lørdag 7. november 2020

Et liv forbi av Helga Flatland

 


En flott bok om forholdet mellom mor og datter.

Sigrid bor i Oslo, hun er lege og hun har et anstrengt forhold til foreldrene sine. Moren Anna bor alene på gården hvor Sigrid og broren Magnus ble født. Moren er 67 år gammel, hun har jobbet i alle år som lærer ved skolen i bygda. Nå har fått diagnosen kreft etter å ha vært hos legen og føler at hun ikke orker så mye mer av dyrehold. Hun slakter alle hønene, og putter de i fryseren, da har hun iallfall mat og kan klare seg. Hun skal ikke på sykehjem det er helt sikkert.  

Faren til Sigrid, Gustav sitter på sykehjemmet. Han fikk slag allerede da Sigrid var 7 år. Moren brukte all sin energi og kjærlighet på jobben med å ha mannen sin hjemme. En dag etter tredje slaget mistet han språket og han ble helt dement, da måtte han flytte til sykehjemmet.

Sigrid følte at barndommen hennes bare dreide seg om den syke faren og at hun ikke ble sett, hverken hun eller broren, de var bare som skygger i hjemmet. Sigrid var utagerende og litt vill som ung jente, til hun ble storm forelsket i bygdas turnus lege Jens og ble gravid.  Jens dro avsted før Mia ble født og Sigrid satt alene igjen i leiligheten og følte seg hjelpeløs med det nyfødte barnet. Da Mia var 8 mnd. flyttet de inn hos Aslak og Mia vokste opp med han som far. Nå har Mia blitt 19 år og hun har begynt å treffe faren sin, Jens og ser opp til han.....

Sigrid og Aslak har en sønn på 4 år sammen. Aslak har stått ved Sigrids side i alle år og vært en god far for Mia. Sigrid og moren sitt forhold er svært anstrengt. Sigrid beskylder henne for alt i barndommen, og moren mener det ikke var slik. Nå har moren blitt alvorlig syk og hvordan skal de forholde seg til det? 

Moren, Anne er glad for at familien kommer, men det tar ikke lang tid før konfrontasjonen er i gang. Moren bor i et alt for stort hus, og hva om hun dør? Hvem skal ta seg av hunden Kant og huset, med alt innhold? Alt dette svirrer rund i hodet og bekymrer henne.

Sigrid vil gjerne ha kontroll over morens sykdomsbilde,"legen Sigrid". Moren mener hun kan klare seg selv, og klare alt alene. En dag spør moren om Sigrid kan hjelpe henne med noe spesielt, da begynner Sigrid virkelig å skjønne hennes tilstand. Men det skjer så mye rundt henne, med pasienter, forholdet til broren, farene, moren, med Mia sin far som plutselig vil ha kontakt etter 19 år med datteren. Aslak som blir forvirret/ sjalu/ usikker på hvor han står, det blir ekstremt slitsomt og alt for mye på en gang... Hva, hvordan skal hun gripe tak i alt?

Denne boka var så gjenkjennelig på så mange arenaer for meg at jeg klarte ikke kutte ut boka når den først var i gang. Forholdet til moren var vanskelig, men valgene hennes til moren var så like mine at tårene strømmet på , der jeg husker jeg satt med den samme følelsen som Sigrid, om ikke å strekke til nok. Den alene tiden hun/jeg fikk  i bilen til og fra, og det å få snakket ut om det som ligger en på hjertet, det var så likt. 

Her har forfatteren virkelig skrevet en bok som gikk rett inn i mitt hjerte! Skildret det psykiske ved alt rundt det å miste sine foreldre, omstillingene, ansvaret og alle tankene som svirrer rundt når foreldre er i ferd med å dø fra en, hva har man usnakket?  En sterk, fengende, meningsfylt og konsist beskrevet! 

Lydboka blir lest av to stemmer, de var en fin opplevelse: Anne Dahl Torp som Sigrid og Anne sin stemme leste Liv Bernhoft Osa. Det ble så tydelig og flott gjort.

Spilletid 6.55. 38 min, Lydbokforlaget 2020, Lytteeksemplar


19 kommentarer:

  1. Herlig at den traff deg hjemme også, hun vet å snirkle seg inn i hjertene våre den godeste Helga Flatland :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det var scener som jeg kjente meg veldig godt igjen i, særlig på slutten. Hun skriver veldig bra!

      Slett
  2. Høres veldig tris ut. I disse corona-tider bør vi kanskje heller lese noe litt mer morsomt?
    Skal se nærmere på den til sommeren når det er lysere tider, forhåpentligvis på alle fronter.
    En god søndag ønskes av Tove/fargeneforteller

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, den er ikke trist, den handler mer om hvordan vi takler ulike situasjoner i livet. Den har faktisk mange positive sider, som forteller hvor ulikt vi tolker ulike situasjoner i livet. Veldig bra!

      Slett
  3. Denne boken gleder jeg meg virkelig til å lese. Jeg har likt det Flatland har skrevet før, så jeg regner med jeg også vil like denne :-)
    Ha en riktig fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne var veldig, veldig bra. Jeg liker hennes ikke hennes bok en moderne familie noe særlig godt, men ellers en fantastisk dyktig forfatter.
      Ha en fin søndag:)

      Slett
  4. har läst något av Flatland. var inte så väldigt förtjust. tack för smakebiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke alt er like bra, men denne var topp.

      Slett
  5. Ja,denne var helt fantastisk! Noe av det aller beste hun har skrevet syntes jeg og da har jeg ikke lest trilogien hennes ennå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig, og trilogien er utrolig bra, den må du få med deg.

      Slett
  6. Hoppas det kommer en svenska översättning av boken, då vill jag gärna läsa den. Tack för smakbit

    SvarSlett
  7. Jeg har enda ikke lest noe av Flatland.
    Takk for din åpenhet om din reaksjon på å lese boken. Det er noe egent med bøker som en kan kjenne seg igjen i - både i det fine og det såre. Jeg fikk lyst til å lese denne nå - etter din omtale

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, det var jo hyggelig. Det var først og fremst slutten som var mest velkjent for meg, med mor som jeg hadde vært i så opposisjon med mange ganger og de gode samtalene jeg hadde med henne det siste året hun levde. Bilturene hjem til Asker, ca.annen hver helg og da måtte jeg kuttet ut omverden med unger, undervisning, hus og hage. Men alt murret i bakhodet(allikevel), en slitsom tid, men ser tilbake på den nå som en fin opplevelse av at slik er faktisk livet.

      Slett
    2. Det er fint at du ser tilbake på det som en god opplevelse.
      Mange har likt denne boken godt - og mange vil tydeligvis lese den. Jeg har nummer 485 på bibliotekets venteliste :)

      Slett
  8. Härligt när en bok går in i hjärtat på det viset, även om det kan vara jobbigt också.

    SvarSlett
    Svar
    1. Noen ganger kommer man nær det man selv har opplevd og da blir boka ekstra sterk.

      Slett
  9. Dette var en god roman og deu har skrevet en nær og god omtale.
    Jeg var litt usikker på om jeg ville lese denne nå, siden min søster døde som følge av kreft i sommer og hele familien har vært sterkt involvert (lang tids påkjenning) lenge fordi hun var alene, hun var kreftsyk i flere år, hadde enorme skadevirkninger av strålebehandling, samt at hun fikk kreft på nytt før jul i fjor. Leste også Beathe Grimsrud sin bok tidligere i høst.
    Men denne boka handler om så mye mer enn kreft, om kommunikasjon i familier, mor-datter-forhold, om å bli tilsidesatt i oppveksten, om hvordan familiedynamikk påvirkes ved alvorlig sykdom med mer.
    Kjente igjen det der med at den syke blir så selvsentrert og nesten litt slem på slutten. Opplevde det selv, men det gikk mest utover mamma og en av mine andre søstre som levde tett med henne den siste tiden. Husker mamma sa at de hadde hørt sykepleier hadde sagt at det ikke var så uvanlig.
    Flatland skildret det så godt i boka, og man biter seg vel ekstra godt merke i slikt som man selv har opplevd som har gjort inntrykk.
    At den syke ikke har mer krefter igjen enn til annet enn seg selv. At empatien for andre forsvinner på et tidspunkt. De tingene der..

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, denne boka er den sterkeste jeg har lest i år, pga egne erfaringer og opplevelser som lignet.

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!