Feriebilder, del 2. Bremanger, Selje, Vestkapp og Ervika

Bildene er fra ferieturen til Vestlandet i begynnelsen av august. 

(alt tar sin tid, men hyggelig å minnes)

Reidun hadde noen fantastisk store prestekrager, vakre! 

Bente, som jeg var på tur med og Reidun som jeg vi besøkte i Bremanger

Vi drar på dagstur til Reidun sin hytte, Hornelen suser vi forbi.

Morsomt å se hvordan bebyggelsen ligger ned mot vannet i Bremanger

På hytta i solskinn

med flott utsikt (litt mye motlys)

En flott augustkveld med reker, blåskjell og vin, når vi kom tilbake

En gammel fotogen låve på Hauge, Bremanger

Lyset på Grotle stranda er fantastisk

Vi dro til Selje for å besøke Turid Haye, keramiker som har bodd på Hamar i mange år, 

men flyttet til Selje. Vi skal inn å se på verkstedet hennes.

Hun lager mye fint!

Porselens fat og det idylliske gamle huset hun hadde ovnen i før. 

Selje er et lite sted, men kirka har i sin tid fått en vakker plassering

Vi dro til Vestkapp, nyt bildene!

Her ser vi rett ut i Stadt havet, Grønland rett fram og litt til høyere Island

Det blåste hardt på toppen

Fra Restauranten, sola skinte ned i havet 

På veg ned fra Vestkapp

Bratt,  jeg er glad for at det ikke var meg som kjørte! 

Mange spennende gamle rester etter uthus langs vegen til Ervika. 

Erika er et mekka for de som liker å surfe, fantastisk strand og en selvbetjenings butikk

Kirka og gravstenene vitner om alle som har omkommet på havet. Flott skulptur av Ingunn Dahlin.

Solen er ved å gå ned over Ervika 

Del 1: Fra turen finner du her: Til Vestlandet 

Del 3 fra St. Sunniva klosteret osv. 

Helge Ingstad "Vesterveg til Vinland"

 

Her forteller Helge Ingstad om sine fem ekspedisjoner til Nord Amerika, til Vinland

Etter å ha lest/lyttet til Bergsveinn  Bigirsson sin bok om Mannen fra Middelalderen, måtte jeg lese denne boka. Helge Ingstad dro jo til Grønland og Newfoundland  for å finne ut av hvor Vinland lå og så ble jeg nysgjerrig på om han hadde nevnt Tormod Torfæus noen steder. Jo, han han er med han flere steder og i oversikten over kildestoff til boka. Tormod Torfæus skrev også om Jomsvikingene og der har  Bjørn Andreas Bull-Hansen også i bok 2. skrevet om Vinlandet Han skriver i roman/eventyr (fristilt) stil om Jomsvikingene. Nå ligger 4 boka i serien klar til lesing etter hvert.

Her ser vi tydelig reiseruter, som Erik Raude gjorde til Grønland der han slo seg ned, etter å ha blitt landsforvist fra Island. Sønnen Leiv Eriksson, regnes som den første europeer som kom til Nord-Amerika og som også Jomsvikingene gjorde. 

Dette har jeg lest mye om før i boka til Benedicte Ingstad, der hun forteller om foreldrene og derfor skriver ikke så mye om det her. De holdt på i 7 år fra 1961- 1968 hver sommer sammen med mange folk med ulike kunnskaper og fra mange land. 

Boka til:  Helge og Anne Stine av Benedicte Ingstad "Oppdagelsen," 2. bok". 

Alle bøkene som jeg har lest om Helge Ingstad finner du her.

Denne boka kom ut midt i utgravingene i 1965 og det er et litt annet dokument enn Benedicte Ingstad sin beskrivelse fra hva foreldrene opplevde rent teknisk og praktisk. Det jeg mener er, at her forteller Ingstad alt fra sitt synspunkt, med mange morsomme episoder både med oppdagelser, ukjent land, nye oppdagelser, fugleliv, dyreliv, møte med indianerne  osv. 

Han forteller folkelig, godt og mange fine og morsomme historier. Men, sett ut fra et feministisk kvinneperspektiv, kunne han fremhevet henne mer i boka.  

Boka utgitt  på Gyldendal 1965, 261 sider + noter, lånt på Biblioteket. Spilletid 9 t 23m fra Storytel

Bergsveinn Birgisson "Mannen fra middelalderen"

 Historien om Islendingen Tormod Torfæus, han som skrev den første sammenhengende norgeshistorien. 

En bok som på en morsom og lærerik måte forteller om tidsbildet fra 16oo tallet. Historien om Torfæus som vokste opp på Island. Han vokste opp i en gammel verden, med myter og hekser og hvor de trodde på spøkelser og hadde mange rare teorier om mye f.eks.: Valnøtten ligner på hjernen vår, derfor er den et fint middel mot hodepine fordi, de ligner hverandre. 

 Vi blir kjent med Tormod Torfæus, en mann som ikke oppførte seg helt som han skulle, men har gjorde et veldig viktig arbeid ved å samle inn og tok vare på de eldste minnene fra Island, de norrøne skriftene. Så hvem husker vi og hvem vil man glemme når historie skrives? lurer forfatteren på. Han stiller mange spørsmål om dette og veksler om å skrive om hvordan man husker folk fra fortid og litt hans om hans egne betraktninger fra nåtiden.  

Tormod Torfæus, ble født ved vulkanen Hekla 27 mai 1636, på den lille øya Engey og vokste opp på Stafnes, på Island. Island var en dansk provins og faren, Torfi Erlendsson var en dansk embetsmennenes representant og tilhørte de privilegerte, overklassen. Tormod fikk begynne på latinskolen på Skålholt, som var et læringssenter på 1600 tallet. Tormod var en glup og vitebegjærlig gutt som tidlig fikk interesse for de norrøne skriftene og historien om Island. Han lærte seg og tyde å skrive munkeskrift, og alle forkortelsen de brukte i fra den viktige, Flatøy boka. En av bøkene som forteller om de norrøne folk sine reiser og oppdagelser.

 18 år gammel drar han til København for å studere, men må være i Amsterdam en stund på grunn av at Danmark er stengt på grunn av at det er pest der, en tredjedel av Københavns befolkning dør i pesten. Etter hvert kommer han seg til København og får startet sin teologiske utdannelse og tar en glimrende eksamen i 1657. 

Året etter blir han ansatt hos kong Fredrik den 3 i København til å oversette norrøne skrifter. Der tjener han 300 riksdaler i året (i dagens penger er det en million i året) han blir kledd opp i fransk mote, med silkestrømper og parykk og blir høyt verdsatt av kongen. Han fikk i oppdrag av danskekongen å finne ut mest mulig om Danmark- Norges eldste historie. Kongen sendt han tilbake til Island for å samle inn alt han kunne av sagahåndskrifter. Gjennom han får vi vite mye av det vi vet i dag om vikingetiden. På Island klarte han å få tak i mye gamle skrifter og bøker som han samler inn, både kongesagaer og islendings sagaer. Han gjorde en stor innsats og følte selv at dette var et kappløp med tiden før alt forsvant, i dårlige hus og liten forstand om hvilken verdi dette hadde hos det Islandske folk. 

Tormod elsker å fortelle historier om gamle dager, om Jomsvikingenes helte-mål, om Vinlandsferdene som vikingene tok og oppdagelsen av Newfoundland. Han levde høyt på strå og det ble mye kneiper og vertshus besøk. En dag klaget kongen på han for hans levevis og hans omgang med fruentimmer, han var en skjørtejeger. (Han var nok litt høy på seg selv, og kunne ikke kodene for å oppføre seg).

 Han blir sendt til Norge som kontrollør over Fogdene i sør, (som nærmest var småkjeltringer). Han gifte seg med enken Anna og bosetter seg på hennes gård på Karmøy.  Det skjer mye dramatisk i livet hans eks: Etter en tur til Island forliser båten ved Skagen, og det blir mye drikking. Han bli beskylt for mord på Samsø i 1671, og dømmes til døden, men blir benådet, for han mener det var nødverge. Alt det han opplevde er rene eventyrhistorien, men den må du lese selv, historisk sett kan alt  dokumenteres i gamle papirer.

 Han ble på Karmøy til det siste for å skrive, han hadde i potetkjelleren sin stort sett alle manus som inneholdt alt det vi i dag vet om vikingetiden. Som vi skjønner  hadde han et turbulent liv og døde til 1719, ble 83 år gammel. 

 En bok hvor vi blir kjent med tidsperioden, hva folk tenkte, gikk kledd og hvordan de levde, veldig bra og spennende historie. Særlig fordi Tormod var en mann som ikke falt helt inn i helterollen, som det i ettertiden ikke er særlig kjent og han blir aldri nevnt, men som den dyktige historikeren og forfatteren Bergsveinn Birgisson har latt oss bli kjent med. 

Storyel spilletid 10 timer, og bok lånte jeg på biblioteket, den har mange fine bilder, utgitt 2020, 285s + masse noter.  

 

August oppsummering

Vestlandet,

Dette ble en mnd. med mange bøker fra gamle dager. Historier fra middelalderen og frem til krigens opplevelser fra de finske kvinnenes opplevelser etter krigen. 

Jane Eyre av Charlotte Brontë, en god gammel klassiker fra 1847. en 1001 bøker , oktober temaet Victory

 Ellen Vahr Bakeriet i Brooklyn, det er bok nr 2 i trilogien om Thea Marie. Første boka i serien kom ut het: Miss Marie, den har fått nytt navn og heter nå:  Reisen til Idle Hour.

 

Septemberboka i 1001 bøker er mannlig forfatter. Jeg valgte meg "Lady Chatterleys elsker" fra 1928 av D. H. Lawrence. En nydelig historie om kjærlighet, klassekamp, osv , Litt morsomt at denne boka og boka over handler om historier fra den samme tidsperioden 1917-18.

 Bergsveinn Birgisson, fra middelalderen er historien om islendingen Tormod Torfæus, historikeren og morderen. Han fikk i oppdrag av danskekongen å finne ut mest mulig om Danmark- Norges eldste historie. Vi er på 1600tallet og han ble av kongen sendt tilbake til Island for å samle inn alt han kunne av sagahåndskrifter. Gjennom han får vi vite mye av det vi vet i dag om vikingetiden.

 

Kinnunen Tommi "Ingen Anger" finsk roman fra 2020, Pax 2021.

en roman om fem finske kvinner som av ulike årsaker kom til Norge under krigen og jobbet for tyskerne. De fem kom seg hjem ved å vandre tilbake, men med et snauklippet hode ble de behandlet der etter. En bok om umulige valg de tok og skammen de måtte bære. 

Utrolig bra!

  Denne blar jeg og leser i innimellom, og får inspirasjon til å finne bøker. Jeg må nok kjøpe meg denne etter hvert, før biblioteket sender meg regning på den.  

August ble en måned, med ferie, jobbing som støpeassisten på hytta og ny familielykke i Sarpsborg, landsmøte ei helg,, mange utstillinger osv. En fantastisk fin august mnd.

Fem bøker ble ferdig lest og noen halvleste. 

Selje og Vestkapp ut mot stadhavet

        

Hytta, den gamle skolebygningen vår har får ny grunnmur, etter å blitt rettet opp 30 cm. Støpen vil  blir skult under ytter-panel som kommer på.

Besøkte lille Oliver, barnebarnet som kom i full fart, seks uker før tiden. En fantastisk fin ettersommer, med alt for mye tomater, paprika, squash, plommer og annet som skulle bearbeides, men det er fantastisk nå edelig å ha fått syltet og bearbeidet div til fryser`n, deilig å ha i hus når vinteren kommer.

Ro på Mjøsa, i Vikingbåten Olav Kvite, en fantastisk tur i går kveld

"Ingen Anger" av Tommi Kinnunen

 

En helt ny bok av den finske forfatteren som skrev: Der fire veier møtes. 

Krigen nærmer seg slutten, Lappland og Finnmark er brent ned og folket evakuert. Vi er i Narvik, vinteren er over og det går mot fred i Norge, året er 1945. Vi møte i denne boka fem finske kvinner som jobbet for tyskerne. De hadde helt vanlige jobber som sykesøstre, vaskeriarbeidere, kantinearbeidere osv. (Det var helt nytt for meg at så mange kvinner finske kvinner jobbet for tyskerne under krigen, i Norge.)  Tyskeren prøver å rømme landet, de ble fraktet tilbake til Tyskland og mange av kvinnen som hadde jobbet for tyskerne ble med båtene når de dro fra Narvik hav. Men hva som ville skje med de finske kvinnene, når Norge atter ble fritt viste de ikke, de som var igjen. De tenkte seg fangeleirer, eller at de ville bli skutt. 

Nordmennene kom og innkvarterer de finske kvinnen til fangeleirer i Tromsø og der ble de brutalt snauklipt på hodet, med barbermaskin. Så ble de satt på fire lastebiler og derfra skulle de raskest fraktes videre ned til Oslo for så å bli sendt til Hangö i Finland, til fangenskap. De var ca. 10 kvinner på hvert lasteplan, noen hadde små barn med seg.                                                                    

Av de fire lastebilene sakner den siste bilen farten og kjører i motsatt retning mot grensa, det er de kvinnen vi følger i boka. Lastebilsjåføren er en human nordmann og slipper de ti kvinnen av etter en lang kjøretur på vanskelige veger. De skjønner ikke at sjåføren har satt de av til frihet, slik at de kan gå over grensa og videre til Finland. Det går sakte opp for dem at de skal ikke fraktes vekk for å skytes, men at de er frie. De begynner sin vandring mot den finske grensa og etter en lang vandring ser de en varde som er markert, det er grensa. 

De går og går, så ser de et telt eller en lavvo. De er slitne, sultne og de skjønner at det må være grensevaktens, men han er ikke der. De går inn der og sover første natta. Tidlig neste morgen skjønner fem av kvinnen, om de oppholder seg der, vil de bli tatt. De fem kvinnene tar beina fatt og vil går mot Rovaniemi, de skjønner hvor de var for de har lenge kjent igjen det kjente fjellet. 

Vi blir kjent med de ulike kvinnen og høres deres fortellinger om hvordan og hvorfor de slo seg med tyskerne. Irene er den av kvinne vi blir mest kjent med og er hovedpersonen. Hun var gift med organisten som var en spesiell og sær mann. De hadde sønnen Henrik, som dro hjemmefra så fort han kunne og kom sjeldnere og sjeldnere hjem til han aldri kom mer.  

Siiri, en stolt og freidig kvinne hadde vært lærer i tysk, men fikk tilbud om å bli tolk og dro. Hun ble som en leder for gruppa der de vandret mot Rovaniemi. Veera har gitt seg med for å glede tyskerne, noe hun også levde av før krigen, alle viste at hun var bygdas hore. Katri, en ung jente som var lei av å være mor for alle småsøsknene etter at moren døde og ble styrt av den veldig religiøse faren. Hun hadde jobbet med å vaske lik. Aili var en eldre kvinne som var sykesøster og ble sendt til Finnmark for å jobbe i sykehusbrakka. Hun var gammel og hadde vonde bein, ville hun klare turen? 

Disse fem kvinnen begir seg ut på den lange turen hjem, de går og går i dagevis-ukevis for å komme hjem. På vegen hører vi deres historier og hvordan de havnet i Nord-Norge og hva de har opplevd. De forteller ikke så mye om seg selv til de andre, men hva de har opplevd, sett og hørt er sterke saker. Det er nedbrente hus og nesten ingen folk langs vegene. EKs.De ser en kvinne ved en løe og hun tok vennlig imot dem, men mannen kastet dem ut i snøværet når han kommer hjem, da han ser at de har barberte hoder, - og roper etter dem "horer". De føler skammen og skjønner at de må skjule hodet. De ser og møter både velvillige folk og de som skyr dem på sin veg.  Det skjer naturligvis mye underveis, mer sier ikke jeg ......

Irene er den vi hører mest om, hvordan hennes ekteskap har vært. De siste sidene i boka var sterke, men jeg skjønner hennes valg. Hvordan ville det bli å gå tilbake til et vanlig liv etter det de opplevde? Mennene dro i krig og kom hjem med ære, men kvinnen ble dømt og måtte leve i skammen resten av sitt liv. 

Dette er en feministisk roman, en bok om hva kvinner opplevde av skam, tap av identitet og de umulige valgene de måtte ta underveis. En uhyrlig sterk roman om fellesskapet de hadde på ferden og tausheten om seg selv og årsaken til hvorfor de dro for å jobbe, for tyskerne. 

Kan absolutt anbefales, veldig bra!

Utgitt på PAX, 2021, 287 sider Leseeksemplar fra forlaget.

Andre som har omtalt boka: Tine

Dette er hans fjerde bok på norsk, de tre andre finner du min omtale av her

"Lady Chatterleys elsker" av D. H. Lawrence

En stor positiv overraskelse av en meget omtalt klassiker. 

En gammel klassiker av en bok, hvor vi blir kjent med overklassejenta Constance Chatterley, hun giftet seg med Clifford Chatterley, når han er hjemme i 1917, fra krigen. De får en måned i sammen før han må tilbake til krigen i Flandern. Et halvt år etter kommer han hjem hardt skadet, nærmest i småbiter. Hun er 23 år og han har blitt en mann lenket til rullestol på 29 år, lam fra livet og ned. De er unge og forelsket og de lover hverandre å elske å ta vare på hverandre samme hva. Constance eller Connie som hun ble kalt lovet å aldri og sverget på å aldri forlate han.

 Connie og Clifford kom hjem til Wragby i 1920. Cliff hadde arvet godset og gruvene etter at faren døde og han ble eier og baron over Wragby. Men, Connie og Cliff hadde innsett at de ikke kunne få noen arving, så de hadde inngått en avtale om at Connie kunne bli gravid med en annen, men at det ikke skulle bli noen problem. Connie likte å gå turer i skog og mark, mens Cliff var opptatt av å holde på familiens sin materielle makt over gods og gruvedrift. Fint fortalt om utviklingen av samfunnet og hvordan man så på gruvedrift og vekst den gangen.

 Connie møter på sin vandring i skogen en dag på skogvokteren, en merkelig sur og lite imøtekommende mann. Hun vil gjerne ha nøkkel til en liten bu hun kunne gå til, han var ikke hyggelig mot henne. Skogvokteren, Oliver Mellos kommer etter hvert med en nøkkel og det begynner virkelig å ta seg opp med noe, mellom de to. Dette utvikler seg og jeg vil ikke røpe mer.......  

 Her brytes de erotiske tabuene en etter en og det er ganske så fornøyelig og morsomt å høre på hvordan dette ble formidlet den gang. Forfatteren Lawrence var opptatt av at kvinner og menn skulle ha en normal sex liv, og her får vi virkelig høre uten at det blir spesielt sensuelt for våre ører, kun vakkert skildret. Jeg kan kanskje skjønne at noen ble sjokkert over boka for hundre år siden, men ingen vil bli dette i dag. Olivers lidenskapelige snakk om John Thomas og Lady Jane som henviser til det mannlige og kvinnelige kjønnet er bare vakkert utført.   

Utgitt første gang privat i 1928 og i 1929 i Frankrike. Boka ble ikke utgitt åpent i Storbritannia før i 1960. Det ble rettsak om boka og den fikk virkelig vinger og solgte i millionvis, men boka ble regnet som uanstendig i USA, Canada, Australia, India og Japan.

Vil du lese mer om D. H. Lawrence 1885-1930, er dette linken. Jeg har aldri lest noe av han før, men det skal jeg gjøre etter hvert. Bak på boka som jeg lånte på biblioteket står det: "Sigrid Undset har beskrevet forfatteren slik: Lawrence var en visjonær og et geni. Hans viten om mennesket er grenseløst" 

Jeg har hørt lydboka fra storytel, 14 t. 29 min lest av Bodil Vidnes- Kopperud, veldig bra lest. Boka måtte jeg bare låne underveis, for å nyte den, utgitt i 1989, på 436 sider. Filmen over boka som fikk fem Cesar-priser i Frankrike i 2006, den skal jeg se etter hvert. Håper den er bra!

 

Denne boka kan jeg absolutt anbefale, spennende og den viser oss et godt bilde av tiden som blir formidlet på en fin måte med store kontraster mellom fattige og rike, landarbeidere og gruvearbeidere, om industrialiseringen og utbygging, om maktkamp, klassekamp osv. Den tematiserer mange ulike punkter i livet og kjærligheten, om drømmene våre og hva er egentlig lykke? 

  

Septemberboka i1001 Bøker mannlig forfatter: Lawrence  D. H. "Lady Chatterleys elsker" fra 1928

Feriebilder fra min tur til vestlandet, del 1

I sommer var jeg og Bente på biltur til Bremanger som første mål. Vi valgte denne gangen å reise over Filefjell og tok en stopp ved Borgund stavkirke. Et imponerende bygg!

Borgund stavkirke ligger i Lærdal, den er datert til å være fra 1150-1200. en av de best bevarte stavkirkene vi har i Norge.

Lærdalsøyri er et vakkert sted å stoppe en vakker sommerdag, slik vi opplevde.

Lærdalsøyri er en perle, med mange vakre bevaringsverdige hus.

Det er mange fine gater å gå i der.

Her finner man bygninger fra mange ulike år, fra de gamle erverdige hus til mer moderne i farger.

En så vakker dag slappet folk av og bare hygget seg i sola, som her på brygga, innerst i Sognefjorden.

En liten ferjetur, må man naturligvis ta når man kjører bil i Norge. Her skal vi over Sognefjorden.

Bremuseet er et imponerende bygg.

Et stort anlegg, som det er litt av en opplevelse over utsikten man får når man går opp trapp på taket.

Derfra får man litt av en utsikt. De fantastiske flott fjellene og husene som skinner i sola.

Vi ser breen midt i bildet, den har blitt mye mindre siden jeg stoppet der for noen år siden.

Museet ligger fint i terrenget.

Men vi må komme oss videre, litt av en naturopplevelse i time etter time på landevegen

Etter å ha kjørt den enormt lange tunnelen under havet, kom vi opp og forbi dette når kvelden kom.

Bremangerlandet og vi er snart framme.

Vell hjemme hos Reidun gikk solen ned, etter en lang og innholdsrik tur. (11timer)

Fra Grotle stranda, Bremanger

Et idyllisk sted. 

Del 2, kommer da vi drar videre til Selje og ut til St. Sunniva klosteret. 

"Bakeriet i Brooklyn" av Ellen Vahr,

    

                                                     

Dette er andre bok i serien Idle Hour, om Thea Marie som dro fra Norge i 1916 til Amerika

Den første boka kom ut og het: Miss Marie, (2019) den har nå skiftet navn og heter: Reisen til Idle Hour. En veldig fin bok om ungjenta Thea Marie, 17 år gammel som reiste fra Kampen i Kristiania, Det var krig i Norge og familien hadde et bakeri, men de fikk ikke mel til å bake av og gikk konkurs. Thea Marie forlater Kristiania i 1916, og reiser til Amerika for å tjene penger. Hun hadde to tanter i Amerika og de hadde sendt henne en billett til Amerikabåten, for å hjelpe familien. Historien bygger på forfatterens egen bestemor sine fortellinger, hennes tre fotoalbum og postkortene hun sendte til Norge. 

Her møter vi igjen Thea Marie Thoresen og hører at det var når hun ankom Amerika at navnet hennes bare ble registrert som Marie, derfor heter den første boka Miss Marie. Marie er ikke lenger på Idle Hour, som var landstedet til en av Amerikas rikeste, familien Vanderbilt. I denne boka har hun kommet til familiens hus i New York, et av de mektigste og største herskapshuset på Manhattan. Vanderbilt familien hadde blitt rike på borgerkrigen, dvs. nyrike skips og jernbaneeiere. Familien ble ikke helt akseptert i sosieteten i New York, for de nyrike var uten klasse, historie og manerer mente de rike. Men, de slo på stortromma og ble etter et stort selskap aksepterte.  

Boka starter med lille julaften 1916, Thea sitter ved siden av Mrs. Vanderbilt og de skal dele ut kurver med kaker til de fattige i New York. Det blir en skremmende opplevelse for Thea, fordi hun hadde aldri sett så mye fattigdom noen gang. Er det virkelig så ille i Amerika? Hun tenkte inni seg: Disse menneskene trenger mer enn kaker. 

Thea savner allerede Idle Hour, det var så fint på landet og hun hadde den irske venninnen Aislynn som hun delte rom med og av henne lærte hun engelsk. Thea ble oppsagt på Idle Hous fordi hun var for rettferdighet, kvinnesak og støttet suffragettene (kvinnesakskvinnene). Consuelo (Mr. Vanderbilts datter) hadde hjulpet henne til å få ny jobb i byhuset. Der var det et uhyrlig strengt regime og strenge regler, som bestyrerinnen Mrs. Grey holder i hevd. Man skulle ikke gjøre noe galt før man mister jobben. Thea jobber på kjøkkenet med baking, men må bare stå i oppvasken for Mrs. Sweet, hun skal bake alt selv og vil ikke gi Thea sjanse engang til å vise sine bake kunster. Men, så blir Mrs. Sweet syk og Thea må trå til.

Vi får et godt bilde av hvordan tjenerskapet er mot hverandre, hvordan de må te seg og hva som skjer om de ikke følger reglene. Heldigvis er også Paul, sjåføren til Vanderbilt i New York. Thea har et godt øye til denne irske stramme unge mannen og de har avtalt et møte 1.juledag. Han tar henne med hjem til sin irske familie i Brooklyn, og endelig møter hun en familie som hun kjenner seg igjen i. Thea forteller der om sin drøm, om å åpne et bakeri. Laura, Paul sin mor viser henne et tomt lokale og Thea begynner å ta sin drøm på alvor. Kan hun virkelig overta Bakeriet i Brooklyn? Paul, har sine drømmer om å reise til Detroit for å bygge biler.

Amanda, jenta hun delte lugar med på Amerikabåten dukker opp, hun har opplevd litt av hvert. Hun har sine drømmer om å komme på scenen, men så lenge kan hun hjelpe Thea med å få i gang bakeriet. De to jentene flytter inn i Bakeriet i Brooklyn. Det er ikke så lett å åpne et bakeri i et fattig strøk, men Amanda finner alltid på en løsning. Hun er en svært impulsiv jente, som har mange smarte ideer og løsninger, men vil samtidig gå sine egne veger. Amanda, har hatt det vanskelig, hun forteller ikke alltid sannheten og lar ofte handling skje før hun spør Thea til råds, men Thea er så glad for at Amanda hjelper henne, så det overskygger nesten alle hennes feil, og gjør boka ganske så spennende. Amanda venter barn og en dag forsvinner hun.......vi får noen opplysninger som er skremmende og hvordan det gikk med Amanda, noe som ofte skjedde med de unge jentene som fikk barn utenfor ekteskapet i Amerika.

Vi følger flere av tjenestejentene fra Vanderbilt huset og hører om deres drømmer og hvordan de takler å komme seg frem i verden og hva de har opplevd etter at de kom til Amerika. Ulikhetene på hva menn og kvinner kunne gjøre den gang var et skikkelig gap, noe ikke Thea ville akseptere. De er driftige og impulsive unge jenter som står på og de vil ha drømmen sin oppfylt. Vennskapet som blir til mellom tjenestejentene er sterkt, og kjærlighet er det naturligvis også et viktig tema i boka. Det regner jeg med at det kommer mer om i neste bok. Amerikanerne blir involvert i krigen og Paul har vervet seg og skal til Frankrike.  

Thea skjønner at hun må ta noen viktige valg i livet, hun går i stemmeretts toget og kvinnekamp blir et nytt mål for henne. Hun skjønner at hun må vise hva hun mener og ønsker å hjelpe til å bruke livet sitt på en ny måte.  

Gleder meg allerede til å lese fortsettelsen om Theas liv. (Dette skal bli en trilogi)

En bok jeg har storkost meg med. Ellen Vahr er utrolig god til å fortelle, jeg ser for meg personen i mitt indre øye og drømmer om dem om natta. Alt av stemninger, både sinn-stemningene, de med-menneskelige relasjonene beskrives så bra og overbevisende. Selv lukten og stanken føler jeg svir i nesa. Kvinnekamp og likestilling, vennskap, krig, klassekamp og den nye tiden med likestilling beskriver hun så levende for oss. 

Boka er handlingsmettet med mye informasjon om som skjedde for 100 år siden i Amerika. Om agentene som var svindlere og lurte emigranter, om jazz-musikken, politisk og sosialt. Alt er vevet sammen til en varm bok som skildrer mennesker i deres søken på det gode livet og om vennskap, kjærlighet og de om alle de som virkelig vil noe. 

 

Utgitt på Aschehoug, 2021, 349 sider. Takk til forfatteren Ellen Vahr som sendte meg leseeksemplar av boka

Jane Eyre av Charlotte Brontë

En engelsk klassiker om kjærlighet og klasseskille.

 Den foreldreløse jenta Jane vokser opp hos sin rike tante, som er iskald og streng mot henne. En dag ble hun straffet og låst inne i et rom av tanten, fordi sønnen hennes John hadde hisset Jane opp så hun slenger en bok etter han. Hun hadde lært at man måtte være ydmyk ovenfor fru Read, Jane sin velgjører, men hun ble ikke akseptert i familien. Etter episoden med boka blir hun neglisjert og Jane ble sendt til et skolehjem, som var svært religiøst og strengt. Det var et skolehjem for barn som hadde mistet sine foreldre sine eller var familier som var veldig fattige. Der ble hun i åtte år, seks som elev og to som lærer.  

Jane søker seg jobb som guvernanta og kommer til godset Thornfild Hall, i Yorkshire som Mr. Rochester styrer. Han er ikke hjemme, men hun skal undervise lille Adele på seks år.  Mr. Rochester er en mann som er dobbelt så gammel som den 19 år gamle Jane, men hun synes han er en spennende og en merkelig person. 

 Janne må drar tilbake til tanten som ligger for døden og der får hun vite mye, hun ikke visste om familien sin. Etter en mnd. hos henne drar hun tilbake til Thornfield Hall. Jane vil gå det siste stykke av vegen tilbake, hun er så lykkelig over å ha kommet tilbake til stedet hun føler hun hører til. Adele ville nok bli lykkelig over å se henne igjen og kanskje Rochesters. Han lurer på hvor hun hadde vært, og hva hun har utrettet, og hun skjønner at hun er forelsket i han. Jane sier at det vil smerte henne å forlate godset Thornfield Hall, når han skal gifte seg. Hvor skal hun dra da? 

 Men, hvem skal han gifte seg med? Ikke til den hun trodde, for Edward frir til henne. Hun blir sjokkert og vil tenke over saken. Hun prøver ut sine særheter og prøver han på mange måter. Hvilket liv skal hun leve med han, det ville bli så annerledes?

Det skjer mye rart og mystisk på Thornfield, merkelige lyder og branntilløp, hva er alt dette, spøker det i huset?

Det skjer det mye uventet..., men det røper jeg ikke.

Jane drar vekk og opplever mye annet et helt år, men så en dag drar hun tilbake til Thornfield, der er ingen ting som før. Slutten, den må du lese selv.

En bok om klasseforskjeller, kjærlighet, England, kristendom og medmenneskelighet og mye mer  

En skikkelig klassiker og en kjærlighetshistorie som det suser av! Jeg hadde trodd den var mer gammeldags, men der tok jeg feil. Jeg har storkost meg mens på øret i hagearbeid i et par dager. Sett med tidens øyner skjønner jeg at man kaller denne for feministisk, fordi Jane var ganske så egenrådig og selvbevisst. Hun var en fin hovedperson som visste hva hun stod for og sto på kravene sine. 

Andre som har blogget om boka er Tine, les gjerne hennes omtale

 

Link til Wikipedia: Jane Eyre , boka ble utgitt i 1847 i tre bind, under signaturen Currer Bell. Hun skrev bare tre romaner, denne i 1847, Shirley 1849 og Villette 1851.

Oktober boka, i 1001 bøker med tema: Victober, "Jane Eyre" av Charlotte Brontë , storytel 

Utgitt 1847, klassiker, lest av Marika Enstad i 11t.7min. 

Jeg synes boka var bedre enn forventet og hentet filmen, fra 2006 på biblioteket. Den fikk veldig gode omtale da den kom ut og ble nominert til 9 EMMY. Nå gleder jeg meg til å se filmen!  :)