



Helgen etter, den 22 juni var det åpning på utstillingen "Håndlagde historier"
Jeg står og forteller om symbolikk og meningene mine bak smykkene.
Hvordan skal jeg starte å fortelle om denne boka,
hm?
Vi er i Sverige utenfor Pajala, et sted som ligger like ved den finske grensa, i Tornedalen langt nord, men sør for Kiruna. Dette er hjemplassen til forfatteren også. Det skal bygges en vei, og i en myr finner de i år 2017 levninger etter et menneske, hvem kan det være....?
Historien starter tidlig på 1900 tallet, det er fattigdom, et sterkt klassedelt samfunn. Mange finske har emigrert over grensa til Sverige, for å livberge seg. Hvordan skal man få tak penger? De brenner tjære, en helvetes hard og slitsom jobb. De hugger furu og stubbene skal også opp, alt skal med, for at det skal bli mye fortjeneste ut av tjærebrenningen.
Vi møter husmannen Eino, kona Saara og deres tre
barn, Algot, Martha og Lasse, gjennom boka. Vi følger familien gjennom
flere slektsledd. Eino Vanhakoski kom fra en gård, broren Wilhelm fikk
overta den og Eino fikk ingenting. Siste gang de møttes var i morens
begravelse, etter det var de uvenner på livstid. Begge brødrene var forelsket i
Saara, Eino vant Saara sitt hjerte så han fikk henne. Gjorde hun det rette
valget?
Eino ble en fattig mann som levde med hardt arbeid og forbannet broren som gjorde det godt, med nybrott og stadig flere kyr på båsen. Jeg synes romanen tok helt av når Eino må selge kua Tahti for å betale for husrom på torpet, da ble jeg skikkelig trist og rørt av situasjonen. Kona Saara sørger og prøver å stanse han, for hva skal de leve av, spør hun? Hun har et helt annet syn på livet enn Eino.
Vei-foreningen skal ha arbeidsfolk til utbedring og vedlikehold. Eino og flere med han ser en mulighet til å tjene penger. Det er Wilhelm som på 30tallet er bonde, kontor mann og står i spissen for å ruste opp vegen. Han er en hensynsløs mann og går imot arbeidernes krav, det er mange om jobbene og de underbyr hverandre slik at de jobber nesten gratis, men mat må man ha.
Einos stolthet og stahet er sterk, han slite i det harde arbeidet og tjener nesten ingen ting. Det blir opprør når akkorden på jobben blir mindre og mindre lønnsomt, og det ender i et opprør bland de fattige i området. Saara undrer på hvordan hennes liv hadde blitt om hun hadde valgt Wilhelm som mann, han gir henne i gave et vakkert sjal. Barna til Eino gjør også opprør, Algot og Martha får også nok av familien de drar og Saara? Det er bare Lasse av barna, som ble igjen.
Boka hopper frem og tilbake i tid, men det er tydelig merket. Sakte men sikkert i disse frem og tilbake blikkene og hendelsene rulles historien fram. Siw og faren hennes drar nordover til Wilhelm som er dødssyk i1979. Siw har det med å se inn i ting som har skjedd og som skal skje, en egenskap faren også har. Ingen fra Einos familie dukker opp i Wilhelms begravelsen.
Etter hvert skjønner vi hvem Siw og faren David er, men det røper jeg naturligvis ikke. Det kommer fram sein i boka, hvem forfedrene var. En bok om klasseforskjeller, sult og ungdom som lever ut sine drømmer og det får noen konsekvenser. De tar noe valg som endrer livene deres totalt.
Algot fikk sine drømmer oppfylt, byttet navn til Svensson og fikk datteren Hedvig. Av henne får Siw vite mye om slekten og hun skjønner hvem tante Lindeløw egentlig var, og hvorfor hun var så energisk ovenfor henne. Martha sine drømmer om flere barn, det ble ikke mulig.... Algot og Martha var sammen som venner i sør Sverige, mens lillebror Lasse ble boende i Tornedalen.
Vi følger utgravingen av hvem levningene var, og hører den, en trist historie.
For en fantastisk bok, den leste jeg ferdig for en uke siden, men den surrer stadig vekk og dukker opp i hjernen min. Mikael Niemi skriver så man glemmer alt rundt seg og historiene fanger meg på en spesiell måte, med beskrivelsene av folket, livet, slitet, hatet, kjærlighet osv.... En fantastisk god bok
En ungdomsbok som omhandler
kjønnsidentitet, mobbing osv. …? Egentlig synes jeg den boka passer best å lese
for voksne som jobber med barn, eller selv har barn. En bok som gir god innsikt og viser til
metoder man ikke bør ta, og noe man burde følge.
Malin er fortelleren og har
akkurat begynt i 7kl. Hun er ingen ledertype og kan ikke hamle opp med jenter
som Sarah og de andre jentene som står på Sarahs side. Malin håper den nye
jenta, Leona som også er veldig sjenert, kanskje de to kan bli venninner? Malin
prøver så godt hun kan, men det er ikke lett å komme tett inn på Leona, som
ikke vil fortelle noe om sitt liv, hun hun har ingen bilder og alt vi får vite
i starten er at hun kommer fra et småsted i Nord Norge.
En nydelig opplysende bok som
omhandler kroppen, venner, venninner og å om tørre å si ifra. Hva er det med
den nye jenta i klassen, som elsker rosa og gult?
Det viser seg at Leona har en
hemmelighet. Sarah er frekk og hemmeligheten kommer for en dag, etter gymtimen.
Det viser seg at Leona er født i feil kropp, og at nå er rett tiden kommet for
å skifte kjønn. Hun og familien har flyttet til Oslo for å gjennomføre denne
lange prosessen. og da er det viktig å
bo i nærheten av spesialistene og sykehuset.
Her mener jeg at skolen bør
være godt informert om nye elever som kommer inn i en klasse med
kjønnsidentitet. Dette må det være åpenhet om, ellers blir det enda verre å stå
fram seinere i livet, mener jeg. Fint at rektor og helsesøster skværer opp
etterpå, men hvorfor ikke i forkant.
Denne problematikken blir
fortalt på en fin måte, i etterkant og Malin var ei god jente. Her hører vi om
både de pedagogiske dumme valgene og de gode valgene som både skolen og
samfunnet rundt gjør. Forsiktig og forklarende åpenhet er som regel alltid det
beste.
Malin og flere venner slår ring
rundt Leona og boka slutter godt?
Utgitt 2018, ungdomsbok, Fra
Aschehoug
Denne boka til
Øystein Morten gav meg mange, helt nye historier om Sigurd Jorsalfare.
Forfatteren er egentlig på
leting etter om hodes-kallen til Sigurd Jorsalfare, er det den som ligger på
Akershus festning i Oslo? Øystein Morten har en usedvanlig morsom måte å
formidle historien på. Han og hans medspillere får tak i skallen og tar DNA
prøver av det. Øystein Morten reiser til mange av de kjente stedene der ting er
nevnt historisk og beskriver stedene. Kryper inn i huler og klatrer i
fjellsider. Sigur Jorsalfare skal visstnok være den første europeiske konge som
dro på Korstog.
Olav Kyrre sine sønner: Magnus Olavsson kalt: «Magnus Berrføtt» Konge i Norge 1093-1103. Han ble far til tre sønner Øystein, Sigurd og Olav. (Olav bare ble 16år)
Magnus Berrføtt var bare 16 år da han fikk
Øystein med en kvinne av lav byrd. Da han var 17 år ble Magnus far til Sigurd,
hvor mor var en trellkvinne, med navn Tora. Plutselig hadde 17 år gamle Magnus
to arvinger. Øystein skulle styre over Norge og Sigurd skulle styre over Orknøyene
og flere andre steder i England og Irland. Sigurd ble giftet bort 12 år
gammel til den 9 år gamle Biadmunio, bryllupet var antagelig i Dublin, man vet
ikke.
Magnus Berrføtt røvet mye og rikdommen vokste,
men i 1103 ble han drept bare 29 år gammel. Det var i et bakholdsangrep i
Ulster, England. Da var Øystein 14 år, Sigurd 13 år og Olav 4 år. De ble
samkonger, men de var for unge til å styre så det gjorde følgende: Dag
Eillivson, Sigurd Sigurdsson og Vidkun Jonsson for dem.
I år 1108 har Sigurd blitt 18år og var blitt
samkonge med Øystein. Men Sigurd ville dra på kors-ferd til Jerusalem. Han dro
fra Norge, uti fra Bergen seilte han med 60 skip til England, med over 1000
menn. Det første stopp var i England for å hente farens etterlatte skatter, også
dra videre på korstog til Jerusalem. Men, å få ut skattene var ikke bare- bare,
så Sigurd og hans menn ble i England til våren 1109, hos Kong Henry. Da dro de
videre på sin lange ferd, de herjet og sloss mange steder underveis.
For å være korsfarer må du ha bevis på dette når
man kom hjem, man måtte blant annet ha med palmeblader hjem. Etter tre år kom Sigurd hjem, med
noen menn. For å gjøre en lang historie kort kom Sigurd tilbake med
et skip, og med noen få menn. Alt
som skjedde underveis må du lese selv, det var spennende.
Han kom tilbake fra sin ferd fra Jerusalem, men Sigurd oppførte seg merkelig, han kunne ikke helt styre seg selv og sinnet sitt. Sigurd Jorsalfare delte nå kongemakten med sin eldste halvbror Øystein.
Sigurd Jorsalfare, styrte over deler av sørlige delen av Norge og sør-Sverige, bor i Konghelle. Broren Øystein styrte Østlandet og nordover i Norge. Her savner jeg en del info om Øystein, hvem var han gift med? _-- Jo, med Ingebjørg Guttorms datter fra Hundorp, (se innlegget før dette). Hvorfor står det ikke i boka. Øystein omtales bare som en godt og pen mann, godt gift og godt likt.
Sigurd giftet seg med den russiske Malmfrid, datteren til den russiske storfyrsten Mistislav i Holmgard. Hun fikk ingen sønner kun en datter, Kristin etter 10 års ekteskap. Sigurd sin psyke ble
verre og verre og han var slem og spottet Malmfrid, offentlig mange
ganger.
Etter mange år ble han forelsket og han giftet
seg ca. 40 år gammel med Cecilia, men det ble aldri godkjent fordi han var ikke
skilt fra Malmfrid. Han døde året etter, 23 mars 1131.
Etterspillet når Sigurd
dør ble litt kaotisk. Plutselig dukker det opp en som hevder han var sønn til
Magnus Berrføtt (utenfor ekteskap). Det som skjedde mye forferdelig, og
hva Magnus den blinde opplevde, klarte jeg nesten ikke å lese, uff.
Litt av en spenningsroman, sett med helt nye øyner. Her er det mye krig, vold, merkelige overtroiske ting og ildprøver man skal igjennom og hvordan folk på mange måter klarte seg, eller døde.
Boka kom ut i 2014, sider 251,
lånt. Jeg måtte høre lydboka også hvor Ole Thore Hasseldal leste, veldig bra,
utgitt 2023.
Andre Bøker Øystein Morten har skrevet og jeg har omtalt: 5 stk HER.
Hvorfor vet vi så lite om Dronning Ingebjørg fra Høvdingsetet
Steig på Hundorp?
Dette er en bok som ramser opp en del dronninger, men jeg har konsentrert meg om en av Dronningene. Det er Dronning Ingebjørg Guttormsdatter, fra Hundorp. Jeg har valgt å hedre henne til utstillingen til utstillingen jeg skal være med på i Galleri Ullinsvin, Vågå. Den åpner lørdag, der har jeg med ti av mine Hommage smykker, Tre av dem er helt nye og med røtter i Gudbrandsdalen, det vil si fra Våga til Lillehammer. Etter åpningen kommer det mer om hvert enkelt smykke på min blogg: Ingun Kleppan. på min blogg Ingun Kleppan. Der kan du se hvem de åtte andre kunsthåndverkerne er og lese mer om utstillingen.
Dronning Ingebjørg Guttormsdatter
Gudbrandsdalen har fostret en Dronning, gift med Øystein Magnusson, konge 1103-1123. Ingebjørg ble født på Høvdingsete Steig på Hundorp, Sør Fron. Barnebarn etter Steiga - Tore fra Steig. Øystein Magnusson f.1088 var sønn av Magnus Berrføtt. Han ble samkonge m. broren Olav (d.ung). Ingebjørg er en av de to norskfødte dronninger fra sagatiden.
Harald Hardråde døde i 1066, ved Stanford Bridge. Han hadde to sønner
Olav og Magnus. Olav Kyrre ble Konge 1066-1093. Magnus sin sønn Håkon vokste
opp på Høvdingsete Steig, Hundorp. Når Olav Kyrre døde ville fosterfaren «Steiga-Tore» ha Håkon Torefostre til konge. Det endte i en stor
konflikt, hvor Steiga-Tore ble hengt, ca. 70
år gammel.
Sønnen til Olav Kyrre, Magnus Berrføtt ble Konge, 1093 -1103. Sønnen
til Magnus, Øystein Magnusson, f 1088 ble Konge 1103-1123. Han giftet seg med
Steiga-Tore sitt barnebarn Ingebjørg Guttormsdatter, antakelig i en politisk
allianse mellom to mektige ætter. De fikk datteren Maria. Ingen av disse
kvinnen er mye omtalt, historisk.
Historiske fortellinger kan fortelle at Olav Haraldsson (Olav den
hellige) var på sin kristningsferd i 1021. Gjennom Skjåk og Lom og innom
mange steder før han stoppet på Fron, der «Kristningsmøte» skulle være. Et møte
mellom Dale-Gudbrand og Tor Istermage, fra Steig som var hovgode for
gudbrandsdølene og hadde høy status. Tor og Olavs tante Isrid ble gift, litt
seinere, de fikk sønnen de kalte «Steiga-Tore», det betydde blodsbånd mellom
Steig og kongeslekta. Steiga-Tore ble søskenbarn med Olav den hellige og Harald
Hardråde, og det er Steiga-Tore som gir Harald kongsnavnet «Den siste viking» i
1049.
Harald Hårdrådes sin sønn Håkon Magnus vokste opp på Steig, han fikk i
1095 kongsnavnet Steiga-Tore og ble rikspolitikker. Steiga-Tore gikk mot kong Magnus Berrføtt i et
opprør, som gikk veldig galt. Steiga-Tore ble tatt til fange og drept (hengt).
Steiga-Tore sin sønn Guttorm drev gården vider på Fron, og hans datter
Ingebjørg Guttormsdatter fra Steig, blir gift med Magnus Berrføtt sin sønn
Øystein Magnusson, han delte kongemakta med broren Olav til han døde i 1115.
Slik ble Ingebjørg dronning. Hun er en av de to
norskfødte dronninger fra sagatiden. Gården Steig på Hundorp har fostret ei
dronning, en konge og kronet en konge.
Gården Steig ble først omtalt som kongsgård i 1177, da birkebeinerne
under Sverre Sigurdsson hvilte der i to uker. I historien fortelles det at Steig
ble brukt som kongsgård når kongen reiste mellom Oslo og Trondheim, frem til
1570.
Kort info: Samkongedømmet 1050-1130
Harald
Hardråde døde i 1066, var konge 1045-1066 han hadde to sønner Magnus og Olav.
Magnus
Haraldsson fikk sønnen Håkon Magnusson,vokste opp på Steig.
Olav
Haraldsson Kyrre konge1066-1093 (Olav
Digre) gift svenske Astrid Olavsdatter -Magnus Berrføtt
Håkon
Magnusson Torefostre «Steiga -Tore», -sønnen
Guttorm, fikk datteren Ingebjørg, Steig
Magnus
Olavsson «Berrføtt» 1093-1103, gift, svenske Margreta, Øystein, Sigurd Jorsalfar, Olav
Øystein Magnusson 1103-1123, gift med
Ingebjørg og samkonge m. Olav Magnusson, døde
1115.
Kilder: Boka: Norges Dronninger gjennom 100 år
av Nils Petter, https://www.steig-gard.com,
Og Hundorp sin hjemmeside. https://fortidsminneforeningen.no/aktuelt/1000-ar-gamle-steig-gard/ved August Evensen.
Jeg må finne ut mer om broren til Øystein, han som er mer kjent som Sigurd Jorsalfare: Fra boka til "Norges Dronninger gjennom 1000 år" nevnes det litt om Sigurd Jorsalfare.
Etter at Sigurd kom fra sin mangeårige ferd til Jerusalem, giftet han seg med datteren til
storfyrsten Mstislav i Holmgard, hun het Malmfrid. Hun fikk ingen sønner, bare en
datter etter 10 års ekteskap. Sigurd ble lei Malmfrid, og hun ble dårlig
behandlet av Sigurd. Han ble betraktet som sinn-syk og var stygg mot henne på alle vis, forteller denne boka.
Jeg får ikke alle historiene til å stemme, med andre bøker og annet jeg har lest, det er litt frustrerende. Men, nå har jeg lånt meg boka «Jakten på Sigurd Jorsalfare" av Øystein Morten og har begynt på den.
Magnus Berrføtt døde i
1103, den gang ble alle tre sønnene samkonger, Sigurd var da 13år, han dro av gårde på
pilgrimsferd 18år gammel og fungerte noen få år som samkonge med Øystein. De var svært ulike og det ble lett uenigheter mellom dem. Broren Olav døde 16 år
gammel. Mer historisk stoff kommer om kongene på 1100 tallet, og mye mer
historie om Sigurd Jorsalfare.
En barndomsvenn har forsvunnet, hvor har Mai sin gode venn Nan/Fillip fra
barndommen blitt av?
Mai jobba som sosionom,
og det har gått fire dager, hvor er du? Samtidig hører vi om den tidligere
narkomanen som har vært rusfri i 8 år har blitt fratatt hunden sin Bella,
omsorgs svikt mener dyrebeskyttelsen. Mai og Nan er fra Asia, oppvokst i ei
bygd på Vestlandet. De fant Nan etter mange dager.....
Alle hoved-personen som omtales
har Asiatisk bakgrunn. Svært spesielt, men som vi skjønner så føler de på
utenforskapet i bygda. De blir aldri 100% godkjente på lik linje med norske
nordmenn.
Som f.eks.: Lotte som har en mor som er Asiat og Malin er barnebarnet til skipsrederen med mange skip. Moren vasker kontorene også skjer det et uhell, var Lotte sin skyld?
Historien om Bea, den kule
jenta som alltid var sprudlende, vakker og glad. Moren vet at datteren er
lesbisk, men hun misliker at hun går kledd som en gutt. Bea likte å kysse meg
når andre så oss, så en dag går det opp for henne hvorfor hun er slik, Bea er
en doper.
Vinner av Tarjei Vesaas Debutantpris 2023. Kan absolutt anbefales!
Utgitt på Gyldendal 2023
Vraker, ja det kan man være på mange vis, ikke bare hos Banan Matthiesen.
Dette var en litt vanskelig
roman, jeg må innrømme at jeg var ganske forvirra mange gang, før jeg skjønte
hvem som var hvem. (jeg hørte den som lydbok). Boka handler om Jørgen Ribe som
vokser opp på Frogner som enebarn. Moren var en pirk på mye av og om hva Jørgen
foretok seg. Hun var svært nøye på hvordan gutten hennes skulle snakke og
oppføre seg. Faren jobber på Banan Matthisen og han hadde en hobby på loftet,
med å bygge slottet så smått at det skal kunne gå i en fyrstikkeske.
En ny familie flytter inn i
bygarden i Gabelsgate, det er Fru Simonsen med datteren Alice og sønnen Carl,
en litt underlig familie, som vi ikke får helt taket på.
Carl og
Jørgen blir venner, men Carl har noe triste og voldsomt i seg og det går galt
med han en dag....røper ikke mer om det.
Jørgen blir vi kjent med i
ungdomstiden og til han utgir boka "Pøbler" som fikk mye positiv
omtale og Jørgen ble den store, nye forfatteren som alle snakket om. Bok kom
som et lyn fra klar himmel og ble et pang start for forfatteren. Spesielt
tematisk skjønner jeg, om å fortelle alt det gale de drev med. Det ble med den,
en kort karriere, men, så kom det ikke noen flere gode bøker fra han og hva
skjedde egentlig med han etter boka Pøbler?
Det er en Bendik Ries som har
kontaktet forlaget, ved Redaktør H. og han har gitt Bendik Ries tillatelse til
å skrive biografien om Jørgen og hans forfatterskap. Bendik sier han vet mye om
Jørgen som snart fyller Jørgen 70 år, så det vil være en fin gest å få ut
biografien om Jørgen, til hans store dag. Bendik er en tidligere
forbryter og har sittet mange år i et fengsel i Frankrike, faktisk 8år og 4 mnd..
Egentlig var ikke Bendik noen
kamerat, men skjebnen deres hadde i ungdommen krysset hverandre. Bendik var
badevakt på Frogner badet, og det var der Jørgen ble dyttet ut fra 10 meteren.
Det var Bendik som reddet Jørgen. Bendik sier at han vet mye om
Jørgen og «vi» blir med på hans reis for å finne ut hva han skal skrive
om. (vi følger skriveprosessen)
Bendik jakter på Jørgen og hans
fotspor i nåtid og fortid, men han har en joker i ermet, en grønn koffert. Bendik
henter ut fortellinger fra Jørgen sine skolekamerater, og historien om Jørgen
begynner å formes på et underlig vis. Historien veksler hele tiden mellom nåtid
fortid. I nåtid får vite når den litt mer om den ensomme eldre mannen Jørgen
Ribe. Han kommer til sin morgenkaffe og spiser middag hver søndag på hotellet.
Det er naturligvis hotell Gabel, rett over gata for Gabelsgate 19 der Jørgen
bor. Hvem treffer Jørgen nå og hvem snakker han og omgås med?
Fru Simonsen, moren til Carl
kommer en dag, men hun vil ikke snakke med Bendik. Hvem har egentlig rett til å
skrive Jørgen sin historie, vil den historien fortelle noe om hvem Jørgen er og
var?
Bendik får vite at hos frisøren
kan han få en del svar, slik blir vi kjent med Henry. Han bor i en campingvogn
på Bogstad Camping, men en dag ligger Henry død.... Han var litt småtjuv og
hadde bilder og litt av hvert av Jørgen, for han var fan av Jørgen (hadde
vært). Vi hører om Jørgen sine stilskifter i ungdomstiden, både når det
gjelder, hår og klesdrakt, som Henry husker godt. Denne boka forteller om
hendelser, løgnhistorier og om løst tankespinn.
Vi skjønner at Jørgen
sliter psykisk etter hva som skjedde med Carl? Han påtok seg en skyld han ikke
hadde, men som ble et traume for han. Alice prøver han å få tak i, hun bor i
Paris og vil ikke snakke med han, det er snart 50 år siden.
Jørgen har fått
alkoholproblemer og er til avrusing, noe som blitt veldig lang-drygt, etter å
ha skjønt hans problem, der han drikker seg full i en forfatter samtale, osv.
Dette er ikke bare en bok om
Jørgen, for etter hvert blir vi også kjent med historien til Bendik om hans liv
som kriminell og hva han har opplevd av å bli truet, lurt osv. Egentlig to
fantasi biografier i en og samme bok. Det er utrolig mange rare historier om
skuld og soning, hvordan livet har utspilt seg for disse to og noen
historier man kan kjenne seg igjen i tidsmessig.
NB: Boka er overhode ikke
ferdig når han kommer til etterord, for nå er vi i nåtid med Corona og mye
viktig som skjer, ganske så uventet.... Dette endret mitt syn på boka ganske
mye....mer sier jeg ikke.
Jeg synes det var egentlig en
ok bok, etter å ha blitt ferdig med den. Jeg har undret meg over hvordan
historien ble til, for Jørgen er som en gammel kjenning i typisk Lars Saabye
stil. Har Lars prøvd å legge om skrive-stilen og tematikken sin til litt mer
mot krim. sjangeren?
Noen ganger er det bra å
la boka ligge i bakhodet noen dager, før jeg skriver litt om den. Jo mer jeg
tenker over hva han vil fortelle, så fortsetter historien i hodet mitt, særlig
om Bendik som ikke har noen pårørende mer......
En bok jeg absolutt vil
anbefale, selv om det var mange avsporinger underveis, som viste seg å falle på
plass.
Innlest av Kim Haugen, ca. 25
timer, utgitt september 2023
Anne Stine Ingstad sitt forskningsfelt av tekstil funnene fra utgravingene Kaupang og Oseberg. Hun var fra Lillehammer og er en av mine nye kvinneskikkelser. Sammen med to ande forfattere, har hun har skrevet 180 sider i denne boka om tekstiler "Oseberg Dronningens Grav" utgitt 1992.
Hun var en viktig stemme mot oppdemningen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen i 1920.Ved Gjendesheim ble det i 2009 satt opp en minnestein over «Grønn-strømpen», Hanna Resvoll-Holmsen.