"En mors bekjennelse" av Kelly Rimmer

Vi er i Australia, to mødre forteller hver sin historie om David.

 Ivy: David ble født, Ivy er i slutten av tenårene og de er verdens lykkeligste par over David. Han vokser opp som enebarn og moren er som ei vakt-bikkje på han hele tiden. Ingen fikk komme hennes sønn for nær på skolen eller i fritiden, da var hun på plass for å ordne opp for han. En skikkelig overbeskyttende mor. Hennes sønn gjør ingenting galt, sier hun. Men, det skjønner vi snart ikke passer, han var en skikkelig bortskjemt, overbeskyttet utspekulert jævel av en gutt og seinere mann og far. 

Olivia: Har blitt enke etter at David, død. Han har tatt livet sitt og Olivia sitter igjen i et moderne stort hus alene med og er livredd for alt og alle. Hun jobbet i en dyreklinikk, som dyrlege før hun fikk barn, men slutten da Zoe ble født. Sebastian, er hennes beste venn og sjef, han kommer innom hver dag, og banker på døren. Det blir et ritualer at han setter seg på trammen og snakker til henne, og står bak den lukkede døra og tørr ikke åpne.  Olivia 35 år, hun går til terapi hos Natasja og Olivia setter seg stadig nye mål om, hva skal hun klare.

Dette var en litt platt underholdningsroman ganske lenge, men så tok den av. Vi kommer inn og får høre om all galskapen en sjalu og styrende ektemann kan finne på, ganske skremmende. Jeg skjønner Olivia må ha opplevd et tragisk sjokk, hennes reaksjoner og fornektelser av hva som virkelig hadde skjedd, er helt forståelige for meg. Så redd og anspent et forhold hun hadde til David. Skildringene av hennes tid rett etter at han død, og hun nærmest var i transe og ganske finurlig fortalt. Her skjønte jeg ikke helt dette,  før på slutten av boka og det ble et lite pluss fra min side. Mange sterke scener. 

Hvordan en mor kan manipulere sin sønn, er helt utrolig. Men, å ha en så sprø mor kan alt skje. Hun klandret Olivia for sønnens død, og sørger over sønnen på sin måte. De sitter begge med en sannhet som kommer opp etter hvert, som de må innse for å gå videre i livet. Utad fremsto de som et lykkelig par og ingen visste hva som skjedde bak husets vegger.  

En skikkelig tankevekker av en bok. Men, litt overdrevet noen steder, vi er jo i Australia og det høres veldig ut som det like gjerne kunne vært i Amerika. Absolutt engasjerende og de formidler mye bra kunnskap om maktspill og konemishandling, men litt mye prat rundt grøten.

Storytel, 10. timer 24 min, lydbok lest av Kristine Rui Slettebakken, utgitt 2020

Anna Gevalda "Eg elska ho"

Kan den gode samtale løse problemer eller skape problemer?

Chloe sin mann Adrien har forlatt sin kone og to barn for fjorten dager siden. Det kom som et sjokk på henne. Det var et uventet trekk, da han pakket kofferten og dro til sin elskerinne. De hadde jo levd i et trygt ekteskap og godt ekteskap, trodde hun. 

Svigerfaren synes synd Chloè og tar henne og de to jentene med ut til feriestedet deres på landet. Chloè er deprimert, spiser ikke og bare gråter. De to har aldri snakket ordentlig med hverandre før, selv om hun har vært gift med Adien i syv år.  Chloè får vite om svigerfarens bror, han bare døde 21 år gammel. Pilgrimsferda som han var på i Paris, og flere av hans barndomsminner. De har noen fine samtaler over livet.  

 Svigerfaren må på kontoret, og hun hygger seg sammen med jente Lucie og Marion. De blir kjent med naboene, gamle Marcel som kom på en vinglende sykkel, de blir invitert hjem til han og kona. Jentene er i fyr og flamme fordi de hadde parabol, og der er det tegnefilm og jordbær sukkertøy. 

 Faren, Adrien ringer og Marion tar telefonen, han vil ikke snakke med Chloè. Hun føler seg ensom og totalt svikta. Det er regn og vind og strømmen går, når kommer svigerfar? Livet er midlertidig akkurat som hun føler seg nå, og der de sover foran peisen på flatseng, moren og de to døtrene. De hadde tre har et fint opphold og samhold, livet går sin gang. 

 Svigerfaren, lager mat og de drikker vin. Da forteller han om et sidesprang han hadde for mange år siden, det varte i mange år. Men, han gikk ikke fra kona, selv om hun viste om sidespranget og han ble hos kona. Men, ble det noen noe lykkelig samliv? 

Skal man følge hjertet eller gå fra hverandre, ved utroskap? Chloè stiller seg uforstående til svigerfarens historie. Er det for å trøste henne, eller støtte sønnens valg? Hun hisser seg opp, men han vil gjerne fortelle, slik at hun kan skjønne. Chloè svarer svigerfaren: Ville ikke den vesle jenta heller hatt en lykkeligere pappa å være sammen med? 

Tydelig at franske menn og kvinner har to ulike syn. En ganske intens bok.  Selv om jeg har mine meninger finnes det flere, der ute skjønner jeg. Vi kvinner mener nok ikke alltid det samme som mennene.. Boka har jeg lest før,(men ikke blogget om) det var en drøm å høre den på lydbok lest veldig bra av Arnhild Litlerè.  

Lydboka er på 4t.19min fra storytel 2022, utgitt på Norsk og Fransk i 2002.

Anna Gevalda har jeg lest flere bøker av tidligere, det er ofte skilsmisse og ensomhet som er tematikken hennes. Har kun to som jeg har blogget om her

Sammen er vi mindre alene fra 2005, er den som har blitt mest populær og filmatisert

Geir Kleppan, broren min

 

Min kjære storebror Geir gikk bort 5. oktober. 2022.

Et minneord fra Ingun om oppvekst, samhold, kjærlighet og savn etter Geir.

Det var en forferdelig trist beskjed å få, at min kjære bror og kamerat har forlatt oss.  At han ikke er blant oss mer, er vanskelig å skjønne! 

Vi vokste opp i et trygt og godt hjem. Barndommen på Lillehammer, Jar og ungdomstiden på Nesøya. Vi var en sammensveiset flokk, særlig vi eldste. Vi hang sammen og hadde mange felles venner og interesser i ungdomstiden. Geir var en inspirasjon for oss søsknene på mange områder. Allerede på ungdomsskolen fulgte han med på trender i tiden, særlig innen kunst og musikk, som vi hang oss på og ble med på. Han tegnet og malte, spesielt de store moderne plakatene imponerte alle på 70 tallet, det var starten for hans kunstneriske veivalg videre. Geir utdannet seg som maler og grafiker på SHKS, Kunstakademiet i Oslo og Warszawa.          

Han ble en inspirasjon for oss andre, alle vi fem søsknene valgte kunstutdanning også, selv om vi valgte forskjellige uttrykk og veier. Vi har nok arvet noen gener fra foreldrene våre, og det var et eget kunstnermiljø i hjemmet vårt. Pappas skisseblokker som spesielt Geir var opptatt av, og mamma sin interesse for husflid og sying, som flere av oss har fått sansen for seinere. Vi var nok en litt spesiell familie synes mange.                                                                                        Det var ikke alltid like lett å komme til ordet rundt middags bordet, der det alltid var plass til venner og kjærester. Der utspilte det seg mange heftige diskusjoner, meninger, humor og latter om kunst, musikk, politikk og det som var dags aktuelt. 

Geir, storebroren min, ville inkludere alle. Jeg husker at jeg var litt for ung til å være med , men Geir lovet mamma: "Jeg skal passe på Ingun", en rolle han tok alvorlig og passet på meg gjorde han. Vi var som en venneflokk som holdt mye sammen. Noe dessverre Anne Kristine ikke fikk oppleve på samme måte, hun var så mye yngre enn oss. 

Geir ble alvorlig syk sommeren 2017, vi hadde da en felles utstilling "Kleppan sommer" på Sveinhaug i Ringsaker, Geir, Svein Tore og jeg. Geir og jeg hadde flere utstillinger sammen, i Løten, Modum og Ringebu for å nevne noen. Våre ting passet så bra sammen, synes vi.

Det var så lett og være sammen med Geir, han hadde så menge interesser. Han var aldri redd for å gjøre og tenke ting på sin måte. Han var inkluderende og ville alltid høre om hva jeg var opptatt av, hva jeg leste osv. Vi likte stort sett de samme bøkene og inspirerte hverandre. Geir hadde det ikke alltid så bra de siste årene, men klaget aldri, men snakket det fort vekk i sin entusiasme over noe annet. 

Geir elsket å snekre, bygde og skape det vakkert rundt seg. Han var opptatt av å ta vare på og å bruke gamle byggeteknikker og tradisjoner, både på hytta i Gudbrandsdalen, og på Jevnaker, der Geir og Merete bodde i over 40 år.   På Bakka dukket det stadig opp nye påbygg, atelier-bygg, småhus og boder av ulik art, alt med flotte detaljer og vakkert utført i Geir sin stil, både utvendig og innvendig. 

Geir og Merete var et sammensveiset par, som sammen skapte «Et eventyr av et hjem, både ute og inne». Merete som (fremdeles) steller den flotte hagen, blomster i alle farger i potter og bedd, et fargeflora. Hun tilpasser og beskjærer frukttrærne, så de får gode vekstforhold. Tomater og annet spiselig blir trygt plasser bak kastanje-gjerde. Sammen skapte dere et vakkert hjem med særpreg, åpenhet og trygghet. For barn, barnebarn, familie og venner.

En spesiell takk til Merete som har tatt så godt vare på broren min gjennom en lang sykdomsperiode, passet og stelt for han på alle måter, med fantastisk omsorg. Merete har virkelig vært redd for at dette skulle skje med Geir. Vi vet at du har hatt det tøft og at livet har bydd på mange utfordringer, noe du har taklet fantastisk bra. Tusen takk, Merete.

En kreativ ektemann, far, bestefar, svigerfar, bror, onkel og venn har forlatt oss. Vi vil savne deg, men aldri glemme deg! Vi skal huske hans gode smil, humør og entusiasme han hadde over de små og store tingene i livet.

Et bilde Geir har tegnet av huset deres i Bakka. 

                                                 Geir sitt fine atelier  

                                                          

En flott bisettelse i Ringerike krematorium, ble det i går. Med sang, taler og levende musikk.  Et hyggelig minnesamvær på Klekken Hotell etterpå, med mange gode samtaler og taler. 

Takk Merete! 

 

Selma Lagerlöf" Et Mårbackabarn"

 En sjarmerende biografi fra barndommen til Selma Lagerlöf

Jeg satt her om dagen og skulle skrive en minnetale over broren min, det skal være bisettelse og minnestund over Geir i morgen,  tirsdag 18. oktober. Hvor starter man, hva skal man si i et minneord til sin storebror? Jeg var litt tom for noen dager siden, så hvor starter man? Da kom jeg over denne lyd-boka på storytel, den satte i gang en prosess, hos meg og minnetalen er skrevet.

Om Boka:  

Selma Lagerlöf skrev denne boka om sine barndomsminner fra Herregården Mårbacka, i nærheten av Sunne i Sverige. En fin bok hvor hun lot minnene sine strømme på. Hennes er fra 1860 tallet og oppover, en søt fortelling. 

Hun vokste opp på en Herregård i Värmland.  Mårbacka hadde vært i Lagerlöf sin familie i generasjoner. Der var det tradisjoner som skulle følges, alt av viktige datoer, som jul og nyttårsfeiringer, bursdager osv. Påskekjerringer som kom med påske-brev og mange tradisjoner jeg aldri har hørt om. Morsomt å høre om. 

Selma var fra barnsbein av opptatt av å lese, og hevdet allerede som 7 åring at  hun skulle bli forfatter, når hun ble voksen.  Det var det ingen som trodde på at hun skulle kunne bli en forfatter. Selma var barn nr. fem, i en barneflokk på seks. Hun hadde en hofteskade som gjorde at hun ikke var med i all lek, men leste i bøker i stedet. De tilhørte overklassen og hadde hjemmeundervisning med guvernanter/lærere, de lærte skriving, regning, historie og naturligvis fransk og engelsk.

Faren hennes ble syk da hun var 10 år, da leste Selma hele bibelen i håp om at faren skulle bli frisk. Flere morsomme historier om faren. Eks: Løytnant Lagerlöf må orden opp: I Sunne er det noen barn som hadde malt Prestberg sin husbåt, rød både utvendig og innvendig med Falunrød-fargen som man blandet selv. Faren ble tilkalt for å ordne opp i dette, men Prestberg hadde glemt å ha rugmel i malingen, så malingen den regnet vekk. 

Selma har blitt 13 år og skal være med på ballet i Sunne, hun ville ikke, med ble med i nydelig kjole. På grunn av beinet sitter hun bare og ser på, danser ikke. En bok full av mange morsomme historier som vi kan dra kjensel på i flere av hennes bøker. Andedammen som blir inspirasjon til boka Nils Holgersson forunderlige reise. Gøsta Berlings saga ser jeg også for meg når jeg lyttet til lydboka om folkene der. Huset Lagerlöf var fult av mye folk, og gode historier. Bøker jeg har blogget om før av Selma Lagerlöf finner du HER  

Vi vet at i 1880 ble familien nødt til å selge Mårbacka, men Selma ble en stor forfatterinne og kjøpt tilbake Mårbacka, som i dag er museum. Selma Lagerlöf (1858-1940), en viktig forfatter. I 1907 ble hun æresdoktor ved Uppsala Universitet. Fikk nobelprisen i 1909 og ble medlem i Svenske Akademiet i 1914. Mer om henne HER 

Lest av Cecilie Løkkeberg i 6t. 13min. Storytel lydbok. En koselig bok, fra gamle dager.

Gaute Heivoll "Dine ord"

En skikkelig følelsesladet og fin fortelling 

En ung kvinne har blitt hyret for å bistå en eldre blind mann til å skrive på maskin, være hans sekretær når han forteller innholdet i det som skal bli til en bok. Han har tidligere utgitt tolv bøker, men da er det kona Terese som har skrevet dem ned, når han diktet manus. Den unge kvinnen og forfatteren forblir navnløse.

Han bor i et dårlig hus på landet, med vedfyring og utedo. Han leier gården til Ågot, en enke på 86 år. Mannen til Ågot er død og hun har husdyr og en gammel hest. Ågot viser han rundt i huset og han vil gjerne bli kjent i fjøs og låve, for han vil stelle dyra hennes. Ågot vet at han har kone og to barn i byen hvorfor vil han bo her på landet og stelle dyra?

Det var Terese som viste henne rundt i huset på landet, og nå skulle hun overta hennes jobb med å skrive ned det han fortalte. Det ble lange dager, hvor mye ble forkastet og brent i ovnene, noen dager alt hun hadde skrevet. Så var det å starte på nytt neste dag. Han hadde vært sjømann i to år, han hadde sterke opplevelser fra den tiden. Hun trodde det skulle komme mange å avbryte dem, han var en kjent forfatter, det kom ingen innom. 

Hun så for seg han på båten der han forteller så levende og nøyaktig fra tiden som sjømann. Fra ulike situasjoner, fra båten og en ukjent verden. Hun ble grepet av fortellingen, men måtte rekke bussen hjem til byen og moren som ventet henne.

Moren sørget over mannen sin, hun var så ensom og ville at datteren skulle være hjemme hos henne mer, særlig på dagtid. Det nærmet seg jul og det var alltid faren som hadde skaffet juletreet. Men, hun måtte jo jobbe, kunne ikke bare ta seg fri. Moren tror at hun har kontorjobben i byen enda. Hun kommer i ei skikkelig knipe, skal hun fortelle moren sannheten?

Jenta flytter til forfatteren for å slippe moren og den lange reiseveien ut på landet. Det blir noe intenst i fortellingen da hun også forteller sin historie. Den slutter ganske intenst, uventet og trist.

Utrolig bra skrevet, jeg fikk mange fine bilder i hodet av teksten hans og alt som sto mellom linjene. Gaute Heivoll er en dyktig forfatter, jeg har lest mange av bøkene hans tidligere.

Denne var veldig bra!

Les gjerne andres omtaler om boka: Tine

Lest som bok i BookBites, utgitt 2022 på Tiden Forlag. 

"Tillintetgjøre" av Michel Houellebecq

Et dypdykk inn i fransk politikk, og familietragedie

 Vi er i Paris 2027. Presidentvalget nærmer seg, masse data-angrep i form av videoer florerer på internett. Ulike videoer, men særlig er det en video som utpeker seg som groteske, en halshogd med giljotin, av presidenten. En andre hvor man ser flyktninger, ca. 500 afrikanske flyktninger dør ute på havet. Filmen er uten lyd, man hører bare bølgeskvulp. De følger med kamera hvordan alle flyktningene dør, de som ber om hjelp ble skutt av maskingevær. Hvem kunne man mistenke, hvite makt folk?

Hovedpersonen i boka er finansministerens nærmeste medarbeider Paul Raison. Han er gift med Prudens. De bor i en stor leilighet i Pariser, de er barnløse og lever hver sine liv og har kun kjøleskapet felles. Ekteskapet har dødd ut på innsiden, men de opptrer som de er gift utad. Prudens har gått inn i en sekt, jeg skjønner ikke helt hva slags sekt det er. 

Faren, til Paul har får et hjerneslag og han drar hjem for å se til faren og eventuelt hjelpe til. Han har en søster Cecil, deres mor er død. Faren har ny kone Madeleine og en de har en voksen halvbror. Faren son heter Edouard har jobbet i overvåkningstjenesten. Han har blitt lam og mistet taleevnen. Edouard blir forflyttet til et pleiehjem og han har noen mapper med hemmelige dokumenter. De papirene er Paul sin sjef svært ivrig etter å få tak i. Kan de ha noe med et Cyberterroren å gjøre?

Det blir utrolig mye snakk om familierelasjoner som skranter, religions snakk og utrolig mange av Paul sine ville drømmer som er beskrevet ned til minste detalj (så det blir kjedelig). Utrolig mye surrealistiske drømmer.

Politikken som Paul jobber med og framtidsvyer om hva som kan skje er spennende på mange måter. Særlig alle data angrepene, terroren som herjer og det er nevnt flere referanser til Danmark og Norge, spesielt A. B. Breivik osv. også hvordan man ser på flykninger som invaderer Frankrike. 

Det blir kanskje litt vel mye snakk om kjønn og elskov, søken etter det perfekte. Det er først når Paul blir alvorlig syk at Paul og Prudens finner tilbake til hverandre, kanskje litt for seint??? 

Jeg synes at selv om boka var litt for langdryg. Den var innom mange temaer, stadig noe nytt som jeg synes ble slengt opp etter hvert, uten at de helt ble fulgt opp videre og da svært kort. Dette gjelder både familien sine problemer, hans problemer, politikken osv. Hovedpersonen Paul ble jeg egentlig ikke kjent med, han ble litt for spesiell for meg. Den politiske situasjonen klarte jeg ikke helt å tolke og hvor han tilslutt i boka avsluttet med en kjærlighetshistorie, som tydelig var skrevet av en mann og hans drømmer om hva god/ekte kjærlighet er.

Har bare lest en bok av denne franske forfatteren før  Serotonin den likte jeg fantastisk bra. Han skriver godt, og for øvrig er han god til å skildre fremtidige frykt scener og psykiske reaksjoner.

Lyttet til lydbok fra BookBites, spilletid 19 t 12 min. Innlest av Håkon Ramstad, bra innlest. Cappelen, utgitt 2022

Andre som har lest boka, les gjerne hennes omtale: Tine

Maja Lunde "Drømmen om et tre"

4. boka i Klima serien. 

Her møter vi igjen Louise og David fra den BLÅ boka.  De kom til Svalbard da Tommy var fem år, de var noen av de siste som ankom Longyearbyen, før øya kuttet kontakten med resten av verden. De hadde vært i Norge i fire år, men slo seg ikke til ro der fordi det var et lovløst land, men roen fant de på Svalbard og paret fikk to sønner til, Henry og Hilmar. 

Historien hopper frem og tilbake i tid, steder og hendelser, men man kommer kjapt inn i det. 

Longyearbyen 2097.  Tommy er fem år gammel og ser noe grønt i container-havnen? Tommy og Rakel er to små barn som begynner å sloss om det som Tommy finner i fjæra, det viser seg å være et tre. Farmor kommer og skiller dem. Rakel er en jevngammel jente.

Longyearbyen 2110.  Tommy, brødrene og farmoren er hvelvets frøvokter på Svalbard. Longyearbyen har blitt rammes av en katastrofe. De er til sammen seks personer som lever i dette øde, golde landskapet. Men de har en skatt de vokter, frø-kammeret. Opphavet til alle frø slik de har vært. Ut fra frøbanken kan man skape nytt liv, med enger, blomster, grønnsaker osv. - nytt liv i verden.

Tao mistet sin sønn for tolv år siden. Hun ble deprimert men får en dag beskjed om å lede en ekspedisjon mot nord, der de det skal være et frø-lager. Til Svalbard og frøene drar en liten ekspedisjon. En lang tur rett før vinteren setter inn, så de har bare et par dager å være på Svalbard, men det ble litt lenger. En dag da Tommy og Rakel har vært i mormorens hytte i Bjørndalen ser Tommy at Tao sitt skip forsvinner i det fjerne. Tommy, ser båten på havet og roper til brødrene sine: Henry! Hilma, kom tilbake! Tommy får radiokontakt med Tao etter hver. De har tatt med seg de tre foreldreløse barna og var på vei hjem til Kina. De viste at vinteren kommer så raskt på Svalbard og Mei-Ling (skipperen) torde ikke være der mer, redde for å fryse inne med båten på havet.  

Tommy føler seg alene og tenker på alt faren David fant på, og lærte han opp i. Moren døde i en vanskelig fødsel da Henry ble født. Her skjønner vi at lege og hjelpemidler som vi har i dag,  ikke var tilgjengelige mer, det var kun kniver og rå muskelkraft som var tilgjengelig. 

Tommy måtte ta mye av morsrollen, sammen farmor. Faren ble deprimert og var ikke mye til hjelp. En sterk fortelling, om overlevelse i isødet på Svalbard. 

Tao sin reise hører vi i korte trekk om, de brukte 25 dager fra Sichuan til Svalbard. Men militær biler gjennom et nesten øde Kasakhstan, til Russland og videre til havnen i Arkhangelsk. Med mange uhell og angrep fra desperate folk i nød. Ombord på skipet sover hun godt og tenker ikke så mye på sønnen og mannen sin, begge døde.

Vi får innsikt i hvordan landskapet har endret seg på Svalbard, med mer regn og mye snø. Rakel sine foreldre døde i et jordskred. De hadde vindkraft og solstrøm, men batteriene ble dårligere og dårligere. Tekstilene var gamle og gikk nesten i oppløsning. Det var gjenbruk på alt og en dag tok dette slutt og var utslitt. De forberede seg på å måtte skaffe alt fra naturen som de trengte. Ungene ble lei av å høre om alt de voksen hadde før, rette spiker, sytråd osv. det var bare drømmerier og prat for dem. 

De har fortsatt Svatsat, litt radiokommunikasjon med omverden. Tommy snakker med Tao på radiorommet. Hun vil snakke om hvorfor alt på Svalbard ble avstengt 1946. Om kineserne som etablerte seg der i 2039. Da flyttet det Kinesere inn i de fargerike husene og drev forskningsstasjon i Longyearbyen. Hvor bra det var, og ungene som lærte seg norsk, engelsk og kinesisk på skolen.

Farmoren var en engasjert kvinne og ble hun assisten, så leder for frø-lageret., Tommy fikk være med en gang inn i frø-lageret, da var han 15 år, han husket alle detaljer og farmorens fortellinger om frøene og frøenes betydning for den industrielle revolusjonen osv. Tommy ble imponert over alt hun kunne av historie og kunnskap hvor viktig frøet er som opphav til all levende organisme. Hun ville lære han opp til å overta frø-lageret en dag, når ikke hun klarte mer. Hun lærer han opp som frøvokter, men en dag er det noen som vil ha de frøene, men er han villig til å la de få alt?

Folk levde fra hånd til munn, slik Manfred gjorde. Han plukket forsiktig overskuddet av egg fra fuglene om våren, og duna når de var reist om å høste. Slik kunne han forsørge familien på fire ved å bytte varer. Han var den første som fikk sykdommen som så mage døde av, en pandemi ...jeg sier ikke mer om det. 

Farmor og de tre guttene flykter ut av byen. Farmor kommer og går, og hun overlater et enormt ansvar på Tommy. Rakel og Runa har ligget i skjul, så de flytter også inn i hytta deres. Rakel og Tommy skyter et reinsdyr og blir venner igjen, så er de seks personer i ødemarken. De opplever en triller-drama/katastrofe situasjon, men de klarer å takle de mest utrolige situasjoner.     

Tommy er en helt spesiell gutt, jeg føler så med han og synes så synd på han, han er ungdom men har også ansvaret som tynger han. Hans kjærlighet for brødrene, bøkene og hans fascinasjon om botanikeren, frø-samleren Vavilov og hans fortellinger. Hvordan Tommy steller i drivhuset der han jobber hver dag og undres over naturen, er nydelig fortalt. 

Tommy er fremstilt som en skjønn ung mann som vet hvordan man skal behandle barn, han er så god og snill at jeg føler så med han. Han er opptatt av at alle skal ha det bra. Fine medmenneskelige og psykologiske skildringer av livene deres, det er Tommy vi blir mest kjent med. Rakel har et litt vanskelig lynne og er litt skarp i kantene. 

Tommy strevde for at alle skulle ha det bra, det gjorde Tao også på sin måte. Noe gikk aldeles galt......

En fantastisk historie skildres om hva som kan skje på vår jord. Arts mangfoldet som er ligger i frøene for naturen er utarmet og mange av de naturlige artene er borte. Folk sulter på jorda og det er kriger og uår, er det ikke det vi hører om på radioen?

En fantastisk bok som grep meg voldsomt, jeg klarte ikke legge den fra meg. Det er faktisk første boka jeg har klart å lese ferdig på telefonen, men den var så spennende så det var ingen valg. En strålende avslutning på serien om klimaet på jorda. Hvordan gikk det egentlig Tommy tilslutt?   

Hvor har David sin datter Lou blitt av, det var hun og faren David som vi ble kjent med i boka BLÅ, den som omhandlet vann, og vannmangel. Den forklaringen savner jeg.  

Utgitt på Aschehoug, 2022. Jeg har lest boka på Book Bites, på telefonen og i Pad, en slitsom måte å lese på synes jeg, ble veldig sliten i øynene.

 

De fire bøkene i klima kvartetten: 

Bok 1: Bienes historie, der ble vi kjent med Tao, hun som polinerte trær, Kina. Veldig bra, 5

Bok 2: Blå, der ble vi kjent med Louise og David. Litt tynn, vinglete fortelling, 4.

Bok 3: Przewalskis hest, Fin, bra og litt av en underlig reise og fortelling, 5.

Bok 4: Drømmen om et tre, Veldig bra, den mest spennende og beste, 6.

Oppsummering August og September 2022

 En oppsummering av to travle måneder, derfor ble det for både August og September!

 "Røde orm" Vesterveg" utgitt 1947. F. Bengtsson, svensk forfatter . Om Orm sin reise på vikingtokt fra Skåne og ut i den store verden. Til Spania, Danmark, England, om store slag og kristendoms inntok, som ble slutten på Vikingetiden . En fin fortelling. bok 1. 

 Svenske  Karin Smirnoff sin debutroman er 1. bok i en trilogi om Jana Kippo. "Jeg dro ned til bror". En fortelling fra den svenske landsbygda, om hvordan menneskene er mot hverandre, tror de vet alt om alle og en dysfunksjonell familie som bor på Kippo-gården. der vold, og alkohol har regjert gjennom generasjoner.  Utrolig bra!

 "Vi dro opp med mor", andre bok om Jana Kippo, av Karin Smirnoff. En fantastisk bra bok. Jeg vil oppfordrer alle til å lese denne.

Stefan Zweig "Leporella". En klassiker fra en Østerriksk forfatter (1881-1942) en kort fortelling om tjenestejenta Leporella, som får jobb i Wien hos en mann som hygger seg med kvinner bak ryggen til kona. Hun var en sur og bister kvinne Leporella ikke likte. Men, Leporella falt helt for husfaren og forandret seg totalt, da kona er vekk en periode. En psykologisk fin fortelling om hva som kan skje når man ikke snakker om følelsene sin, men holde alt for seg selv. (En kort lydbok, ikke blogget om)

"Så dro jeg hjem" siste boka i Trilogien til Karin Smirnoff om Jana Kippo. En utrolig bra serie. 

Det ble lite blogging og lesing av bøker i august også, men to ferieturer har jeg fått med med meg i august. En tur til Vestlandet i begynnelsen av August, sammen med Bente til Bremanger. 

Noen dagers rundtur i Dalarna i Sverige, midten av August. På studietur med mine Taiga venninner Ragnhild og Ingema, i slutten av august. Del.1:  Zornmuseet i Mora.   Del. 2: Rättvik og Leksand     Del. 3 Studietur med Taiga

SEPTEMBER:

Graham Greene "Den stillferdige amerikaner" Mai boka i "1001 bøker" i Elidas boksirkel. Tema: ei bok som ble utgitt det året jeg ble født. Fra krigen i Vietnam på femtitallet og om to som forelsket seg i samme kvinne, men hvem var egentlig P.? Lydbok fra Storytel. 

 Karin Smirnoff, En trist, fin og tankevekkende bok om barn som ikke opplever en normal barndom. Enormt spennende og tankevekkende.

  En kort ungdomsroman fra Thomas M. Blatt, De handler om å gå fra barndom til forelskelse, og alt man ikke vet og kan takle av følelser og tanker som spinner. 

 November temaet, nytt norsk talent i Anitas Diktlesersirkel. 

             

 "Paradis" av Henrik H. Langeland. 3. bok i Oslo-syklusen. Hauk er fortsatt den harde, nådeløse hovedpersonen, vi har kommet til 1990 tallet.  Vi blir kjent innvandrernes liv, og Amar i denne boka. Menneskehandel, løgner, narkotika, kvinnemishandling og religioner. Veldig spennende!

 "Havets Kirkegård", et skikkelig familiedynasti får ristet seg, for lenge har man hold løgn og usannheter skult, men alt kommer frem en dag. Utrolig spennende og godt skrevet.  

 

Kunstnergruppa Taiga på Nasjonalmuseet, Ingema, Ragnhild og meg t.v. Vi reiste til Nasjonalmuseet for å betraktet Ragnhild Arneberg sitt fantastiske verk, et  broderi som er 28 meter langt og hvor hun har hedrer 200 kvinner. 

 

Ellers har all min tid gått vekk i hagearbeid ute og i drivhuset hjemme. Maling av fritidseiendommen vår, fått inn nye vinduer osv. 

Nasjonalmuseet, 8. september

Kunstnergruppa, Ragnhild, Ingema og jeg dro til Oslo for å se åpnings utstillingen  i Lyshallen.  Ragnhild Arneberg var med på utstillingen med sitt fantastisk stort flott verk. 

Et broderi på 28 meter som viser 200 navngitte kvinner. Broderiet heter "Convention". Hun har utgitt en bok om kvinnene også,  der hun omtaler  kvinnene i broderiet sitt. 

Boka heter: "Convention, en tegning med nål og trå."

Nasjonalmusset i Oslo åpnet 11. juni 2022 

Her ser vi Ragnhild Arneberg foran verket sitt.

28 meter broderi er et ekstremt langt verk, imponerende.

 

Her står vi  foran der vi selv er med i verket.

 Jeg står med et smykke som jeg har laget/hedret: Dronning Sonja med, hun som står ved min venstre side og ser på smykket.

Ragnhild Arneberg med den enormt store veska og Ingema Hoff som er keramiker står med en skulptur.

Her har vi kvinnelige krigere

kunstnere og kongelige

Ragnhild har delt det lange verket inn i grupper med Filosofer, matematikere, åndelige kvinner, feminister, forfattere, vitenskap, musikk, medisinere, designere, sport og teknikk, oppdagelsesreisende, astronomer, frihetskjempere, herskere, den norske gruppen osv.

Fantastisk spennende. 

Håper at det blir stilt ut andre steder i landet og i utlandet, for det er internasjonale kvinner som er med.

Denne utstillingen er nå tatt ned, de skifter stadig utstillinger der.

Siden vi er i blogg-verden så må jeg ta med et innlegg fra en kunstner-gruppe fra Bergen. 

Jorun som har bloggen KK (kvinner&Kultur) er moren til en av kunstnerne og har vært delaktig i produksjonen.

Her kunne jeg skrevet og vist mye bilder, var på Nasjonalmuseet og på Høstutstillingen i går, så kanskje kommer det mer derfra.

"Havets kirkegård" av Aslak Nore

Litt av en familiehistorie, mye skyld, skam, familiehemmeligheter og løgner, men de prøver alle å holde fasaden. 

Boka starter med skipsreder sønnen Dr. Hans Falk er i Libanon i 1982. Han redder en nyfødt baby ut av massakren som pågår. Hans er en storsjarmør, og en skjørtejeger. Vi hører at han i 2006 fremdeles har jobber i Libanon.

Så hører vi om hva hurtigruteskipet D/S "Prinsesse Ragnhild" som i 1940 gikk ned utenfor Bodø. Ombord var Vera Lind med sin nyfødte sønn Olav og mann. De to, Vera og Olav  overlever, mens hennes ektemann og svært mange mennesker omkom i ulykken. 

Vera er farmor til Sasha som er en kvinne i begynnelsen av 30 årene, en vakker og selvbevisst kvinne. Hun og farmoren snakker sammen nesten hver dag og farmoren forteller at de skal ha et jubileum ang. skipsforliset for 75 år siden. Sasha begynner å lete i dokumenter for å finne ut hva som egentlig skjedde den gangen. Farmor Vera vil ikke si annet enn at "Dere vil ikke like hva som skjedde", og tier.

Vera, er forfatter og en dag klarte hun ikke å skrive mer, det var i 1970 da hun prøvde å utgi historien om hva som egentlig skjedde under krigen, manuset ble ikke utgitt. Hun orket ikke mer og jubileet er hun imot, hun tok sitt eget liv. Alle spor peker tilbake til forliset. Hva skjedde egentlig den dagen båten forliste, under krigen? Ble hun tvunget til taushet av noen?  Saga-stiftelsen, hva er det egentlig?

Olav, sønnen han har blitt 75 år og tar sitt daglige bad. Han blir oppsøkt av sønnen Sverre som har engasjert Rafaelsen, er dykker som vil prøve å finne vraket og årsaken til havariet, i forbindelse med jubileet. Dette vil Olav ikke høre noe om. Olav trekker i alle trådene som en enehersker og styrer familien og arbeidsfolket sitt dit han vil ha dem. Han vil ha allmakt selv og ingen maktkamp i familie dynastiet. Dessuten har de en Bergens-gren av familien. Olav føler at de vil dukke opp i arveoppgjøret og er livredd for det. Testamentet er uklart, hvor har det blitt av? Endret Vera på det før hun tok sitt eget liv?

Sasha, Olavs datter vil gjerne også finne ut av hva som skjedde den gangen, noe faren hennes nekter henne å gjøre. Slik ble det ikke for Sasha går imot faren og prøver å finne ut av hva som skjedde den gangen under krigen og hvor manuset til bestemor egentlig har blitt av. 

En bok som handler om familiehemmeligheter som ikke må røpes. Det er det nok av i denne boka. Familiene hemmeligheter og alle har sin mening om hvordan ting var og er den dag i dag. Den tar oss med til ulike kriger ute i verden, og 2. verdenskrig hva som skjedde egentlig den gang får vi vite. 

Jeg sier ikke mer, ingen spoilere denne gangen. Les den selv!

En veldig godt oppbygget roman, med skiftende scener rundt om i verden og i tidsrom. Vi blir kjent med ganske mange folk, men de er lett å holde orden på. Jeg følte nesten at jeg ble kjent med folka i boka og følte med dem. 

En skikkelig spennende bok som jeg har storkost meg med som lydbok, mens jeg har malt vindus omramninger. 

Storytel, spilletid 14t 28 min, lest av Jonathan Espolin-Johnson og Gjertrud Jynge. veldig fine opplesere og det fungerte veldig bra med Gjertrud Jynge som leste brevene. 

Taigatur til Sverige. Del 3

 Etter en natt på Herregården,  se del 2, kjørte vi hjemover, med noen avstikker.

Vi  dro til østsiden av Siljansjøen, til et veldig kjent stoff-trykker verksted, Jobs stofftruyk. Et fascinerende sted som har vært der i over mange år og er veldig kjent. 

Fin trapp inn til verkstedet.

Ottilia Adelborgmuseet i Gagnef. Det er et museum som viser hennes kunst og en stor samling av folkekunst, knipplinger og folkedrakter. Der var det stengt, men det lå vakkert til.  

Neste stopp i Dala -Floda

Dala-Floda, man må kjøre av hovedveien også kommer var til denne idyllisk rød perle i landskapet, med uendret stil og atmosfære som minner om gamle dager.

Fantastisk mange fine hus. 

mange fine hager

Fine hus og hager, dette er et overnattingssted, men var ikke åpent i august. 

overgrodde, men frodig og flott område.

 

Näs i Dalarna. For de som ikke har lest Selma Lagerløf sin bok Jerusalem , skjønner man ikke hva jeg har i tankene. Jeg har lest boka og det var litt av en opplevelse å se det vakre landskapet og bygninger.

Selma Lagerløf skrev ned denne historien, som er en sann historie fra Dalarne, om det lille bygdesamfunnet Näs, på slutten av 1800 tallet. Den gang nesten hele bygda ble omvendt og folk dro mann av huse. De som solgte alt de hadde og dro til Jerusalem. En fantastisk fortelling om hva religion kan gjøre med folk. Den er vakkert skrevet, men akk så trist. Jeg så for meg Ingmars-gården, hvor hovedpersonen kommer fra. Hvor generasjon har slitt og bygget opp gården, også selges alt på auksjon til en spottpris til oppkjøpere, for nesten alle skulle jo dra av sted. En bok jeg absolutt anbefaler å lese. 

Vi leste i en informasjonsbrosjyre om at det skulle være: 

Dala-Järna Konstgård. (E9) En utstilling med høyklassisk 1900-talls svensk kunst og tre-fugle museum. 

      Vi fant fram og en mann kom og åpnet for oss. Vi fikk ikke ta bilder av den utstillingen som var av svenske kunstnere, den var i privat eie. Mannen forsto vi var interessert og viste oss rund.

Her har vi mannen, som er kunstneren Tomas Holst,"Wikipedia) som forteller om galleriet og sine bilder, konas bilder (som også er kunstner) og samlingene sine.

Et fantastisk flotte galleriet som han og kona har bygget opp/om, fra låve til galleri.

Ikke bare for han, men for  kona Margot Holst (Wikipedia) som også er billedkunstner. Her ser vi inngangen til hennes utstilling i fjøset, som var lekkert og stilfullt utført med fargeglade bilder. 

Morsomt at Tomas viste oss rund og fortalte. Han hadde samlet på Dalahester i tre, fra han var ungdom. Den samlingen hadde han solgt til Dalarne museum i Falun, men verdensrekorden på miniatyr har han beholdt selv.

Den fantastisk store samlingen med tre-fugler, utrolig mange og flotte fugler i tre, nydelig montert. Fantastisk opplevelse.

Takk til Tomas for morsom og fin omvisning.

Så dro vi hjemover.

Del 2 finner du her, 

Del 1, Zorn museet, Mora