Guillou Jan " Ekte amerikanske jeans"

Bok nr 6 i "Brobygger serien - Det store århundre"

Eric er tredje generasjon Lauritzen, han er barnebarnet til Oscar og Crista. Vi har kommet til 50 tallet og møter Eric en ung gutt på 9 år i 1953, han er selv fortelleren i denne boka. Han bor med mor Hellen og lillebror Axel(kalles Acke) og med den strenge stefaren Harry, som pryler han for den minste feil. Men gutten er modig, fremtidsrettet, impulsiv og viljesterk.

Går man inn på Wikipedia og leser om Jan Guillou, ja da skjønner man hvorfor denne boka er så levede fortalt. Han er født samtidig med Eric, i januar 1944.  Selv om Jan ikke er født i Saltsjøbaden, men i Södertälje er det så mange likhetstrekk. Jan Guillou har også fransk far, studerte det samme osv. Derfor klarer han også så fantastisk bra og huske alle detaljene fra den gang og klarer å skrive så utrolig levende om hva som skjedde av leker, nye ting, biler som imponerte og kinobesøk og alt det andre. 

Lauritz døde i 1945, og familien begynner å rakne. Eric og hans familie har flyttet rundt flere steder i Sverige og ender i Stockholm, der moren skiller seg fra Harry. Det er litt av en motsatt klassereise for familien, men Eric er mest opptatt av svømming og skole, selv om standarden ikke er som før.

Familien Lauritzen prøver og holder sammen. Bestemor Maren Kristine dør i 1954, da reiser de fra Sverige og Skottland til Tyssebotn og Frøynes gård på Osterøy, utenfor Bergen der de tre guttene Lauritz, Oscar og Sverre vokste opp. Moro og høre tankene og hvordan de betraktet Norge og om ulike skikker, vaner, klær og hus og hvordan vi er.

Eric er en leken gutt og sammen med kameratene leker de cowboy og indianer, med alt utstyret som finnes i huset Villa Bellevue i Saltsjøbaden, det skjønner man må ha vært drømmen. Der i huset finnes mange ting som ikke andre har, han betrakter seg selv som en vanlig gutt men omgir seg i overklassens verden med regler og fordommer.  Det gikk litt for hard for seg. Ellers er det bading, svømming, seiling og lek som er sommer aktivitetene.

Eric som er veldig glad i historie sjokkeres over det mormor Crista forteller da de ser på bilder i et Opticom fra Dresden hvor hun kommer fra, han kan ikke skjønne at det ikke er mer, etter krigen. Han er en nysgjerrig og vil vite sannheten om krigen, det lærer de ingenting om i skolen.  Er det mulig? Det er fin forklaring onkel Sverre gir han angående maling av portrett, imponerende bra!

Familien må holde sammen, det er viktig! Familiebedriften må fortsette sier morfar.

Morfar Oscar vil at Eric skal skjønne at han er den rette til å overta familiebedriften, noe ikke denne 11 år gamle gutten ikke helt skjønner, han vil bli jagerflyger.

Morfar, Onkel Hans Olav (kunstmaleren) og Eric drar på en dannelsesreise til Afrika. Det var et fint grep, for der startet Oscar sin karriere i bok 1. Det ble litt av en opplevelse å komme seg ut i verden og de opplever mye spennende på turen, nesten så det blir litt vell mye.

De kommer hjem og morfar Oscar dør for han mente at de måtte spise malariatabletter, men ikke han som var immun mot malaria, der tok han feil.

12 år gammel skjønner ikke Eric hva som lærerne har som en parentes i protokollen, han blir henvist til prestekontoret og får vite om sin franske far. Skjønn liten historie. Eric synes han har verdens beste mamma og hun skjønner alt, til og med når har prøver seg på jentene.

Eric er opptatt av rock, jenter, svømming, fransk og politikk, hva om atombomben spinger?

Alt svirrer rundt i hodet på han og samtidig skal man ha de riktige klærne og være tøff, men mamma har ikke penger. Han skuffer mamma noe forferdelig og det blir vanskelig for han, men kommer godt ut av det tilslutt! 

Familien er uvenner angående arv og familiene splittes etter at Oscar døde. Festdagene feires hver for seg, alle tradisjoner brytes. Samfunnet er i en brytningstid på mange plan.

I 1959, drar han, mamma og lillebror Acke på biltur til Frankrike, for en opplevelse. På den turen får han ekte amerikanske jeans, ikke et par- men to. Der startet mitt franske liv, sier Eric Letang.

Dette er en herlig fortelling om å være ung på 50 tallet, og oppleve så mye nytt i livet. Fra et borgerhjem til å bli en vanlig arbeiderfamilie, men mamma viste råd for alt! Den nye ungdomskulturen som kom som et brak fra Amerika, med musikk, Coca-Cola, ny stil og mye mer.

Vigmostad/Bjørke, 2016
 419 sider.

Linker til mine andre bøker i serien:

1. "Brobyggerne", utgitt 2011. Fantastisk bra! Mest om Lauritz og Oscar

2. "Dandy", 2012. En bok jeg synes var veldig bra om Sverre, og kunstnermiljøet i London

3. "Mellom rødt og svart", 2013. Den var til tider litt kjedelig, fortellende om tiden før 2. verdenskrig, OK, grei.

4. "Ikke vil se", 2014, Lauritz og Ingeborg flytter til Sverige og om de fire barna. Fin-Bra.

5. "Blå stjerne", 2015. Bra, informativ om spionasje, svik og tilhørighet og Johanne som hjelper jødene ut av Norge.
6. "Ekte amerikanske jeans", Eric, Oscar sitt barnebarn er hovedpersonen her, boka handler om 50 tallet.
7. "1968"

Guillou Jan "Blå stjerne"

Fortsettelse av serien "Brobygger serien - Det store århundre" bok 5.

Jeg hadde falt helt ut av denne brobyggerserien, en serie jeg likte veldig godt. Så derfor har jeg tatt tak i den slik at jeg er oppdattert, til bok åtte nå snart kommer.

Bok 4" Ikke ville se" likte jeg godt. Der røpes mye av det som utbroderes i denne boka, kanskje litt for mye. Denne boka handler om 2. verdenskrig og vi blir bedre kjent med Lauritz sine døtre Johanne og Rosa, men mest handler den om Johanne som er aktiv i hjemmefronten og mye mer.

Boka starter med at Johanne har vært med i en sabotasje og et tog med eksplosiver gikk i luften, hun har blitt hard skadet. Sendt hjem til Saltsjøbaden der moren Ingeborg, som er lege opererte henne. Johanne klarer seg og kommer på beina etterhvert. Mye om koder, spionasje, etterrtningstriks og aksjoner fortelles.

Lillesøster Rosa og Johanne er svært forsiktige når de snakker med hverandre så ingen lytter, for de har viktige ting å si hverandre. Rosa jobber i den legale militære underretningstjenesten, hun vet mye som det etterhvert blir viktig for Johanne å få informasjon om.

Moren, Ingeborg dør av kreft og kort tid etter dør broren Karl, blitt drept i krigen. Søstrene Rosa og Johanna er i sorg, det går mot jul og de lurer på hvordan julen blir når mor er død. Faren takler dette uventet bra. (men vi vet jo fra forrige bok at han hadde noe på ....)

Johanne  starter å jobbet for Hjemmefronten helt fra starten på krigen og hun hadde 16 kurer-reiser til Norge bak seg og ville ikke dette mer. Hun var blitt advart av sin bror Harald om at hun var ettersøkt av Gestapo.  Broren Harald var i SS og hadde fått nyss om det. Hun har greid seg så fint hele tiden for hun snakker flytende tysk, svensk og norsk, både Bergens dialekt og bokmål.
Hun blir sendt til England og rekrutteres til Den britiske spion og sabotasjeorganisasjonen SOE. Der skal hun være den en vakker rødhåret enke og forfører menn som røper sitt arbeid etter at de har blitt dopa. Alt overhøres og mennene går i fellen. Hun ser ut som en vanlig jente og ikke spion, så menn går på limpinnen, hun blir hedret med gullmerke for innsatsen sin og blir Kaptein Blue. 

Tante Christa, hun som er gift med onkel Oscar forteller Johanne at familien måtte flytte fra Tyskland, fordi hun hadde jødeblod i årene og det betyr at dine kusiner også er jøder. Derfor dro de fra Tyskland i tide. Hun ville egentlig ikke emigrere, men hadde ingen valg. Dette var en hemmelighet, ingen må få vite dette, sier hun. Ikke engang barna hennes vet dette.

Johanne  har kommet hjem fra England, nye oppgaver blir inne i Stockholms illegale verden og der skjer det mye, hun driver med flere ting. Hun og Eva jobber skal jobbe som prostituerte og hun jobber under fult navn. Dette synes jeg egentlig ble litt for detaljert og langtekkelig. Forferdelige ting skjer, Eva og tre andre kvinner skal kle seg opp i kostymer og de blir misbrukt på det grusomste, Uff ekkel sak, noen gang går det feil!(denne delen ble litt lang).

En annen jobb hun har at hun er aktivt med i en gruppe som frakter jøder. Hun har fått vite at de må ut av Norge, for de sendes ikke til arbeidsleirer i Tyskland, slik mange tror, men rett i gasskammer. Her skjer det mye og Johanne er en skikkelig kvinnesakskvinne. Hun tar egne valg og er fremsynt.

Johanne og familien skammer seg over Harald som er i Ukrainia i operasjon Barbarossa. Han bruker ikke navnet Lauritzen, men morens tyske etternavn, moren som hatet sin sønn som hadde blitt SS mann. De trodde han var død, men han kommer hjem med de hvite bussene. Da er tante Christa rask til å videresende han ut fra Europa...

Krigen slutter og Johanne overlever, får sønnen Eilert. 
Hvordan gikk det med Rosa og Andrew?

Faren Lauritz døde, da han fikk høre om alle konsentrasjonsleirene, det klarte han ikke ta inn over seg.

Så blir det spennende å følge familien videre på deres ferd. 

Denne boka tok for seg kvinnenes stilling og deres innsats under krigen, men vi får også høre om mye om kvinnesynet under krigen. Guillou er flink til å bruke norske ting som rød lue, norske lusekofter osv.

Boka sier også mye om jødenes stilling under krigen og han refererer til boka "Marte Michelet, Den største forbrytelsen" også om hvordan svenskene skiftet syn når de fikk vite hva som skjedde med jødene når de ble deportert. 

Mye bra, absolutt verd å få med seg i serien, eller som frittstående bok.

Linker til mine andre bøker i serien:

1. "Brobyggerne", utgitt 2011. Fantastisk bra! Mest om Lauritz og Oscar

2. "Dandy", 2012. En bok jeg synes var veldig bra om Sverre, og kunstnermiljøet i London

3. "Mellom rødt og svart", 2013. Den var til tider litt kjedelig, fortellende om tiden før 2. verdenskrig, OK, grei.

4. "Ikke vil se", 2014, Lauritz og Ingeborg flytter til Sverige og om de fire barna. Fin-Bra.

5. Blå stjerne, 2015.

Utgitt 2015VigmostadBjørke

480 sider.

Lindahl Lena "Jenta i veggen, i skjul for nazistene"

Betzy overlevde jødeutryddelsen takket være et godt medmenneske.

Dette er en sann historie om Betzy Rosenberg, hun var 22 år i 1942. Født og oppvokst i Trondheim, hun var jøde. Hun klarte å gjemme seg i nesten tre år, fra deportasjonen i 1942. Hun overlevde ved at Arne  gjemte/skjulte henne, helt frem til 1945 da krigen var over i huset sitt "Strandly" hvor han bodde ute på Byneset. Arnes bror hadde gård like i nærheten, med familie. Alle var tause om at Betzy bodde hos Arne, selv ungene på gården sa ikke et pipp om det til noen.  

Betzy f. 1919 klarte å overleve jødeutryddelsen i Trondheim ved at vennen hennes Arne hadde laget et kott i husveggen med en gulvflate på 50 x65 cm, men bare 120 høyt. Det sier seg selv at hun måtte sitte, kunne ikke stå oppreist der.

Den 22 år eldre Arne Haugrønning og Betzy hadde et godt øye til hverandre før denne tiden, det viste mange. Men aldersforskjellen og at Arne var kristen og Betzy jøde var ikke enkelt. Arne ble hennes redningsmann og etterhvert ektemann, men han utsatte seg selv for enorme konsekvenser om dette hadde blitt oppdaget under krigen..

Det var nok en nervepirrende og sterk opplevelse Betzy opplevde de nesten tre årene hun var i huset og skulle være usyngelig. Hun kunne ikke være ute eller ved vinduene og måtte gjemme seg i kottet når noen kom. Arne var ofte på jobb som snekker rundt om og hun kunne ikke fyre i ovnen eller ha lys på når han ikke var der. De sov på skift og det var ganske traumatisk, noe som skulle prege henne resten av livet. 

I nabohytta ca. 100 meter unna holdt Kåre en tidligere Østfrontkjemper ofte til, med ville fester hvor det var folk fra Rinnan banden, nynazister og tidligere østfront-kjempere som drakk seg fulle.

Mange spennende historier fortelles om hva hun opplevde.

Resten av Betzy sin familie ble deportert til Auschwitz, bortsett fra de som klarte å rømme.  Betzy mistet syv av sin nærmeste familie. De ble alle(- bestemoren som var syk) fraktet til Oslo og den 25. februar 1943 gikk de ombord i "Gotenland". De var 74 menn og 84 kvinner og barn. Det var 153 jøder som ble fraktet ned til Stettin og videre med tog til Auschwitz, der fikk de gå i dusjen alle sammen. Tyskerne fremstilte det på denne måten, slik at de måtte bli vaske seg, men det var blåsyregass som kom ut og det tok ca. 3 min før de døde. Så ble de kremert. Det var tilsammen 773 Norske jøder som ble fraktet til Tyskland for å bli gasset i hjel, fem kom tilbake.

Litt morsomt å finne igjen at tanten til Betzy som jeg leste om i boka: "Unge tidsvitner". Kusinen Gerd Philipson, broren Charles, onkel Jakob og kona kom for seint til "Donua" den 26. november 1942 og klarte seinere å rømme til Sverige. Gerd var en av de som ble intervjuet i boka.

Dette er en bok jeg aldri hadde lest ved bare å se på coveret, men heldigvis hørt jeg om den i radioen og det er jeg glad for. 

Coveret burde ha vært et bilde av Betzy, for å vise at dette er en sann historie og det er reelt alt som skjedde. Coveret viser en jente, og dette handler ikke om ei jente, med ei kvinne som var 26 år i 1945.

Dette er en veldig god ungdomsbok. Den forteller ikke bare Betzy sin historie om jøder og deres skjebne, men har med så mange fine detaljer om hvor og hva skjedde under krigen. Historien blir godt fortalt, uten lange utredninger, men korrekt, kort og enkelt. Dette er en historie som absolutt burde fenge mange unge unge. 

Eks: historiske fakta om jødene og deres historie. Krystallnatten 9-10 november 1939, da jødeforfølgelsene startet. Krigsutbruddet i Norge og opplevelsen fra Trondheim. Rinnan banden og landsvikoppgjøret og mye mer.

Absolutt en spennende og god bok, en Anne Frank historie som endte godt

 Bildene har jeg lånt fra boka, det er mange bilder av familien og fra Trondheim i boka

Takk til LENA LINDAHL (f 1971) som tok frem denne historien igjen og skrev denne boka. Historien ble fortalt i Adresseavisen etter krigen, men så ble det ikke mer.

Betzy og Arne giftet seg i 1949. Betzy ville ikke ha barn, hun ville ikke at noen skulle oppleve det hun og broren Carles hadde gjort. 

Betzy skrev ned sin historie på 8 maskinskrevne ark, da hun 79 år.  Arne døde i 1985 - 87 år og Betzy døde isolert og ensom i Trondheim juni 2004- 84 år.

Cappelen Damm, utgitt 2018

ungdomsbok, 200 sider

Lånt på biblioteket

Lena Lindahl er fra Kjøpsvik i Nordland. Hun er utdannet i tysk og journalistikk. Hun bor og jobber som journalist i Oslo. Hun debuterte som barnebokforfatter med "Verdens første ballongferd" i 2012.

Shute, Nevil "En by som Alice"

En klassiker av en kjærlighetshistorie og ei gründer kvinne.

Boka handler om den engelske kvinnen Jean Paget. Under andre verdenskrig jobber Jean i Malaysia, men når krigen bryter ut får hun beskjed om å komme seg avgårde til Singapore og hjem til England. 
Jean vil dra, men vil si farvel til familien hun har blitt kjent med, familien Holland. Jean og fru Eline og hennes tre barn ble tatt til fange under den japanske invasjonen. De blir av japaneren drevet sammen med 32 andre Europeere, fra sted til sted på Malakka, ei stor halvøy i Malaysia. De fikk et minimum av mat og medisiner. Jean som kunne språket til folket i Malaysia ble en talskvinne for dem, for ingen av de andre kunne språket.

De er tilsammen 32 kvinner og barn som gikk og gikk. På sin veg møtte de den australske krigsfangen Joe Harmon, som kjørte lastebil. Han så hvordan de led med lite mat og prøvde å hjelpe dem så godt han kunne med mat og medisiner. Han ble tatt og de måtte se på at han ble mishandlet. Jean var overbevist om at han døde.

Etter tre år som fange, de siste årene ble Jean og de 16 andre som fortsatt levde boende og dyrket ris i en landsby. Da freden kom reiser Jean hjem til England og jobbet, hun var en ensom sjel, for mange i familien hadde død under krigen.

En onkel dør og hun arvet noen penger med en klausul, som advokat Noel bestyrte. Hun bestemte seg for at hun vil reise tilbake til landsbyen i Malaysia og bygge en brønn for dem, de hadde vært så snille mot henne. Det gjør hun og der får hun vite at Joe ikke døde, så hun drar videre til Australia, men der er ikke Joe...

Det viser seg at Jean er en kvinne med stor pågangsmot og vilje, starter entreprenørskap og ser muligheter. Joe kommer og kjærligheten...

Spennende å høre en så god og fargerik beskrivelse av landsbygda, tidligere liv og drømmene til Jean. Hvor enorme avstander og hvordan kvegdriften var i Australia. Ekstra spennende ble det da en "Roddy plyndrings-tyv" blir skadet og Jean gjør en flott innsats, langt ute i ødemarken.

En vakker fortelling, en litt gammeldags bok på en sjarmerende måte. Den er spennende, historisk godt fortalt med krigshistorien, menneskesynet, både på japanerne under krigen og urbefolkningen i Australia, avstander, fly, kommunikasjon osv.

Den er godt komponert med kjærlighet, spenningen, det feministiske synet Jean hadde på oppbygningen av byen og utviklingen, det er en bok om en skikkelig gründer.

Denne vil jeg absolutt anbefale, det er en god bok!

Etterord:

Det som gjør et ekstra inntrykk er at første delen av historien bygger på en sann historie fra krigen, og det skjedde på Sumatra. Miss Geisel som Shute hadde møtt bekreftet dette. Hun var nygift da Japanerne sendte de 80 kvinnene og barna ut på en to og et halvt år vandring. De gikk ca. 200 mil, mange døde på vegen.

Dette er egentlig en gammel bok, en klassiker som kom ut i 1950, den er oversatt på nytt til norsk av Ragnhild Eikli.

Nevil Shute 1899-1960 er en britisk forfatter. Han skrev en rekke romaner, men denne er hans mest kjente. Under 2. verdenskrig tjente Shute som frivillig, og romanen er inspirert av virkelige hendelser. Etter krigen bosatte Nevil Shute seg i Australia, hvor han fortsatte å skrive frem til sin død.

Utgitt på Lydbokforlaget 2018, lest av Bjørn Fougner som leser så fint! 
Det passer utmerket til bokas innhold.

Spilletid 14.30.55 boka utkom i 
Jeg ser at i 1981 kom filmen ut: "A Town Like Alice"

Ioo1 bøker i nov 2020

Harmel Kristin "Når vi møtes igjen"

Ta vare på dem du har, mens du har dem

Emily, 36 år er journalist, har mistet store deler av jobben, innskrenkninger. Hun er deprimert og ensom. Hun fikk en datter for 18 år siden som hun adopterte vekk, nå er hun på søking etter henne.

Faren hennes stakk av med en annen kvinne for mange år siden og moren døde når Emily var 18 år. Hun flyttet da til bestemoren Margaret. 

Mange år seinere dør bestemoren, Emily får et bilde fra en anonym avsender, der det står at "Han har alltid elsket din bestemor". Men hvem var bestefar, han het Peter?

Dette blir en leting som er informativ og spennende på mange måter. Jeg viste ikke at det var 40 000 tyske fanger i Amerika under krigen. Bestefaren hennes ble tatt til fange i Afrika og sendt til Florida som fange for å jobbe på sukker- plantasjer og fruktplantasjer. Der treffer han nabojenta Margaret. Etter krigen ble han ikke sendt hjem, men til England i to år for å reparere skadene etter tyskerne som hadde bombet store deler av England sønder og sammen.

Det blir en reise til Tyskland, sammen med faren og drar de avsted og de blir kjent med hverandre. Vi blir kjent med tyske kunstnere og de er rundt på gallerier, hos spesialister for å finne ut av hvem som kan har malt bildet. De besøker Peter sin bror og vi får en rystende beretning om hat, mistenksomhet og hva som skjedde den gang i 1947, da Peter kom hjem etter at han hadde blitt sendt til Afrika i 1943. Faren hadde åpnet alle hans brev fra Margaret og viste at Peter hadde et barn i Amerika. 

Peter drar til Amerika for å finne Margaret, men løgner og hat stopper han. Han og vennen Mous maler. De hadde et vennskap som varte livet ut, nydelig og fine beskrivelser.

Historien er vinklet fra nåtid med Emily sin stemme og brev fra Peter til Margaret, under krigen. Det skjer utrolig mye, mange flotte tanker og gjerninger om hvordan løgner, hat, kjærlighet, sorg og familie bånd kan klundres til.

Jeg synes det var mange flotte scener fra malerverdenen, om kontakter og familie som kan hjelpe og hindre kontakt. Hvordan en beslutning får virkninger langt inn i de neste generasjoner.

Det er absolutt en bok som belyser mange spennende sider av livet. Det er en gripende fortelling. Man kan le av den, for man kjenner seg så igjen og man blir grepet til tårer av dumme valg, som vi gjør i livet. Samtidig som den er historisk fin og kunstnerisk og slekt-historisk spennende.

Det ble en veldig "happy end", (litt sukkersøt Amerikansk). Det var bra, men alt skjedde litt for raskt på slutten, som om nå må ikke boka bli lenger. 
Hva skjedde med arven hennes? Savner en del svar på vesentlige ting. Kanskje det komme en oppfølger, som forteller hvordan livet endret seg for henne, med alt hun fikk tilbake, selv om nesten alle i familien var vekk. 

Nina Waxholtt, leser og tolker boka bra.

Cappelen Damm, utgitt på norsk 2017

Utkom på engelsk 2016, "When we Meet-Again"

Spilletid 12t og 38 min

Lånt på biblioteket

Andre som har lest boka: Min bok og maleblogg

Michelet Jon "Brennende skip" bok 5

Forferdelige scener opplever den 23 gamle Halvor på sjøen, både i Europa og i Stillehavet, 1944

Fjerde boka sluttet med D-dagen og her fortsetter vi på den 6.juni 1944 D-Dagen
Halvor Skramstad opplever et helvete om bord i køl damperen/båten "Malviken" denne dagen med blodige kamper ved Normandies strender. De fraktet soldater til Omaha Beach og er øyenvitner til enorme grusomheter. Alle likene og deler av lik som kommer flytende.....

Han holder ut og lengter både ette sin irske sykepleier kjæresten Muriel Shannon og å komme hjem til familien på Rena som han ikke har sett på mange år. Men slik går det ikke, hans ferd bringer han videre fra Europas kamper og til stillehavet som skytter og matros på skipet M/S Morgendal.  Flere av besetningen fra "Malviken" går ombord i Morgedal i Liverpool og det sterke vennskapet er med på å få livet på rett kjøl.

De får aldri vite hvor de skal, men havner i USA og videre til Colombia, Cartagena og Santa Mara. Der er de i  Simon Bolivar sitt hjem/museum. Dette syns jeg var veldig morsomt å lese for akkurat de stedene der har jeg vært i og jeg kjente meg så godt igjen i Michelet sin beskrivelse.

Turen går videre og de havner midt i verdenshistoriens største sjøslag ved Takloban i Filipinene. Der opplever de kamikazeangrep mot norske og amerikanske lasteskip Japanske unge menn som kjører sine fly rett inn i døden,de styrter i båtene . Det er en fryktelig anspent atmosfære hver gang de hører flydur.

Halvor har mareritt etter opplevelsen med de to amerikanske soldatene som døde om bord. Han sliter om natta og ser hodet rulle over dekk. Han ligger ute på dekk om natta for der er så varmt som på lugaren. Nettene er av og til urolige, med hyl og skrik fra land. Er det kvinner som blir voldtatt? eller er det mannfolk som skriker i smerte eller er det fanger som blir pint. Nei, kanskje det en noen som sloss/kamper der ute i nattemørket……

Om dagene når han har fri, bruker han er blanding av bakepulver og vann på sol-eksemen sin. Nå skulle Muriell ha sett han, da hadde hun fått en god latter. Han ser ut som han ligger til heving i skyggen, men heldigvis slipper hun dette synet tenker han.

De ligger flere båter samlet, dette for å være et bedre forsvar om det blir flyangrep. Det ligger også et annet Norsk skip der og de maler trofe bilder (flagg) av flyene de har skutt ned på skipspipa.

De aner fred og ingen fare før det plutselig braker løs igjen den 12 nov……..uff, de blir truffet

Dette gikk ikke helt bra, med Halvor overlever og våkner forvirret opp. Gudbrandsen er på samme sykehus og de ser frem til at krigen nå snart må ta slutt. Det er lille julaften i 1944.

Der slutter denne boka, og bok nr seks jobber han med, dette er spennende.

En fantastisk levende og god fortelling.
Jeg kunne fortalt masse fra denne boka, men du må lese den selv eller høre på den som lydbok.Fantastisk bra lest av Erich Kruse Nielsen, jeg syns han passer så flott til å lese denne serien. Han har denne rustne røsten som man kan tenke seg en sjømannen som forteller.

Jeg er imponert over den dokumentasjonen Jon Michelet refererer til på slutten av boka. Imponert over alt han beskriver så nøyaktige og informative om hendelser og hva som er sant og hva som er dikting i boka!

De andre bøkene i serien som jeg har omtalt er:
Siste boka nr  6: " Hjemkomst"
En sjøens helt 5. "Brennende skip"
En sjøens helt 4.  "Blodige strender"
En sjøens helt 3. "Gullgutten"
En sjøens helt 2.  Skytteren
En sjøens helt 1.  Skogsmatrosen

Produsert av: LBF LYDBOKFORLAGET Takk for lese eksemplar
Serie: En sjøens helt
Først utgitt: 18.10.2016
Spilletid: 19:59:20

Michelet har fått mye ros for denne serien:
For sitt arbeid med å løfte fram krigsseilernes skjebne ble Jon Michelet tildelt Østfoldprisen i 2013, Norsk Sjøoffisersforbunds hederspris i 2015 og Anders Jahres kulturpris i 2016.

Et bilde jeg tok på i Simon Bolivar huset i Santa Marta. Det er massevis av dukker med ulike nasjonaldrakter. Fantastisk fint, men vakta så meg og kom å skjelte meg ut. Han var sint og jeg måtte slette bildet, som var et nærbilde. Dette så han ikke at jeg hadde tatt.

Jacobsen Alf R. "1945 HAT.HEVN. HÅP"

Jeg er glad jeg ikke opplevde krigen og det helvete, skjønner at de som opplevde den aldri glemmer...

Jacobsen skriver så godt at man blir helt fanget i istorien. Jeg leste Kongens Nei! av samme forfatter og ble skikkelig betatt av hans måte å formidle historien på. Her skildrer han vekselsvis hva som skjedde i Europa og hva som skjedde her hjemme i Norge, som er ganske så kronologisk fortalt.

Når man tror man vet alt hva som skjedde på slutten av krigen, kommer det iallefall for meg mye nytt fakta stoff som setter krigens siste dager i et nytt perspektiv.

Mange av de tyske nazistene søkte lykken i Norge etter Tyskland sitt fall. Vi får vite hvordan de som  hadde vært med i ugjerninger i andre land, hadde fått redselen i kroppen og skjønte hva konsekvensene ville bli. F.eks historien om Hølke  som var med om brant ned og bombet den vakre byen Rovanjemi i Finland sønder og sammen. Han sa "jeg drar aldri tilbake dit" for alt var planlagt. Han derfor til Norge og forsatte.

Hitler som feirer sin siste fødselsdag 22. april og skjønner at det brenner under beina på han. Han gifter seg den 28.april med sin kjære Eva Braun og de får 40 timer sammen som ektepar før de begår selvmord. 30 april -45. En av Eva sine siste uttalelser var "Stakkars Hitler, det er bedre at 10.000 mennesker dør, en at han dør". Vi kjenner jo videre historien om Fru Gøbels som gav sine 6 barn giftampuler osv.
Himmler som drømte om å overta, han skulle vist at hans masør Felix Kersten stod i ledtog sammen med Folke Bernadott og fikk de hvite bussen (røde kors) til mange konsentrasjonsleire og hentet ut fanger som ble kjørt til Sverige i beg. av mai.

De mange enkelthistoriene han referer til Eks: Dagny Loe fra Finmark og hennes fam og skjebne og alle de andres skjebne i Finmark

Det var mye fryktelig som skjedde i begunnelsen av maidagene. Friheten var på veg, men Norge skulle ikke oppgis uten kamp. De 7000 fangene som skulle fraktes fra Tyskland til Mysen  som ble bombet.... forferdelig.

Når freden kom til Norge. Teroven som tar sitt liv på Skagum og fem dager etter kom Kongen og fam. Jeg viste ikke at så mange tyskerne kledde seg ut og skaffet seg falske papirer. Alle kvinnene som hadde blitt kjent med tyske gutter "Tyskerjentene" og uroen som ulmet om hevn...mange fikk gjennomgå.

En fantastisk flott og informativ bok som anbefales på det varmeste om man er int. i historie. Her får man hele historien og alle drakampene på slutten av krigen. Mye av stoffet i boka er basert på ukjent og nylig frigitt stoff.


Produsert av: LB Lydbokforlaget,  lytte eksemplar
Først utgitt: 02.05.2016  Spilletid: 07:39:28
ISBN Lydfil: 9788242163493  Målform: Bokmål
Sjanger: Samfunn og historie

NB: nå har jeg lest så mange bøker fra krigen, så nå tror jeg at jeg må slutte med det snart. Klikker du her kan du se hvilken bøker jeg har lest som omhandler 2. verdenskrig.

Jacobsen kommer ut i 2017 med 1945-49 i serien
Han har også skrev boka "Kongens NEI"

Jeg har en bok " Broren til Hugo" som ligger halvlest, så den får bli den siste på ei stund ang. krigen

Jacobsen Alf R. "Kongens Nei!"

Nå er jeg klar for å se filmen"Kongens NEI" på kino

Jeg har lest ei bok før som Aage Georg Sivertsen har skrev med tittel 9. april 1940. Den  omhandler hva som skjedde i forkant og under de første dagene hele Norge.
Denne boka handler mest og hva som skjedde i Oslo, på Hamar, Midtskogen, Elverum og Nybergsund og regjeringen ved Kongen og kongefamilien på deres første dager og etter 9. april 1940.

Boka starter med myten om å ta kongefamilien som fanger, det stemmer ikke helt sies det i boka.
Usikkerheten til alle var hva som kom til å skje i Norge, det var brutt ut 2. verdenskrig som startet 21. september 1939.
Dengang var Nygaardsvolds sin  regjering som styrte og de vingla, frem og tilbake. Var det engelskmennene eller tyskerne de skulle støtte?
Alle ble tatt på senga den 9. april og  ingen var forberedt på krig i Norge

Blücher senkes, men det tar timer før hendelsen når Oslo. Om morgenen kommer det flokkevis av tyske fly over Oslo. I Norge hadde vi dobbeltdekkere av seilduk og tyskerne kom med store bombefly.
Vi i Norge hadde bestilt mange ny fly, men de var ikke montert enda, så tyskerne angrep oss et år for tidlig til at vi kunne yte noen motstand i lufta. Allerede ved 8 - 9tiden om morgenen 9. april  bombet de Fornebu og det hvite flagget ble heist allerede kl 10.

Forsvarsminister Birger Ljungberg (1884- 1967) kunne fulgt bedre med hva som skjedde ute i den store verden, blir det hevdet.
Utenriksminister Halvdan Koht (1873- 1965) var en underlig skrue, han oppførte seg meget naivt og tiet med viktige detaljer som han viste.

De kongelige ble vekket tidlig på morgenkvisten og kom seg avgårde med tog til Hamar i  grålysningen. Da de passert Lillestrøm stasjon så de all røyken og skjønte at nå var krigen i gang, Kjeller flyplass ble bombet.

Nygaardsvold ville ved frokostbordet på Særli gård (Hamar) tre av som statsminister, allerede tidlig på morgenen den 9.april, han var helt på tuppa. Det fikk han ikke lov ti av kongen og regjeringen i en slik situasjon.
På et møte regjeringen har på ettermiddagen får de tlf om at tyskeren er på veg og de hiver seg på et ventende tog på Hamar som frakter dem til Elverum. Kongen har kommet seg til Gaarder Gård i Elverum og møter regjeringen på Elverum folkehøyskole, der de legger en plan....

Midtskogen og kampene der beskrives nøye og de ønskene Quisling hadde, med å prøve og gjennomføre statskupp var alle imot. Kampene på Midtskogen besto av helt ufaglærte folk som fikk 10 min opplæring i håndtering av våpen. Et gevær og 40 skudd hver også etterhvert dukket et lokalt skytterlag dukket opp..... tilfeldighetene rådde skjønner vi.

Kamper kom de Kongelige og regjeringen tett opptil. Særlig når de var i Nybergsund ogbombene falt rundt dem også når de dro oppover Nord Gudbrandsdalen og skulle til Ålesund...
Alle vet at Kongen med følge kom seg til England.
Boka avsluttes med "Det var en monark som reiste, men en folkekonge som kom tilbake"

Jeg reiser strekningen Hamar-Elverum hver dag og boka får meg til å tenke på alt alt det forferdelige som skjedde. I boka Unge Tidsvitner møter vi en mann som overlevde og var ung jødegutt og måtte flykte fra Elverum.

Nå gleder jeg meg skikkelig til å se filmen!
En virkelig god bok som forteller så nært hva som skjedde, jeg følger med og det er nesten så man er der, fantastisk bra beskrevet og spennende historie!

  

                      Nils Aas sin skulptur av kongen som står i Festiviteten på Hamar. 

Planketten er på veggen utenfor huset..

Hamar falt ikke før 18 april og tre dager etter falt Lillehammer

Lest fantastisk bra av Nils Ole Oftebro
Produsert av: LBF              Takk for lytteeksemplar fra Lydbokforlaget
Først utgitt: 08.05.2015
Spilletid: 07:02:48
ISBN Lydfil: 9788242162229
Målform: Bokmål
Sjanger: Samfunn og historie

Storeide Anette redaktør "Tidsvitner"

Håper at vi aldri opplever noe slikt mer, som disse fortellingene beskriver.

Sterk bok hvor 8 unge menn forteller hva de opplevde under krigen. Fem norske unge menn som forteller historiene sine fra Sachsenhausen konsentrasjonsleir og 3 jøder, som kom levede hjem fra Auschwitz konsentrasjonsleir og tilintetgjørelsesleir.

"Hukommelsen er som en flyktig venn", sier en av de som forteller sin historie i boka og syns at det er trøst. Man prøver å tenke på det positive og skyver all vondskap vekk.Men den ligger der og dukker noen ganger opp. Det er ting man aldri glemmer.

Jeg leste boken "Unge Tidsvitner" og syns det var en fin og ærlig bok, denne er laget over samme konsept ved at de forteller sin historie. Jeg har lest masse vis med bøker fra krigen og hørt mye om dette, men fikk lyst til å høre denne også (mens jeg sitter å jobber).

Boka har et fint og ryddig forord om de ulike stedene denne boka handler om. Om oppbygningen av disse to konsentrasjonsleirene og driften og hverdagen var.
De åtte som fikk sin histori hadde fått spørsmålene på forhånd og har brukt tid til å svare på dette. Det  var tre spørsmål og det var hvorfor du havnet der, minnene de hadde hvordan det var og hva som de spesielt husker.

Dette er sterkt stoff og man sitter med forferdelige bilder på netthinnen. Tenk at noen har vært med på dette og overlevd. De forteller om forferdelige mareritt fra tiden, men de hadde alle et fremtidshåp som de bar med seg. Alle var sendt dit pga av sin avstand til nazistene, på grunn av sin ras eller som hevn. Det var bare flaks at de klarte seg. Alle var unge og sterke menn i utgangspunktet.

To av mennene var ungguttene Midtveit og Øvretveit fra Telavåg (utenfor Bergen)det regnes som et av de stedene som fikk virkelig hard medfart av nazistene under krigen. Der var det hevn som gjorde at de ble sendt vekk. Først måtte de stå og se på at de fem gårdene ble brent ned før de ble sendt til forhør og Grini og videre. De var sammen i Sachsenhausen og hadde det ikke vært  for Røde Kors pakningene hadde de ikke overlevd, sier de. Der fikk varer som de kunne bytte bort i klær, men det viktigste var nok pakkene fr Røde Kors. Noen viste at de var der, det var et signal på at noen utenfor leieren viste om oss, det var viktig for selvoppholdelsesdriften.

De som var i Sachsenhausen konsentrasjonsleir opplevde å se mye, de hadde det ille, men kanskje ikke så forferdelig som de i Auschwitz. Det var bare tilfeldigheter at de overlevde og spesielt de siste dagene når de i tynne klær i januar måtte ut på en lang dødsmarsjen i Januarkulden og gå 80 km. De holdt de på å fryse i hjel. Forferdelig!

Jeg er imponert over at de har klart å fortelle om dette og at de ikke har sinne til tyskerne. Alle sier at det var ikke nasjonen med individene i leirene som var grusomme.

Da krigen var slutt og de kom hjem opplevde de at ingen forsto hva de hadde gjennomgått, så de snakket lite om det. Midtveit sier at han aldri har snakket med sønnen sin eller barnebarna sine om sine opplevelser.
De andre har vært  i leirene seinere, med de hvite bussene og har en felles beskrivelse: "Det er forferdelig å se, men det vi virkelig opplevde kan ikke vises på et museum".

En lydbok som gjør inntrykk.
Fantastisk lest av Anders Ribu,
Utkom på lydbokforlaget i 2007. 5t og 36 min

Rimstad Birgit H. "UNGE TIDSVITNER"

I denne boka får vi møter 14 unge jøder, som var barn eller ungdom under krigen.

I boka møter vi norske jøder som var barn og flukten deres til Sverige under krigen. Det var ca 1200-1300 som klarte å flykte fra det vi kaller det Norske Holocaust. Hvor først mennene ble tatt høsten 1942 også etterhvert, kvinnene og barna tilsammen 772 jøder ble fraktet ut med skipet Donau til Auschwitz 26 november 1942. Det var flere små grupper som også ble sendt rett i døden, både før og etter Donau. Det har jeg lest mange boker om, men viktig å formidle og ikke glemme:  Marte Michelet, jødenes historie, Gunvor Hoffmo sin kjære Ruth Maier,og diverse andre bøker.

Denne boka er altså om de lykkelige som kom seg vekk i sikkerthet og kom tilbake. Her fortelles, alle de som står frem om sine opplevelser den gang og hvordan det gikk med de etterpå. Pluss et kapittel om Wienerbarna og tre av Nansenhjelpens barn, får vi hører om. Boka er rikt illustrert med fotografier av personene som forteller og mye kildehenvisninger og dokumentasjon. Spennende og bra ordet! 

Dette syns jeg var heftig stoff, viktig og flott fortalt så jeg valgte å lese en historie hver dag. 

Det var en fin måte å takle boka på. 

Samtidig, har jeg lest på nytt Sigurd Hoel sin bok "Møte ved Milepælen" for kanskje å skjønne litt av hvorfor folk ble nazister. Det er bok jeg leste og studerte ekstra godt til Grunnfag i Norsk, men det er mange år siden, men boka var knakende god husket jeg. Se omtalen Her

Det er så mange fantastiske historier her, noen mer hjerteskjærende og spennende enn andre. Det er mange ulike historier, men det finnes mange fellestrekk og det er at alle familiene opplevde at hjemmene deres ble konfiskert av nazistene og det var stort sett tømt for innbo og eiendeler når de kom hjem. Så de sto på bar bakke, men hadde tak over hodet.

Til yngre de var, jo mindre har det preget dem i ettertiden og de som var ungdommer har alle hatt traumer om det som skjedde på en eller annen måte. Men nesten alle nevner at de satte så pris på hvordan de ble mottatt i Sverige og at de fikk varm kakao og lyst brød, godheten. 

Noen eksempler fra Historiene:
Evelyn Kahn fra Trondheim hun var fire år i 1942 og hun forteller sin  halsbrekkende historie. Moren og en mann ved navn Olav Prytz flyktet til Sverige. Faren hadde allerede flyktet og de bodde på hytta si i Haltdalen, etter at tyskerne hadde beslaglagt forretningen og huset deres i Trondheim.
Det som er spesielt var at foreldrene snakket aldri om dette etter krigen, så det var i lokalavisa i 1995 hun leste om sin egen ferd i full storm over Sylane i 4 døgn, hvor det var bilde av henne.
Hun var bare fire år og satt i en sekk på ryggen til Olav Prytz og på magen hadde han en annen sekk, med mat. Uten han hadde de aldri greid seg, så det ble et gripende møte mellom disse. Hun er som foreldrene og har aldri, eller sjelden snakket om dette.
Hun sier "Min barnetro gikk opp i røyk gjennom skorsteinene i Auschwitz"

Idar Levin var en gutt på fem år som flyktet fra Elverum med mor. Deres hell var at Idar ble påkjørt av en buss og havnet på sykehus. Faren var en allerede flyktet til Sverige.
Jeg syns denne historien var spesielt morsom å lese pga at fam. til Idar drev en av de tre klesbutikkene som var i Elverum. Jeg som har bodd og eller jobbet i Elverum i over 35år og kjenner bare til Markus. Den har eksistert frem til nå. Det var tre manufakturforretninger i Elverum, den tredje var drevet av Aron Levinsohn. Det var bare fem av jødene som bodde i Elverum som overlevde. Idar, hans mor og far og to fra Markus fam.
Idar giftet seg mange år seinere, i sitt andre ekteskap med ei tysk jente. Det syns mange var veldig merkelig, men Idar mener at vi kan ikke stå til ansvar for hva tidligere generasjoner har gjort og vi må leve videre i våre egne liv. Han sier: "Det store paradokseti mitt liv er at hadde det ikke vært for ulykken på Elverum, hadde mor og jeg blitt tatt".
 

Rosa Ullmann fra Jeløya, var 16 år når de  de måtte flykte og husker dette godt og det har preget henne hele livet. Bor nå i Trondheim.


En fantastisk fin bok, som jeg har lest så tanker og tårer har fått fritt spillerom. Deres takknemlighet for alle hjelperne som satt seg selv og familiene sine i farer er fantastisk godt dokumentert med navn osv. Denne boka er en ærlig og viktig dokumentasjon av mange svært ulike hendelser, fra den gang!
Hva preger oss videre og hvor sterke er vi?
Mange  ulike liv og valg er tatt og dokumentert her.
Takk for god bok!

Bildet fra coveret på boka 

Et lite tankekors i forhold til dagens situasjon og alle barna som kommer hit?

Hva er våre holdninger?

Det må hver av oss tenke på, hvordan ser vi og behandler vi dem....

Utkom i 2016 på Gyldendal, Takk for leseeksemplar!
Boka har 248 sider

Hoel Sigurd "Møte ved milepælen"

Hvem og hvorfor ble noen nazister under krigen?

Møte ved milepælen er en bok jeg studerte grundig, da den sto på pensumlista i Norsk GF. Det er mange år siden og jeg begynte å tenke på den når jeg leser om krigen og spesielt akkurat nå når jeg holder på med en bok av Birgit H. Rimstad som heter "UNGE TIDSVITNER" som handler om de unge jødene som opplevde å måtte flykte til Sverige under krigen.  Denne boka handler overhode ikke om jøder, men hvorfor vi blir den vi er....

Bokas handling er fra krigen og om krigen. Den handler om hvorfor ble noen nazister og andre ikke? Gjennom forfatteren som oppfatter seg som den plettfrie, møter vi hans venner og venninner og det som skjedde under krigen.
Komposisjonen er som en dagbok, med fri tankestrøm og assosiasjoner kommer tilbake til spørsmål som: Hvorfor skriver jeg dette? Den har notater som går tilbake til opplevelser i fra 1943,-44 og -47.
Denne boka er skrevet nesten som en psykoanalyse hvor man skal være fri og konvensjoner brytes, men barndommens opplevelser og forholdene du vokste opp og  miljøet er sentralt. Mange historier er flette i hverandre.

Boka starter med 1947 hvor han ser tilbake på hendelsene og konsekvensene over hva han opplevde. Jeg er fortellerstemmen og han prøver å vise en distanse for hva som skjedde, men dette bryr han seg egentlig mye om. Hans sønn, hans avkom er han tross alt, der han regner ut hvor gammel han, frontkjemperen vil være når han slipper ut. Gjennom ironien skjønner vi mye....
Hans ungdomstid fra 20 tallet og krigen fortelles som bruddstykker om hverandre.

Litt fra boka ang kjærligheten:
Jeg treffer en pike, hun sier hun heter Kari og vi har en felles bekjent og mer vil hun ikke si. Kari, er det det du heter? Hvor bor du? Hun tok kontakt, jeg var uviten om hvor hun holdt til denne mystiske fantastiske kvinnen.
Kari og jeg hadde en fin tid sammen, en dag dukket hun opp og fortalte at hun ventet barn. Jeg satte meg ned og tenkte hvem kan hjelpe oss og  fjerne det. Jeg fikk en ide og oppsøkte min gamle venn legen Heidenreich, men det endte i slåsskamp og uvennskap. Kort tid etter kom Kari og sa at hun alt var i orden, så jeg behøvde ikke tenke på dette mer.

Nå, mange år etter skjønner jeg at barnet er Karsten, han var en tro kopi av han selv som ung, der han sto i naziuniform.
Kari het Maria og hun kunne ikke si noe om hvem hun var, hvor hun bodde og hvordan hun hadde det, hun hadde det problematisk hos sin stefar. Hva er det verste? Å gifte seg med H. eller bli boende i huset med stefaren?

Som vi skjønner så handler det om mye mer en egne valg som tas her i livet, hvem man er . Hvor man kommer fra og miljøet man vokser opp i. Hvordan det kan preger deg og dine valg.

Denne boka er helt fantastisk bra og den er like så aktuell i dag, som da den kom ut i 1947. Jeg har lett og lett for jeg vet at jeg har boka som er full av notater, men jeg måtte dra på biblioteket og låne denne. Der fant jeg også et hørespill fra radioteateret. Så vil man ha historien i kortform kan man lytte til denne, som var veldig bra.
Anbefales å lese om du ikke har gjort det

Allende Isabel "Den Japanske elskeren"

En historie om to familier i USA i krig og fred og mye mer..

Pleiehjemmet Lark House i San Fransisco er starten på denne historien, der møter vi Alma Belasca som ble sendt fra Polen i 1939 til sin meget velstående og fremadstrebende onkel og tante i San Francisco, hun ble sendt vekk pga. av nazismen som blomstret i Polen og siden de var jøder og familien skjønte at noe skulle skje. Hun ble godt mottatt i familien Belasca, spesielt hennes onkel Isak ble hennes gode venn og støtte i livet. Hun fikk stakks god kontakt med den Japanske gutten, Ichimei. Han var den yngste og svært stillferdige 8 år gamle gutten som var sønnen til gartneren.  Det er de to Alma og Ichimei som er hovedhistorien i boka handler om, deres kjærlighet til hverandre, men som alltid måtte skjule.

Gartner-familien er den andre familien vi treffer og blir kjent med. Deres forhistorie starter ved at vi hører om hvordan gartneren Takaio kom til USA i 1913 og etter hvert fikk sin kone til USA gjennom et Japans ekteskapsbyrå, og de det stemte perfekt og de fikk et langt og godt liv sammen og fire barn.

NB: Har du lest Budda på loftet så vet du hva dette handler, om ekteskapsbyråene og Japanerne som kom til USA og hva som skjedde med dem under krigen.

Angrepet på Pearl Harbor skjer i 1941 og Japanerne som bor i USA; mister alt. Alle Japanere ble sendt til integrerings-leire og videre ble de deportert ut i Ørkenen til Topas. Der var de i en konsentrasjonsleir med 8000 andre Japanere. Der faren Takaio, går psykisk ned for full telling, han hater latrinene og matkøene og er blitt en bitter mann, mens kona blomstrer.  

Widipieka Angrepet på Pearl Harbor var et japansk angrep mot den amerikanske marinebasen Pearl Harbor, søndag den 7. desember 1941. Angrepet ble gjennomført av fly og miniubåter fra den japanske marinen. 

Alma og Ichimei ble brått revet fra hverandre, når dette skjedde. De prøvde å opprettholde kontakten via brev, men leiren som Ichimei var i kontrollerte brevene, så han tegnet flotte tegninger til henne. Etter hvert blir det stille og etter tre og et halvt år fikk de 25 dollar og togbilletter til Arizona. Alt de hadde jobbet for i San Francisco var vekk..... 

Takaio, den gamle japaneren dør og det har også to av hans sønner gjort så Ichimei må love faren og hente familiens sverd som er gravd ned i hagen hos Belasca. Da er Ichimei 22år og Alma møter han igjen, men det er og blir en umulig kjærlighet..............

Uten å si for mye gifter begge to seg på hvert sitt hold og får barn og barnebarn.

Irina er også en viktig sterk kvinne i boka, ei jente som kommer fra Mordovia og hun har litt av en grusom historie i bagasjen som du må lese om selv.....

Hun jobber på gamlehjemmet og blir Alma sin medhjelper/sekretær på fritiden. Hun skal hjelpe henne og rydde og sortere. Der treffer Irina, Alma sitt barnebarn Seth som er svært interessert i henne, men hun avviser han. De jobber bra sammen og de finner en rekke mystiske gaver og brev som er blitt sendt til Alma gjennom mange år. Hva er det?

Hva slags liv levde Alma egentlig? Hun var en kunstner og gjorde det bra. Det samme var hennes mann, Nathaniel som var Advokat og hobby fotograf. Denne boka handler mye om tap og forsoning mellom mennesker, men også veldig mye om identiteten til hver enkelt, driven i en til å gjøre det man vil, stå for den man er.

Som man skjønner handler dette om to familier som har så ulik identitet at de ikke kan omgås på vanlig måte i datidens USA, men den forteller også historier fra Europa ellers. Rasehat, likestilling, Aids, illegal abort, kvinnens plass i samfunnet osv. Alt dette fortelles i gjennom flere generasjoner, hva de har opplevd og hvordan livet kan spille en ett puss....Historiene veksler mellom nåtid og fortid.

Boka blir litt spennende etter hvert, men jeg likte ikke starten noe særlig, det var en for lang intro før den kom i gang. Boka har mange og fine historier fra Japanernes deportasjoner under krigen og hva de måtte tåle. Historien om Irina og hennes liv er flott og spennende, da den rulles opp etter hvert.  Alma sitt ekteskap syns jeg var ganske så modig og spesielt, som sier noe om tiden og hvordan tidsbildet har endret seg på hvordan man respekterer og godtar så mye nå, i forhold til før krigen. Derfor løftes historien spesielt opp ved å ta med det historiske med Japanerne!

Denne boka er en av de bedre Allende har skrevet de siste årene etter min mening!

Jeg elsket boka Åndenes hus, men det har vært mange kjedelige en stund fra hennes side.

ANBEFALER denne spesielt, pga det historiske den bygger på!

Produsert av: LBF,             TAKK for lytte eksemplar fra Lydbokforlaget!

Først utgitt: 18.04.2016
Spilletid: 10:05:39
ISBN Lydfil: 9788242162977
Målform: Bokmål
Oversetter: Kari og Kjell Risvik
Sjanger: Roman

Lest av : Nina Woxholtt