Viser innlegg med etiketten Lest 2019. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lest 2019. Vis alle innlegg

torsdag 17. oktober 2019

Datteren av Anne B. Ragde.

Gammel kjærlighet ruster ikke!

Margido døde i siste boka, nr. 5 og Torunn har nå overtatt Neshov Begravelsesbyrå, med fem ansatte. Pusset opp Neshov og står på hele tiden...

Torunn har kranglet med moren. Kai-Roger blir hun sint på, da han prøver å være hyggelig. Hun er litt sliten og stressa for hun skal ha huset klappet og klart til familien fra København kommer. Hun møtte en dag en mann og snakket med han, og han opptar mye av hennes tanker. Hva var det med han?

Familien som samles danner en god fortelling. Torunn som lenge har gruet seg litt til Erlend og hele hans storfamilie skulle komme og inntar Neshov, det blir ikke alt kaos og stress hun hadde fryktet. Torunn forguder sønnen til Erlend, Leo. Han lignet sånn på sin far, Erlend. Egentlig var hun helt ferdig med han, - hadde bare negative holdninger til han. Men, han blir etterhvert en god venn og god støtte for henne.

De tre barna setter litt griller i hode på henne og hun er imponert over hvordan Erlend setter i gang med å lage aktiviteter for dem med fuglebrett snekring av redesign- materialer fra låven osv. Hun lærer så mye av Erlend, hvordan kle seg, sminke seg, ja alt.

Frank, presten er et møte som kunne vært litt morsom, men blitt litt "døll" på slutten. Den historien sier jeg ikke mer om......

Historien om Gabriele fra Tyskland, barnebarnet til Dieter, farfars venn. Var en varm og god historie, nydelig!

Det som slår meg er at Anne B. skriver svært likt Anne- Cath. Vestly, med det mener jeg at de er forfattere som skriver i samme fortellerstil (Anne B. skriver for voksne). Felles for begge er at de lokker frem noe i oss som vi ønsker i den gode fortelling,- litt pedagogisk, -litt oppdragende, - holdninger, - humoristisk på en belærende morsomt og folkelig måte som alle skjønner. Samtidig som man skal ha respekt for de som ikke vil fortelle alt til alle, men ha noe for seg selv, for hemmeligheter kan også være viktige å ha.

Grisene og hunden som blir tolket som svært folkelige. Omtanken som Torunn oppfyller i farfarens drømmer om flaggstanga som han absolutt skulle ha på tunet, han som lever i sitt lille univers på sykehjemmet. Sjarmerende!


Anne B. får med seg så mye av vår tid, vår streben etter det perfekte livet, hva er nå det? Som danskene har i København med design/interiør drømmer og redesign/å ta vare på gamle ting/gjenbruk... eller er det bygde Norge, slik hun selv vil skape sitt liv?



De andre bøkene i Familien på Neshov
Dette var 6 og siste bok i serien om familien Neshov


Kilde: Lydbokforlaget, Leseeksemplar
Spilletid 8.35
Lest av Anders T. Andersen

Boka: Forlaget Oktober 2019
side 315
Kilde: Egen bok



Andre som har blogget om boka: Tine

tirsdag 8. oktober 2019

Johan Bojer " Den siste viking"


Denne romanen er  klassiker og dette eksemplaret er en praktbok. 
Den kom ut ved Johan Bojer sin 100-års dag 6. mars 1972. 
Første boka  utkom i 1921, boka er utgitt på mange språk. 
Denne boka har illustrasjoner av Kaare Espolin Johnson.

Bokas historie er fra 1890 tallet om husmannsfolket og om dem som dro på Lofotfiske for å tjene til livets opphold, i de trange tidene. Vi møter Kristaver og Marja Myran, som bor på husmannsplassen under Lindegård. De bodde i en av de små fiskerstuene, med en liten jordflekk rundt. De hadde store plikter for bonden på hans åker, pluss at de måtte stelle sin egen. Det som var deres virkelige jobb var sjømenn. Kristaver hadde ei svært flink og arbeidsom kone, de hadde mange barn, og han selv var en driftig kar.



Han Kristaver er så heldig å få kjøpt en båt, som ingen vil by på. Fordi det har vært flere ulykker med den. Han klarer å få finansiert båten "Kobben" og blir høvelmann på båten. Hans eldste sønn Lars på 16 år får være med da de drar avsted til Lofotfiske. De hyrer fire andre fattige menn og drar de avgårde til Lofoten, 100 mil med seil og årer.



Romanen bygger blant annet på det store historiske slaget i Trollfjorden i 1890 mellom Dampbåteierne og robåt fiskerne. Dampbåteierne som stengte hele fjorden med båtene slik at ikke robåtene kom til og det ble vill slåsskamp mellom dem. Mange havnet i vannet og mange ble sterkt skadet. 


 Fiskerne gikk ofte litt berserk når fangsten ble stor og lønn der etter, da levde de en stund i sus og dus og drakk mye, som ofte endte i slåsskamper. Livet på land skildres så flott. 
Også hvordan alle kramkarer, emissærer, spåkoner osv vil selge sine produkter. De har plutselig penger og kjøper alt mulig.

Det harde livet på havet, klærne, mat kistene og bo stedet de sover er så kummerlig, men fint beskrevet. De fryser så jeg nesten hakker tenner selv, for et hardt liv.  
Båten til Kristaver kommer opp i en voldsom storm og båten kantrer.  De ligger å holder seg til kjølen mens de venter på redning. Kristaver klarer ikke å holde Kaneles Gomon mer og slipper taket på han, noe som rir han som en mare resten av livet, Voldsomt mye spenning. 



Når vårsola kom dro de hjemmeover igjen de 100 mil, for da var fisket over. Da sto kvinner og barn på utkikk etter dem i dage vis før de kom. Det var ikke alle som kom hjem og for noen var det en ufattelig tragedie.



Slutten likte jeg godt selv om Kristaver døde av en naturlig død alt for ung. Da solgte Marja båten og flyttet med de fire minste opp i dalen, dit hun kom fra og hadde lengtet til under hele ekteskapet.  Men, ungene som hadde vokst opp ved sjøen savnet den, og ville ut på sjøen. 
Flere av ungene dro til Amerika. Lars Myran ble skolestyrer og vi hører han reiser tilbake mange år etterpå. 
Jakob er en mann det fortelles mye om, han er var hvert år i Lofoten med "Sjøblomsten" båten sin. Nå ligger den forlatt og Jakob har blitt over 90 år, men jobber på jordet. Der Lars treffer Jakob.

En bok jeg virkelig kan anbefale til de som liker historiske skildringer.

En veldig flott roman, men fine tegninger. Den beskriver tid, samfunnet og fiske på en fantastisk flott måte. Her er det med både de gode dagene og de dårlige. Jeg skjønner godt at denne holder seg historisk sett og fortellerteknisk. Knall bra!

Lånt på biblioteket, 
248 sider, 
utgitt 1972 på Gyldendal
NB: alle bildene har jeg fotografert fra boka

fredag 4. oktober 2019

Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood





En fortelling om et skremmende dystopisk samfunn

Det er Offred sin fortelling om livet hun har levd i det som en gang var USA, men som nå har blitt den kristne fundamentalistiske republikken Gilead.  Vi får vite hvor fort endringene kom og hvor uforberedte alle ble på den politiske endringen.

Plutselig har hun blitt Tjenerinnen Offred. Hun levde et helt normalt liv med mann og en datter, da plutselig alt endret seg. Det første tegnet var at hun ikke kunne betale med kortet på butikken mer, alle hennes penger hadde hun plutselig ikke mer makt over.  Hun, mannen og datteren skaffet seg falske pass og prøvde å komme seg over grensa til Canada. Det gikk ikke..
.
Offred, som het June før, har blitt en statlig fange. Mannen hennes ble antagelig skutt, og datteren er i en annen leir og hun får ikke treffe henne. Offred befinner seg i åpningen av boka i en gammel gymsal, som nå har blitt sovesal for mange kvinner. Hun har et barn og derfor er hun fertil, slik at hun kan føde barn. Hun er en utvalgt!
Det er mangel på kvinner som kan føde normale barn for det har flere miljøkatastrofer og mange har blitt sterile eller føder misfoster. Alle kvinner som har født et barn som er friskt blir satt i avl. De blir kalt tjenerinner og herskerklassens menn skal være barnefaren.

Offred blir Kommandantens kvinne og hun blir passet på og overvåket hele tiden. Hun er en av de mange som er utvalgt til å sikre menneskenes fremtid i Gilead.  Alle kvinnene som er tjenerinner må gå kledd i et rødt kostyme, de må skjule håret bak et hvitt skaut/lue og skal de ut må de ha på hatter som skjuler dem og de kan bare se rett frem. De skal ikke se hverandre i øynene og får bare ha lave samtaler med hverandre.
Blir de ikke gravide innen en vis tid, blir de sammen med eldre kvinner som er over den fertile alder, sendt til egne Kolonier. Der alle Muslimer og svarte også blir sendt, der må gå kledd i grått. I koloniene har de jobben med å ta hånd om alt giftig og radioaktivt avfall og organisere søppel.

Alle blir kontrollert over alt, det er vaktposter og videoovervåking over alt. De som er tjenerinner har daglige oppdrag med å gå i butikken osv., da må de gå to og to sammen. Kanskje er det en reell kvinne som går ved din side eller er det en tyster, man vet aldri for det er mange statsfiender. Man føler seg aldri trykk!
 Gjør man noe galt blir man offentlig hengt, eks leger som har utført abort, prester eller andre som predikerer andre religionen, blir offentlig hengt. Har en mann voldtatt en kvinne er det tjenerinnes jobb å sparke han ihjel.
Dette blir et tøft liv for Offred, noen ganger tror hun døden er bedre enn dette.  Hun klarer seg lenge, gjør noen uvanlige grep ovenfor kommandanten. Men kan hun noen gang bli sikker på at det hun sier og gjør er rett....... 

OY, dette var en skikkelig spennende bok. Sitter her med bok to, "Gileads døtre" så nå gleder jeg meg til å komme i gang å lese den, etterhvert. 
Denne boka er ganske så aktuell, når man ser på Donald over dammen og hva som kan skje der før man vet ordet av det. All miljø- kriminalitet, skytevåpen og religion hysteri. Menneskesyn og løgner. Her stilles det utrolig mange viktige spørsmål, om veldig mye. 
Les den, utrolig bra! 

Jeg var på biblioteket for å låne den, men der var det syv ukers ventetid. Men, den ligger som lydbok på Storytel. Den er på svensk, veldig bra opplest og lett og skjønne. Lest av Lo Kauppi

DVD er tv serien over boka. Den følger ikke kronologisk boka, men er veldig flott filmatisert og litt av noen scenarier som vises. Jeg har bare fått sett del en, og gleder meg til del 2.

Kilde: Storytel                                                                                DVD- Tv serien del 1 og 2
12 t 22. 36                                                                                      Kilde: Biblioteket
utgitt på norsk 2017

mandag 30. september 2019

Den siste vikingkongen, Keiserens leiesoldat, bok 3 av Jan Ove Ekeberg


3 bok i serien om Harald Sigurdsson, i Væringgarden,

Harald Sigurdson kom til Keiserbyen Konstantinopel i det Bysantinske rike (nå Istanbul). Den mektige hovedstaden i det øst-romerske riket. Harald kom dit som ung mann og har vært der i flere år allerede. vi er i år 1037 Harald er i Keiserens livgarde, den som ble kaldt Væringgarden som besto av menn fra nord.
Det kommer en mann fra Norge, Eystein Torbergsson, han vil at Harald skal komme hjem og styre Norge, for Magnus er ingen god konge.  Her er du bare en trell! sier Eystein. Det likte ikke Harald å høre, det blir et basketak og Eystein kaster en svart slange på Harald, han blir bitt og syk.

Keiserinnen Zoe regjerer, for hennes mann Mikael den 4 er syk. De har ingen barn, men har adoptivsønnen Mikael som er Kong Konstantin sin nevø. 
Keisersønnen Mikael den 4. vil gjenerobre den østlige delen av Sicilia, som de kaller Sikiløy, den har vært under Bysants, og de vil ha den tilbake. Han får med seg Harald og mange fra Væringgarden på den lange ferden. 

Vi blir kjent med Azim, som frykter for sitt folk, der han og sønnen Roan ser 8 skip komme mot dem, landsbyen deres brennes ned. Azim er muslim og en mann som blir viktig i boka, for han kan flere språk og er legekyndig.

De vinner tilbake Sicilia, fryktelige kamper. Utrolig mange mennesker som dør på en bestialsk måte. De drar til Grekenland for å reparere båtene og å komme seg etter det blodige felttoget. 
Der får Mikael en ide om å reise til Jerusalem eller Jorsal som det het for å be ved Jesu grav. Han vil be for alle som måtte dø i kamp. Det var blitt drept så mange så han trengte tilgivelse for det evig liv. Året har blitt 1040. 
Muslimene har styringen på byen og Mikael må reise i hemmelighet med en liten eskorte av sterke væringer og Azim som kan flere språk. Det er den norske væringhøvdingen Harald som følger han.

De opplever mye på sin ferd til Jerusalem. Treffer igjen Nordmenn, og blir ranet av Beduiner da de skal til Jordanelven, men de tar igjen. Her må Harald ta noen valg som han skal lide for seinere ovenfor Mikael. Mange fine historier om hester, kameler og vann. 

På hjemvegen tar Mikael igjen for Harald sin oppførsel. Harald blir hans fange og lider fryktelig på vegen hjem når de kom til Konstantinopel, der ble han en som skulle dø på Hypodromen. Samtidig skjer det mye i de mektige gemakker, i 1042 Keiser Mikael dør og Zoe, hun får lide. 

Historien fortsetter og vi vet at Harald og flere av de andre væringene kom seg i sikkerhet og løgnene til Konstantin blir fortalt, og det gikk hard utover Mikael den 4, uff!

Dette er litt av en fortelling, utrolig intens og voldelig, men så spennende! 

Harald skal dra fra Konstantinopel, og da håper jeg neste bok handler om Kiev og Novgorod og kjæresten hans Jelisaveta. Datteren til Jaroslav, som vi møtte i bok 1.

En skikkelig spennende og flott roman, med god flyt og men med forferdelige hendelser! Liker mann historier fra Vikingtiden, må man bare akseptere stygge sloss og kamp historier!

Litt av noen avstander de dro i denne boka

Roman serien om Den siste Vikingkongen er basert på virkelige hendelser i Harald Hardrådes liv


1. Kongens læregutt

2. Djevelens rytter

3. Keiserens leiesoldat

Utgitt på Gyldendal 2019
335 sider, inkl. fin navnetavle 
Kilde: Leseeksemplar

Lydbokforlaget 2019
spilletid 10.44 min. Lest veldig bra av Erik Hivju
Kilde Lytteeksemplar


søndag 29. september 2019

Madonna av Cecilie Asker


En dame med store krav til seg selv og vet å utnytte andre til sin fordel!

Madonna Louise Veronica Ciccone, f 1958 I Michigan. Hun er en helt spesiell stilskaper innen popmusikk, et levende ikon for mange. Hun omtales ofte som "The Queen of Pop".
Egentlig har jeg aldri vært så opptatt av denne dama, men har latt meg imponere over denne boka og var på biblioteket og lånte med diverse spillefilmer og turnefilmer for å studere henne litt mer.  Jeg er kjempe imponert over alt den dama har fått til, YES!

Hun var bare 5 år da moren hennes døde av brystkreft, det gikk hard inn på henne og har nok gjort henne til den tøffe jenta hun ble.Moren var danser, fransk/canadisk og forholdet mellom dem hadde vært veldig sterkt. Faren giftet seg på nytt tre år etter, men forholdet til stemoren var og ble vanskelig. 
Madonna mislikte at stemoren skulle kle alle ungene likt. Hun ble tidlig opptatt av å skape sin egen stil. Hun var skoleflink, men det var oppmerksomhet som var det viktigste for henne. Begynte og dans ballet 12 år gammel, for det var ballettdanser hun ville bli. Sommeren 1973 gikk hun fra å være duske-pike til å bli bohem med militærstøvler og uten sminke. Allerede da begynte hun og vanke i ulike miljøer. Danselæreren hennes, var homofil og han ble mentoren hennes. Han tok henne med til homsmiljøet i Detroit. Det elsket hun, for det var et miljø som likte at hun provoserte og eksperimenterte. Hun var en forholdsvis god danser og fikk dansestipend til University og Michigan.
Hun hadde voldsomt store forventninger til seg selv og dro til New York 20 år gammel med 25 dollar i lomma. Hun skulle bli stjerne! Det var et sjokk å komme til New York, for hun kjente ingen der. Det tok ikke lang tid, hun fikk stadig nye kjærester som brakte henne fram til nye bekjentskaper. Hun utnyttet alle kjærestene etter tur og kom seg lenger og lenger frem på sin ferd mot platekontrakter, filmskuespiller og stjernestatus!
                                                                                                                                                     
 Bilder (fra boka) Madonna som tenåring i Rochester. Hun ble tidlig opptatt av punk-musikken. Helt siden Madonna var ung har hun hatt berømmelse og stjernestatus  som mål.

Livet som danser var tøft, verre en hun trodde, men hun elsket å danse og var mye på byens diskotek der hun var gulvets midtpunkt. Hun fant ut at hun måtte lære seg til å synge. Hun traff Dan Gilroy og ble medlem av hans band, som sanger og danser. De gav ut en plate, den sørger hun får blir spilt på dansesteder. 23 år gammel får hun platekontrakt, kjæresten John (en kjent DJ) hjelper henne med utgivelsen.  Hun blir med på små filmprosjekter av ulike sjanger og knytter kontakter over alt og bruker de til alt hva det er verdt, forkaster folkene etterpå og går videre i livet. 
Det er i 1984 at det store gjennombruddet kommer med "Like a Virgin" med en rampete, sexy og kul stil. 
Skuespiller er hennes neste mål og hun gifter seg med skuespilleren Sean Penn og da blir det filmer. Hun har allerede fått «Rasberry Awart, for årets verste kvinnelige hovedrolle» tre ganger i filmroller, men det brydde hun seg ikke så mye om. Det snudde da hun fikk god omtale som Evita i 1995 i filmen Eva Peron. Livet hennes har virkelig vært opp og nedturer hele tiden, når noe ikke ble som det skulle jobbet hun bare enda hardere for å nå målet. 
Noe som kjennetegner Madonna er hennes stil som endret seg hele tiden er et typisk trekk ved henne. Man vet aldri hva hennes neste sjakktrekk blir. Det er imponerende at hun klarte på nytt og på nytt å erobre førstesider og sjokkere. Hun har fått utrolig mye respons både av positivt og negativt karakter på det hun gjorde og det hun stadig gjør. Hun elsker å provosere og få oppmerksomhet                           
Bildet er fra begynnelsen av 1990 og det regnes som den dårligste perioden i karrieren hennes. Madonna i kjent positur. Bilder er fra "Blond Ambition Tour" i 1990





38 år gammel får hun sitt første barn, datteren Lourdes, det endret henne en del og hun blir troende til Kabbala- religionen.
1998 kom albumet «Ray of light», som hun fikk tre Grammy Awards priser for og solgte utrolig bra. 
I 2000 fikk hun sønnen Rocco, med filmregissøren Guy Ritchie.

Som mor begynte hun å skrive Barnebøker og har gitt ut 5 bøker, som ble veldig populære.                                                                                                      
                                                                              Madonna har vært og er en provoserende, trendsetter, utrolig viljesterk, ambisiøs og engasjert og en veldig hardt arbeidende kvinne, som aldri gir seg.
På Wikipedia står hun oppført med seks barn, de fire siste er adoptivbarn. Det var særlig mye kritikk rundt henne når hun i 2006 adopterte David, et år gammel fra Malawi. Hun fikk kritikk for å ha brukt kjendisstatusen sin. 
Hun skilte seg når hun var 50 fra Guy, nå?

Madonna under "Sticky & Sweet Tour" som også var i Oslo i 2009, hvor det var 80 000 tilskuere.
Hun holder koken enda.... imponerende

Madonna har sammen pågangsmot, stahet og mål her i livet som Sonja Henie hadde. De nådde langt begge to og har veldig mange likhetstrekk. Med det mener jeg måtene de har kommet seg fram på her i verden, som kan virke hard og målbevisst. Broren til Madonna har skrevet en bok om henne, den skal jeg ta en titt på. Spennende å se om han slakter søsteren sin like hard som Leif Henie gjorde, mot Sonja


Utgitt 2009, Gyldendal
Alle bildene er fra boka.
Serien  Ikon 
Kilde : Biblioteket

onsdag 25. september 2019

Barna fra elven av Lisa Wingate




Historie om barn som ble bortført til barnehjem og videre til adopsjon i USA på 1920 --50 tallet.

Jeg falt for denne boka en dag jeg var på biblioteket og så den utstilt. Denne var kåret til beste historiske roman av Goodreads i 2017.  Som adoptivmor er man som en høk/høne etter tematikken. Boka har to fortellere, det er Rill fra 1939-40 som var barn på elvebåten Arcadis. Den andre er Avery i nåtid.

Rill er jenta som i 1939, tolv år gammel som sammen med sine fire søsken ble fraktet bort fra elva Mississippi, det de bodde på en elvebåt sammen med mor og far. De er alene fordi faren følger moren til sykehuset der hun venter tvillinger. Barna blir anbrakt på et barnehjem som blir drevet av organisasjonen Children Home Society, ved styrere Georgia Tann.
Rill og søsknene er helt sikre på at mor og far kommer og henter dem bare mor kommer ut fra sykehuset. Slik ble det ikke, de skulle adopteres vekk til rike familier. Rill og søsknene var lyshårete unger og de var de mest populære å ta hånd om, politiet bistod arbeidet til organisasjonen.

Avery er en ung overklasse advokat jente som har flyttet hjem for å hjelpe sin syke far, dette er nåtid. Hun begynner å stille spørsmål ved sin egen bakgrunn. Bestemoren Judy hadde kommet på gamlehjem, men hun hadde en hemmelighet, skjønner Avery. Hva var det?

Dette er kun en roman, men spiller på mange virkelige hendelser som man vet skjedde. Children Home Society var en organisasjon som var fra 1920-50. Vi vet at de ofte kidnappet enkeltbarn og barneflokker ut fra barnas hår og øyner, de med lyst hår og blå øyner var mest populære. Nyfødte barn ble også bortført på ulike måter. Her får vi høre hvordan det gikk med dem videre og hvordan de hadde det under ved styreren Georgia Tann. Som juger, utsnytter barna, utpressing av adoptivforeldre osv. Skremmende historier....

Greorgia Tann ble lenge betraktet som en god fe som utførte mye viktig arbeid for de fattige barna, men så skjønte man at hun utnyttet dem og forherliget alle situasjoner ved hvem de var og hvordan de hadde det på barnehjemmet. Hun fikk inn ca. 500 barn til sitt barnehjem som hun "solgte" vider til rike lyse amerikanere. Hun tjente en formue på dette. 
Tanns arkiv ble først åpnet i 1995 og da fikk mange muligheten til å finne igjen hverandre, til sine søsken og til andre familiebånd, men for mange var det for seint å finne noe familie i live.

 Boka startet veldig spennende og jeg klarte ikke å legge den fra meg, men etterhvert ble den litt veldig amerikansk i stilen for meg, nesten litt film-akting i beskrivelsene, med litt kjærlighet og andre dramatiske skildringer blandet inn.

Boka den minnet meg alt for mye om bok med nesten samme tittel:
Barna fra toget, utgitt 2014. (klikk på lenka)
Den var mer troverdig med den amerikanske historien i bakgrunnen og hvordan hovedpersonene ble kjent med hverandre. Det var en eldre kvinne fra toget og en ung rotløs jente i dag. Det viste seg at de slet med mye av de samme spørsmålene og opplevelsene om ikke å bli sett av fosterforeldrene, akseptert i samfunnet og sett ned på fordi de psykisk slet.

Utgitt på Cappelen Damm 2018
398 sider
Kilde: Biblioteket


mandag 23. september 2019

Spor i støvet av Katherine Webb


Leter man grundig nok i hukommelsen er det mangt som dukker opp. 
Både de gode minnene og de dårlige minnene.

Boka starter med bombingen av Bath i 1942. Frances skal passe en liten gutt, Davy Noyle seks år. Hun hadde gått seg en tur ut da bombeangrepet over Bath begynte. Davy var bort da hun kom tilbake, hun fikk panikk og en voldsom skyldfølelse over hva som har skjedd med han. Kan han ha død, ligger han på sykehuset, hvor er han? Hun leter desperat etter han over alt, moren som er litt likeglad, sier at han dukker nok opp.

Da bomberegnet gir seg og man starter med oppryddingen finner man et barnelik, men det er ikke Davy. Dette er et gammelt lik av Frances venninne Wyn, som har vært savnet i over tyve år.
Frances går inn i en traumatisk periode og jobber iherdig med gamle spor for å prøve å huske hva hun og Wyn gjorde den dagen Wyn forsvant åtte år gammel. Tankene hennes går tilbake til 1917, hva skjedde egentlig?

Hun har noen vage minner om hva som skjedde med henne rett før Wyn forsvant. De hadde en hemmelighet sammen. De hadde funnet en skadet og utsultet Østerriksk soldat Johannes 19 år som skjuler seg i Leprasykehuset. De gav mat, som de stjal hjemme og hjelper han med tepper så han ikke skal fryse. Det begynte som en hemmelig lek, men så skjønner de etterhvert at dette er mye mer vanskelig å holde på hemmeligheten og å få tak i mat til han i tillegg. Skal de fortelle om han, til hvem?

Johannes ble dømt for drapet på Wyn, men det kan ikke være ha vært han. Hun må huske, det er 24 år siden Wyn forsvant.... 
Dette er en fortelling som hele tiden veksler mellom 1942 og historien om Wyn forsvinning. Det er mange likhetspunkter, og det handler stort sett om de samme familiene. Vi blir lurt inn i mange sidespor.

Historien i seg selv er god, fragmenter med historier som virkelig hadde skjedd i Bath under 2. verdenskrig, pluss litt fantasihistorier. Jeg liker egentlig slike lydbøker, men denne gangen litt for mye dill, dall prat.

Noen ganger lurer man på om noen forfattere synes at til tykkere boka er desto bedre blir den? Boka har litt vell mange repeterende elementer som jeg blir lei av å høre, en fortelling som burde vært fortalt på halve tiden. Når noe er fortalt en evt. to ganger, holder det. Jeg blir irritert og tenker at man må ikke høre om hver knapp som blir snudd og fra ulike synsvinkler det blir litt kjedelig.  

 Bodil Vidnes- Kopperud leser veldig godt, så jeg holdt ut de 13 timer og 34 minutter.

Jeg var litt steng nå, for det var mye bra i boka også. Hvor viktig det er å fortelle en sannhet, om skyldfølelse som kan plage en i årevis- hele livet, selv om man bare var barn når noe skjer. 
Den handler også naturligvis om tapt kjærlighet og vunnet kjærlighet .....
Kanskje tror jeg at den passer bedre til ungdom, for det ligger en del skjulte holdninger, lærdom og oppdragelse i den.  


Utgitt på Lydbokforlaget 2019
Spilletid 13. 34.38
Kilde: Biblioteket

torsdag 19. september 2019

Et eget rom av Virginia Woolf




Å lese denne feministiske klassikeren av Virginia Woolf var en opplevelse!

Et eget rom er en nøkkel til Virginias forfatterskap. Essayet er basert på en forelesning om kvinner og litteratur holdt i Cambridge i 1928. Det er et kraftig innlegg for kvinners behov for økonomisk uavhengighet og personlig frihet, ført i pennen med Woolfs særegne stilistiske letthet og eleganse. (utdrag av det som står bak på coveret.)

Om Kvinner og Litteratur:
Dette er en fantastisk god moderne feministisk tekst. Hun ser tilbake på hvordan kvinner har tatt seg tid og har hatt mulighet fort å kunne skrive, tørre det og hadde muligheten/frihet (penger og papir) for å skrive opp gjennom tidene.
 "ET EGET ROM" kom ut i 1929 og er hennes mest populære bok. Mange begreper og utsagn om kvinnelitteratur er hentet fra nettopp denne boka og svært mange ting er like aktuelle i dag..

Virginia selv fikk ingen utdanning på noen skole, det var foreldrene som lærte henne det hun var nødt til å lære for og grei seg i hverdagen.(Som det het: å kunne skrive og regne). Mens brødrene hennes fikk gå på College og fikk gode stillinger. Virginia synes det var urimelig at hun ikke fikk studere og lære seg studieteknikk osv.
Hun var vokst opp med mange bøker i hjemmet, men en dag gikk hun til et bibliotek og ble stoppet. Kvinner fikk ikke låne bøker, damer har bare adgang sammen med menn, eller har en skriftlig anbefaling med seg. Hun synes dette var helt urimelig og begynte å fundere over: Hva kunne egentlig kvinner gjøre uten menn? Kunne de gå i begravelse uten en mann, eller en manns samtykke? Slike bagateller (ville menn si) undrer hun seg over.
Hun forteller: Den kjente historien om William Shakespeares søster Judith- hun som var like så begavet som sin bror, men som ble dømt til taushet fordi kvinner var utestengt fra det elisabetanske teateret og dermed fra de praktiske erfaringene de trengte for å bli dramatikere. - og mange andre historier.

Boken er skrevet som et foredrag (se øverst) og hun henvender seg humoristisk og morsomt der hun forteller kvinnenes historie med å skrive. Hvorfor og hvem som skrev og hvor viktig det var med
"Et eget rom - Kvinner trenger tid, Frihet og muligheter for å kunne skrive", sier hun.

Hjalp det å være adels-dame eller gjorde man seg bare til latter ved å skrive?
På 1700 tallet var det en middelklasse kvinne, Apha Behn, som måtte livnærte seg med å skrive fordi hun var blitt enke. Når unge piker sa de ville skrive ble de gjort narr av og ble kalt fru Behn. Men, fru Behn fikk det til og beviste at det gikk an å skrive og leve av det. Dette fikk praktisk betydning og endringer for mange kviner etterhvert på slutten av 1700 tallet og flere begynte å spe på lommepengene sine ved å skrive.

På 1800 tallet. Jane Austin,(1775 - 1817) skrev i skjul i dagligstuen, ingen skulle vite at hun skrev. Hun dekket manus til når det knirket i døren og ingen fikk se. Hvordan hun fikk skrevet ned følelsene sine mellom hver gang hun ble avbrutt, kan man undre seg på. 
Charlotte Brontë (1816 - 1855) den eldste av de tre søstrene Brontë. Hun levde et så lukket liv og lengtet ut etter å se og oppleve verden slik menn gjorde det. Hun solgte opphavsretten til bøkene sine for en engangssum, fem hundre pund!
Virginia Woolf(1882-1941) arvet penger etter en gammel tante, 500 pund i året og kunne derfor skrive. Hun fikk heller ingen barn, men var gift Leonard Woolf, som var jøde. Begge døde i 1941.

En fantastisk informativ og fin bok!
Jeg fikk et helt annet bilde av Virginia Woolf etter å ha lest denne boka. Jeg har bare tenkt på henne som forfatteren som ble seksuelt misbrukt som barn og fikk lidelser etter det og at hun tok sitt eget liv ved å gå i elva med lommene fulle av stein. (Hun var gift med en jøde, de sto på nazistenes lister under 2.verdenskrig, de var enige om ikke å bli tatt) 

Sitat Virginia Woolf:
Intellektuell frihet står og faller med materielle ting. 
Poesi står og faller med intellektuell frihet.
Og kvinner har alltid vært fattige, ikke bare i to hundre år, men fra tidenes morgen

biografien av Hilde Hagerup og De dro til Fyret

Denne boka inneholder to ulike tekster "Et eget rom" og "Tre Guineas". Jeg har kun lest den først fordi den er kjent for å være det beste hun har skrevet.  Tre Guineas regnes som hennes dårligste, så den hoppet jeg over, denne gangen. Skrevet 10 år etter Et eget rom.

Utgitt på Pax 2012, i ny oversettelse av Merete Alfsen
Sider 117, m. Tre Guineas 324
Lånt på biblioteket
   

fredag 13. september 2019

Det siste fotografiet av Thorvald Steen




Familie hemmeligheten som er så skambelagt for moren

Dette er en frittstående roman, men allikevel ser jeg det som en oppfølger til "Det hvite badehuset" Moren er dødssyk, men vil ikke snakke om fortiden og familien. Vi vet at den forrige boka handlet også om morens taushet og skam. 

 Moren som ikke klarte å akseptere at Thorvald ble syk av den arvelige muskelsykdommen "muskelsvinn" han har. Både onkelen og bestefaren fikk denne sykdommen, noe han fant ut av da hans ukjente kusine Eline ringte til han og de fikk snakket sammen. Moren har aldri fortalt om dette, hvorfor har hun tier om det? Skyver han vekk fra seg og er bare bitter når han vil snakke om dette....

Frode, broren til moren ville hun ikke høre om eksisterte, hun klarte ikke å akseptere at han var helt lik faren da han kom hjem fra krigen i 1945. Han giftet seg og fikk datteren Eline, med Anna.
Torvald ble gift med Sunniva og de har datteren Karoline, som nå er gravid. Han vil så gjerne vite mer om stamtreet sitt, for å hjelpe henne og kanskje bli medisinert gjennom moderne medisinsk kunnskap. Men moren tier. 

Hun har løyet for han hele livet om familien. og forakter han der han sitter i rullestolen, snur til og med på venteværelse hos tannlegen, en gang de tilfeldig møtes der. Da hun kommer inn døra sier han "Hei mor!" Da snur hun og går ut.
Moren som han besøker regelmessig er svært sær, Hennes barnebarn Karoline har hun valgt som nærmeste pårørende, men vil ikke akseptere at hun er gravid.

En viktig historie å lytte til, det er mange familier som sliter med familieløgner, skam, fortielse og taushet når det gjelder arvelige sykdommer i familien.
En bok heldigvis ikke berører meg, men som virkelig har rørt meg og et tema  jeg vet det er mye taushet rundt.


Disse bøkene har jeg lest av han og der forteller han i roman form om sin sykdom, veldig fine:
Det hvite badehuset fra 2017, moren og løgnene
Vekten av snø krystaller, fra 2007, han måtte slutte å hoppe
Det lengste svevet, 2008, om barndommen
Historien om Istanbul, 2008 Fantastiske historisk om Istanbul.

Kilde: Lyttereksemplar Lydbokforlaget
Spilletid 2. 53.
Lest av Øystein Røger, lest utrolig bra også denne gangen.