Viser innlegg med etiketten klassiker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten klassiker. Vis alle innlegg

lørdag 25. april 2020

Perlen av John Steinbeck





Misunnelse og sjalusien over å finne lykken.

Kino er perlefisker i Mexicogolfen, han er fattig men, lykkelig. Han har en kone Juana og et lite barn, sønnen Coyotito. Kino har spist sin frokost og skal si farvel til den lille sønnen før han drar utfor å finne perler. Så blir Coyotito stokket av en giftig skorpion, foreldrene blir livredde for å miste sønnen, den første fødte. De  drar avgårde for å få hjelp hos byens lege. Lege er en sur-promp som ikke vil behandle et indianerbarn og det koster penger, har dere det? Nei, det hadde de ikke, så de vender tilbake til hytta si, hvor de prøver å suge ut giften.

Kino må dra ut på leting etter perler, slik at de får noe å leve av. Akkurat denne dagen finner han en vakker kjempestor perle. "Verdens flotteste perle" og Kino er ute av seg i glede for dette betyr penger og økonomisk trygghet. Alle i den lille byen får vite om hva Kino har funnet og alle vil se den, men han vil ikke viser den fram til noen. Kino viser den bare til perlehandleren.

Misunnelse og begjær, her får man frem ondskapen i folk.
Han må se å få solgt perlen, men han synes ikke at han får den rette prisen på den. Den lille familien begir seg ut på en ferd til en større by. Men, de blir forfulgt....spennende.

En tragisk historie om og ikke å akseptere at andre kan finne lykken, uten å måtte lide hard. Jeg røper ikke hvordan den gikk, men ondskapen og sjalusien er brutal.

Veldig bra, godt fortalt! Selv om det er en litt moraliserende historie.

En veldig kort lydbok, lest fantastisk bra av Anders Ribu.
utgitt på engelsk: The Pearl 1947, Klassiker
spilletid 2t 40 min, storytel

fredag 17. april 2020

Mrs. Dalloway av Virginia Woolf


Endelig fikk jeg lest denne boka!

Virginia Woolf skriver i denne boka om en dag i Clarissa Dalloway sitt liv. Den begynner med de kjente linjene "Mrs. Dalloway sa hun ville kjøpe blomstene selv". 
Det er sommer og hun skal ha en fest i hjemmet sitt.  Det er i mellomkrigstiden et døgn i London i 1923. Hele dagen bruker hun på å tenke på festen og gjestene.
Tankene hennes løper fra ungdomstiden, hvorfor ble hun gift med Richard Dalloway?
 Richard ble invitert til lunch hos Lady Bruton, det ble hun litt fornærmet over. Han er den pålitelige mannen og de har datteren Elizabeth.

Hun var jo egentlig forelsket i gamlekjæresten Peter Walsh. Han kommer innom på et formiddagsbesøk der hun sitter å reparere en flenge i kjolen sin.  Han har vært fem år i India og har vært gift, men skal skille seg for å gifte seg med en ung pike med to barn, han selv er over 50 årPeter registrerer også store endringer i London de fem årene han har vært vekk fra 1918-1923, både i klesstil og væremåte. Hun inviterer han til selskapet, men irriterer seg over han. Han er så energisk og krevende.

Det skjedde en eksplosjon, da Peter Walsh gikk gjennom parken. Septimus og kona sitter på en benk. Han lider av posttraumatisk stress etter bombingen fra 1. verdenskrig. Hans kone prøver å berolige han, mens Peter observere dette. 
Clarissa kommer i tanker om sin gamle venninne Sally Seton, hun som pantsatte oldefarens ring som Marie Antoinette hadde gitt han. Hun kommer ubedt i selskapet og har blitt 55 og har fem sønner. Hun var en kvinne Clarissa var blitt litt reservert overfor.....

Dette er en stream of consciouness- historie.. Hvor Clarissa og de involverte sin tanker formidles.
En fin bok! En klassiker, man absolutt bør lese!

Det er laget en film som bygger på boka:
The Hours av Michael Cunningham kommer opp i hodet mitt hele tiden. Det er en film jeg har sett 2-3 ganger i ulike settinger. Det er en film som handler om tre kvinner, en dag og deres liv på 20-tallet og 50 tallet og bygger på Virginia Woolfs sin bok Mrs Dalloway.
Jeg kom ikke unna å tenke på filmen og scenene fra den under hele lesingen, jeg synes både boka og filmen ble enda bedre ved å se likheter og fortellertekniske visuelle ulikheter.

Utgitt 1925
Denne utgitt på Pax, 2017
sider 258 + fint etterord = 280s
Kilde: kjøpt selv

 

 Ja, jeg har laget et smykke til Virginia Woolf!
Så får vi se om det blir åpning i Kunstbanken 22.august eller at utstillingen 
blir flyttet til 20 mars-2021 pga corona.

tirsdag 17. mars 2020

"Professor Hieronimus" av Amalie Skram




En klassiker om psykiatri forholdene på den tiden!

Else Kant bor i København, Danmark. Hun er malerinne og synes ikke hun får til noe mer. Maleriene blir ikke slik hun vil ha dem, alt går galt og hun drømmer om å reise vekk for en stund. På litt tid for seg selv og malingen. Hun synes det er vanskelig og slitsom og både være den oppofrende hustru for Knut og en god mor til lille Tage som hun elsker over alt på jord. 

Hun sliter med å få sove om natten og hun har også store kvaler over at hun avskjediget tjeneste jenta Kirsten. Beskylte henne for tyveri og derfor får ikke hun noen ny jobb og har begynt å drikke isteden.

Knut, mannen hennes er en forståelsesfull mann og ser at hun ikke får sove og hvor sliten hun er. Han vil hjelpe og har snakket med huslegen Dr. Tvede som anbefaler henne og få hjelp av den kjente legen Hieronimus. "Vil du det sier han til Else, ja bare jeg får sove sier hun". 

Else blir innlagt på psykiatrisk sykehus, der hun blir plassert blant gale mennesker på en lukket avdeling. Hun får et eget værelse etterhvert, men alle er jo gale der og det er roping og skriking i gangene. En samling med pasienter med store problemer som selvmordsforsøk, delirium, osv.

Pleiersken sier at hun må vinne professoren så får hun det bra, det klarer ikke Else og det blir et rent helvete. Knut fikk ikke besøke henne, for hun var sinnsyk og forvirret, sa legen. Hun må lære disiplin og lære seg til å være innesperret. Ingen tør å si imot!

En voldsom roman om maktmisbruk og løgner av de som skulle hjelpe henne. Enhver kan bli gal av å være et slikt sted. 
I bok to om temaet skriver hun boka "På St Jørgen" (så får jeg vente til biblioteket åpner på den)

Fakta:
Disse romanene skrev Amalie Skram etter å ha opplevd dette selv. Modellen for Hieronimus, var overlege Knud Pontoppidan ved Kommunehospitalet i København. Han var Amalie Skram sin lege. Pontoppidan måtte etter et stort press fra offentligheten forlate stillingen sin, etter at boka kom ut. 


Utgitt 1895
Lest av Brit Bergan
Spilletid 5t, 14min
Storytel

søndag 8. mars 2020

"Lucie" av Amalie Skram,

Lucie














Den 2. ekteskapsroman av Amalie Skram skrevet i 1888, en klassiker i Norsk litteratur.




Lucie var en livsglad og frimodig kvinne som lever i Kristiania på slutten av 1800 tallet. Hun hadde arbeidet som dansepike på Tivoli da Advokat Theodor Gerner (36 år, enkemann) ble forelsket i henne. Hun ble hans elskerinne og tross i all skikk og bruk giftet han seg med henne, Lucie. Hva ville vennen si, gifte seg med en kvinne utenfor borgerskapet?

Lucie synes det var vanskelig å leve dette overklasselivet og Gerner likte ikke at hun var sammen med sine tidligere venner og venninner. De er langt under hans stand, med venninnen Nilsa som er sydame, gjøglere og fattigfolk.

De bodde i Inkognitogaten og i advokatens omgangskrets var det ikke enkelt for henne å bli akseptert i dette snobbete miljøet. Hun kunne ikke kodene ville vi sagt i dag. Hun var og forble dansejenta fra Tivoli. Gerner sin  omgangskrets gjorde alt de kunne for å stigmatisere Lucie og kalte henne "Tivolifrua".

Hun får litt støtte hos Karen Reinertson, som sier " jeg er så eksentrisk og har hverken mann eller barn og er svært spesiell" Lucie blir smigret av henne.

Theodor er en krevende mann, han vil ikke danse og ha det gøy, men vil ha en blid kone. Snakker hun for mye med menn blir han sjalu. Hun stikker av en natt da de er på veg hjem og da skjer det noe dramatisk i livet hennes.
Dette endrer henne totalt og jeg røper ikke hvordan det gikk!

Kvinners kår i ekteskapet og tematikken kommer Skram stadig tilbake til i sine romaner, Hun opplevde jo selv å bli giftet bort i ung alder. Forrådt er nærmest en biografisk hendelse. 
Veldig tankevekkende å ta en repetisjon av hva kvinner før oss har gjennomgått

GRATULERE MED 8. MARS og kvinnekampen! 
STÅ PÅ KVINNER!

Amalie Skram (1846 - 1905) skrev 4 ekteskapsromaner:
Lucie fra 1888 var nr. 2

Boka ut kom i 1888, en klassiker
Spilletid 4t 40 min, Cappelen Dam
Lest av Bente Børsum

lørdag 7. mars 2020

"Constance Ring" av Amalie Skram

Constance Ring


Dette er Amalie Skram sin debutroman, fra 1885.  Er den fremdeles aktuell i dag?

Dette er den først av hennes ekteskapsromaner, der hun tar for seg den moderne kvinne. Hun med de moderne tanker om hva et eget liv i ekteskapet er. At man ikke skal bli styrt og voktet av mannen, men er fri til å tale med hvem man vil i hvilken situasjon man vil og omgås de man vil.

Constance er en ung pike fra Molde som gifter seg med en eldre mann og flytter til Oslo. Hun var en livsglad ung pike, men finner seg ikke til rette i mannens selskap. Hun synes han hakker og stiller urimelige krav til henne. Misliker hans fremtreden og tilnærming.
Moren kommer på besøk og hun synes også Constance flørter for mye med de unge menn og tar seg for lite av sin mann. Constance er en ung moderne kvinne som vil ha sin frihet, svarer hun.

En dag finner hun mannen sin, Herr Ring tett med tjenestepiken. Mange mnd. seinere er tjenestejenta tydelig gravid og Constance vil skilles fra mannen sin.  Oppsøker presten, men han har et svært gammeldags syn på saken og ber henne la være.
 Constance flytter til sin tante og hun vil at det beste er om hun flytter tilbake til sin mann, Constance synes ingen støtter henne. Hun flytter hjem til sin mann på en betingelse: Kun som en søster sier hun og flytter hjem.

Constance blir med andre velhavende kvinner for å hjelpe fattige folk. Mange triste historier og hendelser får vi høre om. Constance spør direkte en kvinne om hvorfor de fattige har så mange barn og aksepterer at mannen er hos andre kvinner og drikker opp alle pengene familien skal ha til mat og husrom. Hun råder henne til å gå fra mannen sin.  
Constance skjønner egentlig ikke hvordan de fattige menneskene har det og klarer hun helt å sette seg inn i deres situasjon?

Alle karakterene i boka beskrives som svært komplekse. Constance finner ut at folk ikke alltid forteller alt, de holder tilbake sannheter og faktaopplysninger om seg selv. Hennes sannhets-søken blir et viktig evne for henne. 
Det blir ikke bedre når Ring dør og hun får seg ny mann. Løgner på løgner!
Den borgerlige familien skyver alt under teppet, kompliserte saker innen familien f.eks. at man skiller seg, får barn utenfor ekteskap osv. 

Er hun selv åpen nok? Nei, hun suser bare rundt som i en drømmeverden og tror livet er som på karneval. Dette kan vi si med dagens øyne, men hennes krav var nok voldsomt moderne.  Hun prøver å være en moderne kvinne, med moderne tanker, den gang.

Amalie Skram var og er en av det moderne gjennombrudd fremste forfattere, sterkt påvirket av Georg Brandes tanker og skrive stil.

Kvinnefrigjøring er ikke enkel, det er en kamp og den er der stadig i dagens samfunn. I dag stiller vi kanskje litt andre krav, men det er fantastisk å tenke på at det er 135 år siden Amalie Skram skrev så åpent om følelser og om seksualitet.

 Kvinnekamp og kvinnefrigjøring er ikke noe nymotens påfunn!

Klassiker utgitt 1885, hennes første ekteskapsroman
Innleser er Brit Bergan
spilletid 8 timer 54 minutter.


søndag 24. november 2019

Raskolnikov av Fjodor Dostojevskij




En stor roman, man blir helt frustrert, overveldet og fanget av å lese. 
For en klassiker! Forbrytelse og straff.

Vi møter den usselt kledde og fattige, utsultede studenten Raskolnikov som ikke har spist på to dager. Han skjemmes over å ha slutte med studiene og gjør alt han kan for ikke å møte vertinnen eller venner, han skjemmes over sin fattigdom. 

Han går de 750 vanskelig skritt til et hus hvor han pantsetter sin klokke - får noen mynter og går ut for å drikke. Der treffer han en mann, en tidligere embetsmann med navn Marmelador. Han drikker opp alle pengene sine, til og med pengene til kona Katerina Ivanovna. Han har mistet sitt arbeid og har derfor kommet til St. Petersburg. Hans datter Sofia har tydd til en av verdens eldste yrker for å få inn penger, men det holder ikke.. Marmelador vil at Raskolnikov skal følge han hjem, for Katerina er så sint. Hun har tæring og de tre barna hennes sulter. Mye av romanen handler om og rundt hvordan det gikk med denne familien.

Han får brev fra moren "Kjære Rodja" Snart kan jeg sende penger og din søster Dunja skal gifte seg. Vi skal komme til St. Petersburg, det er tre år siden vi så deg sist, skriver moren. Paskolikov blir hysterisk sint og bestemmer seg for at søsteren sitt ekteskap skal han forhindre, det er morens og søsterens galskap om hun gifter seg med den mannen.

Han skjemmes over hvordan studiebøkene støves ned og at han lever slik han gjør. Hvordan skal han møte moren og Dunja? 

Hva gjør man når man er desperat nok....? Raskolnikov gjør noe han aldri skulle ha gjort, det blir fatalt for han. Jeg ønsker ikke å røpe hva som skjedde, men det er det boka handler om de neste sidene. Handlingen er spennende, litt utmattende og møtet med de mange usympatiske personene som skildres og om hva som skjedde, det var en forbrytelse og hvor han prøver å gå i selvforsvar.
Dette er på en måte et psykologisk drama som er som en feberfantasi, hvor han går ut og inn i ekstreme situasjoner, mange mennesker blir involvert og hvem kan man stole på. Vi følger hovedpersonen til han må skjønne hva som egentlig skjedde.

Utrolig gode beskrivelser av det psykiske sinn og av fattigdom, bolignøden og skammen.

Dette er en virkelig klassiker som tar pusten fra en. 
Spennende, litt mange vanskelige navn å holde rede på, men med en notatbok ved siden av går det greit. 
Absolutt en bok jeg vil anbefale! 

Boka utkom første gang i 1937
Gyldendal har gitt ut mange opplag. Denne boka er en Pocket fra 1978.
Egen bok fra bokhylla.
487 tettskrevne sider. 

tirsdag 8. oktober 2019

Johan Bojer " Den siste viking"


Denne romanen er  klassiker og dette eksemplaret er en praktbok. 
Den kom ut ved Johan Bojer sin 100-års dag 6. mars 1972. 
Første boka  utkom i 1921, boka er utgitt på mange språk. 
Denne boka har illustrasjoner av Kaare Espolin Johnson.

Bokas historie er fra 1890 tallet om husmannsfolket og om dem som dro på Lofotfiske for å tjene til livets opphold, i de trange tidene. Vi møter Kristaver og Marja Myran, som bor på husmannsplassen under Lindegård. De bodde i en av de små fiskerstuene, med en liten jordflekk rundt. De hadde store plikter for bonden på hans åker, pluss at de måtte stelle sin egen. Det som var deres virkelige jobb var sjømenn. Kristaver hadde ei svært flink og arbeidsom kone, de hadde mange barn, og han selv var en driftig kar.



Han Kristaver er så heldig å få kjøpt en båt, som ingen vil by på. Fordi det har vært flere ulykker med den. Han klarer å få finansiert båten "Kobben" og blir høvelmann på båten. Hans eldste sønn Lars på 16 år får være med da de drar avsted til Lofotfiske. De hyrer fire andre fattige menn og drar de avgårde til Lofoten, 100 mil med seil og årer.



Romanen bygger blant annet på det store historiske slaget i Trollfjorden i 1890 mellom Dampbåteierne og robåt fiskerne. Dampbåteierne som stengte hele fjorden med båtene slik at ikke robåtene kom til og det ble vill slåsskamp mellom dem. Mange havnet i vannet og mange ble sterkt skadet. 


 Fiskerne gikk ofte litt berserk når fangsten ble stor og lønn der etter, da levde de en stund i sus og dus og drakk mye, som ofte endte i slåsskamper. Livet på land skildres så flott. 
Også hvordan alle kramkarer, emissærer, spåkoner osv vil selge sine produkter. De har plutselig penger og kjøper alt mulig.

Det harde livet på havet, klærne, mat kistene og bo stedet de sover er så kummerlig, men fint beskrevet. De fryser så jeg nesten hakker tenner selv, for et hardt liv.  
Båten til Kristaver kommer opp i en voldsom storm og båten kantrer.  De ligger å holder seg til kjølen mens de venter på redning. Kristaver klarer ikke å holde Kaneles Gomon mer og slipper taket på han, noe som rir han som en mare resten av livet, Voldsomt mye spenning. 



Når vårsola kom dro de hjemmeover igjen de 100 mil, for da var fisket over. Da sto kvinner og barn på utkikk etter dem i dage vis før de kom. Det var ikke alle som kom hjem og for noen var det en ufattelig tragedie.



Slutten likte jeg godt selv om Kristaver døde av en naturlig død alt for ung. Da solgte Marja båten og flyttet med de fire minste opp i dalen, dit hun kom fra og hadde lengtet til under hele ekteskapet.  Men, ungene som hadde vokst opp ved sjøen savnet den, og ville ut på sjøen. 
Flere av ungene dro til Amerika. Lars Myran ble skolestyrer og vi hører han reiser tilbake mange år etterpå. 
Jakob er en mann det fortelles mye om, han er var hvert år i Lofoten med "Sjøblomsten" båten sin. Nå ligger den forlatt og Jakob har blitt over 90 år, men jobber på jordet. Der Lars treffer Jakob.

En bok jeg virkelig kan anbefale til de som liker historiske skildringer.

En veldig flott roman, men fine tegninger. Den beskriver tid, samfunnet og fiske på en fantastisk flott måte. Her er det med både de gode dagene og de dårlige. Jeg skjønner godt at denne holder seg historisk sett og fortellerteknisk. Knall bra!

Lånt på biblioteket, 
248 sider, 
utgitt 1972 på Gyldendal
NB: alle bildene har jeg fotografert fra boka

tirsdag 11. juni 2019

Woolf Virginia "De dro til fyret"


 En fin leseropplevelse av Virginia Woolf sin bok

Hovedpersonene i denne boka er Her og fru Ramsay og deres 8 barna. De er i sommerhuset sitt på Isle of sky i Skottland. Der tilbringer de hele sommeren med tjenerskap og med stadig nye venner som kommer på besøk. Handlingen er lagt til perioden 1910 og 1920.

Jeg synes den virket utrolig gammeldags og kjedelig til å begynne med. Men når jeg skjønte hva Woolf ville ha frem i historien og jeg kommer inn i fortellingen, da ble det ganske interessant å følge med på hva som skjedde. Tanken slo meg at hmm her var det egentlig ganske mye selvbiografisk stoff, fra V. Wolf.
Da gikk det opp for megat hele boka egentlig ikke har en konkret historie den vil fortelle, men at det samholdet, refleksjonen og hvordan folk tenker og oppfører seg ovenfor hverandre som er essensen. Hvordan de tenker, statusen i  samfunnet, drømmer og fordømmer de har ovenfor hverandre. Alt dette kommer som en tankestrøm, som hopper litt hit og litt dit.

Boka er inndelt i tre avsnitt, det første heter Vinduet, det er ca halve boka.   Der blir vi kjent med familien, hører om de åtte barna. Særlig James som maser om at de skal ut på fyret, han er sur på faren og er en skikkelig mammadalt.
Gjestene Lily Brisco, ugift, maler og en moderne kvinne, hun liker den konservative Fru Ramsay, men kommer ofte i konflikt med henne. En av de andre gjestene William Bankes, beskriver hun hvor eksentrisk han er og alle vanene hans, men er han noe for henne den enkemannen som hele tiden sier jeg, jeg, jeg, han tenker bare på seg selv...
.
Scenen rundt middagsbordet, er fortreffelig. Fru Ramsay Hun beundret sønnene som dyktige gutter, hun kunne stole på dem, noe hun ikke kan med døtrene. Vi hører om det lekre fruktfatet, det perfekte fat, så tar  hennes egen datter Rose en pære og ødelegger det hele, hufffff!
Døtrene som skal giftes bort og jag etter den perfekte status.
Mange følelser blusser opp, under diskusjon av politikk, litteratur og forfattere. 
Fin refleksjon av Fru Ramsay, hun gikk opp på rommet sitt og roet seg, for hun måtte få orden på alt og står og stirrer på treet i vinden, hun føler seg som treet. Vertinnen, moren, omsorgspersonen, som hele tiden må støtte sin mann og alle som trenger henne., hun er som et fyrtårn. 

Del 2. Da her det gått ti år og huset har forfalt, det har vært krig og sønnen Andrew har død under krigen. Datteren Pru har dødd under en fødsel. Fru Ramsay har død og Ramsay har blitt enkemann.

Fyret er siste kapittel. James, Cam og faren skal ut på tur til fyret. De kommer seg seint avgårde og James og Cam er midt i tenårene og i skikkelig opposisjon til faren, de nærmest hater han. Mannen som har så sterke meninger og vil styre alt i livet deres. De to har lovet hverandre å holde sammen mot faren. Cam, hun får plutselig se faren med litt andre øyner der ute på havet, han er egentlig ingen tyrann.
Lily får endelig malt sitt bilde...

Dette er en bok som jeg skrev øverst begynte på tre ganger før jeg kom i gang, men det angrer jeg ikke på. En vakker, sikkert modig skrevet roman den gang den kom ut, men egentlig like aktuell den dag i dag. Hvordan vi ser på hverandre, tolker hverandre, vi har ulike måter å være på og herske på, og oppfører oss på ovenfor ulike mennesker vi omgås.

En bok det tok lang tid å lese, det var så mange nyanser/beskrivelser/hendelser jeg ikke ville hoppe over. Denne vil nok surre rundt i hodet en stund.

Absolutt en nydelig bok, jeg vil lese mer av Woolf! 

Om du lurer på hvorfor jeg har tatt fram denne boka: 
Jeg prøver å sette meg inn i hvordan jeg skal visualisere Herbjørg Wassmo. En dag hørte jeg på en iPod, hvor hun ble intervjuet.  Herbjørg elsket å lese Virginia Woolf når hun satt fast i noe. Det var spennende tenkte jeg, som ikke har lest så mye av henne, kun Mrs. Dalloway, sett filmen The Hours og skummet H. Hagerup sin biografi. 
Valget falt på denne, siden handlingen er fra Skottland, der jeg akkurat hadde vært når jeg begynte på boka. 


Utgitt av Bokklubben, 1993
utgitt første gang 1947, på norsk 1948
199 sider
Lånt på biblioteket

mandag 21. mai 2018

Ali, Sabahattin "Madonna i pels"




En sterk og vakker tyrkisk kjærlighetshistorie, med handling fra Berlin på 1920 tallet

Boka starter i Ankara i Tyrkia. Jeg, Rasim en ung mann på 25 år, har mistet jobben, men en dag stopper en gammel venn meg, Hamdi og jeg får jobb hos han. Der delte jeg kontor med en stille forsagt mann som heter Raif Efendi, han jobbet som tysk oversetter.

Raif Efendi, den merkverdige mannen som jeg jobbet sammen med, oversetteren som var en utrolig dyktig tegner, han karikerte sjefen med få steker på noen minutter etter at han hadde vært og mast på han.
Raif er mye syk og det ender med at jeg går hjem til han med noen oversetter jobber det haster med.
Det vokser etterhvert fram et vennskap mellom oss, men han blir dessverre sykere og sykere. En dag jeg er innom han ber han meg hente sakene sine på kontoret og han forteller om sitt liv. Hvordan han lever ensom, han har kone og to barn. Ellers bor det mange i huset, det er fult med slektninger, men han er den som forsørger de andre og kona står på kjøkkenet og ordner mat til alle. 
Raif har ingen gode venner å betro seg til, så når jeg spør tar han meg alvorlig og til meg forteller han alt, jeg blir fortalt alt sammen hvorfor alle bor der og hvorfor de behandler han og kona som et null. De føler seg hjelpeløse de dagene han ikke kan gå gjøre innkjøp, underlig familie. 
Så synd at jeg ikke ble bedre kjent med han, vi var to ensomme, sjenerte skjebner som fant hverandre.
Før han dør får jeg beholde notatbok, som han først ville at jeg skal brenne, men så sier han" les den".

Den svarte notisboken, får jeg lese og den starter med 20. juni 1933, det har gått 10 år siden jeg dro fra Berlin, men nå vet jeg hva som skjedde med Maria. 
Det er det denne romanen handler om: ensomheten, livet i Berlin og om kjærligheten til Maria Puder i Berlin og lengselen etter henne.

Raif er blitt send til Berlin for å gå i lære. Han skal overta farens såpefabrikk i Tyrkia, men må lære seg litt mer om faget. Han har vært en kort periode i Istanbul, på kunstakademiet, for han var flink til å tegne, men viste bare frem de banale tegningene til lærerne fordi han så var sjenert. Han følte at han ikke passet inn og ville hjem til Hawran. Faren sa nei og bestemte at en læretid i Berlin var bedre og han blir sendt med tog til Berlin. Faren hadde en såpefabrikk og Raif måtte til Berlin for å lære faget.

Dette er på 1920 tallet og Berlin er en metropol på alt det moderne, innen kunst og kultur, han sjarmeres av byen. Raif må først lære seg tysk og går på utstillinger og leser litteratur. Han har alltid elsket litteratur og drømt seg vekk i den, etterhvert klarer han å les tysk også, en verden åpner seg for den unge drømmeren, som faren ofte sa til han" Du skulle ha vært ei jente, slik du oppfører deg".

I et galleri med moderne kunst ser han et bilde "Madonna i pels" av Maria Puder. Han blir besatt av uttrykket i dette selvportrettet og går hver dag i tre uker for å se på det. En dag gir malerinnen seg til kjenne, hun har observert at han har vært der mange ganger og de snakker sammen.
En kveld han og en annen kvinne fra pensjonatet der de bor, har vært på et drikkested ser han malerinnen når de to sjangler hjem.

Kvelden etter forfølger Raif etter malerinnen og finner at hun underholder på Atlantic, en luguber kabaret-klubb. Maria og han blir kjent med hverandre og livet blir aldri det samme etter dette. 
Hun sier at hun er ustabil og det får vi merke, "men du er en god gutt, sier hun".
Raif blir i Berlin i nesten to år og det skjer mye som er essensen i romanen, men en dag får han telegram om at faren er død, han må komme hjem.

Maria er 26 år, hun drar til moren i Praha og han, 24 år hjem til Tyrkia for og orden hus osv. slik at hun kan komme. De har en heftig kontakt via brev, i et av brevene skrev Maria "Jeg har en overraskelse til deg «men det må vente til vi møtes. En dag opphører han å høre fra henne og brevene kommer i retur.

Den enorme avstanden til Berlin fra Ankara, hva hadde skjedd med Maria? Raif mistet livslysten. Dagene ble tomme og dagene formålsløse. "Maria hadde vist meg at jeg var en mann, et menneske, nå var jeg ingenting!".
Raif giftet seg, fikk barn, men brydde seg ikke om mye. Svogerne kjøpte olivenlunden min og flyttet til Ankara, der jeg fikk jobb som oversetter. 

Raif hadde trodd fast på Maria og hun hadde såret han så dypt at han forbannet hele menneskeheten. Han sa. "Svigerfamilien som bodde hjemme hos oss, jeg var overflødig og de levde på meg. Jeg forsørget fremmede mennesker, som en fange i eget hus, uten indre liv, jeg var bare apatisk. Jeg holdt ut uten å klage, det kjedelig meningsløse livet.

Etter ti år, møter han ei kvinne fra Berlin. Herr Raif, du har virkelig forandret deg. Da får han vite hva som skjedde med Maria.

Jeg synes denne romanen var litt av en perle, jeg strevet i begynnelsen med hvem er hvem, men det gikk over. Har hatt den på øret mens jeg har ordnet i hage og drivhus, så siden jeg ikke helt fikk med meg alle detaljene i starten, gikk den to ganger før jeg virkelig hadde fått med meg alt. En fryd av en bok. Romanen ble første gang utgitt i Tyrkia i 1943, nå er den oversatt til mange språk og har fått en ny vår. Dette er en tidløs roman, slik gode klassikere er.

Anbefales! Den er vakker, vond, hjerteskjærende, ærlig og tankevekkende om at vi må lære oss å ha den gode samtalen med en eller annen. Den gode samtalen og troen på andre mennesker er viktig!
En nydelig sommerbok! 

   
Den får deg til å drømme om Berlin, her fra Potsdam og hagen til Slott Sanssuici

  
Eller  til Ankara, Tyrias hovedstad, som i dag har mye flotte bygg og mye falleferdig!



Relatert bilde

Sabahttin Ali (1907-1948)fra omtalen om boka.
Han ble født i den ottomanske byen Egridere (nå Ardino i Sør -Bulgaria). I 1948 ble han drept på den bulgarske grensen da han forsøkte å forlate Tyrkia. Ali var politisk dissident og virket som lærer, forfatter og journalist. To ganger ble han fengslet for sitt politiske syn.



Utgitt på LYDBOKFORLAGET, 2018
Spilletid 6t. 25 min
Lytteeksemplar fra forlaget.
Lest av Haakon Strøm, veldig bra!
Første gang utgitt i Istanbul 1943, 
Aschehoug 2018, i papir på 224 sider

Andre som har lest romanen: Beathe,

søndag 6. mai 2018

Hamsun Knut « På gjengrodde stier»

 

 Knut Hamsun, sin siste bok!

Mange kaller denne boka for et forsvarsskrift, men det er jeg egentlig ikke enig i, for han har blitt 90 år gammel og er lei og trett av dage og aksepterer livet slik det ble. Dette er mer hans enetale og litt triste kommentarer over hvordan livet ble. Noen korte glimt av livet slik han opplevde det. Han erindrer ulike episoder og hvordan han oppfattet det. 
Han har blitt døv og er halvblind, imponerende at han klarte å skrive en bok, synes jeg.
Gjengrodde stier har mye selvironi i seg, noe som går igjen i alle hans bøker. Det er jeg, han selv som har blitt betrakteren og betrakter alt på avstand. Har dette virkelig skjedd meg?

Boka starter med at han blir satt i husarrest hjemme på Nørholm når krigen sluttet i mai dagene. Etter en stund ble han fraktet til sykehuset i Grimstad. De sier at han er ført dit fordi han er så syk. Jeg er ikke syk - men døv hevder han. Han hadde ikke fått aviser, så han viste ikke hva som hadde stått i dem og hva som sto om han. 
Den 2. september blir han flyttet til Landvik gamlehjem hvor han blir boende ganske lange, også uten tilgang til aviser og nyheter om hva som skjedde i Norge. 
Der går han lange turer og vi får flotte betraktninger av ensomhet der han står og betrakter hesten som sikkert er tørst. Han studerer omverden for ingen av sykepleierne vil snakke med han. Han føler en ensomhet, passer ikke inn på gamlehjemmet, synes ham.

Hamsun er i forhør, men han har ikke drept noen og han føler at han har ingenting å si.  De ironiserer han når de får vite hvor lite penger han har. Uten at han får vite hvor han skulle ble han 15. oktober fraktet til Oslo på en 12 timers lang togtur. Ankommer Vinderen psykiatriske som blir hans hjem i fire måneder. Ved ankomsten måtte han lever fra seg absolutt alt. Der opplever han er helvete som preger han resten av livet. Han bygget opp et voldsomt hat til professor Langfeldt og hans undersøkelser og skadene etter dette oppholdet ble helt ødelagt i forhold til Marie, i mange år.

Krenket som menneske og person føler han seg når han kommer tilbake til Landvik gamlehjem. Han hadde fått diagnosen "varige svekkede sjelsevner". Etter tre år kom han hjem til Nørholm. Det tok enda to år før han ville snakke med Marie. Hun er forøvrig nesten ikke nevn med et ord i boka, han klarte ikke å akseptere at hun hadde snakket med Langfeldt og teamet.

Alle de fine betraktningene innimellom er utrolig flotte, hvor vi hører om hans fantastiske liv rundt om i verden. Han opplevde veldig mye og litt av en utvikling som skjedde i hans levetid. Det er rene historietimen. Det er vondt å skjønne at de behandlet han så hard. Han hadde helt ødelagte sko og satt og stoppet både de og klærne sine, og hvor krenket, ensom og forlatt den gamle mannen føler seg.
Samtidig er det en grunnstemning over livet han har levd, et dikterverk om alderdommen.

Boka avsluttes med "St. Hans 1948. I dag har Høiesteret dømt, jeg ender min skriving". 
Dette gjorde den snart 90 år gamle mannen, alt var oppgjort. Boka kom ut i 1949, han døde 19 februar 1952.  

Jeg hørte denne som lydbok, lest utrolig sakte slik en mann på 90 år forteller sin historie. Jeg synes det passet utmerket. Arne Tomas Olsen leste fantastisk bra! 

Jeg synes denne boka var rørende vakker. Kanskje det er fordi jeg har fått så mye medfølelse med hva han har opplevd og gjennomgikk, etter å ha lest biografiene om han og Marie. Jeg er bare en betrakter til den tiden og kan ikke leve meg inn i krigen og skjønne alt som foregikk, den gang!

Veldig bra!

Jeg må nok kanskje lese hans siste sjanger som er boka: Ringen sluttet, utkom i 1936 som er den boka han gav ut etter August- triologien fra 1927- 33. Denne triologien er sammen med Rosa og Benoni herlige vandrer skikkelser med mye folkelivsskildringer fra Nord- Norge. De er det ofte folk forbinder med Hamsun P.g.a. at Rosa og Benoni serien gikk på tv.  
Hans nest siste roman: Ringen sluttet skal være en mer moderne roman, men på en annen måte. Jeg får se?

Lydbokforlaget 2002
ca 6t 25 min
Biblioteket

En liten liste over Hamsun bøkene jeg har lest nå og blogget om: 
Biografi, del 1 "Svermeren"
Biografi, del 2 "Erobreren" om Knut  Hamsun
Biografi om Marie Hamsun,
Konene ved vannposten, roman
Segelfoss by, Roman
Markens grøde, Roman Nobelprisvinneren utgitt 1917
På gjengrodde stier, 1949

tirsdag 1. mai 2018

Hamsun Knut "Markens grøde"


  

At Knut Hamsun fikk Nobelprisen for denne boka i 1920, forunder meg ikke et sekund.

Markens grøde har jeg lest flere ganger før, og trodde jeg husket hva den handlet om, siste gang var i 1996 når den kom ut i århundrets bibliotek. Nå når jeg har lest noen av Hamsun sine bøker og ser de i sammenheng med hans liv, biografiene får bøkene en ny mening for meg. 

Jeg fikk tak i dennelydbokutgaven og  har lyttet til denne. Fantastisk med opplesning!

Boka er så poetisk og vakkert skrevet at jeg drømmete meg helt vekk. I denne boka tolkes menneskenes søken på jakt etter et bedre liv, selvstendig og det fri liv i ødemarken. Men savnet etter en kvinne kommer, så slag i slag med kjærlighet, barnefødsler, husbygging, drap, fengselsstraff, ensomhet, lykke sjalusi, vekst på alle kanter, at barna lykkes, drømmen om det fullkommen,...i korte trekk 

Dette er en bok nesten alle har lest eller hørt om i skolesammenheng, og tror man husker den. Men jeg ble faktisk mektig imponert over denne boka, for jeg husket langt i fra alt som skjedde som er like så aktuelt i dag som den gang. 
Om kjøp og salg av eiendom, rettigheter, naboer, samfunn i utvikling, handelsmannen som tror at her skal han tjene mange penger, kalkulasjoner som ikke er opptil forventningene ...

Boka kom ut i desember 1917 og det gikk mot slutten av første verdenskrig. Hamsun selv med familien hadde flyttet til Larvik, en småby de ikke likte seg i og Hamsun var på jakt etter et nytt landbruksprosjekt og det ble Nørholm etterhvert. Boka er skrevet som et savn etter jord og kalles "Jordbrukets evangelium"
Hamsun fikk veldig blest rundt denne boka og Gyldendal gav ut Hamsun samlede verker i ti bind i 1918, derfor hadde Hamsun penger til å kjøpe herregården Nørholm. 

Fra boka:
Isak, hvor kom han fra? var han en fredløs?
Han fant seg jord og slo seg ned, så kommer Inger og det blir fryd, barn og det vokser og gror både i hus, fjøs, i barneflokken og materielt. De klarte seg så bra og var lykkelige, men så kom samen med haren og Inger som har lidd hele livet med hareskår, skjemmes over å få et slikt barn, det blir tragisk. Dette er på en måte kjernestoffet, det som alle husker.

Kanskje dette skyldes at man har blitt eldre at man ser helt andre ting i boka. Husker man barna?
Den eldste Eleseus, han husket ikke jeg. Det var gutten som hele tiden ble beskrev med de slanke pene hendene som var så flink til å skrive og ble sendt til byen. Hva brukte han alle pengene til der?
Seinere når han flyttet og overtok handelsboden på Storborg. Han var bare opptatt av å stase seg ut og være stor mann på handelsreise. Han kjøpte inn mye merkelig, pynte og kvinnerelatert ting. Hamsun sier ikke med et ord noe om legningen hans, men vi skjønner hans beskrivelser. 
Arv, miljø og genetiske er dette spennende. Her for hundre år siden skrev han om å få et annerledes barn som var morens øyenstein og som de støttet så godt som mulig, men han var ikke akkurat familiens stolthet der han satt pyntet og fjong. Eleseus valg om å reise til Amerika, dette ble en løsning for alle, tenker jeg.

Sivert som er deres perfekte arbeidersønn er tidlig utpekt til å overta Sellanraa. Han er sliteren som moren og faren, en livsglad og sterk gutt. Antageligvis fikk han tjenestetausa etter at fare dro til bygda og hentet henne igjen. Isak ordet opp, selv om han var veldig fåmælt, og han ville ikke fortelle noen hva han drev med, før man så det selv.

Geissler er en viktig person i boka, han var lensmann, men blir avsatt og er en lurendreier, men støtter Isak og Inger i alt og hjelper dem frem, den gode medspiller. Han er en kapitalist, industri-entrepenør og et bymenneske som ønsker fremskritt.  Den onde er Oline på mange måter det motsatte. 

Naboene hører vi også om særlig Aksel og Barbro. Borbro sin familie med faren Bred som måtte selge alt på auksjon, men kom seg på fote igjen med kafedrift i bygda.
De to minste jentene hører vi lite til, men Inger sitt svermeri er vakkert og nydelig beskrevet når Gunnar dukker opp.

Dette er en roman med mange fasetter og den er virkelig dagsaktuell den dag i dag, mye av tematikken. Den fikk Nobelprisen i 1920.

Utrolig bra!

Lest av Karl Erik Harr, han er kjent som billedkunstner og har illustrert omslaget til denne serien med lydinnspillinger. Kari Erik Harr leste veldig godt han hadde en rolig flott stemme og han leste på nordnorsk dialekt, flink. Han er selv fra Kvæfjord, Troms.

Lydboka varte i nesten 13 timer
Utgitt på Lydbokforlaget 2002
Lånt på bibloteket

Etter å ha lest boka måtte jeg se filmen. Det ble denne stumfilmen, det synes jeg var helt greit og passet utmerket. Sort- hvit med talen i skrift og musikk med kringkasting-orkesteret hele tiden i bakgrunnen. Dette er essensen, det vi husker som jeg skrev ovenfor og den stemmer ikke helt med boka.


Jeg har nok kommet til den konklusjonen at Hamsun er litt som Sigrid Unset,med serie om Kristin Lavransdatter, man ser ny ting i bøkene jo eldre man blir. Han skriver om så ulike typer,skjebner man kjenner igjen, alle historiene- historisk sett og de endrede rollene vi har og får i vårt eget liv.