Buergenthal, Thomas "Et lykkebarn"

En utrolig historie fra krigen som forteller mye om ondskap og godskap, 

og hvordan Odd Nansen som Thomas møtte  i Sachsenhausen har påvirket han.

Thomas, forteller om sitt liv fra en lykkelig barndom, til konsentrasjonsleirer og videre til dommer i Den internasjonale domstol i Haag. Thomas Buergenthal, født 1934, Slovakia i byen Lubochna. Møtet med Nordmannen Odd Nansen i Sachsenhausen og verdiene han gav han, som ble hans arbeid.

Dette er helt spesiell biografi. Thomas var bare 10 år gammel og han hadde overlevde to polske ghettoer, Auschwitz og dødsmarsjen til Sachsenhausen når krigen var slutt. Hans beretninger fra barndommen er helt utrolig!

Historien starter med en ung mann, Mundek Buergenthal flyktet fra Tyskland da den politiske situasjonen ble vanskelig for jøder i Tyskland, 1933. Han og en venn drev et lite hotell i Lubochna. Tyske Gerda Silbergleit kom av samme grunn til Slovakia. De ble raskt kjærester og gift. De ble foreldrene til Thomas, han kom til verden 1934 i Slovakia i byen Lubochna. Han ble kaldt Tommy av foreldrene, og seinere av mange, særlig nordmenn som hadde hørt om han gjennom Odd Nansen.

Tommy lærer seg og snakket både tysk og polsk, for foreldrene snakket tysk og ellers var det polsk. Hans første første leveår var i gode trygge rammer. 

Allerede i 1939 ble de jaget på flukt, Thomas var 5 år. 
De følte at Tsjekkoslovakia var utrygt og prøver å dra til Polen. Men, de hadde ikke pass og kom ikke inn. Den lille familien var statsløse, uten reisedokumenter. Etter en stund kom det en ny vakt som slapp dem igjennom til Polen. De dro videre til familie i Warszawa, og fikk der høre om mulighetene for å komme til England, det fristet så da gikk ferden til Katowitche, med tog. 

Da de kom frem hadde siste tog gått for dem. Slik gikk det ikke og de ender i Ghettoen Kielce, der bodde de i 4 år. I ghettoen ble det verre og verre, mindre og mindre mat. 1942 skulle alle evakueres, far var verkstedsansvarlig og kjente kommandanten for Schutzpolizei og han mente han hadde brukt for far, de fikk også med en del arbeidere. Resten av leieren ble sendt til Treblinka, utryddningsleier. Nesten 20 000 mennesker ble massakrert i denne operasjonen.

Vi ble sendt til en arbeidsleir, sier Thomas og vi ble der ca. et år. Jeg jobbet som visergutt der, bar post og satte syklene på plass.

Det ble en brå slutt i juli 1944, da gikk ferden videre til Auschwitz med tog og i begynnelsen  av august kom de frem dit. Menn og kvinner ble skilt. Jeg og far kom etter å ha fått nr på armen, til ei brakke. Jeg fikk B-2930 det ble mitt navn. Jeg fikk være visergutt der også og løp ærend. 

Far ble tatt ut en dag og vi så han aldri mer. Jeg ble fraktet til barnebrakka, vi kjørte søppel på området. Thomas forteller at han fikk et sett og snakket noen ord med moren en gang. De var begge så glade over at de fremdeles levde!

En dag fikk de ordre, at leieren skulle tømmes og dødsmarsjen fra Auschwitz var et faktum.

Det er en lang forferdelig historie, umenneskelig midt på vinteren. 

Det som slår meg er at veldig mye av hva han forteller her er nesten identisk med historien fra en bok jeg leste tidligere i år, den heter "Mischling" skrevet av Affinity Konar. Bak i boka referer hun ikke til Tomas Buergenthal sin bok, men det er utrolig mange historier som ligner veldig på det han opplevde.(nesten kopi) Det er litt merkelig å lese nå i ettertid, for denne boka er skrevet og utgitt i USA i 2007.

I januar 1945 kom han til Sachsenhausen. Hvorfor frakte halvt døende og utsultede fanger fra Polen til Tyskland, under han seg over.

Føttene til Thomas var hard skadet av frost, han måtte fjerne noen tær på sykestua. En dag komme en mann fra Norge inn på sykestua, det var Odd Nansen (sønnen til Fritjof Nansen). De ble kjent og gode venner, Thomas fikk ofte mye av odd Nansen sin Røde Kors rasjon/matpakker fra Norge. Dette ble et langt og viktig vennskap mellom dem, Nansen var også fange.

En morgen er alle vekk, SS soldater, leger alle. Marek (polsk) i nabosenga ligger der, med gips på beina. De var i ferd med å miste alt håp. Russerne kommer og befrir dem. Han og Marek kommer seg ut av leieren. Det er polske soldater over alt de hjelper dem. En dag sier en polsk offiser "bli med meg", og Thomas ble med. Han ble tatt hånd om fikk uniform og var som en maskot for dem, den snart 11år gamle gutten.

Offiseren fant etterhvert et barnehjem for jødiske barn like utenfor Warszawa, i Otwork.  Offiseren fulgt han dit. Thomas var det eneste barnet der på barnehjemmet som hadde overlevd Auschwitz. Han skriver at dette ble en lykkelig tid for han, der fikk han omsorg og lærte mye.

1 1946 fikk han vite at moren hadde overlevd og bodde i Göttingen, i september 1946 ble de gjenforent. Da var hanblitt  12 år, stor lykke!

Etter krigen:

Odd Nansen skrev tre bøker om sitt opphold i konsentrasjonsleirene og han fortalte om gutten Tommy. I Norge ble det mange som spurte etter Tommy, hvordan gikk det med han?Odd Nansen gav ut boka om Tommy i 1970, etter et langt liv som arkitekt. (Den har jeg prøvd å få tak i uten hell)

De treffes igjen  og allerede i 1949 da får Tomas komme til Odd og hans familie med fire barn i Oslo og være der en sommer. Siden treffes de mange, mange ganger.

Thomas  Buergenthal og Nansen hadde mange foredrag etter krigen, sammen. 
Thomas valgte å studerte jus ved New York University og Harvard. Internasjonal rett og menneskerettigheter ble hans fagfelt. 
Han har hatt mange verv og fått mange priser for sitt arbeid. Fra år 2000 var han dommer i Den internasjonale domstolen i Haag. Han har skrevet mange bøker, kun denne er biografisk.

Dette er en fantastisk god bok, skrev i en positiv ånd, ikke tung og  deprimerende. Imponerende at denne gutten klarte seg. Han så germansk ut, mener han selv. Derfor klarte han seg igjennom krigen.

Oversatt av Erik Ringen

Utgitt: Spartacus 2008, 224 sider.
Lånt på biblioteket

NB: Alle bildene har jeg fotografert fra boka 

Teige, Trude "Pasienten"

En krim som var spennende og hadde mange fine detaljer.

Krim, er ikke min greie å lese. Men denne glemte jeg å avbestille fra en bokklubb og nå lå den for tur. Trude Teige har jeg lest andre bøker av og synes hun skriver godt, så jeg følte at jeg måtte lese denne. ( Må få unna litt i uleste bunken.)

Kajsa Coren er ansatt i Kanal 4, hun får besøk av en svensk mann med navn Gøran Nordin (han er stygge skader i ansiktet), hjemme i Losvika på Sunnmøre. Han vil at hun skal finne ut noe om ei jente som heter Julia som forsvant for mange år siden, i 2002.

Kajsa, har en klump i brystet, hva er det? Hun får undersøkt dette, samtidig som hun har et møte med Kanal 4. Et møte som blir litt frustrerende, så da hun treffer kollega Niels Lier- Holm, får han høre om hennes frustrasjon.

Et lik ligger i vannet, det er mannen med ansiktsskadene, han har vært død i et par dager. Det er svensken?  Hva skjer her på hjemstedet vårt sier alle og er redde.

Kajsa er gift med Karsten, han jobber som kriminalpolitimann. De kappes om å finne ut mest mulig om saken og hun tar mange sjanser. Kajsa begynner å reise rundt å intervjue folk som kan vite noe, eller husker noe om Julie og dagen hun forsvant.

En dag ser hun at noen rydder på Sanatoriet i Kistevika, det skal bli asylmottak. Frode Olsen og Marianne Winther, hun er Julies mor og lege, de driver og tømmer alt som ligger igjen og de brenner opp all dokumentasjon. Hmmm....

Karsten er sikker på at det er Frode, som er den skyldige. Han må være dopa, for noen pupiller.....

Hva i alle dager er det som skjer på dette lille stedet?

Kajsa blir operert i brystet og etter en stund drar til Dikemark sykehus i Asker. Der jobbet Marianne Winther før hun kom til Kistevika. Kajsa kommer raskt i kontakt med noen som har jobbet med der i mange år og får høre om Krøsus. En litt spesiell mann, han bodde på Dikemark i mange år, hvorfor var han der?

Hun går rundt og tar mange bilder og sporer opp Krøsus lille laboratorium der han laget blant annet parfyme. Hva med Edvard Munch bilde? Mange løse tråder..

Her skjønner vi at det bygger seg opp til en spennende kriminalgåte... jeg sier ikke mer.

Boka er godt bygget opp, spennende og forteller mange fine sidefortellinger.

Eks: Krøsus og fortellingen om han koste jeg meg med, det var virkelig en historie som løftet boka. Kontrastene mellom nåtid og fortid er veldig bra.

Trude Teige er flink med detaljer og at det er linket til et spesielt sted som Dikemark er morsomt.

Vi kommer tett inn på Kajsa og hører om hennes tanker rundt sykdommen og hun er en modig, frekk og fremad stormende kvinne som kan ta pusten fra noen og en hver.

Jeg må ha hatt flaks for jeg skjønte ganske tidlig hvem morderen var.... det er ikke ofte jeg skjønner. Men, det var bra pakket inn og en god historie.

Andre bøker jeg har lest av Trude Teige er " Mormor danset i regnet", roman fra 2015

Utgitt 2017, Aschehoug, 380 sider, 

Kunstnerfestival i Hamar 19 -21 oktober

Les mer om den her på: Ingun Kleppan   

VELKOMMEN

Mjønes, Johan B. "Heim"

En tankevekkende bok om å bli gammel, alle tankene om livet og odel!

Jørgen Heim ligger hjelpeløs på sykehjemmet, der ligger han og husker tilbake på det lange livet og alle opp og nedturer.  Han glir ut og inn av tiden, hva skjer nå med meg og nå. Samtidig som pleierne ordner med han, rundt han og han svever mellom klarhet og fjernhet.

I sykehussenga får han ofte klare beskjeder om hva som skjer, men han skjønner det ikke, for han er i sin verden eller knytter smerten opp mot noe han har opplevd. Han har ikke vært på do på mange dager, hvordan han blir løftet får klyster osv., ydmykende for Jørgen. Ligger i senga og er helt hjelpeløs. Hva er det tunge som ligger over meg, er det dyna.... far som ble liggende under en tømmerstokk. Hva er det i ryggen på meg? Jeg er så tørst, kan ingen gi meg vann?

Harald storebroren er tre år eldre enn meg, han fikk være med i tømmerskogen, men ikke jeg for det var han som skulle bli bonde på Heim, hvorfor får ikke jeg være med far og farfar til skogs?

Harald og jeg som fikk brev fra onkel Jan i Amerika, i brevet var det en pengeseddel en dollar til hver og et seilfly. Jørgen drømte om å reise til Amerika.

Jeg har hatt så vondt i hendene, magen min koker. Jeg er så sulten og tørst...

Jeg vokste opp i skyggen av broren min! Broren min skulle overta gården ikke jeg....

Hvorfor skulle Harald dø?

Det er krig og Jørgen er 17 år, han blir sendt hjem fra skogen? Han går tilbake for å se hva far og farfar skjuler i skogen......

Onkel Jan kjempa og døde, rett før krigen var slutt. Jeg skulle til Amerika, til onkel Jan, hva gjør jeg nå? 
Jeg er fanget i gården og i dyna. 

Studerer medaljene som kom etter onkel Jan. Nå er jeg 20 år. Jeg kan gå på Nære Landbruksskole. Det er en mulighet for å komme vekk....

Sykepleierne pleier han, men han skjønner ikke helt hva som skjer. Han blir snakket om over hodet sitt, han hører de snakker om at han er dement, det går mot slutten osv.

Hvordan hans fantasi settes i sving, der han ligger. Skjelettet har stivnet og leddene er stive som glass- skår. Jeg er alene med lukten, sulten og tørsten.

Moren dør av kreft da han er 35 år, faren gikk inn i en depresjon og flyttet til gamlehjemmet ved siden av faren sin. Han ble sittende alene igjen på gården, skal jeg selge, eller bygge ut stedet til et flott moderne gårdsbruk. Dyra kan ikke vente, jorda kan ikke vente. Jørgen må overta slik sønner har blitt bundet til slektsgården i generasjoner før han. Odel er ikke noe valg, det er plikt og et privilegium. 

Han treffer Alma, og kjærligheten til henne er sterk, de får tre døtre og livet blir lykkelig. Karen, tok over gården, men hun vil selge bjørkeskogen! Endringene blir store, men lykken i Sigurd, barnebarnet i bjørkeskogen.

Forsoningen med livet, sånn som det ble er en sterk leser opplevelse.

Dette er en fantastisk bok! 

En av de aller beste jeg har lest i år!

Jeg har faktisk hatt denne boka med meg både i drømme og på dagtid. Den rystende, men vakker og tar opp så mange viktige tema rundt, odel, arv, familierelasjoner, å bli gammel, sykehjemspasient, trygghet og døden!

Til Slutt: Odel og odelsrett er en viktig tematikk som burde vært diskutert mye mer. Det kan være en befrielse eller føles som tvang, som her i denne boka.

Bare et lite eksempel: Vi, jeg og mannen min kjøpte gård på det åpne markedet og solgte den etter 19 og et halvt år. Det var pga at ingen ønsket å overta og har man en gård lenger en tyve år er det automatisk odelsrett. Da er den nesten verdiløs å selge på det åpne markedet, for få vil kjøpe en gård med odel hvor familien kan komme i årevis etter og kreve den tilbake, på odelsretten. På den ande siden er det fint at odel-taksten er en helt annen enn verditakst slik at de som ønsker å overta kan klare det økonomisk.

Utgitt på Aschehoug 2018

253 sider

Leseeksemplar

Andre som har blogget om boka: Tine

Aarø, Selma Lønning "Hennes løgnaktige ytre"

En fin spennende og god fortelling om Knut Hamsun og Anna Munch.

Jeg har lest så mye Knut Hamsun det siste halvåret og stadig vekk er en kvinne med navn Anna Munch nevnt. Knut Hamsun mente at hun forfulgte han og anmeldte henne til politiet, men hva skjedde egentlig? Så jeg måtte skaffe meg denne boka og nå er den lest!

Anna blir født som første barn i en stor søskenflokk i Kristiania, familien flytter til Trondheim. Hun er på høstutstillingen i Kristiania, to av søstrene har med bilder der i 1883. Hun treffer en mann Ragnvald Munch, Edvard Munch sin fetter. Alt går litt fort for Anna og før hun vet ordet av det er hun gift med Ragnvald, som er 15 år eldre enn Anna. De får datteren Signe, som fremkommer som jeg i boka.

.

Anna og Ragnvald får ikke noe lykkelig ekteskap, de forstår ikke hverandres behov.  Ragnvald vil ha en tekkelig kone, som tar seg av hus, hjem, gjester. Anna vil skrive bøker, men det får hun ikke lov til. Hun er på en opplesing med Knut Hamsun og forelsker seg hodestups i han.

I februar 1894 drar Anna til Paris, hun har arvet noen penger etter foreldrenes død. Hun treffer Knut Hamsun, men det går ikke så greit... Hun får ikke draget på han. Hun er forfatter og har utgitt to bøker. Hun drar etter han dit han drar og prøver å innynde seg hos han, hun er innbilsk og kanskje litt påtrengende. Hun skriver mange brev til han og i 1897 anmelder han henne til politiet, for mange anonyme brev.

 I 1891 drar Anna og Signe 8 år til Kristiansund, for å treffe Knut Hamsun. Han advarer henne om at han ikke ønsker noe forhold mellom henne. Men bildet av Knut og Signe ble tatt hos fotografen. Dette bildet vise Anna sin mann som blir fly forbanna.

Boka veksler mellom moren Anna sin historie på slutten av 1800 tallet og Signe, datteren hennes. Som her er avbildet sammen med Knut Hamsun.

Signe satt på Grini på slutten av krigen og hun er litt forvirret og ensom når hun slippes ut derfra, når 2. verdenskrig er over 1945. Hun var gift med Einar, som døde på fangetransporten til Tyskland, hun kommer ikke over tapet av han.

"Mitt liv begynte når jeg giftet meg med Einar, da hadde mor Anna akkurat død", sier hun.

"Hva var det egentlig som skjedde mellom dem? Hva var så vakkert, så fantastisk, så nødvendig, så uunngåelig at hun forlot meg", sier Signe s. 101.

Signe Munch Siebke hadde ikke hatt noe godt forhold til moren, hun følte at moren bare var egoistisk og selvopptatt med sitt.  Dette har preget henne hele livet og det ble en trist slutt for Signe.

Jeg synes det var fint å høre hennes meninger om moren, der hun sitter med det som er igjen av moren, fire pappesker. Brente hun alle korrespondansen fra moren?  Det står i boka, men hvordan kan forfatteren da referer til dette?

Så blir Knut lei og anmelder Anna, men hvem skrev alle disse brevene?

Forfatteren redegjør på slutten av boka fra mange ulike biografier som er skrevet om Hamsun og hva som er skrevet om dette. Hva som skjedde, det er bra og gir et bedre bilde. Man får trekke tenke selv, hva man vil tro?

Jeg likte boka godt. Den var fint komponert, med innspillene fra krigens dager ved en eldre Signe og fra en helt annen tid da Anna levde. Spennende og historisk godt arbeid!

Absolutt en bok jeg er glad for at jeg fikk lest.

Utgitt på Cappelen Damm

ca 300 sider

Utgitt 2016

kjøpt selv

Høstutstillingen, Astrup Fearley Museet og Oslo

Tiden løper fra meg skjønner jeg, for det er snart to uker siden jeg var i Oslo på Høstutstillingen, Astrup Fearnley og ellers i Oslo og begynte på dette innlegget. Ting, Tar,Tid.....

'

Tilfeldig valgte verk viser jeg, fra årets Høstutstillingen:

Vibeke Andersen f. 1974, Har laget et maleri med tråd/broderi

"Min kamp, Fortiet" 73 x 60 cm

Flott at broderi er med på Høstutstillingen!

 Thomas Eriksen har laget dette flotte verket

Detaljbilder, nydelig utført

Martin Skauen f 1975, Tegneserien "Small Talk"

Katalin Bobaly f. 1969 Tradisjonell filtteknikk/toving. 189 x 152cm

Dette var virkelig imponerende, alle som har prøvd å tove skjønner  hvor vanskelig dette er.

Kristine Fornes f 1971. "Lindekirken", silkebroderi. 

Dette er en reel Lindealle og den var vakker på en uforklarlig, skjønn måte

jeg var med denne gjengen til Oslo, mine tidligere Design- Arkitektur elever med Bente.

Flott å få guide og få vite noe mer bak verkene

Øystein Tømmerås f 1976, maleri "Lage nr 4" et fargerikt bilde innkjøpt av Oslo Kommunes kunstsamling

Øyvind Sørfjordmo f 1987 "Hellfire med JB ", Sveiste metall 136 cm høy.
Dette var en smakebit fra utstillingen.

Slottsparken er vakker i høstsol

Viste du om Ingrid Alexandra sin skulpturpark i Slottsparken?

Den var veldig populær, som vi ser.

Jeg er ikke så ofte i Oslo mer, byen har endret seg mye og fått et internasjonalt preg også i mat vegen.

Astrup Fearnley Samlingen var neste stopp

Jeff Koons hadde åpning dagen før av sin utstilling.

Dette er nok hans mest kjente verk. Porselens figuren av Michael Jackson med Bubbles fra 1988.
Jeff Koons laget denne etter et postkort, den er som destillat av all folkelig smak, også kalt kitch, mener Koons. Han mener også at den har religiøse undertoner som gir assosiasjoner til Michelangelos Pieta`, snakket guiden mye om.

Eller kan den betraktes på lik måte som pyramiden i Giza, spurte guiden om?

Plastleken til høyre er også Koons verk, men den er absolutt ikke i plast, men metall.

I annen etg fant vi Sigmar Polke, 1941-2010, tysk. "Appaizione 1-3" fra 1992.

Tre kjempestore verk hvor han har benyttet kunstharpiks og kjemiske væsker i forskjellige farger og motivet har oppstått i den kjemiske reaksjonen.

Tyske, Anselm Kiefer har laget dette. Ja, hva minner det om tolk selv!

Dette verket av Anselm Kiefer ruver og veier 24 tonn. Imponerende!

Damien Hirst, Dette runde bilde er veldig stort, 

men dette var imponerende når man ser detaljene!

                            Damien Hirst, fra England er nok mest kjent for sine store dyrekropper,

Damien Hirst, bronesfigur  fremstiller den tvekjønnet guden "Hermaphrodite" 2009

Jeg lovet meg selv at jeg må bli flinkere til å komme meg til Oslo og gå på utstillinger, 

det er så mange utstillinger jeg skulle ha vært å sett.

Persson, Annika Ruth "Du och jag, Marie Curie

En svensk ungdomsbok om å bli voksen.

Marie Curie er en dame jeg jobber med for tiden og leter etter stoff med ulik vinkling på hvem hun var og hvordan folk så på henne. Også fant jeg denne lydboka, det viste seg at å være en ungdomsbok. Det spiller ingen rolle, for boka var veldig bra.

Boka handler om den 15 årige Jenny, som er enebarn og synes foreldrene er verdens dummeste mennesker. De blander seg inn i alt og lar henne aldri være i fred. Moren braser inn på soverommet hennes uten å banke på når hun har venner på besøk. Hun er skikkelig sint og forvirret over foreldrenes oppførsel. De tror nok at de gjør så godt de kan, med å være kule foreldre. Noe ikke Jenny synes. 

Jenny er en skoleflink elev og elsker matematikk og er imponert over spesielt en kvinne som hun ser opp til. Det er kvinnen Marie Curie som vant to nobelpriser og hun drømmer også om å bli en forsker eller drive det til noe stort. Marie Curie sitt liv er hun opptatt av og lest om hennes spennende verden med stråling, kjærlighet og forskning. Derfor heter dagboken hennes, som er veldig hemmelig" Marie Curie". 

Filippa er ei jente på fotball-laget hennes. Plutselig blir de veldig gode venner og henger sammen. De utforsker hverandre, men er hun sammen med henne? 

Hvem er jeg hva føler jeg for det andre kjønn, eller for det samme kjønn? 

Et virvar av tanker og søken etter identitet og nye venner. Ny klesstil for å vise hvem man er, hvor man står. Drikke, snuse, røyke og henge sammen med eldre venner blir viktige for henne. 

Filippa får vin og sitter og røyker og snakker hyggelig med moren. Det er utenkelig for Jenny og hennes foreldre. Det skjer mye av alle disse nevnte utprøvningene, men en dag er Filippa helt annerledes, hun ser ikke på Jenny mer, mens hun er full av følelser for Filippa....

Hva skjedde, var det bare drømmer, eller var det egentlig virkelighet?

Jenny går inn i en lang depresjon, Jenny mister totalt fotfestet en hel vinter. Hun er i ferd med å hoppe fra en bro, men ombestemmer seg. Gode venner som Bettan (fotballtreneren) og Mattis er hennes medisin og de får henne på rett kjøl igjen. Underet skjer en dag hun redder en skadet mann, hun kommer tilbake til seg selv og hverdagen.

Livet går videre. Dette høres litt tradisjonelt ut over et typisk tema, men boka er godt skrevet, med en fin spenningskurve. 

Jeg hørte den som lydbok. Lest av Kerstin Andersson

Konklusjon:

Dette var en flott ungdomsbok, som forteller om hvor vanskelig det kan være å finne seg selv i sin egen kropp og hvem man er. En søken etter å bli voksen og bli godtatt for den man er og holde fast på sine egne drømmer.

              

Den ble i 2003 nominert til Augustprisen for beste barn og ungdomsbok i Sverige.

Spilletid 6t.10min

Enquist, Per Olov " Boken om Blanche og Marie"

En bok om den umulige kjærligheten og menneskene Marie Curie og Blanche

Jeg tenkte jeg ville lese en bok av Per Olov Enquist, for han skriver alltid så fantastisk bra bøker. Dette er en bok jeg aldri har sett før eller hørt om før. 

Så ble det denne boka, helt tilfeldig som jeg fant på biblioteket. Det var et bra valg for denne boka har virkelig inspirert meg. (mer om det helt nederst).

Til romanen og noe hendelser: 

Denne romanen handler mest om Blanche Wittman, 1859-1913 hun er fortelleren. Blanche kommer som ung pike inn som pasient på La Salpstriere hospitalet i Paris. Hun ble innlagt med diagnosen epilepsi, men ble kjent som "Queen of Hysterics". Den berømte hysteripasienten til Jean - Martin Charcot på Salpetriete hospital, (se bildet under) et sykehus for fattige, prostituerte og folk med nerveproblemer.(ca. 6000 pasienter midt i Paris). Sigmund Freud var en av dem som var vitner til hennes hysteri.

Blanche og hennes lege Charcot hadde et kjærlighetsforhold. Han var gift og dette var uhørt.

Charcot dør i 1893 og Blanche sine problemer har da avtatt. Som det står i boken:

Hun hadde da i to år jobbet som assistent på sykehusets røntgenavdeling. Så kom hun som assistent til Marie Curie laboratorium. Der skjedde oppdagelsen av radium noen år seinere. Hvem kunne skille mellom dødelige røntgenstråler og dødelig radium? Det ene tok fatt der det andre sluttet. fra side 9.

Blanche var Marie Curie sin assistent når de den 17. februar 1898, (viktig dag i fysikkens idehistorie) - gjennomførte Marie og Pierre Curie første vellykkede eksperiment med bekblende, og konstaterte at en sterk, eiendommelig og hittil ukjent stråling kunne avleses. Det var Jons Jacob Berzelius i 1829 som oppfant det metalliske grunnstofffet torium, som var sterkere enn uran. nå fant de et noe med enda sterker stråling, det var radium. Dette fikk de sammen nobelprisen i fysikk 1903. 

De utviklet et utrolig vennskap  Marie Curie og Blanche. Blanche støttet Marie da hun ble utstøtt i Paris på grunn av sin kjærlighetshistorie som ble førstesideoppslag og Marie hjalp Blanche helt til hun døde. Hennes eksponering av mye stråling gjorde at hun måtte amputere begge beina og venstre arm. Hun døde i Marie sin leilighet, hun skulle forflytte seg fra sengen til kassen med hjul. Blanche var ved sin død 102 cm lang og veide 42 kg. Hun var en torso med hode.

Jane Avril, er også en som bodde på Salpstriere hospitalet, moren var prostituert og Jane ble sendt samme veg, 11år gammel. Hun fikk hysteriske anfall og ble sendt til Salpstriere. Vi kjenner henne godt igjennom arbeidene til Henri de Toulouse- Lautrec og Moulin Rouge plakatene hans. Jane og Blanche var rivaler og uvenner på sykehuset, fordi de begge var Charcot ynglinger

En bok som har mye historie rundt disse og som setter et perspektiv på livet de levde og tiden, spennende å lese om.

25 år etter at Blanche døde fant de tre av hennes notatbøker. Disse påvirket Enquist til å skrive denne romanen: Det er den hysteriske, den elskede, den stråleskadde og den amputerte Blanche sin fortelling som han sier, hennes tro på kjærligheten.

Den gule boken

Den svarte boken

Den røde boken, hun døde lykkelig, det er hennes påstand i det siste hun skriver.

Jane Avril, er også en som bodde på Salpstriere hospitalet, moren var prostituert og Jane ble sendt samme veg som 11år gammel. Hun fikk hysteriske anfall og ble sendt til.  Vi kjenner henne godt igjennom arbeidene til Henri de Toulouse- Lautrec og Moulin  Rouge plakatene hans. Jane og Blanche var rivaler og uvenner på sykehuset, fordi de begge var Charcot ynglinger.

Hvordan har denne boka gått meg hus forbi?

En fantastisk spennende og bra bok fra Enquist, han skuffer aldri.

Jeg skal ha en stor utstilling om knappe to år, nå etter å ha lest denne er jeg i gang med et Hommage ......smykke for å hedre Marie Curie. Hun må være med, tenk "2 nobelpriser" fikk hun.

Denne kvinnen trenger mye heder, hun burde vært løftet opp i skyene. En skikkelig kvinne som sto opp for sin vitenskap. En av fortellingene i boka er om da hun i 1911 ble tildelt Nobelprisen i kjemi. Kort tid etter at hun fikk beskjed om dette ble hun førsteside oppslag i Franske aviser med at hun hadde en elsker, en gift mann,-  med fire barn. 
Da skrev Nobel instituttet til henne og ba henne ikke om å komme for å få prisen. Hun og datteren Eve dro til Stockholm og mottok prisen, hun holdt sin tale og alt gikk bra.

Utgitt 2004
212 sider.
Lånt biblioteket

Maleriet " En klinisk leksjon på Salpêtrière " av Pierre Aristide André Brouillet. Dette maleriet viser Jean-Martin Charcot som viser hypnose på Marie "Blanche" Wittmann, som støttes av Dr. Joseph Babiński (bak). Legg merke til likheten med illustrasjonen av opisthotonus (tetanus) på bakveggen.
 Kopi fra Wikipedia