fredag 29. mai 2020

"De som er elsket" av Victoria Hislop




Hellas sin historie fra krigen og politiske situasjoner som befolkningen har lidd under!

Bestemoren Kyrias Koralis har overtatt ansvaret for de fire barnebarna sine etter at sønnen, som er sjømann har slått seg ned i Amerika og moren til barna har kommet på en psykiatrisk klinikk etter at huset hennes falt sammen.

Themis er 14 år når Tyskerne okkuperer Hellas i 1940, hun er hovedpersonen i boka som vi følger fra ung jente gjennom livet, til hun blir en gammel bestemor.
De fire barna har blitt ungdommer når krigen bryter ut i Athen og bestemoren er megler mellom de fire barna som er så splittet i sin oppfatning av politikk, styre og krig.
Themis får en god venninne på skolen Fotanie, de elsker å jobbe med skolearbeid og er skoleflinke. Det er krig, fattigdom og folk sulter i Athen. Venninnen slutter å komme på skolen og en dag ser Themis den røde kåpen hennes liggende på gata, utsultet og død. Themis orker ikke å gå på skolen mer etter at hun fant venninnen død, hun jobber på suppekjøkkenet og synes det er viktigere enn å gå på skolen. Folk sulter, det er hungersnød i Hellas!

Brødrene Thaanasis og Panos er på hver sin side av krigen. Taanasis støtter tyskerne og Panos hjelper motstandsfolkene, det er skikkelig mye krangling og provosering av meninger mellom de to brødrene.
Panos og Themis er venner og står for det samme på venstresiden. Panos drar ut for å kjempe for kommunistene og kommer skadet hjem, drar ut igjen….

Margarita, store søstera har alltid vært en plageånd ovenfor Themis, hun har rotet i morens saker og vet om alle smykkene. Margarita forelsket seg i en tysker og er så forelsket. Hun står i en klesbutikk under krigen og kler seg moteriktig og er ei fjong dame. Etter krigen jobber hun for å tjene penger og drar til Berlin for å treffe kjæresten etter krigen…

Themis får jobb på apoteket, men apoteker-sønnen er påtrengende, noe hun misliker. Hun slutter seg til den kommunistiske hæren, får våpenopplæring og skjønner først da hva hun har gjort. Voldsomme ting hun opplever, med harde vandringer, nedslagning av landsbyer og folk, fryktelig!

Som soldat forelsker hun seg og får et forhold til en overordnet, en kaptein som imponerer henne, hun blir gravid, noe hun ikke skjønner før hun er fange på den fryktelige øya Makronisos. Det blir forferdelig!
Themis blir venninne med Aliki, når barnet hennes bare gråter. Aliki har mistet sitt barn, ved at de har tatt det fra henne som straff. Aliki har melk i brystet og kan stagge babyen. Hun skjønner etterhvert at de har flere ting felles....

Når Themis kommer hjem til bestemor kjenner hun ikke igjen Themis, men det går fort over. Eldste broren Taanasis har kommet hjem hard skadet, med et stygt skadet ansikt og kropp. Han er ikke glad for at hun kommer hjem, og med en unge!

Resten av boka handler om livet som går videre, på leting etter Aliki sin sønn. Etterhvert finner hun kjærligheten og tryggheten til en viss grad sammen med en god mann, men hennes opplevelser kan ingen ta ifra en.

Den splittede familien går inn i en ny tid, hvor hennes barn reiser ut og lever sine liv og hun og broren blir forsonet gjennom barna, på en fin måte, etterhvert!

Jeg synes historien om søsknene og forholdet mellom dem er mest spennende i denne bok. Krigens hendelser er litt ramset opp og litt tomme og upersonlig, litt mye overfladisk historiske begivenheter på hverandre i rask rekkefølge og lite innlevelse i personene. Men så kommer det noen ganger sekvenser som er veldig bra, med flotte innlevelser som danner fine bilder i mitt hode.

Originaltittel: Those Who Are Loved , 2019
Norsk 2019, Vigmostad & Bjørke
551 sider +annet

Victoria Hislop er en flink forteller, som får en til å drømme litt om sydlige land:
Soloppgang- fra Kypros - den var bra!
Postkort fra Hellas, på rundtur i Hellas, inspirerende!
Tråden, historisk fra Hellas, fin!
Hjemkomsten, inspirerende, fra borgerkrigen i Spania, fin!
Øya, den likte jeg ikke så veldig godt, noe jeg husker mange gjorde.

mandag 25. mai 2020

"Ved nattens ende" av Jan -Philipp Sendker



 Paul og Christine og deres 4 år gamle sønn David er i Kina, der skjer alle foreldres skrekk. 
3. boka i Kina-trilogien

Paul og David har reist for å besøke vennen Jiang, han som har vært Paul sin gode venn og politimann, han  har gått bort og blitt Buddhistisk munk etter at kona tok med seg sønnen og forlot han. Han finner livet som munk vanskelig på mange måter. Christine skal komme etter, bare det blir helg og fri fra jobben.
Faren og David er en dag i dyrehagen da det kommer en gruppe mennesker gjennom parken. En av kvinnene vil så gjerne ta et bilde av David, og av henne og David og det blir mange, mange bilder, hun synes han er en så skjønn gutt. Paul blir irritert på opptrinnet og reagerer surt.
Tilbake på hotellet går Paul på toalettet, når han kommer tilbake fra toalettet er sønnen borte. David elsker å leke gjemsel, men etter en stund skjønner han at dette ikke er en lek. Dette er alle foreldre sitt verste mareritt, gutten er vekk, han er kidnappet! 
Allerede neste dag kommer David til rette igjen, via en av kidnappernes utro tjener. De må komme seg vekk for de som har bortført sønnen kommer til å gjøre et nytt forsøk, de er besatt av å få tak i David. De må komme seg til ambassaden i Beijing. Det er langt avgårde- flere tusen kilometer unna.

Jiang prøver via sitt nettverk som munk og tidligere politimann å hjelpe den lille familien. Dette blir en lang og komplisert flukt, hvor de møter både ærlige og uærlige folk og mange som prøver og lurer dem, både av korrupte politifolk og sleipe munker.

Det første stoppet er langt ut på landet til en gammel mann, der han bor sammen med barnebarnet sitt DaLing. Faren til DaLing har blitt drept og sønnen er tydelig preget psykisk etter den hendelsen. Da politiet kommer og skal sjekke ut noe hos dem gjør gutten noe dumt... Gutten kan ikke bli der og de kommer de seg avgårde alle fire i et gammelt vrak av en bil som henter dem. Den gamle mannen ble sittende alene igjen på benken.

Plutselig etter å ha kjørt i mange timer kjører mannen tilsidé og vil presse prisen opp, selv om han har fått pengene. Hvem kan de stole på?
Livet deres ligger i fremmede menneskers godhet og hjelp? Men hvem er virkelig hjelpere og hvem er bare ute etter gevinst? De er ettersøkt og både militæret og politiet er på jakt etter dem. Alle transport-årer og veger blir kontrollert.
Dette blir en spennende ferd, til merkelige steder og vi føler frykten mange folk har for å gjøre noe galt i Kina. 

Skremmende og spennende bok om kidnapping av guttebarn i Kina og om Kinas utvikling!
Dette var avslutningen på historien, som er ganske så reel tror jeg, særlig kidnapping av litt spesielle og pene barn. 
Men, slutten synes jeg ble veldig diffus og uklar! Det likte jeg ikke og da blir man sittende igjen med det som helhetsinntrykket, synd for det har vært en flott trilogi, med mye spennende som skjer og historier om og  fra dagens Kina. 


Kina- trilogien:
3. Ved natten ende, 2019,

Lydbokforlaget 2019
spilletid 7. 54
Lest av Axel Aubert

Jan -Philipp Sendker  er tysk, han har vært journalist i Asia for det tyske magasinet Stern i mange år, og bodd i New York. Han har sagt om Kina-trilogien og sine andre bøker: "At de fortjener å bli lest sakte, slik at man kan ta inn atmosfærer og budskapet som ligger mellom linjene". Han er en stor forfatter i Tyskland.

søndag 24. mai 2020

Rolf Jacobsen "Den ensomme veranda og andre dikt" Diktelesersirkelen



 Tema i mai i  Anitas diktlesersirkelen: En gammel favoritt!
Jeg har valgt meg denne boka som er har et utvalg av Rolf Jacobsen sine dikt fra ulike år.
Denne kom ut på Den Norske Bokklubben 1977

Flotte  Illustrasjoner av Finn Graff


MAI MÅNE (et etter-krigsdikt , fra Sommeren i gresset 1956)


                                                         Mai måne 
                                                        går omkring som en inspektør i hvit jakke.

                                                        Nu er snart gjestene her.
                                                        Er alt på plass?. Dette gobelin
                                                        må børstes, grønne tepper overalt
                                                        og lys på bordene.

                                                        Litt musikk, bare dempet.
                                                        - en trost, litt lerke, det er bedre
                                                        - og fioliner. Ta opp noen bekker til!

mange steder i boka.

MOSE, RUST OG MØLL (førkrigsdikt fra 1934, fra Vrimmel 1935)

Mosen kommer ut av jorden.
Lydløs som nattens flaggermus
Setter den sig på stenene og venter,
eller nede i gresset
med sine askegrå vinger.

Rusten går fra nagle til nagle
og fra jernplate til jernplate i mørket
og undersøker nøiaktigheg
om tiden er inne.
Når stemplene er gått til ro;
når bæresøilene er langt inne i natten,
skal den gjøre, stille arbeide.

Stjernenes hvite møll
sitter i klaser på himmelens mørke glassruter
og stirrer
og stirrer på byenes lys.


BONDE-NORGE (Fra Headlines 1969)

FJELLENE foran frontruten, nei så sanderlig
der dukker de opp igjen
bonde-norges grå støvler, veltet i haug.
-Selv er det under torven men støvlene
ligger her efter det,
gråe av støv, tungt regn og sorg.
Vinduspusserne vasker dem ikke bort.

Selv ute i havet ligger det hauger av
                                    steinstøvler
-tusener av dem - som fjell,
kallvasket, skjeve og grå.
Hauger av døde
dager, hauger av år.
Vinduspusserne
vasker dem aldri bort.

Tre dikt fra tre ulike diktsamlinger har jeg plukket ut fra denne lille samlingen. Jeg synes at jeg har lest ganske så mange dikt av Rolf Jacobsen, men ingen av disse har jeg lest før.
Rolf Jacobsen er en dikter jeg stadig kommer tilbake til og jeg har skrevet om han i et innlegg i Diktleser-sirkelen før, det finner du her HER



onsdag 20. mai 2020

"La meg være i fred om Kirsten Flagstad sitt liv" av Eve-Marie Lund


Det er i år 125 år siden Kirsten Flagstad ble født på Hamar 12. juni 1895 – død 1962
Norges største, verdenskjent opera-stjerne (sopran) og 
Norges første kvinnelige Operasjef. 


Hun ble født på her i dette huset som nå er Kirsten Flagstad museum. Huset er et av Hamars eldste hus, fra 1849.Det er litt morsomt for huset vårt er fra samme år.

Kirsten var mye på turneer og hun bodde flere steder i Norge. Hun hadde røttene sine et sted - og som sitt sted valgte hun fødebyen Hamar.

         
Den unge Kirsten Flagstad Hun var bare 18 år debuterte hun på Nationalteateret med operaen "Tiefland" Hun ble en internasjonal superstjerne ute i den store verden, særlig i USA, Tyskland og England.

Dette har vært en informativ og grundig bok om Kirsten Flagstad sitt liv. Hun var en spesiell dame, med en stor stemme og ble en stor superkjendis, spesielt i USA, England og Tyskland. At hun var så stor ute i den store verden viste jeg egentlig, men ante ikke SÅ stor! Kanskje fordi opera aldri har vært noe jeg har vært så opptatt av.
1935-1941, Kirsten får kontrakt med Metropolitan i New York, - der blir hun virkelig stjerne og publikum strømmer til operaen. Hun synger og driver rovdrift på stemmen og mister hørselen på det ene øret i to år. Et enormt stort press, men har sine metoder og  øver ikke med de andre, går rett inn på scenen og gjør det hun skal. 


Kirsten Flagstad ble født på Hamar, men vokste opp på Vinderen i Oslo med svært musikalske foreldre og med spesiell musikalsk slekt.  Moren Maja var pianist/ repetitør og faren Michael var fiolinist og orkesterleder. Kirsten var opptatt av sang og hadde 8 år gammel allerede et stort repertoar. Hun hadde absolutt gehør. 
Kirsten hadde bestemt seg, hun skulle bli lege, ikke slite seg ut som musiker slik foreldrene gjorde. 


Moren, Maya ble kalt hele Norges operamamma, hun var streng og ville lære datteren både klaver og sang. Sluntret hun unna klaverøvelsene ble det bjørkeris.  Kirsten ville helst bare synge, ikke spille klaver. 10 år gammel får hun sang-partituret til Lohengrin av Wagner i fødselsdagspresang. Moren lærte henne ståldisiplin og skrøt aldri av henne. Alle de fire barna i familien Flagstad ble musikere.

Kirsten hadde et vanskelig forhold til datteren Else, me noen ganger var de gode venner, som her! Kirsten var en kvinne som var mer interessert i å tolke rollekarakteren hun skulle skildre enn menneskene rundt seg. Hun var veldig sjenert og slet med det hele livet.

Kirsten bruker fritiden og slappet av ved å legge kabal og strikke, det roet henne. Etter forestillingene, ble det et ritual for henne å drikke for å slappe av og roe ned, (kanskje litt vell mye). Derfor tok hun ikke imot noen i garderoben etter forestillingen, det mislikte mange, særlig i USA. 
I 1936 blir hun kåret til «Århundrets stjerne» i London, masse konserter.
I 1937 holder hun konsert på Frogner stadion, til stor jubel.


Sonja Henie og Kirsten Flagstad to kvinner som var superstjerner i USA. 
De fikk det  tøft i Norge etter krigen, mange bunnløse anklager.
.
Krigen bryter ut i Norge, men mannen hennes Henry sier at hun skal holde seg i USA.  Hun synger mange gratis konserter, også konserter til inntekt for Norgeshjelpen i USA og legger om repertoaret «Jeg vil synge overalt hvor norske sanger kan bringe håp og lykke», sa hun og dro spesielt til steder der nordmenn hadde bosatt seg og sang for dem.

Kirsten ville hjem og kom hjem i april/mai 1941. Henry, forretningsmannen var medlem i NS, barna hans får han til å melde seg ut. De er i motstandsbevegelse og Henry støtter motstands-bevegelsen  økonomisk (slik at flyktningene fikk mat, klær og transport ut av landet). Den 17. juni 1941 melder han seg ut av NS. 
Det var for seint, en gang NS mann- alltid NS mann ble stempelet. De mente han hadde jobbet for nazistene som krigsprofitør.

Dette NS medlemskapet til Henry satte mange kjepper i hjulene for Kirsten. Henry ble arrestert som krigsprofitør. Og Kirsten ble upopulær på grunn av at hun reiste hjem til et okkupert land. Det ble litt av et surrealistisk oppgjør etter krigen, men bobestyrer Sunfør, som beslaglagte Henry og Kirstens formue.  Kirstens sitt pass ble også beslaglagt av mannen som aldri hadde hørt om Kirsten Flagstad. Det tok (1 og ½ år)  før hun fikk passet igjen i påvente av landssvikersaken. Henry dør 13. mai 1945 av kreft, Kirsten får ikke ta farvel med sin mann. Han ble frifunnet i 1949.

Etterkrigstiden var nok tøff, hun ble møtt med protest opprop, stinkbomber og ord som Nazi- sangerinne.  Hun tok seg nær av det, men kunne ingenting gjøre. Hun holder to store veldedighet- konserter for  foreldreløse jødiske barn, i England og fikk positiv omtale, det hjelper.  Hun holdt etter hvert mange veldedighetskonserter, hvor overskuddet gikk til ulike formål.  

Kirsten Flagstad ble utnevnt som Norges første operasjef! 


I 1958, Den Norske Opera opprettes og det ble åpningskonsert  i Hamar, 2 nov 1958, i Kirsten sin fødeby. Hovedscenen i Oslo med kongen tilstede skjedde 16. februar 1959.

Kroppen skranter, hun var mye syk og får diagnosen kreft. Kirsten er optimistisk og er på operaen så ofte som mulig, og reiser rundt for å se, så mye som mulig av Operaforestillinger. Men, 3.desember 1962 dør hun (67 år). Gravlagt på Vestre gravlund, for seg selv.

Det er naturlig for meg å få henne med i min Hommage til... utstillling! 
Så får jeg se om jeg klarer å få laget et smykke til henne!
En spesiell og spennende kvinne.

Utgitt på Arneberg Forlag 2008
sider 520, sort - hvitt bildene er fra boka. 
Kilde: kjøpt selv

lørdag 16. mai 2020

Klangen av frihet av Toril Brekke




En verdig avslutning på trilogien om Agathe!

Bok 1: "Alle elsker moren din" Vi følger Agathe i en tidsreise fra Oslo på 50 - 60 tallet. Hennes lengsel som barn om å bli sett av mor, pianistmoren. Vi følger Agathes oppvekst, glimt av hva hun ser og opplever frem til hun er ferdig med 7. kl.

Bok 2: "Kobrahjerte" Agathe bor hos besteforeldrene og blir tatt godt hånd om av dem. Moren, Veronika gifter seg med Isak, pianostemmeren, som har vært husvenn og forelsket i moren i mange år. Den lille familien flytter inn i rekkehus på Valle-Hovin, får en bror og opplever en ny verden.
Mor treffer en ny mann da Agathe er 13 år og mor flytter til KBH. Hvorfor er mor slik under Agathe seg over?
Hun blir 16 år gammel og begynner på videregående, på musikklinja ved Nissen Skole.

Så har vi kommet til bok 3:
Agathe har hatt et forhold til en mann som var dobbelt så gammel som henne, han jobber på Nissen så hun vil ikke gå der siste skoleåret. Hun har hørt om den nye skolen, Forsøksgymnaset, som har Summer Hill som inspirasjon. Den boka har hun lest og vil gjerne begynne på Forsøksgym, der treffer hun Mosse og får bli elev. 

Agathe blir oppringt av morens kjæreste i København, han forteller at Veronika har dradd avgårde med en ny mann. Det er sommer og Agathe, 18år og den seks år yngre broren Morten drar til København. Det går ikke slik de hadde forventet. 
De kommer seg hjem, men Morten har fått et sjokk og sliter psykisk. 
Isak, Agathe og Morten bor fortsatt sammen, så Isak tar kontakt med en lege. Legen sier at Morten er rystet og må opp og i aktivitet, han skal ikke ligge og sutre, heldigvis har han kamerater. Morten tror ikke Isak er faren, men hvem er faren min undere han seg over?

Vietnamkrigen herjer og Agathe og vennene er for frihet, feminisme, FNL og prøver å leve med friheten, noe også skolen gir muligheter for.  Hun og vennene engasjerer seg i politikk og er søkende ungdom som vil prøve å leve livet. Agathe spiller mange instrumenter og får venner av alle slag. Vanker mye ute på byen, på Kunstnernes hus, ser filmer, teater osv.

Onkel Jannik dukker opp, han som dro til sjøs. Jannik som var Agathe sin gode venn i barndommen.  Mormor som har ventet på sønnen sin, hun får endelig treffe han etter 13 år. Her går det ikke slik han hadde planlagt, på julaften. Han stiller faren et spørsmål for mye......

Mormor som har fått grått hår, ser plutselig Agate, det var nytt. Dette siste året opplever Agathe mye spennende, treffer mange fine folk og utvikler seg til en voksen, med et mer voksent tankesett.
Hun får også vite hvem faren hennes er, og Morten har truffet sin far. En slutt som var ganske så voldsom, men som gjenspeiler livet slik det er noen ganger.

UTROLIG BRA!

En fantastisk god serie, om tiden som var den gangen, oppførsel, moter og klær, trender, skole- jobb, Forsøks gymnaset, kunstnerdrømmer, drømmer om hva man skal bli, det å være ungdom og vite hvem man er. 
Veldig bra!  

Torill Brekke er født i 1949 og kjenner tydeligvis dette miljøet veldig godt. Jeg ser det for meg. Eldste broren min vanka mye med folk fra det miljøet og husker det godt akkurat slik. (jeg var en del år yngre) 
Alle stedene og tidsbildet, forventningene osv. er veldig kjent for meg.
En skikkelig god romanserie, hvor så mye spennende fra tiden er flettet inn, med kusinen i Frankrike og at familien er som mange familier " utta blank og inni krank".

Lydbokforlaget 2020, spilletid 7 timer, 
Aschehoug

torsdag 14. mai 2020

Bjørnekvinnen av Karolina Ramqvist




 En imponerende bok om å være en kvinnelig forfatter om impulser, jobbe,barn osv. 
Jeg har leste en flott roman fra denne forfatteren før: «Den hvite byen». Jeg tenkte at jeg ville ha med meg denne også, men hadde ikke satt meg inn i hva slags type roman dette var!
Jeg starter og blir litt forvirret, for hun skriver om hvordan hun strever med og skriver en bok om, hva da?
Jeg strevet med å skjønne hva hun egentlig drev og skrev om. Var det hennes/forfatterens liv med, barnevogner, datteren i Paris og en historie om en kvinne fra 1500 tallet, jeg ble mer forvirret, for jeg trodde det var en vanlig roman.
Så gikk jeg gikk på datamaskinen for og f finne ut av hvem Marguerite de La Rocque , var.  Ok, når jeg skjønte hoved tråene i hennes historie, da var jeg i gang og skjønte hvor hun ville og at det var en metaroman! 
Så startet på nytt og da var jeg med!

Marguerite de La Rocque (1515-1542) var en fransk adelskvinne som i 1542 ble med på en ekspedisjon til Nord- Amerika, Canada.  Det er tre skip som forlater Frankrike, 15. april 1542. Underveis skjer det en skandale og Marguerite og hennes tjenestepike ble satt i land på en øy, med gevær og litt proviant. Der føder Marguerite et barn, Marguerite overlever der ved å gå på jakt. Omsider finner noen fiskere henne og hun vender tilbake til Frankrike.

Forfatteren har blitt grepet av denne historien og vil gjerne finn ut av hva som skjedde, drar til Frankrike sammen med sin datter og minnes sin tid som ung i Frankrike, minnes de historiene hun har lest om og vi får vite ganske mye om henne om hennes jobb som forfatter.(en kvinnes beretning) Forfatteren er egentlig hovedpersonen i boka. Samtidig som vi følger hennes spor som hun prøver å finne sannheten om Marguerite. Mange tråder å forholde seg til. 

Dette var ingen enkel bok å følge med i for det var så mange lange navn, forfatterens kronglete ferd og Marguerite ferd og liv på øya. Forfatteren forteller også om tre svært ulike publikasjoner med tre ulike synspunkter av hva som egentlig skjedde med Marguerite.  Forfatterens jobb med å tolke dette på sin ferd til Frankrike, for å se, tolke og skjønne noe av hva som kan ha vært riktig.

Hva denne boka handlet om er like mye et studium i hvordan det har vært og er å være en kvinnelige forfatter. Dronning Marguerite av Navarre skrev ned hennes historie i novelleform når Marguerite kom tilbake i 1544. Hun ville fortelle sannheten, ønsket å bli trodd, hvordan hun skrev og formidlet det fra et sitt kvinnesyn. For å vise hvordan Marguerite klarte å drepe dyr, stelle barnet og overleve. Hun fremstilte kvinnen som en sterk kvinne som kunne alt, kanskje det var målet hennes å skrive denne biografiske fortellingen om henne i 1544.

De to andre forfatterne er menn og deres tolkninger beskrives helt annerledes, uten innlevelse i hvordan Marguerite opplevde det to år lange oppholdet på øya. Nøktern og kaldt skildrer Andre Theve verden som en oppdagelse reisende og hevder at Jean-Francois Rocque de Roberval var onkelen til Marguerite, mens Fracois de Belleforest sier de var bror og søster.  Begge disse to mannlige forfatterne skrev om dette 30 år etter at dette skjedde, da både Roberval og Marguerite var døde.

Hva jeg synes om boka!
Den er umulig å skrive om. Men jeg sitter igjen med mange flotte bilder i hodet av hvordan livet til forfatteren er (slik mitt ofte er) roter meg vekk og henger meg opp i små detaljer.
Boka formidler et kvinnesyn på alle ting vi kvinner må ta hånd om hushold, familieliv, barn, osv. om samtidig som man er utøvende kunstner. Alt som svirrer i hodet og sporer oss av, hvordan vi tross dette klarer å holde konsentrasjonen. Researchprosessen av Marguerite, ligner på den måten jeg selv det siste året har jobbet med mot min utstilling hvor jeg skal hedre ulike kvinner. Man leter etter tegn, fakta og spor fakta og lager sin versjon av det.

Jeg synes derfor at dette var en utrolig spennende lydbok. Vi som kvinner skal klare alt, uten å mukke. Det ligger et politisk kvinnesyn mellom linjene, hvordan vi i dag har det og kvinnene før oss. Jeg har spola den frem og tilbake mange, mange, mange ganger og lyttet og tenkt. Dette er et skikkelig kvinnelig manifest!

En ting er sikkert, denne skal jeg høre en gang til, etter hvert, den gav meg utrolig mye!
Tror aldri noen har vært så nær ved å sette ord på hvordan jeg selv jobber, det ble så nært. Nå prøver jeg å komme igjennom boka om Kirsten Flagstad,(for en fantastisk kvinne som ble utsatt for mye dritt) men sitter og roter meg bort og googler små detaljer og kaster bort mye tid på slike små ting. Dette ble et meta innlegg (om noe heter det!)


Lydbokforlaget 2020
spilletid 7. 34 min
Lest av: Charlotte Grundt, veldig bra!


Andre som har lest boka: Tine

søndag 10. mai 2020

Mitt liv som rotte av Joyce Carol Oates




En gripende god bok fra Amerika!

Vi møter storfamilien Kerrigan, en familie med syv barn med irske røtter som ønsker å leve som alle andre moderne Amerikanske familier.  
Familien splittes opp da hovedpersonen i boka som er Violet Rue, betrodde seg på skolen om familiens hemmelighet. Violet var bare 12 år og kunne ikke skjønne konsekvensene av hva hun hadde sagt, hun var sliten og frustrert. Hun trodde at hun kunne stole på de ansatte i skolen. Men når er en familie tragedie går utover andre, blir det konsekvenser.

Brødrene hennes hadde drukket og kjørt bil da uhellet skjedde. Violet var farens yndlingsjente, men han ville ikke vite mer av henne og hun traff han aldri igjen.  Her er det småbyrasismen og stoltheten som tar helt overhånd.

Violet er heldig og får bo hos sin barnløse tante Irma, langt unna familien. Ingen vil ha mer med henne å gjøre bortsett fra søsteren Katie som hun har sporadisk telefonkontakt med.  Hun slutter å bruke etternavnet sitt Kerrigan, tar etternavnet til tanten Allyn, det skjønner jeg godt. Men hvorfor i alle dager skulle hun gi penger til Hadrians foreldre? Jeg tenker, det var selvpålagt bot.

Fortellingen har mange historier som handler om rasefordommer og fordommer mot de som ikke er som alle andre i det Amerikanske samfunnet, eks stakkars Liza som ble utsatt for massevoldtekt.

Violet Rue opplever et brutalisert mannssamfunn, hvor man ikke må tro på menn og deres syn på kvinner som handler om kvinneforakt. Hvordan onkelen Oscar endrer seg etter at mattelæreren ble tatt, skremmende. Orlando Metti synes jeg det var noe merkelig med helt fra starten av….

Da hun reiser hjem etter 13 år fordi moren er syk og Katie ønsket at hun kom hjem for alt var ok. Uff, det var så trist og forferdelig. Lionel, broren var også kommet hjem…. 
Røper ikke mer . Violet hadde heldigvis funnet igjen kjærligheten og jeg skjønner at hun aldri kommer til å dra tilbake mer..

Jeg likte godt fortellerstemmen og synsvinkelen som veksles mellom, Violet som forteller og 3. personforteller. Det var litt forvirrende i begynnelsen, men jeg synes dette fungerte fint fordi det gav fortellingen mer dybde, innsikt og bredde.

Jeg er mektig imponert over denne boka, den opptok all min tid og energi en stund, jeg klarte ikke å legge den fra meg. Utrolig godt skrevet og handlingsmettet. Selve storyen har jeg ikke røpet for den må du lese selv.

For en roman, for en historie! Fantastisk!

Utgitt på Pax, 2020
org. tittel"My life as a rat" 2019
sider 408

Andre som har lest boka: Tine

onsdag 6. mai 2020

"Ensomhetens språk" av Jan -Philipp Sendker, bok 2




Denne boka tar for seg miljøkatastrofene i Kina. 
Hvem har egentlig ansvaret for farlig utslipp!

Denne boka er bok to i serien om den forhenværende journalisten Paul Leibovitz. Paul har blitt 53 år og har bodd tre år på øya Lamma utenfor Hong Kong. Han og hans Kinesiske kjæreste Christine har blitt et par og hun besøker han hver søndag. Plutselig en dag hører han ikke mer til henne og får ikke tak i henne på telefon, etterhver svarer hun kort og svært opptatt. De som var så lykkelige, hva har skjedd?
Det viser seg at hun vært hos en astrolog, hun tror på astrologien. Paul aviser tullete spå-kunster, men oppsøker sammen spåmann etter Christine sitt ønske. Det var et urolig varsel......og han lyver for Christine.

En dag får Christine et brev fra broren som hun ikke har sett eller hørt fra på snart 40 år. De trodde han var død og forsvunnet under Kulturrevolusjonen i Kina. Hun var bare 5 år da de to ble skilt.  Moren og Christine rømmte fra Kina ved å svømme til Hong Kong.
Hva ville broren? 
Han sier at hun må hjelpe han. Christine tar med seg Paul og etter en lang tur kommer de fram til der broren og kona på landsbygda i Kina. Hun er veldig syk, det er en mystisk sykdom!
 Hva skal vi hjelpe med? 
Christine må dra tilbake til jobben i Hong Kong. Paul hører om katter som dør og etterhvert er det tre av naboene til som er syke eller nylig døde og det har blitt født  handikappede barn. Paul begynner å lure på hva de har spist og han skjønner snart at det er forurenset fisken, de har spist. Legen vil ikke tro noe slikt og neglisjerer han og sier det er en uhelbredelig hjerne-sykdom. 

Paul tar noen prøver og finner ut etter tester(på laberatorium) at det er kvikksølv forgiftning de har blitt syke og lider av eller har død.
Denne miljøkatastrofen er det ingen som vil ta ansvaret for. De tør ikke gå ut i media og ingen advokater vil hjelpe dem. Vi hører hvordan det Kinesiske samfunnet bruker all sin kraft på overvåking, maktmisbruk og korrupsjon. Fabrikkeierne og børsmeglerne har makt langt inn i politikken. Dette blir en sak som setter hele familien i fare.

Vi får også høre om hva broren opplevde under Kulturrevolusjonen og hans kone. Sterke historier som vi helst ikke vil høre, men som har preget dem som mennesker. En vakker og trist slutt på hvordan de valgte å avslutte livet sammen.

Denne historien varte over mange måneder og mye skjedde. Boka avsluttes med en lykkelig hendelse. Paul og Christine får et barn, en vakker liten gutt.
Astrologi, det blir noe Paul begynner å se på med litt andre øyner......

En fantastisk flott historie! Om folket, om hvordan de bor om hotellrom i 8 etg. som har motorvegen i samme høyde (det opplevde vi faktisk i Shanghai for 15 år siden også). Maten som får meg til å kjenne luktene og skildringene av den fattige landsbygda. Frykten som de opplevde og som viser noe av overvåkingen av enkeltmennesket i Kina. 
Bloggere, journalister og andre opposisjonelle som blir straffet og mishandlet! 
HUFF, huff!. 

Anbefales!  
Gleder meg alt til tredje boka   

Utkom i 2018
spilletid 11 timer
Lest av Axel Aubert, veldig godt lest!

Kina- trilogien:
3. Ved natten ende, 2019

Andre bøker jeg har lest av forfatteren:
Kunsten å høre hjerteslag, 2013, Burma trilogien, bok1
Kunsten å være den man er, 2014, Burma trilogien 2
Kunsten å følge hjertet 2020, Burma trilogien nr. 3
Omtale Ensomhetens sp

søndag 3. mai 2020

Hviskende skygger av Jan- Philipp Sendker




Her møter vi en annen og ukjent side av Kina.

Dette er første bok i Kina- trilogien. 
Paul Leibovitz,(ca. 50 år) er hovedpersonen som har bosatt seg på øya Lamma, i Hong Kong. Han er født i Tyskland (slik forfatteren selv er), så flyttet familien til Amerika og Paul har bodd og arbeidet etter det ca. 30 år i Hong Kong. Han var gift og de hadde sønnen Justin.
Sønnen Justin fikk kreft, han døde 8 år gammel og Paul synes livet raste sammen. Han forlot byen og har nå bodd tre år på den stille øya, som man må ha ferge for å komme ut til.  Dit flyttet han etter at sønnen døde og ekteskapet gikk i oppløsning.  Han solgte alt han eide og kjøpte et hus der ute (det virker som om det er et utfartssted) Han elsker øya, liker ensomheten, naturen og stillheten der.

Paul har ikke mange venner og omgås ikke mange, men en dag han er på tur, sitter og slapper av på et utfartssted, der treffer han Elizabeth. Hun er en frustrert amerikansk dame som tar kontakt men han. Hun forteller at hun er på jakt etter sønnen som har vært borte et døgn, hun er forkommen, hysterisk og utslitt.
Paul tar kontakt med Elizabeth og mannen Richard Owen, seinere. Det viser seg at de er noen rike forretningsfolk som har fabrikk i Kina, mektige og rike mennesker. Paul har en kamerat som er politietterforsker i Kina, han tar kontakt med han. Han forteller at sønnen har blitt funnet død. Paul begynner og undre seg over hva som har skjedd. Han og kameraten Jiang, politietterforskeren havner i Kinas underverden av makt og kriminalitet. Spennende!
Her ble jeg litt sjokket over kvinnesynet, det var skremmende og det var ganske så typisk hvordan menn uttrykker sin rikdom og gjør alt for å bli sett. Macho- kultur. 

Vi får et fint historisk innblikk over hva som skjedde med vennen Jiang og andre enkelte mennesker under kulturrevolusjonen. Det var veldig bra, spennende å høre om og man kan skjønne hvorfor noen prøvde å ta igjen med skitne knep. Det fortelles også mye om kinesisk utvikling, det høres ut som en eksplosjon i bygg og anleggsverden. 
Utrolig vakkert om mat og tilberedning av den, og om det Kinesisk tankesettet.

Den underliggende tematikken er Paul sin "dyrking" av sorgen over sønnen, tapet og sorgen over han er gjennomgangstema. Han vil leve i sølibat og ønsker seg  ikke noen kvinne. Men Christine blir han mer og mer knyttet til....

Dette er en bok man kan si dekker/rører i sammen krim, historiske fakta, romantikk, sorg og tap osv. Ok, jeg likte den kombinasjonen av alt dette, fordi det blir fortalt med en god stemme og med fine intervaller i spenningskurvene.  Den er godt skrevet og har mange fine scener i seg, noen voldsomme, -andre vakre.   
Jeg hiver meg over bok to i serien!

Lest av Axel Aubert, han leser veldig bra og stemmen passer til boka.
spilletid 10t 30 min
Kom ut på Cappelen Dam 2015
Kilde: Storytel

Kina- trilogien:
2. Ensomhetens språk, 2018
3. Ved natten ende, 2019

Andre bøker jeg har lest av forfatteren:
Kunsten å høre hjerteslag, 2013, Burma trilogien, bok1
Kunsten å være den man er, 2014, Burma trilogien 2
Kunsten å følge hjertet 2020, Burma trilogien nr. 3