fredag 28. april 2023

"Ett minutts stillhet" av Cecilie Enger

 

En vakker og tankevekkende bok!

 Åsta er en norsk kvinne på over sytti år, Hun har fulgt sin engelske ambassade mann rundt om i verden. Hennes hovedspråk har derfor vært engelsk de siste førti årene. Nå er paret bosatt i Warszawa og de har den norske unge jenta Ane Knutsen boende hos seg som Åstas selskapsdame. 

De to norske kvinnene hygger seg, går på museer, leser for hverandre, går på forelesninger og har det hyggelig sammen. Ane arver en masse klær av Åsta som passer henne perfekt.  Åsta fikk aldri noen datter som kunne arve de fine klærne, som hun hadde samlet på, og synes det er fantastisk at Ane passer inn i dem.  

 Åsta Cooper , svartner det helt for en dag hun er på en  forelesning ved universitetet. Hun skjønte ikke hva dette var med en gang, men kom seg hjem. Det hadde vært et hjerneslag og hun mister sitt engelske språk. Heldigvis var det en logoped med navn Kowalsi i Warszawa, han hadde bodd i Norge en stund, og snakket Norsk. Han hjelper henne og kommer med tips om hva hun trenger å gjøre.

Det norske morsmålet var ikke skadet, men de engelske ordene kommer i ut helt feil, og hun har ikke kontroll på det språket mer. Hun som har behersket det i sitt lange ekteskap. Heldigvis har hun Ane å snakke med, men plutselig endres hennes forhold til Ane. Hun hygger seg mer sammen med mannen hennes, Thomas.

Åsta, blir sittende å mimre over barndommen i Asker, der foreldrene drev en forretning og hun som enebarn skulle overta der. En dag kom den en gutt som heter Nils og skulle jobbe der, en sommerferie. Det viser seg at han var halvbroren henne. Noe foreldrene hadde vært helt tause rundt.  

Barndommen og ungdommens tid, med islandshesten Frøya som hun var så glad å stelle og ri på. Mange minner dukker opp, fra den gang hun var unge og har preget livet hennes. For ikke å glemme den kvinnelige læreren Ranveig som lærte henne så mye om litteratur, en spennende og fantastisk fin del.

Hun fikk et vanskelig forhold til foreldrene sine etter det faren gjorde med forretningen. Moren prøvde hun å ha et forhold til, men hun er litt merkelig. Hun husker venninne hennes bedre enn, sin egen datteren og hva som skjedde med henne i barndommen. 

Åsta  flyttet til Oslo og fikk seg jobb på Tanum bokhandel, der hun traff Thomas som skulle bli hennes livsledsager.  Åsta hadde så mange drømmer, om å bli forfatter osv... De bodde rundt om i verden, men det kom ingen barn og det tok sin tid før Thomas ble for-fremmed, mange sorger og gleder over livet, familierelasjoner, savn, bokutgivelser og forventninger.

Det er svært mange minner som kommer opp, noe som gjør boka spennende, både de gode og vonde. Alle de litterære referansene er fine. For meg som i ungdomstiden bodde i Asker, gikk på Torstad Ungdomsskole og hadde venner på Høn, Vakås og rundt om i området, er det  kjent terreng å la tankene vandre tilbake til, på en varm og fin måte. 

En veldig god bok, om hvor tøft det kan være å ikke bli forstått etter et hjerneslag, når du ikke lenger kan snakker med din nærmeste og bli forstått. 


Cecilie Enger er en dyktig forfatter og hun skriver om så mange fine ulike temaer i bøken sine: link til de fem andre bøkene jeg har lest av henne.


Les gjerne Tine sin omtale av denne boka. 

Utgitt på Gyldendal 2023,192 sider.
 

onsdag 26. april 2023

Karolina Ramqvist "Brød og melk"

 

En bok om morskap, omsorg med fokus på mat, lukt, smak og stemninger.

 En svært annerledes bok, som handler om minner av smak, lukter og mat, men også om å bli tatt hånd om og hvordan omsorgen hun fikk i barndommen var vanskelig. Hun forteller om sine gode, vonde og dårlige opplevelser fra barndommen. Hovedpersonen i boka er jeg, som blir "hun" her. En roman som troverdig forteller om tre kvinner fra ulike generasjoner, og deres forhold til, oppvekst, mat og barn.  

Boka starter da hun forteller om sine barndomsopplevelser. Hun minnes som treåring, da moren hadde kjøpt klementiner til jul. De lå på et fat og hun klarte å spise alle 13 klementinene, mens moren satt i naborommet og jobbet. Hun husker den søte gode smaken, som ble som en besettelse, og moren som ikke ble sint for at hun hadde spist opp alle, bare forundret, over at hun reagerte på klementinene og fikk utslett.  

Her skildres en liten jentes oppvekst, med mor som måtte jobbe om kveldene og fatet med pannekaker som sto på det hvite bordet og ventet på henne. På det store arvede bordet som var ment for mange mennesker, satt hun alene som barn og spiste kalde pannekaker. Hvor var mor, den lille jenta var ofte ensom og redd. Var mor på jobb, eller hos en kjæreste, noen ganger ble hun borte hele natten. Noen ganger hadde de ikke mat i skapet, de levde uten mye penger og utskeielser.  

Besteforeldre, var folk som vil henne alt godt. Mormor som bakte de mest fantastiske bollene, som hun fikk servert melk til. Mormoren som viste kjærlighet og god omsorg for henne på alle måter. Mormoren som pyntet huset sitt med pepperkakehus og annen julepynt til jul for å glede barnebarnet. Moren hadde vokst opp hos disse gode foreldrene, hvorfor viste ikke moren den samme omsorgen for henne, og gav henne ordentlig mat?

Hun var mye hos besteforeldrene. De hadde helt andre matvaner enn hva hun var vant med hjemme. Besteforeldrene spiser rista brød, det var så fantastisk! Varmt brød, med smør og kamille-te til. De tok seg mye av barnebarnet sitt og lærte henne mye. Beskrivelser som får meg til å bli sulten og rørt.

Da hun var liten var bare moren til stede, hadde hun ikke far? Jo, faren hennes var fraværende i hennes tidlige barndom, han bodde langt vekk. Men, som litt eldre fikk hun møte han og hans kone. Han var den som laget fantastisk gode middager til henne, men hun klarte ikke å spise der, i det vakre huset.   

Hun ble voksen og fikk selv en datter som hun også vil gi det beste og mest utsøkte av alt, slik hennes mormor hadde vært.  Hun skilte seg fra pappaen til datteren, og datteren skulle bo en uke hos hver. Hun ville lage noe godt til sin datter. Rispudding slik hun husket bestemoren hadde laget den, med rosiner og smør og alt som skal være i, til sin lille datter. 

Hennes datteren ville ikke en gang smake, på rispuddingen. Mammaen ble litt lei seg og synes datteren ikke var opptatt av hennes ønsker om å formidle sine barndomsminner til henne, men hun tar seg sammen og trøster datteren, Ingen klarte ikke tvinge henne til å smake når hun var liten, og minnes at hun heller ikke ville smake på mormors rispudding, det var noe med de varme rosinene! 

Moren fortviler over at hun ikke husket, at noe mat er noe man må venne seg til. Hun spiste opp alt selv og trøstet seg med enda mer. Forferdelig med slike spiseforstyrrelser. En vond historie på mange måter, men hun fikk hjelp, til slutt! 

Hun og moren var sammensveiset, og følte trygghet i hverandre når de sov i samme seng, men ikke like greit når mor ikke kom hjem om natten...ååå, et sårt og vondt minne som ingen barn burde oppleve. Hun elsket å lage kaker, og bake. Da var hun i sitt ess, hun glemte tid og sted. Hun bakte fantastiske kaker til morens 70 årsdag, for å glede henne.  

En sterk og opprivende roman, langt unna alt annet fokus for det som er vanlig å skrive om.

Jeg har lest noen bøker av Karolina Ramqvist før og hun skriver fantastisk bra. Hun er en av mine favoritter for tiden. 

 Les gjerne Beathes omtale.

Utgitt Gyldendal 2023, 269 sider, på svensk utgitt 2022

 


torsdag 20. april 2023

"Jeg var gift med en bedrager" av Ida Marie Hansen




Hvor godt kjenner man egentlig mannen sin! 

Denne selvbiografien handler om en kvinne som virkelig har blitt lurt trill rundt av en mann. Mannen som hun var gift med i syv år og fikk to barn med. De traff hverandre, ble kjærester og de hadde mye felles. De hadde begge jobbet i media, der de hadde jobbet som krimreportere osv. Han, Geir hadde en helt spesiell karisma, var engasjert og veltalende.  Ida ble raskt imponert og forelsket i den litt eldre mannen, som hadde tre sønner fra et tidligere ekteskap. 

Hun synes det er litt rart, da Geir sier opp fast jobb, for å skrive bok om Treholt sin koffert og mysteriet rundt den. Her skjer det mye rart. Det blir en medie-storm ut av dette med Skavlan og Treholt på tv osv. Etter dette var Geir høy på seg selv og de dro på mange dyre ferier, etter å ha hatt et enormt kostbart bryllup. 

Første gang hun synes han var for egosentrisk var da de var på ferie i California, og han gikk fra henne. Så hun måtte finne vegen hjem selv, med datteren i barnevogn. 

Geir Malte Sørensen begynte å true henne, med at du kan ikke gå fra meg … så ble han tatt for grov korrupsjon, og han kom varetektsfengsel og fengsel en kort tid. 

Hun skjønner at han lever et dobbeltliv, med løgner om sykdom, forfalskninger, manipulasjon osv. Hun jobber nå i fiskeri-ministeriet, og de hadde kjøpt hus i Slemmestad. Dette ble slitsomt og hun fant ut at de måtte vekk.

De flyttet til York, for at hun skulle få fullføre en mastergrad, men det hjalp ikke. Han fant på det mest utrolige...... sier ikke mer.

For boka var spennende som en krimroman. Kan absolutt anbefales! 

 NB: Man kan tro at slike historier bare er oppspinn, men jeg ble faktisk for mange år siden vitne til akkurat et slikt forhold. Det var et par som ville ha meg til å lage gifteringer til seg, og div. annet. De var hos meg mange ganger, og var utrolig hyggelige folk. Etter noen år og et kjempestort bryllup som de hadde, fikk jeg vite om mannen. Han var en slik livsløgner som mannen i boka, og hadde levd et liv bare på løgner. Jeg skjønte aldri at han var en løgner, for han var så god til å fortelle historier. Nettopp derfor fant jeg boka svært spennende. 

 Spilletid 5 timer, storytel, utgitt på Kagge 2023. Lest av Ina Strøm


mandag 17. april 2023

"Nana" av Emile Zola, storytel 1001 bøker, Kategori 6: Forfatter fra Europa,


Dette var en verdensberømt roman, en gang i tiden, den kom ut i 1880. Dette er en bok som står på "Elidas 1001 bøker liste: tema nr 6. "Forfatter fra Europa",
Boka jeg har arvet kom ut i 1949, den sto ulest i bokhylla, så nå er den ekspedert og vet ikke om den er verd plassen sin i bokhylla mer. 

Historien begynner i 1867, på et Variete-teater i Paris. Der har de reklamerer med at en ny kvinne skal opptre, sjefen selv sier at hun også er ny på gledeshuset. Etter en svært lang intro av teatersalen og folket der, kommer den  18 år gamle Nana på scenen, som Venus. Hun er trekkplasteret og folk gisper når hun kommer inn på scenen, litt halvfet og synger. Hun har ikke sangstemme i det hele tatt og publikum under på hva var dette? Hun er så underlig, at hun forblir et trekkplaster til teateret.

Hun har levd og lever av å prostituere seg, har mange mannfolk som frekventerer, men de betaler sjelden.  Selv om hun har mange menn har hun kommet opp i pengeknipe, og kanskje blir hun kastet ut av værelset sitt? Nana trenger penger nå! Fantes det ikke noen som kunne hjelpe henne? 

Nana savnet den skjønne lille sønnen sin, Louis som bor hos tanten hennes. Zoe, er hennes tjenestepike og åpner opp for alle mannfolkene som kommer med blomster til Nana etter hver eneste scene opptredenen, Nana skjønner ikke i begynnelsen at hun har blitt stjerne.

En dag inviterte hun til selskap-fest etter mange hyggelige kvelder på teateret, hun der både menn og kvinner kommer, det tyter inn folk. Det er fult rundt bordet, og enda kommer det flere. Kjenner jeg alle disse menneskene undrer Nana seg over? Folk fra ulik rang, noen med og uten manerer kommer. Hun vet ikke hvor mange som kom, og det siger på med folk, nesten 40 er de en stund. Det blir trang ved spisebordet og kvinnen smaker bare så vidt på maten, men mannfolka hiver innpå. Hun hadde ikke bedt folkene fra teateret, for gjøglere ville hun ikke ha i  besøke av. Folk oppførte seg svært i begynnelsen høflige, mens noen av mennene trodde de kunne kysse på alle damene.  Nei, vi er ingen gatetøser sier Nana, utpå kvelden kjeder mange seg litt, og andre blir mer og mer fulle. Da finner en herremann ut at pianoet treger litt scampis, for å få fin klang! Pianoet fikk i alle fall nok.  

Prinsen har vært og sett henne på teateret og kommer flere ganger, det oppstår kjærlighet mellom han og Nana. Mange merkelige forhold, og like plutselig havner hun på gata igjen. Hun møter venninnen Satin på gata og de slår seg sammen. De to har et merkelig forhold, er de lesbiske? De to elsker å fortelle de rike hvor forferdelig det var å vokse opp i fattigdom, Nana med en som far var alkoholiker og moren vaskekone. 

Greven blir Nana sin nye elsker, og hun får flytte inn hos han. Hun fikk tre værelser, og fast gasje. Hun opplever overklasselivet, som hun synes ble ganske kjedelig i lengden. Hun vasser i gaver og penger, men er det lykken?

De drar på Hesteveddeløp, Nana er kledd som en overklasse kvinne. Hun har folket i sin makt og alle er der, både Keiserinnen og Grev Muffats og prinsen av Skottland er tilstede. Nana eier ikke respekt for noen, og er selvsikker og frekk. Hun går helt bananas når hesten Nana til Greven vinner, hun tar det som en personlig seier. Her tipper galskapen vil jeg si.....

Hun blir enda mer stormannsgal, bruker masse penger, vil endre alle rommene sine og bestiller seng i sølv osv. Hvordan kan dette ende... Det måtte jo gå galt, hun ødelegger alt for seg og forbruker mann etter mann som gir fra seg gods og gull for å ha henne. Men, en dag stikker hun og hvor ble hun av? Etter flere år kommer hun hjem rik, er hun rik? hun dør. 

Oy, her var det mange opp og nedturer, så vanvittig at det bare er til å le av.  Jeg fant boka heldigvis som lydbok på Storytel i 17 t. og 17 minutter, ellers hadde jeg aldri orket å lese denne boka. (453 sider). Forordet som står øverst sier mye om en helt annen tid og hva man kunne skrive om. 

Total opplevelse: Den var kjedelig, gammeldags og forutsigbar.  Lest av Randi Brænne (leste på en litt gammeldags måte). 

Émile Édouard Charles Antoine Zola (født 2. april 1840, død 29. september 1902) var en fransk forfatter. Han regnes  som den mest betydningsfulle innenfor naturalismen i fransk litteratur.

mandag 10. april 2023

Tomm Kristiansen "Afrikanske Fortellinger"


                  En mann med fantastisk fortellerglede skriver om sine ulike møter med folk i Afrika

Etter å ha lest om de tre kvinnen som dro på oppdagelses reiser på1800 tallet, av Mia Kankimäki, fikk jeg lyst til å høre denne lyd-boka av Tomm Kristiansen. Som hadde så flott reportasjer fra sitt liv i Afrika, synd at han vi aldri mer skal høre hans glade stemme med reportasjer mer. 

Tomm  jobbet i NRK i 53 år. Han dro første gang som reporter i 1990 til Afrika og jobbet der i åtte år, han var «stemmen fra Afrika». Tomm vokste opp med en far som var prest som elsket å fortelle, noe Tomm også var veldig god til. Han lærte også en del triks av faren som: "Hold katten i sekken ikke fortell alt", tipset fra faren. 

Den første fortelling i denne lydboka er om Skattene fra Timbuktu og hvordan så mye ble ødelagt av IS i 2012. Om Timbuktu som for 2000 år siden hadde universitet, med tre fakulteter og at det var en viktig by for handelsveg for de handelsreisende som hadde mye varer. En by full av krydder, gull og over en million bøker og skrifter. De var arabiske/Islam og spilte musikk, danset og sang. Så kom IS, i 2012 og brente opp, knuste alt gammelt og ødela alt djevelens verk som IS  kalte det. Men, mye ble visst nok reddet etter det Tomm forteller, spennende fortellinger. Timbuktu er en tuareg-by (De med indigo hode-tørklær) byen ligger ved elven Niger i Mali. Mali som for 800 år siden var klodens rikeste land, de hadde 2/3 av verdens gullbeholdning, og Sahara gjemmer enda mange skatter. 

I Nigeria så forteller han historien om to kvinner og hvor viktig det er at de får gå på skole og lærer seg å lese og skrive. Amina som skulle steines, fordi hun hadde hatt sex før bryllupsnatten, dvs. blitt gravid før bryllupsnatten.. Hun var analfabet og kunnne ikke lese dommen, hun ble steinet til døde. Mens Haova 13 år skulle giftes og bli kone nr. 4, men klarte å komme seg unna og ble jurist. Hun er i dag frivillig og hjelper fattige kvinner, med å lese og skrive. 

Rwanda og alt det forferdelige som skjedde der. Folkemordet hvor 800 ble drept på 100 dager, det er ubeskrivelig å høre om. Hutuene, som har flate neser og var bønder, har vært der i over 1000 år. Tutsiene som drev med kveg, de ligner Etiopiere med har lang smale nese. Alle de som var mix, ble også hogget ned, for hvem var hvem?

Kongo, ingen brydde seg om Moland og French, deres historie var godt kjente i Norge, men i Kongo var de bare to vanlige hvite leiesoldater som var tatt til fange, og folket i Kongo brydde seg ikke.

Rober Mugabe som forvillet over sønnene sine som ikke var opptatt av å få seg utdanning, de bare festet.  Mugabe sin kone Grace, hun var ikke helt god.....en svært spesiell fortelling.

Mye om Mandela, fra fengescellen til frihet og Desmond Tutu som var hjelpeprest i Soweto, og bodde i en garasje.  

Hvem var Gud i Afrika? Hun var svart! Tomm, preste-sønnen hadde et ganske kritisk blikk på misjoneringen som tidligere ble drevet i Afrika, de som ville fordrive den enkle legekunsten. 

Slavehandel og David Livingstone og hans galskap, var en vri jeg ikke hadde peiling på egentlig, var det virkelig slik? Utrolig hva Tomm Kristiansen kunne fortelle.  

Denne boka har mange, mange fine fortellinger. Boka er som et eventyr. Tomm må ha vært en modig mann som torde å være med på alt det han opplevde.  Han gav ut billedboka Afrika på 200 sider rett før han døde, den skal jeg låne meg på biblioteket og ta en titt på-. Tomm Kristiansen f1950 – døde i nov. 2022, bare 72 år gammel 

Denne boka finnes som lydbok i Storytel, 8timer 47minutter. Lest av Tomm selv. Jeg måtte låne boka for å følge med, det var så mange navn, så jeg måtte se det på trykk.  Boka utgitt 2021, 239 sider.


lørdag 8. april 2023

UTSKUDD av Majken Van Bruggen


Dette er en novellesamling, hvor alle strever med å bli sett, tatt hånd om osv.

Ford Galaxy: Vi møter ei jente som vokser opp i en dysfunksjonell familie. Begge foreldrene drikker og bryr seg ikke mye om hva hun driver med. Hun er 14 år og begynner å henge med en gutt som kjører bil, Remi. Venninnen Tora liker ikke at hun henger sammen med han, hun er nesten som en mor for henne og tar henne med hjem så hun får seg ordentlig mat osv.  Men vil jenta stoppe? nei. Det utvikler seg, uten tanke på hva konsekvensene bli....

Highbury: en sår fortelling om faren som hadde et fint forhold til datteren sin. Moren synes det var for tett når Tanja er 10 år, og faren får ikke treffe henne. Han lever et kjedelig, ensomt liv til han plutselig tror han ser Tanja. Han googler opp telefon nr. hennes og ny kontakt oppstår. Et vanskelig, men godt møte. 

Pappa er skurk: Hvordan forholder man seg til pappa, når han sitter i fengsel. Faren vil også bli kjent med sønnen når han kommer ut, det er ikke lett!

Algebra: Å vokse opp med en far som er lærer, han stiller krav til gode karakterer. Monica får støtte timer av den nye  kollegaen til faren, Tor. Hun utvikler seg fort på alle plan, og skjønner at det hun har lært av Tor kan brukes til noe! 

Vikaren: En vakker historie om han som sitter i rullestol, tar seg ut og finner venner. Herrrrlig!

White Beach: Vi er på Manila, der var det mye som skjedde og skumle folk.

Mens syrinene blomstrer: En trist, men ikke ukjent situasjon at man havner på pleiehjem, og sønnen tømmer huset. Men her slår humoren inn, når alt er på sitt tristeste. Super vakker novelle.

Ane Liane: Den ensomme jenta som snakker med sin fantasi-venn og blir mobbet. Hun har det ikke godt på noen plan.

Alle novellene er usentimentalt fortalt, de har en skarpe observasjoner av mennesker som sliter, men også er det litt humor.       En øm og ekte tolkningen av ulike menneskes. Jeg likte boka godt!

 Utgitt på Kolon Forlag 2022, 126 sider. Leseeksemplar fra forlaget

torsdag 6. april 2023

Det framande landet : langdikt av Carl Frode Tiller



Jeg ble med på Carl Frode sin livlige reise.

I hans rustne Amaszon uten ratt og hjul, tar han oss med på en reise som jeg storkoste meg med. Den har krasse poenger som formidles på en morsom og egentlig jordnær måte, med tanke på at dette er poesi. 

Han tar oss med på en reise som har mye med illustrasjonen utenpå boka å gjøre. Det er bilder av altertavlen som kunstneren Hieronymus  Bosch (1495 - 1505) malte kalt "Lystens Hage". Kunstneren malte slik lenge før ordet surrealisme fantes og regnes i dag som en av inspiratorene til denne sjanger.
Jeg kom over en butikk i Amsterdam for mange år siden som solgte 3D versjoner av elementer som var laget ut i fra hans maleriene. Kjøpte noen der og da, men både jeg og mannen min synes disse er så morsomme så det har balla på seg flere, via nett bestillinger.   


Denne er avbildet på baksiden av boka og sier mye om tematikken som Tiller tar opp i lang-diktet sitt.

Han er bohemen og sjåaren i bygda. Han går inn og ut av drømmeland og tar pulsen på samtiden vi lever i. Her kan vi  forholde seg til noe som er virkeligheten, og noe som vi er svært så skeptisk til, eller vil ikke se. Særlig hvordan vi langsomt endrer verden, naturen og  livet som stadig er i endringer. Hvordan vi takler livet, ungene og hvordan det vrimler med ulike livsveger for folk på jorda.  

En av de først jeg kjøpte.
Tiller skriver om naturen, om skogen og ser dyra og plantene og fuglen  vi en gang utrydda...



En diktbok kan man kan bli sjokkert over, men samtidig sier så mye om hvordan vi bryr oss. Han drar oss ut og inn av historien, fra oldtid til nåtid. Alt er så presist og fint fortalt, uten at det blir noe blir overflødige  snakk. Hvordan forholder vi oss til noe,  vil vi formidle et budskap. Mens andre bare stikker hodet under armen og bryr seg ikke...... 

Herlighet for en diktbok.  
Les den selv og bli inspirert!
Noe av det aller aller best jeg har lest på lenge angående poesi. 

  Langdikt fra 2022, 68 sider Aschehoug, 

søndag 2. april 2023

"Svaner blir ikke skilt" av Auður Ava Ólafsdóttir

 


Noen ganger er ikke folk slik man tror...

 Nyttårsaften ved midnatt åpner Floke, en flaske champagne og sier til sin kone Maria. "Nå akter jeg å gå fra deg etter elleve år, fordi jeg er homofil og vil flytte sammen med elskeren min". Det kom som et sjokk på henne og hun blir naturligvis helt ute av seg. De har to barn sammen, tvillingene på to og et halvt år, en jente og en gutt.  

Maria våkner 1. nyttårsdag og Perla (en merkelig kvinne/dverg bor i etg. under henne) banker på døra. De har mye å snakke om.  Etterpå tar Maria med seg tvillingene ut i snøen og går til parken. Gutten søker trygghet i moren, mens jenta er den som leker fritt og finner på ting.

Maria, sliter med å forstå at mannen hennes har hatt en elsker, men så husker hun en episode der han snakket med en mann og ble  så underlig når hun kom. Sakte men sikkert begynner hun å legge sammen flere hendelser og innser at hun ikke har vært hans viktigste menneske her i livet. 

Hvordan snakker man med så små barn om at far har forlatt dem? Maria, får hevntanker og trosser værmeldingen og drar på hytta. Det ble litt spennende, men hun vant ikke noe på det trekket ovenfor mannen sin. 

Hennes biologiske far Albert, som hun aldri har truffet før, dukker opp. Maria vet ikke hvordan hun skal takle situasjonen, det ble litt mye merkelige følelser på en gang. Hvorfor har ikke moren fortalt henne om han? Ja, dette avsløres på slutten av boka og jeg skjønner hva hun mener med at svaner ikke skilles. Men røper ikke det....

Jeg synes boka startet litt langtekkelig, det var med en del uvesentlige scener, som man ikke kom tilbake til, og som jeg savnet. Men, totalt sett synes jeg at tematikken, det var mange temaer i boka som var ganske spennende. Boka tok først av over halvveis, synes jeg.  Forfatteren lar oss aldri bli helt kjent med hovedpersonen Marie, men vi skjønner at hun ligner sin mor i mangt og meget. 

Hvorfor omtaler Marie, barna bare med jenta og gutten, de har jo egne navn, det hadde vært enklere for leseren å forholde seg til navnene. Når dette brukes om hverandre blir det litt kaos i hodet mitt. Paula hadde ingen funksjon i boka, det var en morsom dame hun kunne skrevet en helt annen bok om. Adopsjonen, hmmm jeg har tre adoptivbarn selv og det er ikke slik det foregår.

Marie sin frustrasjon kommer tydelig fram, men ikke gleden over hva hun endte opp med til slutt. Den var kynisk litt tilbaketrukket og iskald synes jeg. Jeg ble sterkt berørt da hun kom inn i huset til faren og så hele livet sitt på veggene, jeg hadde gått i knus av en slik opplevelse. Men, man er ulik og handle ikke likt, og det er jo også fint. 

En absolutt en tankevekkende og merkelig roman. En bok man kan ha veldig mange ulike diskusjoner rundt. Likte nok Frøken Island og Arr mye bedre enn denne.     

Lese eksemplar fra Pax, utgitt 2022, 274 sider.

lørdag 1. april 2023

Oppsummering Mars 2023




Jeg nyter å sitte inne i drivhuset men dørene på vidt gap. Der koser jeg meg i sola, og ser snøen som  sakte smelter i hagen. Sola danner fine mønster der den skinner gjennom bladene til plantene i vinduskarmen.
                                                                                                                    

Slik gikk Mars for meg. Den seilte forbi meg, mens jeg har jobbet og jobbet på verkstedet mot flere  utstillinger jeg skal delta i, til sommer. Så kom den ulykkelige dagen: 17 mars, hvor jeg havet på sykehus, med store skader i hofte/lårbein. Så vondt har jeg aldri hatt det før, men nå går alt mye bedre. Har lyttet til tre, fine lannnnnnnnge lydbøker og tre vanlige bøker, så jeg er godt fornøyd :)


 Gutten i den stripete pyjamasen, en sterk barne-fortelling fra 2. verdenskrig

 om Rosa Luxemburg, "Snu Tidevannet" brev, osv. En kvinne jeg jobber med og skal være med på utstillingen i Polen. 

 3. bok i Grønlands-serien, Etter Åndemaneren. En bok på nesten 850 sider. Heldigvis fikk jeg lånt boka, så jeg kunne følge med, men har hørt den som lydbok, 32 timer. 

 "Begynnelsen" bok nr 1 i en ny serie "Morland dynastiet". En historisk roman, fra 1434, som bygger på mange historiske hendelser fra England og Scotland. Fin lang lydbok.

"Dikterdronningen" av Sigrun Slapgard. Tror jeg har lest alle de andre biografiene om Sigrid Undset. Dette er absolutt den alle beste og best dokumentert av alle biografiene jeg har lest om henne, en murstein på 583 sider, men har hørt den som lydbok. Denne boka bygger mye på brev hun har fått og mottatt, her får vi virkelig blitt kjent med hennes svake og sterke sider. Hun skriver ofte sine oppriktige meninger, som kan være både bastante og fornærmende. Noe som kanskje kan vise en brister i Sigrid sin eget liv. Jeg  har virkelig stor kost meg med biografien som kom ut i 2007. Kan absolutt anbefales. 


 Merkelig opplevelse:
Bokomtalen min om "Maleren fra ... ble fjernet. Det var en merkelig hendelse, men det var nok noen ord der som var for sterke. Slik som en biografi kan være, når et liv skal forklares. Jeg har skrevet om noen ord og nå får den stå, ser det ut til...... 

           
 
 "Svaner skiller seg ikke", en spesiell bok om kjønn, identitet og ekteskap. En litt merkelig Islandsk Bok. 

 



Jeg fikk ikke med meg så mye i år, på denne festivalen, men de tre Islandske poetene 
gjorde inntrykk. Fra Kunstbanken på Hamar.

Disse tre Islandske poetene fikk jeg med meg, de var tre av hoved poetene i år.
Fra venstre Gyrdir Eliasson, Kristin Svava Tomasdottir og Adalsteinn Åsberg Sigurdsson.
Veldig morsomt å høre dem fortelle om poesi, og om hvor svært ulike steder de kom fra på Island. Der også tro og overtro var vesentlige deler av oppveksten  og kulturen deres.  De leste diktene både på Islandsk og Norsk, Kristi leste på Engelsk og Norsk. 
Veldig bra og hyggelig opplevelse. 

torsdag 30. mars 2023

Dikterdronningen - Sigrid Undset av Sigrun Slapgard

 


Jeg har lest mange biografiene om Sigrid Undset, men denne hadde jeg ikke fått med meg, en veldig bra biografi!

Sigrun Slapgard, begynner helt på starten, med foreldrenes reise til Roma, og Sigrid sine første år i Danmark. Hennes oppvekst, og hennes spesielle liv hvor hun som svært lite barn fikk ta del i faren interesser og arbeid.  Hvor mye hun var sammen med faren, som var mye syk og lærte av han. Sigrid var en gløgg jente og elsket å spille og dikte opp skuespill med sin to yngre søstre. 

De bodde i Kristiania og flyttet mye ettersom faren ble sykere og sykere. De hadde lite penger og moren viste ikke helt hvordan hun skulle klare å fø seg, og de tre døtrene etter at faren døde 3. desember 1893. Han ble bare 40 år og Sigrid var bare 11 år. Den 3. desember ble etter farens død en dag Sigrid brukte til å ta en liten oppsummering over livet så langt, hvor hadde  livet brakte henne og hvor var hun nå.

Sigrid hadde ikke mange venninner, men en ungdoms brev-venninne i Malmø, det var Dea som fikk vite mye om Sigrids drømmer og lengsler. Drømmen om å bli kunstner, ikke billedkunstner for det egnet hun seg ikke til, hadde hun skjønt. Men, til å bli en forfatter med maleriske skildringer sånn som: Amalie Skram og Selma Lagerlöf, det var hennes mål.

Hun skrev og skrev, jobbet som kontordame om dagen og skrev om natten. Som 20-åring treffer Sigrid sin brev-venninne Dea før første gang, det ble et fint møte. Sigrid skriver på det ene manuset etter det andre, men det blir ikke til noe, før hun i 1907 utgir Fru Martha Oulie. Den boka vekket debatt med sin moderne tematikk. Dette ble hennes debutroman, samme år som Olav Duun, Johan Falkberget og Hermann Wildenvey debuterte. Sigrid skrev til Dea at en journalist hadde sammenlignet henne med en nå-tids kunstner! Det var den norske kunstneren Anders Castus Svarstad. 

1909 fikk hun reise-stipend og tar farvel med sitt gamle liv. Hun ble ansett som en spennende forfatter, utgitt to bøker og div. dikt. Den 3. desember 1909 er hun i Firenze, hun tenker på selvmord og menneskenes konflikter. Når finner hun den rette, når er det hennes tur? Hun hadde en affære med en voksen gift mann, men tar farvel med Firenze og drar videre til Roma. 

Roma var fantastisk og imponerende. Her kunne hun gå i ruinene fra fortiden. Til Dea skriver hun om utsikten og nyter livet. Skal hun møte kjærligheten? Ja, hun møter Svarstad og som vi vet. Etter å ha holdt det skult for moren, og flere reiser seinere gifter hun seg i 1911, men Svarstad i Antwerpen.  Anders ble født i Roma tre år etter deres første møte. Sigrid hadde hatt en lykkelig graviditet, men alt endret seg etter fødselen. Lille Anders var syk, hun slet med å få tørket bleiene osv. Hun følte seg ensom og med alt for mange bekymringer over den lille sønnen, dro hun hjem til Norge, til moren og var ganske depressiv. 

Familien Undset Svarstad leide  diverse bosteder etter hvert. Mosse ble født og Svarstads tre barn flytter inn til dem. Plutselig er hun mor til fem barn. Det blir litt for mye, skjønner vi. Hun er gravid med Hans, frustrert leier hun seg et hus og  flytter til Lillehammer i 1919. Hun innså at å ta vare på egne barn og jobbe med sitt eget skaperverk, å skrive bøker var det viktigste. Alt dette er veldig kjent ang. barna hennes og stebarna. Hun ville være en oppofrende mor, men å være det samtidig som man skal skrive bøker var/er ingen god mix. 

Repeterer ikke mer fra hennes liv ang. kronologi. Jeg synes at denne boka har med så mange fine, ukjente og noen litt negative som skjerper og gjør boka enda bedre. Dette er fortellinger fra brev korrespondansen hun hadde med mange folk, både fremmede, venner og fra familien.

Hvordan var hun egentlig som foreldre:

- Anders som ble skutt, og var hennes øyensten, savnet etter han var ubeskrivelig skjønner jeg. Men, merkelig at hun ikke ville formidle det mer med sine medmennesker. Det virker som om hun ikke ville bearbeide den sorgen, eller hun klarte ikke. 

 -Mosse, datteren som var (tilbakestående) var nok en solstråle som hun holdt veldig av og betydde utrolig mye for henne. Hun var den av barna som døde først og som hun elsket og hadde mest med å gjøre av barna sine. Mosse var solskinnet i livet hennes i mange år. 

-Hans, hennes yngste sønn hadde nok ikke hennes glød for det leste ord, men hvorfor var hun så negativ til at sønnen ønsker å bli kunstner, slik faren var? Hans opplevde jeg i boka som en sønn som ønsket å være mye sammen med moren, ikke bare hushjelpen. Han ville ha morskjærlighet og bli sett. Han var syndebukken i huset og fikk mye kjeft. Faren hadde han heller ikke mye kontakt med. 

Men, så har jeg lest bøkene om Anne Stine (gift Ingstad) Moe, datteren til Sigrids advokat, og naboer. Der står det at Hans opphold seg stor stett hos dem, sammen med deres sønn. Han var ikke gamle karen når han kom ned til dem med bleien full, og gikk for lut og kaldt vann hjemme. Så var det egentlig så rart at han ikke skikket seg, og lengtet etter morskjærlighet?

Jeg synes også det er litt morsomt å høre hvor fort hun kom på kanten med folk, hun må ha vært en ganske egosentrisk og stri dame.  Sigrid  fremstilles som litt bister og er ofte rett fram eller spydig mot mange mennesker, det kan man undre seg på hvorfor? 

Hun var en dame som gjorde mye bra, det kommer vi ikke utenom. Hun gav bort penger i øst og vest, for ikke å snakke om alt som gikk til familien hennes og Svarstads barn og barnebarn. F.eks:  Tenk å selge Nobel- medaljen sin og gi alle pengene hun fikk inn, til Finlandshjelpen, rett før krigen brøt ut.

En meget spesiell kvinne som ville så mye bra, men rakk ikke over alt. Litt bister og munnrapp, men var hyggelig mot folk, skjønner jeg. Moren min jobbet som ung på Maihaugen, og gikk forbi Bjerkebæk. Hun  opplevde ofte å se henne med rumpa i været og grave i hagen. Det hendte hun så opp og sa Morn! Jeg må innrømme at jeg er oppvokst med en mor som forgudet Sigrid Undset, noe jeg har arvet…..

Bjerkebæk på Lillehammer

Jeg har lest og jobbet mye visuelt med Sigrid Undset. Klikk på Sigrid Undset under etiketter, om du vil lese mer om henne, og se hva jeg har hedret henne med i smykke osv

Sigrun Slapgard har også skrevet en veldig fin biografi om "MALEREN" Anders C. Svarstad. 

Hun reiste mange steder og her er min tur i Sigrid Unset sine fotspor til Selje: Reisen til: Den hellige Sunniva på Selje , Hun skriver om Olav Tryggvason, han var aldri der skriver Øystein Morten. 

Jeg har hørt den som lydbok på Storytel. Lest av Ranveig Echoff 21.33timer , Gyldendal Norsk Forlag. Boka utgitt i 2007, på 583 sider.

 

fredag 17. mars 2023

"Begynnelsen, den hvite haren" av Cyntia Harrod - Eagles,

 



Året er 1434. del 1. "Den hvite haren" En slekts-serie om makt og begjær.

Vi drar i morgen sier  Edvard Moland til sin sønn Robert. Robert, er Edvard sin eneste sønn etter at moren og broren hans  døde, de bor ved York, i Yorkshire. Hvor skal vi?  Spør den unge tynne gutten Robert om? Vi skal sørover for å skaffe deg en kone, sier faren som synes Robert oppfører seg, og ter seg barnslig, som ei jente. Faren, selv er som en vill-mann og spiser som en gris, han er en mann som ikke eier manerer. 
 
De rir i mange dager fra Yorkshire, sørover i England. Der skal Robert få treffe Eleanora Beauford, som skal bli hans kone. Hun er et godt gifte for deg, sier faren. Hun er 18 år og har en adelig tittel, men familien hennes er død så hun har vokst opp hos familien til Lord Edmone. Den familien har beskyttet henne, og hun vil bli et perfekt kone evne for deg Robert, fordi hun ikke har familie, men en adelig tittel. Denne jenta vil gi deg familie og du vil blir en gentleman, sier faren til Robert.
 
Eleanora har mange like interesser som deg, hun  liker å skrive og lese, så da har dere i alle fall en felles ting. De drar av gårde på den lange reisen, 5 menn med 6 hester. 
Robert sin hund "Lady Break" hadde nylig fått et valpekull, så han tar med seg den fineste valpen, til sin vordene brud som en gave. Den vil han personlig overrekke henne.  

Eleanora fikk et sjokk da Lorden kom å fortalte at en brudgom og hans far skulle komme å hente henne. Hun var blitt 18år og klar for å stifte familie. Da Eleanora får vite hvem hun skulle gifte seg med, tenker hun. Ufff... den sauebonden fra Scottland. Og så langt vekk!
Selv hadde hun egne drømmer om en mann, han var 23 år og hun hadde danset med han. Richard hadde gitt henne et kyss, men han var Hertug, så det var uoppnåelige drømmer. 

Følget fra nord kommer og hun gruer seg for den lange reisen. Det ble et mareritt med mange dager på hesteryggen på sølete veger. Og når de kommer fram får hun et nytt sjokk. Huset er ekstremt møkkete og nedslitt, det er kaotisk og det flyter med skitt og søppel over alt, som et sauefjøs. Der trengs en kvinnehånd til å ordne opp. Både tjener og herskap må skjerpe seg med vask både av seg selv og huset.

Edmond familien har mye jord ved York, men de har ikke den rette familiebakgrunnen. Derfor er giftemålet med Eleanora så viktig for faren, for hun har en adelstittel, men ingen formue og familie. Det er et godt giftemål sier faren Edvard.

Eleanora er en kvinne med bein i nesa og setter høye krav. Hun ble skikkelig fornærmet på svigerfaren da de tre første barn hun fødte, bare var jenter barn. Hun skulle føde gutter. Heldigvis, barn nr. 4 kom, det en sønn og svigerfaren rakk akkurat å få se sin sønnesønn før han  døde. Det kommer barn i hopetall, når hun var 42 år, hadde hun født 13 barn, så noe latmannsliv ble det ikke for henne selv om hun hadde mange tjenere.

Hun fikk mye makt og inflytelse etter hvert og de bygde opp et flott gods. Robert elsket sin kone  Eleanora, men hun var mer reservert for sine følelser ovenfor han. Hun kunne aldri slippe Hertug Richard av York, ut av tankene. Det er først når Robert ligger for døden hun skjønner hvor god en mann han var, så hun sørger voldsomt over hans død.  

Kriger og uvennskap skildre og flere av sønnene drar ut for å kjempe, og noen av dem kom aldri hjem. Sterke og gode menn, dør. Den er en del historiske fakta, som boka er bygd opp rund, for eksempel med kongene om hva og hvem de sloss mot og med. Richard den 3 døde i kamp 1485. 
Huset Tudor overtar makten og Henrik den 7 tar over makten i bok nr 2 i serien, regner jeg med. Jeg liker bøker som bygger på historie, så hadde det ikke vært for alle navnene jeg ikke klarte å holde orden på var den ok.
  
Jeg liker Eleanoras sitt pågangs mot av og å se muligheter, hele tiden. Hvordan hun klarer å komme i gang med en  bedrift, hvor alt skjer på ett sted. De har ulla, spinner og vever stoffene og har lager ved elva Ous, og får stoff rullene raskt i  båt og sendes av gårde. Men, hun er for hard mot barna sine, synes jeg.

Vi følger Eleanora, som fikk 13 barn. Hun bestemte og styrte mye over dem. Hvem barna skal få gifte seg med, og de som ble lovet bort som små barn. Men, ingen ble gift før de var 14 år, der gikk grensen. Barna hadde ingen mulighet til å bestemme selv hvem de ville ha. Å gifte seg under sin rang, var utenkelig, det var derfor de formuende familiene giftet seg med hverandre. Hennes barn ville ikke helt godta dette og valgte sine egne kjære.  

Dette er en roman som jeg vil si går litt under fanen "en feel -good roman", selv om det er mye tragedier av ulike art, barnefødsler, krig og bygger på historiske hendelser. Forfatteren er dyktig til å skildre natur, klær og tidsånd og konfliktene mellom de kongelige. Det ble veldig mange navn etter hvert, fordi de samme navnene dukker opp i hver nye generasjon. Mye barnefødsler, sykdom, krig og uroligheter. 
Men, jeg likte den såpass at bok  nr. to blir nok lest eller hørt som lydbok. Liker å drømme meg litt vekk og se for meg tiden og tidsånden. 


Boka utgitt på Aschehoug  2023, 549 sider, leseeksemplar.


Bokserie: Morlander dynastiet, de neste er:
Bok nr: 2 "Den mørke rosen" 
Bok nr 3 "Den unge prinsen"
 
Var det en slik vevnad Eleanora fikk på sin 70-årsdag?



torsdag 16. mars 2023

Hva skjer på nettet, min bokomtale har blitt sensurert, fjernet?

 Jeg fikk i dag beskjed om at bokomtalen om denne boka er fjernet. 

Og på: Ingun Kleppan ble smykket jeg har visualiser over henne også fjernet. 

Det skal bli spennende å se om dette blir fjernet også.


 En veldig fin bok som forteller om en virkelig kvinne som har levd, en historisk biografi, hvor jeg bare omtalte hva som hadde skjedd med henne. Hun hadde ikke et enkelt liv og hennes livssituasjon var vanskelig, men å fjerne bokomtalen synes jeg var merkelig. En bok jeg gav terningkast fem, i 2011.

Skulle likt å vite hva jeg har skrevet feil? Var det upassende. At man skriver hva som hendte med en kvinne for snart 100år siden? 

Jeg har ble litt forbanna, for dette er en kvinne jeg har visualisert og er en av mine "Hommage kvinner." 

Jeg ble kjent med Pan Yuliang gjennom boka «Maleren fra Shanghai» av Jennifer Cody Epstein. Det er også laget en film om henne. Filmen: «A Soul Haunted by Painting» er om hennes liv, 1994.

Har noen andre opplevd dette?




 Smykket: Under ble også fjernet fra bloggen min: Ingun Kleppan.

Hommage til

Pan Yuliang

 1899 Kina  - 1977 Paris

                                      Kinesisk foreldreløs jente ble en kjent eksil-kunstner i Frankrike.

 



 Smykket mitt:  «Maleren fra Shanghai» Sølv som vrenger og vrir seg, form elementene har en mørk oksydert side og en lys blank side (slik livet kan være). En stor jade (som jeg kjøpte i Kina) samler sølvkjedet og de Kinesiske emalje-kuler gir bevegelse og liv i kjedet.