Kan
man bli sin egen lykkes smed?
Vi er i England, i et arbeiderstrøk
hvor to jenter ca. ti år, med brun hudfarge møtes på et balletkurs. Det er fortellerstemmen, jeg og Tracy.
Moren min følger meg dit, hun liker ikke at jeg og Tracy blir
bedre og bedre venner, og henger sammen hele tiden. Tracy bor sammen med moren sin,
faren hennes sitter i fengsel.
Det var alltid Tracy, og jeg, en gang ble vi buden i bursdag til Lilly, hun var så barnslig, og vi
kledde oss ut, med klær vi fant i morens skuffer. Lilly var hvit, det var de
andre barna også, så stygge ord om svarte kom ...…
Tracy hadde takt og
rytme, jeg hadde ingenting på dansegulvet å gjøre. Vi danset og så på
dansefilmer og musikaler, hver dag hjemme hos henne etter skolen, moren var på jobb.
Så dette handler mye om
identitet, dans, musikk, rase og samfunnsklasse som de vokser opp i.
Hver lørdag måtte jeg og
faren min, som var engelsk ut av huset. Mor skulle lese seg opp, hun skulle bli til noe, fordi det hadde hun ikke fått muligheter for på Jamaica, der hun vokste opp. Da dro
vi ofte til onkel Lambert, mors bror. Der satt de to gamle vennene og røyka hasj
og man skulle man tro at vi var på Jamaica med alle plantene rund over alt.
Boka hopper mellom
fortid i oppveksten, ungdomstid og om årene hun var hos Aimee. Barndom og
ungdomsminner kommer i en god miks med historier eks: uventede halvsøsken faren
aldri har snakket om, ungdomsfyll, vennskap, dop, tjuveri, utprøving av sex og livet hun har levd de
siste ti årene. Noen ganger må man konsentrer seg virkelig for å få med alle
sprangene.
Aimee, er en kjent
sanger fra Australia. Jeg stemmen sier: jeg fikk jobb hos henne, som 30 åring,
ble head-huntet som personlig assistent. Aimee er spesielt kjent som
videoartist, og det hadde jeg jobbet med. Aimee var 42 år, men så ut som hun
var 26 år, hun brukte mange timer hver dag til trening og mye tid for å bli
kjent med meg.
Moren min synes jeg var
for besatt og ble styrt av Aimee, og som foreldre forventet moren min at hun snart skulle få barnebarn, noe jeg selv ikke var opptatt av, jeg så bare alle
fordelene med å kunne reise rundt og ha det fint.
Tracy og jeg kommer vekk
fra hverandre i mange år, forteller hun Aimee. Tracy kom inn på skole og ble
danser, men jeg ble «gotter», inntil jeg fant ut at jeg måtte studere. Moren
ble ikke imponert da jeg dro for å gå på høyskole i tre år, vi kranglet og ble
uvenner. Moren fikk en høy utdannelse, det hun jobbet hard med som voksen. For henne var det en selvfølge at jeg utdannet meg.
Aimee skal starte skole
for piker i Afrika ,i Senegal «Det rosa huset», hun ordner lokaler og lærere ved hjelp av
folk der nede. Hun pøser på med penger, det er fint så setter vi folk i arbeid,
- utdanning for jentene, mente hun. Jeg drar ned dit mange ganger, og registrerer at ting ikke alltid blir slik man trodde. Midlene forsvinner på vegen og
man kan ikke styre et folk. Det er også uro i folket som ikke har de samme forventningene
og tradisjonene som vi har.
Afrika, og åpning av
skolen, med den merkeligste barne-paraden jeg noen gang har hørt om....mye refleksjoner
over u-hjelp, de som drar over havet- båtflyktninger osv.
Men da Aimee adopterer
et lite nyfødt barn, blir det en skikkelig kontrast i fortellingen. Dette liker
ikke fortelleren …..det må du finne ut av selv, hva som skjedde, les boka!
(Mange likhetstrekk hele vegen mellom Aimee og
Madonna, tenker jeg.)
Moren ligger for døden
på et hospits, hun har vært den pågående lokalpolitiker og feminist hele sitt voksne liv. Men, nå har hun ingen som støtter henne, når hun ligger nede, folk forlanger og forlanger at
hun skal ordne opp. Mobilen har hun gjemt.
Dette er en lydbok på ca.13 timer og det er de basale ting i livet som kommer opp gjennom hele boka. Vi
ønsker alle å skaffe oss utdanning, penger, leilighet, familie og ha det godt.
Er det de samme kravene like over alt i alle klassesamfunn og land?
Kan vi
dytte penger, datamaskiner til Afrika og tro at alt ordner seg?
Religion, kan
vi knipse med hendene og si se her…..
Forfatteren peker på
utrolig mye viktig, den handler om de store linjene i verden. Hvordan vi kan
omgås og hva er lykke, og vellykkethet?
Handler det om man er hvit, brun eller
svart?
Kan vi endre andre folk,
ved og ikke akseptere andres form for levesett.
Mye spennende og aktuell
tematikk blir tatt opp.
Fortellerteknisk, litt mye hopp og sprette, som blir en bagatell etterhvert når man kommer inn i stilen.
Jeg fikk absolutt lyst til å lese mer fra
denne forfatteren, spennende dame!
Om forfatteren:
Denne boka er ganske så
selvbiografisk når man går å ser på Wikipedia: Zadie Smith, født
1975 er født Sadie, i England
oppvokst i et arbeiderstrøk. Moren hennes er fra Jamaica og kom til England i
1969, Faren er engelsk, med et ekteskap bak seg, så hun har to halvsøsken, en
søster og en bror. Som barn var hun begeistrer for dans, særlig steppdans, som
i boka.
Hun har skrevet en rekke
betydningsfulle romaner; særlig hennes debut, "Hvite tenner" (2000). I
2003 ble hun inkludert i det britiske litterære tidsskriftet Grantas liste over
de tyve beste unge forfattere. (Hentet fra Wikipedia)
Lest av Fanny Vaager, bra!
Utgitt på Lydbokforlaget, 2018
Oversatt fra engelsk av Hilde Stubhaug
Spilletid ca. 13
timer
Lytteeksemplar
Andre som har lest boka: Tine
Tre bilder jeg har tatt i Tanzania.
Rytme og glede lyste det av disse!
Hun må passe lillebroren på dagen, tatt på Zanzibar.
Unge jenter, lurer på hvilken krav og drømmer de har.....
