Dette er en meget spesiell tegneserie bok om faren til Steffen. Han var en mann som slett med psykiske problemer. Han sa til og med til kona si, før de giftet seg at han tenkte på selvmord.
Det tok derimot noen år, han fikk to sønner og levde et ganske så vanlig liv sammen med sin familie i Haugesund, før han gjorde alvor av det.
Boka har en flott kombinasjon med reine fotografier, og bilder som er tegnet ut fra fotografier og minnet. Noen av bildene er tunge og dystre, mens andre er som vanlige tegneserier.
Som
dette bilde hvor Steffen forteller om faren som var veldig homofob, han viste
ikke at sønnen Tore var homo, han ble bare dyttet lengere inn i skapet og tulla
med det sammen med han.
Faren generalisert
alle folk og det er noen sider med tegninger som er veldig morsomme.
Denne boka forteller både gjennom tekst og
bilder om faren. Han var en snill mann, men med en vanskelig barndom som preget
han. Sjømannslivet hadde kanskje også satt sine spor?
Hva vet man om et annet menneske,
egentlig?
Han bruker farens gamle tegnebord. Prøver å minnes hvordan han var og vi var og hvordan vi så ut, skriver han. Studerte gamle familiealbum og skrive om dette på en ærlig og flott måte. Det var heldigvis de på jobben som fant han ikke vi.
Faren må ha hatt det forferdelig i perioder, skjønner vi.
Men mange av minnene om han er gode minner tross alt.
Alle disse minnene har nok blitt ekstra sterke etter at han selv fikk en sønn. Pappa var jo så glad i barn, han skulle vist at han 35 år etter sin død har han preget hele hans familie. Han har en liten gutt som på sin måte er involvert i dette arbeidet på en humoristisk måte.
Dette er en
detalj av et bilde fra boka. Man ser helt tydelig at dette er tegnet- malt på
et akvarell ark.
Han har nok først overført et foto, tegnet
det på arket og malt etterpå. Jeg liker hvordan han har eksperimentert med
ulike uttrykk visuelt. Han har brukt så mange ulike uttrykk, fra reine
fotografier, til ulike uttrykk for bearbeidelse.
Utrolig bra utført!
Jeg likte boka veldig godt; både visuelt
og teksten. Den handler om de vanskelige tingene her i verden, men har gjort
det på en flott måte.
Dette er en bok man må lese, den er utrolig leken, morsom, sår og humoristisk
Rakel var et ensomt barn, hun har en mor fra et annet land som ikke var så
flink i norsk og derfor føler Rakel seg litt annerledes. Faren var hennes gode
venn og lekekamerat.
Hun føler seg ofte utenfor, har vanskelig for å få seg venner, for hun
tenker så annerledes. Hun elsker å spille fiolin og gruble over matematiske små
finesser og ordspill. Hun har fantasivenn David, hun snakker og forteller
han om alt, de skjønner hverandre. Molde er Rakel og David sin by.
Rakel flytter til Oslo for å studere matematikk, 19 år gammel.
Litt barnslig liker hun trapper og teller trappetrinn. Da hun var liten lekte
hun at trinnene i trapper var tangenter, hun var musikalsk og spiller fiolin.
Hvordan hun leker med tall og ord er ganske så fascinerende, hun ser det
poetiske i det.
Slik blir hun kjent med matematikkprofessoren Jakob, og hjelper han med
tankenøtter. Jakob ser hun at hun har et matematisk syn som er helt spesielt.
Rakel hevder at matematikk er poesi.
Jakob jobber med en bok om verdens første kvinnelige professor i
matematikk, Sofja Kovalevskaja, russisk f.1850-1891. Han er et menneske hun kan snakke med om alt.
Rakel får et forhold
etterhvert til Jakob. Han sier at om åtte år skal jeg gifte meg med deg, men
....menn.
Rakel blir syk, de skjønner ikke hva som feiler henne. Hun har 40 i
feber, fallende blodverdier, havner på sykehuset. Tar sine eksamener etterhvert og
begynner på doktorgrad. Rakel og Jacob reiser på seminar rund om og kan
være sammen på slike turer. Hun venter på at Jakob skal forlate sin kone, han er ikke
troverdig...
Del to: Klara blir veldig syk, ME, (noen jeg skjønner Klara Hveberg også
har hatt.)
Rakel må slutte å arbeide og flytter hjem til sine foreldre, på pikerommet.
Der ligger hun og tenker på seg selv og Jakob. Hans arbeid med Sofja Kovalevskaja (måtte jo Google henne- så spennende
dame) hun har så mange likhetstrekk med det Rakel opplever.
Dette er en helt spesiell roman, vakker og sår på samme tid.
Ensomheten som tror at hun har kommet ut av, men kjærligheten er ikke til å
stole på.
Det er alt for mye man kunne sagt om denne boka, men at matematikk er
kunst og at man kan se så mye i det er utrolig spennende. Hvordan hun ser på
musikk og billedkunst og kan ikke leve uten det..
Dette er ikke en trist bok, for den er skrevet på en humoristisk og
lett måte. Mellom linjene skjønner man at slik er det ikke. Hva hjelper det med
lykketall?
En fantastisk spennende bok, denne skal jeg høre en gang til....
ANBEFALER ALLE Å LESE DENNE!
Forfatteren selv har en doktorgrad i matematikk, en avhandling om
fraktal geometri. Når hun på slutten av boka snakker om bokstav forbytting skjønner
jeg at Klara Hveberg og Rakel Havberg må være samme person.
Historiene med Nav må hun ha opplevd selv for å kunne skrive om,
hvordan hun måtte forsvare seg og gå på kurs osv. Det var helt
surrealistisk..(men ser fra avisoppslag at hun har hatt ME)
Utgitt på Aschehoug 2019
Sider 305, leseeksemplar Lydbokforlaget ca 6 timer
lytteeksemplar
Jeg er født i et hestens år, (utfra Kinesisk) det må jeg finne ut mer om.. Andre som har lest den: Tine
Nå skal vi langt tilbake i tid, med myter, drager og skrømt!
Dette er
en roman tilbake til tiden da verden var en ukjent arena og kriger, makt,
overtro og drager, fantes i troen og verden blant folk. Vi er tilbake i til det
post-romerske Britannia på slutten av 500-eller tidlig 600 tallet.
Det som er litt morsomt er at dette er tredje boka jeg leser av denne
forfatteren og dette er en fantasiroman, den er totalt annerledes en de to
første, totalt!
Boka starter med at et eldre ektepar skal dra og besøke sin sønn i en
annen by. Ekteparet er Axl og Beatric som har blitt gamle og de bor i en
liten landsby, med underjordiske ganger. De har blitt fratatt å ha lys i
huset sitt, noe som plager dem om kvelden. De er litt i opposisjon til regelverket i byen, for de føler seg ikke helt verdsatte mer.
De lever i en tid som er slitsom og all energi brukes på å overleve, så
folk er nesten ute av stand til å huske de viktige ting her i livet. Men, de
har en sønn og han bor i en annen by langt vekk, det minnes de. En dag pakker
de sekken og legger ut på en strabasiøs tur til fots, for å komme til sin sønn.
De treffer mange folk, både hyggelig som de får mat og overnatting hos, og
skumle folk. Samhandlingen mellom folkene de møter og dialogene er noen ganger
veldig lange. (da faller jeg litt ut)
På sin ferd treffer Axl og Beatric, noen viktige personer, det er krigeren Wistan, som
er sakser og var Kong Arthurs trofaste ridder. Gutten Edwin, han slår seg sammen med dem
på sin veg, han har magiske evner. De møter også en ridder, Sir Gawain som har en hest og
rustning, han blir en viktig brikke i jakten på dragen Querig. Det er denne
dragen som lager en dimme/tåke slik at folk mister hukommelsen, derfor må dragen drepes.
Den klokke Fader Jones sier at dere kan dra til deres sønn, når dragen er drept.
Axl og Beatric møter en båtsmann hvis oppgave det er å ta folk over til de dødes øy. Bare dersom et par kan overbevise han om at de virkelig elsker hverandre vil han ta dem med over sammen. De blir plaget av redsel for at de ikke vil klare testen og dermed bli avskilt som par for alltid. Kan kjærligheten overvinne alt? Selv døden?
Boka er full av referanser til britisk mytologi, sagn og fortellinger som jeg ikke kan nok om, til at jeg skjønner alt. Derfor må jeg innrømme at den ikke falt i helt god smak hos meg.
Dette er en Fantasy roman, men litt for eventyraktig til at jeg klarte
å henge med på alle drager og skrømt de sloss med på sin veg. Jeg
klarte ikke helt å konsentrere meg nok i alt dette og falt stadig av og måtte
se, hæææææ hva har jeg lest nå? Men, etter en lang stund ble jeg ferdig med boka tilslutt.
Slutten var bra, den var mer mellommenneskelig slik at jeg forsto
alt.
Dette er en sjanger jeg personlig ikke er helt godt nok kjent
med.
Liker du Tolkien-bøkene, er denne midt i blinken. Jeg likte filmene men ikke bøkene, det ble som her,-for urealistiske, flytende og eventyr historier for meg. Morsomt at en og samme forfatter kan skrive så ulik litteratur. Resten av dagen og skumring over landskap er to andre bøker jeg har lest av han
Døm ingen før du kjenner deres opplevelser og indre drømmer.
Oscar mister sin
undervisningsstilling ved universitetet i hjembyen Madrid,(kun for en periode,)
men får en tilsvarende stilling ved universitetet i Malaga. Dette er et sjokk for han, fordi
hans er et vanemenneske og ønsker minst mulig kontakt med ukjente mennesker,
steder og settinger, han har sosial angst.
Han bestemmer seg og drar til Malaga. Der må han
bli kjent med en ny arbeidsplass, nye rutiner og mennesker, han gruer seg....og
hva med leiligheten? Hva skal han gjøre med sin elskede leilighet, hvor han har
bodd hele sitt liv?
Han gjør en morsom og uventet
vri, han leier ut leiligheten til 4 ulike folk. De har den en dag i uke hver og
et av kravene for å bo der er å skrive i dagboka, når de har vært der.
Det er fire strenge
kontrakter som utstedes og betingelsene må overholdes, ellers får de finne seg
et annet sted å bo. Hæ, tenkte jeg hvem vil leie en leilighet med de
betingelsene? Det må jo være noen som skal ha seg et sidesprang eller noe
sånn?
Oscar selv skal bo der
annenhver helg da han og vennene (Alberto, hans eneste venn) skal på
fotballkamp. Oscar er en skikkelig snåling, han vil ikke ha noen sittende på
setet ved siden av seg på togturene mellom Malaga og Madrid, så han kjøper to
seter. Hans intimgrense betyr veldig stor avstand til andre.
I Malaga er det ingen som vet
at han har sosiale angst, kjenner hans lyter og han rekker ikke å fortelle det
før han blir dradd med på lunch, med vin og hygge, fra folk på universitetet.
Carla og Oscar blir gode
venner. På onsdager er det en fast gjeng som går på tur, der treffer han
mange hyggelige folk. Han blir med og de hygger seg med god mat, er på fest og
lever et helt vanlig liv med mye vin og glede. Oscar tiner opp og forteller
selvironisk om seg selv og folk tar han som han er. Han endrer seg sakte men
sikkert og etterhvert blir en totalt annen person i Malaga. Hvordan han
ser på seg selv og livet, en herlig endring av en tørrpinn!
Oscar gleder seg til å komme
hjem til dagboka annen hver helg, er en opplevelse i seg selv for Oscar og oss
leserne. Der skriver de fire personene til hverandre og kommenterer. Slik
blir vi også etterhvert "kjent på den måten" med de fire leieboerne
og Oscar sine drømmer, tabuer og hvordan de er og har det.
De skjønner problemer, kjefter
på hverandre og informerer hverandre om livet, kjærligheten, politikk, dop
trafikk i Sør Amerika og alt det med og mellom menneskelige. De er rett og
slett bare seg selv, og deler sine innerste tanker. Dette er ryggraden i boka
og alle historiene og opplevelsene synes jeg er utrolig morsomt og følge,
til de fem personene.
Hvordan totalt fremmede
mennesker begynner å tolke, setter hverandre i bås og alle fordommene mot
mennesker som bare har skrevet noen ord om seg selv, hvor lett de kommer opp i
hodet og ned på papiret. Hvor lett oppfatningene endres og hvordan de stadig
ser på hverandre med nytt lys og prøver å hjelpe hverandre i vanskelige
situasjoner. Litt av en sosial antropologisk studium. Her humrer jeg virkelig
over de fallende kommentarene som kommer.
Oscar forandrer seg og hans
historie blir en helt annen enn jeg hadde tenkt meg. Julie var kanskje litt
overdreven, men veldig humoristisk. Paco sin skjebne skjønner jeg og de to
andre var jo egentlig bare søte historier, slik livet er.
Jeg har kost meg med boka, den
var spennende og jeg gledet meg til å lese hva som kom i dagboka, av spenstige uttalelser og erfaringer. Der var det litt av hvert!
En litt annerledes fortelling
ble det, jeg hadde forventet at det skulle slutte på en annen måte, men bra slutt. Jeg har humret og kost meg
med fine beskrivelser fra Malaga og Madrid.
En hyggelig bok som sier mye om
oss mennesker, den kan absolutt anbefales å lese!
Tittelen på boka sa meg
ingenting før den var lest, men etterpå var det en god tittel, som passet
perfekt.
Sætre Standup and Write Utgitt 2018, 306 sider Leseeksemplar Noen bilder fra mine turer: Ronda, den gamle hovedstaden, Fra borgen i Malaga og Kunsten i Reina Sofia, Madrid. Det er utrolig mye fint å se i Spania. Jeg drømte meg vekk til steder jeg har besøkt der, når jeg leste. Andre som har lest boka : Anita,Tine,Beate Dette er andre boka jeg leser av denne forfatteren, den første var helt i en annen sjanger og heter:"Knuste Hjerter og Halve Sannheter"
Kim Leine sitt voksenliv, etter å ha bitt
seksuelt misbrukt som ung av faren sin i årevis.
Kim Leine vokste opp i
Seljord, hvor familien var en del av Jehovas Vitner. Moren hoder han i strenge
tøyler, mens faren en dansk frisør forlot familien da Kim var 5 år.
Kim rømmer hjemmefra til far i
København, han var da 17 år,(våren 1978) hvor var det far bodde? Han var 6 år da
han besøkte København sist. Han finner fram og ringer på døra, "Ja,
der er du", sier faren som tydeligvis har blitt kontaktet av mor og er
ikke overlykkelig for å få besøk av han.
Far er homoseksuell og bor
sammen med Svend, Kim får sove på sofaen. Far lar ikke Kim få fred, men lurer
han til seksuelle overgrep. Kim tør ikke si ifra og livredd for og ikke tekkes
faren sin.
Etterhvert begynner han på vg.
skole 17 år i København. Kim får venner og de drikker seg fulle og husker ikke
mye. Faren vil at de skal ha fest hjemme hos oss, faren lager Chili con carne
og baker loff. Skolekameratene er opptatt av faren og Svend, de beundrer dem,
dette er tøft. «Du hadde verdens kuleste fest, og kuleste far" sier
alle kameratene mine, de skulle vist.
Kim utdanner seg til
sykepleier, han vil vekk - langt vekk, Afrika er en drøm. Ved å bli sykepleier
har man mange muligheter til å jobbe hvor som helst, derfor var det et enkelt
valg for han. Kim treffer Lærke, de gifte seg og når han er ferdig utdannet
skal vi avgårde til Afrika, drømmen!
Årene går de får Johannes og
Marie, flytter til Nuuk på Grønland, (1989). Flytter inn i en leilighet på
Radiofjellet, som hører med til Kim sin jobb.
Kim har en strategi om å lære
et grønlandsk ord hver dag. Han lærer seg flytende grønlandsk, selv om det er
vanskelig. Etter seks års ekteskap skjønner han seg ikke helt på Lærke og han
finner de grønlandske pikene svært tiltrekkende. (Lærke er ikke sjalu). Han
elsker alt som har med Grønland å gjøre. Folket begynner å kalle han Kalak
(jævla grønlender, da er man akseptert som grønlender).
Forholdet til faren er fortsatt
vanskelig, når de er hjemme i KBH på ferier og når han får brev fra han, det er opprør i han. De
flytter til et annet sted på Grønland etter 2 år. Der skaffer de seg hunder og
hundespann, lever det grønlandske livet. Kim har nok å gjøre som sykepleier,
masse selvmord og folk som skader hverandre i fylla. Han opplever mange
utfordringer som sliter på han psykisk.
De flytter tilbake til Danmark
pga av barna og skolegangen deres. Vi var for frelste, hadde det for godt der
oppe, måtte hjem for å føle virkeligheten. Kim hater jobben som
hjemmesykepleier og får lov av Lærke å dra et halvt år til Grønland. De kjøper
et hus i Danmark, han tar nattevakter i København og Oslo for å tjene penger,
så Nuuk igjen, han klarer ikke være i Danmark, må vekk!
Livet på Grønland, med sex og
dop sliter også på han og til slutt ryker ekteskapet med Lærke.
Han innser at han har blitt
pillemisbruker, noe som eskalerer etterhvert, mer og mer for døve smertene
etter, all depresjonen med far som har misbrukt han, religionen hans og alt ved
han. Bor alene og doper seg.
Passer jobben, han regnes som
en dyktig sykepleier og har et godt lag med pasientene på Grønland.
Kommer hjem og verden raser, ensomhet, kjedelige jobber, dop. han har lovet og
ordner alt til Maries konfirmasjon, han er glad i barna og det ordner seg.
Får i 2002 jobb igjen på
sykehuset i Nuuk, sønnen Johannes er med han. Kim sitt pillemisbruk blir
oppdaget og han blir sendt til avrusning til KBH. Urinprøvene blir hans
stolthet, for han skal slutte og han blir rein for dop.
2004, tilbake på Grønland,
forteller ingen om at han har vært misbruker til de andre på jobben. Tilgangen til
dop og alle de vonde tankene blir for mye og han starter igjen. En dag banker
en kollega på toalettdøra, han legger han igjen sprøyta og kanylen "Et
rop om hjelp".
Bortvisning fra Grønland,
mister autorisasjonen sin og livet blir snudd på hodet.
Hans forhold til faren blir
verre og verre og i brevs form ber han om at han aldri vil se han mer, men
brevene fra far kommer, han leser dem ikke, brenner dem. Hatet til faren blir
voldsomt!
Dette var en utrolig sterk
biografi. Det er ikke bare kvinner som rammes psykisk av langvarig seksuelt
misbruk, det er helt sikkert. Nå skjønner jeg hvorfor den siste boka jeg leste
av han var så troverdig- Avgrunnen. Hans kjennskap og kunnskap om dop,
seksuelle legninger osv. kan han.
Boka kom ut på Cappelen 2007
309 sider. Lånt på biblioteket
Kim Leine skriver alle romanene
sine på dansk også på norsk.
Dette var hans første bok,
erindringsroman.
Han har skrevet mange fine
bøker etter at han ikke kunne være sykepleier mer, både barnebøker og
voksenbøker. Han skriver utrolig bra og fengende.
Hun var en
banebrytende journalist, feminist og forfatter i Sverige på begynnelsen av
1900 tallet. En jente som levde livet!
Hun dro på
reportasjereiser og lagde sosialrealistiske reportasjer om, tjenestefolk og
samene i Lappland. Satte i gang hjelpeaksjoner som reddet tusenvis av mennesker
under den finske borgerkrigen. Dro på ekspedisjon til Argentina og Chile,
opplevde jordskjelv i Japan, slusk i Amerika, og en flerårig ekspedisjon til
Øst Sibir.
Ester Blenda var Astrid Lindgren sitt
forbilde, med sine selvbiografiske barne- ungdoms bøker.
Hun var den første banebrytende
journalist som startet som undersøkende reporter. Hun svarte på en annonse
under falsk identitet om å bli tjenestejente på en storgård i Sörmland i 1914.
Tok på seg bondeklær. Det skulle bli en litt mer komplisert skuespill/jobb en
hun hadde tenkt seg.
En
vanskelig, hard og sjokkerende jobb for direktørdatteren. Hun og den andre
tjenestejenta hadde 17-18 timers arbeidstimer i døgnet, hvor de hele tiden
skulle stå på pinne for familien med fem barn og de andre arbeidsfolkene på
gården.
De
to tjenestejentene sov sammen i en lusete seng anføres. Opp å lage frokost,
melke 20 kuer, mate de andre dyra og ordne hus, vask klær og lage mat. Hun ble
snakket nedsettende til og om, sjikanert for at hun prøvende å vaske seg og
pusse tennene sine. Det gjorde man bare til helgen. Alt dette for
luselønn, hun holdt ut en måned.
Dette oppholdet ble først korte
reportasjer i avisa, Svenska Dagbladet, men de ble så populære at det gitt ut
som bok, 1914. Den ble trykket opp i 115 opplag - 35 000 bøker. Årets
sensasjon!
Men, familien Holtz som hun
hadde jobbet hos var ikke glade for rapportene og boka hennes, det ble skrevet et
motsvar til boka. Det ble mye fokus på henne og hun ble hyllet, som "stjerne
reporter".
Boka (bildet) var informativ og
direkte avslørende om hvordan tjeneste-jenter hadde det på gårdene og var
nærmest tjenerinner, med uregelmessig arbeidstid. Det var vanlig at de også
måtte avlegge rapport om hva de skulle på fritiden. Dette kom politisk opp og
regler kom i drift fra 1933, pga. hennes bok.
Her kommer stjernereporteren Ester Blenda, som skrev under navnet "Bonsai". Ester Brenda var allerede fra barndommen en villstyring. Hun ble sendt hjemmefra til en streng onkel for å lære seg oppførsel, men det hjalp lite. Hun gjorde som hun ville, kjørte motorsykkel som en mann. Hun brydde seg ikke om tidens konvensjoner, levde sitt liv på sine premisser. Spilte trekkspill og røykte pipe. Hun gikk kledd som en mann, i en mannsverden, med slips. Hun var nok lespisk, men hun holdt det hemmelig. (det var straffbart den gangen). Carin Frisell var hennes hemmelige kjærlighet. Hun var alltid glad og opptimistisk (et jævla solskinn)
Opptatt av urbefolkningen i Norden, samene.
Etter alt oppstyret av boka,
drar Ester Brenda til Kiruna med vennen Hjalmar Lundbohm "Kirunas
konge", som hun kaller han (oppdaget og kartlagt de store
jernmalmforekomstene, skapte næring og turister kom dit).
Samene og deres kår
interesserer henne, for de har lidd mye etter unionsoppløsningen da grensene
ble stengt. Beitemarkene for dyra deres, reinen. Hun ble samenes røst, ved å
skrive om dem.
Hun fikk lærerjobb for de
vandrende nomadene, hun måtte lære seg litt finsk, så fikk hun jobben. Hun
flytter til samene og legger sammen med dem på vår/sommer flyttingen og bodde
med dem et halvt år. Det er virkelig spennende å høre om hvor sterke
tradisjonen var i 1915, hos samene. Skriver reiseskildringer/artikler til
avisene og det ble boka "Hornets folk" fra 1916.
Borgerkrigen i Finland 1918, de
røde - mot de hvite, mens lokalbefolkningen lider av sult. Ester dro til
Finland skrev om situasjonen og fikk ordnet med forsendelser av mat inn i
Finland, så det mange finske folke som ikke sultet i hjel, takket være Ester. Russerne hadde tatt fra dem
alt av mat, husdyr og rein.
Ester drømte om å bli bonde og
jentebokforfatter. Hun vill ta utdannelse i landbruket og kjøpe gård, bli
bonde. Hun startet på en 2 årlig landbruksskole. På Hagaberg høsten 1918, som
eneste kvinne. Det var krevende studier, men hun fikk det til samtidig som hun
kom med sin første barne-ungdomsbok om Ann-Mari, «Rakkerunge serien" en
selvbiografisk bok bygget på hennes barndomsminner.
Hun klare landbruksskolen og fikk
fine papirer.
Hun er en mektig populær person
i Stockholm og blir malt av Anders Zorn og har mange kjente navn som venner.
Hun ble betraktet som pioner og stjerne.
Ester Blenda ble inspirert av
sin venn Evert Taube til en reis i Sør Amerika. Hun gjør avtale med Svensk
Dagbladet om å skrive rapporter, fra dette eksotiske reisemålet. Hun møtte den
norske kunstneren Alice Thorne, kalt Alibada, som hun ble med et halvår i 1920,
til Sør Amerika. De opplevde utrolig mye i Argentina, Chile. Hun kom hjem med en
papegøye og tre silkeaper. Skrev boka "
Bilder fra nettet;
Ny reise: De svenske emigrantenes fotspor til Nord Amerika, i 1922
ble hennes nye prosjekt. Hun reise som emigrantene på 3.kl med S/S Hellige
Olav, med 50 dollar i lomma, ble nektet innreise og opplevde å bli satt i
varetekt. Pastor Helander får henne inn i landet.
Skildrer New York med jazz, de
moderne kvinnene og alt livet imponerte. Hun dro til Chicago, hvor hun hadde en
avtale. Videre med tog til slektninger i Minneapolis med tog, der ble hun
ranet. Uten penger, jobbet hun med fruktsanking ol. Gratispassasjer som loffer
på godstog og kom seg til Salt Lake City. Etter et halvt år ville hun hjem og
skrev boka "Amerikansk" som ble årets
boksuksess i 1923.
Carin og Ester drar til
Spania, Asia, Amerika, Hawaii og Japan. Hun hadde penger fordi bøkene hennes:
Rakkerunge hadde blitt filmatisert, også filmen om tjenestejenta. Og
boksuksessen i 1923.
Ester Blenda gifter seg
proforma med Rene Malaise i 1925, for å være med på ekspedisjon til Kamtsjatka, Øst
Sibir. Hun skulle være fotograf, holde orden på hundene og huset. Det ble nok
litt annerledes liv enn hun hadde tenkt seg. Utrolig mye drikking. Oppholder
varte i et og et halvt år før hun tok den transibirske jernbanen hjem mot
Stockholm sommeren 1927. Historien om Sibir ble boka "Landsbyen, i
vulkanens skygge".
Ester Blenda hadde blitt syk
og, det ble et langt opphold på sanatorium. Moren dør og hennes kjære Carin har
giftet seg mens hun var vekk. Ester ble dypt deprimert, med enda mer alkohol og
dop.
Hun kom seg på beina igjen og
i1930 leier hun en gård Bjurnäs. Hennes første hjem på 40 år. Hun gav ut mange
ungdomsbøker og Carin skilte seg og de ble venner igjen. På Bjurnäs levde hun
det perfekte liv, uten strøm og innlagt vann, med tre hester, hunder, katter og
likte seg alene på gården, der fikk hun ro til å skrive. Dette varte helt til
Ester fikk et slag i 1937, lite penger, mye drikking og opium.
På Ester Blenda sin 50 årsdag
utgir vennene hennes et skriv om henne. Der skriver Karin Boye et hyldnings-dikt til henne, som nå er så kjent og heter "Ja, vist gjør det vondt".
Hun fikk en trist slutt og
døde bare 57år gammel av lungebetennelse i 1948.
Hun ble tydeligvis glemt av
mange, men ikke av Astrid Lindgren. Hun tar Ann-Mari (Ester) som forbilde til
sin Pippi. Den selvstendige, rappkjefta og ville jenta. Det finnes så mange
parallelle episoder der Ester skriver om Ann-Mari som hopper på hesteryggen,
slik Pippi gjør,
Ann- Mari som skal ut å fly,
slik Maddiken gjør, Ann-Mari som heiser sykkelen opp i flaggstanga, - Emil.
Hvordan våget Astrid Lindgren?
Denne boka har fått meg til å
se på Astrid Lindgren med litt andre øyner. Jeg som har sett opp til henne, men
når man ser at Astrid har nærmest brukt de samme historiene i sine bøker som
Ester Brenda skrev om i sine barne og ungdomsbøker fra 1919- 1933. Disse bøkene
som ble kalt Rakkerungeserien er som egentlig er fortellinger om Ester Blendas
eget liv som hun forteller til sine tantebarn i bokform.
Først i 2011 ble dette kjent,
da Eva Wahlstrøm utgav boka "Gratis jenter før Pippi". Der skriver
hun og Ester Blenda og danske Karin Michaelis som Astrid Lindgren var opptatt
av og nærmest kopierte.
Dette var en utrolig
spennende og flott historie. Jeg skulle ønske at den fantes på norske
bibliotek, men jeg fant den ikke.
