Hilde Hagerup "Du eneste"

En vakker bok om Gunvor Hofmo og Ruth Maier, og deres vennskap under krigen.

Hilde Hagerup skrevet en nydelig fortelling om Gunvor og Ruth Maier sine liv, sammen. Boka egner seg spesielt til de unge som jeg tror vil like den veldig godt, fordi hun skriver så enkelt og tydelig om deres kjærlighet (som var strengt forbudt den gang). Om kjærligheten som kan blomstre mellom to av samme kjønn. Den kjærligheten som har eksistert i alle tiden og det er ikke noe nytt man har funnet på, i våre dager. Å være ungdom under krigen og hva den gjorde med dem skildres flott, historisk sett. 

Boka starter med Ruth Maier, jøde-jenta er 19år og bor i Wien, med familien sin. Krigen er på full fart og Ruths lille søster Judith får forlate familien for å være trygg fra Nazistene som herjet i Wien. Ruth er redd, og hun har både sett og hørt hvordan de herjer med jødene. Hun kommer seg til en familie i Norge, til Dagmar og Arne Strøm på Lillestrøm. Der bor hun en periode og lærte seg norsk. Det var nok ikke like enkelt å ha en halvvoksen jente boende i huset over så lang tid, men hun fikk seg jobb på Feiring Gård.

Moren til Gunvor var så irritert på henne for at hun hadde kjøpt to aviser. Familien hennes var en arbeiderfamilie og bodde i en kald boligblokk i Oslo. Gunvor fikk seg jobb i arbeidstjenesten på en gård, det var der de to møttes i 1940.

 Man skjønner at de to, Ruth og Gunvor likte hverandre, noe også Ragnhild skjønt raskt. Det utspant seg flere merkelige ting mens de var på Feiring gård, og særlig når de var på Lillehammer og hørte Quisling tale. Der Gunvor reiste seg og sa til Quisling "Nå er det nok". Dette ble det naturligvis konsekvenser av. Ruth hadde voldsomme drømmer og mareritt og det endte med at hun ble innlagt på psykiatrisk sykehus.  

1941 besøker Gunvor, Ruth på Gaustad sykehus og hun har blitt bedre. De to begynte å planlegge en tur sammen, men det ble til at hele 5 jenter dro til Trondheim. Det blir litt uvennskap, og Ruth drar til Lillestrøm og de mister kontakten over noen mnd.

Våren 1942, må Ruth fylle ut jøde-skjema, og spør Gunvor som sier ok. Men, etter at hun hadde gjort det skjønte Gunvor konsekvensene av svaret hun gav Ruth. De ble venner igjen og Ruth står modell for Gustav Vigeland. 

Den 26 november kommer en bil for å hente Ruth, i Dalsbergstien 3, på St.Hanshaugen. Hun skal med skipet "Donau" og da viste Ruth at hun aldri kommer tilbake til Oslo. Gunvor dro til kaia, hun ville se henne for siste gang. (Dette har jeg skildret i det 1.smykke jeg laget til "Hommage serien min", se under)    

Hilde sier i etterordet at noen situasjoner er hennes verk, og sier hvilken. Ellers stemmer alt som er skrevet med hvordan de hadde det, fordi det er hentet fra dagbøkene deres.

Denne boka ble vinner av Brageprisen  2025, og Riksmålprisen for barn og ungdom i 2025  

Jeg har vært opptatt av Gunvor Hofmo i mange år og hennes historie. Her er noe av det jeg har blogget om henne:

"Ruth Maiers dagbok" av Jan Erik Vold, dagbøker han fikk etter Gunvor sin død
 Gunvor Hofmoe "Prosa" av Jan Erik vold

En bok "Verden og buksene" om Gunvor Hofmo av Kaja Scherven Mollerin

Litt mer om Gunvor Hofmo, dikt og 1.smykke:, fra Diktlesersirkelen,

Smykke og dikt jeg har tolket og hedret Gunvor med, smykke 2

Verden og buksene av Kaja Schjerven Mollerin

En fin liten bok om Gunvor Hofmo.

Jeg var på foredrag, hvor Kaja Schjerven Mollerin snakket om boka si i desember om Gunvor Hofmo. Hun skriver om Gunvor Hofmo at det mest slående i diktene hennes er den billedskapelige evne. Hun starter boka med diktet over den tomme barnevogna, i diktet "Juninatt" er det hvordan poeten forholder seg til tap og fravær? Dette kan jeg underskrive på som har visualisert to smykker til Gunvor Hofmo i Hommage serien min.

 Gunvor var mye psykisk syk. Var det de to kjærlighetsforholdene som gjorde livet hennes så vanskelig. Det først forholdet var til Ruth Maier, (en fantastisk fin bok) Det var katastrofalt for Gunvor og hun klarte nesten ikke å komme over det. Bildet i hodet der hun ser båten Donau legge ut fra kai, men Rut ombord, fryktelig. 

Seinere hadde hun et samboerskap til Astrid Tollefsen, som endte med at Gunvor følte seg forfulgt, invadert og frastjålet dikt og egen identitet av sin samboer. Dette står det en del om i boka.

 Gunvor Hofmo ville blitt 100 år i 2021, hvordan ble hun egentlig sett på som homoseksuell kvinne på den tiden. Hvordan forhold psykiatrien seg til kvinner som elsket kvinner? Hvorfor har vi ikke hedret og hyllet henne mer i 2021, under jeg meg på?

 Kaja og Jan Erik Vold har jobbet og snakket mye om Gunvor Hofmo, de spesialister på hennes dikting og liv. Jan Erik Vold har kommet ut med enda en bok i 2021 om Gunvor " Venn jeg har våknet". Den må jeg lese. 

Kaja skriver om lesbiske kvinner i litteraturen, hvordan det forholdet ikke har provosert folk på samme måte som sex mellom menn. Når kvinner levde sammen ble det sett på som venninne-forhold. Det ble først vanskelig når den ene begynner å gå i herreklær, slik Gunvor gjorde. Hun eksponerte seg ikke muntlig, men visuelt. Moren hennes fikk vite det i et brev 1954, "Jeg er nemlig homoseksuell". Denne tematikken står det en del om i boka.

 Forfatteren Kaja skriver om andre kjente personer som sikkert også hadde forhold, men var tause om det. Hun skriver også i boka at homoseksualitet var tema under innleggelsen av Gunvor Hofmo på Gaustad.  En lege- rapport fra Gaustad 1960 sier: "Pas. er blitt aktivisert gjennom arbeidsterapi og det har lykkes å iføre henne skjørt istedenfor hennes trofaste bukser". Ganske utrolig skrevet ut ifra dagens syn på kvinner og bukser.

  

En liten tynn bok, med mye tanker og info. Utgitt på Nasjonalbiblioteket 2021, på 45 sider. 

Link til det siste smykket jeg laget til Gunvor som Innlandet Fylkeskommune kjøpte i desember-21. 

Tarjei Vesaas og Gunvor Hofmo

 

  

Tirsdag var jeg på et foredrag om Gunvor Hofmo der Kaja Schjerven Mollerin, hold et flott foredrag. Foredraget het "Verden og buksene" og var veldig bra. Hun snakket om mye om Gunvor, hennes utgivelser og seksualitet, at hun gikk kledd i mannsklær, hvordan hun ble oppfattet osv. Hun kom inn på hvor lite vi egentlig vet om personen Gunvor Hofmo. Men, brevvekslingen med Tarjei Vesaas snakket hun en del om, den var viktig for Gunvor. Det viste jeg for i den siste boka jeg leste av Jan Erik Vold "Prosa", der var det div om brevvekslingen mellom dem. Morsomt å høre Kaja fortelle mange andre episoder jeg aldri har hørt om. På hjemvegen bestemte jeg meg for å høre noen noveller av Vesaas, når jeg kom hjem. Det ble denne samlingen. 

Hesten fra Hogget:

Det er den første novellen, den handler om to unggutter som skal dra til sætra på vinterføre og hente ned sommer-høyet. På veg mot sætra, måtte de over et myrområde, som er veldig vått med dyp myr. Det har ikke vært så kaldt. Så hesten går igjennom og blir stående fast. Det var en utrolig spennende fortelling, som fikk tårene mine til å trille. De to ungguttene sleit og sleit, og klarte å få opp hesten, men for en bragd. Jeg var helt sliten etter den novellen, og lykkelig over at de klarte å redde hesten. 

De tre andre novellene hørte jeg på, men gjorde ikke samme inntrykk. Herlig å høre sønnen Olav lese farens diktning, det blir så riktig med dialekten og hvordan han forteller. Jeg husker Tarjai Vesaas var på ungdomsskolen å leste små noveller, det var så flott og stemningen var den samme når Olav leste. 

Fra Storytel og varer bare en time og noen minutter. 

Vakker klassiker.

Oppsummering November 2019

Vinter og snøen har kommet og varsler om kortere og kortere dager, helt til solsnu. 

"Bli hos meg" av Marianne Storberg. En historie om oldemoren til forfatteren som kom på psykiatrisk sykehus og familien hennes som ble splittet opp. En gripende historie.

"Soloppgang" av Victoria Hislop er en fortelling fra Kypros fra bomberegnet over byen Famagustra i 1972. En roman som bygger på historiske fakta om Kypros,og folkeslagene som bor/bodde der.

Vi skal ikke våkne av Heine Bakkeid, en fin krim fra Island, med flotte skildringer fra landet. Litt myk krim, det passer meg.

"Diktning" av Tor Jonsson  fra 1963.
Denne har jeg lest i forbindelse med Diktleser-sirkelen.

Gunvor Hofmo skrev ikke bare dikt, i denne boka kommer vi litt nærmere henne via brev, fortellinger osv "PROSA" redigert av Jan Erik Vold.
Informativ og biografisk.










Levi Henriksen "Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor".
En vakker novelle- samling.
Den perfekte julegaven til han....









"Raskolnikov" av Fjodor M. Dostojevskij, En fantastisk spennende og fin klassiker.











"Full spredning" av Nina Lykke. Når ekteskapet har gått ditt høna sparker....En veldig humoristisk, ironisk og fengende skrevet roman. Der ingenting er og blir som man tror.











Dette ble 8 bøker denne mnd også. Ganske stolt over å endelig har fått lest Raskonikov helt ferdig, den var lang. Ellers har jeg valgt meg ut bøker i november som jeg viste var bra, Hislop var absolutt den svakeste av dem. Bøkene denne måneden har vært av svært  ulike sjangere og det liker jeg. 

November har vært en innholdsrik måned. Jeg har både vært på Photocamp med kurs i Natt-fotografering, Mote-fotografering og Faglige seminarer ang. kunst/kunsthåndverk denne mnd og diverse andre hyggelige møter og utstillinger. Litt tung i hodet i dag etter julebord i går, men slik skal det være....

Vinteren har også noe sjarmerende vakkert ved seg

Gunvor Hofmo " Prosa", red. Jan Erik Vold

En fin samling av skole-stiler, brev og dagbok-tanker, redigert av Jan Erik Vold

Gunvor Hofmo 1921 - 1995

Allerede som ung pike like hun å skrive skolestiler om hvordan hun hadde det. Den første fortellingen i boka en skolestil fra hun er 11 år og bor i en skjev murgård som hun er redd for skal falle ned. Denne murgården var i Ila-dalen en virkelig dal, hvor Lovisenberg sykehus lå på toppen. Gunvor forteller fra 30 tallet, stedet med små hytter og store mur-gårder. Hun skriver at det er de gamle som bor i hyttene, med hager. Gunvor var som jente fast bestemt på å bli gartner, men som 14 åring skjønner hun at det er litt slitsomt, så det ble handelsskole. (Litt morsomt å lese for bestemor bodde ikke langt unna Ila-dalen og vi var mye der. Litt nedenfor Sagene)

Barndommen beskrives som en lykkelig tid sammen med en bror, en søster og hunden Bamse. Fem uker på Snarøya hver sommer, det var paradis. Hun elsket å skrive og ville bli dikter, og det ble hun.

Ungdomstiden og krigen nærmer seg. Det er et kaldt gufs av hat, vold og krig som strømmer imot oss fra alle land, skriver hun. Gunvor mener at de unge får ikke være aktivt med i diskusjoner om fremtiden, mange er bare opptatt av å drive med sport, film, teater, osv. mens vi grublet over Øverlands dikt, sier Gunvor Hofmo. Øverland ble som en profet for henne.

Dagboksnotater fra 1941

Da fire venninner drar på trampen fra Oslo til Trondheim. Fire jenter mellom 18-21 år, det var Mary, Bjørg, Ruth og Gunvor. De drar 9. juni og Gunvor har 30 kr i lomma og ryggsekk. De kom seg fram ved å sitte på med lastebiler. Dette er en morsom historie.

Dag 1. kom de seg til Gjøvik, Vinstra og 3. dagen var de på Kvam, men da var pengene slutt og de måtte jobbe med gårdsarbeid. Etter 14 dager drar Ruth og Gunvor videre og får seg arbeid utenfor Trondheim med å tynne gulerøtter for kost- losji og 2 kr dagen. Etterpå jobber de i Trondheim noen måneder.

NB: Ruth Maier  var Gunvor sin" tvillingsjel», som hun sa. Ruth var jøde og boken om henne som Jan Erik Vold har skrevet er fantastisk flott. Ruth ble ført bort med fangeskipet Donau den 26. november 1942 fra Oslo og fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitch og sendt i gasskammer. De var sammen i 2 år det var Gunvor sine beste og lykkeligste år av livet. Gunvor kom aldri helt over savnet etter Ruth

Dagbok og brev fra Paris 1947.

Gunvor har jobbet på Eldorado kino som kontrolldame frem til hun dro til Paris 1947. Der hadde hun et langt opphold. Hun reise gjennom Tyskland og synes det var en trist opplevelse, det samme med all fattigdommen i gatene i Paris. Hun drømmer om Ruth, men ellers har hun det fint. Flott beretning fra etterkrigstiden i Paris og fra hun feirer julaften alene.

Hun brevveksler mye med Tarjei Vesaas og får diktsamlingen hans "Leiken og lynet", som hun likte så godt. De skriver mange brev til hverandre opp gjennom livet.

Astrid Tollefsen 1898 - 1973, var hennes gode venninne, venn, reisekamerat og tidvis samboer 1949 - 53. De deler hus på Sørlandet et par år og de skriver begge dikt. Astrid tilegner sin første diktsamling til Gunvor og roste Gunvor for all hjelp med utgivelsen.

Gunvor skriver mange brev til ulike personer, de hjem undertegnes med Lillemor. Gunvor og moren hadde et godt forhold. Faren hennes flyttet hjemmefra i 1930.

Brevene handlet stort sett om hva hun så og opplevde når hun var på tur. Flotte beskrivelser.

Hun er også svært opptatt av sin bror Thorolf (1916 - 1977) Han slet mye med nervene og var ut og inn av Dikemark var han mesteparten av 1942-54. Gunvor var en stor støttespiller i hans liv.

Søsteren Synnøve som ble kalt Tutta var også innlagt. Vardåsen Sanatorium for tuberkulose og på Gaustad sykehus fra 64-66.

Gunvor var en kvinne som også var mye ut og inn av sykehus, hun hørte stemmer.

fra 53- 55 var hun innlagt på Ullevål og Gaustad i et og et halvt år. Fra 1960 til 1975 var det bare tre år hun ikke var pasient. Tilsammen 11år tilbrakte hun på sykehus og når hun bodde hjemme levde hun beskjedent og bortgjemt i Oslo. Hun utgav mange diktbøker, men viste seg aldri på forlaget og lite ute blant folk.

Jan Erik Vold har skrevet og ordnet alle brev, artikler osv. kronologisk og oversiktlig. Inspirerende lesning.

Jeg har skrevet og vist et smykke jeg har laget for å hedre Gunvor Hofmo før. Det har jeg solgt, (til en blogg- venninne) så derfor har jeg laget et nytt smykke til henne. Denne gangen med et helt annet dikt og helt annen utforming, merket med Gunvor Hofmo nr.2. Jeg liker diktene hennes så godt, så hun må bare være med på utstillingen min på Hamar i august 2020. Ingen får se smykket før da.

Utgitt på Gyldendal 2018

254 sider

Leseeksemplar fra forlaget

Gunvor Hofmo , mars i diktlesersirkelen.

Tematikken i Diktlesersirkelen er for mars: En klassiker 1850 - 1950.

Gunvor Hofmo har jeg valgt meg, hun har skrevet så mange fine dikt.

Diktet under er fra krigens dager, et dikt jeg har visualisert i et smykke.

HOMMAGE TIL

GUNVOR HOFMO
Norges mest betydningsfulle modernistiske lyriker

1921 – 1995

    Kunne jeg nå deg
Kunne jeg nå deg, kjære
bare med dette ord,
at siden du dro fikk jeg lære
å stå på den faste jord.

Og mistet jeg av og til motet
da var det som svek jeg deg.
Du var den i det dypeste mørket
og mumlet: Se veien, vår vei.

Du lever i alt som ånder,
som ånder med bud til meg.
For styrken i onde dager
takker jeg, kjæreste, deg.

                                                                                                             

Dette er noe som preget Gunvor Hofmo hele hennes liv var da hennes «tvillingsjel» den jødiske 
venninnen Ruth Maier ble brakt om bord i fange-skipet Donau, den 26. november 1942 og 
fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitz og sendt i gasskammer. 
De hadde da tilbrakt 2 år sammen, de beste og lykkeligste årene i hennes liv. Hun satt tilbake med ensomheten og savnet etter Ruth, resten av livet.

Dette bildet er det jeg har visualisert i mitt smykke. Gunvor som sjokkert står tilbake på kaia og 
ser sin kjære Ruth dra av gårde.

Gunvor skrev mest dikt om sorgen, lidelsen, skyldfølelsen og menneskenes lengsler. Hennes
erfaringer som politisk aktiv, som lesbisk og som psykiatrisk pasient i etterkrigstiden preger 
hennes diktning. Hun vokste opp i Oslo.

         

 Gunvor og Ruth.                     Min prosess av smykket, 

 Mange endringer underveis, skriften falt ut og ble bølger.

Smykket er i sølv, med en rød granat i gullfatning til høyre.

Svart marmor, strandstein og lær snorer i vinrød farge.

Les om Ruth Maiers dagbok, som du finner på min blogg Kleppanrova Her

                                                                                                          Jeg leser nå denne boka om Gunvor Hofmo, utgitt  2018.  Det er Jan Erik Vold som har redigert tre bøker om henne:
Bok 1. Samlede dikt- 94
Bok 2. Etterlatte dikt - 97
Bok 3. Prosa - 2018
Jeg hadde ment å få lest den ferdig, men rakk det ikke, men jeg fikk lest de første 50 sidene. Der hun allerede som 14 åring skrev fantastisk flotte beretninger fra Oslo østkant der hun vokste opp. Hun skriver om dagligdags ting som å sylte bær, drømmen om å bli gartner, fine skildringer av dyr, Deichmanske bibliotek og ungdomstiden hvor et gufs av hat strømmer mot henne, før krigen.
Jan Erik Vold har  kaldt dette "Norsk stil", er antagelig skolearbeid og "På trampen", der hun og Ruth arbeidet seg fra Oslo til Trondheim i noen mnd. sommeren-41.

Omtalen kommer etterhvert!

Jeg måtte ta noe jeg har, for jeg står på farten og pakker skal til Vietnam i to uker og er der i hodet! 
Anita org. Diklesersirkelen:http://artemisiasverden.blogspot.com/p/diktlesesirkel-2019.html

Diktlesersirkelen: En klassiker: Inger Hagerup

Diktlesersirkelen: en klassiker var tematikken denne gangen.

Jeg var lenge i tvil på om jeg skulle velge Inger Hagerup eller Gunvor Hofmo.

Jeg holdt egentlig en knapp på Hofmo, fordi jeg driver å leser boka "Prosa" som Jan Erik Vold har redigert, utgitt i 2018.

Men, så fikk sønnen til Inger Hagerup, Klaus Hagerup BRAGES HEDERSPRIS! 

Gratulerer Klaus!

Boka han skrev om sin mor  "Alt er så nær meg av " er veldig bra!

INGER HAGERUP Født 1905- 1985

Inger Johanne Halsør født i Bergen 1905, ble gift med Anders Hagerup i 1931 og tok hans navn. Hun er mor til forfatterne Klaus og Helge Hagerup,(barnebarn skriver også.)

Inger Hagerup er først og fremst kjærlighetens store lyriker for meg, selv om hun også spiller på mange andre strenger. Kjærlighetsdiktene hennes omhandler veldig ofte kvinne-mann forholdet, og (om de) erotiske bindingene i alle kjærlighetens faser. Hun hadde et problematisk ekteskap med Anders. Han var svært stille, som en skygge av Inger, og gikk inn i dype depresjoner. Inger ville leve moderne, som kvinne var hun opptatt av mulighetene for å leve et fullt liv, både kunstnerisk og erotisk - på tvers av de rådene konvensjoner for et kvinneliv.

Jeg tok for mange, mange år siden Norsk GF og da valgte jeg meg Inger Hagerup som fordypningsoppgave. I barndomshjemmet mitt fant jeg en vakker liten bok som het "Sånn vil du ha meg". Det var en førsteutgave fra 1949 som jeg falt pladask for og skrev oppgave om. Siden den gang har hun betydd ekstra mye for meg.

Inger Hagerup skrev ikke bare kjærlighetsdikt. Under krigen bodde familien Hagerup i eksil, i Sverige og da skrev hun det kjente diktet "Aust-Vågøy" som kom på forsiden i Stockholms avisen og ble utrolig populært. Det ble det store gjennombruddet for henne.

Hun var svært aktiv politisk, jobbet mange år som journalist, teateranmelder og kritiker. Barnebøkene er kanskje de hun er mest kjent for. De har både jeg vokst opp med og de ble hyppig lest til mine barn. De går ikke av moten og mange har blitt tonesatt.

Inger Hagerup skrev tre erindrings romaner fra sin barndom. Jeg har lest alle før, men kom over denne som lyd bok, som hun selv leser inn og jeg måtte bare minnes henne litt.

  

Denne første boka handler om hennes tidligste år fra Bergen. Hun mistet faren sin som småpike akkurat når han skulle bli kompanjong og de kjøpte eget hus. Moren var overlykkelig og hadde store planer, men hun falt helt sammen når mannen døde. Hun gikk inn i en depresjon som like plutselig opphørte den dagen lillebroren var utsatt for en nesten ulykke, da våknet moren og husket på at hun hadde to barn.

Moren, Inger og broren var blitt kasteballer og bodde hos ulike slektninger, en kort stund av gangen hos hver av dem. Inger synes moren var svært tafatt, hjelpeløs, tiltaksløs og en håpløs mor som ikke klarte noen ingen ting, hun hadde heller ingen praktisk sans.

Inger derimot kunne ikke tie stille og ble kalt "Blå musa" hun skulle ha rede på alt. 

Hun var nok en oppvakt ung pike.

Sjarmerende fortelling lest av Inger Hagerup selv.

Når man tenker at denne diktsamlingen kom ut i - 49 var det ganske modig og lite borgerlig å skrive dikt som var såpass kraftfulle.

Diktet "Lykke" er et veldig kjent og mye brukt dikt ved mange festligheter, jeg liker det godt for det er så mye håp og forventninger i det.
"Ventetid" er et dikt som ikke er så kjent, men har en voldsom kraft i seg av lengsel og åpenhet. Dette er også ganske så rett på sak dikt fra boka "Sånn vil du ha meg"-49.

Dette diktet fra 1945, sier jo mye om hvordan Inger sitt ekteskap ofte var.

Dette diktet har jeg faktisk fremført på en scene en gang, men en taus medspiller.

Det var gøy!

Barneboka "Så rart" kom ut 1950. Det er en leken og morsom bok skrevet er stilmessig i nonsens, slik hun og Andre Bjerke arbeidet med i samme periode. 

Det er en fantastisk bok med mange flotte illustrasjoner, utført av Paul Rene Gaucvin, Utgitt 1989.

Inger Hagerup sitt forfatterskap er spennende og uventet, rett fra hjertet.  Hun skriver for både barn og voksne, eller barn i alle aldre kan man si.  Hun har en leken måte i sin formidling som treffer en, og er både til å le og gruble over.

Et smykke som jeg har er laget til Inger Hagerup, som takk for alle de flotte diktene hun har gitt meg.

Det ble  solgt, så nå må få laget et nytt og helt annerledes heders smykke til Inger Hagerup. 

Ekeberg Jan Ove "Djevelens rytter" Den siste vikingkongen

Litt av en hardhaus han Harald Hardråde, en imponerende historie!

Dette er andre boka til Jan Ove Ekeberg »Djevelens rytter" den er bok nr. 2 i serien: Den siste Vikingkongen som startet med boka:  "Krigens læregutt". I den boka ble vi kjent med Harald Sigurdsson, han som seinere ble kjent under navnet Harald Hårdråde. Olav den Hellige var hans halvbror og falt i slaget på Stiklestad, 1030. Den boka likte jeg godt.

Denne boka likte jeg enda bedre, den var så spennende og handlingsmettet. Den fine miksen mellom det som er historiske fakta og fiksjonen fungerer utmerket. Her har forfatteren virkelig kost seg, med å fortelle om alle de ulike hindringene Harald hadde på sin veg, med kriger, kjærlighet, sjalusi, maktkamp og ikke minst alle folkeslagene vi blir kjent med. 
Han har en flott redegjørelse av hva som er historiske personer og hva som er oppdiktet bakerst i boka, det liker jeg.

Etter slaget på Stiklestad flykter Harald Sigurdsson gjennom Sverige, over Østersjøen og til fyrst Jaroslav i Holmgard, (Novgorod, vest-russiske riket). Harald var bare 15 vintre gammel da han kom dit. Jaroslav var Hellige Olav sin svoger og Olav var Harald sin halvbror, derfor dro han dit i eksil. Olav sin 10 år gamle sønn Magnus og moren hans Astrid bodde alt i Holmgard. Harald hadde vært med i kampen da halvbror Hellige Olav falt og han fryktet for sitt eget liv, det var for farlig for han å bli værende i Norge.

Det har gått fem år og vi har kommet til år 1035. Russerne lå i krig med venderne, et mektig folkeslag sør for Østersjøen. I Russland var det også mange stridigheter mellom brødrene Jaroslav og Mstislav. Fyrst Jaroslav likte Harald og synes han var en god kriger, så han ble utpekt som andrehøvding for det russiske landvernet i krigen mot venderne og overtar Jaroslav sin stridsøks.

Vi følger den 20 år gamle hardbarka Harald og vennen Eiliv gjennom flere voldsomme slag. Eiliv, var sønnen til Ragnvald jarl og ble regnet som den mest høytstående nest etter Jaroslav. Harald og Eiliv ble gode venner med en gang Harald kom til Holmgard. 

Jelisaveta, datteren til fyrst Jaroslav og hans svenskfødte dronning Ingegjerd Olofsdatter. Jaroslav var fyrste i den vest-russiske riket med sete i Novgorod og Kiev. Hun og Harald hadde et godt øye til hverandre og han lovet henne og komme tilbake og gifte seg med henne når han hadde fått ære og rikdom.

Harald vil også avgårde til Konstantinopel, der makt og rikdom kunne bli hans ved å jobbe i livgarden til Keiseren i Bysant. Han drar avgårde alene og han får mange utfjordinger på sin veg. En av dem er møte med Kitai.

Kitai er en kvinne fra Khazaer stammen, hun er kriger. Khazarene, rytterfolket er gode til hest og de kalles av fienden "djevelens ryttere". Faren til Kitai var Høvdingen Seldsjuk. Han var en forferdelig mann som banket sønnen sin Boga til tomsing. Kitai ble så sint på faren sin så hun skadet han, slik at han mistet det ene øye og han betraktet henne som fiende og han etterlater seg henne på slagmarken, skadet.

Kitai blir tatt til fange som slave og solgt til en bonde av russerne. Hun dreper bonden og stikker av. Hun er en viktig brikke i denne boka som blir en hjelper for Harald på mange måter. Lærer han å ri som en Khazar, med bue, spyd og å kjempe som dem.

Pritbor, mannen med hestehalen er en russ-mann som har en vesentlig rolle i boka, han vil hevne kongen som Harald drepte, de følges av helt til Konstantinopel. 
Islendingen Ulv Uspaksson og Halldor er de som kommer forbi og skulle til Konstantinopel. De vil komme seg til Dnepr og via båt  komme seg fram. Harald tok avgårde på hesteryggen den samme vegen.

Dette ble en lang ferd, med mange hindringer, spennende og veldig levende skrevet.

Jeg kan røpe så pass at Harald sin lærdom fra Khazarene ikke hjelper han når han blir tatt som fange av den bysantinske keiserens soldater. Da er det Haralds sitt lyse hår keiserinnen liker ...røper ikke mer.

Det Ekeberg skriver om her, alle krigene og folkeslag er ukjent og spennende historie for meg. Det er mye vold og harde scener, de var krigslystne karer. Kjærlighet og ømhet skildres også. Han får oppleve alle sider av å være i krig, fra lavest på rangstigen til å bli løftet fram av folket.

Jeg gleder meg allerede til å høre videre om hvordan det gikk med Harald, jeg vet jo at han fikk sin kjære, Hun har jeg hedret i mine smykker Prinsesse Ellisiv og du kan lese og se hvordan det ble ved å klikke på den blå lenka. Han kom tilbake til Kiev og at han falt i England osv.

Jeg driver å maler vinduer om dagen så da er det flott med lydboka på øret, men måtte lese litt i boka innimellom for å få med meg alt. Det er så mange detaljer og jeg vil gjerne ha med mest mulig.Det er mange flotte detaljer om hester, leker, klær, tradisjoner, religion og de ulike folkegruppene. Fantastisk bra! 
Veldig bra lest av Erik Hivju!

En bok jeg absolutt anbefaler om man er interessert i historie og vikingetiden. 
Fantastisk bra! 

LYDBOKFORLAGET/ GYLDENDAL
lytte tid ca.11 timer, boka har 334 sider.
Lytte og lese eksemplar fra forlagene

Gleder meg allerede til bok nr 3, for den handler nok om de årene han var leder for den keiserlige livgarde i Bysants! Noen bilder der fra:

Hagia Sofia ferdig år 537 utenfra

Inne i Hagia Sofia, Her har Harald Hardråde risset runer og sett ned på folket

Topkapipalasset

Mange flotte bakgårder og søyleganger

Arkitekturen var fremmed


Bosporos stredet, der de rodde inn til Konstantinopel

Tenk å komme til Konstantinolel for så lenge siden og se all rikdommen og helt andre skikker og klær.
Flere bilder

Harstad Johan "Max, Mischa & Tetoffensiven"

Kan barndommens og opplevelser prege oss....

Hva skal man skrive om en bok man har hørt på i 42 timer. Den har så mange nyanser og så mange ting skjer. Her kommer noen få stikkord som kan lokke andre lesere:

Max er en 35 år gammel teaterinstruktør som reiser USA på kryss og tvers. Han sliter med å sove og er egentlig dritt lei jobben sin, men hva annet kan han gjøre her i livet, dette har vært livet hans . Nå ser han bare på dette livet som en sirkusopptreden med helt like rutiner hver dag. Det er ca. det samme antall tilskuere, ikke for stort og ikke for lite. Han har i løpet av de siste 12 år satt opp 8 ulike oppsetninger.

For 20 år siden flyttet Max og søsteren Ulrikke til USA, der faren er flyger. Moren og faren bodde i Stavanger og som familie bodde de på Forus, forstad til denne byen. Han minnes barndommen og da han finner ut av at foreldrene har vært AKPm-l sympatisører, politisk aktive i ungdommen. Det er dit han ser tilbake og minnes 11åringen i seg. Han ville ikke flytte til USA, men måtte jo naturligvis være med.

Max er fra barndommen veldig interessert i de amerikanske Vietnam filmene, om hvordan Vietnameserne ble behandlet og spesielt filmen Apocalypse Now som det i 1988 gikk så mange myter om at folk tørna etter å ha sett filmen. De er for unge til å se den men en av kameratene har tatt den opp på video, så de ser den i hemmelighet, om-igjen og om-igjen.

Dette surrer rundt i hodet til Max når han ikke får sove på turne og hvem er han? Hjem, hvor er det? er det Forus i Stavanger, eller er det USA?

Denne boka er bygget opp om flere fortellinger som går helt sømløst inn i hverandre. Den ene hoveddelen er om Max og hans forhold til sin syv år eldre kjæreste Mischa, som er kunstner.  

Max møter nabogutten,  Mordecai. Det blir et livslangt vennskap som endrer og påvirker han på mange vis. De to guttene går på drama/teater på skolen og det skal formen dem til det de blir som voksne. Mor og far skilles og han føler at far bare dro til ny kjæreste, men fant han lykke, .... les selv.

Den andre delen er familierelasjoner. Ove hans onkel, broren til far dro fra Stavanger til USA og kom aldri tilbake. Hans liv som, drømmen om å bli musikker. Det er ikke lett og etter en tid som lærer ender med at han drar i Vietnamkrigen, for å få amerikansk pass og bli amerikansk statsborger. Han mister sin gode venn Eric i den krigen og dette preger han. De to brødrene som vokste opp i indremisjonen og en kommunist til far har helt ulike livssyn og møtes aldri mer. Med det gjør Max og Mischa som bor sammen med Owen i mange år. Owen er en fantastisk flink pianist og gir ut plater. Mange vanskelige forhold og relasjoner innad i familien.    

Når man vet at Johan Harstad har selv jobbet som dramatiker, så skriver han veldig levende om dette og hvordan hovedpersonen jobber. Det var en lannnng seanse om utvelgelse, metode osv. 

Det er en del scener jeg absolutt mener burde vært kortet ned, for man skjønner hva som menes uten å gni og repetere ting i det uendelige og få inn alle arbeidsmetoder....fra nesehorn , via konsentrasjonsleirer i Trebinka til Vietnam, psykiske og traumatiske situasjoner!!!

Max selger sine egne bilder, som Mischa ville ha mislikt, særlig bildet hun selv har malt, men det ender med at han arver det, mange merkelige og intrikate innspill som skjer hele tiden. Mischa er en stor kunstner, via hvordan hun har blitt løftete frem av gallerister. Ganske morsomt å les og det stemmer!

Særlig sekvensen av bildetolkningen sett ut fra en forskning i semiotikk forskning er bra (semiotikk er læren om tegnet og tegnets betydning)... om fra da hun malte hyperrealistiske malerier av vaskemaskiner og gikk over til farger som på barcode merker og intrikate tekster. For ikke å snakke om vennen som bare malte svarte bilder, knall bra tolket!

Desperasjon og ensomhet. Max føler at livet renner ut og alt blir rutine. Alle rundt han forlater han eller dør, Owen av kreft og Mordecai, som tjente så mye penger på siste filmen? Hva gjør det med oss, hva betyr egentlig alt. Er det anerkjennelse i livet? for Mordecai som var jøde og homofil. Fant han aldri den rette.

Mischa som må dra avsted til L.A. syv timer med fly fra han for å kunne jobbe. Hvordan kan man som to utøvende kunstnere leve sammen og ikke bli konkurrenter?

Det er utrolig mange, lange og utdypende scener som gjerne kunne vært skrenket inn, men som dramatiker skjønner jeg at han vil ha med alt. Sette ett lite spørsmålstegn vet noen av folkene han omtaler eks. Ove(Owen ) sine venner Jan Erik Vold og Per Kleiva, hva synes de om å bli diktet inn slik?

Innleseren Jonathan Espolin- Johnson leste veldig godt der det skulle være engelsk, men det skurret litt når han ikke hadde riktig tonem på helt vanlige byer, steder, fabrikkmerker og teknikker osv. dette er kanskje litt pirk, men ellers veldig bra.
Det som var veldig uvant var at det var så lang tid mellom de ulike kapitlene og når det var en ny var det ca 1min stille. Men, egentlig så var det bra. Man fikk tid til å tenke litt før man gikk i gang med noe annet tematisk eller over i en annen tidsperiode. jeg har egentlig irritert meg litt over folk som leser inn lydbøker og ikke stopper opp ved nye kapitler.

Jeg har storkost meg med denne boka i 42 timer. Det gikk helt greit, når man står å maler husvegger og div pynt i sveitserstil og fire ulike farger.

Denne boka er spennende og inneholder mye kunnskap om mennesket, kunsten og selvoppholdelsesdriften. Det å være kunstner er ingen 9-4 jobb og man blir dritt lei. Ja, det vet jeg alt om, det er frustrerende, strevsomt og ensomt ....

DENNE BOKA ANBEFALER JEG Å LYTTE TIL!

 

Jeg har tidligere lest Boka: Buzz Aldrin, hvor ble det av han i alt mylderet"

Den handler også mye om å prøve å finne seg til rette i samfunnet. Den boka likte jeg veldig godt. De andre boka jeg har lest av han er Hässelby”. Den var litt anmassende og ikke så god.

Felles for alle bøkene handler om hvem er jeg, hva vil jeg? og har mange psykiske og traumatiske episoder.

Les mer om forfatteren . Johan Harstad f 1975 i Stavanger. Han har utgitt noen novellesamlinger og debuterte som dramatiker på Trønderlag teater 2007 med stykket "Washingtin"

 Noen lysbilder fra Vietnam, dit Owen dro tilbake til sammen med veteranene.
Bildene har jeg tatt i Vietnam

Fakta:

Produsert av: LBF                  LYDBOKFORLAGET     lytte-eksemplar
Først utgitt: 13.06.2017
Spilletid: 42:41:00
ISBN Lydfil: 9788242165688
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner
Boka utkom i 2015, på over 1000 sider

Andre som har lest boka : BokBloggerBerit