onsdag 26. februar 2020

"Marilyn Monroe" av Kjersti Scheen og div annnet matriell om Marilyn

 
Marilyn var et løvetannbarn og en skjør blomst!

Denne omtalen om Marilyn Monroe (1926- 1962) blir en mix av denne boka, fotoboka og fra DVD som fulgte med i 50 års jubileumsboka som kom i 2012. Jeg har jobbet med Marilyn nå og laget et smykke til henne som skal være med på utstillingen i Kunstbanken, Hamar i aug-okt.


Den lille tynne Ikon serie boka om Marilyn, eller Norma Jeane Mortensen som hun egentlig het var en flott kortfattet historie om Marilyn. Forfatteren Kjersti Scheen har hatt et stort forbilde i Marilyn siden hun var liten og det skinner gjennom i teksten, den er grundig og bra.


                                                
Norma Jean ble født i 1926 i Los Angeles.   Moren hadde to barn fra første ekteskap, de bodde hos faren. Mor var ikke i stand til å ta hånd om dem og heller ikke lille Norma Jean, moren henne, var psykisk syk



Norma sammen med moren, som hun var litt redd/usikker på. De hadde sine faste møter, men Norma fikk ikke bo hos henne, men var på besøk. Barndommen ble veldig mange ulike fosterhjem og barnehjem, ca. 10 ulik steder. 
Det er ikke rart at hun slet med tilknytning-problematikk resten av livet!


Hun blir sammen med nabogutten James (Jimmy/Jim) Dougherty, etterhvert flyttet Norma hjem til Jimmy sin familie. Endelig fikk hun et vanlig hjem, og svigermoren likte og hjalp henne. Hun var en god støtte og til stor hjelp for Norma. 
Jim og Norma giftet seg 19. juni 1942. Jim ble innkalt til USA sin handelsflåte i 1944, så hun ble mye alene. En fotograf oppdager Norma på fabrikken hvor hun jobbet. Slik kom hun inn i modellyrket og  fikk gå på kurs i hvordan man skal gå, stå osv som modell.


1946 skiller hun seg fra Jimmy, skifter navn til Marilyn Monroe.  Hun var lei av å leke husmor, hun ville bli filmstjerne. Da begynner drømmene hennes å bli noe.


Hun prøvefilmer og blir fotografert i mange sammenheng, men filmrollene kommer ikke som hun hadde forventet, det tok sin tid.


                         Drømmen gikk i oppfyllelse i 1952, da hun fikk sin første hovedrolle.
Hun spilte totalt inn 31 filmer. 



Marilyn lufter hunden sin, og fra en filmscene. Hun var prima ballerina og sex symbol!
Men, hun kom alltid for seint og mistet flere filmoppdrag pga. det. 
(Hun var nok litt høy på seg selv)


Hun giftet seg i januar 1954 med den 12 år eldre baseballstjernen Joe Di Maggio. De ble et stort kjendispar og fotografert over alt hvor de var.  Joe var italiener og hun var overlykkelig over å komme inn i en skikkelig italiensk familie. Før året er omme har de skilt seg, de tok ut separasjon allerede i oktober. Hvorfor? pga scenen under, det kunne han ikke akseptere. 


Det må sies at Di Maggio forble en venn i nød og i hele hennes korte liv, selv etter skilsmissen. Han uttalte seg aldri offentlig om Marilyn, men var en god og hjelpende venn. Det var han som arrangerte begravelsen hennes og i de neste 20 år sendte han røde roser til graven hennes tre ganger i uka.

 1 1956 gifter hun seg med dramatikeren Arthur Miller. De hadde mye felles, snakket om teater, film, bøker (Marilyn elsket å lese bøker). Karrieren var på topp, med filmen "Bus stop" det året.
De ønsket seg barn, hun aborterte og det gikk hard inn på henne. Barndommen kom opp og hun begynte med å ta veldig mange piller. Dette går utover konsentrasjonen hennes og hun lager mange katastrofer. Hun og Arthur skilles i 1961

1961 kjøper hun seg et eget hus i Hollywood. Hun sliter med misbruk av  alkohol og piller, det blir hennes trøst. Mange rykter går om henne, den sexy kvinnen. Mr. President John Kennedy var han en av dem? Hun sang iallfall bursdagssangen til han, svært dopa få dager før hun døde. Den 5. august døde hun, av piller og vodka, med telefonrøret i hånda.

En trist historie om en kvinne som hadde så mange muligheter. Tenk i 1999 ble kjolen hun hadde på seg under bursdagen til John Kennedy (da hun sang) ble solgt for over en million kroner. 
Playboy rangerte henne som det 20 århundrets sexstjerne nr 1, samme år.

En skjør rotløs blomst!


Utgitt Gyldendal 2008             Merilyn Monroe , en fotografisk Biografi,  
av Kjersti Scheen                       Utgitt på Spetrum, med mye tekst, foto, DVD
Ikon serien                                   utgitt 2012
86 sider                                         256 sider, 

mandag 24. februar 2020

"Byens spor- Skyggeboken" av Lars Saabye Christensen


 Avsluttende, tredje bok i serien "Byens spor"

En god og fantastisk bra bok om gamle Oslo- om livsendringer og om hvilke spor vi etterlater oss, og ikke minst hvor fort alt endrer seg.
Byen, hvordan lyder har den egentlig? Hva ser og sier vi om de skiftende forandringene i byen. Tiden, det tidstypiske og gruppetilhørighet man er i. De stadig oftere skiftningene i livet og ungdomstiden og dens rask skiftninger og hvordan man prøver seg på å finne sin plass i samfunnet.

Maj Kristoffersen er limet i denne fortellingen også. Hennes liv, Røde Kors, barna hennes, jobben, og livet på Fagerborg.  Det er ikke like enkelt å følge med på hva ungdommene driver med. 
Stine er hovedpersonen i denne boka og den det handler mest om, tross alt. Stine er ferdig på gymnaset, og fått seg en kjærest, Are heter han og er en ung opprører i Afghaner-pels fra Vindern. Hun begynner å studere medisin, men så var det all den påvirkningen og ungdommelig kjærlighet som førte henne på litt omveger i livet. Der følger vi henne.

Jesper hvor er han? Han stakk til sjøs i bok 2. Men hvor er han?
Jesper kommer hjem, som psykiatrisk pasient og rett inn på Gaustad, sendt hjem på statens regning fra Italia. Det var  ingen lett beskjed å få i familien. 
Vi får høre om noen av hans opplevelser som musiker i Italia. Livet på Gaustad og noen av pasientene der inne. Jesper er taus og lite medgjørlig, men det endrer seg heldigvis. Trude er den som er hos han hver dag og støtter han.

Jostein er supergutten som er hele bokas muntrasjon og kommer med overraskelser og nye påfunn hele tiden. En romanfigur jeg synes virkelig var morsom, fordi han tenker og gjør ting litt annerledes enn andre og bryr seg ikke om hva andre mener om han og hvordan han handler. Jostein ble Henry Wilder sin reservesønn etter at Elisabeth døde i bok 2. og han støtter Jostein i alt.
Margrethe Hall sin leilighet står tom, så dit flytter Jostein inn og etterhvert skjønner vi at Margrethe ikke har det så bra med Olaf Hall. Det samlivet ble ingen dans på roser, slik livet er noen ganger.

Stine skal jeg ikke røpe noe mer om, for hun fortelles det mye om. Dette er 70 tallet og jeg kjenner meg så godt igjen at det kunne vært en beskrivelse av en av mine venner, troverdig til tusen. Sier ikke mer om den saken.

Fantastisk flott avslutning på serien, en tankevekker om livet. Hva betyr egentlig noe for oss, er det de som koster penger eller er det hyggelige ord, som Lars Saabye Christensen snakker litt om i etterordet.

Lars sin refleksjon over livet når han får beskjed om at det var kreft han har og hva livet er, forventninger og aksepten over levd liv. Flotte refleksjoner vi alle kan ta med oss og bør tenke mer over.

Det at han ble syk, har gjort denne boka helt spesiell, for han skriver litt om sine egne følelser og hva som skjer rundt han og blander det inn i historien. Han skriver om barndommen, hjemplassen sin Fagerborg, barndomsminner og morens Røde Kors bok. 

Dette er hans siste bok skriver han, vi får se! Håper han vil skrive mer! 
Jeg liker hans måte å se verden på, hvordan han sanser og fanger så mange daglige situasjoner. Hvordan han fletter inn personer på en fin, naturlig og på en nøytral måte.

En utrolig flott bok! 

De to første bøkene finner du omtale av  HER

Utgitt på Cappelen Damm, 2019
Lest av Kim Haugen
tid 15 timer og 28 minutter
Kilde: biblioteket!


lørdag 22. februar 2020

"Røverbruden" av Margaret Atwood


Røverbruden var litt av en kvinne, men lykken fant hun den noen gang?

En gang var de fire venner som delte stort og smått av livet og opplevelser.  Det var Tony, Roz, Charis og Zenia. De gikk på skolen i sammen og har nå blitt voksne damer. De tre førstnevnte møtes en gang i måneden til lunch på en kafe i Toronto. Zenia har dødd for fem år siden og de var i hennes begravelse. Midt i lunchen dukker plutselig Zenia opp, lys levende og later som hun ikke ser dem....

Tony, den kortvokste jenta som hadde liten tro på seg selv, men øvde og øvde på alt for å hevde seg. Historie og store slag fra all-verdens kriger var og ble hennes hobby. Hun utdannet seg til professor i historie og skrev flere bøker. Hun er gift med West.

Roz kom fra en fattig barndom, men familien fikk mye penger etter hvert. Hun ble en mektig og rik kvinne med stor makt som sjef over et firma i mediebransjen. Har sønnen Larry på 22 som bor hjemme og tvillingene på 15 år, mannen hennes heter Mich.

Charis bor ute på en øy. Hun har jobb inne i Toronto, som yoga instruktør og jobber i en butikk. Hun har datteren Augusta. Faren til Augusta var Billy, som var i Toronto på rømmen fra forsvaret. Charis, eller Karen som hun egentlig heter har hatt en merkelig og skremmende barndom. På øya har hun fått livet sitt på rett veg, med å leve av sine egne grønnsaker og hønene, et slikt liv som mormoren hadde. 

Zenia.  det var slangen i paradiset, hun var en fascinerende kvinne, vakker, utspekulert og fikk det alltid slik hun ville. Særlig ble mennene fascinert av henne og tok for seg av dem. Hun var manipulerende, hensynsløs og fremstilte seg selv som svak. Alt dreier seg til syvende og sist om alt det hun klarte å få i stand av ødeleggelser.......

Alle tre tenker mye på henne. Hun døde for fem år siden i et bombenedslag i Beirut, de var alle tre i begravelsen hennes. Tony, Roz og Charis trodde de var kvitt Zenia for alltid, men så var hun ikke død. Da Zenia plutselig dukker opp blir alle livredde, skal de aldri bli kvitt henne? Skal hun enda en gang få ødelegge alt de selv har bygget opp?

Atwood forteller om de tre kvinnene sine barndom, ungdom og fram til voksenlivet. Her er det fantastisk mange flotte beretninger om hva er liv er. Ikke bare livet men drømmene deres og marerittene deres blir også fantastisk flott beskrevet. 

Dette er ikke bare en fortelling, men det psykiske aspektet på hvordan Zenia påvirket dem. Hun forteller ulike historier til alle om seg selv og ingen skjønner egentlig hvem hun er. Hun er en skikkelig psykopat (synes jeg). Hun griper tak i svakhetene til hver enkelt av dem og bruker det for alt det er verdt, for å få sin vilje. Hun har så mye ondskap i seg, samtidig som man kan si at dette er en bok som viser hvordan en kvinne bruker seg og kvinnekjønnet i kampen om å nå målet sitt,  på det verst tenkelige måten.

En bok som virkelig engasjert meg. Kampen om rivaliseringen og kampen mellom kvinnene. Mange morsomme og skremmende episoder, så jeg nesten blir redd. 
En fantastisk bra bok! Margaret Atwood er en god forteller som ikke lar deg hvile. Komposisjonen er så fengende og spennende så jeg var overlykkelig når jeg fant den på Storytel. (på svensk)

Anbefales!

Jeg har blitt skikkelig Atwood fan, hun skriver så bra!. 
De andre bøkene jeg har lest av henne finner du HER

Utgitt på Aschehoug 1994
org tittel : The Robber Bride, 1993
oversatt av Inger Gjelsvik og Bjørn Alex Herrman
sider 574. Fra biblioteket
Lydbok storytel,20 timer, utgitt 2019


Linket til: Smakebit på søndag

søndag 16. februar 2020

Ninas barn av Nina F. Grünfeld og Espen Holm



En fin og rørende historie om jødebarna som kom til barnehjemmet i Oslo rett før krigen!

Dette er boka om den lille barneflokken som ankom Norge i 1938 -39. Alle var underernærte, uten familie og var under ti år og kom fra Østerrike og Tsjekkoslovakia. I Norge skulle de få mat, trygghet og omsorg.

Nina F. Grünfeld, en av forfatterne av boka er datteren til et av disse barna som kom til Norge i 1939 ved hjelp av Nansen hjelpen: Berholdt Grünfeldt, psykiateren.
Nina har filmatisert mye fra boka, jeg har sett filmen , den var bra og den var så troverdig laget.
Det var så godt å se alle disse stakkars barna som fikk lov å bli i Norge, da det ble for utrygt å sende dem tilbake til Østerrike og Tsjekkoslovakia på grunn av krigen som truet. Anbefaler alle å se filmen. Boka forteller mye mer enn en film og den er grundig og god. Den blir lest av Nina selv.

Det ble etablert et barnehjem i Holbergs gate 21, Oslo. Barnehjemmet ble styrt av ildsjelen Nina (født Hackel) Hasvoll. Hun var selv en flyktning, familien kom fra Russland, men som 8 åring flyktet hun med familien til Tyskland.
Der traff hun Nic Waal (som var gift med Sigurd Hoel). Det ble et varig vennskap som betydde mye for Nina. Uten Nic og hennes mot fikk hun barna over grensen til Sverige under krigen.
Nina blir som en mor for disse barna, særlig får vi et bilde av dette i og med at det finnes så mye brevdokumentasjon mellom Berthold og Nina.

Vi får følge Berthold og Gunhild (kona) og høre om turen de tok til Bratislava på begynnelsen av 60 tallet. Der klarer Berthold å finne pleieforeldrene han kom til en uke gammel og ikke hadde sett siden 1939. Pleiforeldrene  trodde han var død, siden Norge kom inn i krigen.
Joschi Fenster, som ble baker i Norge, han fikk brev fra Røde Kors fordi farene hans lette etter han. 20 år etter at han så han sist, møtes de. Faren hadde både vært i konsentrasjonsleir og vært i fangeleir i Russland og slitt seg helt ut. Rørende møte!

En bok som fortelleren en litt annerledes historie, om hvor godt det gikk for disse barna. Tenk Winerbarna de fikk ikke Norsk pass før på -50 tallet. Seks av barna ble boende her i landet fikk høye stillinger og gode liv.

En god bok jeg virkelig har kost meg med, for den handler ikke bare om hvor fryktelig de hadde det, men hvor fint de hadde det på barnehjemmet!

Boka: Utgitt 2015, Kagge forlag
Lydbokforlaget 2020, med oppdatert etterord.
spilletid 6:12:03

En annen rørende bok som også Odd Nansen/Nansen hjelpen var involvert i er: 
Thomas Buergenthal "Et lykkebarn", veldig bra bok, det er hans biografi som er utrolig!
Marte Michelet sin bok referer hun til, den er informativ om jødenen.


Linket opp til en smakebit på søndag

onsdag 12. februar 2020

"Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født" av Mona Høvring

 


To søstre skal som tyveåringer bo noen uker sammen!

Vi møter to søstre som har stått hverandre veldig nært som barn. Nå er de i begynnelsen av tyveårene og Martha har akkurat blitt utskrevet fra et nervesanatorium. Martha trenger mer ro og Ella følger henne for å ta seg av henne, se etter henne så ingenting galt kan skje. De skal tilbringe noen vinteruker på et hotell, fredelig og rolig. 

Egentlig handler denne boka mest om Ella og hennes syn på Martha som har vært borte fra henne en stund og har mange historier hun ikke finner troverdig. Det høres mest ut som drømmer.
Kjærlighet og forvirring er et viktig tema her og vi skjønner det når vi hører om deres liv. Sjalusien er en drivende kraft til at Martha drar første gang, fra hotellet og hun vil jo gjerne ha med seg festen på lørdag og da er hun solgt til neste drøm. Som hun bare hopper ut i uten skylapper, hun har ingen sidesyn om hvordan dette kan bære i veg. For nå, nå er den fantastiske kjærligheten her og man må henge på
Så kan man spørre seg, Ella skulle passe på søsteren, men hvordan kan man bestemme livet til søsteren sin? Hun kunne ha veiledet henne, men det ble det ikke, for Ella hadde sine egne drømmer. Og livet er like så uforklarlig som dette. Tittelen på boka sier også en del om dette.

Jeg liker at barndomsminnene kommer så tydelig fram, i de små blaffene. Det er noe mystikk som ligger under alle de små glimtene. Farens yrke som gjør den spennende, og hva de har opplevd sammen med han. Mor og far lever tydeligvis i hver sin verden, med sine egne drifter. Er det da så rart at søstrene også gjør det? 


En veldig kort bok, men den har mye livsvisdom!
Jeg tror jeg skal høre den en gang til! Runa Eilertsen leser den veldig bra!


Utgitt på oktober 2018
128 sider
Kilde: Biblioteket

Lydbokforlaget
2.37 minutter

søndag 9. februar 2020

"Vanære," av J. M. Coetzee


Vi er i Sør- Afrika

 Elida sin "1001 bøker" har en afrikansk forfatter som tema nå i  februar. Mitt valg ble denne!
Professoren David Lurie, jobber på universitetet i Cape Town. Han er 52 år og har to ekteskap bak seg, skilt fra begge med en voksen datter, Lucy.
Hans liv er litt tomt alene, så hver torsdag har han besøkt en elskerinne i et år som han betalte for. En dag ble det brått slutt. Dette synes han var synd og savner henne, hun avviser han.

Han treffer en av sine unge kvinnelige student i parken en dag han går en tur. Det utvikler seg etterhvert til et voldsomt mareritt for David. Når dette ble oppdaget forventet skolestyrelsen at han skulle be om unnskyldning, men han følte seg lurt opp i en felle og sier heler opp jobben.
Han føler seg forfulgt og drar til sin datter Lucy. Hun eier en liten farm, der hun driver med blomster og hunder.  Der bor hun nå alene, etter at kjæresten hennes Helene har dradd tilbake til Cape Town. Faren er ikke så lykkelig over at hun har en kvinnelig kjærester, hvordan er de mot hverandre undrer han seg på..

David tenkte bare på besøk en ukes tid, men blir involvert i landsbylivet og folkene. Et totalt annerledes liv en det han er vandt med å leve. Petrus, som hjelper henne har fått jord av Lucy og skal bygge hus til seg og kone nr. 2. David liker ikke Petrus og mistenker han for å ha mange baktanker.

En dag kommer det tre mannlige personer til gården, som ligger et godt stykke utenfor storbyen. De spør om å få låne telefonen og Lucy slipper dem inn. Det skulle hun ikke ha gjort, for dette utvikler seg til et skikkelig drama. De blir utsatt for et brutalt angrep, som skader og skaker han og Lucy blir skjendet på det groveste.

Dette forandrer dem begge på en måte han aldri kunne ha tenkt seg. Lucy vil ikke snakke om det, men det viser seg at hun har blitt gravid og vil bære fram barnet, noe faren er helt uenig i. David liker ikke at Lucy bor på gården alene, uten noen form for beskyttelse så han føler at han må ta hånd om henne. Hun vil ikke ha han boende der, hun kan ikke være hans barn for evig, hun er voksen.
Etter å ha vært borte fra leiligheten sin, har den blitt robbet også, så han drar tilbake til Lucy.
David får et bosted i nærheten og begynner å jobbe på en mottak for dyr, dyreligaen. Han tar oppgaven alvorlig og særlig behandlingen av å redde døde dyrs ære.

Dette handler mye om maktbalansen i landet, hvordan de fattige svarte har urimelige relasjoner og tanker, til den hvite befolkningen og går til angrep på dem og tar seg tilrette. Det er en bok som på mange måter vil si noe om Sør Afrika etter apartheidregimets fall. 
Også om mennesker sine relasjoner til hverandre, til dyr, skam, om å ta ansvar  og politiet som ikke bryr seg/maktesløse.
En bok som er velskrevet, spennende, ærlig og sannferdig. 
Jeg likte boka!

Boka utkom i 1999, Orginaltittel Disgrace,
oversatt av Aud Greiff.
Storytel, spilletid 8t 4 m 
Det var Lasse Kolsrud som leste.

J. M. Coetzee fikk Nobelprisen i litteratur 2003

Elida sin "1001 bøker" har en afrikansk forfatter som tema nå i  februar.

Jeg var tre uker i Afrika for noen år siden og husker frykten hos de jeg besøkte, da jeg ikke kom hjem til rett tid og det begynte å bli mørkt. 
Vaktene og hundene de hadde og redselen for at bilen skulle stoppe eller punkterte etter at det var blitt mørkt og man ikke hadde kommet seg i hus.  

Tar med noen bilder for moro skyld, for boka fikk meg til å minnes min reise.
To jenter sitter i skyggen bak hytta og slapper av

 Skal L. ta den klippen der? Litt annen standard!

på markedet!

Handel over alt i bredden og høyden

torsdag 6. februar 2020

"Under krigen, vi må ikke falle" av Ingar Sletten Kolloen




En god, ryddig og lærerik fortelling om okkupasjonsåret 1940

Jeg har lest veldig mange bøker om krigen og dette temaet spesielt i disse to bøkene: 

Ingar Sletten Kolloen har lagt til noe som de andre bøkene bare skildrer i nøkterne tall og hendelser, her får vi hele gode historier om hva vanlige folk opplevde personlig etter som krigen nærmet seg, de ulike stedene i Norge.  
Hva de trodde skulle skje, hva de snakket om osv. og plutselig var landet okkupert!
Hva nå?

Hvordan de taklet det den gangen, både kongen, regjeringen og alle nordmenn rundt i landet. Det blir mange personlige inntrykk som er sterke og vanskelige for oss som ikke har opplevd krig til å skjønne helt.
Det er god flyt i de historiske fortellingen, hvor enkeltpersoner blir trukket fram og fortalt om, det er som vi ser dette for oss og alt blir et troverdig dokumentasjon.

Å omtale denne boka på en fornuftig måte er vanskelig. Kongefamilien og hva politikerne gjorde ble godt dokumentert i filmen "Kongens Nei!
Mine valg blir naturligvis å trekke fram noen historiene til folk og steder man kjenner godt til. Jeg velger å vise til noen små eksempler om hvordan de vanlige menneskene hadde det:

Hanna Hansen var tretten år og bodde i Harstad. Hun var den fattige jenta som bodde i kjelleren under Sangerhallen, sammen med mor. De betalte husleia ved å vaske det 150 kvadratmeter store gulvet etter alle sammenkomstene og Hanna måtte hugge ved og bære koks til oppvarming etter skoletid. Hennes fortelling om forelskelse og drømmen om å bli sykepleierske er fine skildringer. Denne Hanna ble Hanna Kvanmo.

For meg som bor på Hamar, ser jeg for meg alle stedene Kongen og Stortings folkene var og oppholdt seg. Historien om de 22 sivilistene som ble drept i Ringsaker har jeg ikke hørt før, grusom. Det var mange fryktelige historier om folk som fikk voldsomme lidelser da de ble skadet.
En historie om flyet som ble skutt ned, der Kyllingmark og Eggen ble hard skadet. Hvordan i all verden klarte de å kom de seg til folk og fikk hjelp. For så å bli satt i hver sin halve likkiste for å stabilisere bruddene i en fiskeskøyte til Tromsø.  Det er vanvittig hvordan noen måtte lide.

Andre historier er så vakre at tårene trillet.  Horst Karl Götz sin historie. Han var tysk bombeflyger som skulle bombe Bodø. Han var en farløs fattiggutt som i fire sommere på rad var blitt send til familien Heggelund på Andøya for å bli foret opp etter 1.verdenskrig, han elsket Norge og nordmenn. Han og kona hadde vært der året før på besøk, nå skulle han bombe byen! 
Han slapp de åtte bombene i Vestfjorden i sted. Tenk om dette hadde blitt oppdaget?

Sensuren av aviser, bøker og ukeblader var også ganske vanvittig! Avisfolket som ble fengslet. Særlig var Sigrid Undset sine bøker spesielt farlige...

Rolf Jacobsen som brente alle sin kommunistiske bøker og meldte seg inn i NS (han holdt det hemmelig),slik at han ble redaktør som takk for medlemskapet. Hmmmm..
Han fikk sin Petra og sjarmerende at han tok med diktet om dagen de giftet seg, det er så fint!
.

Jeg sier LES BOKA!
Gi den til den oppvoksende generasjonen!

Til slutt vil jeg si:
Boka er virkelig godt organisert og dokumentert. På side 435 starter etterord, ærlig og bra.
Viktige datoer er kronologisk satt opp med viktige hendelser. Det er 30 sider med Noter og en lang Litteraturliste som bekrefter hans leting og dokumentasjon av hendelser.
Personregister til slutt. En ryddig bok, som et oppslagsverk over hendelsene. Takk for flott utført arbeid, gleder meg til neste bok !

Utgitt på Gyldendal 2019
sider 434 + div = 493
Kilde: Leseeksemplar


tirsdag 4. februar 2020

"Tsarens datter" av Gill Paul

 

Faren sin hemmelighet fra ungdomstiden i Russland i 1918!


Dette er andre boka Gill Paul skriver om Tsarfamilien Romanov, hovedpersonen her er Maria. Den første handlet om Tatjana i "I gode og onde dager".

I denne boka er det også to historier som sømløst går om hverandre og i hverandre. Den ene er farens historie fra Tsarens fall i 1918. Den andre historien handler om hans datter Val Doyles som bor i Australia. Hvem og hva var faren til Val ?

1918 -  i Jekaterinburg i Russland. Romanov familien er fanget der og vet ikke helt hva som skal skje. Maria, er 19 år og kjeder seg, for søsteren Tatjana har sneket seg ut, forkledd som vaskehjelp. Maria flørter litt med vaktene ved å fotografere dem. Hun tegner og spiller spill, ellers er det ikke så mye å fordrive tiden med i fangenskapet. 

De skulle drepes.Peter redder Maria, for hun var ikke død, bare skadet. De flykter og lever et godt liv sammen på mange måter til Borgerkrigen kommer, da bor de i Leningrad. 
I 1937 blir Peter fengslet av NKVD, da naboen angir han og noen lange år tar til for Maria og ungene... mer sier jeg ikke om den historien  

1973- Val har ikke sett sin far på 17 år, den gang de ble uvenner. Faren mente at hun ikke  skulle gifte seg med Tony. Val tok et valg og var hard, slik han var, som ikke vil fortelle hvorfor moren hennes He Suran ikke kom tilbake etter et familiebesøk i Kina. Hun og faren kom ikke overens, han var bare sur og grinete. 
Val sitt ekteskap med Tony var ikke noe lykkelig ekteskap, han var konemishandler og ikke helt god. De var gift i 12 år før de fikk Nicole, han forgudet henne, helt til en dag han
 eksploderte og Val fant ut at hun og Nicole måtte forlate han.
 Det ble mye rabalder. 

En dag ringer de fra sykehjemmet der faren til Val ligger for døden, han sier at han ikke har noen datter og heller ingen kone. Det eneste han gjentar er "Jeg ville ikke drepe henne!". Hva snakker han om? 
Han dør og Val går til advokat for å ordne skilsmisse papirene seg. De kommer inn på økonomi og advokaten spør hva faren jobbet med, så stort fint hus osv...
Hun finner en koffert med et fotografiapparat og et lite juvel besatt skrin. Litt av en historie om hans liv....

Vall og kjæresten Bill drar til Russland i 1976. Der er de rundt på ulike museer og begynner å skjønne noe, og ser hvordan folk reagerer på tingene hun har med seg for å få vite litt mer om faren sin. Alt dette røper jeg ikke!

Litt om hvem som er hvem i Romanov familien: 
Far Tsar Nikolaj 11 og mor Aleksandra F. Romanov. De var å fire søstrene: Olga f 1895, Tatjana f. 1897, Maria f. 1899, Anastasia f. 1901, og bror Aleksej 1904-.


Fakta:
Det var Lenins om gav ordre om at tsarfamilien skulle henrettes. Graven ble funnet i 1979. Det gikk noen år, i 1991 og i 2007 ble de som lå i graven testet med DNA osv. Det er bekreftet at alle tilhører samme familie og ble drept samtidig, 16. juli 1918 av Jurovskij og hans menn.
Historiene om Romanov familien og konspirasjonsteorier om hvem som overlevde og folk som har utgitt seg for å være en av de som overlevde har det vært mange historier om og det har det vært skrevet mange bøker om dem..

Til slutt: 

Jeg synes det var en helt grei fortelling, med fine spenningskurver og intensitet. Men, det ble litt for mange klisjeer, hvordan skal jeg si det, litt amerikansk film. Derfor likte jeg historien om Maria i Himmelfall av Kari Brænne bedre(se under).

Mange detaljer stemmer helt overens i disse bøkene, om hva som historisk er kjent. Men alle historiene som det har kommet romaner om skiller seg veldig ut fra hverandre..
Jeg vil nevne en av disse romanene som jeg likte mye bedre enn denne: 

Den er skrevet av Kari Brænne "Himmelfall", om den russiske familien Romanov. De som ble henretter under den russiske revolusjonen i 1918. Den boka handler om Maria. En fantastisk godt skrevet bok, som en reiseskildring.



Utgitt på Aschehoug 2020

originaltittel: The Lost Daughter 2018
oversatt av Bente Rannveig Hansen
527 sider, 
Kilde: lånt på Biblioteket


Fra Lydbokforlaget 2020

spilletid 12.57.5
Lest av Kirsti Løvås
Kilde : Lytteeksemplar