Gaute Heivoll "Min tid i disse skogene"

En fantastisk kjærlighets historie mellom et ektepar, selv om livet ikke gikk helt på skinner.  

En vakker fortelling om å være en barnløs bonde med en psykisk ustabil kone. Vi følgers ekteparet og utviklingen i landbruket og landet for øvrig fra 1930 til 1972. 

År 1932-1941     

Johannes, odelsgutten forelsker seg i Ingeborg, tjenestejenta. Hun steller i huset for faren til Johannes, og broren Jens. De blir kjærester da hun er 28 år og Johannes et par år eldre. De gifter seg året etter. 

Alt endrer seg når faren til Johannes dør, Ingeborg sier klart ifra at her på gården vil hun ikke bo. Ingeborg sier at hun ikke og orker å bo på gården mer, når svige-faren ikke er der mer. Johannes kjøper på auksjon en gård et stykke unna, og han lar broren Jens overta slektsgården på Hesland. 

Johannes finner seg godt til rette på den nye gården "Kleveland". Han er fornøyd med kjøpet av gården. Etter noen år kommer det ingen barn, hvorfor?  Nå når de har egen gård. Ingeborg blir depressiv, og er ikke alltid god å være i hus med. Hun blir sjalu når nabokona, får barn... 

Det er krig og etter 4 år som eier av Kleveland, kom sjokket. Det fantes en som hadde odel på gården Kleveland.  Lensmannen kommer med meldingen, han prøver å hjelpe Johannes, med å finne et annet bruk et annet sted. (jeg føler at han var litt medskyldig i at auksjonen ble tatt, uten at de undersøkte i familie, om noen hadde krav på odel der). Johannes og Lensmannen  drar og ser på en annen gård, som er til salgs. Johannes bestemmer seg, for at der var det flere naboer og fint å bo. De flyttet dit i 1941. Ingeborg synes det var greit å flytte. 

Våren kom i 1945. Lensmannen som var nazist ble fengslet, noe Johannes ikke kunne forstå, han som hadde hjulpet han. Det kommer et langt kapittel om kirken som sank, den har han skrevet om i en av sine tidligere bøker.: Klokkens evangelium. 

Dette er en nydelig bok som sier noe om naboforhold, om å ta vare på hverandre osv. Vennskapet de fikk med naboene som brydde seg om dem, og hjalp til i nødens studer. Fantastisk fine beretninger. Naboer som brydde seg og så galskapen Ingeborg hadde. Johannes slet med å aksepter at hun måtte på asyl, det ble til en skikkelig skam, for han. Noen som utartet seg til at svigerfamilien ikke fikk vite om datterens sykdom.    

Dette var en fantastisk roman om hvordan det var å ikke kan få barn, på den tiden. Ingeborg ble psykisk syk, men flotte naboer, slitet, aggresjonen tok seg av henne. For ikke å snakke om hvordan Johannes prøvde å skjønne Ingeborgs sykdom, og skjule den for andre. Hvordan han slet for å holde hjulene i gang. Hans kjærlighet til henne og hvor ensomt og tomt livet ble for han når hun var på asylet, og slitet når hun var hjemme. 

Ingeborg var en reser på veving av fine matter, og produserte mange tusen meter matter, de gangene hun var hjemme og tilsynelatende frisk. Hvorfor måtte man slite slik når han satt der igjen alene, og hadde ingen barn til å overta? Johannes sin trøst var nabojenta Tone, som var solskinnet hans i mang år. 

Det høres ut som en dyster bok, men det var det ikke, for her er det mye solskinn og fine skildringer. Veldig realistisk, fengslende og godt skrevet. En fin/god bok med rike livsskildringer slik livet var, og hvordan livet og verden endret seg i løpet av 1900 århundre. Fra hest til biler/traktor. All mekanisering, sentralisering og ulike arbeidsfelt i landbruket. Fra ulike kvinnearbeidsplasser som vev-kunnskaper og gjenbruk av materialer. Litt å tenke på i dagens stress og forbruk. 

Anbefales på det varmeste!

Utgitt 2024, på Tiden forlag. Jeg hørte den som lydbok fra Book-bites, 10timer 37 min, lest av Even Rasmussen, på sørlandsdialekt.

Karl Ove Knausgård "Arendal" bok nr. 5 i Morgenstjerne serien.

Året er 1976. 

Vi møter igjen Syvert Løyning, i år 1976. Han er gift med Evelyn og de har sønnene Syver og lille Joar. Han er på jobbreise og bilen hans stopper i minus 20 grader utenfor Arendal. Han får den på verksted. Får lånt en bil på verkstedet og finner seg et hotellrom i Arendal, der han kan ta seg en varm dusj og tine opp kroppen igjen. Han treffer tilfeldig på en gammel venninne Bodil, som forteller at mannen hennes, Lars er død. Lars var Syvert sin gode barndomsvenn. 

Han spiser og hygge seg sammen med Bodil, så drar hun hjem. Han drar innom moren, som bor i Arendal. Hun drikker sammen med onkel Harald, så han kommer seg vekk derfra og drar på en pub, der han kollapser. Han kommer seg dagen etter hjem til kona Evelyn og sønnene Syvert og Joar. Men natten før han dro hjem ble en underlig ferd med bilen på isen, lyset, bålet, kirken og all mystikken der. Mange merkelige sammentreff og spennende historier.  

Syvert Løying har vi hørt om tidligere i bokserien og vet at han er død nå. For i boka "Ulvene fra Evighetens skog", har sønnen Syvert blitt 19 år  i 1989, og funnet brevene som faren hadde fra sin kjæreste Asha, i Russland. Han har fått de oversatt og vet at han har, en halvsøster i Russland med navn Alervita. Syvert drar til Russland, (i bok 3) for å treffe Alervita. Røper ikke mer….

 Syvert (faren), har tenkt så mye på Asha i det siste fordi ekteskapet med Evelyn ikke går helt på skinner. Han drikker for mye når de har et selskap, og han og Evelyn krangler om småting.  Han går i sin egen verden og tenker på hvordan livet med Asha var og kunne blitt, han leser i tunge stunder brev han har fått av henne. Syvert henter bilen sin i Arendal og besøker Bodil, som han forteller at han sliter med kjærlighetsproblemer. Han skjønner at dette er umulig kjærlighet, men ringer til Russland og får kontakt med Asha.

Egentlig er dette en romanserie som handler mest om far og sønn Syvert, så egentlig litt merkelig at vi først nå får høre hva som skjedde i hjemmet (forhistorien). En far som vil alt for sønnene sine, men klarer ikke ta noen beslutninger om den hemmelige kjæresten og traumene han har over å miste henne. Blir det til at han drar til Russland? Spennende hva som skjer videre?

       

Bok 1: Morgenstjernen -2020

Bok 2: Ulvene fra Evighetens skog-2021

Bok 3: Det tredje riket -2022

Bok 4: Nattskolen -2023

Bok 5: Denne

Hørt som lydbok fra Book bites, lest av Espen Sandvik , 9timer 4 min. Utgitt på oktober forlag 2024

Pedro Carmona-Alvarez "Chiquitita"

En fin fortelling om flukten fra Chile

Jeg må innrømme at jeg har begynt på denne boka tre ganger, for den er så flytende i starten at jeg ikke klarte å fange den på de to først gangene jeg forsøkte å høre den som lydbok. (Det var ikke teksten men, jeg som hadde tusen andre tanker i hodet, så jeg ikke klarte å konsentrere meg på lydboka). Jeg fikk fanget fortellingen ved tredje forsøk, da jeg skjønner at landet han skrev om hadde problemer og at de skal/måtte flykte, det var noe poetisk vakkert i tekstene, så jeg gav meg ikke, og kom inn i fortellingen.  

Pedro Carmona -Alvares (F. 1972) måtte sammen med familien sin som 10 åring flykte fra Chile. Til Argentina og endte opp i Norge/Bergen. Jeg synes det er fantastisk at han lar hovedpersonen være ei ung jente, det funka bra. Å fortelle sine traumer og livet som asylsøker var veldig bra. 

Til Boka: Marisol ser tilbake på livet sitt,  som liten var hun senge-veter, noe hun skammet seg over. Hun bodde for det meste hos bestemoren, hun følte seg skamfull og alene, hva drev foreldrene egentlig med??? 

Hun var 8 år og de må rømme fra landet, vi hører om forferdelige historier. Eks, når poeten blir drept og vanlige folk blir hentet til avhør, mishandlet, torturert osv. Forferdelige, kroppen husker alt! Hun søker trøst hos dukken sin, men en dag mister hun den. 

De er i transitt og faren lytter på radioen om hva som skjer i hjemlandet om natten (eller er hos en annen kvinne, Rachel). Moren er deprimert og takler dette livet ganske dårlig. Faren selger morens smykker for å få mat osv... 

Det fortelles om flukten over fjellene, og om tiden i nabolandet. De kommer til en ambassade og får hjelp, moren blir sett på som litt spesiell av de andre emigrantene. De sitter som stive, redde pinner og venter og venter, mens tiden går sakte og livet går sin vante gang. Hva med de som ble igjen, hvor skal vi? Mange traumer og volds-opplevelser er de vitner til og ser skader etter på de andre som har rømt landet.

Den lille familien komme med fly til Norge, det tok sin tid før de blir integrert, men det går seg til og Marit som hun ble kalt greide seg fint. Det er en voldsom bok, med mange triste historier, men også det gode håpet om et annet liv i Norge. 

For meg som adoptivmor kjenner jeg igjen en del av hvordan nordmenn tok imot folk med et annet utseende, på den tiden. Det var ikke like enkelt å bli godtatt i Norge. 

Veldig bra bok, jeg vil ikke nevne for mye, men denne bok er absolutt verd å lese eller høre som lydbok slik jeg har gjort. Lest veldig bra av Gisken Arman, men mye innlevelse.

Utgitt 2023, fra Kolon forlag, lydbok fra Book-bites. spilletid 4t 48 min. 

Boka fikk: Riksmålsforbundets litteraturpris 2023.

Carl Frode Tiller "Arbeidarhjerte"

 

En fortelling fra hvordan livet er for mange i dag, om drømmer, forventninger og hvordan har blitt ...

En bok som skildrer hvordan samfunnet, vi som personer og samholdet mellom oss har fått dype kløfter og endret seg. Trond vokste opp i arbeider klasse familie i Namdalen. Far på sagbruket og mor var hjelpepleier på -70 tallet.  Livet i seksmanns boligen, hvor vi blir kjent med ulike familier, utroskap, drikking osv. Nå, ser han tilbake på livet og oppveksten der. Dette er ikke en kronologisk fortelling, så man må skjerpe seg for å følge med hvor han er i livet.

Trond bestemte seg for å komme seg vekk fra Namsos og har studert, udannet seg og sammen med Therese har de fått datteren Helga. De reiser på Syden-ferie, de har en uke for seg selv før Thereses venninne Åsne kommer nedover. Hun har med seg sønnen sin og en ny kjæreste Carl Morten. Trond kjenner igjen Carl Morten fra barndommen, men gir seg ikke til kjenne. Carl Morten har gått i foreldrenes fotspor med alt hva det medfører. Eple faller ikke langt fra stammen skjønner vi.  

Foreldrene til Trond skilles, og moren som er oppvokst i et religiøst hjem får seg ny kjæreste. Det blir for mye for faren hennes som vil gjøre henne arveløs. Moren har hele livet hatt respekt for foreldrene sine og spilt en rolle for dem og levd livet med tobakk og alkohol på hjemmebane. 

Årene går og Trond bor i Trondheim, han har blitt et middel aldrende mann med et middelklasseliv, med kone og to døtre. Etter hvert mister Trond grepet, både på livet, kjærligheten til Therese og flytter på hybel. Han har også begynner å drikke, har mistet jobben og er forvirret. 

Hans eldste datter Helga, studenten, hun ser hvordan faren sliter. Helga vil gjenforene foreldrene. De møtes, og han har fått tilbud om ny jobb, og har sluttet å drikke, men forteller ikke Helga dette. Helge har funnet seg en innvandrer fra Syria, de har vært sammen i en mnd. Trond blir mistenksom, og Helga blir fornærma. Du er for ung til å binde deg, sier Trond, han har jobbet i UDI i mange år og kjenner til sein problemene til mange Syrere. Vi får høre litt fra kvalene han hadde i UDI, med folks som diktet opp historier for å bli asylsøkere her i Norge osv. Helga forventet ikke at faren skulle reagere på dette.

Broren Stein vil gjerne hjelpe han, men Trond er ikke klar for å flytte tilbake til Namsos. Hjemme i Namsos er heller ikke livet enkelt med faren (kommunisten) som lever livet sitt med Britt og flaska, ganske så depressivt. Trond synes livet er vanskelig, han forakter seg selv, familien, livet og hvordan det har fart med han, hva er meningen med livet? Samholdet han hadde med folk han likte sklir unna, familielivet har gått i oppløsning og han føler seg ensom og hva skal han politisk tro på? 

En fin bok som skildrer levd liv, og har tatt tiden han levde i på kornet. Det er mye humor i boka og treffsikre fakta som alle som har levd en stund vil kjenne seg igjen i. Flott iaktakelser av de ulike folka vi hører om i boka, om tiden vi lever i både her hjemme og uroen ute i verden. Jeg har storkost meg med denne lydboka, som historisk setter vår tid på papiret. 

Lydbok fra Book bites, 10 timer og 43 min. Utgitt som på Aschehoug. Lest av Jan Martin Johnsen, veldig bra lest!

Edvard Hoem "Ung mann vil ut"

                                          

 En fin bok om Edvard sin barndommen og ungdomstid.

Denne gangen har han skrevet om seg selv, jeg har faktisk lest bortimot alt han han utgitt. Så egentlig føler jeg at jeg kjenner til hans forfedres familie veldig godt. Men, her handler det bare om han som ungdom og frem til han reiser fra hjemplassen sin og til Molde, for å leve sitt eget liv og gå på skolen.  

Selve boka starter med at han nå har blitt en eldre mann, 75 år og vil fortelle om hvordan han nå elsker å komme tilbake til hjemplassen der han vokste opp, med søsken, foreldre og bestefar. Stedet han nærmest flyktet fra som ung.

 Huset sitt, som han i dag eier og hvor forfedrene som han har skrevet om i så mange bøker. Huset hvor forfedrene har levd, drømt og realisert sine drømmer. Selve huset på Hoem var forfallent når han kjøpte det, men nå er både huset og div uthus restaurert. Mest av alt er det de lyse nettene som han elsker mest, den åpne horisont og utsyn, det er som et eventyr å komme dit, skriver han. 

Fortellingen handler mest fra ungdoms-tiden for 60 år siden, da han forlot gården og reiste til Molde som 14 åring for å gå videre skoler i 5 år. Han var fast bestemt på at han aldri skulle bli bonde, selv om han var eldste gutten og Odelsgutten. Foreldrene hadde forståelse for det, men det kostet familien ganske mye, særlig moren som hadde det daglige ansvaret, for faren var predikant og mye på farten. De hadde i løpet av 10 år fått 4 sønner og 2 døtre, så det ble travle dager for moren. Svigerfaren hennes var en god sjel som hun likte godt, han viste at hun hadde et jentebarn med en tysker. En dag sa han til henne at hun fikk dra å hente barnet, det fikk vi ikke høre mer om…ble hun hentet? 

Hybellivet som 14 åring var nok ikke bare, bare, men han bodde hos en hyggelig familie. Snart ble biblioteket hans store interesse, så kom politikken og lyrikken etter hvert. Morsomt å høre om Lyrikk-stevnene de hadde i Molde. Det første i 1966 som ble et brak suksess. Året etter i 1967 ble derimot ikke det samme. De gikk med et underskudd de ikke hadde forventet og vennen Frenden stakk av fra det hele til Oslo og sine Teologi studier. 

Også turen han tok til Oslo, for å treffe Skrede var morsomt å høre om. Edvard var nok litt høy på seg selv, og han hadde et merkelig forhold til Susanna? Ble det noe mer av det? Han holdt visstnok en flott tale 17 mai tale, som imponerte folk. Samme år dro han fra Molde i 1968, etter artium.

Jeg har hørt boka som lydbok og høre han selv som leser. Han leser sine bøker på en særegen flott måte. Jeg kjenner igjen tidsbildet han beskriver så fint, fra den politiske tiden, med Vietnamkrigen. osv. Selv om jeg ikke er så gammel som han, så hadde/har jeg eldre søsken, mann og venner som var nærmest er parallell til hans historie, og som vi nå kan se tilbake på og nikke. Ja, ja slik var det! 

Jeg likte lydboka, men tror nok boka hadde blitt litt kjedelig for meg, for noen steder var den litt for navlebeskuende. Men, det skal vel kanskje biografier som man selv skriver om livet sitt være. Fine tidsskildringer, fra musikken, politikken og lyrikken, det likte jeg kjempegodt!

 Alle de andre 15 bøkene/innleggene jeg har av Edvard Hoem finner du HER!

Oppsumering, januar 2025

 

Børstadalen, Hamar 

Thomas Hylland Eriksen "Syv meninger med livet", en tankevekkende og fin bok.

Anne Elvedal "Du kan kalle meg Jan"  9 timer. En psykologisk triller, ganske spennende, men slutten var og ble litt uklar for meg. 

    Erika Fatland "Sjøfareren"  22t.En utrolig god bok, med flotte kart, bilder og fine historier om folk, historie og landene hun er i. Det høres rotete ut, men dette er en saklig, god og fin bok, der du kan lese om et sted legge fra deg boka og ta den opp neste dag og lese om helt annet land med helt andre historier, og med en helt andre vinklinger. Boka kan absolutt anbefales om man er interessert i folk, land og kultur. Men skulle ønske den ikke var så tykk. Det hadde vært bedre med del 1 og del 2. 

           

 Din Vilma, var en feelgood lyd-bok, med et litt morsom/humoristisk  sideblikk, Lydbok.  

 Edvard Hoem "Ung Mann vil ut" , en fin fortelling fra Edvard Hoem sin barndom, ungdom og søken på hvem han skulle bli. Biografi

 

Det ble ikke så mange bøker denne måneden, men kvaliteten er viktigere enn kvantitet. Jeg har storkost meg med disse bøkene og lydbøkene. Svært ulike bøker og det liker jeg, variasjon må til. 

 

En av mange blomster  som jeg fikk på bursdagen min. Jeg som ikke skulle feire rundt tall, men slik gikk det ikke.

Jeg og Steinar driver fremdeles med rydding av lysbilder, det er morsomt.

Stadig dukker det opp smykker og annet jeg ikke husker at jeg har laget, men slik er det jo når det blir 50 år til sommeren siden jeg tok svennebrevet som gullsmed. Meg, fra 1979

Vikingskipet på Hamar. 

Gudrun Skretting "Din Vilma"

En litt morsom feelgood bok, bok nr,2 om Vilma. 

Noen ganger er det godt å høre slike humoristiske og hjertevarme lydbøker. Denne er en fortsettelse om VilmaVeierød, en 35 år gammel kvinne, som er litt naiv og vet lite om hvordan man skal forholde seg til menn. Vi vet jo fra bok en at hun traff Robert og de blir her et kjærestepar, med diverse forviklinger. Andy er den lille gutten som stadig løser opp floker og er tilskuer til Vilma og Robert sine oppfatninger om livet.  

Rune Eilertsen er en mann som ringer på og Vilma tror det er rørleggeren, men, det er det ikke. Vi blir forledet inn i mange kaotiske historier, misforståelser og moro. 

Vilma sine foreldre døde i en ulykke da hun var lite. Grandtante Ruth tok over ansvaret for Vilma. Her får vi høre om hennes fortid og så skjønner vi etter hvert hvem Rune er. 

Det er ingen hemmelighet at Vilma har blitt gravid, så nå er det bare å få tak i den 3. boka "Vilma for alltid" så vi kan høre hvordan det gikk med henne ... og familieforhold.

  Hørt som lydbok fra Book bites, 13t 10 min. Aschehoug

 

Erika Fatland « Sjøfareren»

En bok jeg har gledet meg til å lese, så fikk jeg den som lydbok og papirbok. 

   Dette er ikke en bok man leser i "et jafs", jeg har brukt hele januar og fått lært noe nytt hver dag.

NB: Alle bildene har jeg lånt fra boka.

Eventyrene til Erika Flatland begynner denne gangen i Spania, hun skal være med et frakteskip til Biscayabukta. Hun befinner seg 12 dekk over innlastingen av massevis med hvite biler. Hun har egen lugar/skrivestue, med påskriften "4th Engineer". Hun reiser og spiser med mannskapet og kapteinen. Det er mye sjø, og det er hun ikke så glad i, men det var ikke "Henrik sjøfarer" som dro på eventyr-reise på 1400 tallet, siterer hun. Hun nevner han mange ganger i boka.

 Erika ankommer Ceuta (en spansk enklave i Marokko), en grense sted hvor mange tusen sitter fast. I 2021 klarte åtte tusen å ta seg over grens til Marokko (vaktene snudde ryggen til). Drømmen til alle emigrantene var å komme til Spania. Mange triste historier om hvordan mange tusen sittet fast der i årevis, bak seks meter høye grense gjerder. For eks. historien til Oscar som kom fra Senegal, han og kameraten har brukt to år bare på vegen fra Senegal til Ceuta, og derfra kommer de seg ikke videre.

 

Hun har passert Las Palmas og fortalte at allerede i 1402 hadde normanniske oppdagelse reisende gått i land på Lanzarote, og Portugiserne bosatte seg der fra 1400 tallet, det samme gjorde de på Madeira og Asorene i 1427. Disse øyene hadde vikingene oppdaget lenge før portugiserne kom dit, men var forsvunnet derfra da de kom, men DNA fra vikinger fra den tiden har de funnet der. (Her kan jeg nevne boka (Grønnlandsfunnen, som jeg har og har lest)

                                    Jeg elsker at det er kart i boka slik at jeg kan følge reiseruta. 

Hun ankommer Kapp Verde, (den er like lite grønn som Grønland). Her hopper Erika fra øy til øy og videre forteller hun historier fra folk hun møte der. Eks: Herr Lille Flokk, som han kalles med sine 45 barn fordelt på 5 koner. Om vulkanutbruddet i 2014, folk bor i halvt utgravde hus, fremdeles fulle av kald lava, men som de graver sakte og sikkert vekk, rom for for. Folk på Kapp Verde-øyene er migranter som har kommet dit, men å komme seg vekk derfra er ikke lett, de unge reiser ut og studerer.  Vi hører også om frihetskampen for Kapp Verde (fritt 5juli 1975) av den 85 år gamle mannen og senteret som ble bygget opp rundt hva som skjedde. 

Kapp Verde handlet mye om det svart gull, det handlet om slavehandelen som startet der fra i 1444 da de første slave toktene begynte. ¨Slavene ble skipet ut fra flere steder i Afrika. i 1448 gav Prins Henrik ordre om at slavene skulle kjøpes ikke røves. eks: for en hest kunne du få 14 slaver. Innen 1550 var allerede 800-1000 sendt til Portugal. Mye politikk og først i 1980 ble det brudd mellom Kapp Verde og Portugal.

Hun tok fly videre til Guinea Bissau. Rød jord: Der handlet de også før i tiden med slaver. De ble selvstendige i 1970. Det ble mye fram og tilbake med hennes visum, som var et feil visum, ordnet seg. Hun og kjentmannen/ kontakten Vagner dro på en motorsykkeltur og en båt tur som ikke gikk helt som forventet. De ble nærmest forlatt, men de fikk en full kar til å kjøre dem til på en skuter. Alle tre på en skuter. Erika ble skikkelig forbrent, det fikk hun slite med pga. av betennelse. 

Erika forteller også om opplevelsen fra øya Praia Grande med å se at skilpaddene ble utklekket og kom seg tilslutt ut i havet, var en stor opplevelse. De ble bevoktet så alt skulle gå normalt. Av et kull på ca. 1000 små er det bare et par -tre som overlever og vokser opp. Litt av en opplevelse! 

Gullkysten og Claudio på øya Principe som produserer sjokolade som regnes som verdens beste sjokolade pga. dyrkningen av kakao og hvordan den blir håndtert og hemmeligheten hans.     

 Angola 

I Angola er ca. halvparten av de voksene ikke registret i folketallet, men de får stemme?? Men, alle barna som ikke er registrert ca. 25% får ikke skolegang. 

Erika møter Sonia Ferreira, en kvinne som har hatt et vanskelig liv, men står på og hjelper der det er mulig. Sonia blir ekstra interessert, når Erika sier at hun skal skrive bok fra Angola. Hun blir en fin guide og hjelpsom kvinne for Erika. Det er mye fattigdom, tyveri og de unge har drømmer som alle andre unge mennesker. Å få seg en utdannelse og bli til noe, men det ender opp med at særlig jentene gifter seg alt for tidlig og blir gravide, for unge, sier Sonia. 

Ricard er safari-guide og tar henne med ut for å treffe Sand-folket og for å se hulemalerier. Han er streng og sier at de ikke skal snakke, eller løpe. Vi er på deres territorium som vi må ta hensyn til. Vinden må vi ha mot oss, ikke med. Det kan bli farlig med alle de ville dyrene. De møter Soban som forteller om livet til folket sitt, sand-folket, han har f.eks.: 8 barn med tre koner. 

Fra Angola ble det fra 1514-1867 sendt over tolv millioner slaver i lenker over Atlanteren. Ca. fem millioner endte opp i Brasil, de kom fra slave handeshavnen Luanda i Angola. Fra Benguela ca. tre tusen til Rio de Janeiro. Mange av slavene døde underveis fra 5-30 %.

Hun fikk Hitler som guide, en lavmælt herre som tok henne med til Paradis. 

Hun er innom Mosambik grenselandet og all uroen der, folk rømte derfra etter fem års krigen som sluttet i 2021. Da ble det mange tomme hus som man kunne flytte inn i. Mange hadde opplevd forferdelige scener som Bodo som hadde 10 barn, og fant mannen sin halshugget. Manuela fortalte om vennen og forfatteren Henning Mankell som bodde der i lange perioder og skrev tekster til teateret der. 

India: til Durban i bil-frakteskipet, med ny kaptein.  Hører om hennes første reise til India som 19åring. Hennes bleke hud og rødt hår vekket oppsikt og alle ville ha selfie med henne. Fra Durban og Daman, var det portugisisk, hun fant den portugisiske delen og Festningen hun lette etter. Goa som tidligere var en hippie by for 50 år siden har endret seg mye.

 Sri Lanka: Til Malakka, kom hun med fly fra Kuala Lumpur. Her er det mye snakk om Muskatnøtter. Hun drar ut til øys Run, en bilfri øy, litt av en opplevelse ang.  fisker. 

Hun møter den norske globetrotteren Jens A. Riisnæs, det var morsomt, selv om han ikke var helt i form. Det var han som hadde tipset Erika om å skrive om det portugisiske imperiet. Jakarta som er indonesisk har også vært Portugisisk.

Øst Timor, Timor betyr øst. Mange portugisere ble sendt dit. 

Erika dro videre til Japan, at kristendommen ble forbudt der i 1614 og misjonærene bortvis viste ikke jeg. Mange kristne i Nagasaki ble henrettet osv. Men skjønner at det er hemmelig å samfunn som i dag er kristen der. 

Hun drar til kasino-byen Macao, som var portugisisk fra 1557-1999. Videre er det båt til Brasil, der ble det veldig mye kongelig snakk, med så mye navn at jeg gikk helt i surr. 

Hun var innom så mange steder at det er umulig å si noe om alt, i denne bloggen. Men beretningene fra karnevalet og opplevelsene der var voldsomme. Reisen endte i Lisboa etter 12 mnd. på reise.  Helt til slutt må jeg ta med, at hun snakket mye om Vasco da Gama, Columbus og andre reisende også. 

Det var slike fine kart(under) og foto ved hvert kapittel, slik at det var lett å lese et og et sted hun var på. En fantastisk historie bok, med masse flotte skildringer av folk, hendelser, møter med ulike folk, folkeslag og gode historier. En fascinerende bok og ikke minst en ryddig fin bok! 

 

Anne Elvedal "Du kan kalle meg Jan"

Boka starter heftig, en forferdelig grusom intro, hva kan jeg forvente meg, mon tro?

 Fanny, 18 år er innlagt på psykiatrisk avdeling. Hun lider av forfølgelsesvanvidd, men er det reel at det er en som forfølger henne? 

Ida Hansen er psykiatrisk sykepleier, 28 år gammel og følger Fanny nøye opp på avdelingen. Dette liker Fanny veldig godt og takker henne når hun blir skrevet ut. Men, selv om vi skjønnet at hun er en dedikert psykiatrisk sykepleier skjønner vi at Ida sine vonde opplevelser fra barndommen ligger skjult i henne. Hun er en underlig kvinne, har mange tvangstanker og lider av spise-forstyrelser. 

Etter at Fanny ble utskrevet, rømmer hun og moren hennes ringer til Ida for å få hjelp. Det dukker opp en mann, Noman, en førtiåring som skal hjelpe til å finne Fanny, han sier han er politimann og venn av familien som skal hjelpe Ida til å Fanny. Thomas, var den som skrev Fanny ut, hvorfor?  

Ida vil være med å lete og drar hjem til Fanny, der finner hun noen etterlatt ...... Plutselig snur historien seg, og vi får vite mye om Ida sin barndom, og hva som skjedde da. Det ble ganske "Skummelt" en periode, for her var det flere som ikke snakket sant, skjønte jeg. 

Hun drar hjem til moren for å snakke med henne om barndommen, men moren er alkoholiker og har drukket, falt i trappen og har blitt innlagt på sykehus. Hun har nok med seg selv.

Ida, har god kjennskap til mange ulike miljøer i Trondheim, og hun snakker med mange forskjellige om de har sett Fanny. Ida vet at Thomas, kan hypnotisere og hun går med på det. Han bringer Ida tilbake til barndommens opplevelser. Her skurrer det litt, for hva er Tomas ute etter?

Plutselig er det tre menn, og en kvinne som ikke snakker sant, Ida stoler ikke på noen av dem ..... Det blir ganske spennende, men samtidig litt uklart om hva som egentlig skjer i hypnosen og er det hypnose eller blir hun dopa ned, siden hun ikke husker noe. 

Slutten ble ganske hysterisk og vanskelig å tolke. Kunne Ida stole på sine minner? Hva som egentlig skjedde og hvorfor Ida overreagerte slik mot Thomas, ved deres siste møte. Jeg skjønte hvor Fanny var, og at det hele handlet om psykiatri, men litt uklart om hva som ble konsekvensene av alt til slutt. Det manglet litt på oppklaring på slutten, synes jeg ......

Hørt som lydbok fra Book bites.

 

Thomas Hylland Eriksen "Syv meninger med livet"

 

En bok med syv kapitler, som har mange ulike svar i hvert kapittel. 

En fin og god bok som sier mye om hvordan vi tenker og handler. Hvordan vi forbruker alle mulige  goder, og han kommer med mange fine eksempler: Eks:"eier du mer enn syv ting eier tingene deg", og mange andre. Jeg måtte smile over mange påstander, og være enige i andre, særlig om over all overfloden og goder som vi har i dag. 

Han kommer med morsomme kommentarer om folk som snakker om kunst, religion, osv. men som ofte ikke vet noe om det, annet enn det man leser i avisen og er «Better visser» på saken.  

Thomas sin gode venn fra studietiden, hadde som mål «å ikke eie noe mer enn det han kunne bære med seg». Dette har Thomas selv prøvd å leve etter når han har vært på feltarbeid, for kortere tid, max. en måned. Konklusjonen hans ble at over lenger tid funker ikke det. Fordi han gav fra seg ting underveis, som han skjønte at han ikke hadde brukt for mer. (Slik pakker jeg også når jeg er på utenlandsreiser, langt vekk fra hjemlandet, det går greit). Men i hverdagen blir det noe annet.   

Kan vi bli lykkeligere over at vi eier mer? Han har en mengde gode eksempler: Smart-telefonen, en trøst på sofa hvor man kan kjøpe, låne eller leie, men behøver ikke løfte rumpa for å få det alt man vil ha. Bestille på ned nettet, laste ned filmer, Spotify osv. NB: Vi har ikke noe å glede oss til lengere, for vi får det/ kan skaffe oss det med en gang fra sofaen. Blir vi lykkeligere av å leve slik.? 

Ja, hva er egentlig meningen med livet? Det er så individuelt at det finne mange ulike svar på dette spørsmålet. Det er et spørsmål som alle spørs seg om, og som har blitt stilt i alle tider, og til alle ulike kulturer. Han forteller om hvordan det var å få beskjeden om kreft, som han døde av nå i desember, etter mange års kamp. En tøff kamp hadde han, men klarer å forteller det på en humoristisk og folkelig måte.  

Forfatteren, sier at vi har gjort enorme framskritt i vitenskapen og teknologisk, noe som kan skyldes at vi på en måte har samlet mye informasjon fra hverandre og bygget opp kompetansen på den måten. Men kanskje har vi enda mer å lære av ulike urbefolkninger som ikke har et eget skriftspråk eller egen stat, har vi sett bort fra dem? (spør han)

Jeg lånte boka på Book bites, så plutselig ble den borte, så slutten fikk jeg ikke med meg. Men her var det mye fornuftig tenkning og refleksjon. En bok det tar litt tid å tenke over, for jeg  begynner virkelig å tenke over hans refleksjoner. Veldig bra!

Utgitt 2022, fra Kagge forlag, 191 sider, Lånt på Book Bites

Oppsummering desember 2024

 

Desember og lyset i den blå timen elsker jeg. Her ved Mjøsa. 

   

 Trude Teige "Mormors utrolige venninner". En flott bok om fire venninner, handler mest om deres liv fra krigen. Tredje boka i trilogien. Veldig bra!

Margreth Olin "Song til mor" En vakker bok fra filmskaperen, om                                                              familie, strev, fjell, mor , far, Vestlandet osv. Anbefaler å høre den                                                              på lydbok, lest av Margreth Olin, på en poetisk vakkert dialekt.

 Ingeborg Arvola "Vesterland, sanger fra ishavet" bok, 2024, fin serier. Gleder meg til 3.boka. 

 Selma Lønning Aarø "Feliz Navidad" , en bok som ikke falt helt i smak hos meg. Litt for mye tull, og kjedelige episoder. Jeg har likt alle hennes bøker før, så den var skuffende. 

Det ble bare 4 bøker i Desember. Jeg har vært mer opptatt på å lese meg opp på info.bøker om Colombia og informere meg. Har lage reiserute, kjøpt masse fly billetter og booket hoteller  fra morgen til kveld (føler jeg). Vi skal reise til hjemlandet der våre tre adoptivbarn kommer fra,  og vi vil ha mest mulig av gode opplevelser og se mest mulig av landet, når vi drar dit alle fem. 

Så kom jula, men fult hus, hygge, gode mat og kos hver dag.

Det ble en konsert på Gregers," Damer i Blues" med Rita Engedalen og Margit Bakken. 

Desember kom med frost, men snøen la seg ikke før tett på julaften. 

Jeg og Steinar har i stille perioder i romjula ryddet i kjelleren og funnet fram gamle lysbilder, 

som vi har kost oss med, når vi ikke har hatt besøk.

 Bilde fra 1978, av oss som unge.

Selma Lønning Aarø "Feliz Navidad"

Om en mor, med demens og familien som skal feire jul i Spania.

Saga, er fortelleren. Hun vil samle familien i huset deres i Spania for å feire jula sammen.  Familien består av 7 personer. Saga og Knut er gift, deres to felles teen åringene Aslak og Alva, og Sagas tidligere barn Hjalmar og hennes foreldre. 

 Moren ser pjusket ut, hun har dement og vil gå hjem, hun skjønner ikke at de har landet i Alicante allerede. De får leid en 7seter og kommer seg huset sitt. Hjalmar og Aslak er usikker på hvordan dette vil gå, men gleder seg til julefeiring i Spania.  Alva, er bare14 år og får bli med de to guttene ut på livet. Hun føler seg voksen, med nytt stripete hår. Allerede tidlig i boka går alle over streken, av det som er normalt akseptabelt. 

 Saga visste ikke at moren var så utenfor, hun føler at faren har dekket over hvor ille det egentlig er med henne. Det var en ok start, men så kom det en litt tåpelig historie hvor moren stjeler jesus-figuren fra krybben og Saga lar henne beholde de over 100 år gamle tredukken. Unnskyld, et ble for dumt for meg ...

Det skjer naturligvis mye underveis i fortellingen, med utroskap, løgner, fyll og drømmen om å skape en god stemning. Moren/bestemoren finner på alt for mye, mens Alva liker stilen på klærne hun kjøper seg. Mormoren forsvinner når hun og morfaren skal dra hjem.

Ja, ja dette var en jule historie som sikkert var morsom for mange, men for meg som har hatt en dement far, var den ikke morsom. Jeg har lest flere bøker av henne og likt dem god. klikk på Selma Lønning Aarø, under etikketer. 

 

Lånt av Book Bites, utgitt 2024, bokmål, 261 sider.

Ingeborg Arvola "Vestersand, Sanger fra Ishavet" Bok 2.

2. bok i serien om Brita Caisa, serien Ruijan rannalla - sangen fra Ishavet.

1. bok heter "Kniven i ilden", den fikk Brageprisen 2022.

Året er 1862. Brita Caisa måtte sone i fengsel på vann og brød, fordi hun og Mattis har levd sammen som ektepar, uten å være gift. Mikko er fremdeles gift med barnløse Gretha -Lisa, hun. Uff, En forferdelig straff i et iskaldt fengsel uten varme og ordentlig mat. Brita Caisa er høygravid når hun endelig slippes ut fra fengselet. Mikko, får ikke slippe ut, han fikk lenger straff. 

 Brita - Caisa har en drøm om at de en dag skal få leve sammen, og bygge et eget hjem, en tømmerpirtti. Hun dro til tanta Elsi, der fikk hun mat, omsorg og fikk vasket seg. Hun føder datteren Marja, som suger henne nesten tom for melk, hun har nok ikke fått nok næring inne i magen hennes og har en voldsom hunger.  De to sønnene mine var ikke slik minnes hun. 

 Mikko slipper til slutt ut av fengselet, han vet ikke at han har blitt far. Han er tynn, og klarer ikke å ta til seg nok mat, men etter hvert går det bedre. Mikko hjelper Pehr, broren til Brita-Caisa, så de ser hverandre ikke hver dag. Pehr og hans familie har store planer om å reise til Amerika. Når Mikko og Brita-Caisa møtes er de lykkelige, og gleder seg til de kan starte å bygge hus på Vestersand. Mikko har byttet til seg et vindusglass alt som de skal ha i det nye hjemmet deres. 

 Det ble store konsekvenser for Mikko når han slo seg i lag med Brita. Han har ikke noen gård mer, ikke kyr eller penger, kun båten og fiskebruket fikk han beholde. Men, kjærligheten mellom de to er enormt sterk. Gretha -Lisa, kona han forlot, gjør alt for å sverte Brita Caisa. Hun er mistroisk til alt Brita Caisa står for, som å stille blod og hjelper folk, hun er bare en trollkjerring og forteller mange løgner om Brita-Caisa, og kaller henne ei hore. En dag prøver Gretha- Lisa å drepe datteren Marja, ved å kaste henne i elva, men hun ble heldigvis reddet. 

 Aleksi, er Brita-Caisa sin eldste sønn, han skal konfirmeres. Heikki, hennes andre sønn, er bare barnet og har bodd hos Gretha-Lisa. Han er overlykkelig over å komme tilbake til Brita og lykkelig over å ha fått ei lille-søster, Marja. 

 Mange historier om hvordan folket levde og greide seg, og om hvordan de strevet for å få mat og klær i kalde Finnmark. Hvor brutale de kunne være med hverandre. Brita- Caisa opplevde å finne Skolte -Jakko på bryggen i Vardø, men knust skalle. Det gikk inn på henne, og har sliter med mareritt om hva som hadde skjedd. Det er utrolig mange navn og hendelser som beskriver tiden og hvor hjelpeløse de ble når familiemedlemmer døde ute på fiske på havet. 

 Brita-Caisa kan hjelpe mange folk og dyr, hun fikk en gave «en helbredende kraft" da hun var 6år.  Hun trår til og hjelper både folk og dyr.

 Sognepresten har på nytt anmeldt Mikko og Brita-Caisa for å leve sammen, uten å være gift. Året er 1865 og tømmertapien står ferdig. Hva gjør de nå???

Mikko tar dette veldig tungt og begynner å drikke, han vet at nå mister han alt på nytt. Og han vet at han vil få 3-6 års straffearbeid når saken kommer opp.  

 Boka avsluttes med at de spenner reinen foran sleden, fyller sleden med kjøtt, klær osv. og forlater stua i Vestersand. Mikko har laget ski til Heiko og de drar fra alt. Russland er deres nye mål...

 Så spennende, jeg gleder meg til å følge Mikko, Brita-Caisa, Marja og Heikki videre i neste bok. Fantastisk flotte skildringer av håpløshet, kulde, kjærlighet, drømmer, omsorg, sjalusi, helbredelse kraft osv. 

Boka bygger mye på historiske fakta, og faktiske historiske hendelser er blandet inn i fortellingen på en flott måte.    

 Utgitt på Cappelen Damm, 2024. 514 sider. Lånt på Biblioteket

Margreth Olin "Song til mor"

                                En utrolig vakker lydbok, lest av Margreth Olin. 

 Denne boka bør du absolutt høre som lydbok, å høre Margreth selv lese er en opplevelse i seg selv. Hun skriver om sine opplevelser i fra oppvekst, og mange ting som har skjedd i hennes eget liv, etter at hun ble voksen. En intens vakker, spennende, tragiske og vond fortelling i en god blanding, slik livet kan bli for enkelte. Margreth har virkelig opplevd mye dramatikk i livet. 

Moren, Magnhild må ha vært en helt spesiell kvinne, som oppfordret Margreth allerede fra barndommen om å skrive det hun så, og slik lærte hun å skrive. Margreth ble en film-fotograf, som har gjort inntrykk på meg med sine filmer, og sannelig har hun imponert med denne boka også. 

Margreth sitt fantastisk sterke og tette forhold som hun hadde til moren sin, var imponerende. De var det man kan kaller tvillingsjeler. 

Magnhild var søsteren til onkel Reidar som var Margreth sin først film. Den heter "Onkel Reidar", der ble vi kjent med onkelen som hadde Downs Syndrom. Den filmen gjorde et sterkt inntrykk på meg når jeg så den, men å høre Margreth fortelle om onkel Reidar i boka, var sterk kost. Hvordan han ble sett på var virkelig og vondt å høre om. Margreth forteller om mormoren som ble sint når Reidar ikke fikk gå på skolen, som andre barn. Mormoren må også ha vært en sterk kvinne, som tok så mye ansvar og gjorde opprør da Reidar og de andre barna fra Solbakken, ikke fikk gå i 17 mai toget. 

Margreth laget filmen "Fedrelandet", etter at moren sa, at nå er faren din 84 år, gå og snakke med han. Jeg har heldigvis sett filmen og jeg har bildene i hodet enda. Filmen handler om farens fotspor i Briksdalen gjennom fire årstider. Moren kom fra Stranda i Olderdalen, der sola var borte fra slutten av november- til starten av februar. Fortellingene fra Nordfjord, om uvær-ras osv. får en til å bli skremt over naturens krefter. 

Kjærligheten og tonen mellom moren og faren var det utløsende ideen for film-prosjektet. Moren var en historie forteller, sier Margreth. Det ble en fantastisk vakker film! 

Margreth sin mor døde rett etter at de hadde sett filmen på storskjerm, det ble en trist, -reflektert, --personlig, -vakker og fin slutt på boka. 

En lydbok mange bør ta seg tid til å lytte til nå rett før jul. En medmenneskelig bok med flotte refleksjoner over livet. 

 Lydboka tar 3timer og 13 min, vakkert lest av Margreth Olin selv.                                                   Utgitt på Oktober forlag 2024. Lånt fra Book Bites.