Anita Østerbø "Skammens mødre"

 

En fin historisk nær fortelling om jenter som ble alenemødre på 50 og 60 tallet.

Jeg viste at det var skam for både jenta og familien, om en kvinne fikk et barn uten å være gift på den tide, men ante ikke at de var så vanskelig den siste tiden før kvinnekampen slo til på 70- tallet. 

Boka handler mest om Anna, en arbeidsom og kvikk jente på 25 år fra Sogn som flyttet til Bergen i 1950, der hun har fått huspost hos en direktør-familie på Nygårdshøyden. Anna kom fra liten gård hvor alle i familien deltok i alt på gården. Det var et tungt og et strevsomt liv og Anna var lykkelig over å komme seg vekk. Hun kom til en streng og kresen Direktørfrue, som hadde mann og to små sønner. Hun jobbet fra morgen til kveld, og utførte alt av husarbeid for familien. De første månedene uten lønn, for det var prøvetiden. Hun klarte det og fant seg til rette, og klarte å takle den streng og kravfulle kona.

Ragnhild er hennes gode venninne som hadde flyttet til Bergen tidligere, og hadde det fint hos Dank-direktøren og hans familie. Anna ble sjokkert over hvor fint hun hadde det, stort rom, avtale og en grei og hensynsfull kone, som hun jobbet for. Anna skjønner at Ragnhild tross dette ikke har det helt bra. Etter en stund får vi vite at mannen i huset hadde voldtatt henne.    

Det er disse to og tre andre unge kvinner vi følger. Alle fikk barn utenfor ekteskapet. Det ble en kamp for tilværelsen, hvordan de ble sett ned på og lite verdsatte i arbeidslivet. De møter store utfordringer og må ta vanskelige valg som får store konsekvenser for dem seinere i livet.

 Ragnhild ble naturligvis kastet ut fra huset, når fru Sivertsen oppdaget magen hennes. Ragnhild hadde en søster i byen, men mannen hennes nektet Ragnhild å bo der, med en lausunge som snart ville komme. Hun kom inn på et mødrehjem, fikk en gutt som hun adopterte vekk. Ragnhild så hvem som adopterte sønnen hennes, det var helt tilfeldig...... 

Anna var ei jente som både passe husets to barn, lage mat og var en jente som direktør-fruen ikke hadde noen problemer med. Marie, var direktør-fruens svigermor som bodde i samme hus. De ble gode venner og hadde mange hyggestunder sammen. Anna krevet ingen ting og bodde nærmest på et kott. Både Ragnhild og Anna var arbeidsomme jenter, som arbeidet både sein og tidlig. Det var ikke store tabber de skulle gjøre før de fikk avskjed, og måtte komme seg vekk på flekken.

Broren til Anna tok henne med ut på dans, for hun var så glad i å danse. Hun treffer sjømannen Torgeir og hun ble gravid. Anna kom på et mødrehjem og føder Ingrid, hun skulle aldri i verden adoptere bort sin lille jente. Hva skulle Anna gjøre, hun fikk tilbake jobben, men barnet måtte hun få vekk. 

Ingrid ble plassert på et barnehjem til hun var to år, det ble enste utveg. Det må ha vært surrealistisk for mødrene som gikk inn på slike avtaler, for de fikk ikke ta en berøre bara sine på to år, bare se dem gjennom ei glassrute. Sjokk, fortvilelse, barn trenger kos og stimuli, det var det lite av....hva tenke myndigheten på den gangen?   

De fem kvinnene støtter hverandre og tar opp kampen. Vi møter Bergen bak fasaden. En spennende og rystende historie som ikke er så langt unna i år. Jeg er selv født -55 i en familie og synes dette høres utrolig gammeldags ut. Men det skjedde jo utrolig mye bra kvinnekamp på slutten av 60 tallet, noe vi hører om i boka og aller mest skjedde det på 70 tallet. 

En bok som grep meg voldsomt, kanskje fordi jeg selv har tre adoptivbarn (fra Sør-Amerika). Boka omhandler sanne personlige opplevelser, fra disse fem kvinnene. Heldigvis er tiden over når man skal holde alt skjult, for sannheten kommer alltid for en dag, og alle vil vite noe om sitt opphav. Jeg har sittet og sett på tv, den engelske serien om folk som vil finne sitt opphav via DNA, ganske så spennende. 

Dette er en viktig bok, historisk sett. Den er godt skrevet og med god variasjon i tematikken om de fem kvinnenes liv. En bok jeg sent vil glemme. For Bergensere må den være ekstra spennende, for gater, parker og miljø er så godt beskrevet, og ikke minst klasseskillet. 

Lydboka ble utgitt mai 2023, spilletid7t 47 min. storytel, bok utgitt som bok 2021

Valerie Perrin "Å vanne blomster om kvelden"

 

En bok om kjærlighet, savn og om å ta nye valg her i livet!

Vi blir kjent med Viloette som jobber på en kirkegård som gravlunds vokter i en landsby i Bourgogne, i Frankrike. Hun ble født av en mor som ikke ønsket barnet, og Violette har vokst opp i ulike fosterhjem der hun aldri ble sett eller behandlet som en familie medlem. Hun fant seg aldri helt til rette. Vi får hennes livs historie, inni mellom mange andre fortellinger, som krydrer og endrer boka på mange vis. Litt typisk fransk tenker jeg i starten, med utroe menn og mange sidesprang, men denne boka har  så mye, mye mer enn det.  

Violette treffer Phillipe Toussaint, og hun blir stormforelsket. Violette er bare 18 år når hun får datteren, Leo, eller Leoline som var navnet hennes. De gifter seg i 1989, samme dag som Leonine fyller tre år. Svigerforeldrene hennes mislikte Violette og overser henne, men elsker barnebarnet. Phillip er enebarn og gjør som han selv ville, han er bare ute og kjørte motorsykkel og lever livet. Det viser seg at han er en egosentrisk skjørtejeger.

Violette og Phillip får seg en jobb som bomvoktere for toget, dvs. det blir Violette sin jobb. Det er tog streik og togene blir stående, folk kommer seg videre på alle slags måter, men to mennesker blir sittende igjen på toget. Det er Celia og barnebarnet hennes Emmely. De blir med Violetta hjem og det utvikler seg til et helt spesielt vennskap, bare på de to dager de var sammen, vakkert. 

En dag kommer det et brev fra Celia med tre billetter til Marseille. De skal få bo på hennes hytte ved Middelhavet, de svømme og har fri. I ti dager opplever de en helt spesiell familielykke og Violette er så lykkelig, og glad, kan livet bli bedre? 

Det skjer utrolig mye som jeg synes forfatteren formidler på en spennende og vakker måte. Hvorfor var Phillip så urolig, hvor ble han av når Violette flyttet til huset på gravplassen, han ville ikke bo der? 

Men så skjer noe fryktelig vondt for Violette mister sin store lykke og glede i livet, barnet sitt … Hvordan kan man leve videre?

Sacha, som hadde jobben som gravlunds vokter, som Violette ble kjent med. Han lærte henne så mye om blomster, mennesker, te, filosofi og om livet. Han ble som en far for henne. Hun overtok jobben hans når han dro tilbake til India på sin lange reise. 

Det var Phillip som tross alt hadde svært mange problemer, men snakket eller viste det aldri. Han endrer seg totalt på slutten, en mann som våknet til slutt. 

Politi-etterforskeren Julien som vil oppfylle morens siste ønske om at urnen skal settes på denne kirkegården på en spesiell manns grav, som han ikke har noe kunnskap eller familieskap med. Her er fortellingen tilbake i tid, og vi hører om hans mor Irene og kjæresten hennes, som Julien naturligvis ikke visste noe om før han fant morens dagbok. Torde Violette og sats på kjærligheten ... lurer du på det, les boka ...

Absolut en rørende bok. Jeg har skjønt at noen synes den boka ikke var noe bra, men jeg tror de som mente det gav opp litt for tidlig, for den var litt treg i starten. (jeg holdt på å gjøre det samme). Dette er en trist og fin beretning om hvordan kjærligheten til livet og livet endrer kan seg, slik våre valg og ståsteder her i livet også endrer synspunkt etter hvert.

En rørende vakker fortelling. En bok som vokser etter at den er avsluttet, den er både poetisk og har en vakker historie! Den har både det lyse - med vennskap, litt krim og om det mørke og triste som rammer mange. Spesielt når det dreier seg om barn. Mange fine tanker. 

Utgitt i Frankrike 2018, på Norsk i 2022, 464 sider.

Magnus Takvam skriver om sin mor "Marie Takvam"

En nydelig biografi om poeten Marie Takvam, skrevet av sønnen Magnus Takvam.

Magnus Takvam forteller ganske så kronologisk om morens liv. Marie Skylstad f. 1926 -2008 fra Hjørundfjord på Sunnmøre, (Ørsta).  Hun var eldst av de fem barna på gården. Det var en god barndom, hvor alle var med i alt som skulle gjøres på en gård. Det var en vanskelig skoleveg på vinterstid, med bratte fjell og snøras. Marie fikk videre skolegang, noe f.eks. ikke søsteren Oddbjørg fikk.

 Marie traff Johannes Takvam, de giftet seg sommeren 1950 og fikk sønnen Magnus i 1952, samme år som hun debuterte 25 år gammel. Familien som nå var blitt fire slo seg ned og kjøpte en rekkehusleilighet på Oppsal, der Marie ble boende de neste 30 årene. Der var det utsyn til skog og natur som Marie kunne sitte i times vis å se på. Marie og familie Takvam var mye sammen med familien til Sigbjørn Hølmebakk som bodde i nærheten, og Torbjørg Nedreaas som bodde på Nesodden. 

 Ekteskapet røyk da Magnus var i tenårene. Han ble boende hos moren, mens faren og søsteren flyttet ut. Marie og Magnus hadde god kontakt med besteforeldrene og hver sommer var de der og møtte onkler, tanter og søskenbarn. Noe han minnes som frodig og fin tid. 

Marie jobbet i flere år på statistisk sentralbyrå. Hun begynte på psykologistudier, men ble ikke helt ferdig. Skilsmissen i 1969 gikk sterkt inn på henne og hun begynte å drikke, hun som aldri hadde drukket i ungdomstiden. Marie ble med i det radikale kunstner miljøet i Gabelsgate, inn i et miljø med samme røtter som henne. For å nevne noen: Aslaug Vaa, Inger Hagerup, Halldis Moren og Tarjei Vesaas.

Etter hvert ble klubb 7 det nye samlingssted. (Litt morsomt, jeg husker henne godt fra den tiden på klubb7, hvor hun leste dikt.) Der traff hun andre forfattere og filmfolk, og ble med i noen filmer. Det ble litt skandale rundt filmen "åpenbaringen" som Vibeke Løkkeberg, sto bak, men Marie brydde seg ikke om det. Marie på 50 år levde ut livet med folk som bare var halvparten så gamle, det ble den ny opposisjonell radikal ungdomstid for henne.

 I 1985 ble det antagelig nok bohem-tilværelse og utsvevende liv for henne og livet ble vanskelig for henne. Det ble noen kaotiske år, som førte til psykiatrisk sammenbrudd.  Magnus bodde delvis hjemme hos henne og på Blindern der har gikk på Journalisthøgskolen etter at han også hadde hatt en litt turbulent og utforskende ungdomstid. Dette ble en vanskelig tid for Marie, med alt for mye alkohol. Det merkelige var at hun klarte å skrive samtidig. 

 Hun reiste ofte vekk, for å kunne skrive. Kjøpte seg en reiseskrivemaskin og var borte lange tider av året. Hun hadde en sterk livsvilje, men ikke nok vilje ovenfor å drikke. Hun deltok stadig vekkulike scener som f.eks.: I 2000 på Bjørnsons-festivalen og hun var festspill-dikter ved Dei Nynorske Festspella 2003.

 Det gikk nedover med Marie, hun fikk demens, aldersdemens og mistet språket. Hun ble 80 år og feiret dagen med barn og barnebarn i 2006. Den 28 januar 2008 døde hun uten at noen var tilsted, hun ble funnet død på en inspeksjons-runden om morgenen. 

En vakker, modig og ærlig bok har sønnen skrevet om sin mor. Han forteller om moren liv på en kjærlig måte. Han og moren hadde helt tydelig et svært nært forhold, men hvor kom uroen hennes fra? Magnus undrer seg over hvordan hun kunne skape de vakreste dikt, selv etter at livet hennes ble på komplisert?

 Hennes forfatterskap omfatter mange diktsamlinger fra 1952-1997, to romaner, drama, og en barnebok. Hun mottok en lang rekke priser.

 Utgitt på Kagge Forlag 2021, 2020 sider. Biblioteksbok

 

"Kjæresten"Karolina Ramqvist

En ung kvinnes drømmer om hva lykke er, hus, penger osv

Jeg har lest andre delen av denne bok om Karin i  "Den hvite byen", Etter å ha lest hennes siste "Brød og melk" tenkte jeg at "kjæresten" som er 1. boka om Karin, måtte jeg få med meg. 

Det er sommer og Karin er alene i huset. Karin er kjæreste med John. Hun har fått et hus av John. John og vennene hans er på jobb, men hva slags jobb? Han tok på seg nye treningsklær, joggesko og Karin fikk en mobiltelefon med kontantkort? Hun venter på at han skal ringe, hva har skjedd? Han og kameratene er i det kriminelle miljøet. Vi sees snart sier han, men når vet man ikke.

 Hun kjeder seg og inviterer damene til Johns kamerater Therese, Linda og datteren Ella. Anna kommer med kokain. De drikker, tar kokain, fester og begynner å vurdere livet. Orker de å være gangster fruer mer, er det verdt all ventingen og hva som kan hende. All underkastelsen og usikkerheten rundt morgendagen. John har forbudt henne å forlate huset før han kommer hjem, bortsett fra å ta en rusletur med vakthunden Big.  

Vi får vite om hvordan Karin kom inn i dette miljøet. Hun og Therese jobbet på Ibiza, og treffer noen kriminelle menn. Hun har alt, vil leve dette livet som hun har alltid har drømt om. Hun har alt hva annet skal hun ønske seg? Jo, kanskje barn?

Hvordan livet til disse kvinne er fortelles det mye om, det handler om å se ut som vakker, tiltrekkende og sex kvinner. Utsende og klær, er sentrale ting, i deres liv. Karin undrer seg på om hun vil ha barn, hvordan er det å vokse opp med en far som er gangster. Linda har tenkt å stikke med datteren Ella, hun er lei dette livet. Bilen står ferdig pakket utenfor.  

Neste dag, en av telefonene ringer, hun går på do og spyr. Men hun vil ikke innse hva som har skjedd. Therese sover på sofaen, hun våkner og skjønner at Linda har dradd. Alex, kjæresten til Therese har kommet hjem, hun drar hjem. 

En bok som skildrer livet til kvinnen i gangster-miljøet på en reflekterende og ærlig måte. Kvinnen som må underkaste seg mennene, og makten de har over dem er skremmende. En bok jeg ble litt skremt av, for det er sikkert ganske tett opp til virkeligheten, tror jeg. Kvinnen skal bare være vakre, slanke og sexy kledde kvinner, uten noen meninger om noe. Bare lystre sine menn, så får de det de peker på. Skremmende!

 Utgitt 2010, 264 sider. Gyldendal 

Oppsummering april 2023

 

Etter seks uker på krykker ble det en reste-genser, måtte kjøpe en bunt med garn, ellers arvet og eget restegarn. Dette var vært en vond og slitsom tid, så heldigvis har jeg fått lekt meg med litt farger. Det har blitt alt for mye tv og alt for liten konsentrasjon på å få ferdig smykker til to utstillinger. 

Den som skal til Polen, har jeg snart i boks, heldigvis. To venninner blir med, fly og hotell klart, så jeg gleder meg til Warszawa og Plock tur. Det er heldigvis ikke før beg. på august, da må beinet være bra igjen.   

Langdikt av Carl Frode Tiller. En fantastisk fin bok, et langdikt. 

 Novellesamling Utskudd av Majken En fin samling noveller.

Tomm Kristiansen "Afrikanske Fortellinger" et fyrverkeri som lydbok der han selv leser fra boka, en morsom bok, med mange ulike fortellinger fra Afrika.  

 Bok i Elidas lesesirkel bok nr 6 : Forfatter fra Europa, 1880, "Nana" av Emile Zola. Her var det noe som var het litteratur for lenge siden, men ikke nå leger. 

                                                   

                           

Edouard Leve "selvmord",  En fin bok, til ettertanke og undring over at noen gjør slikt. Jeg klarer ikke å skrive om boka, har en hendelse for tett på, akkurat nå.

 Ida Marie Hansen "Jeg var gift med en bedrager". En tøff og vanskelig situasjon forfatteren opplevde. Selvbiografisk, og spennende som en krim. 

Brød og Melk av Karolina Ramqvist. En nydelig rolig og tankevekkende bok om mat, lukt, smak og medmenneskelige relasjoner.

Cecilie Enger  "Et minutts stillhet". en vakker og litt vond bok om å få hjerneslag. Hun har i over 40 år vært gift med engelske Thomas. Nå får hun ikke til å snakke engelsk mer, men sitt morsmål norsk har hun i behold.  

Ønsker dere alle en fin 1.mai. Her snør det!

"Ett minutts stillhet" av Cecilie Enger

 

En vakker og tankevekkende bok!

 Åsta er en norsk kvinne på over sytti år, Hun har fulgt sin engelske ambassade mann rundt om i verden. Hennes hovedspråk har derfor vært engelsk de siste førti årene. Nå er paret bosatt i Warszawa og de har den norske unge jenta Ane Knutsen boende hos seg som Åstas selskapsdame. 

De to norske kvinnene hygger seg, går på museer, leser for hverandre, går på forelesninger og har det hyggelig sammen. Ane arver en masse klær av Åsta som passer henne perfekt.  Åsta fikk aldri noen datter som kunne arve de fine klærne, som hun hadde samlet på, og synes det er fantastisk at Ane passer inn i dem.  

 Åsta Cooper , svartner det helt for en dag hun er på en  forelesning ved universitetet. Hun skjønte ikke hva dette var med en gang, men kom seg hjem. Det hadde vært et hjerneslag og hun mister sitt engelske språk. Heldigvis var det en logoped med navn Kowalsi i Warszawa, han hadde bodd i Norge en stund, og snakket Norsk. Han hjelper henne og kommer med tips om hva hun trenger å gjøre.

Det norske morsmålet var ikke skadet, men de engelske ordene kommer i ut helt feil, og hun har ikke kontroll på det språket mer. Hun som har behersket det i sitt lange ekteskap. Heldigvis har hun Ane å snakke med, men plutselig endres hennes forhold til Ane. Hun hygger seg mer sammen med mannen hennes, Thomas.

Åsta, blir sittende å mimre over barndommen i Asker, der foreldrene drev en forretning og hun som enebarn skulle overta der. En dag kom den en gutt som heter Nils og skulle jobbe der, en sommerferie. Det viser seg at han var halvbroren henne. Noe foreldrene hadde vært helt tause rundt.  

Barndommen og ungdommens tid, med islandshesten Frøya som hun var så glad å stelle og ri på. Mange minner dukker opp, fra den gang hun var unge og har preget livet hennes. For ikke å glemme den kvinnelige læreren Ranveig som lærte henne så mye om litteratur, en spennende og fantastisk fin del.

Hun fikk et vanskelig forhold til foreldrene sine etter det faren gjorde med forretningen. Moren prøvde hun å ha et forhold til, men hun er litt merkelig. Hun husker venninne hennes bedre enn, sin egen datteren og hva som skjedde med henne i barndommen. 

Åsta  flyttet til Oslo og fikk seg jobb på Tanum bokhandel, der hun traff Thomas som skulle bli hennes livsledsager.  Åsta hadde så mange drømmer, om å bli forfatter osv... De bodde rundt om i verden, men det kom ingen barn og det tok sin tid før Thomas ble for-fremmed, mange sorger og gleder over livet, familierelasjoner, savn, bokutgivelser og forventninger.

Det er svært mange minner som kommer opp, noe som gjør boka spennende, både de gode og vonde. Alle de litterære referansene er fine. For meg som i ungdomstiden bodde i Asker, gikk på Torstad Ungdomsskole og hadde venner på Høn, Vakås og rundt om i området, er det  kjent terreng å la tankene vandre tilbake til, på en varm og fin måte. 

En veldig god bok, om hvor tøft det kan være å ikke bli forstått etter et hjerneslag, når du ikke lenger kan snakker med din nærmeste og bli forstått. 

Cecilie Enger er en dyktig forfatter og hun skriver om så mange fine ulike temaer i bøken sine: link til de fem andre bøkene jeg har lest av henne.

Les gjerne Tine sin omtale av denne boka. 

Utgitt på Gyldendal 2023,192 sider.

 

Karolina Ramqvist "Brød og melk"

 

En bok om morskap, omsorg med fokus på mat, lukt, smak og stemninger.

 En svært annerledes bok, som handler om minner av smak, lukter og mat, men også om å bli tatt hånd om og hvordan omsorgen hun fikk i barndommen var vanskelig. Hun forteller om sine gode, vonde og dårlige opplevelser fra barndommen. Hovedpersonen i boka er jeg, som blir "hun" her. En roman som troverdig forteller om tre kvinner fra ulike generasjoner, og deres forhold til, oppvekst, mat og barn.  

Boka starter da hun forteller om sine barndomsopplevelser. Hun minnes som treåring, da moren hadde kjøpt klementiner til jul. De lå på et fat og hun klarte å spise alle 13 klementinene, mens moren satt i naborommet og jobbet. Hun husker den søte gode smaken, som ble som en besettelse, og moren som ikke ble sint for at hun hadde spist opp alle, bare forundret, over at hun reagerte på klementinene og fikk utslett.  

Her skildres en liten jentes oppvekst, med mor som måtte jobbe om kveldene og fatet med pannekaker som sto på det hvite bordet og ventet på henne. På det store arvede bordet som var ment for mange mennesker, satt hun alene som barn og spiste kalde pannekaker. Hvor var mor, den lille jenta var ofte ensom og redd. Var mor på jobb, eller hos en kjæreste, noen ganger ble hun borte hele natten. Noen ganger hadde de ikke mat i skapet, de levde uten mye penger og utskeielser.  

Besteforeldre, var folk som vil henne alt godt. Mormor som bakte de mest fantastiske bollene, som hun fikk servert melk til. Mormoren som viste kjærlighet og god omsorg for henne på alle måter. Mormoren som pyntet huset sitt med pepperkakehus og annen julepynt til jul for å glede barnebarnet. Moren hadde vokst opp hos disse gode foreldrene, hvorfor viste ikke moren den samme omsorgen for henne, og gav henne ordentlig mat?

Hun var mye hos besteforeldrene. De hadde helt andre matvaner enn hva hun var vant med hjemme. Besteforeldrene spiser rista brød, det var så fantastisk! Varmt brød, med smør og kamille-te til. De tok seg mye av barnebarnet sitt og lærte henne mye. Beskrivelser som får meg til å bli sulten og rørt.

Da hun var liten var bare moren til stede, hadde hun ikke far? Jo, faren hennes var fraværende i hennes tidlige barndom, han bodde langt vekk. Men, som litt eldre fikk hun møte han og hans kone. Han var den som laget fantastisk gode middager til henne, men hun klarte ikke å spise der, i det vakre huset.   

Hun ble voksen og fikk selv en datter som hun også vil gi det beste og mest utsøkte av alt, slik hennes mormor hadde vært.  Hun skilte seg fra pappaen til datteren, og datteren skulle bo en uke hos hver. Hun ville lage noe godt til sin datter. Rispudding slik hun husket bestemoren hadde laget den, med rosiner og smør og alt som skal være i, til sin lille datter. 

Hennes datteren ville ikke en gang smake, på rispuddingen. Mammaen ble litt lei seg og synes datteren ikke var opptatt av hennes ønsker om å formidle sine barndomsminner til henne, men hun tar seg sammen og trøster datteren, Ingen klarte ikke tvinge henne til å smake når hun var liten, og minnes at hun heller ikke ville smake på mormors rispudding, det var noe med de varme rosinene! 

Moren fortviler over at hun ikke husket, at noe mat er noe man må venne seg til. Hun spiste opp alt selv og trøstet seg med enda mer. Forferdelig med slike spiseforstyrrelser. En vond historie på mange måter, men hun fikk hjelp, til slutt! 

Hun og moren var sammensveiset, og følte trygghet i hverandre når de sov i samme seng, men ikke like greit når mor ikke kom hjem om natten...ååå, et sårt og vondt minne som ingen barn burde oppleve. Hun elsket å lage kaker, og bake. Da var hun i sitt ess, hun glemte tid og sted. Hun bakte fantastiske kaker til morens 70 årsdag, for å glede henne.  

En sterk og opprivende roman, langt unna alt annet fokus for det som er vanlig å skrive om.

Jeg har lest noen bøker av Karolina Ramqvist før og hun skriver fantastisk bra. Hun er en av mine favoritter for tiden. 

 Les gjerne Beathes omtale.

Utgitt Gyldendal 2023, 269 sider, på svensk utgitt 2022

 

"Jeg var gift med en bedrager" av Ida Marie Hansen

Hvor godt kjenner man egentlig mannen sin! 

Denne selvbiografien handler om en kvinne som virkelig har blitt lurt trill rundt av en mann. Mannen som hun var gift med i syv år og fikk to barn med. De traff hverandre, ble kjærester og de hadde mye felles. De hadde begge jobbet i media, der de hadde jobbet som krimreportere osv. Han, Geir hadde en helt spesiell karisma, var engasjert og veltalende.  Ida ble raskt imponert og forelsket i den litt eldre mannen, som hadde tre sønner fra et tidligere ekteskap. 

Hun synes det er litt rart, da Geir sier opp fast jobb, for å skrive bok om Treholt sin koffert og mysteriet rundt den. Her skjer det mye rart. Det blir en medie-storm ut av dette med Skavlan og Treholt på tv osv. Etter dette var Geir høy på seg selv og de dro på mange dyre ferier, etter å ha hatt et enormt kostbart bryllup. 

Første gang hun synes han var for egosentrisk var da de var på ferie i California, og han gikk fra henne. Så hun måtte finne vegen hjem selv, med datteren i barnevogn. 

Geir Malte Sørensen begynte å true henne, med at du kan ikke gå fra meg … så ble han tatt for grov korrupsjon, og han kom varetektsfengsel og fengsel en kort tid. 

Hun skjønner at han lever et dobbeltliv, med løgner om sykdom, forfalskninger, manipulasjon osv. Hun jobber nå i fiskeri-ministeriet, og de hadde kjøpt hus i Slemmestad. Dette ble slitsomt og hun fant ut at de måtte vekk.

De flyttet til York, for at hun skulle få fullføre en mastergrad, men det hjalp ikke. Han fant på det mest utrolige...... sier ikke mer.

For boka var spennende som en krimroman. Kan absolutt anbefales! 

 NB: Man kan tro at slike historier bare er oppspinn, men jeg ble faktisk for mange år siden vitne til akkurat et slikt forhold. Det var et par som ville ha meg til å lage gifteringer til seg, og div. annet. De var hos meg mange ganger, og var utrolig hyggelige folk. Etter noen år og et kjempestort bryllup som de hadde, fikk jeg vite om mannen. Han var en slik livsløgner som mannen i boka, og hadde levd et liv bare på løgner. Jeg skjønte aldri at han var en løgner, for han var så god til å fortelle historier. Nettopp derfor fant jeg boka svært spennende. 

 Spilletid 5 timer, storytel, utgitt på Kagge 2023. Lest av Ina Strøm

"Nana" av Emile Zola, storytel 1001 bøker, Kategori 6: Forfatter fra Europa,

Dette var en verdensberømt roman, en gang i tiden, den kom ut i 1880. Dette er en bok som står på "Elidas 1001 bøker liste: tema nr 6. "Forfatter fra Europa",

Boka jeg har arvet kom ut i 1949, den sto ulest i bokhylla, så nå er den ekspedert og vet ikke om den er verd plassen sin i bokhylla mer. 

Historien begynner i 1867, på et Variete-teater i Paris. Der har de reklamerer med at en ny kvinne skal opptre, sjefen selv sier at hun også er ny på gledeshuset. Etter en svært lang intro av teatersalen og folket der, kommer den  18 år gamle Nana på scenen, som Venus. Hun er trekkplasteret og folk gisper når hun kommer inn på scenen, litt halvfet og synger. Hun har ikke sangstemme i det hele tatt og publikum under på hva var dette? Hun er så underlig, at hun forblir et trekkplaster til teateret.

Hun har levd og lever av å prostituere seg, har mange mannfolk som frekventerer, men de betaler sjelden.  Selv om hun har mange menn har hun kommet opp i pengeknipe, og kanskje blir hun kastet ut av værelset sitt? Nana trenger penger nå! Fantes det ikke noen som kunne hjelpe henne? 

Nana savnet den skjønne lille sønnen sin, Louis som bor hos tanten hennes. Zoe, er hennes tjenestepike og åpner opp for alle mannfolkene som kommer med blomster til Nana etter hver eneste scene opptredenen, Nana skjønner ikke i begynnelsen at hun har blitt stjerne.

En dag inviterte hun til selskap-fest etter mange hyggelige kvelder på teateret, hun der både menn og kvinner kommer, det tyter inn folk. Det er fult rundt bordet, og enda kommer det flere. Kjenner jeg alle disse menneskene undrer Nana seg over? Folk fra ulik rang, noen med og uten manerer kommer. Hun vet ikke hvor mange som kom, og det siger på med folk, nesten 40 er de en stund. Det blir trang ved spisebordet og kvinnen smaker bare så vidt på maten, men mannfolka hiver innpå. Hun hadde ikke bedt folkene fra teateret, for gjøglere ville hun ikke ha i  besøke av. Folk oppførte seg svært i begynnelsen høflige, mens noen av mennene trodde de kunne kysse på alle damene.  Nei, vi er ingen gatetøser sier Nana, utpå kvelden kjeder mange seg litt, og andre blir mer og mer fulle. Da finner en herremann ut at pianoet treger litt scampis, for å få fin klang! Pianoet fikk i alle fall nok.  

Prinsen har vært og sett henne på teateret og kommer flere ganger, det oppstår kjærlighet mellom han og Nana. Mange merkelige forhold, og like plutselig havner hun på gata igjen. Hun møter venninnen Satin på gata og de slår seg sammen. De to har et merkelig forhold, er de lesbiske? De to elsker å fortelle de rike hvor forferdelig det var å vokse opp i fattigdom, Nana med en som far var alkoholiker og moren vaskekone. 

Greven blir Nana sin nye elsker, og hun får flytte inn hos han. Hun fikk tre værelser, og fast gasje. Hun opplever overklasselivet, som hun synes ble ganske kjedelig i lengden. Hun vasser i gaver og penger, men er det lykken?

De drar på Hesteveddeløp, Nana er kledd som en overklasse kvinne. Hun har folket i sin makt og alle er der, både Keiserinnen og Grev Muffats og prinsen av Skottland er tilstede. Nana eier ikke respekt for noen, og er selvsikker og frekk. Hun går helt bananas når hesten Nana til Greven vinner, hun tar det som en personlig seier. Her tipper galskapen vil jeg si.....

Hun blir enda mer stormannsgal, bruker masse penger, vil endre alle rommene sine og bestiller seng i sølv osv. Hvordan kan dette ende... Det måtte jo gå galt, hun ødelegger alt for seg og forbruker mann etter mann som gir fra seg gods og gull for å ha henne. Men, en dag stikker hun og hvor ble hun av? Etter flere år kommer hun hjem rik, er hun rik? hun dør. 

Oy, her var det mange opp og nedturer, så vanvittig at det bare er til å le av.  Jeg fant boka heldigvis som lydbok på Storytel i 17 t. og 17 minutter, ellers hadde jeg aldri orket å lese denne boka. (453 sider). Forordet som står øverst sier mye om en helt annen tid og hva man kunne skrive om. 

Total opplevelse: Den var kjedelig, gammeldags og forutsigbar.  Lest av Randi Brænne (leste på en litt gammeldags måte). 

Émile Édouard Charles Antoine Zola (født 2. april 1840, død 29. september 1902) var en fransk forfatter. Han regnes  som den mest betydningsfulle innenfor naturalismen i fransk litteratur.

Tomm Kristiansen "Afrikanske Fortellinger"

                  En mann med fantastisk fortellerglede skriver om sine ulike møter med folk i Afrika

Etter å ha lest om de tre kvinnen som dro på oppdagelses reiser på1800 tallet, av Mia Kankimäki, fikk jeg lyst til å høre denne lyd-boka av Tomm Kristiansen. Som hadde så flott reportasjer fra sitt liv i Afrika, synd at han vi aldri mer skal høre hans glade stemme med reportasjer mer. 

Tomm  jobbet i NRK i 53 år. Han dro første gang som reporter i 1990 til Afrika og jobbet der i åtte år, han var «stemmen fra Afrika». Tomm vokste opp med en far som var prest som elsket å fortelle, noe Tomm også var veldig god til. Han lærte også en del triks av faren som: "Hold katten i sekken ikke fortell alt", tipset fra faren. 

Den første fortelling i denne lydboka er om Skattene fra Timbuktu og hvordan så mye ble ødelagt av IS i 2012. Om Timbuktu som for 2000 år siden hadde universitet, med tre fakulteter og at det var en viktig by for handelsveg for de handelsreisende som hadde mye varer. En by full av krydder, gull og over en million bøker og skrifter. De var arabiske/Islam og spilte musikk, danset og sang. Så kom IS, i 2012 og brente opp, knuste alt gammelt og ødela alt djevelens verk som IS  kalte det. Men, mye ble visst nok reddet etter det Tomm forteller, spennende fortellinger. Timbuktu er en tuareg-by (De med indigo hode-tørklær) byen ligger ved elven Niger i Mali. Mali som for 800 år siden var klodens rikeste land, de hadde 2/3 av verdens gullbeholdning, og Sahara gjemmer enda mange skatter. 

I Nigeria så forteller han historien om to kvinner og hvor viktig det er at de får gå på skole og lærer seg å lese og skrive. Amina som skulle steines, fordi hun hadde hatt sex før bryllupsnatten, dvs. blitt gravid før bryllupsnatten.. Hun var analfabet og kunnne ikke lese dommen, hun ble steinet til døde. Mens Haova 13 år skulle giftes og bli kone nr. 4, men klarte å komme seg unna og ble jurist. Hun er i dag frivillig og hjelper fattige kvinner, med å lese og skrive. 

Rwanda og alt det forferdelige som skjedde der. Folkemordet hvor 800 ble drept på 100 dager, det er ubeskrivelig å høre om. Hutuene, som har flate neser og var bønder, har vært der i over 1000 år. Tutsiene som drev med kveg, de ligner Etiopiere med har lang smale nese. Alle de som var mix, ble også hogget ned, for hvem var hvem?

Kongo, ingen brydde seg om Moland og French, deres historie var godt kjente i Norge, men i Kongo var de bare to vanlige hvite leiesoldater som var tatt til fange, og folket i Kongo brydde seg ikke.

Rober Mugabe som forvillet over sønnene sine som ikke var opptatt av å få seg utdanning, de bare festet.  Mugabe sin kone Grace, hun var ikke helt god.....en svært spesiell fortelling.

Mye om Mandela, fra fengescellen til frihet og Desmond Tutu som var hjelpeprest i Soweto, og bodde i en garasje.  

Hvem var Gud i Afrika? Hun var svart! Tomm, preste-sønnen hadde et ganske kritisk blikk på misjoneringen som tidligere ble drevet i Afrika, de som ville fordrive den enkle legekunsten. 

Slavehandel og David Livingstone og hans galskap, var en vri jeg ikke hadde peiling på egentlig, var det virkelig slik? Utrolig hva Tomm Kristiansen kunne fortelle.  

Denne boka har mange, mange fine fortellinger. Boka er som et eventyr. Tomm må ha vært en modig mann som torde å være med på alt det han opplevde.  Han gav ut billedboka Afrika på 200 sider rett før han døde, den skal jeg låne meg på biblioteket og ta en titt på-. Tomm Kristiansen f1950 – døde i nov. 2022, bare 72 år gammel 

Denne boka finnes som lydbok i Storytel, 8timer 47minutter. Lest av Tomm selv. Jeg måtte låne boka for å følge med, det var så mange navn, så jeg måtte se det på trykk.  Boka utgitt 2021, 239 sider.

UTSKUDD av Majken Van Bruggen

Dette er en novellesamling, hvor alle strever med å bli sett, tatt hånd om osv.

Ford Galaxy: Vi møter ei jente som vokser opp i en dysfunksjonell familie. Begge foreldrene drikker og bryr seg ikke mye om hva hun driver med. Hun er 14 år og begynner å henge med en gutt som kjører bil, Remi. Venninnen Tora liker ikke at hun henger sammen med han, hun er nesten som en mor for henne og tar henne med hjem så hun får seg ordentlig mat osv.  Men vil jenta stoppe? nei. Det utvikler seg, uten tanke på hva konsekvensene bli....

Highbury: en sår fortelling om faren som hadde et fint forhold til datteren sin. Moren synes det var for tett når Tanja er 10 år, og faren får ikke treffe henne. Han lever et kjedelig, ensomt liv til han plutselig tror han ser Tanja. Han googler opp telefon nr. hennes og ny kontakt oppstår. Et vanskelig, men godt møte. 

Pappa er skurk: Hvordan forholder man seg til pappa, når han sitter i fengsel. Faren vil også bli kjent med sønnen når han kommer ut, det er ikke lett!

Algebra: Å vokse opp med en far som er lærer, han stiller krav til gode karakterer. Monica får støtte timer av den nye  kollegaen til faren, Tor. Hun utvikler seg fort på alle plan, og skjønner at det hun har lært av Tor kan brukes til noe! 

Vikaren: En vakker historie om han som sitter i rullestol, tar seg ut og finner venner. Herrrrlig!

White Beach: Vi er på Manila, der var det mye som skjedde og skumle folk.

Mens syrinene blomstrer: En trist, men ikke ukjent situasjon at man havner på pleiehjem, og sønnen tømmer huset. Men her slår humoren inn, når alt er på sitt tristeste. Super vakker novelle.

Ane Liane: Den ensomme jenta som snakker med sin fantasi-venn og blir mobbet. Hun har det ikke godt på noen plan.

Alle novellene er usentimentalt fortalt, de har en skarpe observasjoner av mennesker som sliter, men også er det litt humor.       En øm og ekte tolkningen av ulike menneskes. Jeg likte boka godt!

 Utgitt på Kolon Forlag 2022, 126 sider. Leseeksemplar fra forlaget

Det framande landet : langdikt av Carl Frode Tiller

Jeg ble med på Carl Frode sin livlige reise.

I hans rustne Amaszon uten ratt og hjul, tar han oss med på en reise som jeg storkoste meg med. Den har krasse poenger som formidles på en morsom og egentlig jordnær måte, med tanke på at dette er poesi. 

Han tar oss med på en reise som har mye med illustrasjonen utenpå boka å gjøre. Det er bilder av altertavlen som kunstneren Hieronymus  Bosch (1495 - 1505) malte kalt "Lystens Hage". Kunstneren malte slik lenge før ordet surrealisme fantes og regnes i dag som en av inspiratorene til denne sjanger.

Jeg kom over en butikk i Amsterdam for mange år siden som solgte 3D versjoner av elementer som var laget ut i fra hans maleriene. Kjøpte noen der og da, men både jeg og mannen min synes disse er så morsomme så det har balla på seg flere, via nett bestillinger.   

Denne er avbildet på baksiden av boka og sier mye om tematikken som Tiller tar opp i lang-diktet sitt.

Han er bohemen og sjåaren i bygda. Han går inn og ut av drømmeland og tar pulsen på samtiden vi lever i. Her kan vi  forholde seg til noe som er virkeligheten, og noe som vi er svært så skeptisk til, eller vil ikke se. Særlig hvordan vi langsomt endrer verden, naturen og  livet som stadig er i endringer. Hvordan vi takler livet, ungene og hvordan det vrimler med ulike livsveger for folk på jorda.  

En av de først jeg kjøpte.

Tiller skriver om naturen, om skogen og ser dyra og plantene og fuglen  vi en gang utrydda...

En diktbok kan man kan bli sjokkert over, men samtidig sier så mye om hvordan vi bryr oss. Han drar oss ut og inn av historien, fra oldtid til nåtid. Alt er så presist og fint fortalt, uten at det blir noe blir overflødige  snakk. Hvordan forholder vi oss til noe,  vil vi formidle et budskap. Mens andre bare stikker hodet under armen og bryr seg ikke...... 

Herlighet for en diktbok.  

Les den selv og bli inspirert!

Noe av det aller aller best jeg har lest på lenge angående poesi. 

  Langdikt fra 2022, 68 sider Aschehoug, 

"Svaner blir ikke skilt" av Auður Ava Ólafsdóttir

 

Noen ganger er ikke folk slik man tror...

 Nyttårsaften ved midnatt åpner Floke, en flaske champagne og sier til sin kone Maria. "Nå akter jeg å gå fra deg etter elleve år, fordi jeg er homofil og vil flytte sammen med elskeren min". Det kom som et sjokk på henne og hun blir naturligvis helt ute av seg. De har to barn sammen, tvillingene på to og et halvt år, en jente og en gutt.  

Maria våkner 1. nyttårsdag og Perla (en merkelig kvinne/dverg bor i etg. under henne) banker på døra. De har mye å snakke om.  Etterpå tar Maria med seg tvillingene ut i snøen og går til parken. Gutten søker trygghet i moren, mens jenta er den som leker fritt og finner på ting.

Maria, sliter med å forstå at mannen hennes har hatt en elsker, men så husker hun en episode der han snakket med en mann og ble  så underlig når hun kom. Sakte men sikkert begynner hun å legge sammen flere hendelser og innser at hun ikke har vært hans viktigste menneske her i livet. 

Hvordan snakker man med så små barn om at far har forlatt dem? Maria, får hevntanker og trosser værmeldingen og drar på hytta. Det ble litt spennende, men hun vant ikke noe på det trekket ovenfor mannen sin. 

Hennes biologiske far Albert, som hun aldri har truffet før, dukker opp. Maria vet ikke hvordan hun skal takle situasjonen, det ble litt mye merkelige følelser på en gang. Hvorfor har ikke moren fortalt henne om han? Ja, dette avsløres på slutten av boka og jeg skjønner hva hun mener med at svaner ikke skilles. Men røper ikke det....

Jeg synes boka startet litt langtekkelig, det var med en del uvesentlige scener, som man ikke kom tilbake til, og som jeg savnet. Men, totalt sett synes jeg at tematikken, det var mange temaer i boka som var ganske spennende. Boka tok først av over halvveis, synes jeg.  Forfatteren lar oss aldri bli helt kjent med hovedpersonen Marie, men vi skjønner at hun ligner sin mor i mangt og meget. 

Hvorfor omtaler Marie, barna bare med jenta og gutten, de har jo egne navn, det hadde vært enklere for leseren å forholde seg til navnene. Når dette brukes om hverandre blir det litt kaos i hodet mitt. Paula hadde ingen funksjon i boka, det var en morsom dame hun kunne skrevet en helt annen bok om. Adopsjonen, hmmm jeg har tre adoptivbarn selv og det er ikke slik det foregår.

Marie sin frustrasjon kommer tydelig fram, men ikke gleden over hva hun endte opp med til slutt. Den var kynisk litt tilbaketrukket og iskald synes jeg. Jeg ble sterkt berørt da hun kom inn i huset til faren og så hele livet sitt på veggene, jeg hadde gått i knus av en slik opplevelse. Men, man er ulik og handle ikke likt, og det er jo også fint. 

En absolutt en tankevekkende og merkelig roman. En bok man kan ha veldig mange ulike diskusjoner rundt. Likte nok Frøken Island og Arr mye bedre enn denne.     

Lese eksemplar fra Pax, utgitt 2022, 274 sider.

Oppsummering Mars 2023

Jeg nyter å sitte inne i drivhuset men dørene på vidt gap. Der koser jeg meg i sola, og ser snøen som  sakte smelter i hagen. Sola danner fine mønster der den skinner gjennom bladene til plantene i vinduskarmen.

                                                                                                                    

Slik gikk Mars for meg. Den seilte forbi meg, mens jeg har jobbet og jobbet på verkstedet mot flere  utstillinger jeg skal delta i, til sommer. Så kom den ulykkelige dagen: 17 mars, hvor jeg havet på sykehus, med store skader i hofte/lårbein. Så vondt har jeg aldri hatt det før, men nå går alt mye bedre. Har lyttet til tre, fine lannnnnnnnge lydbøker og tre vanlige bøker, så jeg er godt fornøyd :)

 Gutten i den stripete pyjamasen, en sterk barne-fortelling fra 2. verdenskrig

 om Rosa Luxemburg, "Snu Tidevannet" brev, osv. En kvinne jeg jobber med og skal være med på utstillingen i Polen. 

 3. bok i Grønlands-serien, Etter Åndemaneren. En bok på nesten 850 sider. Heldigvis fikk jeg lånt boka, så jeg kunne følge med, men har hørt den som lydbok, 32 timer. 

 "Begynnelsen" bok nr 1 i en ny serie "Morland dynastiet". En historisk roman, fra 1434, som bygger på mange historiske hendelser fra England og Scotland. Fin lang lydbok.

"Dikterdronningen" av Sigrun Slapgard. Tror jeg har lest alle de andre biografiene om Sigrid Undset. Dette er absolutt den alle beste og best dokumentert av alle biografiene jeg har lest om henne, en murstein på 583 sider, men har hørt den som lydbok. Denne boka bygger mye på brev hun har fått og mottatt, her får vi virkelig blitt kjent med hennes svake og sterke sider. Hun skriver ofte sine oppriktige meninger, som kan være både bastante og fornærmende. Noe som kanskje kan vise en brister i Sigrid sin eget liv. Jeg  har virkelig stor kost meg med biografien som kom ut i 2007. Kan absolutt anbefales. 

 Merkelig opplevelse:

Bokomtalen min om "Maleren fra ... ble fjernet. Det var en merkelig hendelse, men det var nok noen ord der som var for sterke. Slik som en biografi kan være, når et liv skal forklares. Jeg har skrevet om noen ord og nå får den stå, ser det ut til...... 

           

 

 "Svaner skiller seg ikke", en spesiell bok om kjønn, identitet og ekteskap. En litt merkelig Islandsk Bok. 

 

Jeg fikk ikke med meg så mye i år, på denne festivalen, men de tre Islandske poetene 

gjorde inntrykk. Fra Kunstbanken på Hamar.

Disse tre Islandske poetene fikk jeg med meg, de var tre av hoved poetene i år.

Fra venstre Gyrdir Eliasson, Kristin Svava Tomasdottir og Adalsteinn Åsberg Sigurdsson.

Veldig morsomt å høre dem fortelle om poesi, og om hvor svært ulike steder de kom fra på Island. Der også tro og overtro var vesentlige deler av oppveksten  og kulturen deres.  De leste diktene både på Islandsk og Norsk, Kristi leste på Engelsk og Norsk. 

Veldig bra og hyggelig opplevelse.