Britt Karin Larsen "Kanske kommer tante Brit"

En ny bok fra Britt Karin Larsen  

En bok forlagene ikke ville gi ut, så hun har selv gitt den ut. Ganske så spesielt gjort av en forfatter som har fått masse priser og ble hedret av Hedmark forfatterforening seinest i fjor osv. Dette er en sann historie om Brit, fra Oppsal. Skrivejenta fra Solør, var 10 år eldre enn Brit og er forfatteren selv, som var gift med broren til Brit.                                                  

Kanskje denne boka ble litt for ærlig for forlagene? 

Dette er en bok om rus, og rusproblematikk. Vi blir kjent med Brit som vokste opp som et av tre barn på Oppsal, en drabantby i Oslo. Hun hadde en far som var periodedranker, han var en hyggelig fin, snill mann når han var edru, men voldsom, oppfarende og vill når han var full, han var periodedranker. 

Skrivejenta hadde ordnet seg visum til Iran og hadde tenkt seg til Afghanistan i 1968. Det var blitt det nye reisemålet for mange den gang. Øl og sprit var byttet ut med hasj, en fredsommelig rus. På Kielferga traff hun en gutt med bil og en ledig plass i bilen, de blir kjærester og dro til Jugoslavia. Denne unge mannen ble noen år seinere mannen hennes, slik kom skrivejenta inn i familien på Oppsal. 

Brit var 13 år, den mellomste av barna i familien, hennes eldrebror - sjåføren hadde vokst opp hos besteforeldrene i Elverum, fordi foreldrene hadde dårlig råd. Eldstebroren tok helt avstand fra farens drikking og ble avholdsmann. 

Brit var en søt og blid jente, på ungdomsskolen var det mye uro, mange av klassekameratene drev med nasking, rusa seg osv. Brit og venninnene prøver både alkohol og annen rus, Hun hadde hatet faren når han drakk, men hun synes selv å like å ruse seg. Moren til Brit gikk alltid rundt og var stresset for neste fyllekule og bekymringer over faren, så hun brukte mye nervestillende preparater.  

Sommeren 1971, rømmer Brit og en venninne til Geilo og videre til Bergen. De ble sendt hjem med sosialkontorets rekvisisjon, men Brit blir påspandert så mye av medreisende på toget at hun torde ikke dra hjem. Hun overnatter på Uteseksjonen i Oslo, de ringer foreldrene, som naturligvis ble sjokkert.

Brit ble etter hvert narkoman. En stygg historie om en god jente. Hun ble elsket av alle tantebarna sine og hun likte veldig godt å komme til broren og skrivejenta som hadde en sønn, som hun var super tante til. Brit sin store drøm var å bli sykepleier, det klarte hun dessverre ikke, men fikk ros for arbeidet hun var med i for Røde Kors og mobiliseringen av hiv-forebyggende arbeid blant stoffmisbrukere. 

Dette er en sterk historie, hvor vi også får vite litt om Britt Karin sin barndom og oppvekst i Solør, hun traff f. eks ikke faren sin før hun var godt voksen.  

Brit, døde i 1992 av en overdose. Familien hennes vendte henne aldri ryggen, men hjalp henne så godt de kunne. Kunne hun ha vært reddet? 

Dette var en sterk bok, som stiller mange spørsmål om hvorfor noen doper seg og noen dukker under, det finnes nok ikke et entydig svar, men den får meg til å reflektere over problematikken. Hvordan kan vi hjelpe som medmenneske og hvordan ser vi på rus?

 

Boka,71 sider og trykket på giutbok.no, 2021, Lånt boka av Britt Karin sin venninne Lise 

Bildet er fra mai 2021, da disse to var på utstillingen min på Fjordheim. (til v. Britt Karin) og vår felles venninne, Lise til h.

Gunhild A. Stordalen , det store bildet.

For en viljesterk, kjemper og stå på dame!

Dette er en biografi om Gunhild Stordalen. Om legen og miljøforkjemperen, og en hyllest til livet og kjærligheten!

Vi høres om hennes barndom og oppvekst, på Muggerud ved Kongsberg. Den gang hun som ung var bombesikker på å utdanne seg til dyrlege. Men etter en utplassering i ungdomsskolen skiftet hun mening og gikk inn for plan B, å bli lege som moren sin.

Gunhild vokste opp med en far som var glad i naturen og elsket å være ute, mens moren fra  Oslo- vestkant, hadde litt andre interesser. Gunhild likte å være i skog og mark og hun har  hele tiden vært opptatt av å holde seg i form ved å løpe/jogge. Foreldrene var opptatt av miljøspørsmål og miljøpolitikk og det preget over på henne også. 

Som 19 åring opplevde hun at Marit, den yngre søsteren ble hard skadet i en bilulykke, hvor hun mistet både tale evnen og var i lange tider på Sunnaas og trente seg opp igjen. Gunhild har også en lillebror, Dag. 

Veien fram til lege-studie, var humpete av ulike grunner, men tilslutt fikk hun plass i Oslo. Hvor hun stortrivdes og hadde et par samboerforhold som gikk i vasken. Inn til hun møtte Petter Stordalen og etter hvert giftet seg med han i 2010, samme år som hun tok en doktorgrad. 

En litt morsom historie om hvordan de traff hverandre og ble kjærester, for det tok sin tid og var ganske spesielt. Bryllupet var i Marokko, med over to hundre gjester, litt av et eventyrbryllup. Litt morsomt å høre hvor negative mange var til hennes valg av mann. Særlig moren, men hun snudde når hun ble kjent med Petter.  

Hun ble milliardær fruen som skulle kjempe mot at alt skulle bli sunnere, trodde man på henne? Bedre blir det ikke når hun og Petter starter opp med pissoarflua, slik at menn kan pisse på den. Gunhild formidler utrolig mange av Petters gode sider og om hvor dyktig den 16 år eldre mannen hennes er. Hun påvirket han i mange retninger F.eks.: med å legge om frokostserveringen på alle Petter Stordalen hotellene, noe som skulle vise seg ble vanskelig. Hvordan han støttet alt for mange tiltak med penger, og fikk han til å satse bedre på få hjelpe tiltak. 

Petter fikk vite om hennes sykdom, som hun har vært plaget med siden ungdomsskolen. Den sykdommen høres helt fryktelig ut. Det var først i 2014 at hun fikk diagnosen Systemisk sklerodermi (sklerose, se under), en uhelbredelig sykdom.  Gunhild hadde sett et tilfelle av denne sykdommen som hun beskrev ganske tidlig i boka. Så en dag da hun er ute og svømmer, er det like før hun drukner for hun blir helt stiv. Hun føler seg ikke vell og Petter skjønte raskt at det var noe som plaget henne. Hun har fått konstatert sykdommen på Rikshospitalet og hun leser seg til at det eneste som kunne hjelpe var en beinmargstransplantasjon, men legen advarer mot at hun skal gjøre.  

Hun vil ikke dø bit for bit, sier hun. Hun var bare 35 år og vil leve. Hun sender en mail til en spesialist i Pittsburgh. Målet er å få en time hos han mens de var i USA. De dro til New York og hun fikk en time. I Nederland kunne hun ble operert. På et stort sykehus i Utrecht får hun håp og får behandling. Det høres helt forferdelig ut, den beinmargstransplantasjonen, uff.  

Hun dro på kontroll tilbake i Utrecht, et halvt år etter og blir test av de samme legene Van Laar og Kuball, de kommer med gode nyheter "Prøvene ser bra ut" og alle er glade.  

Gunhild er grunnlegger og president i EAT Foundation, et prosjekt hun brant for fordi hun var opptatt av klimaendringsspørsmålet, helse og dyrevelferd. Sammen med Petter Stordalen grunnla de Stordalen Foundation i 2011. Green Edge osv., som de raskt fant ut av ikke holdt mål, vi får en god forklaring på det. 

Hun snakker mye om mat, eks: at folk ikke drikker vanlig melk mer, men kun lettvariantene. Hva som skjer med alt fettet som blir til overs, det blandes inn i alt mulig av matvarer. Derfor er det blitt et vektproblem, særlig i USA. Folk spiser ferdigmat, som er tilført mye av fettet, det fører til overvekt.

Gunhild står på for EAT, prosjektet som hun har jobbet med. Hun trodde hun hadde hele livet sitt til å legge om matvanene til folk, men plutselig handlet det om at hun kanskje bare hadde et par år igjen å leve. Hun sliter seg nesten helt ut.  

Høsten 2015, ble det bekreftet at jeg hadde fått tilbakefall, og hun ba om en ny beinmargstransplantasjon, men det synes legen var for farlig. De mente at det ikke gikk, kun en kvinne i Kina hadde fått gjort det før, en kinesisk kvinne. Våren 2016 ble hun enda sykere og fikk gjennomgå prosessen en gang til. Allerede i juni står hun på scenen i Stockholm og åpner ny EAT konferanse.

Petter var hos henne hele tiden, han var med henne i flere måneder om gangen. Hun skryter av hvor fantastisk hen er og hvor støttende han har vært i alt hun har foretatt seg. Denne boka kom ut i 2018, også skilte hun seg fra Petter Stordalen i 2019. Jeg sitter igjen med et stort hvorfor? De var jo verdens lykkeligste par og gründere?

Da jeg var et stykke inn i boka, søkte jeg om den fantes på storytel som lydbok og der var den gitt. Så da ble det livet til Gunhild som fulgte meg på vegen til og fra Sarpsborg på søndag. 

En bok jeg synes var svært god, den var presis og fint skrevet uten masse sykehus prat, men hvor lykkelig man er innimellom alt det vonde man opplever. Jeg ser både på Gunhild og Petter Stordalen med andre øyner etter denne boka. Ikke døm folk fordi man har mye penger, her kommer det storsinnede fram. Og ikke å forglemme samværet med Petter sine ex koner og barn osv. Latteren og humoren, som stadig ligger på lur. For ei dame!

Bok, 261 sider + div, utgitt 2018 på Pilar forlag. Historien er fortalt til Jonas Forsang. 

Storytel, Spilletid 6t 22min. Lest av Henriette Steenstrup 

-------------------------------

Kopi fra Wikipedia: 

Hopp til navigeringHopp til søk

Systemisk sklerose

Systemisk sklerose (også kalt sklerodermi) er en autoimmun bindevevssykdom som påvirker huden og andre organer, som for eksempel hjerte, lunge, nyre og tarm, ved at bindevevet blir stivt og hardt.

Lokalisert sklerodermi rammer et begrenset område av kroppen. Ved denne formen for sklerodermi er huden på armene og bena oftest rammet, mens indre organer ikke nødvendigvis blir affisert. Sykdommen er asymmetrisk, dvs. at den ikke rammer likt på begge sider av kroppen.

Lokalisert sklerodermi kan deles inn i morphea og lineær sklerodermi. Ved morphea har man minst et område med fortykket hud, mens ved lineær sklerodermi ser man et eller flere båndlignende områder der huden og underhuden er rammet.

Christensen, Lars Saabye "Byens spor, Jesper og Trude"

Vi har kommet til den nye tid, 80 årene i bok nr 4.

Jeg begynte på denne bibliotekboka i september, men rakk ikke å lese den ferdig, før biblioteket- tiden utløp, men nå fikk jeg endelig avsluttet denne serien. 

Moren dør, Jesper og Trude sitter og venter i Fagerborg kirke på at Stine skal komme. Hva har skjedd med disse menneskene som vokste opp i Kirkeveien og hva har skjedd, siden vi møtte de sist? Har noe forandret seg, vi har nå kommet til 80 tallet. Jeg liker serier som beskriver tid og rom jeg selv kjenner meg godt igjen i og kan nikke med i fortellingen, ja, ja slik var det. Videre liker jeg å høre om hvordan det gikk med dem, historien har kommet oss så nære i tid, så vi blir inkluderte. 

I denne boka snakker forfatteren til oss, han inkluderer oss i historien og skriver vi. (Han hadde litt av det i tredje boka også, synes jeg å minnes). Jeg synes det egentlig er et morsomt trekk og liker det på en måte, men noen ganger ble det for mye. Eks; Jesper og Stine tar trikken til, så går de av også trikken. "Hvem skal vi følge først nå...." Det blir nesten som et filmmanus noen ganger.

Maj er død og skal begraves. Men hvor er Stine? Det er mange år siden Jesper var innom, er det 10 eller 15år spør Stine når Jesper møter henne. Stine er sliten og beklager, men reagerer først med tårer i sammenkomsten på kjøkkenet i Kirkeveien etterpå. Det ble en litt turbulent begravelse, med folk som ikke kan glemme gamle konflikter, og uvennskap bryter ut. Alt topper seg når gamle kjæresten til Stine, Are dukker opp. 

Jesper og Trude bor sammen, det er de som har underteksten i bokas overskrift, men boka handler ikke så mye om dem. Jesper er pianolærer, han har seks elever som kommer hjem til han. Trude har leilighet og jobb. Hun jobber hos billedhuggeren Karl Ask, en vanskelig mann. Det er Trude som ordner alt og styrer hjemme, hun har nærmest overtatt omsorgen for Jesper. Hun er mer en mor for han og ikke mye kjæreste, skjønner vi. 

Jesper og Stine har ikke noe godt søskenforhold, de bor like ved hverandre, men besøker eller møtes mer. Stine har utdannet seg til lege og jobber på Legevakta. Hun treffer igjen Are og de prøver å bli kjærester igjen, men det lykkes ikke. Jesper bruker mye tid på å vandre rundt og undre seg over livet. En dag går han og besøket Jostein.

Jostein følger vi også videre i denne boka, han bor i huset til Wilder. Han har ikke stelt med det han lovet. Elisabeth sin grav har han ikke stelt og huset er kaos osv.  Livet hans er kaos, og han finner på mye rart. Han har store drømmer om å komme opp igjen og kanskje bli daglig leder, en dag. Jostein blir hardt skadet i en sloss kamp og flytter hjem, til sine gamle foreldre.  Morsom episode da Jostein tar med foreldrene på Mac Donalds ....

Wilder finner Jostein i Hurdalen, men han er ikke sint og Jostein flytter tilbake til sine foreldre som skranter. Han dro aldri tilbake til Hurdal. 

Her i denne boka er det den nye tiden, den eroderte tiden, hvor alt faller fra hverandre, Christensen vil skildre. Stine som har lykkes i livet, men ikke i kjærligheten. Jostein som tross alt fikk et liv, selv med endret utseende. Det jeg undrer på, er Trude. Hun greier seg fint økonomisk, men med en kald kjæreste. Hvorfor i alle dager lot hun Jesper bli boende, og hva skjedde på deres tur til Gardasjøen. Han var jo helt fjern..... Hvorfor overtok hun rollen som mor for han, jeg ble litt irritert på henne. 

Jeg likte de andre bøkene veldig godt, men i denne ble det for mye snakk fra forfatterens side. Han kom med for mange kommentarer, spørsmål osv. til at jeg ikke synes denne boka ble så bra som de andre i serien totalt sett. 

Tross alt, jeg har kost meg med boka og nikket gjenkjennende mange ganger, ja, slik var det. Så, dette er jo en historisk roman om tiden som jeg selv har opplevd i Oslo.

Cappelen Damm, 460 sider, 2021,  lånt på biblioteket.

De andre bøkene i som jeg har lest finner du her serien Byens spor

"Ragnhild" av Olav Duun, bok nr. 2.

 

                                                      

Bok nr. 2, i Ragnhild trilogien.

 Bok nr 1, Medmennske, klikk på lenka.

Ragnhild slipper ut fra tukthuset etter drapet på svigerfaren sin, Didrik. Hun har jobbet den siste tiden på en gård og Tale (svigermoren) har bestemt seg for at nå skal Ragnhild hjem, til mannen Håkon og til den 8 år gamle Halvard, sønnen sin. 

Johannes, odelsgutten på gården kom hjem når faren døde. Johannes blir hjemme og Håkon kaller hen en «livsfurter". Han skaffer seg sildgarnbruk, men ikke båt. Han er en drømmer og får ikke livet helt til ...

Vi blir kjent med flere av folkene i bygda, på godt og vondt, det skjer ulykker og uvennskap.

Tale hygger seg på turen og finner fram med både båt og togbytte. Hun er i sitt ess. Håkon går hjemme og gruer seg til Ragnhild skal komme hjem. 

Ragnhild har tydeligvis blitt ganske så traumatiser på tukthuset og er ikke seg selv. Ganske så spennende psykologisk og merkelig tankegang hun har fått. Hva skal til for å snu den? 

Tale blir syk og dør på vegen hjem, og Ragnhild vil snu, men hun vil samtidig være med i gravferden hennes. Ragnhild har bestemt seg at hun vil ikke bli på Stavsund, hun vil tilbake til gården der hun jobbet. Hun snakker en alvorsprat med Halvard, og gutten tar dette virkelig tungt og rømmer. Røper ikke hva som skjer etter dette.

Håkon har det heller ikke lett og har en lang veg for å finne ut av hvordan han skal håndtere alt og det han står for. 

Når man tenker på at boka ble skrevet for nesten hundre år siden, er den utrolig god i å formidle det psykiske. En vakker, vond og fengslende bok. Som det står i teksten om boka «Olav Duun tar opp et i all etisk tenking: Kan det være rett å drepe et menneske for å berge et annet." 

Gleder meg allerede til tredje boka, men må få unna noen biblioteksbøker først

En trilogi jeg gjerne anbefaler! 

2. bok i Ragnhild-Trilogien. I boka heter: Medmenneske 

Utgitt 1931, Spilletid 5t. 15 min, Fra Storytel , lest av Endre Hellestveit.

Marta Breen og Jenny Jordahl "Patriarkatet Faller"

En sprek og morsom tegneseriebok

Dette er en tegneseriebok som virkelig har mange fine snerter av historier i seg, som sparker til øst og vest. Herlige kommentarer om menn, og hvordan kvinner har blitt sett ned på av menn. (eller som min venninne sier: Menn elsker menn, og støtter hverandre samma faen!) 

Noen tekster jeg har bitt meg merke i fra boka, som kan være kjekke å huske, noen eks: 

 Feminismen blomster i mange land nå, eks India og Argentina, men etter at boka kom ut ser vi tilbakeskritt i Afghanistan, som gått tilbake til oldtiden. Dette er land som styres av patriarkat. (dvs styrt av menn). 

Allerede i den gamle antikken hadde filosofene mange meninger om mangt og meget, også hvordan makten skulle styres. Aristoteles var sikker i sin sak, menn skulle styre! Menn har til alle tider sett ned på kvinner, de har utøvet kvinneforakt og ment at kvinner er en lavtstående klasse. 

Har ikke mektige menn styrt, er det religionen som har styrt. Der de i mange religioner mener at kvinner er djevelens verk. Hun må skjule håret, så ikke menn blir fristet, eller hun må være sexy for å tilfreds-stille mannen. Her er det mannens blikk som er det viktigst, hvordan han ser og tolker kvinnens kropp. (men, ikke sin egen)

 Hvordan jenter og gutter får ulik oppdragelse, og opp gjennom tidene har det vært en selvfølge at kvinnen skiftet navn og tok mannens navn når de giftet seg. Jeg giftet meg i 1981 og husket godt slekt og venner som synes jeg var merkelig, siden jeg nektet å ta mannens min sitt etternavn. Jeg en kvinnelige kunstnere var nok enfoldige og ble latterliggjort, husker jeg. Men, jeg ville ikke bli fru Larsen.

Her et lite knippe kvinner som er nevnt, jeg sier ikke mer, for dette er en perle av en bok man må bla i selv. Det er Jenny Jordahl som er illustratøren og Marta Breen som er skribenten. 

Kan absolutt anbefales!

Utgitt på Cappelen Damm 2021, 99 sider, lånt på Biblioteket.

"Medmenneske" av Olav Duun, bok 1

 

Å bo tett på en familiedrevet gård er ikke lett

Denne serier: Ragnhild-trilogien regnes som hovedverket i Olav Duun sin diktning, Denne første boka: Medmenneske, utkom i 1929, og er en klassiker.  Den handler om hvordan folket har det på gården, der noen vil herske, det er mye misunnelse, sjalusi og griskhet. Det innfløkte forhold mellom det gode og onde i livet og mellom de ulike slekten på gården.

Didrik Dale er eldste bonden på gården Stavsund, han er som vondskapen selv, en skikkelig intrigemaker og ikke lett å ha med å gjøre. På samme gården bor sønnen Håkon og hans unge kone Ragnhild og barnet deres. Didrik er en mørk, dyster og svartsynt mann,  han og Ragnhild kommer ikke godt overens. 

Håkon er en flott kar, høy med brune øyner, men han er en sjalu mann og liker ikke at Paul er i bygda, han har sin mening om Paul og Ragnhild. Ekstra irritert blir Håkon en morgen når han skjønner at Paul måtte sove av seg fylla på gården. Ragnhild forteller Håkon at hun har vært ute og jagd Paul vekk fra gården, tidlig om morgenen.  

Gården rommer også gamlefaster som kalles "Kvitugla". Hun har et rom oppe, og ligger til sengs mager og blind. Hun er barnløs, men har midler etter mannen. Didrik vil at hun skal skrive testament, for han har blitt lovet å arve henne, men det er ikke skrevet ned.  Didrik får lensmannen og to vitner til slutt til gårds, men ingen får vite hva Kvitugla har formidlet i testamentet. 

Didrik havner i en slåsskamp, med hvem? Han blir hard skadet og Ragnhild må sy han sammen, før han blir fraktet til sykehuset og blir liggende der en stund. Vi skjønner at det er Paul som slo Didrik og at de to har mye som de skjuler for hverandre. 

Kvitugla dør, og ungfolket ordner begravelsen. Håkon vil selge gården..... 

En morgen brenner Karl Albert sitt hus opp.  Paul, Didrik og Karl Albert har noe på gang, hva er det?

Ragnhild skal hente ved og der er Didrik, han provoserer henne og hun hiver øksa etter han, han dør. Hun prøver å skjule det, og andre blir beskylt. En dag forteller hun sannheten til Håkon, hva hun har gjort og melder seg for lensmannen. Dagen etter blir hun fraktet bort, til tukthuset.

Spilletid 5t.15. min, fra Storytel, 

Lest av Endre Hellestveit som var litt vanskelig å oppfatte i starten, men som etter å ha hørt på han en stund, gikk det veldig bra. Hans stemmebruk og Vestlandsk dialekt, på nynorsk laget den perfekte stemningen. Fin beskrivelse av folk, og stemningen folket imellom. 

"Shuggie Bain" av Douglas Stuart

For en fantastisk bok, en sann historie fra fattigdommen i Skottland

Shuggie er 16 år og har drømmer om å få lære frisørfaget, og å gå på en inspirerende skole, men enn så lenge er det bare drøm, vi er i Glasgow år 1992. Han jobber i en kipp jobb, i grillen på et supermarked. Der er han frustrer over at folk bare velger deler av kyllingene, ikke hele. Det han mister på gulvet, henger han bare opp igjen. Han blander også ulike kropps-vesker i sausene, han driter i alt er frustrert og ensom. Han bor på Mrs. Bakhsh`s hybelhus, er et lite hyggelig sted å bo, men bedre enn å bo på gata. 

Fortellingen hopper kjapt tilbake i tid til Shaggi sin barndom i 1981. Der får vi hører historien om hans oppveksten. Moren, Agnes Bain er fortelleren, hun er 39 år, svært alkoholisert og bor sammen med foreldrene sine i 16 etg. i drabantbyen Sighthill.  De tre barn til Agnes, Catherine, Alexander og Shuggie er seks år. Agnes har også en mann, Rick som er voldelig og kjører taxi om natta, og det er ikke så ofte han kom hjem, han var en skjørtejeger.

Vi hører om Agnes som en dag er full og hun er lei alt. Hun tenner på rommet, hvor de bor. Det gikk heldigvis bra. Rick kommer hjem og sier at de skal flytte, så pakk sammen. Familien blir kjørt til en leilighet i en nedlagt gruveby i utenfor byen, faren bare forlater dem og det går flere år før Shuggi ser faren sin igjen. Agnes er helfrustrert over livet sitt og drikke, for å slukke sorgene sine. Prioriterer øl, fremfor brød når pengene ikke rekker til. Shuggi er bekymret for hva som skal skje med moren. Dette blir verre og verre og han gruer seg hver dag for å komme hjem, åpne døra forsiktig for å tolke stemningen i huset.

Gruvebyen er tømt for arbeid, og det er bare arbeidsløse folk som bor igjen der. Gruvene er en farlig lekeplass for ungene og et sted ungdommene stjeler kobber, for å tjene penger. En dag holder det på å gå galt for Shuggi, når har ikke kommer seg ut av slagghaugene, men blir reddet. 

Han blir mye mobbet over at han går så feminint og danser som ei dame. Han elsker å studere morens sminkepung og noen ganger tar han på litt maskara. Dette er en roman om virkelig fattigdom, om konflikten mellom katolikker og protestanter. Shuggi er en annerledes gutt, og etter at søsteren har flyttet ut og broren ble kastet ut hjemmefra, har Shuggi blitt den som må passe på moren.

Dette er en roman som skildrer livet til en alkoholiker, hvordan hun får tak i penger og lever. Hun drømmer om en rik mann, og Agnes får orden på livet sitt og slutter å drikke etter å ha vært gjennom hjelpeapparatet og blitt tørrlagt. Hun steller ut og inne og jobber. Hun treffer en ny mann, men han skjønner lite av hva hun har lagt bak seg og tvinger henne til å drikke. Da er hun på kjøret igjen.

Historiene er så sterke og vonde at jeg krymper meg over at unger må oppleve slikt. Agnes går fullstendig til grunne. Shuggie blir som 14-15 åring som en mor for moren sin. Han passer på henne, og hun kan ha noen forferdelige raptuser og verden blir grusom mot Shuggi, men han har bare moren og er glad i henne og vil at livet henne skal være bra. Når hun har det bra, har de det fint. Tenk å vise så mye kjærlighet ovenfor moren sin.....hm.

For en roman! Den vant Booker-prisen i 2020, Vel fortjent!

Shuggie Bain er debutromanen til Douglas Stuart og dette er hans egen historie, noe som man nesten ikke skjønner er mulig å gjenfortelle så fantastisk og jordnært. Les mer om   Douglas Stuart (link til Wikipedia) som i dag er moteskaper. Fantastisk, en imponerende mann!

Som det står i omtalen er Douglas sin debutroman en beretning om klasseskille og kjærlighet. Dette er han debutroman, men tolkes av mange som et mesterverk.   

Storytel  lydbok. spilletid: 18 t 19 minutter,  lest på svensk av Viktor Åkerblom

Andre som har blogget om boka, link til : Tine

Oktober oppsummering

            Oktober har vært en vakker måned, med mange fine turer med Olav Kvite på Mjøsa og farger i naturen

 Jakten på Olav Tryggvason av Øystein Morten. En spennende, opplysende og godt fortalt bok, med mange kart og tegninger som forteller mye.                              

Den hellige Sunniva Av Sigrid Undset, utgitt 2000. en bok om sagnet St. Sunniva på Selja. 

Gunn Marit Nisja "Jeg skal ta vare på deg". En ung kvinne som velger å bryte utdannelsen sin for å være hos moren sin som blir dement. En fin historie om omtanke og å om å ta egne valg. 

 

Katti Anker Møller, fra Hamar. Hun endret så mye for oss kvinner, hun er et stort forbilde og vi har mye å takke henne for. Hun var selv en overklassekvinne, men så hvordan mange med lite midler hadde det i samfunnet, med store barneflokker osv.

En veldig bra bok!

Albertine av Christian Krohg. En klassiker som Katti Anker leste og fikk henne til å tenke over unge pikers skjebner. 

Men du ser ikke syk ut vant BBP i åpen klasse, Gratulerer!

Jeg hadde ikke fått lest den, jeg grodde ikke den var noe for meg, men noen ganger tar man helt feil. 

En verdig vinner av en åpen og fin bok om å ha en sykdom som ikke synes utenpå. ME.

 Patrick Modiano "Så du ikke går deg bort" En veldig spesiell historie om en forfatter, som opplevde litt av hvert i barndommen som han ikke vil huske. 

Trygve Gulbranssen "Og bakom synger skogene" en skikkelig god klassiker om bygdefolk, byfolk, slekt og klasseskille. 1 bok av 3.

                                        2 og 3 boka i trilogien om livet på Bjørndal. 

Vinner av Booker- prisen i  2020.Fantastisk bra, det er forfatterens barndom, fra Glasgow. Et liv i fattigdom og med en mor som drakk og drakk. Denne boka rørte meg langt inn i hjerterøttene. Har du ikke lest denne så les den! Eller hør den,! 

                                            

 

 

Ellers har oktober vært f.eks: 

    

Levi Henriksen, underholdt på utdelingen av priser under fotokonkurrasen "Innlandsbilder" i Kunstbanken. Sett: Fleetwood Mac filmen, hvor Peter Green ble hedret, på kino, fantastisk!

Jeg har stort sett vært på hytta (det er en gamle Gålås skole fra 1894) nesten hver dag og spist formiddagsmat og trådd støttende til når Steinar har trengt hjelp (det er bare 12 km hjemmefra). Steinar har jekka opp denne tømmerkassa 30 cm i sommer, og støpt stabil grunnmur under. Nå er vi ferdig med det, og fått satt opp stillaset. Vinteren skal brukes til innvendig jobbing. 

Hjemme i Hamar har vi hatt en morgen med snø, den forsvant fort utover dagen.

 Performans festivalen i Kunstbanken var i år veldig variert og bra, med mange fine forestillinger.

                 Jeg fikk ikke med meg alt, for jeg jobbet der med å sørge for at alle utøveren fikk seg mat.

 

En smakebit av hva jeg har laget av div. nye smykker, og jobbet kjempe mye på verkstedet 

med mye annet også. 

"Katti Anker Møller" av Jens Olai Jenssen og Elisabeth Lønnå

 

En fin biografi om en feministisk pioner, hun står bak mange endringer!

Katti  Anker, ble født på Hamar (1868- 1945). Foreldrene drev Norges først folkehøyskole, Sagatun. Et sted som var et møtested for mange viktige mennesker på den tiden, folk som hadde radikale og nytenkende tanker. Katti sine kampsaker var prevensjon, fødselspolitikk og lover omkring barn, hun fikk igjennom av lovverk og endringer i Norge. Hun bidro med å forme den sosialpolitikk og velferdspolitikk som vi har i dag, og var den første som snakket høyt om selvbestemt abort, mødrehjem og sunnhetslover. Hun var en viktig Pioner!   

Som ung pike leste hun boka: Albertine av Christian Krogh, en bok som gjorde et varig inntrykk på henne. Jeg måtte legge biografien om Katti, til side for å få repetert Albertine. Den boka har en hjerteskjærende og vond historie fra slutten på 1800 tallet. En historie som påvirket henne. Boka skulle bli en viktig rettesnor for hennes arbeidsmål, i det voksne liv. Hun var en overklassejente som ville sette alt inn for blant annet å begrense uønskede barnefødsler, ansvaret for begge parter når kvinnen ble gravid og fattigdommen som fulgte med store barneflokker.  

Jeg har hedret henne med et smykke i mitt "Hommage til..." prosjekt (se lenger ned). Jeg har også snakket om henne til alle 7. klassinger på Hamar i fjor høst, de hadde aldri hørt om henne (litt sjokkerende). Det var i et prosjekt med: Den kulturelle skolesekken. Katti var en av Norges aller viktigste kvinner for kvinners rettigheter, en stor pioner. 

Til Boka: Katti Anker Møller er en kvinne jeg trodde jeg visste mye om, men her i denne boka kom det nye historier om henne. Boka er delt i to, med hennes oppvekst i den første delen, som jeg synes var spennende fordi jeg bor på Hamar. Den er godt fortalt og vi får vite mye om omgivelsen og hvilket miljø hun vokste opp i og som viste seg å prege henne resten av livet.

Noen av de nye momenter f.eks: At hun og Hulda Garborg  (som jeg også har hedret) var mye sammen. Hulda bodde også på Hamar til hun og moren flyttet til Kristiania da hun var 13 år.

Jeg visste helle ikke at Johan Castberg, var en god venn av henne og nærmest kjæreste med Katti i ungdommen. Da skjønner man at de to kjente hverandre godt, og at han også var en god venn av hele familien. Han ble giftet med Katti sin søster Karen. 

Del to, handler om hennes voksenliv. 

Hun giftet seg med sin fetter Kai Møller i 1889. Han drev Thorsø Herregård ved Fredrikstad, og etter en to mnd. lang bryllupsreise i Europa ble hun godseierfrua på Thorsø, 20 år gammel med et kjempestort ansvar overfor mange ansatte og husmenn.  Kai var en engasjert mann i venstre og utviklingen i landbruket. 

Katti observerte mye ulykker og fattigdom hos tjenestefolket på landet, mellom 140-150 mennesker var tilknyttet gården. Det var mye flørting og nattefrieri og hvert år var det flere jenter som ble gravide. Hun støttet jentene, alle som ble alenemødre, og gutter som ikke ville betale bidrag. Og ikke minst alle barnedrapene, som ble utført av ulykkelige kvinner, dette preget henne. 

Katti og Kai fikk tre barn. 18. desember 1899 brenner hovedhuset på Thorsø ned og blir bygget opp igjen. Fra 1900 var Kai stortingsmann for venstre og de flyttet til Kristiania. Her kom hun i et miljø som var feministisk, og hun stod opp for mange saker. Blant annet stemmerett for kvinner som i 1913 ble godkjent av stortinget. Barnehjem og mødrehjem fra 1906 kom på plass, men det viktigste var nye lover for  barna. Katti bidro til en rekke banebrytende sosialpolitiske reformer. Hun var en viktig pådriver og hovedarkitekt til De Castbergske barnelover av1915.  Johan Castberg, var formann i Stortingets sosialkomite og med hans hjelp ble de godkjent: 

En viktig sak var forholdet for ugifte mødre og barn født utenfor ekteskap.  Barn født utenfor ekteskap fikk arverett etter sine fedre. Fedre fikk plikt til å vedkjenne seg farskap og måtte betale barnebidrag. Dersom far ikke betalte måtte kommunen bidra. Det var ekstremt radikalt mål som var nådd og ble forløperen til den moderne velferdsstaten vi har i dag.  Denne loven vekket oppsikt og forargelse, for å få barn utenfor ekteskap var skam.  Hun arbeidet også for å avkriminalisere abort, det var den gang straffbart, abortloven kom i 1978. 

Dette er en bok med alt for mange opplysninger til å nevnes her, så les BOKA

Tidsbildet og fotografiene er med på å gjøre historien om Katti enda bedre, ved at vi får se følge henne med oppvekst, bosted og som engasjert kvinne, slik blir vi enda mer kjent med henne.

  
Smykket over er det jeg har laget til henne," et symbolsk hjerte og/eller en kvinnes bekken. Vi ser at hun bærer på et nytt liv. Sølv og stein fra Mjøsa, kjede sølv og onyx.

Helt til slutt: Jeg satt akkurat her i går (onsdag 27 oktober) og hørte på diskusjonen om abort i P2, hvor langt har vi kommet? Hvorfor diskuteres abortsaken stadig vekk, og hva mener politikerne nå i dag, det er enda uklart? Det er altfor mange synspunkter som må sees på, mener de. Tenk at i USA i flere stater hvor de nå forbyr abort, de går baklengs inn i framtiden. 

I dette programmet ble naturligvis Katti Anker Møller nevnt, der hun stod og snakket om prevensjon, i stede for fosterfordrivelse i 1915. Et tankekors! 

Kjenner du ikke til historien om Katti, kan denne boka absolutt anbefales! 

Den er veldig god, ryddig og fin!

Den er innholdsrik med mange fine bilder, både av henne og samtiden. 

Leseeksemplar fra PAX forlag, utgitt 2021, 227 sider + masse noter

Vil du se bilder av Sagatun på Hamar klikk her

Trygve Gulbrandssen, "Det blåser fra Dauingfjell" bok 2 og bok 3 "Ingen vei utenom"

 

Fortsettelse på slektsromanen: "Og bakom synger skogene"

Adelheid Barre gifte seg med Dag Bjørndal, i 1809. Hennes embetsmannsslekt prøver å stoppe bryllupet, for å gifte seg med en bonde vil familien ikke høre tale om. Adelheid hadde vokst opp hos mormoren og tantene, som elsket å bestemme over hennes ved og vel. Offiser-datteren og unge Dag gifter seg, og slekte blir sjokkert over hvor rik familie hun har kommet inn i, det var ikke bønder slik de hadde tenkt seg det.

Adelheid føler at hun har kommet til himmelrike, men livet med Dag er ikke enkelt. Unge Dag er en ung, sky mann og liker seg best i skogen. Adelheid og gamle Dag kommer derimot veldig godt overens.

Det kommer gode og dårlige år for bøndene, men på Bjørndal lider de ingen nød. Mangen gård blir skrevet over på Bjørndal, mot økonomisk hjelp. Dag solgte tømmer og krevde sølv i stedet for penger.  Det går noen lykkelige år, men død og fortvilelse kommer også til Bjørndal. En traumatisk opplevelse når begge sønnen dør, alle lider og er ulykkelige. 

Mest dramatisk og beskrevet er unge Dag sin ferd opp på Dauing fjell. Vi begynner å komme langt inne i eventyrverden med alt det merkelige som skjer. (Det blir nesten litt for overtydelig religiøst). Adelheid blir den sterke og tar store beslutninger. Hun er en sterk kvinne som tar opp kampen mellom livet og døden. 

Alt går bra og lykken kommer tilbake. Gamle Dag har blitt en gammel mann etter alt som har skjedd. Han lærer opp Adelheid i drift og pengestyr, for sønnen har etter alt som har skjedd fått litt skader i hodet, mener mange.  Dag sliter også psykisk over alle avgjørelser og annet, og forsvinner til skogs.

Denne boka synes jeg var litt for mye eventyr, men ganske spennende noen steder. 

Utgitt første gang 1934. lest av Bjørn Fougner på Storytel 8t 16 min

BOK nr 3:

Den gamle stakkaren Mekael var blitt så skral at han ikke fikk arbeide som gårdskar øst i bygdene. Han måtte tigge seg til arbeid for mat og et sted å sove for natten, det var ikke greit å være legdekar. Han har ikke vært nord i bygdene siden han var ung, og han kommer til Bjørndal, og vi skjønner hvem han er. Gamle Dag bærer ikke nag til han, for han har blitt opptatt av bibelens ord og gir Mekael både husrom og mat.

Adelheid har blitt 35 år og hun føler seg overflødig, gamle Dag tar avstand fra Adelheid. Dag opphold seg mye på skogen og i fjellet, og her får vi vite hvorfor! Noen ganger kan man misforstå mye og legge folk for hat, for man snakker ikke nok med hverandre. Hun føler til og med at tvilling sønnene, helst være hos faren eller bestefaren.  

Obersten, faren til Adelheid er en drukkenbolt og har gjort Jomfru Kruse med barn. Så Adelheid var sint på faren og mislykket, han begår selvmord. Hva driver hun med, undres hun? Alle tar avstand fra henne.

Gamle Dag dør også, og Dag slenger bare stygge blikk på kona si, Adelheid. 

Moster Ramer på Borgland setter henne på plass, og forteller henne noen sannhetsord om samkvem mellom mennesker og vise respekt, ord som Adelheid tar til seg, 1826.Dag og Adelheid blir venner igjen. 

Det er harde tider for alle småbrukerne og Dag blir en velgjører for mange av de fattige sjelene i bygda, noe Adelheid ikke liker. Dag har vært i byen og ordnet noen papirer da en gutt er ved å drukne, og Dag forsøker å redde han. Det blir Dag sin bane og Adelheid må ta en stilling til alle gjeldsbrevene. 

Boka synes jeg ble en fin avslutning på serien, med en god først bok, og en litt eventyraktig bok i midten. Denne boka handler mye om det psykiske som tar på folk, om alltid å være i forgrunnen og ha mye formue osv. Dag tok et flott grep, og som Adelheid fullfører ovenfor bygdas fattigfolk i trange kår, det var bra. 

Denne boka likte jeg, men skjønner at alle tre henger sammen og alle bør leses/lyttes til. En trilogi jeg ikke angrer at jeg lyttet til. Jeg skjønner at dette ble en stor suksess, og solgte i million på 30 tallet. Se: i  1.boka 

Lest av Bjørn Fougner på Storytel, 8. 23min. utgitt 1935

Trygve Gulbranssen, "Og bakom synger skogene".

 

Dette var litt av en slektsroman, del 1.

Dette er første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogbygd på slutten 1700-tallet. Der møter vi en mektig gammel slekt, som ikke er helt inkludert i bygda, de skiller seg ut og har andre meninger og omgangskrets enn de andre i bygda. Folkesnakket går om dem, og de går heller i kirken, hva er grunnen?

Bonden heter Torgeir og han har to sønner Tore og Dag. Dag kommer i slåsskamp med en fra bygda, og hvor ble det av han som han sloss mot? døde han? Far selv har drept mange bjørner på skogen. 

Dag liker å være i skogen, etter en sloss-kamp, hvor han hadde brukt kniven blitt han sky og tar stadig oftere til skogs, i flere dager. En dag kommer han hjem og der er det kommet folk fra byen, Kaptein Klinke og hans vakre datter Therese. Dag er en villstyring og holder seg for det meste i skogen, men han tenker mer og mer på denne jenta. Tiden går og Dag tenker på Therese og hun på han. En dag sender han et brev til Therese, de blir et par som skal gifte seg.  

Julen var kommet til Bjørndal og gamle Ane var kommet for å gjøre i stand til jul og hun er rett fram i sin tale når hun møter den nye kona til Therese. Du er like slank etter 4mnd gift, sier Ane og Therese blir litt flau og ber Ane på kaffe, noe hun aldri har smakt på før. Ane hadde en underlig makt over alle i bygda, det er et tema som dukkert opp hele tiden. 

Bjørndal er en stor vakker gård, en gård som bærer alt av gammelt stolt håndverk, hus, interiør og de har god økonomi. Tunet er spesielt og vakkert, bygd i norsk bygde-tradisjon. Et hjem som byfolket blir sjokkert over å se. 

Therese og søsteren Dorthea, (som også bor der) vil gjerne til kirken i jula. Dag sier at de ikke har skikken med å dra til kirke i jula. Hva skulle Dag svare, han ville ikke fortelle om den gamle våpensaken. Therese får to sønner med 3 års mellomrom. De ble hetende Tore, den eldste og Dag den yngste.

Borgland, er en av de mektige gårdene i bygda, datteren der er Elisabeth. Tore, eldste sønnen er en kvinnebedårer og han går det ikke bra med, i møtet med Elisabeth.

Mange år går og Therese og Dag lever i hver sine verdener sammen på Bjørndal. Han mest på skogen og hun styrer i hjemmet, men så dør hun også. Dag mykner og sørger voldsomt over tapet av sin kjære. Så  var det bare gamle dag og sønnen Dag igjen på gården av slekten. 

Det går så mange rare historier i bygda om folket på Bjørndal. Major Barre vil gjerne hilse på Dag og hans skriver kaptein Klynge, for å se om alt det stygge som blir sagt om gamle Dag, var det bare  folkesnakk? Major Barre har med seg datteren Adelheid. Hun blir så begeistret for Bjørndal og enda mer blir hun oppslukt av den unge Dag. 

Major Barre og Adelheid ble invitert til juleselskap, og det gikk som det måtte gå, ved hjelp av noen små grep kom gamle Dag, og fortalte noen sannhetsord.  

Dette var et skikkelig gammeldags eventyr, som jeg har storkost meg med. Jeg jobber intenst for tiden og i slike lydbøker går dagene og arbeidet i en fei. Dette var en av tre bøker og jeg skal lytte til alle. En fantastisk historisk roman,- slektsroman i eventyrstil. Jeg husker jeg leste den som ungjente, men nå skjønner jeg nok mer av den nå, enn den gang. Fantastiske beskrivelser av folke, hus, gamle gjenstander/hus, skikker, klær osv. 

Innlest av Bjørn Fougner, utgitt første gang i 1933. Storytel 11timer 30 min

Fra Wikipedia: 

Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House» les mer