"Ut av skyggene" av Shazia Majid

En flott bok om kvinnenes historie som innvandrere til Norge og deres etterkommere.

Dette er historien Shazia skriver om sin mors, den gang hun kom til sitt nye hjemland Norge på begynnelsen av 70 tallet. Hvordan de bodde, jobbet og etterhvert fikk barn. Hvordan de ble sett på i samfunnet og hvilken rettighet de aldri fikk vite noe om, som f.eks. når de fikk barn, var syke osv. Mange av kvinnene levde bortgjemt i dårlige hus og var veldig ensomme. De fikk ikke opplæring i Norsk og følte seg som sommerfugler i Vinterland. 

Hvorfor var ikke vi rike når mamma vasket hus og pappa vasket biler og hadde både dag-jobb og kveldsjobb? Shazia var barn nr. to i en søskenflokk bestående av fem jenter. Hun forteller at de var mye hjemme alene som små barn, fordi foreldrene jobbet døgnet rundt. Hvorfor gjorde de det kan vi spørre? Pakistanere hadde helt andre regler og plikt ovenfor stor familien i Pakistan og sendte alt for mange penger hjem til familien, sier Shazia.

Noen av historiene som fortelles er utrolig triste. Historien om den unge kvinnen Nazim som kom til Norge, nygift. Paret bodde hos svogeren og etter fire dager i Norge var det bare å jobbe, jobbe og leverer lønnen sin til svogeren som styrte livet deres. De fikk to barn som ble sendt til besteforeldrene i Pakistan. Først etter ti år klare de å komme seg vekk fra svogeren og hentet barna og kunne begynne å leve et liv. Så dette er ikke en bok om hvordan bare vi behandlet folk, men også hvordan kulturen fra hjemlandet ble tatt med hit.

Shazia forteller at de flyttet tilbake til Pakistan da hun var barn, men da søsteren ble skadet dro moren med døtrene tilbake til Norge. Shazia var ni år når hun kom tilbake til en to roms på Vestli og hun kunne begynne på Rommen skole.

Hun skriver mye om skoleverket og hvor viktig morsmålsopplæringen er. Hun var en flink elev og har høy utdanning fra Bi og jobber i dag som kommentator i VG.

  

Jeg er så enig med henne at morsmålsundervisning er viktig. Jeg opplevde i 1989 da vi kom hjem fra Colombia, med vår adoptivdatter som var syv år, ikke hadde rett på morsmålsundervisning. Det var det bare innvandrer og asylsøkere som hadde rett til det, dengang. Jeg fikk kranglet meg til noen timer i uka etterhvert. Man lærer ikke ordentlig et språk, når man ikke har et språk å bygge/referere til. 

Mange av de pakistanske arbeiderne som kom til Norge, hadde høy utdannelse i hjemlandet- men kunne ikke språket og fikk lavstatus-yrker.

Dette er en bok som forteller mye om tvangsekteskap, og at hun selv giftet seg frivillig med fetteren, 18 år gammel. Hun giftet seg av kjærlighet til han, men han døde kort tid etter ankomsten til Norge av kreft. Da var hun enke og startet på høyere utdannelse, noe moren støttet henne i isteden for å være kassadame.

Alle diskusjonene om hidsjab er ting jeg ikke har tenkt så mye over, spennende å høre historien om hvorfor det skautet har blitt så viktig. Dette er en bok som tar opp veldig mange ting jeg bare har tenkt halve tanker om, og blir egentlig litt flau over meg selv over at jeg ikke har satt meg inn i ting. 

DET ER SINTE KVINNER SOM HAR ENDRET KVINNENES KÅR, sier hun og sammenligner de kvinnene som innvandret sin situasjon, med fakta som Camilla Collett sloss for. Nå har vi mange andregenerasjons innvandrere som sloss mot skamkulturen og patrikatet, sier hun. Forteller mange fine om historier vi i dag kjenner til som politikk, stand up, media osv.

Denne boka ble nominert til Brageprisen. 

Den forteller minoritetskvinnenes historie fra innsiden og det er utrolig godt lagt fram og dokumentert.

Jeg har hørt den som lydbok, der Shazia leser selv boka. Hun er flere steder tydelig rørt og sint og det er så bra, det blir så levende. 

Utgitt på Lydbokforlaget 2019

spilletid 12. 54 minutter

Boka 334s utgitt på Aschehoug

Min søster Madonna av Christopher Ciccone

Brorens fortelling om livet med og uten Madonna

Madonna sin to år yngre bror har skrevet denne boka om seg selv og hans forhold til søsteren sin Madonna. De har holdt sammen i tykt og tynt fra barnsben av og vært hverandres styrke i mange, mange år.  Dette er også en biografi om han selv og hans turbulente liv. Hvordan han ble skjøvet fram som broren til Madonna, livet han fikk oppleve av triumf og styrken hun gav han. 

Tross alt det gode forholdet de har hatt opp gjennom livet, endrer dette seg etterhvert.  Begge mistet de på en måte det naturlige fotfeste og kontrollen over seg selv, sine gjerninger, sitt misbruk andre partnere og livet som endret seg totalt for begge.

Madonna var pappas bortskjemte lille jente og Christopher er hennes homofile bror, som faren aldri helt klarte å takle. De var begge opptatt av dans og musikk, det var noe av limet mellom dem, og det å ta vare på hverandre. De hadde i barndommen mistet moren sin og fikk raskt en stemor og halvsøsken.

Jeg har lest en annen biografi om Madonna, så det var faktisk ganske morsomt å lese denne boka. Christopher og Madonna har jobbet sammen i mange, mange år. Han var også danser i showene hennes i begynnelsen, men fikk mer og mer å si ang. kostymer, Han var påklederen hennes, han hadde ofte regien og design av scenene. Han ordnet alt med husene og leilighetene hennes, alt av innredning, "stailet" med møbler, kunst, tekstiler, farger osv. (totalt åtte av hennes hjem). Han var rett og slett en utstrakt arm som viste alt om henne og viste hva hun likte og ikke likte. De stolte 100 % på hverandre.

Det var i 1984, da det virkelig tok av for madonna under "The Virgin Tours" at Christopher kom på lønningslista, til Madonna. Han hadde før det utdannet seg som danser, jobbet med å lage musikkvideoer og malte bilder. Han flyttet til L. A og det turbulente liv startet. Hans verden ble Madonnas fortrolige venn og aller nærmeste medarbeider. Dette ble et annet liv omgitt av luksus, med kjendiser og muligheter han ikke hadde drømt om.

Livet med Madonna var ikke lett, skjønner jeg. Myten hun selv har skapt ved å fortelle at hun kom til New York med 25 dollar i lomma og ingen steder og bo er bare tull, hevder han. Hun hadde mange venner der og de fikset bosted og jobb for henne. De kom heller ikke fra en fattig familie, men fra en middelklasse familie. Madonna. Hun likte å sette ting på spissen. 

Madonna blir mer og mer ustabil ettersom årene gikk og hun blir en større og større stjerne og begynner å behandle folk dårlig, også han. Hun tenker bare penger, men gir bort utrolig mye også.

Årene går og Madonna sin "pappajakt", begynner hun ønsker seg barn, det blir intenst med mange menn og korte forhold. Hennes forhold/ekteskap varte ikke mer en max to år, sier han.

Christopher høster på sin side annerkjennelse og har flere kunst utstillinger i årene som går, selger bra. Er det fordi jeg er Madonna sin bror? Mange kjendiser kommer på utstillingsåpningene og høyt doping nivå. Dette medfører at Christofer begynner med kokain, sammen med Ingrid, Madonna sin partner i mye og gode venninne. De tre var en trio i 15 år. 

Han var Madonnas mentor i alt og han kjøpte blant annet inn kunst for henne. Men en dag da de hadde blitt enige om å kjøpe inn tre malerier, og han kom med dem. Så hun ikke på dem før hun sa at de ville hun ikke ha dem. Der sto han med disse tre bildene han hadde kjøpt for 65.000 dollar (-95) og hun ville ha dem. Han ble skikkelig forbanna, men etter et halvt år fikk han solgt dem. 

Dette og at Madonna ble gravid, hvor all festing tok slutt, da begynte hun virkelig å ta avstand fra fest og dop. Kalte han narkomisbruk er osv. de blir venner igjen, men det han ikke vet er at under Oscar utdelingen i 1999, blir min siste dans med Madonna. «Vi det perfekte dans-par!» 

Regissøren Guy Ritchie har kommet inn i Madonna sitt liv, han er har homofobi og jeg er ikke velkommen mer. Det ble nakkeskuddet for mitt forhold til søsteren min, sier han. Guy (Chris. fikk komme i bryllupet) og Kabbala religionen splittet oss. Oy, her kunne jeg skrive mye, men dette får holde.

Christopher har alltid holdt seg i bakgrunnen og holdt seg unna pressen, aldri uttalt seg om Madonna i media, men her forteller han mange sannheter om livet sitt og Madonna. Og hvorfor dette skar seg, men at det er på bedringens vei, håper han.

Absolutt en fin biografi, som hyller Madonna på mange måter, men også på en forståelig måte klarer å fortelle bruddene. Og være Madonna sin bror har gitt han mye, et liv han aldri hadde drømt om.  

Det stemmer utrolig bra, overskriften i mitt forrige innlegg om Madonna: " En dame med store krav til seg selv og vet å utnytte andre til sin fordel".

  

 Madonna og Sean

Utgitt på Schibsted forlag 2008.
sider 358, + mange sider med bilder
Lånt på biblioteket 

Før plogen din over de dødes knokler av Olga Tokarozuk

Nobelprisvinneren i litteratur 2018, gikk til denne polske kvinnen!

Janina Duszejkos en av de få beboerne i den lille byen på den polske landsbygda, tett inntil den tsjekkiske grensa. Hun har blitt en eldre kvinne med en bred arbeids-bakgrunn, hun har jobbet som bro-ingeniør, lærer og nå bruker hun dagene sine til å oversette bøker av William Blake sammen med en tidligere student. Hun studerer astrologi og passer på/ er vaktmester til en del sommerhus til rikingene som bor i Warszawa. Hun er en enslig merkelig kvinne som er imot jakt og liker seg sammen med dyr, bedre enn mennesker. Hun betraktes som en litt sær kjærring. 

Det er kald vinternatt og hun vekkes av at naboen Duglaus knakker på døra hennes. Hun har tatt sovemedisin og er litt utenfor, men kommer seg på beina da han sier at Store Fot er død.

Dett blir bare et av dødsfallene på det lille stedet Luftcug, det oppdages stadig nye mennesker som er tatt av dage og hennes egne hunder- jentene mine som hun kaller dem. Det må være jegere som har gjort dette.

Politiet er trege og Janina begynner og utforske drapene på egen hånd. Hun har sin egen teori, hun er sikker på at det er dyrene som tar igjen og dreper menneskene. De ville dyrene vil ta igjen, er hennes hypoteser.  Hun ser spor som ikke politiet bryr seg om og hun skriver lange brev til politiet og forklarer, men det skjer ingenting.

Hun likte egentlig ikke Store Fot, så at han døde sjenerer ikke henne, hun har tidligere anmeldt han til politiet for dårlig hundehold. Dessuten driver han med krypskyting og ulovlig jakt, hevder hun Hun har sin egen lille kirkegård i hagen, med mange rare ting.  Janina er selv vegetarianer og hater folk som spiser kjøtt. Man kan si at romanen har en del samfunnskritiske momenter i seg.

Ja, er hun bare gal? Bor alene og leker astrolog? Mener moren som er død for lene siden er i kjelleren, osv. Hun er en svært original kvinne i småbyen. Hun har et spesielt syn på naturen og dens mystikk. Den er litt trolls med dyr som kikker på henne gjennom vinduet. Men man kan også si at romanen er samfunnskritisk, en god mix av mange sjangere. 

Ballet i soppforeningen var morsomt og beskrivelsene av naturen rundt henne enestående. Dyrelivet og av sommer- gjestene var også spesielt fine. Jeg hadde en magefølelse om hvordan den skulle ende, og min magefølelse fikk rett. Boka har mange fine tolkninger og var spennende nok til tider. Den var på ingen måte kjedelig og slutten var helt spesiell. 

Kult!   

Utgitt på GYLDENDAL

oversatt til Norsk, 2019

sider 290.

Leseeksemplar fra forlaget.

Nobelprisen i Litteratur 2018

Andre som har lest den. Beathe, Anita, og sikkert flere

Gileads døtre av Margareth Atwood

Andre boka!

Denne boka er fortsettelsen av boka Tjenerinnens beretning, Det har gått 15 år i den dystopiske republikken Gilead, samfunnet er hardt, brutalt og fastlåst. Det er en fundamentalistisk republikk i USA, med konservative holdninger som vi hørte om i første boka. Men, dette samfunnet begynner å rakne, for det viser tegn på at det å sitte på toppen ikke er en enkel sak, så det råtner innenfra. 

Tre kvinner forteller sine historier, som danner en helhet:

Agnes har vokst som privilegert datter av en høytstående førere i Gilead. Hun har et godt forhold til sin mor Tabita, men hun er syk og døende. Faren ser hun lite til og de har ingen tjenerinner med rød kappe, det har hun bare i leke sakene sine. Agnes blir vi ganske godt kjent med og da moren dør får vi vite at Agnes er nok giftemoden snart, hun er bare 13 år. Skal hun virkelig kaste sin rosa skoleuniform alt? Alle de merkelige lekene de hadde i skolegården. 

Faren gifter seg med Paula og da får hun vite at hun er en skamflekk for det er tjenerinnen Ofkyle som har båret henne fram.

Agnes opplever en skremmende opplevelse hos tannlegen Grove, og får en rosa tannbørste når hun går. Agnes får tre mannlige kandidater hun kan gifte seg med og får grønn uniform. Egentlig får hun ikke noe valg for det er Føreren Judd, en eldre mann som skal ha henne. Agnes vet at hennes venninne Becka har blitt Tanta i Ardua Hall, det vil hun også prøve på....

Tante Lydia er en av de høye herskerne i Ardua Hall, hun har blitt en aldrende kvinne. Hun er avbildet over alt og laget skulptur av. Hun anvender makt og frykt hvor hen hun går. Hennes metoder gjennom hensynsløs innsamling av samtaler via skulte kameraer og høyttalere. Denne informasjonen bruker hun videre i sitt styresett. 

Vi får bakgrunnen til denne legendariske kvinnen. Hun var før Gilead en familierettsdommer og hun ble tvunget til mye i opplæringstiden av hvordan Gilead skulle styres. Hun fikk selv en tøff start, men klarte prøvelsene. Hun har mye blod på hendene, men viser nå i alderdommen at hun kan har medfølelse og angrer på at hun ikke har rømt, hun også slik stadig flere gjør. 

Hun har blitt gammel og skjønner og støtter Agnes på at den grusomme Judd ikke skal bli hennes mann. Sakte men sikkert skjønner vi at hun kan vise godhet og gir Agnes, som har blitt Tante Victoria hemmeligstemplet informasjon.   

Daisy fyller 16 år og livet hennes blir snudd på hodet da foreldrene hennes blir drept i en eksplosjon etter at hun har vært med i en protestmarsj mot Gilead, og blitt filmet på tv. Daisy var adoptert og het egentlig Nicole, noe hun fikk vite etter eksplosjonen. Her skjer det mye og det blir utrolig dramatisk.

Det får du lese selv...

Dette er en skremmende fortelling om det dystopiske samfunnet Gilead. Det som er skremmende er at man kan se tendenser til dette rundt om i verden.

Symposiet på slutten av boka fra år 2197 var en flott avrunding av boka

Man er sliten etter å ha lest denne boka, for den er skikkelig spennende og tankevekkende. Jeg anbefaler alle å lese disse to bøkene, for de skildrer mye som kan være på trappene om vi ikke holder stand.

Aschehoug

utgitt 2019.

450 sider

Kilde: Leseeksemplar

Andre som har blogget om boka: Tine , medbokogpalett og sikkert mange flere

Therese Bertheau, Tindebestigerske og Lærerinde" av Anne-Mette Vibe

Therese Bertheau, f 1861- 1936. 

En pioner i fjellklatring, hun besteg Store Skagastølstind i 1894 i hatt og stakk

 

Alle bildene er lånt fra boka. Dette av Therese tatt mellom 1897- 1909

Therese, en ung kvinne som elsket å klatre i fjellet, født i Skjeberg. Therese tok guvernante eksamen i 1879, da hun var 18 år. Det var den gang den høyeste utdannelsen kvinner kunne få på den tiden, det vil si lærerinne. Hun fikk jobb på Nissen Pigeskole. Vi er inne i en brytningstid og det skulle ikke gå mange år før Universitetet ble åpnet for kvinner i 1884. 

 Navnet Bertheau kom fra farens franske aner, mens han selv vokste opp i Tyskland. Han var trelasthandler og ordfører, men døde da Therese var tre år gammel. De flyttet da til Kristiania. 

Dette bildet viser at det var ikke bare Therese som var glad i å gå i fjellet. Bilde av to kvinner som vasker klær på Gjendebu sommeren 1896. Det er Alette Falck og Kristine Bonnevie (seinere professor i Zoologi). Det som er morsomt for meg er at dette bildet av Kristine, hun er en nær slektning av til mitt tantebarn Tora Bonnevie.

Selv om vi på slutten av 1900 tallet, en brytningstid hvor mye nytt ble aksepter at kvinner gjorde så var moten fremdeles gammeldags og upraktisk. Man kunne ikke som kvinne klatre i bukser, man måtte klatre i skjørt og hatt, litt anstendig skulle man være. Men, mange av kvinnen hadde bukser under og bandt opp skjørtene. Det var først i 1910 det ble akseptert at kvinner fikk bukser akseptert som korrekt utstyr når de klatret.

Bildet til venstre er fra 1906 og viser Therese og Asta Tønsberg som klatrer. 

Bilde til høyere er bildet fra The Graphics vist i Urd 8, mars 1902. Her fortelles historien om Therese som var den 1.ste kvinnen på Store Stagastølstind i 1894 og da hun dinglet i tauet og trodde siste time var kommet i 1901. Store Skagastølstind er 2405 meter høy og er Norges 3. høyeste fjelltopp etter Galdhøpiggen og Glittertind, men de to toppenen er enklere å bestige. 

1902 var også året Therese ble valgte inn som 1.ste kvinne i Den Norske Turistforening som vara. I 1909 ble hun som første kvinne, invitert som medlem av Norsk Tindeklubb. Det skulle gå 70 år før første ordinære kvinne fikk medlemskap der i 1979.

Dette bildet måtte jeg ta med, der sitter Therese foran Store Skagastølstind, tatt fra Dyrhaugstind. Utrolig så bratt, - ufattelig at det gikk, med hatt og stakk. Therese var et attraktivt klatrefølge. Det var mange utlendinger, særlig engelsk som var i fjellet og Therese var en språkmektig kvinne som underviste i både engelsk og fransk og var derved et fint følge. Hun var seig og utholdende på de lange turene. Hun hadde godt humør, var sjenerøs og var en positiv tur-venn, men kunne også eksplodere på fransk vis, sies det om henne.

Therese fortsatte å klatre til hun var nesten 50 år.  De siste årene mest på Kolsås, som ble et populært mål for mange. Hun fikk i 1896 oppkalt en fjelltopp etter seg i Lom. Toppen fikk navnet Tussetind, etter at hun besteg det. Hennes med klatrer Torgeir Sulheim synes det var for omstendelig med Theresetind. 

I år 1916 flyttet hun og søstera Elisabeth til Drøbak. Therese underviste litt, men oversettelse av bøker fra engelsk til norsk tokover mer og mer. Hun skrev mye på norsk også. Hun døde 74 år gammel. 

Therese var "lærerinde" av den gamle sorten, streng og krevde mye av elevene. Samtidig som mange husker henne som en ildsjel for mye, særlig språk og naturopplevelser. Hun var et år guvernante på Island i 1890, der lærte hun å ri og der fikk hun denne spesielle søljen som hun så ofte brukte. Se bildet til høyere. 

En veldig spennende og fin historie om en utrolig modig kvinne. 

Vel verdt å lese, både som kvinnehistorie, klatrehistorie og for de som liker å gå i den Norske fjellheimen. 

Leseeksemplar fra Forlaget Fri Flyt, utgitt 2016

ca. 100 sider med fine bilder, referanser og kort oppsummering av Thereses bragder.

NB: Alle bildene har jeg lånt fra boka, for å vise hennes bragd

Takk til "Birte, med bloggen Jeg Leser" Det var hun som gjorde med oppmerksom på boka og til Anne-Mette Vibe, forfatteren som sendte meg boka.

Jeg manglet en slik sportslig frisk kvinne i mitt "Hommage til.." prosjekt, så jeg skal prøve å få til et smykke dedikert til henne, vi får se....

ENE barnet av Ida Hegazi Høyer

  

Dette var en litt uvanlig bok om morskap. 

B er en kvinne som skjønner at skal hun få barn, må hun gjøre noe snart før tiden renner ut. Det skal være hennes barn, ingen andres. Hun ønsker ikke en fysisk far til barnet.

Minst fire menn har hun har stadig kontakt med og er innom henne, men hvem er faren? Det får vi ikke vite. Det er kanskje ikke så viktig. Flere av dem skjuler hun barnet for, så det er et merkelig morsportrett eller er den egoistisk eller moderne måte å få barn på, trangen etter å formere seg hun ønsker å få frem i boka.

B som selv er forfatter har en liten innlevelse i sitt eget barn, hun klarer ikke engang å gi det et navn. Hadde det ikke vært naturlig å ha et klengenavn på barnet? Jeg kan skjønne at naboer og helsesøster undere seg over henne, at hun ikke vil ha hjemmebesøk. Naboen Marianne kommer etterhvert innenfor døra, men vil B egentlig ha henne som venninne?

Barnet blir på en måte det nye bindeleddet hennes med naboer og de synes hun er litt merkelig

Noe skjer med henne, den dagen hun og alle leieboerne får meldingen i postkassa om hva og hvordan man bør utruste seg i tilfelle en katastrofe. Hun handler inn hermetikk, tørrvarer og medisiner så det vekker oppsikt. Omsorg for seg og barnet har hun, tydeligvis. Men brevet fra staten skremmer henne, hun går i stadig angst for hva de vil vite.

Kvinnen som ønsket seg barn og fikk et barn, hadde flere menn, men var totalt alene med det? Hvordan henger det sammen, har hun ingen familie og forteller andre steder i boka at hun har venninner?

Hun stuller og steller barnet så godt hun kan, holder det rent og lager maten til det selv, ved å mose naturlig mat istede for å kjøpe små bokser. Hun har et stort morshjerte, men handler og tenker annerledes.

Jeg får ikke helt tak i sammenhengen henne, med å være forfatter og stå foran et publikum, mens den lille sønnen er hjemme alene. Hvor iskald kan man være, hun har jo Marianne eller venninner? Hun lever litt i sine egne drømmer og en dag glemmer hun barnet etter et foredrag, da er det like før det går galt.

Hun er livredd for at barnet skal forstyrre på en eller annen måte, hva?

Samtidig som hun er stolt og fryder seg når han kommer med lyder, for hun snakker tydeligvis mye med barnet, slik at språk utviklingen er normal. Kanskje er hun en god mor, innerst inne tror jeg det. Hun er bare litt annerledes. 

Du og jeg, dette skal vi greie! sier hun til sønnen.

Dette er bok nr. to i serien Ene av tre, jeg må nok lese den første også seg jeg. 

Coveret signaliserer noe spesielt, med det dyret, hmmm?

Utgitt på Tiden Norsk Forlag, 2019.
192 sider, Bibliotek


Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget 2019,
spilletid 4.41min










Andre som har blogget om boka Tine og Artemisias Verden

Oppsummering November 2019

Vinter og snøen har kommet og varsler om kortere og kortere dager, helt til solsnu. 

"Bli hos meg" av Marianne Storberg. En historie om oldemoren til forfatteren som kom på psykiatrisk sykehus og familien hennes som ble splittet opp. En gripende historie.

"Soloppgang" av Victoria Hislop er en fortelling fra Kypros fra bomberegnet over byen Famagustra i 1972. En roman som bygger på historiske fakta om Kypros,og folkeslagene som bor/bodde der.

Vi skal ikke våkne av Heine Bakkeid, en fin krim fra Island, med flotte skildringer fra landet. Litt myk krim, det passer meg.

"Diktning" av Tor Jonsson  fra 1963.
Denne har jeg lest i forbindelse med Diktleser-sirkelen.

Gunvor Hofmo skrev ikke bare dikt, i denne boka kommer vi litt nærmere henne via brev, fortellinger osv "PROSA" redigert av Jan Erik Vold.
Informativ og biografisk.










Levi Henriksen "Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor".
En vakker novelle- samling.
Den perfekte julegaven til han....









"Raskolnikov" av Fjodor M. Dostojevskij, En fantastisk spennende og fin klassiker.











"Full spredning" av Nina Lykke. Når ekteskapet har gått ditt høna sparker....En veldig humoristisk, ironisk og fengende skrevet roman. Der ingenting er og blir som man tror.











Dette ble 8 bøker denne mnd også. Ganske stolt over å endelig har fått lest Raskonikov helt ferdig, den var lang. Ellers har jeg valgt meg ut bøker i november som jeg viste var bra, Hislop var absolutt den svakeste av dem. Bøkene denne måneden har vært av svært  ulike sjangere og det liker jeg. 

November har vært en innholdsrik måned. Jeg har både vært på Photocamp med kurs i Natt-fotografering, Mote-fotografering og Faglige seminarer ang. kunst/kunsthåndverk denne mnd og diverse andre hyggelige møter og utstillinger. Litt tung i hodet i dag etter julebord i går, men slik skal det være....

Vinteren har også noe sjarmerende vakkert ved seg

Full spredning av Nina Lykke

                                                   

 Hvem har skylla når ekteskapet ryker, er det gamlekjæresten, deg eller Facebook!

Dette kaller forfatteren en legeroman. Ja det handler jo om ekteparet Elin og Aksel som er leger, men dette kunne vært hvem som helst. 

Elin er allmennpraktiserende lege og ganske så lei pasienter og sutringen deres, men også av ekteskapet med Aksel, han som bare løper på beina eller ski. Barna har flyttet hjemmefra og de to voksne lever hver sine liv. Hun kjeder seg i ekteskapet og drikker alt for mye vin. Dette er ikke slik man tror en lege skal oppføre seg. Ingenting er som man tror om folk i denne boka.

Bjørn jobber med IT, han var Elin sammen med i et år for over 30 år siden.  Så en kveld sitter hun på facebook og blir venne med gamlekjæresten, det skulle endre mye! Hvorfor ble jeg venne med Bjørn på Facebook? Hvorfor har jeg svart han på alle de idiotiske meldingene hans?

Hun er sint på seg selv og bebreider seg selv for situasjonen hun har rotet seg opp i. Hun bor på legekontoret, og skjelettet Tore blir en slags samtalevenn, sannhets-forteller og et morsomt innslag i boka.

Elin har så mye selvinnsikt som hun formidler til pasientene sine, med å leve et sundt liv, med søvn og trening. Hun selv lever virkelig det usunne livet. Hun liker ikke at folk bare skal ha, skal ha og blir fly forbanna om noen ikke holder det de lover ovenfor henne, f.eks. nå man skal møtes osv., men hun kan og tar ofte hevn. 

For et år siden var det bare Aksel og jeg hjemme. Ida var flyttet ut, hjemmefra for å studere medisin i Tromsø, Silje hadde flyttet til Bergen. Mor bodde på pleiehjemmet. Vi var fri til å gjøre som vi selv ville. Sekslivet var dødt, og vi var bare litt over femti år. Min fritid var å drikke vin ut av kjempestore vinglass (gullfiskbolle) og å se tv-serier, for et liv sier Elin.

Så kom denne Facebook meldingen fra Bjørn. Facebook er som på barneskolen, med lapper, gamle bilder osv. hvorfor skal jeg ta opp kontakten med alle disse gamle vennene som jeg ikke bryr meg om å pleie et forhold til, mener Elin. Hva var det med Bjørn som var så spennende, hun forteller Aksel at hun skal møte han.....ja, slik går det noen ganger.

Utrolig morsom å høre hvordan legen tenker om jobben sin, hvor dritt lei hun er av alle krav og understrømninger som folk er opptatt av. Pasientene klager og klager, men hun selv har ikke helt kontroll over hva hun sier og er ærlig. Hun sier ofte det hun mener, uten å pakke det inn. Eks: "barnet ditt er for tykt eller dere er for gamle og har fem barn tilsammen allerede, dere trenger ikke et kjærlighetsbarn, alle kan ikke få alt hele tiden."slik blir det klager av.

Elin hadde det ikke så grei i barndommen, vokste opp med en kjærlighetsløs mor, som nå bor på gamlehjemmet og kjenner henne ikke igjen datteren mer. Elin føler seg egentlig utrolig ensom.

Ja, dette var litt av en legeroman utenom det vanlige. Elin bryter mange tabuer og jeg tror nok at jeg kommer til å humre og smile neste gang jeg er på et legekontor. He, He!

Denne boka kan jeg trygt anbefale alle som ikke er helt fornøyde med hverdagen og trenger noe å le og smile av for her er det mye ironi.

Men, hold deg langt unna om du er glad i Facbook!

Lydbokforlaget 2019

Spilletid 7.37.52

Lytteeksemplar fra forlaget

KLEPPAN PROJEKT, musikk av Amund Kleppan

Bildet har jeg lånt fra Kulturhuset Banken, Lillehammer sin nett side, det samme med teksten under den røde linjen.

Det er et prosjekt Amund Kleppan, jeg er tanta hans . Jeg må bare skryte litt av han!

Amund studerer musikk i Berlin ved Jazz Institute Berlin og har vært/er nå på en omfattende turne i Norge og den fortsetter rundt i Europa. Det hele startet med konsert i hjembyen til Amund på Lillehammer 15. november på Kulturhuset Banken. (Jeg kom meg ikke dit for jeg var potte tett, skikkelig forkjøla., det var synd).

Kleppan Projekt er en internasjonal jazzkvintett med flere talentfulle unge jazzmusikere. Det er Amund som er bandleder, komponist og trommeslager. Det er hans egne  komposisjoner og arrangement. Dette er gruppas debutantalbum.

Amund vant Årets Danske Jazznavn i 2018 med bandet sitt Aloft Quartet .

Les mer om han på hans hjemmeside Amund Kleppan. 

.....

KLEPPAN PROJECT

VENTURE RELEASE TOUR

Bandmedlemmer:

Amund Kleppan - trommer / www.amundkleppan.com
Fra Lillehammer, 22 år gammel. Studerer ved Jazz Institute Berlin.

Tal Arditi - gitar / www.talarditi.com
Fra Israel, 20 år gammel. Freelancer i Berlin.

Julius Gawlik - tenorsaksofon
Fra Tyskland, 21 år gammel. Studerer på Jazz Institute Berlin.

Rasmus Sørensen - piano
Fra Danmark, 21 år gammel. Studerer på Manhattan School of Music.

Julian Haugland - kontrabass
Fra Evje, 25 år gammel. Freelancer i København.

Kleppan sine komposisjoner er som en sammensmeltning mellom den moderne jazzen med tilknytning til den nordiske scenen. Det kan beskrives som sterke melodier over kompleks harmoni med en sylskarp rytmeseksjon som både skaper spenning og tyngde. Bandet består av unge virtuose og dristige instrumentalister som hele tiden prøver å nå nye grenser.

15.11 Lillehammer - Kulturhuset Banken 16.11 Oslo - Herr Nilsen 17.11 London - The Empire Bar 18.11 Manchester - The Whiskey  20.11 Gothenburg - Unity 21.11 Copenhagen - Galathea kroen 22.11 Berlin - Peppi Guggenheim 23.11 Berlin - Donau, til Vilnius, Tallinn, Aarhus 30.11. se hjemmesiden hans.

Bildet er tatt av broren min Svein Tore Kleppan, faren til Amund på Lillehammer.
Det var mange folk og stor stemning på åpningskonserten på Lillehammer.

Amund med hele bandet sitt, han helt til høyere på bildet.

Andre innlegg jeg har med Amund 

Gunvor Hofmo " Prosa", red. Jan Erik Vold

En fin samling av skole-stiler, brev og dagbok-tanker, redigert av Jan Erik Vold

Gunvor Hofmo 1921 - 1995

Allerede som ung pike like hun å skrive skolestiler om hvordan hun hadde det. Den første fortellingen i boka en skolestil fra hun er 11 år og bor i en skjev murgård som hun er redd for skal falle ned. Denne murgården var i Ila-dalen en virkelig dal, hvor Lovisenberg sykehus lå på toppen. Gunvor forteller fra 30 tallet, stedet med små hytter og store mur-gårder. Hun skriver at det er de gamle som bor i hyttene, med hager. Gunvor var som jente fast bestemt på å bli gartner, men som 14 åring skjønner hun at det er litt slitsomt, så det ble handelsskole. (Litt morsomt å lese for bestemor bodde ikke langt unna Ila-dalen og vi var mye der. Litt nedenfor Sagene)

Barndommen beskrives som en lykkelig tid sammen med en bror, en søster og hunden Bamse. Fem uker på Snarøya hver sommer, det var paradis. Hun elsket å skrive og ville bli dikter, og det ble hun.

Ungdomstiden og krigen nærmer seg. Det er et kaldt gufs av hat, vold og krig som strømmer imot oss fra alle land, skriver hun. Gunvor mener at de unge får ikke være aktivt med i diskusjoner om fremtiden, mange er bare opptatt av å drive med sport, film, teater, osv. mens vi grublet over Øverlands dikt, sier Gunvor Hofmo. Øverland ble som en profet for henne.

Dagboksnotater fra 1941

Da fire venninner drar på trampen fra Oslo til Trondheim. Fire jenter mellom 18-21 år, det var Mary, Bjørg, Ruth og Gunvor. De drar 9. juni og Gunvor har 30 kr i lomma og ryggsekk. De kom seg fram ved å sitte på med lastebiler. Dette er en morsom historie.

Dag 1. kom de seg til Gjøvik, Vinstra og 3. dagen var de på Kvam, men da var pengene slutt og de måtte jobbe med gårdsarbeid. Etter 14 dager drar Ruth og Gunvor videre og får seg arbeid utenfor Trondheim med å tynne gulerøtter for kost- losji og 2 kr dagen. Etterpå jobber de i Trondheim noen måneder.

NB: Ruth Maier  var Gunvor sin" tvillingsjel», som hun sa. Ruth var jøde og boken om henne som Jan Erik Vold har skrevet er fantastisk flott. Ruth ble ført bort med fangeskipet Donau den 26. november 1942 fra Oslo og fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitch og sendt i gasskammer. De var sammen i 2 år det var Gunvor sine beste og lykkeligste år av livet. Gunvor kom aldri helt over savnet etter Ruth

Dagbok og brev fra Paris 1947.

Gunvor har jobbet på Eldorado kino som kontrolldame frem til hun dro til Paris 1947. Der hadde hun et langt opphold. Hun reise gjennom Tyskland og synes det var en trist opplevelse, det samme med all fattigdommen i gatene i Paris. Hun drømmer om Ruth, men ellers har hun det fint. Flott beretning fra etterkrigstiden i Paris og fra hun feirer julaften alene.

Hun brevveksler mye med Tarjei Vesaas og får diktsamlingen hans "Leiken og lynet", som hun likte så godt. De skriver mange brev til hverandre opp gjennom livet.

Astrid Tollefsen 1898 - 1973, var hennes gode venninne, venn, reisekamerat og tidvis samboer 1949 - 53. De deler hus på Sørlandet et par år og de skriver begge dikt. Astrid tilegner sin første diktsamling til Gunvor og roste Gunvor for all hjelp med utgivelsen.

Gunvor skriver mange brev til ulike personer, de hjem undertegnes med Lillemor. Gunvor og moren hadde et godt forhold. Faren hennes flyttet hjemmefra i 1930.

Brevene handlet stort sett om hva hun så og opplevde når hun var på tur. Flotte beskrivelser.

Hun er også svært opptatt av sin bror Thorolf (1916 - 1977) Han slet mye med nervene og var ut og inn av Dikemark var han mesteparten av 1942-54. Gunvor var en stor støttespiller i hans liv.

Søsteren Synnøve som ble kalt Tutta var også innlagt. Vardåsen Sanatorium for tuberkulose og på Gaustad sykehus fra 64-66.

Gunvor var en kvinne som også var mye ut og inn av sykehus, hun hørte stemmer.

fra 53- 55 var hun innlagt på Ullevål og Gaustad i et og et halvt år. Fra 1960 til 1975 var det bare tre år hun ikke var pasient. Tilsammen 11år tilbrakte hun på sykehus og når hun bodde hjemme levde hun beskjedent og bortgjemt i Oslo. Hun utgav mange diktbøker, men viste seg aldri på forlaget og lite ute blant folk.

Jan Erik Vold har skrevet og ordnet alle brev, artikler osv. kronologisk og oversiktlig. Inspirerende lesning.

Jeg har skrevet og vist et smykke jeg har laget for å hedre Gunvor Hofmo før. Det har jeg solgt, (til en blogg- venninne) så derfor har jeg laget et nytt smykke til henne. Denne gangen med et helt annet dikt og helt annen utforming, merket med Gunvor Hofmo nr.2. Jeg liker diktene hennes så godt, så hun må bare være med på utstillingen min på Hamar i august 2020. Ingen får se smykket før da.

Utgitt på Gyldendal 2018

254 sider

Leseeksemplar fra forlaget