Smirnoff Karin "Så dro jeg hjem" 3. bok i Jana Kippo trilogien

Den siste boka i trilogien om Jana

Bok en: Jeg dro ned til Bror

Bok to: Vi dro opp med mor 

Jana dro hjem til Smalånger, der fant hun broren som hadde falt, han døde. Det ble en fryktelig tid for Jana, hun sørget over broren, men måtte også ta hånd om Angelika som var gravid. Pastor Silas krever at Bror skal begraves i Kukkojärvi i Norrbotten, Jana føler seg hjelpeløs.  Jana jobber fortsatt i hjemmehjelpen, og opplevde også der mye død, det ble psykisk hard for henne.

John, kunstmaleren har vært opptatt med Pirrio, galleristen, og nå har han fått beskjed at kreften herjer med han. Jana hadde jo fått invitasjon til å ha utstilling i Stockholm, og jobber med den, hun jobber med å lage små skulpturer. Hun drar til Stockholm og håper at livet skal endres seg, få et verdig liv. Hun undres lenge på om hun orker å dra til åpningen, rekker den og Diana kommer. Hun selger mange skulpturer bra og får mye skryt. Treffer Nicky som gjør inntrykk på henne. 

Vi får hører om Jana sine år som kunststudent i Stockholm, om Steven som hun bodde sammen med i to år. Han var en skikkelig drittsekk, hvorfor finner enkelte kvinner slike jævlige menn, om igjen og om igjen? 

Diana og Jana, kommer ikke nærmere. Hun ønsket å bli kjent med barnet Diana, ikke en voksen kvinne. Diana er hun for vellykket og tilpasset samfunnet for Jana? Jana er svak for de svake i samfunnet og finner en ung gutt hjelper Nordin fra Marokko, som hun hjelper. Hun vil sende han til Jussi i nord, der sønnen hans Martin bor, de to er like gamle. 

Jana drar til syd Sverige, Bohuslän, ut på en øy til kunstneren Mikkel. Han er skulptør og er Nicky sin far. Nicky dro fra faren som tenåring og har ikke kontakt med han mer, en underlig mann. Nicky vil ikke at Jana skal dra ut til han, men hun gjør som hun vil og drar dit, som hjemmehjelper sammen med Andreas. Mikkel og Jana lærer hverandre å kjenne, så han forteller og drikker.  Hun opplever oppturer (han lærer henne mye) og nedturer sammen med billedhuggeren Mikkel. Nye folk og miljøer dukker opp, men hun må tilbake til jobben sin Smalånger, hvor hun er hjemmehjelper. 

John er på sitt siste og hun må jobbe hos han, Diana havner i en bussulykke, men klarer seg. Jana lengter etter Nicky, sin tvillingsjel, kan hun erstatte Bror? Her er det mange fortellinger som inspirer meg og som jeg blir sjokkert over, men det er et slik drive i lydboka, så jeg klarte nesten ikke stoppe den. 

Fy Søren dette har vært litt av en trilogi. Skjønner godt at denne har vært populær i Sverige, den tar nesten pusten fra en. Fantastisk god fortalt om savn, vold, kjærlighet, lengsler, stolthet, pågangsmot og om å velge sin egen veg i livet, tross all motgang.  Det var ikke en enkel vei, med mye vold og forferdelige ting som skjedde henne, men hun stod den ut!  Kunsten og kjærligheten vant til slutt? Håper det. 

Spilletid lydbok 8timer 19 minutter. Storytel, 

Innlest på svensk "Sen for jag hem", utgitt 2020. 

Smirnoff Karin "Vi dro opp med mor"

 

Bok nr. 2 i Jana Kippo trilogien.

I slutten av første boka"Jeg dro ned til bror" hentet Jana moren på sykehjemmet, hjem til Jul. Hun var slagrammet og redusert. Jana har fått kontakt med sin egen datter Diana som ble adoptert vekk, for 22 år siden. Jana var dengang bare15 år og for ung til å ta ansvar for et barn, så foreldrene ville det slik. Jana har tydelig vis begynt å tenke over sitt forhold til moren. Egentlig vet hun svært lite eller ingen ting om sin egen mor. Bortsett fra at hun broderte og var husmoren i huset og fikk bank hver helg av sin fulle mann. Jana dro hjemmefra 16 år gammel og det tok 20 år før hun kontaktet moren. Hvor kom moderen fra? Hadde hun familie i nærheten? Hvorfor ble hun kone på Kippo gården?

Nå i denne 2 boka får vi en del svar på dette. Moren, Siri ligger for døden og hennes siste ønske er å bli begrav i hjembyen sin, Kukkojärvi i Norrbotten nær grensen til Finland. Slik blir det og begravelsen blir en merkelig opplevelse, med en pastor som sverter moren for at hun forlot menigheten. 

Silas, pastoren sin kone Martha (kusinen til Jana) forteller til Jana at han er voldelig. Hun kan ikke skilles, men kan ikke det i denne sekten, sier hun. Silas er en skikkelig drittsekk og har flere barn med andre damer, ikke bare med Martha. Han bestemmer og fremstår som en gud i bygda. De som bryter reglene, eller ikke vil bli inkludert i sekten, blir skyvet ut og neglisjert av dette manns styrte, religiøse samfunnet. Martha, kusinen sier til Jana at hun burde ta et valg, enten dra eller bli med i sekten.

Bror går inn i sekten, som har en religion som er voldsom gammeldags (Læstadianere).  Bror slutter med alt, alkohol, snus og tobakk, han er blitt helt hjernevasket og forelsket. Han skjemmes over at Jana ikke vil la seg overtale, til å bli med i sekten.  

Moren, Siri hadde etterlatt seg to brev, som skulle leses etter hennes død. Det var et til tvillingene, som forteller at de har arvet et hus på hennes hjemplass i Kukkojärvi. Og et brev til Maria, (moren visste ikke at Maria var død), det er langt og de leser litt av gangen av brevet. Brevet til Maria forteller hennes historie om hvorfor hun forlot hjemstedet sitt og flyttet til Smalånger. Den historien og pastoren, som trodde han var gud tror ikke Bror på,  det var for 50 år siden, han vil ikke innse at tiden har ikke endret seg på det religiøse plan i bygda. 

Jussi (et søskenbarn) og Jana er søskenbarn og de finner hverandre og ligger med hverandre. Jana vet ikke helt hvor hun har Jussi, han er 52 år og vil gifte seg med Jana 36 år og få barn, men det vil ikke hun. Jana ville begynne på nytt, men skal jeg heller dra hjem til Smalånger? Hun savner John og ønsker å dra hjem, men ikke uten Bror. Her blir det mange fine fortellinger om hennes arbeid i skolen, på hotellet og folk hun treffer. 

Hun er broren er tilstede på en samling, der enslige menn og kvinner kan treffes. Bror har helt glemt Angelica, han vil være i sekten. Angelica får ikke barn, sier Bror. Nå skal han gifte seg med Sirkkaliisa, fra menigheten. Jana blir forbanna og lurer på hvor de skal bo, hun rydder huset der Magdalene har fått bo, tenner er bål og det går virkelig galt. 

Boka slutter med at Bror har rømt tilbake til Kippogården og det blir svært dramatisk. Tredje boka kommer snart ut på norsk, så får vi se hvordan det går. 

Veldig godt skrevet, spennende og peker på mange ting i dagens samfunn, som sekter som lever helt annerledes. Hva er verst sekt eller alkohol? Eller er det å finne ut av hvem man selv er. Både mor og Jana adopterte bort barnet sitt, så savn, tilhørighet og adopsjon er også et viktig tema i boka, pluss mye mer. En bok man ikke klarer å legge fra seg.

NB: Jeg har i min omtale valgt å bruke store bokstaver på navnene/personene i boka, slik er er det ikke i bok, men ble mitt valg. 

Denne serien tror jeg alle har noe å lære av, fantastisk bra!

Lånt på biblioteket, 352 sider. Utkom i 2019 i Sverige, på norsk 2022. 

"Fyrsten av Finntjern" av Lars Elling

Filip, 18 år får en fantastisk historie om farfarens liv.  

Denne var en roman som jeg ble svært begeistret for, den tok opp mange temaer. Den begynner med to brødre født for over 100 år siden. De het Arnstein og Truls som vokste opp med en dansk far, som kalte seg "Keiseren" ovenfor de to sønnen sine. Han forteller dem mangt og meget om skogen, om dyr, sopp, blomster og lærer guttene latinske navn på dem. De lærer å klare seg selv ute i skogen og de to guttene får dra på lange turer alene, i ung alder. 

Jeg synes denne boka var fantastisk sjarmerende, særlig med tanken på hvor unge guttene var og hva brødrene fikk lov til. Tenk å vandre rundt i skogen og leve slik. (være som Lars Monsen, hadde vi sagt i dag). Hva de opplevde før 1914 og hvordan alt ble endret det året. De medmenneskelige skildringene og hva de opplevde og fikk prøvd seg på å oppleve på egenhånd i Nordmarka og andre steder, fantastisk. (Mange av stedene var velkjente for meg, og ved Blankvann har jeg også vært på telt-tur.) 

Det som er trist er hvordan disse brødrene ble uvenner for alltid og hva som skjedde den gangen i 1914, det røper jeg ikke. De bor ved siden av hverandre i Kvartsvegen 8A og 8B på Bekkelaget, men har absolutt ingen kontakt med hverandre, en trist familiehistorie som bygger den ytre rammen i boka, fint grep.   

Filip på18 år, er barnebarnet til Arnstein. Farfaren bor i samme hus som Filip, og de kaller han bare "den gamle, som sliter med å puste. Filip blir lurt av faren sin til å gå ned for å besøke farfaren, og der får han høre noen historier fra Arnstein sitt liv. De blir veldig fortrolige og det er litt av noen opplevelser farfaren har hatt og kan fortelle om.  Fantastisk hvordan alt blir skildrer veldig bra, om konflikter, i dag og den gang, sorgen over farfaren, familieforholdet, tidsbildet osv.!

Den andre tingen som jeg satte umåtelig pris på er hvordan forfatteren snakket om kunst og det å utvikle sitt eget talent, det å lære seg til «å se, tegne-metoder osv.». (som gammel tegne/formgivningslærer må jeg bekrefte at dette fantastisk bra formidlet).

Lars Elling er en veldig kjent norsk billed-kunstner. Derfor synes jeg det er en fantastisk flott utført jobb han har gjort her, ved å løfte fram kunsten i en slik roman. Lars Elling lager selv kunst som er litt flyktig og tematikken er til tider svært lik scener som jeg ser for meg i denne boka.

En flott debutroman, håper han kommer med flere slike.

Boka ble utgitt på Oktober Forlag i 2022. Jeg har hørt den som lydbok på Book Bites, 8 t.13  min. 

Veldig bra!

Andre som har lest boka Tine

Lars Svisdal "Seg til inkjes"

Fra coveret: "Seg til inkjes er ei forteljing om å sitja fast og å ville vekk, om frustrasjon og utagering, om mødre og søner og døtre, om vaffelsteiking og nattlege fisketurar, om opprør og eldgamle nabokonfliktar - og om å halde fram så godt ein kan, for ikkje å gjere seg til inkjes."

 Vi møter hovedpersonen Gjøa på 18 år som har fått seg sommerjobb på turisthytta Fægrene, innerst i en fjelldal på Nord-Vestlandet. Det høres ut som en idyll ytre sett, med hyggelige turister og fine naturopplevelser. Det tar ikke lang tid før vi skjønner at Gjøa, ikke har det så bra psykisk, faren har flyttet fra familien.  Moren hennes som ringer henne, men Gjøa tar ikke telefonen for å svare henne. 

På Turisthytta er det også mange konflikter mellom driverne Orlaug og Gunnar. Noe av problematikken er den skeiv arbeidsfordeling og trang økonomi. Deres sønn Ingebrigt, som er vanligvis er student har kommet hjem for sommeren. Han og Gjøa får et fortrolig forhold, de hjelper og støtter hverandre. Det er Olaug som vil bestemme alt, hun er også den som er mest inngrodd og klarer ikke å endre seg i forhold til familie-feider, gamle nabo tvister, hevn og tradisjoner er svært fastslåtte.  Hun bestemmer alt og egne behov blir ikke akseptert, her skal man gjøre som det forventes av en, stelle og alltid være berett for nye gjester. 

Boka er skrevet på nynorsk, med en helt spesiell dialekt. Jeg fant boka på BookBites og der ble den opplest av Helene Berheim på en nydelig Vestlandsdialekt. Boka, lånte jeg på biblioteket, for det var helt nødvendig å følge med i den for meg, det var så mange ord og uttrykk som var meget lokale og det skiftet stadig mellom ulike fortellere som, man fort kunne falle ut av. 

Det må sies at språket og ordvalgene var fantastisk morsom og få med seg, den tydelige dialekt og språket som på meg ble så autentisk og bra. Den er full av humoristiske og gjenkjennbare situasjoner, satt inn i en litt dyster ramme. Tittelen er også noe for seg selv, men man skjønner den etter hvert.

En bok jeg synes var veldig god, den viser mange sider man kjenner igjen selv, en ikke ukjent oppvekst problematikk, som her ender bra. 

 

Utgitt på Gyldendal 2018, 356sider, og lydbok på BookBites.

Vinner av Tarjei Vesaas debutantpris i 2019. 

Jerusalem av Selma Lagerlöf

 

En Klassiker som bygger på en sann historie fra Dalarna, i Sverige. 

Dette er en historie i to deler, som ble utgitt 1901-1902. Dette er et av Selma Lagerlöfs mest kjente verk. Boka starter med en beskrive av et bygdesamfunn i Dalarna, i Sverige fra andre halvdel av 1800 tallet.

NB: Bøkene bygger på en virkelig hendelse som fant sted i 1896 da 37 mennesker fra bygda Nås i Dalarna utvandret til Jerusalem, for å slutte seg til en amerikansk sekt i Jerusalem. Jeg leser på Wikipedia at Selma selv ikke var religiøs, men dra til Jerusalem for å møte bøndene fra Dalarna. Hun hadde med seg flere kasser og brev fra kolonistene. Notatene fra denne reisa inngår i romanen. Denne boka var medvirkende til at hun fikk Nobelprisen i Litteratur 1909. Mer om Selma Lagerlöf Wikipedia.

På Ingmars garden har det alltid vært en sønn som heter Ingmar og hans slekt av Ingmarssons sønner har drevet gården i hundrevis av år. Jordtradisjoner og slekt har vært en viktig bærebjelke i dette samfunnet. Rundt midten av 1800 tallet gikk det en vekkelsesbevegelse gjennom bygda, ledet av Helgum. Han fikk med seg mange folk som solgte alt de hadde og ble med til det Jerusalem, der Jesu hadde levd og virket. 

Boka begynner med en forhistorie om Ingmar og Brita, som starter dramatisk men ender godt. Bortsett fra at Ingmar dør, da han skal redde noen barn i elva. Søsteren hans Karin Ingmars datter og Halvor. 

Vesle Ingmar ville bli lærer/skolemester og vokste opp hos skolelæreren, sammen med Gertrud. Ingmar reiset bort vært borte et år, og kommer hjem. Da hadde Gertrud som han var forelsket i blitt omvendt. Ingmar ser at Helgum blir truet på livet og redder han, Ingmar blir skadet. Gertrud kommer og besøker han på sykeleie og de blir venner igjen. Ingmar forteller: "Jeg ville ikke se deg igjen før jeg var en velberget mann og kunne fri til deg", sa Ingmar. "Du hjalp han du hatet, Helgum" sa Gertrud og de ble venner. "Men, går du med Helgum er alt slutt", sier Ingmar

Vi hører om mange fortellinger om bygdefolket, om den store båt-tragedien, som sier litt om hvorfor folk ble frelst osv.

På Ingmars garden skal alt selges, Karin og Halvor har omvendt seg og skal reise til Jerusalem. Fantastiske scener om utstyr og ting som skal selges på auksjonen. Ingmar klarer ikke å stoppe salget, men Berger Svein Person kommer og kjøper gården, med en klausul... Ingmar må gifte seg med datteren hans Barbro. Her er det mange følelser i sving og vanskelige valg, røper mer om det.

De som har solgt alt de har drar i samlet flokk til jernbanen i Göteborg, dampskip vider til Antwerpen, videre med båt til Jaffa, før de kom fram der Helgum møtte dem. De møtte noe helt annet enn de forventet, møkk, skitt, tigere osv. på sin veg. Det er fine beskrivelser av byen Jerusalem og alle de ulike tros samfunnene som holdt til der. 

Mange av de svenske utvandrerne dør, og Barbro vil at Ingmar skal reise og få hjem sine, og se hvordan de lever. Gertrud, har opplevd litt av hvert og Ingmar blir skadet. Det blir til at Gabriel også følger den skadde Ingemar hjem. Stor lykke når de kom tilbake.

En skikkelig fin klassiker, skrevet i en annen tidsånd, enn dagens bøker. Liker man Sigrid Undset synes jeg at hun og Selma Lagerlöf skriver i en veldig lik stil og fortellerteknisk. Dvs. at den er litt belærende, oppdragende og bevisstgjøring av hva gammel slekt, religion, tro og tvil, jordbrukstradisjoner og kultur har å bety for det enkelte menneske. 

Jeg har storkost meg med denne boka på øret og begynt å rydde i hagen. Selv til og med de religiøse utbroderingene var bra, informative og gjenkjennelige. (Selv for meg som er ateis). En flott fortelling som jeg har kost meg med.  

     

Lest av Birgitte Victoria Svendson, veldig bra lest. 17 t 28 min. Storytel. Bøkene er  fra 1979.

"Samlede Verker" av Lydia Sandgren

 

En bok om vennskap, kunstnerskap, forfatterskap, ekteskap, og valgene man tar 

Roman om to gutter født i 1962, i Gøteborg, De ble veldig gode venner og etter hvert kom Cecilia inn. Denne mursteinen av en bok utbroderes alt om deres drømmer, fester og hvordan livene deres var og ble. Jeg er skikkelig imponert over at ei kvinne født 1987 kan beskrive livet på 70-80 tallet som stemmer så bra, det er godt gjort. Ja, oiooi, så jeg kjenner meg igjen. Jeg fikk nesten hakeslepp av hvor godt hun beskrev tiden som ung på 70 og 80 tallet, imponerende! 

Boka starter med at vi blir kjent med Martin Berg, han er forlegger og far til to. Rakel heter den eldste datteren som er psykologistudent og sønnen Elis, som nylig har blitt myndig. Han sliter med hvem han er utad, og skifter stadig stil. Etter hvert skjønner vi at moren Cecilia har forsvunnet. Hun bare dro, og ingen har hørt mer fra henne, hvor er hun? Hvorfor bare dro hun?

Martin er hovedpersonen, hans barndom, ungdomstid og studietid fra 70 tallet, blir vi godt kjent med. Fra tidlig ungdoms tid var han skoleflink og han begynner på videregående, der treffer han Gustav Becker. De blir som et radar par og er nesten uadskillelige. 

Gustav har en drøm om en dag å bli en kjent kunstner. Han er veldig flink til å tegne, men blir bare betraktet som en særing, på skolen. Han kommer inn på kunstskolen og blir kunstmaler. Han hadde en kråke-aktig, bleik utseende og kledd som en punker. Gustav digga alt som var kult og hadde mange gode venner, så han kom inn på de underligste steder.  Gustav var tydelig oppvokst i en overklasse familie, og fikset alt. Martin og Gustav ble som to sammensvorne og Martin kjedet seg når Gustav var på konserter og teater med moren sin, han var en målbevisst, bereis og kunnskapsrik ung mann. 

De to drømte om Paris, men kom seg i til København etter hvert som studenter og opplevde, mye. (Utrolig bra skildret). Ungdoms og studietiden er som en sammenhengende fest, med litt studier og jenter. De lever ut det glade liv, og det er utrolig mye fyll og tull. De kommer seg til Paris, er lever de et helt år. Martin, Gustav og Per deler leilighet. Martin har fått stipend for å skrive. Per student på Sorbonnes og Gustav tegner og maler. De kommer hjem til Gøteborg, der Martin og Per etablerer et forlag.

Martin hadde truffet ei jente som han var sammen med i flere år, Cecilia. Da hun ble gravid ble det giftemål og to barn, før Cecilia en dag bare forsvant? Dro fra Martin og sine to barn på ti og tre år, uten å legge igjen noen beskjed.

Nåtid: Rakel, har studert tysk i Berlin og studerer nå Psykologi. Hun undere seg mye over hvor moren har blitt av, det eneste hun har etter henne er en gammel koffert, full med hennes ting og notater av det hun hadde utgitt. Rakel bruker mye energi på å undres over hvorfor moren forlot dem, og over at hun aldri har gir en lyd fra seg, dette er et mysterie for Rakel." Hva har vi gjort mot henne? under Rakel seg over. Hun reiser til familiens sommersted i Bromma, en stor villa der hun søker ro og fred. På låven finner hun tilfeldig noen malerier, mange malerier malt av Cecilia. 

Gustav Beckers ble en kjent kunstner og det skal være en stor retrospektiv utstilling av hans verk fra 1980 og frem til i dag i Gøteborg. Byen er full av plakater som viser ansiktet til Rakel sin mor, Cecilia som forsvant. 

Rakel hadde fått en bok av Martin som han ville at hun skulle oversette fra tysk, til svensk. Boka var skrevet av Philip Franke, og den historien minnet henne om moren, Cecilia som forsvant for 15 år siden. Det ble viktig for Rakel å finne moren. Gustav dør og forleggeren Martin Berg, havner i en stor livskrise. Over Gustav og kjærligheten til Cecilia, som han aldri kom over. Det er i bunn og grunn om de tre hele boka handler om, men i en så tykk bok blir man kjent med mange andre også.

Hva jeg synes: Jeg likte første halvdel, veldig godt, veldig godt. Det var som å lese om min egen ungdomstid, på 70 tallet. Jeg satt og nikket og smilte gjenkjennende. (til terningkast 6).  Den andre halvdelen var litt for mye utbroderinger, men spennende innimellom. Hadde det ikke vært for at jeg fant den på Book Bites som lydbok, i forrige uke, hadde den nok ikke blitt lest ferdig. (Dette var min 4 murstein, i 2022). Nå blir det bare tynne bøker en periode.   

Denne boka handler om et langvarig vennskap, om det å skrive og om det å være i kunsten. Hvordan det oppleves å være barn av en mor som bare forsvinner, og ikke kontakter dem. Alle drømmer, fiksjoner og sannheter, hva vi tenker og gjør. Boka er en kjærlighets-forklaring til litteraturen, (ref. wikipedia). Den skildrer mange sider, slik livet er for mange av oss. 

Lydia er utdannet psykolog, studert filosofi og litteraturvitenskap

Utgitt på Strawberry Publishing, 705 sider, og litt lydbok Book Bites

Romanen var vinner av Augustprisen 2020, skjønnlitteratur i Sverige. Utkom i Norge 2021. 

Dette var Lydias debut, Wikipedia: Lydia Sangren, født 1987 (35 år), Svensk. Jeg regner med det kommer mer bra fra henne etter hvert. 

Britt Karin Larsen "Som hunder om natten"

 

En politisk triller om helsevesenet og klasseskillet i velferdsstaten Norge. 

En forfatter sitter på bussen og skal ut på oppdrag, hun skal skrive en biografi om en kjent politiker. Hun gruer seg, men tar ikke medikamenter mer, selv om selvtilliten alltid har vært og er dårlig. Et innlands menneske som skal på jobb ut mot havet, der hun aldri har vært før. Å være borte fra hjemtraktene en hel sommermåned frister, og pengene trenger hun også. "Dette er slutten og nå er begynnelsen på noe nytt" trøster hun seg med.

Hun får bo annekset på den store fritidseiendommen og treffer mannen hun skal skrive om. Kona hans Tina, barn og barnebarnet er der også. Hun skjønner snart at de lever i en helt annen verden enn den hun kjenner til, med rikdom rundt seg, et nydelig sted, god mat osv., men også med daglige trusseltelefoner og draps-trusler. De skimter vaktene som passer på dem i sommerparadiset.

Politikeren er en vennlig mann, hun intervjuer han og skriver hver dag. Hun skriver ikke bare på denne boka som er et oppdrag, men også på en annen bok om faren sin, som hun aldri traff. Nå er han død og har hun fått journalene hans. Hun sitter og leser og vi blir kjent med faren gjennom journalen hun leser om natta, derfor er hun ofte sliten om dagen og tankene hennes går ofte til det hun har lest der og grubler over alle urettferdighetene som er i samfunnet.  

Tina, kona til politikeren forteller om sitt liv, i de lyse vakre sommerdagene når de slapper av med noen glass vin på sommerkveldene. Tina vokste opp i denne idyllen og manglet ingenting. Politikeren kom fra en ganske fattig familie, men har kommet seg opp og fram her i livet. Han har vært helseminister og drømmer om å bli statsminister. Han kaller seg selv "gutten fra gulvet", men har ikke helt gangsyn på hvordan folk har det i dagens Norge. Han synes folk burde ta bedre vare på helsa si og ikke bare sitte å klage. Han har ingen forståelse for at svømme opplæring er viktig, for det er vann eller sjøer over alt. 

Livet de lever blir til en kjempe kontrast til forfatterens fortid. Hun tenker på alle dem som hun har mistet til et sviktende helsevesen. Hun mistet sønnen sin Sander for ti år siden, og moren sin. 

Hun minnes den gang da hun fortalte moren sin at hun er gravid, og at han som er faren ikke brydde seg om barnet. Sander vokser opp sammen med forfatteren som levde på sparekniven. Moren hennes kom på pleiehjem, og fikk ikke helt den omsorgen hun forventet. Forfatteren tok moren med hjem til sitt gamle trekkfulle hus for hun ønsket å ta vare på henne, gi henne omsorg, noe helsevesenet ikke hadde tid til. Hjemme sykepleien kom på besøk og kalte stedet der hun bodde: "Et østeuropeisk fattig hjem", så moren måtte tilbake til pleiehjemmet der de ikke hadde tid til omsorg og pleie av henne. 

Tenk å kunne vokse opp i slike omgivelser som hun nå var i ved havet, tenker forfatteren. Hun kommer fra en annen verden, oppvokst hos mor og mormor, to kvinner som alltid krangler om penger og om hvordan de skal klare seg økonomisk.

Men, er det bare lykke i huset på landet? "Utta blank og inni krank" er et passende uttrykk her. Etter hvert skjønner vi at politikeren er livredd for å miste sin posisjon og at ekteskapet ikke er helt på stell, og at han bare drar fram de positive hendelsene og sidene i livet sitt, til stoff i boka.    

Romanen tar opp viktige temaer som utenforskapet hun vokste opp i, og klasseskillet i samfunnet. Noen ganger blir hun sint på meninger oppdragsgiveren har og faller helt av. Hvordan skal hun klare å skrive en biografi om han? på tettstedet/ byen overhører hun at folk ikke liker han, mens andre ser opp til han. Hvordan han snakker nedsettende om hvor godt vi har det i Norge og alle de som klager, de kan jo bare jobbe. Da kommer det fine fortellinger, som små snertne kommentarer om at slik er det ikke i virkeligheten mange steder, noe han absolutt burde vite mer om.

Dette utløser både sinne og savnet etter de som har betydd noe i livet hennes. Etter hvert synes jeg at det blir gjentatt litt for mange ganger, det med moren, men pytt! Jeg skjønner at kvinnen i romanen sliter med savn og sinne etter at alle de nærmeste som har død. 

En annerledes roman i forhold til det jeg har lest av Britt Karin før, som en triller. Hun har et viktig budskap som hun tydelig får fram og som vi kjenner igjen i hennes forfatterskap. Det er forholdet til de svake i samfunnet, makten og arrogansen til de som styrer og bestemmer her i landet. Hvordan man blir stigmatisert og henvist til tidligere hendelser i livet når man søker hjelp. Har man trengt psykisk hjelp en gang blir det brukt mot deg, med at man er på tuppa og blir betraktet som en som bare maser. Her tar hun virkelig tak i mye politiske om hvordan Norge blir styrt, og klasseskille vi har.

Hvordan denne biografien ble skjønner vi. Boka om faren sin som hun skrev på samtidig har også mye sprengstoff i seg, som jeg ikke har nevnt noe om her.  Her var det også mange viktig temaer som ble omtalt.

Absolutt en bok med mye politiske synspunkter, som mange burde lese og tenke over. Hva sier egentlig en biografi, der hovedpersonen selv er referanse personen? En som bare vil vise den glatte siden av livet sitt. 

Utgitt 2021, sider 327 Cappelen Damm. Fått den av forfatteren. 

En roman som passet utmerket å skrive om i dag, 8.mars på Kvinnedagen

Gratulere med dagen!

Karl Ove Knausgård "Ulvene fra Evighetens skog"

Jeg lånte denne boka og fikk startet å lese i den på hurtiglån i 14 dager, de dagene forsvant kjapt og boka måtte leveres. Via andre blogger fant jeg ut at den var på Book Bites, det var fantastisk bra. For det er lang ventetid på biblioteket. 

Jeg trodde først at boka hadde mange fortellinger/noveller, men skjønte snart at alt hadde en sammenheng, etter hvert. 

I den første fortellingen, hører vi Helge fortelle noe han hadde opplevd. Han så lyktene til en bil i vannet. Tenk han kunne ha reddet det menneske i bilen, hadde han ringt, men han gjorde ikke det.

Hovedpersonen i boka er Syvert Løyning, 19 år gammel og har dimittert fra militæret, året er 1986. Han treffer igjen gamle venner, det handler om vennskap, fotball, festing, kjærlighet og sladder. For ikke å glemme moren og lillebroren, Joar som han er flink til å ta seg av. Faren er død, og en dag finner Syvert noen russiske brev som faren etterlot seg? Han finner en som kan oversette brevene til norsk. Dette kommer som et sjokk på han, men sier ingenting om dette til moren og broren. Oversetteren, Krag låner han boka "Forbrytelse og straff" av Fjodor Dostojevskij, du skal lese den som betaling, sier Krag. Syvert får mange rare tanker og begynner å tenke på sitt liv,  opp mot boka til Dostojevskij. 

Syvert er stormforelsket i Lisa, og da moren er på sykehuset og han passer Joar får han besøk av Lisa. Hun, 16 år gammel hadde nok andre forventninger til Syvert. Han jobber ida i et begravelsesbyrå, inntil han skulle finner ut av hva han ville studere. En fortelling om ungdomstid, krav, drømmer om sitt liv og forventningene til det annet kjønn.

Historien om den russiske trailersjåføren som opplever et mareritt. Ble ranet for bil og klær midt på natten og ble skadet. Flyktet i bare underbuksa, var det noen folk som kunne hjelpe han? Politiet... Han møter vi igjen og alle de små sidehistorien faller nydelig i sammen til slutt. 

Andre del handler mest om Russland, og studenten Alevtina, vi får også et blikk om hennes  historier fra ungdomstiden. Hun var en søkende ung kvinne, som endte med å studere biologi, noe som ikke alltid var like enkelt som alenemor med sønnen Seva. Hun var en flink, ensom, stille og arbeidsom student. At hun torde å prøve fleinsopp, var litt sjokkerende. Hun ble både biolog og lege. Alvetina drar sammen med sin sønn, Seva som har blitt voksen for å feire farens 80 årsdag. Hun sliter med følelsene for faren som har det vondt og forholdet til sønnen som ikke oppfører seg slik hun ønsker. Han betrakter seg som voksen og vil gjøre hva han vil. 

Syvert drar i nåtid til Russland, han har giftet seg med Lisa og de har voksne barn og han har blitt begravelsesagent med eget firma. Han skal treffe Alevtina, og har mange drømmer om hva han skal oppleve, det blir både nedturer og oppturer på turen. Her i denne romanen er det også den apokalyptiske situasjonen, med ekstrem varme og det underlige lyset som han beskrev i boka "Morgenstjerne". Det er dette som binder disse to romanen sammen. Hva skjer mellom himmel og jord? 

En veldig spennende roman, om historie, oppvekst, biologi, teknologi, livet etter døden og mye rart. Jeg ble helt i begynnelsen litt irritert på alle historiene, men det tok ikke lang tid før alt falt på plass fortellerteknisk. Knausgård har tatt et fint, spesielt og godt fortellergrep, slik at den ble spennende også. Jeg har storkost meg med denne boka, og kan absolutt anbefales.  

Forlaget oktober 2021.775 sider. Lydboka 24timer 27 min

Lucias siste reise av Vetle Lid Larssen

En ellevill, litt sprø, men morsom historie om Lucia.

Boka er delt inn i kapitler på ca. 40-50 sider hver, som jeg har laget et superkort kort resyme av her:

Vi er på Sicilia år 304 e. kr. Guvernør Paschasius dømte den 17 år gamle Lucia til brudd på ekteskaps-kontrakten, hun ville ikke gifte seg med Nerius. Bruddet dømtes til 6 uker på bordell. Hun ble ført til en celle i annen etasje. Et usselt rom på ca. 6 kvadratmeter, hun ba til Gud, men ingen hører henne og hun forbannet Johannes som hadde omvendt henne til kristendommen. Nerius kom og voldtar henne, spytter henne i ansiktet etter utløsningen og forlot henne. Den natten kom det 16 menn og brukte henne og slik ble det ide neste seks ukene. Etter seks uker ble hun ført bort og drept, alt dette på grunn av at hun var blitt kristen og ikke ville gifte seg med Nerius. En forferdelig trist historie. 

Del 1. Her møter vi Theodosius i Ortygia, Siracusa mai 878. e.kr. Skolelærere som skulle frakte kista fra Sicilia, som muslimene hadde okkupert. Kirkene ble moskeer. Mye om kampene mellom muslimer og kristne. 

År 1041treffer vi Islendingen Halldor, som forteller en helt vill historie om da han og Harald Sigurdsson skal frakte kista med Lucia fra Siracusa til Konstantinopel. Det var en morsom og grotesk historie, villere enn Jomsviking fortellingene til å med. Munnhuggeri og merkelige kommentarer som ikke hører hjemme i tidsperioden, men som man drar på smilebåndet av. Helt vilt og galskap av en historie.

År 1205 er vi i Orbey-dalen i et kloster. Denne historien er om Abbed Martin og Gunther som drar til Konstantinopel og kommer hjem med kisten av Lucia, (trodde de), og masse relikvier. Her blir vi tatt med til Konstantinopel. Vi er kommet til Gotikken, hvor de store kirkebygg ble bygget og korstogs kriger herjet. Fine bilder i hodet mitt om Hagia Sofia og andre stedene som blir omtalt. Biskop Halberstadt som ikke vil kjempe i krigen og Sozon som vil berge Lucia vekk fra Konstantinopel og lurer dem alle. Hysterisk grusomme historier om krigen, volden og robbet kunst og kultur-skatter, samtidig er det mye morsomt som skjer.

År 1321, Comacchio- sjøen, september. og Dante Alighiert drar til Venezia. Han får ikke drar dit alene, men med Meringotti. Dette er noe han misliker, en slik mann som vekker alles irritasjon. Dante er fyrstens mann, og sendt av fyrsten for å megle fred til Venezia. Dante har akkurat skrevet ferdig sitt livsverk "den guddommelige komedie eller komedien" som alle kaller den. Det er et verd Dante brukte 20 år på å skrive. Det er en bitter konflikt mellom Ravenna og Venezia han skal løse. Denne turen byr på mange problemer for han og det ender dårlig. Men han så Lucia kisten og hva sto på lappen? Årene går og etter 26 år dra Meringotto til bake til Venezia, for å finne ut av hva som sto på lappen, men døden inntok ha, 67år gammel.

År 1453 i Konstantinopel. Dette handler om da det østromerske riket falt, og muslimene overtok. Vi følger Anna, Lukas Notras sin datter. De får fraktet div. dokumenter osv. Fra kirken og ut i båten den som Anna skal flykte med til Venezia. Anna er farens øyenstein og hun har avvist 7 beilere og blitt 35år og vil leve sitt liv. Hun opplever voldsomme drønn og tyrkernes som var på veg, kjempende for å ta Konstantinopel. Hun og søsteren kommer seg av gårde i båten "Pilgrimen". Det var bare Anna som skulle hele vegen til Venezia. Hun forene øst og vest, men fant ut at hun ville la øst (en gresk koloni) vokse fram i vest, bygge hus, forretninger, skole osv. 54 år gammel skjønte hun at det ikke gikk, hun hadde strandet i Roma.  Hun ønsket å vende tilbake til Konstantinopel, men ble. Hun jobbet med å få trykke boka si og ble ferdig i 1499, 80 år gammel. Fin fortelling om trykkekunstens oppblomstring. 

Corpus Domini-klosteret 1476 i Venezia. Historien om nonnen Diamante og konflikten med broren. Det var ofte slik at mange familier sende sine døtre til kloster, og mange nonnekloster var nærmest bordeller. Cristina Girardi var en vakker kvinne som kunne giftes bort, med Francesco. Det ville derimot ikke Cristina og brødrene slo henne så hun ble liggende. Hun våknet i Corpus Domini-klosteret 1442 et respektert kloster, men som lå nederst på rangstigen. De 72 nonnene fikk litt å styre med når en nye kvinner kom. Cristina ble voktet og holdt stengt, hun var et voldsoffer og ble behandlet som om hun døde, og hun fikk et nytt navn Diamante. Hun likte seg som nonne og tilba - St. Lucia som lå i nabokirken, der Dante fant henne. Diamante ble etter mange år priorinnen. Konflikten oppstår når Servittsøstrene vil bygge kloster tett inntil deres Dominikankloster, da tok Diamante et farlig valg.

Del 3: Vi har kommet til 1797og den engelske ambassadøren i Venezia, Richard Worsley. Han var manisk samler av Renessanse kunst og hadde en stor samling som skulle sendes hjem. Den franske revolusjon var akkurat over og 6000 av folk fra hans stand var giljotinert i Frankrike.  Nå må han forlate Venezia for Napoleon vil ha Venezia. Her skjer det mye vilt, men ganske spennende og godt fortalt om Renessansekunsten. Jøden Noam Beg, tjeneren han var godt forberedt og hadde pakker sakene sine for å dra til fremtidens Tyskland. En ynkelig kiste, ble plassert på et galleri i kirken, den får solen fra øst og utsikten mot alpene. 

Adriaterhavet, juli 1849. Venezia vil løsrive seg. Dampskipet Vulkan, som skulle skyte en bombe mot Venezia, oi, oi. dramatiske historier.  Danske Hans Birch Dahlerup stod foran kirken og så den ble revet. Hvorfor skulle den rives, nå når datteren Ida skulle komme. Var det et forvarsel? den 22. august falt Venezia. 

1945, på slutten av krigen. beskjed fra menighetsrådsmannen at høyvannet var i ferd med å grave seg inn i kjelleren og der lå Sankta Lucia i kirken. I murer-firmaet var det bare Sara Salitini igjen av familien som kunne faget og hun kom for å gjøre jobben. Samtidig fikk flygeren Bob Schlomo melding om å bistå for å befri Venezia. Dramatisk ....

1981, Hoved politistasjonen i Venezia. Et brutalt ran skjer og kroppen til Lucia blir tatt, men hvem stjal kroppen hennes? Her blir det en kriminalgåte for politifolkene i Venezia. Sier ikke mer ...

2004, kommer Sankta Lucia på et kort besøk tilbake til hjembyen sin Siracusa på Sicilia, der Vetle og datteren Emilia får se henne. 

En meget spesiell bok, jeg har kost meg med. Dette er en roman, og det skjer mye underlig, noen ganger ganske så vilt og merkelig. Mange morsomme historier og ikke minst Vetle sin tekst hvor dialogene er skrevet i moderne (dagens) språk sleng. 

Samtidig får vi høre mye om krigene, historisk som har vært opp gjennom tidene. For ikke å glemme religion, kunst, kunsthistorien og kvinnekampen opp gjennom tidene. 

Kan ABSOLUTT anbefales! 

Utgitt på Strawberry Publishing 2021, sider 583 totalt, lånt

Modiano Patrick "Ungdomstid"

Atter en bok fra Paris skrevet i typisk Modiano stil.

Louis og Odile er gift, de blir begge snart 35 år gamle, med barn og stort sommerhus. De har i 12 år drevet Feriehjemmet Sunny Home for barn. Nå har de avsluttet det og flyttet dit permanent, vekk fra Paris og til drømmestedet sitt på permanent tid. Kanskje de åpner en restaurant nede ved taubanen en dag?

Nå har de tatt i bruk hele huset selv og ungene fryder seg. Dette paret skulle man tro var fra overklassen, men det var de absolutt ikke for ca. femten år siden, når de traff hverandre.

Det er deres møte i Paris som boka handler om, med historier fra begynnelsen på 1960 tallet. Begge kommer fra ikke helt enkle oppvekstmiljøer, eller kall det en litt traumatisk oppvekst.

Odile vokste opp hos bestemoren, og fant først ut som voksen hvem foreldrene var, det var ingen solskinnshistorie. Hun var blitt 19 år og drømte om å få synge inn ei plate, hun fikk sunget inn et prøveeksemplar også døde mannen hun hadde kontakten med. Hun prøvde seg hos mange plateutgivere, svært vanskelig, men en dag fikk hun napp. Men, ikke til det hun trodde det var.....

Louis møter vi når han kommer ut fra militære etter å ha vært der i to år. Han har den siste tiden møtt mannen Brozier. Han møter Louis også den dagen han ble dimittert fra verneplikten. Brozier er en merkelig mann i 40 årene, med Tyrolerhatt og jobber i bilbransjen. Det viser seg at han var svært opptatt av faren til Louis, han var en kjent storhet på velodromen som sykelist, i Frankrike. Louis ble foreldreløs når foreldrene døde i en bilulykke. 

Brozier driver med litt av hvert og som vi skjønner har han mange svin på skogen. Han skaffer Louie jobb og en dag treffer han Odile, litt forkommen på en jernbanekafe. Vi hører om hvordan de jobber for Brozier, på turer til England og hvor livet ellers lar dem drive seg til. De har ingen konkrete mål eller utdannelser. Som vi skjønner så kom de seg vekk fra de fattige og mørke strøkene i Paris til et solfylt og fritt liv i sitt eget huset i fjellsiden. 

En typisk Modiano bok, hvor stemningene fra Paris sine fattige gater og usle livet har store kontraster med de rikes liv. Eller si det på en annen måte, ved de godene man har eller klarer å skaffe seg om man er sleip nok til å utnytte alle smutthull. Men en dag blir det for mye av Brozier sin fortid som kommer fram og han må flykte til Sør Amerika. 

Dette er overhode ingen spennings roman, men skildrer livet på 60 tallet, på en troverdig og fin måte som jeg liker. Kampen om å finne seg selv, bli den man ønsker å bli og leve det livet man fått. 

Til flere bøker av Modiano (link til Wikipedia) jeg får med meg av denne forfatteren, desto mer skjønner jeg av hans skrivekunst. Man kommer inn i en stemning og blir der. Dette er min femte Modiano bok. 

Orginaltittel : Une Jeunesse, 1981

Innlest av Anders Ribu spilletid  4t 54 min på Storytel 

Tarjei Vesaas "Det store spelet"

Klassikeren i desember: 

Vi blir kjent med Per, eldste gutten på småbruket Bufast. Faren forteller han som liten gutt at han skal arve Bufast, noe han aldri glemmer han sier: " Du skal bu på Bufast all di tid" han er bundet til gården, ætten og som eldste sønnen skal han ta over. Dette var harde ord for lille Per, og som han grublet mye over, han ville ut i verden og se noe også, hvorfor sa far slikt, undret han seg over.

 Faren er en sliter til å bryte jord, han snakker ikke unødig og når han sier noe, er det bare å lystre. Moren har mer enn nok å styre med, tre unger og fjøs. Da Per var 9 år døde broren Botolf 6 år gammel. De to sov i samme seng og Per har ofte tanker om var det hans skyld i at Botolf døde. Vesle Åsmund er den yngste av brødrene, men de to har lite felles pga. alder. Tanta som bor i huset sammen med dem er Per sin sammensvorne og venn.

 Olav viste at det fantes barn på hans alder i bygda, men hadde ikke truffet dem før han begynte på skolen. Kun, Åsne som han hadde hørt om traff han en sommer og de badet sammen. Olav forelsket seg i Åsne som førskolebarn, han ville ha henne. På skolen oppfører hun seg helt annerledes, og ville bestemme over Per og kammeraten hans Olav Bringa, noe de to misliker.

 Vi hører om livet på gården og arbeid de utfører. Per blir konfirmert og hva da? Han var skoleflink og hadde drømmer, men måtte være med faren og bryte jord. Tanta har funnet seg en kjæreste, Bjørn og de gifter seg, bygger hus og får barn på Bufast. 

Åsne har fått arbeid i Bringa, og det går ikke mange år før Åsne og Olav gifter seg. Men før det fikk Per og Olav gå et halvt år på Vinterlandbruksskolen.  

Per sitt liv ble på Bufast, men med Bjørn var de to mannfolk, og han hadde ei vakker søster som het Randi..... snipp, snapp, snute.

En sjarmerende og vakker fortelling om livet og kravene som stilles til å være odelsgutt. Parallelt som per vokser opp, følger fortellingen årene og får vi et godt innblikk i Per hva han tenker. Fra de barnslige tankene som barn, ungdommens utbryter trang og livet generelt, med slakting, fødsler og melk.  

Nydelig innlest av Torgeir Fonnlid på Telemarks dialekt.

Spilletid 7 timer 23 min. Storytel. Utgitt første gang1934. 

Tarjei Vesaas, wikipedia. Går du inn å leser om han, så ser man at denne boka og de kravene som odelsgutten hadde, kjente han godt til. 

Det regner fugler av Jocelyne Saucier

En roman fra Canadas dype skoger, om menn som vil leve det frie livet i skogen.

 Det bor tre menn langt inne i de Canadiske skogene, de har hytter like ved hverandre, men kan ikke se til hverandres hytter. De treffes daglig og samarbeider om diverse ting. Det kommer en kvinnelig fotograf (som har hørt om legenden om Boychuck, som overlevde storbrannen som rammet Canada i 1916, der han mistet hele familien sin. Hun jobber med et prosjekt og vill fotograferte de overlevende, og høre deres historie. Charlie kjenner ikke til den historien. Men, Ted eller Ed eller Edward som han kalte seg, må være Ted. Han er død, han døde i forrige uke sier Tom og Charlie, som viser henne graven til Ted. De gikk etterpå opp til hytta til Ted, hmmm...

 De to andre herrene er ingen ungfoler, Tom er 86 år. Han er en gammel fyllik, som alle ville sende til et gamlehjem. De to ungene hans hadde underskrevet på en slik plassering. Men, Tom ville ikke dø innesperret og flyktet til skogs. 

Charlie er 89 år og hadde jobbet i posten, med kone og to barn. Han hadde en drøm, om å bli pelsjeger og da han for 15 år siden nesten døde, dro han til skogs, fri som fuglen og hadde ingen ansvar mer.

 De tre mennene har alle sine historier om hvorfor de vil være fangstmenn og ensomme i skogen, mange fine fortellinger om det, som jeg hopper over her. Bruno og Steven var  portvoktere deres og deres gode hjelpere. To hasjdyrkende og hasjrøykende menn, som henter alderspensjoner, matvarer og medisiner osv. til dem. De to er de enste som er bindeleddet mellom de tre mennene og verden. 

 Ted var mannen som opplevde den store brannen i det nordlige Ontario på begynnelsen av 1900 tallet, den førte med seg grusomme ødeleggelser. Ted, overlevende da byen hans  brant opp i Ontario, i 1916, og han fant familien sin død i kjelleren. Han ble en legende som fikk mer og mer historier på seg for hver gang hans historie ble gjenfortalt. Dessverre hadde Ted død stille og rolig en kort tid før fotografen kom på besøk. Men, han hadde malt hundrevis av malerier.

 Marie-Desneige er tanten til Bruno. Hun hadde levd på en Psykiatrisk klinikk i 66 år. Ble innlagt som 16 åring, etter en katastrofe. Bruno hadde aldri hørt om henne, men da moren fikk nyss om dette tok hun kontakt med Bruno. Han og tanten ble enige om at dette var ikke noe sted å være for henne. Bruno ba tanten pakke kofferten, og så rømmer de derfra. Han ringte til moren og så at tanten hadde stukket fra han på bensinstasjonen, og leteaksjon ble startet. Men ingen leter lenge etter en 78 år gammel kvinne, så Steve og Bruno tok seg av henne. Hun fikk en ny identitet og hun ble integrert i de gamles samfunn rundt innsjøen.

 For Charlie og Tom ble dette litt overveldende, og de satte i gang og bygge et hus til Marie-D ved siden av Charlie sitt hus. Ting utvikler seg mellom dem, som vi ser på coveret. En ganske morsom, og søt historie.

Den kvinnelige fotografen og Marie-D. ble gode venninner og etter at de har vært inne i Ted sin hytte og sett på bildene der, klarer de å se hva han har malt. Det er den store skogbrannen som han har skildret. Det er 367 malerier totalt, mange fra brannen, også er det malerier som viser til de to tvillingsøstre Angie og Margie Polson.  En fin og rørende historie, jeg røper ikke mer. 

 Dette er en fin og spesiell fortelling. Den hadde et vakkert syn på mennesker, om man er outsidere, eller spesielle av andre grunner. Stedet til mennene ved innsjøen ble aldri det samme, etter at Marie-D og fotografen kom inn og forstyrret deres verden, men hyggelige ting skjedde også. Fotografen fikk til en stor utstilling, og Angie fikk sett maleriene og etterlot seg et brev i galleriet, hun var 102 år gammel. 

Fotografen, hun ble preget av hva hun hadde gjort og opplevd. Livet hennes ble endret etter dette og hvordan det endte står i boka, for hun traff Richard.... 

En rørende roman som hyller kjærligheten og alderdommen med en ny sjanse, selv om man har blitt gammel. Litt trist også, men slik er livet. Dette er en bok om de gode fortellingene som man ikke så lett klarer å legge bak seg. 

Lest av Mads Oustal og Anne Ryg. Fra Cappelen Damm. spilletid 5timer, fra Storytel 2021.  Orginaltittel er; "Il pleuvait des oiseaux" oversatt av Gøril Eldøen, 2020

"Shuggie Bain" av Douglas Stuart

For en fantastisk bok, en sann historie fra fattigdommen i Skottland

Shuggie er 16 år og har drømmer om å få lære frisørfaget, og å gå på en inspirerende skole, men enn så lenge er det bare drøm, vi er i Glasgow år 1992. Han jobber i en kipp jobb, i grillen på et supermarked. Der er han frustrer over at folk bare velger deler av kyllingene, ikke hele. Det han mister på gulvet, henger han bare opp igjen. Han blander også ulike kropps-vesker i sausene, han driter i alt er frustrert og ensom. Han bor på Mrs. Bakhsh`s hybelhus, er et lite hyggelig sted å bo, men bedre enn å bo på gata. 

Fortellingen hopper kjapt tilbake i tid til Shaggi sin barndom i 1981. Der får vi hører historien om hans oppveksten. Moren, Agnes Bain er fortelleren, hun er 39 år, svært alkoholisert og bor sammen med foreldrene sine i 16 etg. i drabantbyen Sighthill.  De tre barn til Agnes, Catherine, Alexander og Shuggie er seks år. Agnes har også en mann, Rick som er voldelig og kjører taxi om natta, og det er ikke så ofte han kom hjem, han var en skjørtejeger.

Vi hører om Agnes som en dag er full og hun er lei alt. Hun tenner på rommet, hvor de bor. Det gikk heldigvis bra. Rick kommer hjem og sier at de skal flytte, så pakk sammen. Familien blir kjørt til en leilighet i en nedlagt gruveby i utenfor byen, faren bare forlater dem og det går flere år før Shuggi ser faren sin igjen. Agnes er helfrustrert over livet sitt og drikke, for å slukke sorgene sine. Prioriterer øl, fremfor brød når pengene ikke rekker til. Shuggi er bekymret for hva som skal skje med moren. Dette blir verre og verre og han gruer seg hver dag for å komme hjem, åpne døra forsiktig for å tolke stemningen i huset.

Gruvebyen er tømt for arbeid, og det er bare arbeidsløse folk som bor igjen der. Gruvene er en farlig lekeplass for ungene og et sted ungdommene stjeler kobber, for å tjene penger. En dag holder det på å gå galt for Shuggi, når har ikke kommer seg ut av slagghaugene, men blir reddet. 

Han blir mye mobbet over at han går så feminint og danser som ei dame. Han elsker å studere morens sminkepung og noen ganger tar han på litt maskara. Dette er en roman om virkelig fattigdom, om konflikten mellom katolikker og protestanter. Shuggi er en annerledes gutt, og etter at søsteren har flyttet ut og broren ble kastet ut hjemmefra, har Shuggi blitt den som må passe på moren.

Dette er en roman som skildrer livet til en alkoholiker, hvordan hun får tak i penger og lever. Hun drømmer om en rik mann, og Agnes får orden på livet sitt og slutter å drikke etter å ha vært gjennom hjelpeapparatet og blitt tørrlagt. Hun steller ut og inne og jobber. Hun treffer en ny mann, men han skjønner lite av hva hun har lagt bak seg og tvinger henne til å drikke. Da er hun på kjøret igjen.

Historiene er så sterke og vonde at jeg krymper meg over at unger må oppleve slikt. Agnes går fullstendig til grunne. Shuggie blir som 14-15 åring som en mor for moren sin. Han passer på henne, og hun kan ha noen forferdelige raptuser og verden blir grusom mot Shuggi, men han har bare moren og er glad i henne og vil at livet henne skal være bra. Når hun har det bra, har de det fint. Tenk å vise så mye kjærlighet ovenfor moren sin.....hm.

For en roman! Den vant Booker-prisen i 2020, Vel fortjent!

Shuggie Bain er debutromanen til Douglas Stuart og dette er hans egen historie, noe som man nesten ikke skjønner er mulig å gjenfortelle så fantastisk og jordnært. Les mer om   Douglas Stuart (link til Wikipedia) som i dag er moteskaper. Fantastisk, en imponerende mann!

Som det står i omtalen er Douglas sin debutroman en beretning om klasseskille og kjærlighet. Dette er han debutroman, men tolkes av mange som et mesterverk.   

Storytel  lydbok. spilletid: 18 t 19 minutter,  lest på svensk av Viktor Åkerblom

Andre som har blogget om boka, link til : Tine

New York-trilogien av Paul Auster

 

 

En bok som er satt sammen til tre romaner, Glasbyen(1985), Gjengangarar og Det stengde rommet(1986). 

Dette var en ganske så spesiell bok. Den består av tre kortromaner som har noen likhetstrekk. Flere av personen dukker opp i de ulike kortromanene. Detektivarbeid og mennesker som har kommet bort, eller spiller de dobbeltroller?   Ja, dette mysteriet er noe som løser seg opp og blir en aha opplevelse på slutten av siste romanene. Handlingen er lagt til New York på 1950 tallet, vi følger hva som skjer helt til 1985.   

Den første romanen er en merkelig bok om Quinn, som er forfatter og skriver romaner under navnet William Wilson. Han blir oppringt midt på natta og det er en ung mann med navn Peter Stillman som ringer og vil ha han hjelp av han. Quinn skjønner ikke dette og legger på, men Peter ringer flere ganger og sier at han, Auster må komme og hjelpe han. Han er ikke detektiv, men blir overtalt og møter opp hos Peter Stillman, og presenterer seg som Paul Auster. Peter er en merkelig ung mann, har har opplevd mye og tatt skader av dette. Han som stod bak mye av det vonde skal slippe ut av fengselet og komme tilbake til New York. En spesiell roman, litt krim og merkelig historie.  

Jeg likte den første bok godt, men ble helforvirret over roman nr. to "Gjengangarar". Her møter vi Svart og Blå, men ikke nok med dem Hvit og Brun er også med. Jeg går helt i surr, men etter hvert skjønner jeg. Blå er tigger og Svart er mannen som gir han mynter. Etter hvert blir de kjent og snakker om alt mulig. Svart synes han ligner på en kjent forfatter Walter Whitman, og de har mange gode og lange samtaler. Blå sier han heter Jimmy Ross, og lager stadig nye forkledninger. Mer røper jeg ikke ...her skjer det mye rart. 

"Det stengte rommet" handler om han og vennen Fanshawe som vokste opp sammen fra de gikk med bleier til de flyttet hjemmefra. Da mistet de all kontakt. For 7 år siden fikk han et brev fra kona til Fanshawe, Sophie. Hun var fortvilet over at mannen hennes som var forfatter hadde forsvunnet og kontaktet han, muligens kunne han vite noe fra mannens barndom, om steder, episoder osv som hadde preget han. Sophie var gravid da han forsvant og nå seks måneder etter hadde hun en sønn på tre og en halv måned. 

Han kontaktet moren til Fanshawe og fikk med seg to kofferter med ulike manuser. Alt Fanshawe hadde skrevet fra han var 16 år og fram til 1966. Tiden gikk og etter hvert endrer livet seg, han gifter seg med Sophie og hun vil at han skal begynne å se på manusene til Fanshawe. Det blir populære bøker, men skal han skrive en biografi om Fanshawe? Her skjer det mye merkelig og morsomt, og historien rulles opp på en svært sjokkerende måte som jeg ikke hadde regnet med. 

 

Jeg skjønner at dette regnes som Paul Auster sitt hovedverk, selv om det var hans debutroman (Den står på 1001bøker list). Den var så merkelig og underfull så jeg måtte ha boka ved siden av for å sjekke om jeg skjønte alt. Han bruker detektivhistorier til å stille spørsmål om oppvekst, meningsløshet og identitetsproblematikk.

 

En bok jeg absolutt kan anbefale, dette var spennende, morsom, overveldende og tankevekkende! 

Storytel , spilletid10 t. 29 min. Krim. Lest av Anderz Eide

Boka: fra 1988, 284 sider, skjønnlitteratur, biblioteket.

Jeg har lest tre andre bøker av Auster og det er en sammenheng mellom alle ser jeg.