søndag 31. januar 2021

Januar oppsummering 2021


Det har vært en  iskaldt slutt på januar, flere dager med temperaturer ned til -18 grader

 Spionen som kom inn fra kulden av John Le Carre, 1001 bøker.

Jacobsen Roy "Mannen som elsket Sibir"  en fantastisk eventyrer. Som var en blanding av Lars Monsen og Carl von Linne. Fritz Dörries var 22 år i Øst- Sibir som eventyrer og naturvitenskapsmann. 6

Anne Grete Preus " Stråets lengde" selvbiografisk bok som ikke ble ferdig.
Hun ble en kjent musiker, låtskriver men fikk et alt for kort liv. 1957- 2019
Absolutt en personlig bok.





 Marta Breen "Hvordan bli FeministVeldig bra! Mye klokt!

 Maria Kjos Fonn "Heroin Chic" en sterk bok alle som har barn og ungdom eller som jobber med den gruppen, bør lese denne boka.


Sangboka og Diktlesersirkelen "Januar med tema: Kjærlighet": Anne Grete Preus ble mitt valg, hun skriver vakker poesi.


Stein Sørensen "Brønnøya"  En roman med mange detaljer og bok som er innom mange stilarter. Både litt krimaktig, medmenneskelig, vennskap, slektskap, svindel, lege-medisin osv.. 






Lolita av Vladimir Nabokov, 1001 bøker, november temaet: Bok fra det året man er født, jeg er 1955 modell. 


 Tingenes Tilstand av Sandra Lillebø. Om å ha en mor med psykiske problemer

 Den andre kvinnen av svenske Therese Bohman, en bok om kjærlighet, medmenneskelighet og ensomhet.

 En biografi om Josef Elvebakken eneboer og skogsarbeider av Thor Gotaas. En trist, alvorlig med samtidig skrevet i kjent Gotaas stil, med en snert humor.

Turer hver eneste dag, luft må man ha. 
Langs Mjøsa der frostrøyken står og er i ferd å legge seg.
 
Den blå timen er min yndlings tid, til tur.

                                                      
Men, vi koser oss her ved "Innlandshavet" med fyr på peisen og hygge i heimen.
Malerier på veggen er av Geir Kleppan, eldste broren min.
Håper februar kommer med sol og varme.

Josef Elvebakken av Thor Gotaas


En fin biografi om en mann som måtte tåle mye, fordi han var tater og ble en outsider i samfunnet.

Josef Elvebakken, het egentlig Josef Olaus Aleksander Alting. Han var tater og ble satt bort til en fosterfamilie i Nordre Land, Oppland som sjuåring. Til husmannsplassen Elvebakken som ble kalt Helvete på folkemunne, derfor ble han omtalt som Josef Helvete, noe han mislikte sterkt.

Egentlig kom han fra en stor taterslekt som vandret mye i Aust- Agder på beg. av 1900tallet. Da han var syv år døden moren hans og han ble bortplassert til dette eldre ekteparet i 1907. Han begynte på skolen og var en flink elev i mange fag. Da fostermora hans døde er det bare han og fosterfar Gudbrand igjen i stua og de kom ikke over ens. Det ble et hatforhold og de endte ofte juling og slåssing. Josef klarte seg ikke godt på skolen mer og ble utagerende. Josef ble syndebukken, tatere og den som fikk skylla for alt.

20 år gammel kom han inn i militæret og var for første gang utenfor Nordre Land. Da han kom tilbake etter endt tjeneste var det mye nødsarbeider og vanskelig tider å få seg arbeid. 24 år gammel blir Josef forelsket i den 17 år gamle Jenny, han skriver et brev til faren hennes og ber om et bilde av henne. Han ble anmeldt og måtte sone fem dager på vann og brød for en sånn oppførsel mot en av bygdas jenter.

Etter alt det han opplevde som fremmed fugl i bygda, den mistenkelig og syndebukken for alt som skjedde, ble han betraktet som psykisk ustabil. Han ble betraktet som farlig og sendt til Reitgjerde, som farlig fangetransport i 1924. Etter seks uker ble han utskrevet derfra, fordi han hadde fått gode skussmål på at han var en grei og fin fyr. Han ble videresendt til Reinsvoll (psykiatrisk). Først tre og et halvår etter ble han frikjent, men han ble for bygda en fri gærning.

Han klarte ikke bo sammen med faren så han flyttet til en koie ca. 2timers gange fra bygda, der levde han i tretti år som tømmerhugger og eneboer. Hans liv der i skogen, maten han spiste og hvordan han levde forteller Gotaas fantastisk bra om. Han bodde i koia fram til 1960. Alle pratet om han, og historiene rundt han florerte, men hva var sant? Han hadde gode venner som så til han i nøden og reddet han fra sykdom og sult flere ganger. Han var jeger, fisker, humorist, en ordkunstner som elsket å lese bøker og kunne så levede gjenfortelle. Han pleiet sin lille omgangskrets, men snakket sjelden med andre.

Josef ble tatt hånd om på gamlehjem og i privat forpleining til han døde i 1972. En rørende fortelling om en manns liv som ble så preget av at han var taterbarn og ble betraktet der etter.  Han levde et helt spesielt liv.

Thor Gotaas har skrevet mange bøker, biografier om spesielle folk. Han er hedmarking og han er en kjent stemme i lokalradioen. Han er svært entusiastisk og morsom mann å lytte til og denne boka falt absolutt i smak hos meg. Det var Ivar Nergaard som leste boka jeg fant på storytel, utgitt 2016

fredag 29. januar 2021

Den andre kvinnen av Therese Bohman



En uventet bra roman, fra en forfatter jeg tilfeldig kom over

Hun(navnløs) jobber i kantine på Norrköping sykehus, der føler hun seg helt nederst i hierarkiet av leger, sykepleiere og hjelpepleiere. Hun er ca. 25 år gammel og har store drømmer om å komme seg ut av arbeiderklassen og bli noe stort. Hun vil skrive bøker, bli forfatter. Hun drømmer om å flytte til et annet sted og drømmer om å leve et annet liv.

Hun treffer Carl, han er overlege på sykehuset, en gift mann. De innleder et forhold som er hovedtemaet i boka. Hun blir hodestups forelsket i han. Via sin ungdomsvenninne Emilie treffer hun en jente hun blir venn med, Alex. De har det morsomt sammen. Helt til den dagen hun ser Carl og Alex sammen på en cafe. Da snur verden seg rundt for begge og de handler på en måte som utløser en kjempekonflikt…. dette røper jeg naturligvis ikke.

En uventet slutt på en bok som absolutt ender flott, særlig for hovedpersonen.  Hun kom seg videre i livet på en uventet måte.

Dette var langt ifra en lege -kantinearbeider roman. Den handlet mye både om kunst og litteratur. Men også naturligvis om klassetilhørighet og kjønnsdebatt.

Boka ble:

Nominert til Sveriges Radios romanpris 2015  

Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2015

Nominert til Tidningen Vi:s litteraturpris 2014

Therese Bohman  hun var en spennende forfatter jeg vil lese mer av. Hun er litteraturkritikker og skriver om kunst og litteratur.

 

Denne boka utkom på svensk 2014, norsk 2017, Lånt på biblioteket

tirsdag 26. januar 2021

Tingenes tilstand av Sandra Lillebø

  
       
Slik er det blitt: Det er henne eller meg og jeg velger meg! 

Dette er historien om hvordan det er å vokse opp med en psykisk syk mor og hvordan dette har slitt på henne. Det har gått opp for henne at moren er så syk og hun ikke kan gjøre mer for henne. Det var hennes jobb og hadde ansvaret for henne opp gjennom barndommen. Moren hadde et grep på henne og hun var i hennes makt.

Hun valgt å kutte kontakten med henne, fordi hun blir alt for sliten av henne og hun vil ta omsorg for sin egen familie og egne relasjoner. Men morens grep på henne tar ikke slutt, hun får dårlig samvittighet, eller kall det seinskader. «For jeg beskyttet henne alltid» sier hun.

 Dette er en usentimental roman om en syk mor og datterens kompliserte forhold til henne, nå når hun selv har blitt voksen og stiftet familie. Hun måtte skrive det av seg. Frykten for at hun skal bli som mor og mormor. Men kanskje det ikke er mor som er feilen, men raseriet mot moren. Hvor går linjen mellom galskap og kunst, finnes den?

 Hennes barndom, da var det hun som var den voksen og oppførte seg som en voksen. Det var hun som måtte passe på moren og ta ansvaret som egentlig var hennes. F.eks. skulle på 17 mai feiring, var det hun som måtte hjelpe moren sosialt. Ingen kunne ikke si at vår familie var spesiell, for ingen kom nær nok.  

Begge brødrene til moren hennes var fantastiske mennesker og var gode, vanlige folk. Tante T. som var gift med en onklene sa: «Det er bare å reise»-

 Jeg fikk det ikke til slik som de andre. Jeg klarte ikke, følte ansvaret jeg hadde. Hun hadde angsten for at hun skulle bli som moren og mormoren. Var sykdommen arvelig?

 Barndommen var en barndom på flyttefot, de bodde 11 steder på like mange år. «Noen lufter ut, men vi flyttet videre» skriver hun. Så en dag flyttet moren til Glasgow. Hun besøker henne der, men moren klarer seg ikke bra der. «Jeg har tatt vare på nesten alt også nesten helt normalt brev fra moren der hun spør etter barnebarna», men hun vil ikke se henne mer. 

En fantastisk åpen, ærlig, fengende og godt skrevet roman om et mor- datter forhold.  


Lånt biblioteket og Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget, 3.55.48 lest av Henriette Steenstrup



søndag 24. januar 2021

Lolita av Vladimir Nabokov


 Den kjente klassikeren, om en middelaldrene manns kjærlighet til smånymfer 

Dette er en historie om en mann som forelsker seg i den 12 år gamle Lolita. Hans historie og begjær, drømmer og fantasier rundt denne piken. Humbert sine minner om hans første kjærlighet Annabel som det aldri ble noe av, fordi hun døde. Han ble avstandsforelsket i alle piker som minnet om henne, gjenre ned til tolv års alder. Humbert giftet seg, for å skjule sin trang etter unge piker. Ekteskapet var over etter fire år, for hun hadde løyet for han.

 Humbert flytter til Amerika og flytter inn som leieboer hos Charlott, som har datteren Lolita, hun er tolv år og han er ved å gå fra sans og samling av opphisselse. Lolita blir send på skole-leir i to mnd. Humbert, han var en kjekk mann, giftet seg med Charlott. Det ekteskapet varte ikke lenge for Charlott ble drept i trafikken. Humbert henter Lolita og den lange reisen fra sted til sted med Lolita begynner. Mer sier jeg ikke om innholdet….

En erotisk historie som ender i en kriminell handling og vi skjønner veldig tidlig i boka at han sitte i fengsel og skriver denne fortellingen.

 Noen hevder at Annabel Lee fra Edgard Allan Poes sin dikt med samme navn, kan være en inspirasjon han hadde til å skrive denne romanen. Annabel døde i Poe sin diktning men lever videre i erindringene. Vladimir N. som var litteraturlærer var opptatt av hva: Hva er forfatterens hensikt? – hva ønsker han å formidle?  

Min bok har et langt etterord der forteller han om hvordan han fikk inspirasjonen og hvorfor den ble slik. Og flere andre folk forteller om ulike tolkninger av boka. I dag ville vi kanskje kalt dette en Road- roman fordi de hele tiden forflytter seg i bil over det store kontinentet Amerika. Han brukte lang tid på å skrive boka og hans reiser sammen med sin kone på sommerfugljakt er noe av handlingen i boka, hvordan de forflytter seg. Hans vitenskapelige samling av sommerfugler finnes i dag i Cornell- universitets samlinger. Om det er en fengselsroman, et pornografisk bekjennelsesskrift, reiseskildring eller krimroman får du finne ut av selv.

Lolita ble utgitt i Paris 1955, fordi fire store amerikanske forlag refuserte boka, et forlag som var kjent for å utgi lett-pornografiske ville gjerne utgi den, derfor kom den ut i Paris. Denne romanen ble kjent nærmest over natta, men så kontroversiell at den først utgaven utkom på amerikansk i 1958 og på norsk i 1972.  Han ble forfatter på heltid etter denne utgivelsen. Vladimir Nabokov ble født i 1899 i St Petersburg, Russland, familien var rike aristokrater, han og broren emigrerte i1919 pga. revolusjonen. De dro til Cambridge, der Vladimir studerte russisk og fransk litteratur. Bodde i Berlin i 15 år, Paris 1937-1940, og bosatte seg i Boston USA 1940.Han arbeidet som universitetslærer og ble professor i russisk og europeisk litteratur ved Cornell University. Han forsket også på sommerfugler og skrev bok om dem. Nabolov ble amerikansk statsborger i 1945.

 Dette er en klassiker jeg har hørt mye om og som det ofte refereres til, nå har jeg endelig fått lest den. (trodde faktisk jeg hadde lest den)

 Anbefales, den var ikke kjedelig, ikke så veldig sensuell synes jeg men, en flott fortelling over et taburelatert tema. (tiden har endret seg mye siden 1955) En stefar og hans stedatter har intime scener, men ingen stygge eller grove ord. Veldig godt skrevet.   

Min bok fra bokklubben, 1998. Boka er på 308 sider pluss et grundig etterord. Oversatt av Odd Bang-Hansen han fikk en pris for oversettelsen. Bibliotekbok.

Dette er en bok i lesesirkelen 1001 bøker med November temaet (men vi kan lese det når det passer hver enkelt) Temaet er: En bok som ble utgitt det året du ble fødtMitt fødselsår er 1955, derfor ble det Lolita!Humbert flytter til Amerika og flytter inn som leieboer hos Charlott, som har datteren Lolita, hun er tolv år og han er ved å gå fra sans og samling av opphisselse. Lolita blir send på skole-leir i to mnd. Humbert, han var en kjekk mann, giftet seg med Charlott. Det ekteskapet varte ikke lenge for Charlott ble drept i trafikken. Humbert henter Lolita og den lange reisen fra sted til sted med Lolita begynner. Mer sier jeg ikke om innholdet….

  

En erotisk historie som ender i en kriminell handling og vi skjønner veldig tidlig i boka at han sitte i fengsel og skriver denne fortellingen.

 

Noen hevder at Annabel Lee fra Edgard Allan Poes sin dikt med samme navn, kan være en inspirasjon han hadde til å skrive denne romanen. Annabel døde i Poe sin diktning men lever videre i erindringene. Vladimir N. som var litteraturlærer var opptatt av hva: Hva er forfatterens hensikt? – hva ønsker han å formidle?  

Min bok har et langt etterord der forteller han og flere forteller om hvordan han fikk inspirasjonen og hvorfor den ble slik. Og de andre om ulike tolkninger av boka. I dag ville vi kanskje kalt dette en Road- roman fordi de hele tiden forflytter seg i bil over det store kontinentet Amerika. Han brukte lang tid på å skrive boka og hans reiser sammen med sin kone på sommerfugljakt er noe av handlingen i boka, hvordan de forflytter seg. Hans vitenskapelige samling av sommerfugler finnes i dag i Cornell- universitets samlinger. Om det er en fengselsroman, et pornografisk bekjennelsesskrift, reiseskildring eller krimroman får du finne ut av selv.

 

 

Lolita ble utgitt i Paris 1955, fordi fire store amerikanske forlag refuserte boka, et forlag som var kjent for å utgi lett-pornografiske ville gjerne utgi den, derfor kom den ut i Paris. Denne romanen ble kjent nærmest over natta, men så kontroversiell at den først utgaven utkom på amerikansk i 1958 og på norsk i 1972.  Han ble forfatter på heltid etter denne utgivelsen. Vladimir Nabokov ble født i 1899 i St Petersburg, Russland, familien var rike aristokrater, han og broren emigrerte i1919 pga. revolusjonen. De dro til Cambridge, der Vladimir studerte russisk og fransk litteratur. Bodde i Berlin i 15 år, Paris 1937-1940, og bosatte seg i Boston USA 1940.Han arbeidet som universitetslærer og ble professor i russisk og europeisk litteratur ved Cornell University. Han forsket også på sommerfugler og skrev bok om dem. Nabolov ble amerikansk statsborger i 1945.

 

Dette er en klassiker jeg har hørt mye om og som det ofte refereres til, nå har jeg endelig fått lest den. Anbefales, den var ikke kjedelig, ikke så veldig sensuell synes jeg men, en flott fortelling over et taburelatert tema. (tiden har endret seg mye siden 1955) En stefar og hans stedatter har intime scener, men ingen stygge eller grove ord. Veldig godt skrevet.  

 

 

 Min bok fra bokklubben, 1998. Boka er på 308 sider pluss et grundig etterord. Oversatt av Odd Bang-Hansen han fikk en pris for oversettelsen. Bibliotekbok.

Dette er en bok i lesesirkelen 1001 bøker med November temaet (men vi kan lese det når det passer hver enkelt) Temaet er: En bok som ble utgitt det året du ble født: Mitt fødselsår er 1955, derfor ble det Lolita!3,18445FORFATTER: VladimINNLESER: Arne Thomas Olsen

onsdag 20. januar 2021

Brønnøya av Stein Sørensen

      

    

Brønnøya er en bilfri øy utenfor Nesøya i Asker . 

Jeg trodde boka skulle handle om Brønnøya, øya hvor jeg har vært så mye. Jeg bodde på Nesøya, like ved kabel-ferjested i (barn/ungdomstid). Men nei, Brønnøya var bare den utløsende faktoren for hva innholdet i boka handlet om og hva som skjedde der en natt. 

Dette er mai 2020. Jon Holm Matsen var på hytta til kjæresten Tone på Brønnøya. Han hørte skrik og bråk fra naboen. Hva skjedde? Han gikk for å ta noen bilder og rotet seg inn i noe kratt og tok noen bilder i mai natta. Var han vitne til et mord?

Det viser seg at det er Realitystjernen Maria Ruge som er drept på festen på Brønnøya. Men, alt dette bygger Jon opp en frykt som han tror har noe med hans foreldre og fortid å gjøre. Jon sine foreldre døde for 19 år siden i en bilulykke og da ble han millionarving. Faren hadde ikke rent mel i posen og kom dette opp ble det problemer for Jon. Han har en god venn som han kan betro seg til og det er barndomsvenninnen Beate, de to kan snakke om alt. De driver sammen en stiftelse med mye av pengene Jon arvet. Nå ble de ganske stressa for Jon og Beate har skjønt at den hemmeligheten de har om faren må ikke avsløres av politiet.  Det hoper seg opp med tenkte senarioer for Jon og Beate.

 Stadig vekk tar forfatteren oss med tilbake i tid og vi får innsikt i Jon sin oppvekst. Hvor mor er stadig sengeliggende og sliter psykisk. August er onkel David sin sønn fra første ekteskap han flytter hjem til faren 14 år gammel. August er en svært spesiell gutt, men sære interesser og drømmen er å bli patolog. Det var en barndom og ungdomstid med mye utforskning på mange felt sammen med ulike ungdommer. En veldig stor del av boka.

 August og Jon ble uvenner for 20 år siden da de begge bodde sammen og studerte medisin, uvennskapet handlet naturligvis om en kvinne, Lene. Nå vurderer Jon om han skal oppsøke fetter August, han er nå retts-patolog. Jon vil spørre han om når Maria døde. Vi får høre om hvorfor de ble uvenner og historien om hvorfor, hva skjedde?

Om kvinnen som de studerer den natta på patologisk avd. Kvinnen som de ikke klarer og finner identiteten til. Hun var tatovert over hele kroppen og har født minst et barn, hvor er barnet? Alle har sine meninger om hva tatoveringene betyr. Så dukker William opp, en gammel uvenn som har studert kunsthistorie som kan fortelle om tegnene hennes, og mange andre snodige historier.

 Dette er en bok om skyldfølelse, oppvekst, studietid og identitet. Om farlige forbindelser, hvitvasking av penger, arv og vanskelige familierelasjoner. 

NB:  Leser du boka må du for all del lese alt, huske å lese de 30 siste sidene i boka med liten skrift, for de sidene er veldig viktige for at du skal skjønne helheten i historien. Lytter du til den som lydbok får du med deg alle notene og alt i liten skrift. Derfor anbefaler jeg absolutt lydboka.

 Jeg synes boka hadde med litt for mange detaljer, for utbrodert til tider. Jeg tror at boka hadde vært like så god uten alle disse utbroderingene.  Den var til tider spennende og noen kjedelig, med medisinske ord og utrykk som ikke interessert meg så veldig.

 Boka utgitt På Kolon Forlag, 2020, leseeksemplar fra forlaget.

Lydbok fra Lydbokforlaget, lytteeksemplar.16t og 16 min lest av Kyrre Hagen Bakke. Veldig bra lest!

Andre som har lest den Tine

mandag 18. januar 2021

Anne Grete Preus i Diktlesersirkelen

 

Denne måneden er det "Kjærlighet" som er temaet i Anitas Diktlesersirkel.

Anne Grete Preus har jeg valgt meg denne gangen, hun  skrev mye vakker poesi om kjærlighet, den vanskelige og gode kjærligheten. Jeg har valgt ut tre av hennes dikt som er blitt tonesatt av henne selv, og som sikkert mange kjenner igjen.(1957 - 2019)

Et sted å feste blikket fra 2013. ( jeg måtte ta bilder, for teksten ble bare rot, forskjøv seg, på nettet)


VÆR HOS MEG, fra 2013


RO MEG OVER fra plata lav sol i høy himmel 1989

                                                     

Denne sangboka Anne Grete Preus har hun skrevet, den utkom i 2007 og dekker hennes liv fra hun var lite jente og begynte å skrive sanger og spille de fra hun var 12 år. Hvilken band hun har spilt i og sammen med. Denne boka er en mer biografisk historie om hennes liv som musiker enn biografien som kom ut i 2020. som omhandlet hennes oppvekst, ungdomstid og forhold til foreldre, musikk, osv.

Her forteller hun kronologisk om livet som musiker fra starten med Veslefrikk og Can Can, hennes møte med Jens Bjørneboe på Club 7 og hans tekster som betydde så mye for henne og plata Fullmåne som var hennes første solo plate. Hvordan hun etter dette slet med å komme videre med å skrive tekster og hvordan  lille Kaia som avslørte at hun skrev Ro meg over, mange ganger i boka si og teksten Fryd ligger å venter på deg, som kanskje har blitt en av hennes mest kjente låter.

1991 hvor hun begynner å bli svært anerkjent og begynner å kunne leve det gode liv, med reiser og innspillingen av "Høsten kommer tidsnok".  Med så mye vakker poesi!

1994 hvor hun koser seg og jobber med "Millimeter" på Sri Lanka, hvor heldig hun er som kan sitte der i varmen og skrive. Brevene hun har fått av Tone Bjørnebo om en tillatelse gjør henne lykkelig. Etter Millimeter fikk hun enorm respons, noe hun følte pressende i lille Oslo. Hun reiste vekk, leste bøker og så mye film for å komme unna, for alle ville ha en bit av henne.

Det tok henne fem år fra Vrimmel til Alfabet kom ut. Alfabet ble plata som betydde mye for henne personlig, de tekstene og musikken skrev hun mens hun bodde hun i leiligheten sin i Paris. Hvorfor blir noen sanger publikumsfavoritter under hun seg over...

"Når dagen roper" er en plate hvor inntrykkene fra hennes reise og opphold i Kambodsja (2001) er inspirasjonen. Den handler om å være tilstede i sitt eget liv. gripe det og forsøke å besvare de spørsmål livet stiller.

2007 da hun jobber med løse Tråder er hun i hytta si i Paris. Hun liker å være ensom, da får hun koblet av og tenkt. Da kan hun jobbe fritt og nyte dagene.

Boka er full av tekster, masse bilder fra den tiden hun forteller om samt noter til en del av sangene sine.

Boka utkom i 2007 på Gyldendal. 256 sider.

  

lørdag 16. januar 2021

Marta Breen "Hvordan bli (en skandinavisk) Feminist"

 

Marta Breen har her en mengde faktaopplysninger og forteller i korte konsise setninger om hvorfor det er viktig å være feminist i dag. Hun referer til svært mange kjente kvinner som har skrevet om temaet. Utrolig spennende og godt fortalt.  

Hun er i denne lille boka innom så mange ting, men jeg kan jo nevne noe: Marta vil at/oppfordrer alle kvinner: Dere bør tjene deres egne penger, det gir pensjon som man kan leve av seinere. Vet du hvor mye en minstepensjonist får i mnd? Hvordan kvinner har blitt tatt på alvor etter #metoo og hva det har betydd for kvinner og mennenes syn på kvinner i dag.

Marta Breen sier vi er inne i den 4 bølgen av feminisme opprør nå. I de bølgene som har vært har det vært ulik temaer: abortloven, krisesenter og barnehager osv. Vi har fått bedre likestilling på mange punkter, blant annet verdens beste pappa-permisjon.

Nå er det vår tur, vi er lei av at menn trekker frem menn og vi vet at menn får lettere det de skriver på trykk. Hun sier at f.eks. er det 8 av 10 Wikipedia sider som handler om menn. Gutter blir sponset i sport, får gode trenere, noe sjelden jenter opplever. Hvorfor er det slik? 

Hun nevner boka "Kvinne kjenn din kropp" der kom det frem mye nytt. Den boka ble en seksual revolusjon for mange, husker det veldig godt! Unge kvinner (alder s-gruppe) får i dag støtte til prevensjonsmidler i Norge, i andre land er det straffbart. Der det ikke er lov blir det enda mer porno, som særlig unge ser på og gir dem alt for høye forventninger og skaper unødvendige problematisk forventninger og overgrep. Porno drives av menn, eies og filmes av menn.

Vi kvinner har 8.mars, hvordan feirer vi den? Håper det ikke er med blomster og kake. Menn har sin dag 19. november, er det mange som gjør noe med den dagen?

Hun forteller om menn som blir stilt de samme spørsmål som kvinner ofte blir spurt om. Eks. etter en film premiere: Hvem har designet dressen din og hvorfor har du valgt den fargen? osv.  Da blir menn helt tause .... Flere bøllekurs for jenter må vi få til! 

Men, behold navnet ditt, det er din identitet, sier Marta Breen. Det er jeg så enig i. NB: det har jeg alltid lurt på hvordan kvinner har klart å skifte navn. Når jeg giftet med var det for mye av min identitet som var knyttet til navnet mitt, fra utdanning ol. som gjorde at jeg aldri ville ha giftet meg og fått hans navn Larsen. Våre barn ble også hetene mitt etternavn, noe Marta også mener man må spørre hverandre om, ikke ta det som en selvfølge at navnet skal være farens etternavn. 

Helt til slutt så vil jeg nevne at de unge er interessert i å vite mer om likestilling. Det vet jeg etter mitt undervisningsopplegg som jeg hadde i Kunstbanken for over 300 hundre 7. klassinger i høst i forbindelse med min utstilling hvor jeg hedret 40 unike kvinner og snakket om dem.   

Lån, kjøp eller skaff deg denne boka, og les den! Denne dama har mye fornuftig å si!

Lånt på Book bites (last ned appen så er du i gang) 


fredag 15. januar 2021

Maria Kjos Fonn "Heroin Chic"

 


En sterk historie om hvor galt det kan gå, når man føler man må være perfekt.

Elise 24 år har vært narkoman og forteller om livet som heroinmisbruker. Boka starter med hvor herlig det er å ta et skudd hva som skjer med kroppen, og hvor livet bare svever…….                          

Den tid er forbi, hun har fått hjelp og hun studerer og har en app som oppmuntrer henne videre i livet uten dop, hun har kommet til trinn 9. Hun har vært på avrusning og går nå gradene for å bli helt avruset, men hun drømmer enda om de gangene hun løste seg opp i en skje og hun ble fri. 

Historien forteller bruddvis i nåtid og fortid, hvordan hun havnet i dette dop helvete. Dette er en tøff roman, hvordan man kan ramle ut i en verden man aldri hadde drømt om. En verden og dop man ikke visste hva var. Elise vokser opp i et musikalsk hjem i Oslo på Uranienborg. Morfarens alkoholproblemer hører vi tidlig om, men foreldrene er moderate med alt. Elise og pappa var bestevenner og hun hadde en vakker stemme og minnes da hun sang solo i kirken og var tolv år. 

 På veggen har hun en plakat av supermodellen Kate Mose. Når Elise er fjorten år får store bryster og legger på seg, da slutter hun å spise, mer eller mindre. Hun vil ikke bli en stor dame, hun vil bli som Kate, en vakker kvinne, med en vakker kropp og utstråling.

Hun kan bli noe, for Elise kan spille piano og har en vidunderlig stemme. Elise sin ide om ikke å spise ble for henne som et dop-middel, hun fikk en nummen gode følelse i kroppen. (Det Elise kanskje ikke visste var at på det tidspunktet var at, Kate Mose var blitt for tynn fordi hun sniffet kokain og ble droppet av alle media jobber og av media.)

Sanglæreren Filip misbruker henne hjemme hos seg og gir henne piller, da er hun seksten år og syltynn. Moren hennes får nesten hakeslipp en da hun kommer hjem og ser Elise spiller piano og utbryter "ryggraden din er som et perlekjede". Etter det går det slag i slag når hun møter Joakim, den historien må du lese selv. 

 Hun inngikk en kontakt med foreldrene, hun skulle slutte, men gikk bak ryggen deres. Da ble det innleggelse og mer hjelp. Nå ni mnd. og to uker etter har hun masse kjøtt på kroppen og normal BMI. Går på Musikkonservatoriet og studere til musikkpedagog, hun måtte omskole seg for heroinen ødelagt sangstemmen hennes.

Om hun klarer å komme seg ut av dop-helvete røper jeg ikke, men moren er stadig den sterke støttespilleren for Elise og hun har troen på henne. 

Jeg er imponert over historien som dessverre stemmer så alt for godt med hvordan det ofte går, men det finnes håp i hengende snøre. Les lenka helt nederst.

Skrivestilen til Maria er korte konsise setninger og ofte bare hentydninger som forteller mye. Jeg liker skrivestilen hennes veldig bra. Den passer til tematikken og stemningen i boka. Hun vil være vektløs, fri og ikke sette spor. Hun prøvde alt…


Dette er en bok alle bør lese, som har eller jobber med barn, og ungdom veldig bra!
Det samme sa jeg om hennes forrige bok Kinderwhore , veldig bra!

Utgitt på Lydbokforlaget 2020, spilletid 5t.15min, Lest av forfatteren.

Andre som har lest boka Tine, Hun og jeg anbefaler deg


Bildet er lånt fra Ashehoug forlag

onsdag 13. januar 2021

Anne Grete Preus "Stråets lengde, skisser fra et liv"

                                                   Anne Grete Preus, 1957- 2019

Anne Grete Preus, en av Norges fremste artister har skrevet denne biografien om seg selv. Hun fikk for mange åe siden beskjed om at hun hadde en uhelbredelig sykdom og begynte å skrive ned sin historie, som skulle bli hennes selvbiografi. Det ble i stedet noen skisser fra hennes liv, musikken, tanker, kjærlighet, refleksjoner og drømmer. 

Boka begynner med at hun er 14 år, føler seg litt utafor, er ikke interessert i sminke og klær. Hun like seg best alene med gitaren og å lytte til foreldrenes platesamling og lese bøker. Begynner på Lillestrøm gymnas i -73, men sliter med dysleksi på samfunnsfaglinja. Hun undrer seg i ettertid hvorfor hun ikke gikk musikk linja. I andre gym har hun en opptreden, varmer opp i Lillestrøm kino. Det ble bra og folk så med andre øyner på henne.

Hun begynte i -77 å spille i raddisbandet Bazar, hun gled rett inn i bandet.

 Anne Grete drømte om å suse nedover på Europaturne, alene i sin Datsun, bare sammen med gitaren ned gjennom Europa. Det ble en lærerik tur hvor ensom og alene man plutselig kan føle seg der ute i verden som 20-åring. Hun prøver å livnære seg med gitarspilling og sang, men ute i den store verden var det ikke så lett og under helt andre forholde.  Fin historie om Roberto, som hun møtte igjen 20 år etter. Dette var et gripende kapitel, men kanskje en litt for stor del av boka på over 30 sider. 

Hun kom tilbake, studert psykologi og spilte i Veslefrikk. Da begynte musikerlivet og det tok mer og mer av, de var på tv og ble populære. Anne Grete slet med at hun aldri hadde lært seg noter ordentlig. Det var først når album nr 4 kom ut at hun ble fornøyd. I 2010 hun fikk beskjeden om at hun var uhelbredelig syk. Hun ville oppleve mye, bodde i Paris en periode. Delte lokaler med Åse Kleveland på Fornebu, kjøpte seg leilighet i New York og hadde lykken på sin side og ble veldig populær. 

Boka er litt hopp og sprett i tid og hva hun drev med, hun forteller om familien sin og hvordan forhold de hadde til hverandre og hvordan det endret seg når de ble pensjonister. En ting var Anne Grete opptatt av, hun skulle aldri gifte seg å få barn, men hun var ikke alltid alene hun hadde flere kjærester.

Boka bærer preg av at den ikke er ferdig, men hun har skildret mange fine fortellinger som er godt fortalt. Morsomt å lese det hun har skrevet og takk for at den kom ut!

Biografien har hun skrevet selv. Utgitt 2020 på Aschehoug, med bilder 176 sider.


fredag 8. januar 2021

"Mannen som elsket Sibir" av Roy Jacobsen og Anneliese Pitz


 En fortelling om mange års opplevelser i Sibir for over 100 år siden.

Vi følger den tyske naturvitenskapsmannen og eventyrere Fritz Dörries (1852 - 1953) på hans eventyrlige reiser i 22 år på flere turer til Øst- Sibir. Fritz var som en blanding av Lars Monsen og Carl von Linne, modig og dyktig. Vi kan takke han for mange etnografiske ting og kunnskaper han tok med seg til Europa, men aller mest alt han samlet og klassifisert i naturen fra Øst-Sibir. 

Fritz sin reise startet da han var 25 åring ved å gå til fots gjennom Japan i 1877, den gang var det krig i landet og han fikk derfor lite kontakt med folket. Han kom seg videre med båt til Øst-Sibir, hvor han kartla Suifun og områdene rundt elva Ussuri, øst og sør for Bajkal.

Sammen med vennen Wanka dro de til den (nesten) tropiske øya Askold, noe faren ville han skulle. Wanka ble hans følgesvenn, han snakket mange språk og var på samme alder som Fritz. Fritz var samler og gartner, hadde vært soldat og studert biologi. Han hadde vokst opp i en familie som var ekstremt opptatt av entomolog - læren om insekter. Hjemmet i Hamburg var fult av konserverte insekter og utstoppede dyr.

Øst Sibir, i Vladivostok møtte han på broren Henrik på 16 år som hadde klart å overtale foreldrene til å dra av sted. De to reiste rundt sammen i mange år og samlet inn ulike redskaper, husgeråd, våpen, dyr, slanger osv., men også sommerfugler. Alt dette sendte de til Europa og solgte til museer og institutter, slik at folk i Europa kunne bli kjent med hva som fantes ute i den store verden.

De opplevde utrolig mye spennende, farlige tigere og bjørner  som gikk stadig til angrep. Naturen var ikke til å spøke med, det var iskaldt og de kom flere ganger i skikkelig fare. De hadde ofte enormt store utfordringer og opplevde massakre og alt som skjer i et utrygt land. Særlig av bander og rømte fanger, som var sendt til fangeleirer i Sibir. For noen ufattelige historier og opplevelser, de må du lese selv. 

De fanget ikke bare sommerfugler, de fanget også en plagsom tiger som de solgte videre til et sirkus. Han fikk høre seinere at den levde i mange år. Etter hvert ble den tredje broren med på en reise til Sibir. Broren Edmund, han var utdannet preparant, det vi i dag kallet takserdermist. Han hadde reis mange år i Syd-Amerika og hadde sine erfaringer som ble nyttig lærdom på noen av flodene, de dro på.

Fritz ble 101 år gammel, fikk tre døtre. Hver av dem fikk et håndskrevet kopi over hans liv i Sibir. 
Dette skrev han ned under 2. verdenskrig ca 90 år gammel.

Boka har veldig mange fine illustrasjoner, som Fritz har tegnet av mennesker og dyr. De er fine og dyktig utført hvor vi ser ulike folkeraser, med deres særegenhet og alle mulige dyr.

Allerede som 4åring ble jeg forhekset inn i de øst sibirske ødemarker, ved synet av en sommerfugl med det magiske navnet Parnassius nomion.. fra boka. 

 Fritz var oldefaren til Randi Carelius Krogsveen. Han hadde håndskrevet et manus (tre likelydende) på 190 sider som ble med Thecla da hun flyttet til Norge på 30 tallet. Randi ville vite hva som sto i oldefarens skrifter og Roy Jacobsen sin kone Anneliese Pitz har klart å tyde hans skrift og de har oversatt dette sammen. Som endte i denne realistisk og kildenære romanen som Roy Jacobsen har skrevet, om Fritz Dörries sitt liv i Øst - Sibir. 

En fantastisk fascinerende bok, som jeg har kost meg sakte med. Drømt meg vekk og sett for meg strevet og hvor annerledes det må ha vært for over 100 år siden og ferdes i de områdene. For ikke å snakke om de lange reisene til og fra Hamburg til Øst-Sibir.

Jeg har virkelig kost meg og fulgt litt med på kartet. Denne boka har fått min drøm om å reise med den transibirske jernbanen til bare å ha blitt enda sterkere. Fritz tok den i 1898, da sto den ferdig et stykke. 

Men, en dag drar jeg....om jeg får med meg et reisefølge og pandemien gir seg.

Utgitt på Cappelen Damm 2019, 283 sider. Lånt på biblioteket


onsdag 6. januar 2021

John Le Carre, Spionen som kom inn fra Kulden, 1963. 1001 bøker

En spions liv

John Le Carre, The Spy Who Came in from the Cold - Spionen som kom inn fra Kulden, 1963. Den har jeg lest som første bok i 1001 bøker sirkelen, med tema:bok utgitt fra 1961- til enden på lista.

Jeg valgte denne boka fordi John Le Carre døde nylig (12 desember -20) og jeg hadde aldri lest noe av han og ville finne ut mer om hva han skrev. Denne boka ble en bestselger når den kom, i land etter land. Den hadde et realistisk og avslørende bilde av tiden og maktspillet. Denne boka ble hans store gjennombrudd.

Boka handler om spionasje før og etter krigen. Hovedpersonen er Alec Leamas, en 50 år gammel britisk agent. Han opplevde flere mislykte oppdrag i Berlin, han er sliten, trøtt av yrket som agent og vil inn i den kalde krigens underjordiske front, som spionen som kom inn fra kulden. 

Han kommer til London og der sender Pitt han på flere ulike jobber i ulike yrker hvor han får prøvd seg. Alec drikker for mye, er sur, urenslig og møkkete. Han får etter hvert en jobb på et bibliotek der han treffer Liz. Hun i begynnelse av tyveårene og er kommunist. Hun faller for Alec og de innleder et forhold. Hun tar hånd om han når han blir syk og hjelper han på mange måter.

Alec slår ned kolonialhandleren og havner i fengsel i noen måneder. Han vil ikke ha kontakt med Liz mer, hun skjønner ikke helt hvorfor. Snøballen begynner skikkelig å rulle og det blir ganske spennende når han kommer ut fra fengselet og vi skjønner at han har blitt skygget og vært under oppsikt hele tiden.

Jeg røper ikke mer hva som skjedde med han og Liz, men det ble alvor når de skulle over Berlin muren fra Vest Berlin til bake til Øst Berlin. Du kan lese mer om romanen her.

Jeg ble ikke så veldig begeistret, det var tematikken i boka som ikke helt fanget meg helt, men spennende nok til tider. Tematikken ble litt for gammeldags for meg, men skjønner at den slo an når den kom ut.

Forfatteren John le Carre, het egentlig David Cornwell, opprinnelig lærer ved Eton. Seinere britisk diplomat i Vest-Tyskland, noe han slutten med etter at denne boka kom ut og livnærte seg som forfatter.

Utgitt 1963, min bibliotekbok er en bokklubb bok fra 1976, 213 sider


Grimsrud Beate "Jeg foreslår at vi våkner"


    

En sterk bok om å få kreft. 

Dette var en utrolig fin og samtidig forferdelig bok om Vilde. Jeg skjønner at mye av stoffet og historiene er selvopplevde, men kanskje ikke biografisk. Beate Grimsrud døde i begynnelsen av sommeren i år av kreft, det var en trist beskjed vi fikk på dagsrevyen. Om alt er direkte selvbiografisk vet jeg ikke, men hun har nok opplevd litt av hver av oppturer og nedturer gjennom sin sykdom. Den handler om et vanskelig tema, men formidles på en leken og noen ganger svært morsom måte. 

Det hele startet med at Vilde Berg får et brev, med et innhold som skremmer slik det som ofte gjør når man får brev fra sykehuset. Hun fjerner først det ene brystet, hun får problemer med protesen som er satt inn. Får den fjernet og får en falsk protese som hun kan legges i Bh-en. Hun skriver humoristisk om den dagen hun legger protesen i feil bh skål. Hun skildrer hvordan livet og hun selv endres på en fin og til tider morsom måte. Hva hun selv har opplevd vet man ikke, men den er skrevet veldig personlig. 

Vilde bor og arbeider i Sverige, hun forteller om barndommen på Dovre og barndoms minnene fra da hun stjal bestefarens gullpenn og skrev om rotta som også er med her som og gjør sine krumspring.

Vilde synes livet er kostbart og føler seg lykkelig. At moren dør som er 92 år kan hun akseptere, men hun som er midt i livet, hvorfor skal hun dø.

Noen ganger går hun helt amok og kjøper seg massevis av fargesterke klær. Koste, hva det koste vil, hun skal ha det og bruke nå for kreftkaktusen vokser i henne NÅ. Etter hvert har hun ti steder i kroppen som er angrepet og det finnes ikke håp, men hun er ikke depressiv, men nysgjerrig på hva som skal skje med henne. Får ikke lov å trene mer, det synes hun er trist, for det var tydeligvis en livsglede. Hvor lenge får jeg leve og hvordan skal jeg bruke den tiden spør hun seg selv.

 En bok jeg virkelig satte pris på å få lest den ble nominert og fikk Brageprisen 2020, det fortjener den.

Jeg har sett Beate Grimsrud på tv noen ganger og hun var en spesiell kvinne, med en spesiell energi, humor og styrke. 

Cappelen Damm 535 sider

 15 % av de som får brystkreft dør av den. Det synes jeg var mange, kjenner så mange som har hatt brystkreft og blitt helt friske. Moren min fikk fjernet et bryst, ble frisk og hun hadde humoristisk sans. Hun synes det var så praktisk når hun var ute og reiste, verdisakene hadde hun i en pung sine i bh