Iris forteller sin dramatiske livshistorie om kjærlighet, svik, fall,
familie feider og mye mer i denne romanen.
Dette var en roman jeg brukte
ganske lang tid på å komme inn i, men når jeg først skjønte settingen var jeg
fanget i Iris sitt liv. Eller rettere sagt i Atwood sitt fortellergrep.
Den er skrevet som en slags biografi i en dagbok stil, med hopp og sprett!
Boka handler om de to søstrene
Laura og Iris Chase. De var døtre til en rik fabrikkeier og levde et beskyttet
liv. Farfar Benjamin startet en Knappefabrikk i 1870, han var gift med Adelia. "Vi vokste opp i Adelias hus og i hennes fortellinger om hvem vi var, sier Iris". Huset var
et gammelt og umoderne hus i viktoriansk stil. De hadde tre sønner, men to av
dem døde under 1. ste verdenskrig og da måtte faren Norval overta fabrikken,
noe han egentlig ikke ville. Han gifter seg med Lillian og de får jentene Iris
(født 1914) og Laura tre år etter. Så døde moren etter en død-fødsel. Husholdersken Reenie
styrte huset Avilion med stramme tøyler.
Iris er fortelleren, hun har
blitt en aldrende dame (82 år). Iris en nå en gammel hjertesyk, ensom og fattig
kvinne. Hun har etter et langt liv fått klør å kjempe med og forteller om livet
og alle hendelsene hun har opplevd fra et rikmann hjem som barn, gjennom ungdomstid,
voksen og til nå.
Boka begynner med at Laura har
lånt/tatt bilen til Iris og kjørt av på broen og rett ned i døden, ti dager etter at
krigen var slutt i 1945.
Innimellom er det som en
eventyrfortelling om livet til gutten som har blitt blind og jenta som har
fått tungen skåret av. Den fortellingen utvikler seg igjennom hele boka med små
avsnitt som også er tittelen på denne boka "Den blinde morderen" de
to, det elskende par.
Dette blir en roman og Laura
ble en kult person i Canada etter sin død. Hun hadde skrev boka da hun bare var i
begynnelsen av tyveårene, den ble sett på som et mesterverk.
Laura hadde en traumatisk
opplevelse over at moren døde og hun så den døde babyen. Hun sliter med
sannheten og er utagerende og ikke lett å oppdra. Hun gjør mye rart og
oppfører seg ikke helt som alle andre rikmanns jenter. Hun var litt ustyrlig og
egosentrisk.
Depresjonen kommer på 30-tallet og folk blir
arbeidsløse. Laura har blitt 14 år og treffer Alex Thomas som hun forelsker seg
i. Hvem er han? Ja, det røper jeg ikke.
Iris ble giftet bort 18 år
gammel med den søkkrike industrimannen Richard Griffen på 35 år i 1935. Dette var en
avtale som ble inngått mellom faren og Richard for å redde Knappefabrikken fra
konkurs, etter en brann.
Iris og Richard bor i Toronto der hans søster
Winnie, eller Winifred også bor. De lever et overklasseliv og
Iris blir lært opp i moter, farger, og alle kodene de hadde der i byen. Winifred
som er en del år eldre enn henne prøver å styre livet til Iris, og hun er en
styrende person som ordner alt.
Livet med Richard er ikke
enkelt, de får datteren Aimee.
Laura flytter til dem 15 år
gammel og begynner på skole, hvor hun blir kastet ut på grunn av sin oppførsel.
De drar alle tre til Europa. Livet med Richard er ikke enkelt, de får datteren
Aimee og Iris må ta noen valg etterhvert.
Veldig mange flotte
beskrivelser av moter tekstiler og hvordan ting skulle være den gangen, særlig flott fra 30-tallet.
Dette høres kanskje ikke så
spennende ut, men i denne boka som i alle andre Atwood bøker jeg har fått med
meg.
EN TING ER SIKKERT: Det er ingenting som blir slik man tenker at livet blir, i Atwood sine bøker.
Slutten på boka
hadde jeg ikke ventet skulle komme. Skikkelig spennende!
Fantastisk godt skrevet og godt komponert, med historiske fine opplysninger fra starten av 1900 og helt frem til dagens problemer.
Jeg sitter bare igjen med OOOHHH!
Litt av en fortelling!
Original tittel; The Blind Assassin, 2000
Norsk: Den blinde morderen
2001, Aschehoug
626 sider, oversatt av Inger
Gjelsvik
Storytel 22 timer 49 minutter.
Margaret Atwood ble i år 2000 tildelt Bookerprisen for denne boka.
Andre
bøker jeg har lest av forfatteren:
Mars: Kvinnelig forfatter