lørdag 31. oktober 2020

Oppsummering OKTOBER

 

  

Det har vært en fantastisk oktober. Jeg har vært på mange herlige sykkelturer etter at jeg endelig har fått orden på god sykkelen min.

 
Anne Svärd " Jackie " En historie om kjærligheten  som kan ende så galt! Veldig, veldig, Bra!



 Kohts Bok av Joachim Førsund, En fantastisk historie om Christine Koht sitt liv. Jeg lo, ble litt forbanna på henne og forundret. Årets biografi?


 Mühleisen Wencke Mühleisen, Redd deg selv, lille hjerte. En litt sørgelig, fin og tankevekkende bok om utroskap som har vært og utroskapet som er der nå. Hvordan takle det?



Solsøsteren , tematikken er veldig bra og nydelige skildringer fra Afrika, med alle Riley sine klisjer tilstede. Så nå er det bare å vente på siste boka nr 7 i serien! 





 En god Jo Nesbø bok jeg likte den ganske godt! Nesbø skriver så naturlig og godt, med fine spenningskurver og ikke for mye blod i denne.

 
Hekneveven av Lars Mytting. En fantastisk flott, nydelig fortelling. Fantastisk lest på Gudbrandsdalsdialekt av forfatteren selv. 











Stormfulle Høyder av Emily Brontë, i lesesirkelen 1001 bøker. En mye dypere bok en bare en kjærlighetsroman fra 1847.  denne hadde mange spennende sider ved seg.


Morgenstjernen av Karl Ove  Knausgård.  Den første delen var veldig bra, men på slutten synes jeg det var litt vell utflytende og mye prat, også var det litt kjedelig å høre Solveig sin historie som nesten er identisk med boka som kom ut i 2019 : Fuglene under himmelen.


Det ble 8 ganske tykke bøker og  lange lydbøker, det er jeg godt fornøyd med!



Nå har det regnet en del, men om morgenen når sola kommer er det vakkert. Fra hytta i Furnes.

Må tilføye at 11. oktober  var siste dag for utstillingen min i Kunstbanken. Jeg er overveldet over all  positiv tilbakemeldinger jeg har fått. Folk stopper meg på gata skryter og jeg har en følelse av at alle jeg kjenner på Hamar fikk med seg utstillingen.. Det er morsomt, positivt og så hyggelig for meg å høre.

fredag 30. oktober 2020

Stormfulle høyder av Emily Brontë

 


En kjent roman som har mange tolkninger

Emily Brontë f.1818 - 1848 i Yorkshire. Der bodde hun sammen med sin far, pastoren og sine to søstre Charlotte og Anne. Alle de tre søstrene utgav bøker. Emil gav ut bare en roman, det var denne Stormfulle Høyder.  Hun var den store drømmeren av søstrene Brontë. Emily sin bok Stormfulle høyde ble ansett for å være for dristig for sin tid, så hun havnet litt i skyggen av si søster Jane Eyre. Nå i dag regnes denne romantiske og ganske så tragiske fortellingen som en av verdenslitteraturens fremste kjærlighetsromaner.

Jeg leser denne som bok i lesesirkelen 1001 bøker, med tema for oktober: Victober som betyr bøker fra Victoriatiden. Da måtte det bli noe om  slott og kjærlighet.

Til boka: Dette er en bok som ved første øyekast bare kan leses som en kjærlighetsroman, men det er den absolutt ikke, den er så mye mer. Boka starter med at Mr. Lockwood, år 1801 leie eiendommen Thrushcross Grange som eies av Heathcliff, som bor på Wuthering Heights ikke så langt unna. Der bor han sammen med svigerdatteren sin Chathy og hennes halvbror Hareton Earnshow. Derfra går fortellingen tilbake i tid og vi får vite hva som skjedde i tre generasjon bakover. Den tar for seg tidsbilde, kjærligheten, omsorgen og tolker det samfunnskritisk på en skarp og frimodig måte. Særlig forholdet fattig - rik, menneskesynet og rasisme.  

Det er Heathcliff, hittebarnet eller sigøyneren som han ble kaldt som er den egentlige hovedpersonen i boka, synes jeg. Det er hans liv og hvordan han ble mottatt som barn som har skapt han til den mannen han ble. Adoptivfaren Earnshaw, var god mot han, men når han døde ble han bare sett ned på av søsknene, han ble betraktet som en rival og ble behandlet uverdig av alle i huset, til og med av tjenerne. At han ble en mann som ikke fikk den omsorg og kjærlighet som barn han trengte, og seinere at han ble snytt for Catherine var nok et for stort psykisk press på han. Dette kan ha gjort han til den vonde og strenge, ulykkelige manne han ble. 

Kort om hendelsen og historien: Heathcliff vokste opp med Catherine som var hans lekekamerat, han forgudet og var forelsket i. Hun sviktet han og giftet seg med en annen og han giftet seg med Isabella kort tid etter. Catherine døde i barsel og datteren ble oppkalt etter moren, Chathy. Heathcliff og Isabella fikk sønnen Linton. Boka spinner for det meste rundt dem, men også hvordan det gikk med hel og halvsøsknene i historien.

Det er utrolig gammelmodig syn på kvinner, som ikke kunne arve, men skulle giftes bort. Ikke til hvem som helst men for å få under seg mer og mer eiendom og gods. Kvinnene hadde ingen rettigheter og jeg har nok lest boka med det samfunnskritiske øye. Hvordan forhold menneskene levde under, hvordan de så på mennesker med en annen hudfarge.

Det er mange fortellerstemmer og det kan til tider ta en stund å skjønne hvem som forteller hvor, men det gikk greit. Komposisjonen er god, men stadige forventninger og litt morsom slutt der to får hverandre i graven, om ikke annet. Det var mange morsomme partier, noen litt tåredryppende og triste, fortalt nøkternt og med en passe dose ironi.

En bok jeg trodde skulle bli kjedelig, men som absolutt ikke ble det!

Stormfulle høyder, engelsk tittel: Wuthering Heights -1847,                                                                                                                                                 335 sider, lånt på biblioteket

Nå har jeg vært og lånt filmen fra 2009 med Tom Hardy, Charlotte Riley og Andrew Lincoln. Ser frem til å se den.


mandag 26. oktober 2020

Redd deg selv, lille hjerte av Wenche Mühleisen


Om et ektepar som har vært sammen i snart 50 år! 

Vi møter Jan og Erika i Italia, der er de på ferie i Trieste. De har blitt 65 år gamle og vært sammen siden de møtte hverandre på Folkehøyskolen da de var 19 år gamle. De har ikke noe seksuelt sammen mer, de er bare to som bor sammen og deler seng, sønnen som er voksen, regningene og matbord. 

For over tjue år siden hadde Erika et sidesprang med Mikael over en periode. Det gnager i henne, skyldfølelsen over det hun gjorde mot Jan. For det var Jan hun elsket. Hvorfor fortalte hun det det til han den gangen?

Han har en elskerinne Marie, en 15 år yngre kvinne, hvorfor skal ikke han når hun hadde hatt et utenom ekteskapelig forhold til en annen? 

De går til samlivsterapi, for å få hjelp. Hjelper det? Jan får frem noe om hvordan samlivet har vært og hun insisterer på at hun elsker han enda. Hun ble skikkelig deprimert over at han har funnet en annen, var det slik med han den gangen også? 

En flott historie om å bli eldre og tankene om hvordan og hvorfor man blir boende sammen.

Dette var en tynn bok, men med mye fine tanker og mye og gruble over. Det er noen dager siden jeg leste den ferdig, men den har ligget i bokhodet mitt og fått meg til å tenke over ulike situasjoner i et ekteskap.

 En bok jeg absolutt vil anbefale å lese. 

 Utgitt på Gyldendal 2020, 151 sider, Leseeksemplar 

Hun har utgitt 3 andre bøker og de finner du HER


søndag 25. oktober 2020

Blogger`s Sunday Walk



Det er ikke alle som har fri på en søndag, her holder jernbanefolk på å reparere noe på jernbanebrua. 
Det er ikke særlig hyggelig å gå på tur i dag i vind og regn, men en liten tur ble det.

Vikingskipet ligger ikke langt fra meg . Her har jeg superoversikt fra fugletårnet like ved. Det er  ganske høyt.


Jeg må innrømme at det var litt skummelt i vindkastene oppe i tårnet, men vakker utsikt!

Vått er det i dag, nesten ingen biler på denne  parkeringen, med utsikt til Helgøya 

Til Ottestad og høstfarger. Det er ikke kaldt, 11 varmegrader .

Skulpturen utenfor Vikingskipet av Carl Nesjar tror jeg aldri jeg har sett med vann, som spruter. 
Den er ganske fin om vinteren med snø og is.

Piktogrammet på skøytehallen, Vikingskipet husker nok alle. I dag var det åpent for alle til å gå på skøyteisen der inne og det var fult av folk med alle typer skøyter og utstyr. Det var et gratistilbud, men man måtte melde seg på. Corona-corona...flott at så mange var der.

Utenfor står også en skulptur av Hjallis, som broren min billedhugger Svein  Tore Kleppan har laget. 

Jeg går på noen stier langs Mjøsa i Åkersvika

Her har noen hygget seg og glemt grillen,


Ellers var det ingen andre på min veg 

Det var deilig å komme seg ut uansett regn og vind. 

Hjemme i hagen blomstrer det enda selv om frosten har vært på besøk.

Dette ble turen i dag!

                                                                     Andre som var på tur

onsdag 21. oktober 2020

Hekneveven av Lars Mytting


En fantastisk fin historie med gode fantasifulle fortellinger, attåt! 

Dette er bok nr. 2 om Heknevevnaden, tvillingene, tro, overtro og ulike tolkningen av symbolbruk. Den første boka heter Søsterklokkenedet er nok en fordel å ha lest den boka først for å skjønne historien i denne boka.

Boka starter i 1903. Presten Kai Schweigaard steller Astrid sin grav og reflekterer over at det har gått over tjue år siden Astrid Hekne døde. Kai var litt forelsket i Astrid, den 19 år gamle jenta som var så sint på han fordi stavkirka på Butagen skulle demonteres og selges til Tyskland og de skulle få ei ny kirke. Kirkeklokkene også, dette var en skam, for hennes familie hadde bekostet søsterklokkene. Klokkene var et minne over Halfrid og Gunhild Hekne. Tvillingsøstrene som vevet Hekneveven om dommedag "Skråpånatta".

Astrid ble gravid med den tyske arkitekten Gerhard Schönauer. Hun dro til Kristiania for å føde tvillingene, men det var bare Jehans som overlevde av de tre, fikk vi å vite i Søsterklokkene.  Jehans ble bortsatt til en fattig husmannsplass under Hekne gården av onkelen Osvald som hadde overtatt gården Hekne, ved Fåvang.

Presten Kai vil finne ut mer om hva som egentlig skjedde med Hekne-søstrene da de måtte gå i skjul i årene 1611- 1613 og hvor er Hekne veven nå? Den gang var det uro i landet og mange skotter kom gjennom dalen. Det er en historisk fin fortelling om hvorfor skotterutene enda er i bruk i mange av Gudbrandsdals bunadene. Presten Kai blir besatt av å lete over alt i kirka, i bygda og utabygds etter vevnaden. Hekneveven som ble gitt til kirka den gang, etter at de døde. Vi hørere stadig om hva figurene, bordene, fargene og myter som er i vevnaden omhandler og alt som sies om dem og hvordan folketroen vet at den skal vise veg inn i framtiden. Presten føler at det er et svik han bærer på ovenfor Astrid, vevnaden må han finne.

Jehans hva med han? Han hadde bodd hos presten i helgene for han hadde påtatt seg litt ansvar for han, men så en dag ble de uvenner og Jehans dro tilbake til de fattige fosterforeldrene. Der måtte han hjelpe dem med pliktarbeidet som fulgte med en husmannsplass. Men Jehans likte seg aller best i fjellet, på jakt eller på fiske. En dag treffer han på noen engelske jegere og han skjønner at han må hjelpe den ene, da han blir skadet. Dette endrer livet til Jehans, han må ta noen valg.....

Uten at jeg skal røpe noe mer av fortellingen, noen eksempler på hva jeg likte aller best med denne boka: 

Veldig interessant å høre om vevnadene, både teknikker, bruk av renning, farger og mønster som Kai får vite av ei kunnskapsrik kvinne på Dovre. Om "Skottetoget" Sincklar historien og hvordan den har preget dalen, både den gang og faktisk i nåtid.

England og hvordan engelskmenn fikk seg rikdom i utlandet og levde storstilt i sus og dus, med tjenerstaber både i hjemlandet og utlandet, en veldig kontrast til livet på Butangen. De første flyene som kom og hvor farlige slike fly var før 1. verdenskrig.  Fattigdommen, stoltheten og hva rikdom kan gjøre for valg videre i livet. 

Jehans sitt pågangsmot, stolthet og drift til nytenking sammen med kona Kristine, det var en sterk historie, som handler om å holde sammen og prøve hverandre ut til det ytterste.

Historien fra Dresden og stavkirka som ble flyttet dit og hva som hendte der, nydelig!

Utviklingen av samfunnet, fra håndredskaper og til et moderne landbruk, teknikkens utvikling fra jordbrukssamfunnet  til et moderne samfunnet. osv .....

Det er en bok om sagn, tro, overtro, kjærlighet, bygde-sagn og historier om håndverk og tradisjoner osv. Liker man å lese om slikt er dette den perfekte bok!

Veldig godt lest av Lars Mytting selv, det var så herlig å høre denne boka på Gudbrandsdalsdialekt. For meg er dette en velkjent dialekt, siden moren min kom fra Fron, Gudbrandsdalen. Kai Remlov leste den første, han kunne ikke dialekten og det ble litt visuell støy. Dette var helt nydelig, perfekt!

Topp skår fra meg! Anbefales på det varmeste!

Spilletid 14.08.04, Lydbokforlaget, Lytteeksemplar.

søndag 18. oktober 2020

Kongeriket av Jo Nesbø

 

Hvem vinner Kongeriket?

 Vi møter to brødre Carl og Roy. Roy er den eldste, han er bilmekaniker og som driver bygdas bensinstasjon. Broren Roy har akkurat kommet hjem fra Canada og har store planer for gården og utmarka de to eier sammen. Foreldrene døde da de kjørte av vegen rett nedenfor familiegården, rett ned i et kjempe stup, Huken. Farens elskede Cadillac med begge foreldrene i raste utfor vegen, etter at de kom fra et møte angående Carl sin skolehverdag. Dette blir sett på som en ulykke, men bygdas lensmann Olsen er ikke helt enig og tror at det ikke var en ulykke den gangen.  Så han vil ned i vraket og sjekke det, man da skjer det en ny ulykke....

Roy var 17 år gammel den gang, og nå er han driver av bygdas bensinstasjon, han er ryddig og streng med renhold, orden og at de som er på vakt må gjøre jobben sin på en bra måte. Det er ingen av de ansatte som har noe å utsette på han, bortsett fra at han slår om det trengs. Roy vil at folk i bygda skal ha det bra og at det ikke skal være noe tull. Eks: Natalie som han stadig selger angrepillen til, hvorfor? Han skjønner at hun blir misbrukt av faren sin og Roy ordner opp på sin måte.

Roy har alltid vært den som måtte trøste broren sin, han var et mobbeoffer og hadde også andre problemer som jeg ikke sier noen mer om... Roy hadde en fin og god omsorg for broren sin, selv om han viste at Carl var en jentefut og kunne sjarmere alle.  

Carl har med seg sin nye kone Shannon, fra Barbados som snakker norsk. Hun er arkitekt og de har virkelig store planer om å bygge et vakkert høyfjellshotell i den lille bygda. Carl betraktes som en mann som har fått det til i utlandet og kan alt innen det å skape nye arbeidsplasser og ser for seg ny aktivitet i bygda.

Alle planene og fremdriften kommer i gang etter hvert, men Carl forteller ikke alt om seg selv, fremdriften og økonomien. Heller ikke hvorfor han har kommet hjem til Norge. Shannon er sjarmert av broren Roy og om det ble kjærlighet må du finne ut av selv. Roy flyttet til Sørlandet for å komme vekk, der han ble sjef for en bensinstasjon i Kristiansand.  

Dette er en lang historie med mange frem pek på hva som kan skje og samtidig får vi høre om hva som har skjedd fra barndommen og til dags dato.  En ganske så mørk og spesiell historie, men spennende synes jeg absolutt den var! 

Hvordan lojaliteten mellom brødrene smuldrer opp, grådigheten om å eie, svikte, kjærligheten og ikke føle at man går selv til grunne som menneske. Hvem kan man egentlig stole på til syvende og sist?  

Boka er godt komponert, veldig utspekulerte og rare ting som har foregått og foregår i bygda. Hvem er egentlig den beste skuespilleren av de to, kan man undre seg på underveis. Hvordan barndomsopplevelsene har preget de to brødrene hele livet og fått så ulike utslag, det synes jeg er spennende å høre om. Noen historier ble kanskje drar litt langt og kunne vært kuttet ned noe, men det var så mange fine bygdeskildringer og de fine fortellingene om fugler midt oppi alle historiene likte jeg godt!

Det er en krim bok, men jeg synes ikke at den er så blodig og grotesk. Det er bra for den slags bøker er jeg ikke så veldig glad i. Dette er mer en bygderoman, men det handler jo litt om blod og drap også. Her er fortellingene om menneskene, mentaliteten, sviket og hemmelighetene blitt det viktigste. Jeg likte også veldig godt hans naturbeskrivninger og alle historiene om fugler løftet boka. 

Utgitt 2020, Aschehoug, Leseeksemplar, 631 s

Lydbokforlaget, Lytteeksemplar, lest av Torbjørn Harr veldig bra! 17min 34.

Andre som har lest boka: Bjørnebok, TineBokbloggBerit og Anita

søndag 11. oktober 2020

Solsøsteren av Lucinda Riley

 


Denne gangen treffer vi Electra, fotomodellen i bok nr. seks.

Electra er 26 år gammel hun er super foto-modell, tjener masse penger og har alt. Electra har vært modell fra hun var 16 år og før det en umulig jente som ikke orket skoler og kom i konflikter med alle over alt. Fra barnsben har hun hatt en uro i kroppen og gråt mye.

Hun er mørkhudet og er usedvanlig vakker, høyden er186 cm Hun er en skikkelig berømt førstesidemodell som jobber både i Europa og i USA. Hun er ikke vant til å tenke selv mer, for alt ordner seg med innleid personale som holder orden på alt for henne. Fra møter, - fotografering til å passe hvor de skal- reisested og transport, mat, klær, pakking, rengjøring og alt annet. Det eneste hun må passe på er å holde seg i form, slank og får i seg riktig mat. 

Å være modell kan være både slitsomt og lange dager hvor man blir utsatt for både kulde og ekstrem varme under fotografering. Så man må tåle litt av hvert og da er det hun begynner med kokain, en stripe her og en stripe der, litt alkohol også er man klar for nesten all type jobbing! Dette blir det bare mer og mer av og hun må ta sovepiller for å få sove. Dette går naturligvis ikke godt...... hun har leilighet i New York

Handlingen er lagt til 2008. Farens død går inn på henne og hun blir kontaktet av en kvinne som sier hun er bestemoren hennes.Hun avviser henne i begynnelsen,  etter hvert blir de kjent og hun får høre historien om familien og hvordan hun kom til Amerika fra Kenya.

Bestemoren er som et speilbilde av Electra, selv om hun har blitt 68 år gammel. En naturlig og rikt utsende kvinnen heter Stella, litt høyere enn Elektra, hele 187cm. Hun insisterte på å starte på begynnelsen av historien når hun skal fortelle, Det starter med Cecily Hutley-Morgen som dro til Kenya i 1939. Jack hennes tidligere forlovede har brutt med henne så hun vil til Afrika, der gudmoren hennes bodde Hun var en skikkelig overklasse jente som vi skjønner.    

Cecily drar først til England, London. Hun er noen dager hos en bekjent (overklasse)hun synes både London og huset er kaldt,  hun treffer en sjarmerende mann før hun drar videre til Kenya. Hun kommer til Gudmoren som snuser kokain og livet er som en dans på roser hvor det går i selskapsliv. Hun får en venninne Katherine og treffer Bill som blir hennes mann, en beryktet ungkar som driver med kvegdrift. De bygger hus og hun er mye alene, så en dag møter hun en ung kvinne som hun gir et løfte til........det endrer livet til Cecily. Hva dette er må du lese selv!

Hva jeg synes om boka: Jeg har vært i Kenya. Kjørt bil gjennom Rift Walley til Tanzania og vært på safari i Serengeti og sett løver og elefanter osv. noen dager. Kjørt småfly og sett snøen på Kilimanjaro, over Kenya og sett det vakre landet fra lav høyde til vidunderlige Zanzibar. Så mine Afrika minner strømmet på fra den tre uker lange perioden jeg var i Afrika og jeg elsket den delen av boka. Fantastiske minner som kom foran øynene mine og ja, Masaien er utrolig høye, ranke, slanke og et vakkert folk.

Historien som bestemor fortalte ble litt vell lang og utbrodert til tider, men som lydbok gikk jeg ikke lei, selv om det ble til tider ble litt vell mye fokus og unødvendig skille poengtert til det slitsomme om hvor rike de rike var og de fattige hvor lite de hadde (det er et av triksene til forfatteren) som hun bruker til det kjedsommelige i sine romaner. 

Budskapet i fortellingen likte jeg derimot veldig bra. Det om adopsjon synes jeg var veldig bra og mange fine tanker rundt. At vi som er adoptivforeldre kan bli like opptatt og altoppofrende foreldre som om barna er egenfødt, det stemmer. Jeg har selv tre adoptivbarn. Det er kanskje derfor jeg liker denne serien og følger med.

Hvordan Electra bestemmer seg for å bruke sin posisjon som kjendis, et veldig godt og fornuftig bra trekk! 

Lucinda Riley er en god forteller, med gode spenningskurver, slik at man må lese/lytte ferdig. Og slutten var hjerteskjærende. Selve boka er på ca. 800 sider, så her kunne det vært kuttet litt blir min kritikk.

Gleder meg til å høre om den syvende søsteren og hvor hun kommer fra og hvem hun er? 

Serien:
Bok nr. 1: De syv søstre, fra 2014 omhandler Maia, oversetter, Brasil
Bok nr. 2: Stormens søster  omhandler Ally, seileren og fløytisten, Norge og Bergen

Bok nr. 3:  Skyggesøsteren fra 2017 omhandler Star, den jordnære, Nord England
Bok nr. 4: Perlesøsteren, utgitt 2018 omhandler CeCe, kunstner spiren som drar til Australia
Bok nr. 5: Månesøsteren, utgitt 2019 omhandler Tiggy, Skottland og Spania
Bok nr. 6: Solsøsteren, 2020 Electra, den kjente foto modellen, handling er i USA og Kenya. 
Bok nr. 7: Kommer, hvem er den syvende?


Spilletid 23 timer og 22minutter, Storytel. Utgitt som bok Cappelen Damm 2020

Andre som har blogget om boka, som jeg fant i forbifarten er Tine

tirsdag 6. oktober 2020

"Kohts bok" av Joachim Førsund

 


Dette var en fantastisk lytter-opplevelse!

Sjelden har jeg hørt, forundret meg, kost meg, ledd og blitt litt forbannet på og  litt matt av å høre på hvor aktiv Christine Koht er/har vært og alle hennes tanker. En herlig bok!

 Hun skulle fortelle alt, og det har hun virkelig gjort. For et liv hun har levd, med rus og manier, frekkhet, løgner og stahet har hun kjempet seg fram.

Oppvokst på Vakås i Asker, med en far som var alkoholiker, en søster og en alt oppofrende mor. Dette var ikke noe helt vanlig hjem, for faren hennes var ganske så spesiell han også. Hun forteller om at faren sendte opp nyttårs-raketter, fra peisen og opp gjennom pipa. Faren slet også med traumer og skam over sin familie og hva de stod for under krigen og gjorde under krigen.

Moren var opptatt av det skulle være et hjem hvor man skulle snakke og være fri for hemninger. Absolutt alt skulle man kunne snakke om, mente hun og det gjorde de. 

Som ungdomsskolejente gikk Christine inn for det religiøse, før det gikk over i festing og drikking. Så var det Agder Folkehøyskole hvor ulike kjønn ble prøvd ut, der gikk hun under navnet Victoria. Så kollektiv i Oslo, men hun følte seg ensom inntil hun traff Pernille. Hun var ei dame som aldri sa nei (nesten aldri). Før hun eksploderte da hun fant ut at Christine drev med kokain og tilslutt sendt henne på rehabilitering.

Den maniske Christine kan fortelle ting, man nesten ikke tror er sant. Jeg lo og koste meg med noen av historiene, hvordan hun fikk seg jobb i NRK osv. Hvordan torde hun å fortelle om andre episoder... eks at det var Pernille som skrev eksamensoppgaven hennes. Hvordan hun gikk helt til grunne i kokain rus og andre piller. Hvordan hun handlet som en gal, etter alle showene hun hadde og tjent mye penger. Jeg skjønner at hun skammer seg og mye og er flau over mye hun har gjort, men morsomt å høre om i ettertid hvordan dette gikk til.

Hennes form for besettelse over andre mennesker, eks Else Kåss som hun absolutt skulle slanke, hun ville nok bare det beste. Hun sier at hun er snill, er en vennlig person, men har det veldig travelt. Alt skal gjøres i samme sekund som det tenkes.

Pernille har vært en fantastisk kvinne for henne og hva hadde Christine vært uten henne! Hun har vært en enorm støtte for Christine hele tiden og jeg viste ikke at hun var forfatter. For et liv de to har levd sammen...jeg røper ikke mer!

Boka er veldig godt skrevet, men masse dialoger som forfatteren leser så morsomt! Christine ville at dette skulle bli en morsom bok om bipolare folk og det har det blitt. Hun og forfatteren må ha hatt en veldig god dialog og han må ha hatt mye tålmodighet med alle hennes krumspring, tror jeg. En veldig spesiell og  fin fakta og dokumentarbok om Christine Koht har det blitt!

Hør denne som lydbok og kos dere! Lest utrolig bra og morsomt av forfatteren selv Joachim Førsund. Året bok?  

Den morsomste, mest fargerike og avslørende bok jeg har lest/hørt i år! Fantastisk, jeg ser for meg Christine som svinser avgårde i sine fargerike kreasjoner!

  

Utgitt på Lydbokforlaget 2020
Spilletid 4.15.32


søndag 4. oktober 2020

Jackie av Anne Swärd

 

Kjærlighet kan gjøre en blind!

En helt ny bok fra Anne Svärd har kommet ut (på svensk). Forfatteren som skrev boka: Vera Noe av tematikken er lik, en ung kvinne og en litt eldre mann. Mannen kommer fra et splittet hjem (overklasse), - sommerhus på en øy ute i den Svenske skjærgården og maktmisbruk.

Det er sommeren 1988, en ung kvinne forlater sitt hjem ca. 18 år og tar toget til Stockholm for å studere der. Hun har mange drømmer om å få et nytt liv og om å få oppleve storbyen og realisere seg selv. På toget treffer hun en mann, hun kommer i prat med han. Han lar henne overnatte hjemme hos seg den første natten hun er i Stockholm, for det er for seint å oppsøke hybelen hun har fått, og penger til hotell vil hun gjerne spare. Hun får hans seng og han er hyggelig mot henne og gjør henne ingenting.

Jackie er i Stockholm hele sommeren, bor ok og har fått seg sommerjobb. begynner på et tegnekurs i kroki og treffer Connie. En festglad jente og de henger sammen, men hun kan ikke glemme mannen fra toget. Hun går tilbake til hans leilighet og legger igjen adressen sin i posten hans. 

Langt om lenge treffes de, det blir en intens kjærlighet og han tar nesten over styringen av livet hennes liv, skummelt!   

De drar avgårde med båt ut i skjærgården, det har blitt vinter, kaldt og han finner nøkkelen til ei hytte de går inn i på en liten øy med bare tomme ferie-hus. Han virker ikke kjent i huset registrer hun og han blir underlig redd da han ser spor ute i snøen. Hun juger og sier at det ikke er henne..... Det er iskaldt, men de holder varmen foran ovnen. 

Ting utvikler seg i turbofart og vi følger dem i litt over et år, uten at jeg vil røpe noe mer. Som en psykologisk-triller. Historiske hendelser som Palmedrapet og Tsjernobyl-ulykka er flettet inn og tidsbildet og det er flott referert til 80 tallet, med miljø, musikk, stil i klær, sminke og hår. 

Troverdig er den, dessverre! Vi vet at alt for mange kvinner opplever og har opplevd akkurat det Jackie opplever. Den voldsomme kjærligheten, som blir en besettelse for mange og gjør en helt blind i øyeblikket,, men hvordan komme videre.....

Jeg undrer på om denne boka er litt selvbiografisk, når man leser at hun selv er ung på 1980 tallet og har gått på Kunstskole? Etterordet kan nesten tyde på at dette er noe hun selv har opplevd? Eller er det bare jeg som levde meg så inn i boka at den ble helt troverdig. Se wikipedia.. Jeg måtte lese litt mer om henne. Hun sitter i Svenska Akademien og jeg ser utafra avisinnlegg at bakgrunnen sin har hun vært veldig taus om, lenge. 

En flott bok som sier mye, man må ha øynene åpne og ikke tro på alt!

En bok jeg absolutt vil anbefale, den var spennende, vond og har et viktig budskap!

Utkom i Sverige i 2020. Spilletid 10timer 6 min, på Storytel innlest av Anna Maria Käll


Linket opp til smakebit på søndag

onsdag 30. september 2020

September oppsummering!

September har vært en svært varierende mnd, med mye flott vær og litt regn med flotte regnbuer!



Britt Karin Larsen," Som snøen faller", en bok om ikke å bli akseptert i samfunnet og forlatt at faren til barnet sitt. Ensomheten og folkesnakket om henne. 




Gaute Heivoll "Drøm om de levende " En veldig fin fortelling om farens oppvekst.
Lydbokforlaget. 






 En riktig stygg bok av Einar Stenseng , en bok som ikke falt helt i min smak



Spennende, godt fortalt og flott!

Julian Barnes "Fornemmelse for slutten" lest i 1001 bøker, mannlig forfatter. Veldig bra!

Renberg Tore " Ingen tid å miste"  fra 2019, en fin mor -datter historie



"Krypdyrmemoarer" av Silje  O. Ulstein. En psykologisk triller. Jeg må innrømme at jeg likte den, men til tider var den litt skummel for meg som ikke liker slanger.










Diktlesersirkelen til Anta i September ble: Å finne en skog av Britt Karin Larsen 




  September ble en utrolig spennende og fin måned: 
Jeg ble bestemor til en ny lite gutt og var i konfirmasjon til et annet barnebarn. 
                         
Hadde ca 350 elever fra 7, kl fra Hamar, dvs. alle syvendeklassingene på omvisning og foredrag. Det var morsomt, lærerikt og slitsomt!
 
Nå om dagen har jeg kost meg i høstværet, med nydelige farger på sykkelturer og i bil.

Utstillingen min "Hommage til 40 kvinner" har vært veldig bra besøkt og jeg har fått så mye positive tilbakemeldinger, det er fantastisk! De 40 kvinnen finner du her
Den står til 11.okt i Kunstbanken på Hamar.

    


tirsdag 29. september 2020

Britt Karin Moen " Å finne en skog" - Diktlesersirkelen



Anitas Diktlesersirkel i september - en Norsk Dikter: Jeg har valgt meg Britt Karin Larsen, fra Elverum. 

Denne diktsamlingen kom ut i 2000, før det har hun utgitt 5 diktsamlinger. Her har hun skrevet noen nære og fine dikt som alle mang kan kjenne seg igjen i. Mange av diktene har overskrifter som sier noe om ulike steder som det første diktet jeg viser som viser til der hun bor. 

  

RÅDYR, NORDSKOGBYGDA

Diktene var lenge borte

Nå kommer de fram

som rådyr fra skogen

og nærmer seg

hendene


Eller som dette diktet jeg valgte å fotografere , hvor hun har tenker seg inn i maleriet til Tore Hansen. Han har så mange skogsbilder med den tittelen jeg tenkte å legge ved, men er usikker hvilken hun henviser til og kutter ut det.


Eller om våre indre følelser:



Og når en tidsepoke og et arbeid er slutt!

 

Britt Karin Larsen (f .1945) er mest kjent for sine romaner om våre nasjonale minoriteter, om taterne, skogsfinner, de ensomme og svake i samfunnet løfter hun fram i sine bøker.

Hun har skrevet ca 40 bøker,- romaner, diktsamlinger og nå i disse dager en ny novellesamling. 

Teksten under skrev jeg da jeg laget et smykke til henne til Hommage til ... utstillingen. 

Se mer: ingunkleppan.blogspot.com 

Britt Karin har skrevet noen fantastiske bøker om romanifolket/ tatere og deres historie i Norge. Hvordan barn ble tatt fra foreldrene sine og plassert i barnehjem/fosterhjem og nærmest forfulgt. De har blitt behandlet og utsatt for en hardhendt assimileringspolitikk fra norske styresmakter og det var lenge norsk politikk å utrydde egenarten, språket og livsførsel. Dette er skremmende historier om hvordan et folk har blitt behandlet i Norge.                                                                                                                                                                                     

Akkurat som kvenene og sigøynerne, har romanifolket/tatere sitt eget språk: romani. Språket har en 500 år lang historie i Norden og er en viktig del av identiteten til romanifolket, på samme måte som samisk for samene og norsk for nordmenn.  Språket stammer fra et ur romani språk som ble snakket på Balkan for rundt 700 år siden og før 1300-tallet hadde det utvandret fra India. Derfor er det indiske innslaget i romani fortsatt tydelig. Mange romanibarn vokste opp uten å lære romani.  Den største forskjellen på fastboende og romanifolk i dag er jo selvfølgelig: Romanifolket reiser, har språket og de selger varene sine.                                                                                                                                                          

Om du søker opp ordet «tater» finner du ut at det betyr «fantepakk». De ordene tolker vi som kranglefanter og fyllebøtter. Det blir som å si at alle muslimer er terrorister, noe som selvfølgelig ikke blir riktig. Taterne regner seg som de mest troende/ kristne folkeslag i Norge og at de drev eller driver med avgudsdyrkelse er selvfølgelig noe tull.

Folket på Finnskogen, skogfinner har også Britt Karin Larsen skrevet en fantastisk bokserie om. Det folket har opplevd mye feiltolkninger og har mange myter som vi nordmenn har laget om dem.  Disse to folkeslagene blandes ofte sammen i vår dagligtale hverdag. Finnskogen regnes fra Aurskog til Trysil, men de vandret også innover mot Hadeland, Nordmarka og andre steder.  Det mest av innvandring var ca. på 1630- 40 fra Finland, de drev svedjebruk. Granskogområder med høy bonitet, trærne hugges, tørkes et år eller to, så brenner det ned og i asken såes det rug i askelaget.  Dette gav større avlinger en et tradisjonelt åkerbruk.                                                                                                                                                         

Skogfinnene tilhører språkstammen, finsk- ugriske. De ble oppfattet som om at de drev med trolldom, men det var bruk av magi i den sjamanisme tradisjon. Der naturoppfatninger besjeles, dvs. man kommuniserte med krefter i naturen, gjennom ulike ritualer. Kjente håndverkstradisjoner som fremdeles er i hevd av skogfinnene er Neverhåndverket. En fletteteknikk av never som de brukte til sko, konter og mye annet, før i tiden.                                      

Barnebøker har også Britt Karin skrevet. En forfatter som spiller på mange viktige strenger for de svake i vårt samfunn.  Hun har mottatt mange viktige og prestisjetunge priser for sitt forfatterskap.