"Kvit norsk mann" av Brynjulf Jung Tjønn

 

En sterk bok, -diktsamling om å være adoptivbarn. 

Brynjulf kom som tre åring til Norge. Han skulle bli den etterlengtede odelsgutt på en gård på Vestlandet.  Han hadde fått navnet Brynjulf etter farfaren sin, som var gått bort. Han skulle arve gårde etter mor og far seinere i livet, med sauer, traktor og det hele. Foreldrene hadde ventet på et barn i 11år og der var han, fra Sør-Korea. 

Han var et barn med gylden hud og skeive øyne, mellom de hvite foreldrene sine. Han ligne ingen av dem. Han var et barn ingen ville ha i hjemlandet hans og kom til sine adoptivforeldre i Norge, 3 år gammel. Han tenker på det som at han var en eksport artikkel, uten navn funnet på en togstasjon. Han måtte tydeligvis ha med seg en del informasjon, for han viste egentlig mye om sin bakgrunn. 

Han ble en odelsgutt, men som adoptert fikk han ikke til å leve det livet som ble forventet av han. Han sier han har ti tommeltotter, flere allergier osv. Han skriver sterkt om hvordan han som barn ble sett på, som en Chin-Chung barn, og hadde det tydelig vis det ikke helt enkelt. 

Som voksen spør folk om han trives i Norge? Mange tar han for kineser og snakker til han på engelsk. Det er Covid og folk går omveg rundt han på gata. Han er ikke en hvit Norsk mann, men jobber i NRK.

Han har giftet seg og fått fire barn, og undrer seg over hvordan de "Hybridbarna" som han kaller dem, vil oppleve å vokse opp i Norge. Han var så lykkelig over barna sine, noen som lignet han. Men, ville samfunnet og kanskje den lille gården på Vestlandet bli noe for dem? 

 En fantastisk fin bok om vonde opplevelser, fordommer og kloke ord. 

En bok jeg har lest nøye. Jeg er selv adoptivmor til tre barn, så den boka stakk meg og gjorde meg godt på samme tid. Ja visst har mine barn som kommer fra Colombia opplevd litt av hver. Også vi foreldre som kom hjem fra Colombia med tre barn (søsken),hvorav den eldste begynte på skolen etter noen uker hos oss. Ungene opplevde mye - blitt beskylt for ting de ikke har gjort, - blitt uglesett som frekke, - ikke fått skyss hjem i bil som avtalt - opplevd mobbing, og ropt etter seg, kaldt svartinger osv. Det ble bytting av skole, flytting osv. pga av uforstand. 

Men, barn fra Colombia har ikke skjeve øyner og våre barn er mer like oss, bortsett fra hudfargen som kan variere ganske mye. (Noen derfra har også naturligvis afro-gener, fra slavetiden). Tror nok barn fra Kina og Korea har opplevd andre ting enn våre barn i forhold til adopsjonen, ang. mobbing av utseende sitt. Jeg er kusine med en adoptiv jente fra Korea, som også skulle bli odelsjente og overta en gård, og hun hadde mye av denne frustrasjonen i seg som Brynjulf forteller om. 

En tankevekker av en bok som jeg har lest om igjen et par ganger alt. Kan absolutt anbefales på det varmeste! 

 Boka har utkommet på Cappelen Damm, jeg har lest den i Book Bites

Jomsviking, Danelovs Land, bok 4. av Bjørn Andreas Bull- Hansen

   

En voldsom leseropplevelse om hvordan det gikk med Torstein, i bok 4. 

Torstein hadde vært hesje i Vingulmork, men ble fordrevet til eksil på Orknøyene, der kona hans, Sigrid kommer fra. Han er sint og forbanna over at Vingulmork ble røvet fra han, av Ros, hans fiende gjennom mange år. Det var Ros som drap faren hans i første boka, han sitter nå som høvedsmann på Torstein sin hesje-gård i Vingulmork. Sønnen Ravntor ble hardt skadet under flukten derfra, og Torstein mener de må drar til Canterbury, for å få hjelp av munkene der. Munkene kunne legekunsten, de dro av gårde. De klarte å helbrede Ravntor, så han slapp å amputere hånden sin.  

Torstein synes det var ille at Vingulmork så nidinge-aktig ble røvet fra han. Han drømte om det hvert sekund, han måtte prøve å ta tilbake Vingulmork, på en eller annen måte. Samtidig er det kampen om England. Svein Tjugeskjegg, (danske konge) er fast bestemt på å styrte kong Ethelred og bli hersker over det dansk- engelske storrike. Torstein drar til Trelleborg og snakker med Svein Tjugeskjegg, han sier at han ikke hadde noe med angrepet på Vingulmork å gjøre. Svein T. vil at Torstein skal kjempe under danekongen for å få England. Torstein føler han ikke kan stole på noen mer.....

Torstein og hans folk drar til Vingulmork, der er det pest og det blir slag, hvor Torstein mistet mange menn. De kom de seg tilbake til Orknøyene og der får de se at noen vært og brent Grimsgård, gården hans. Hvor er Sigrid og ungene? Det lå fullt av døde tjenestefolk på gårdsplassen. Han finner Sigrid og guttene i hulen, ned mot sjøen. Sigrid har to piler i ryggen og de måtte ut slik at sårene kan bli renset og skåret reine. De måtte frakter Sigrid av gårde til munkeklosteret, hun var veldig syk. Følge dro og kom til Torkjell Høye, for å låne hester og vogn det siste stykke til Canterbury i Skottland. Det fikk de og kom seg til klosteret med Sigrid. Guttene, Eystein og noen menn, ble igjen i båten, Naglfar. Det skulle vise seg og bli et smart valg.  

Torkell Høye og Torstein hadde gått fra hverandre sist gang de møttes, som uvenner. Nå skulle Torkell vise styrke og kom med flere hundre menn for å ta Torstein og mennene hans i  klosteret, der Sigrid ble pleiet. Torkell Høye hadde slått seg sammen med sakserne og var på Kong Ethelred sin side. Det ble harde kamper og Torstein ble tatt til fange og fikk på nytt, smidd trell-ring rundt halsen og ført til Lundenborg festning, i sør England.  Der hadde han det helt forferdelig. Men, han ble reddet av Valp og hans menn, etter ca. tre år i fangenskap. (en litt for stor og utbroderende del, som var seig).

Valp fikk reddet Torstein og han  blir ført til Harfort, der Bjørn hersker (broren), det blir stor glede for alle som trodde at Torstein var død. Valp var skatte-innkrever for Bjørn når han tjente Kong Ethelred. Vi får høre Bjørn og Frøydis sin historie. Det ble kamper, mange kjente slag som det fortelles om. Med grusomme scener osv. 

Torstein var besatt av tanken på Sigrid, hvordan har hun det i Jomsborg, han og sønnen Ravntor kom dit og hun var svært syk. Så er det en bok som gjenstår i serien.

En spennende bok, slik som de andre har vært. Grusomme beretninger og kamper. Alt er godt beskrevet, men litt mye ekkelt og heftig, så det tar sin tid å lese denne beretningen. Så jeg måtte ta den  i små porsjoner av gangen, ellers blir man helt satt ut. 

 

De tre andre bøkene finner du:  bok 1., bok 2, bok 3

Utgitt på Gyldendal 2021, 493 sider. Kjøpt selv. 

Desember 2022, oppsummering

Bilde fra min siste daglige tur i desember 2022.

 Trude Teige "Havet syng" en fin kjærlighetshistorie fra Sunnmøre med handling fra 1800 tallet.

 Bok 2 i serien "Lene seg mot vinden", en fin bok om at man må få velge sin egen fremtid og valg her i livet.

 Levi Henriksen "Bare myke pakker under treet", en tankevekkende og fin før-juls bok. Hvor man kan tenke at ikke alle har det like bra, i denne juletiden. Livet går ikke helt på skinner for alle. 

Gunnhild Øyehaug "Hjartet i skalkeskjulet". En morsom, spennende vinkling på mange tanker som ikke bare gjelder skriving, men kunst generelt. Anbefales!

 Del 2: Oppdagelses reisende kvinner,   Toulike kvinner som drar ut iverden, etter at de er ferdige med barn eller gamle foreldre. Har blitt frie til å gjøre hva de vil.  Korte fakta info. Utrolig morsomt å les om dem. 

  Vigdis Hjort "Femten år " en veldig bra om religion, løgner, frihet og familierelasjoner. 

Kerstin Ekman, "Løpe ulv". En bok jeg likte veldig, veldig godt. Anbefales til alle som er glade i skog, dyr og forholdet mellom et eldre ektepar.

 

Ravatn Agnes "Gjestene" , Et par får låne ei hytte, og de inntar helt nye roller. Veldig morsom og godt skrevet.

En samtale om kunst, og politikk, veldig bra!

Diktlesersirkelen til Anita:  Juli, en utenlandsk poet. "HYL" av Allen Ginsberg. 

                         

 Bok nr 4. i serien om Jomsvikingen Torstein av Bjørn Andreas Bull- Hansen. En voldsom og brutal bok med hovedvekten i denne 4. boka handler om England og drømmen til Svein Tjugeskjegg om å danne det dansk-engelske riket.

  

       Julen har flydd av gårde, med blant annet familiebesøk og daglige turer og god mat.

Marcel og samboer

Maribel  med familie. 

GOD NYTTÅR!

Allen Ginsberg "Hyl og andre dikt"

 

  I Diktlesersirkelen for Juli var temaet noe fra utlandet

Utenlandsk poet f.eks.: AllenGinsberg, skrev Anita. Jeg hadde faktisk en Allen Ginsberg i bokhylla mi, så da ble det denne, i aller siste timene av året 2022

Allan Ginsberg, 1926-1997, New Jersey, Amerika. Amerikansk poet og forfatter. Da han var student ved Columbia Universitet på 40 tallet. Der dannet han kjernen i "Beat generasjonen", sammen med Jack Kerouac og William S. Burroughs.  

"Boka er dedikert til Jack Kerouac, den nye Buddha i amerikansk prosa som slynget ut sitt klarsyn i 11 bøker på halvparten så mange år 1951-1956. og til William S. Burroughs, forfatteren av Naken Lunsj." sitat fra boka.

Allen Ginsberg var motstander av materialismen, militarisme, seksuell undertrykkelse, og var for motkulturen med sitt syn på narkotika, sex, homoseksualitet, fiendtlig til alle byråkrati og åpen for østlige religioner som buddhisme. 

Denne diktsamlingen er den han er aller mest kjent fot, der han fordømmer de destruktive kreftene til kapitalisme og USA. Politiet i San Francisco og det amerikanske tollvesen tok beslag i diktsamlingen i 1956. Det ble rettssak i 1957 over alt det uanstendige i boka som han støttet, ettersom den beskrev heteroseksuell og homofili sex. Dommen ble til at boka ikke var uanstendig. 

Min mann sin bok er fra 1983, utgitt på Pax Forlag 

    

Dette diktet er et dikt som rørte meg spesielt, særlig med tanke på det som skjer i Ukraina nå:

Med dette ønsker jeg dere :

GODT NYTT ÅR

og 

fred på jord!

Louis Edouard,Ken Loach "Samtale om kunst og politikk"

Et innlegg hvor (jeg blander meg) litt inn i debatten. 

 En samtale mellom den unge forfatteren Edouard Louis, og filmskaperen Ken Loach på 85 år. De snakker sammen om mangt og meget. De har oppvokst i to ulike tidsperioder og i to ulike land. Men, mye av tematikken er den samme, og de har begge jobbet med for å få dette fram i politikken. Ken Loach er fransk og har en litt annen vinkling, men egentlig er de enige i hvordan de fattige i begge land forblir fattige og de rike blir rikere. De er svært enige at spesielt media har en viktig rolle i hvordan de fokuserer på materielle vilkår og undertrykking, men også i politikken. Der de fattige blir framstilt som farlige, voldelige og late. Men, det er en kjensgjerning at folk som sliter økonomisk, blir stress, blir utålmodige og lite forståelses fulle oven for sine nærmeste. 

Edouard som forteller om fabrikkene som sliter ut folk, blir de syke og blir man skadet må de etter en stund tilbake på jobb, ellers mister de all stønad. (dobbel undertrykkelse). Slik faren til Edouard opplevde i boka. "Hvem drepte faren min" . I boka "Voldens historier"  snakker det mye om å være homoseksuell og vokse opp på landsbygda, hvor vanskelig det var, men er det enklere i byer? 

«Hope not Hate», å bli med i en bevegelse tror jeg på også. Der man kan være åpen, ha felles skjebne, felles trøst og støtte om man er fattig, homo eller har plager av annen art. (Men man må ha litt rest-ressurser for å klare det.) Har man kommet så langt at man blir husløs, noe som kanskje er mer vanlig i andre land, er livet håpløst som vi ser mer og mer av på tv og når vi er ute og reiser. E.L. vil snakke om konfrontasjon, istedenfor empati. Det skjønner man godt når man har vokst opp i fattige kår som han skriver om i første boka si  "Farvel til Eddy Belleguelle"  og det er det han ønsker å få fram, ikke empatien. 

 Spennende at de snakker om folk som stemmer ytre høyre, osv. (Jeg opplever også her på berget at de med minst skolegang og har lavtlønnsyrker ofte tror uten å blunke på høyrepolitikken. Noe vi nå ser tydelig i N. med strømkablene som høyere-siden gikk inn for til utlandet osv., men som folk flest skyller på nåværende regjering for. Skremmende!) 

 Neste tema er hvordan man ser på kunst og kunstnere i dag, det er viktig at kunstnere engasjerer seg i vg. utdannelse osv., sier E. det er jeg enig i. (Estetiske fag på skolen er viktig, ikke en tilleggsaktivitet. Selv f.eks. en elektriker trenger å lære om form, farger, komposisjon for at anlegget skal se pent ut.)

 Tilgangen til kunst og kunstformidling er nok bedre i N. enn i England og Frankrike. Her har vi mange tilbud til både barnehager, ungd.sk. og vg. skoler, og de offentlige museene har mange gratistilbud om omvisninger og foredrag til barn og unge (jeg har jobbet mye med det). Det som er en «miss», er det at det er opp til skolene/lærerne å engasjere seg, der ser man store forskjeller på småsteder og i byene, det bør det gjøres noe med. 

 (Man må lære noe om kunst og kunstforståelse for at kunst kan nå ut til alle, om det er på film, i gallerier eller på teater, det må ligge i alle læreplaner. Vi har også teaterbilletter og kino stønad i N. så det koster ikke all verden, i forhold til mange andre land. Her går det mer på om man er oppvokst med å gå på f.eks. teater. Jeg har ofte hatt med elever i vg. skole på teater som aldri har vært på teater før, sjokk for meg.  Må legge til at moren min jobbet på systuen til Det Norske teater fra jeg gikk i tredje klasse, så jeg elsker teater, men er ikke flink nok, nå. Når ungene var små, var det en ofte bursdag gave.)

 Trygghet i arbeid, bolig, trygd osv. er utrolig viktig. Det fant moren til Edouard i denne boka.  (Jeg kjenner alt for mange som har prøvd å leve som kunstnere/kunsthåndverker hele livet og blir minste pensjonister. Det er hard, man har ikke penger til innkjøp av materialer og drift mer. Jeg har heldigvis hatt jobb i skoleverket i mange, mange år og får ok pensjon).

Det blir et tøft år for mange i år, med økte pris på mat, strøm og alt annet vi trenger. Men, ikke for politikerne som ikke skjønner at vanlige folk, ikke tjener så  mye som dem. 

 Dette ble et langt innlegg (med innblandinger av mine påstander) på en ekstremt tynn og engasjerende bok.

Anbefales!

Sett den opp på pensumlista!

Lest den som bok i Book Bites, 62 sider. 

TIPS: Å være fattig i Frankrike, da er dette en spennende serie om: Veron Subutex, 3 bøker

Les også gjerne Tine sin omtale

God Jul!

Jeg vil ønske alle mine venner og følgere på bloggen min en riktig GOD JUL

Her er det -15 i dag og skikkelig julestemning

Huset er pyntet ferdig, i alle kroker og på alle bord.

 

GOD JUL

Ravatn Agnes "Gjestene"

 

Misunnelse kan gjøre mye rart med folk?

Kai og Karin er et ektepar med to barn, de har fått låne ei hytte av en gammel bekjent av Karin. En jente hun vokste opp med, Iris som i dag er skuespiller. En konflikt ødela vennskapet deres og nå ville helst ikke Karin ha noe mer med henne å gjøre. Så en dag kom det umulige møte, helt tilfeldig ute på byen treffes de. Karin og Kai kom i prat med henne og Kai som er snekker ble raskt hyret til en jobb på hytta.

Dere kan få låne hytta vår, om Kai kan reparere brygga, sier Iris. Barna ble plassert hos besteforeldrene og de dro av sted. Oyyy, for ei hytte? En moderne overklasse hytte med "høy standard", ikke noen vanlig "skjærgårds stuga" i Oslofjorden, nei. 

Karin synes det er flaut og liker seg ikke der, særlig etter at hun hadde gått en tur og en mann hadde kommentert at dette er privat eiendom, men hun latet som ingen ting og pratet med han. Hun synes dette stedet var litt for tåpelig, overfladisk og snobbete. Det er jo alt dette hun kunne ønsket seg innerst inne, men aldri vil få, hun var jo bare en kommuneansatt jurist. Hun ville dra hjem, mens Kai synes det er døds kult å være der. 

Da Karin møtte mannen som sa at det var privat eiendom, hadde hun kommet med en løgn til han. Han hadde provosert henne og hun var litt rappkjefta og ble litt høy på seg selv som bodde på den lekre hytta. Det viser seg at mannen er Per Sinding og kona Hulda Ekhult, Karin sin yndlingsforfatter.

Kai og Karin blir invitert over til forfatterparet, etter at de har møt hverandre igjen. Det blir et psykologisk drama, hvor de forsnakker seg og ikke kan de sosiale kodene, og juger så de tror det selv. En spennende og morsom tematikk, som kanskje ikke er helt vanlig, men som jeg kan se for meg skjer i det virkelige liv. 

Morsomme scener, godt bygd opp dramatisk og et flott komponert plott. Her var det mange ting som slo sprekker, både ekteskap, troverdighet, innsikt og ekteskapet. Jeg satte like stor pris på lydboka, akkurat slik som Per synes det ble et morsomt skuespill. Jeg måtte til stadighet dra på smilebåndet, over alle påfunnene og tullprat. 

Lydbok fra Book bites, utgitt på Samlaget 2022, Lest av Sara Hellmann

Ekman Kerstin "Løpe ulv" ,

 En rørende vakker skildring av dyr, natur og over å bli eldre. 

Ulf har vært skogvokter og formann i det lokale jaktlaget, han sitter og tenker på hunden han hadde en gang, Kasper som klarte å få 28 elg i skuddhold. Nå har han blitt 70 år og pensjonist. Han sitter i sin gamle camping-vogn i skogen og får et syn. Et øyeblikks øyenkontakt av en stor voksen flott ulv står utenfor campingvogna, men forsvinner like raskt. Ulf finner et hår etter han som han legger i lommeboka og en skrott av et dødt dyr som ulven hadde gjemt under noen trær. Han kaller han Høgbein.

Ulf blir besatt av å holde dette hemmelig, selv for kona Inga, som han har vært gift med i snart 50år. Han klarer ikke å snakke om det voldsomme synet som rørte han på en helt spesiell måte. Alt fra han12 år har jakt vært en viktig aktivitet for han. 

Ulf, blir kaldt Uffe og han sitter og blar i den gamle notat/jakt-boka fra den gangen og ler litt over notatene han skrev som gutt, korte notater med minimalt innhold: -om hva slags dyr han skjøt, -været og stedet hvor dyret falt, og noen litt lengre utredninger, som fraktaler (is som danner mønster på vann)

Jaktlaget har fått tildelt lisens på å skyte to ulver. Ronny kommer begeistret og forteller det, noe som blir en sterk påkjenning for Uffe, som sliter med angina smerter. Vet han om Høgbein? Ronny og Uffe blir uvenner.

Vi hører mye om privatlivet hans med Inga, søsken og barn...  En kveld får han en oppringning fra Elna og Affe, han må komme med en gang, ta med rifle for sauene... det ble tøft for han, men sender bilder og rapport til fylkestingets naturreservat. Hva han fokuserte på røper jeg ikke....

Uffe, sier fra seg vervet som formann i det lokale jaktlaget, han skylder på hjerteproblemene. Han får havner på sykehuset, og kommer hjem der det har skjedd litt av hvert, både positivt og noe svært negativt.  

Kerstin Ekman ble født i 1933 dvs. hun er 89 år og jeg synes scenene som hun beskriver av det eldre ekteparet er sjarmerende og vakkert skildret. Hvordan de er ovenfor hverandre og hvordan de har gode antenner når en av dem sliter. Nydelig og følelsesmessig skrevet, dette rørte meg.

Kerstin Ekman har skrevet mange fine bøker. Jeg har bare lest boka  Hunden før, en vakker bok om en hund som roter seg vekk. Jeg har ei bok ulest som jeg arvet i bokhylla, så jeg ønsker å lese mer av henne. 

Coveret var utrolig nydelig og passet perfekt til boka. Det lille gull glimtet i øynene har lurt meg til å sette meg ned og finne ut hvordan det gikk med Uffe og ulven. Jeg trodde innholdet var helt annerledes, enn jeg så for meg, men dette var absolutt spennende og en god bok. 

En fantastisk fin bok jeg vil ha med meg lenge!  

Svensk bok, på Norsk utgitt i 2022, Aschehoug, 177sider. Kjøpt selv. 

Å oppleve ville dyr og se dem på nært hold har jeg opplevd flere ganger, møte med bjørn. Det var når vi bodde på landet og drev med sau. Det er en merkelig og mektig opplevelse. 

Vigdis Hjorth, "Femten år, den revolusjonære våren"

 

Om å føle foreldrenes press, og ikke kunne bestemme selv. 

 Paula bor sammen med mor, far, storesøsteren Elisabeth og lillebroren Lasse. Hun synes hun hadde hatt en barndom som hadde vært helt vanlig, fulgt av alle rytmene i årets gang, påsken, jula, skiturene sommerbesøk hos besteforeldrene osv., men det var noe som skurret. Familien var hennes viktigste personer, men som midt-barn opplevde hun ikke å bli sett. Alle forventningene og hvordan foreldrene presser Elisabeth til å få fine karakterer, og lillebroren Lasse som var så flink til alt, hjerteknuseren. Hun hadde heldigvis venninnen Karen. 

 Om sommer finner Paula morens brev, som hun har skrevet til mormoren og lurer seg til å lese dette. Det var bare fult av løgner og tull, hun kjenner seg ikke igjen. Faren hadde ikke fått lønnsforhøyelse og Elisbeth gjorde ikke god eksamen. Paula bestemte seg for at hun ikke ville være med til mormoren på Rødøy. Men det var ikke tale om å lure seg unna. Faren kjører dem over fjellet til mormoren, og drar igjen med en gang. Paula tar seg av Lasse og lærer han bokstavene og å fiske. Han får skryt, og hun skjønner at mormoren ikke liker henne. 

 Elisabeth var tvunnet til å gå på det kristelige gymnaset som kostet mye, men var ikke opptatt av gode karakterer, så hun strøk til eksamen. Paula ble sjokkert over at moren forskjønner familie situasjonen, ovenfor familien. Hvorfor var moren ikke ærlig ovenfor moren sin, de var jo religiøse. Hun skulle ikke bli som moren, men fortelle sannheten til enhver tid. 

Hun skulle konfirmeres, men torde ikke si det at hun ikke ville. Hun klarte å finne på noe smart sammen med presten som skjønte henne og de hadde gode samtaler. 

 En fin bok om ikke å tollere andres meninger og å leve på løgner, men være fri. Håper hun tilslutt klarte å få sin vilje igjennom. Skremmende at konfirmasjon enda er tvang i enkelte hjem/miljøer. Jeg vokste heldigvis opp i en familie hvor vi fikk ta egne valg, om konfirmasjon, skole og yrkesvalg osv. Så jeg tok valgene selv, og har for eksempel aldri konfirmert meg. 

 En meget god bok, håper den kunne komme på pensumliste for elevene på ungdomsskolen. 

Anbefales på det varmeste. 

Utgitt 2022, lånt på biblioteket

Gunnhild Øyehaug "Hjartet i skalkeskjulet"

En fascinerende liten bok med ulike essays!  

 Litt av en pangstart med Giacometti sine fantastiske skulpturer, og det minner meg om at det er alt for lenge siden jeg var på Louisiana Museum, en av mine yndlings museer i KBH.

 «Å lese» Det var morsomt å lese hvordan hun tenkte på å skrive fortellinger/romaner ut fra sitt eget hjerte som ung og da skulle man ikke kjenne til alle klassikerne, morsom og annerledes tenking enn alle andre folk har. Hun ble skremt da faren sa hun burde studere litteratur, for da måtte hun jo nettopp det. 

 Jeg synes hun har mange morsomme, spesielle tanker som er så befriende å lese. Særlig likte jeg tolkningen hvor hun snakker om Edvard Munchs bilde "Tre stadier" og sammenligner det med norrøne normer og Edith Södergrans sine dikt.

 Nikolay Astrup sine bilder skjønner man kanskje ikke med en gang (eller som svært ung) som hun her forteller om. men når man har lært litt om kunst og virkemidler ser men på bilder på en helt annen måte. Hvordan Astrup sitt bilde blir betrakter i henhold til Olav H. Hauge, synes jeg er fine tolkninger og kommentarer. Et essays som mange kunne lære noe av.

 Om pianotimen, harmonier og disharmonier skriver hun om i musikk, det finnes i alt mener jeg også. Drømmene hennes om å hente vann, og entusiasme, morsomt og får en til å undre seg, hva er hva? spennende tanker. 

 Hun skriver om hvor stor del det uferdige er, når man skrive en bok, det er det viktigste og ja det gjelder i alt skapende arbeid og for min del den mest spennende. For man vet hva man starter med og hva ønsket at slutt resultat vil bli, men prosessen i mellom dette er det som virkelig er spennende å jobbe med. Noe jeg ser vi begge hygger oss med. 

 Filmen "Speil" fra 1975, av Andrej Tarkovskijs ble jeg skikkelig gira på å se, den hørtes ut som noe jeg liker. Hvor han jobber med virkningene og mulighetene i films språket. Takk for tips!

 Skisporet som hun kaller siste del, hvor hun sier noe om skulte referanser. Det er noe vi alle har og bruker hele tiden, uten at vi kan kalle det kopi. For det kan noen ganger bare være et ord, en stemning osv. Her i denne korte boka er det mye å hygge seg med, av refleksjoner, unike tanker og helt til slutt det fine diktet. 

Veldig bra essaysamling, som jeg har storkost meg med.

Utgitt på Kolon Forlag 2022. Lese eksemplar fra forlaget, 106 sider

Del 2 av "Kvinnen jeg tenker på om natten" av Mia Kankimäki

     Del 2 av boka "I fotspor til mine heltinner "tar Mia Kankimäki for seg fem kvinnelige Oppdagere. Mia kaller dette prosjektet, "hjemmelaget yrke": Skrivende oppdagelsesreisende:

NB: Jeg elsker å lese biografisk stoff, så jeg surfer rundt på nettet samtidig som jeg leser om hver enkelt av Mia sine heltinner, så det tar sin tid. Men, kanskje kan jeg bruke det til noe, derfor noterer jeg i hytt og gevær. Det er så spennende å finne annet stoff/bøker om dem samtidig. Som havner på min lange må lese liste. 

Del to:  Det var et sjokk for Mia og komme hjem til Finland etter å ha vært i Afrika. Drikke vann fra krana, gå på gata uten frykt for å bli ranet, kjølig sol osv. Samtidig strevde hun med å komme videre. En dag finner hun ut at de hun vil finne ut mer om de oppdagelses reisende kvinnene:

  Skrivende oppdagelsesreisende:"Det var 1800 tallskvinnene som var ferdig med å stelle med barn og familie, som gjorde drømmen virkelig og dro ut i verden i korsett og lange skjørt". I denne boka er det historien om 5 middelaldrende kvinner, som rev seg løs fra det kjedelige livet hjemme, hundre og femti år før det ble moderne. Menn som var oppdagelses reisen de kom hjem som helter, og kvinner ville også ut i verden, og sette sine lyster ut i livet, men gjett hvordan folk betraktet dem?. 

Etter at Mia hadde jobb med å kutte ut mange ble det  fem, tre av dem skriver om her. Det var helt spesielle kvinner. De hadde ikke penger, hadde ikke god fysisk form, ingen vitenskapelig utdanning, ikke støtte i samfunnet, og ikke helt ung eller  friske men dro avsted. Derfor har forfatteren valgt disse fem: (Her en liten fakta blokk om tre av dem, skal du vite mer må du lese den utrolig morsomme boka, for forfatteren bryter ofte inn i fortellingen, med sine synspunkt og kommentarer)

1. Isabella Bird, født 1831- 1904 fra  Yorkshire i England. Oppdagelsesreisende, fotograf, naturforsker/ botaniker, forfatter av 11 bøker og avis-skribent. 

Hun var gammeljomfru og prestedatter som led av søvnløshet og hodepine og var deprimert. Hun gikk til legen, han anbefalte henne å ta en tur vekk, kanskje til Brighton. Hun hørte på legen, men kjøpte billett til et litt annet sted: til Australia, hun var 42 år gammel da hun dro ut i 1872. Hun reise verden rundt alene de neste 30 årene. Skrev titalls reiseskildringer og ble opptatt som kvinnelig medlem i kongelig geografisk selskap. 

I Australia klatret hun på høye vulkaner og red på hester på mannfolkvis, over skrevs. Hun synes Australia var litt kjedelig og dro til Hawaii. Der ble hun et halvt år, det var paradis synes hun.  Dro videre til Colorado i 1873, til Rocky Mountains. Der bodde hun i ei koie med jegere, og forelsket seg i en øyet, fredløs mann som fridde til henne. Hun takket nei og dro hjem. Han ble skutt et halvt år etter. Hun gav ut to bøker, reise-skildringer fra denne turen, som ble veldig populære. 

Når hun kom hjem, ble hun den prektige kvinnen igjen. Hun levde et schizofrent dobbetliv, -den anstendige kvinnen hjemme og -den viltre, frie kvinnen på tur. Det ble kjedelig å være hjemme, hun tjente bra på bøkene og skrev til Charles Darwin om hvordan fjellklatring i Andesfjellene var, han frarådet henne dette. Så hun dro i 1878  til Japan i stede. Et fremmed land hvor man ikke snakket engelsk. Hun dro med en hjelper over mange lange "hvite" strekninger på kartet. Hun registrerte hver by, hvor mange hus, temperatur, vegetasjon, folket og maten. Over alt hvor hun dro, hver dag. 

Kyoto synes hun var verdens vakreste by. Hun dro derfra med båt til Kairo. Fra Kairo gjennom Sinai-ørkenen (18 dager på kamel), ble syk og veldig skuffet over munkene på Sinai-fjellet som var full og bare opptatt av å tjene penger. Dro hjem etter et år på reise, skrev bøker om turen. Det kom ut to bind i 1880 fra denne Japanturen.

Hun giftet seg i 1880 med legen John Bishop, han døde bare noen år etter. Da var hun fri og neste tur gikk til Sentral Asia, -Himalaya. Major Sawer reiste hun sammen med til Persia (en forferdelig tur som nesten tok knekken på henne) 57 år. Hun overlevde og dro alene gjennom Syria, Tyrkia, Armenia og kom hjem etter 2 år. Dette ble det bøker av og hun ble invitert for Dronning Victoria og holdt flere foredrag. 

Isabella har blitt 62 år, er i dårlig form men drar på en lang tur med foto-apparat de neste tre årene til Korea, Kina og Japan. På denne turen opplevde hun litt av hvert. Dette endte naturligvis også i noen bøker. Hennes siste tur ble til Marokko, med telt på hesteryggen alene i Andesfjellene. 

Hun hadde pakket ferdig reiskista si og skulle reise til Kina, 72 år gammel. Hun døde en oktober morgen i 1904 i sin egen seng, alt pakket og klart for nye eventyr. 

 2. Ida Pfeiffer, født Reyer 1797-1858 fra Østerrike. Kone, mor, Oppdagelsesreisende, 2 ganger rundt jordkloden, forfatter av mange reisebøker oversatt til 7 språk

Hun var datter av en velstående familie, og hadde fem brødre. Faren oppdro alle barn likt, kledde henne i gutteklær og farens ønske var at hun kunne bli offiser. De fikk en streng oppdragelse hvor de lærte å tåle både lite mat, smerte og harde forhold. Dette fikk hun brukt for seinere i livet.

Wien, hun var 44år, hadde to sønner som var ferdig utdannet og flyttet ut. Mannen Doktor Anton Pfeiffer hadde tatt seg jobb i Lemberg, hun ble sittende alene og studerte globusen. En pilgrimsvandring ble unnskyldningen hennes for å dra til Konstantinopel. Hun klippet håret og skrev testament og 1.mars 1842 dro hun med dampskipet. Det tok 14 dager å komme seg til Konstantinopel, hun lærte mye om alt mulig på den reisen, om overnatting, drikkepenger osv. Kledd i kysehatt og biedermeier-drakt var reise-antrekket hennes på alle hennes reisene. 

Hun dro videre til Kypros, Beirut, Jerusalem, Libanon, Egypt og Italia. Hun skrev notater hele tiden og da hun var tilbake et halvt år seinere ville en forlegger utgi dagbøkene hennes, de kom ut i 1844, (anonymt)de ble en suksess. Honoraret ble til ny reise til Island og Skandinavia, i 1845. Hun hadde lært seg preparering av planter og dyre-prøver og den nye oppfinnelsen fotografi.

Hun solgte alt hun eide og dro på sin 1.ste jorden rund tur fra 1846-1848, besøkte flere land i Sør-Amerika, Tahiti, Kina, India, Persia, Lilleasia og Hellas før hun kom tilbake til Wien. Hun skrev et trebindsverk fra turen, som utkom i 1950, på engelsk året etter og på mange språk. Hun samlet inn planter, biller, sommerfugler og etnologiske gjenstander som hun solgte til museer. Hun møtte sterk motstand blant enkelte, særlig mange menn likte ikke at hun reise rundt på denne måten, men hun ble en kjendis.
   

Den 2. jorden rundt turen varte fra 19851-1855, da dro hun i den motsatte retningen. Den turen tok 4 år og hun var mye syk på turen. Via Berlin, London også til Sør- Afrika, Borneo, Java, Sumatra, Indonesia. Mange steder var hun den første europeer folk hadde sett. Hun padlet på elvene og ble kjent med dajakene (hodejegerne). Hun ville i Sumatra til baka-stammen (som spiste menneskekjøtt), hun var ikke redd, for hun mente at hun var for gammel og seig til å spises. Men dit fikk hun ikke lov av myndigheten til å dra, hun ble stanset. Turen videre gikk til Mellom Amerika, og videre til USA. På reisene samlet hun ukjente planter og mineraler, som hun solgte til naturhistoriske museer. Hele tiden skrev hun rapporter, om stedene hun kom til, funn hun gjorde osv. Hun kom hjem i 1855, da var hun 57 år gammel. Hun fikk ofte gratis billetter på reisen for hun var blitt berømt. Denne turen ble det 4 bøker av, med navnet hennes på forsiden. 

Madagaskar 1856-1858, og det ble hennes siste reise. Hun kom til Sør- Afrika og skulle utforske Madagaskar, der ble hun tatt som fange og satt 53 døgn. Det var div. politisk stridighet der og hun ble utvist derfra 1857. På Mauritius fikk hun malaria og dro hjem i mars 1858. Hun døde i brorens hus 27 okt. 1858. Reiseskildringene fra denne turen kom ut i 1861 i 2 bind, ink. biografisk stoff skrevet av sønnen, Oscar Pfeiffer.

3. Mary Kingsley f 1862-1900 fra England. Hun pleide foreldene til de døde, dro hun til Vest-Afrika, britisk oppdager, etnolog, skrev reiseskildringer og samlet mye til Natural History Museum, London 

Faren var lege men, nesten aldri hjemme. Han var hos ulike adelige i Asia, Amerika osv. En far som ikke var tilstede, men som Mary så opp til og ville gjerne vært med han. Moren var svært deprimert og var store deler av Mary sin oppvekst sengeliggende. Mary lærte å lese av lille broren Charles, hun lærte seg latin, fysikk, kjemi, matematikk, biologi og samfunnsvitenskap. Dette var i Victoriatiden og kvinner fikk ikke utdanning, så det ble selvstudier. 

 

Foreldrene døde med noen ukers mellomrom, hun var 29 år og fri. Hun reiste en tur til Kanariøyene i 1892 noen måneder. Hun og broren flyttet til London, der tok hun sykepleier kurs i tropiske sykdommer, hun ville dra til Vest-Afrika. Dit dro hun i 1893 med enveisbillett, til Saint Paul som var det sydligste punkt. Hun reiste alene, men var en munn rapp og frisk dame, som svarte at hun lette etter "han", og pekte den retningen hun skulle når hun ble spurt om hvorfor hun reiste alene. Hun dro mot nord i til Calabar, en tur på 4 mnd. og båt hjem.

Året 1894 var hun på farten igjen etter å ha lært litt mer om preparering av Albert Günter ved British Museum, og hadde fått kontrakt med et forlag. Hun var 32 år og dro til Fransk Kongo. I langt skjørt, korsett og hvit bluse dro hun med to veivisere på floden Ogooüe. Hun var ikke redd for noen ting, bannet og svor når noe gikk galt, og hun hadde mye selvironi og lo mye. Hun var alltid pen i tøyet, og hadde visst nok bukser på under skjørtet for ikke å få stikk, bitt osv. 

Underveis hadde hun med div handelsvarer som fiskekroker, tobakk osv. som hun byttet i transport og mat. Underveis hjalp hun også syke, hun hadde jo lært tropisk sykepleie. 

 "Fang-ene" en stamme i boområde, var fangstfolk og menneskeetere. Hun ble venner med dem, men så makabre ting der også. Hun klatret sammen med noen av dem opp på en 4000høy vulkan som det tok 7 dager å komme opp på. 

Under hele denne turen som varte nesten et år hadde hun sendt kassevis med innsamlet materialer av krypdyr, sommerfugler, fisker osv. til British Museum. Avisene skrev om hennes ved hjemkomst og det ble stor ståhei når hun gikk av båten, med apen sin på skulderen. 

Tilbake i London, der var alt som før. Hun gikk i selskaper og holdt foredrag over alt. Skrev to bøker, det var visst litt av et mareritt oppi alt. Bøkene kom ut i 1897, -99 og ble bestselgere. Hun ble en betydningsfull kvinne i kolonipolitikken, for hun hadde mange egne meninger. Hun ble en betydningsfull kvinne i kolonipolitikken, for eksempel var hun mot misjoneringen i Afrika.  

Boerkrigen herjer i Sør -Afrika og Mary fikk sydd seg sykepleier-drakt og dro til Cape Town. Tyfusen herjer og hun hadde ansvaret for 100 pasienter, det hjalp ikke at hun drakk vin og røykte om kveldene. Hun ble syk og døde 3. juni 1900, 37 år gammel.

  

4. Aleksandra David-Neel f 1868-1969, Belgia/fransk reisende. hun skrev over 30 bøker om sine reiser, filosofi og religion. 

5. Nellie Bly .f 1864-1922. Amerikansk. Reiste jorden rundt på 72 dager, var pioner innenfor undersøkende journalistikk

NB: de to andre kvinnene 4 og 5 kommer det mer om. For meg blir dette et mer dypgående prosjekt som jeg bruker alt for mye tid på, men akk så morsomt. For jeg leser ikke bare om dem i denne boka, men har div. andre infokilder som: bøker, video snutter osv. som jeg leker meg med, og googler mye rart som de drev med.

Tror nok jeg skal lage noe ut av dette på et tidspunkt, får se hva det blir til.........morsomt er det.  

Michel Houellebecq "Plattform",

En bok som handler om ekstremt mye sex og feriereiser.

Mitt innlegg i Sept: Mannlig forfatter i 1001 bøker i Elidas lesesirkel.

Michel, hovedpersonen heter det samme som forfatteren. Michel hevder at navnet på hovedpersonen ikke har noe med hans liv å gjøre, litt merkelig å bruke sitt eget navn på hovedpersonen. Denne Michel er i 40 årene, singel og uten barn. Han fikk beskjed om at faren var død og har fulgt han til graven. Faren var blitt drept av utlending. Forhør og rettsaken om hvem som drepte faren, fulgte  han ivrig med på, det var en opplagt morder. Michel jobber til daglig  med kultur og når han nå har arvet så mye penger drar han til Thailand på ferie. 

I Thailand virker det som om han er mest opptatt av å ha sex. Han virker ekstremt opptatt av det. Han ser for seg kvinnene og studerer dem grundig, der han ser dem eller kommer i snakk med dem. Skildrer ofte klærne og kroppene deres i boka. hvordan de ser ut når de kommer våte opp fra vannet osv.

. 

Turen til Thailand ser han på som en flukt, synes jeg, han treffer flere kvinner på turen, men kjøper sex av de Thailandske som han beskriver i lange utredninger, litt vell mye pornografisk, slik menn like det, tenker jeg. En kvinne kunne aldri ha skrevet dette, mener jeg. 

Han treffer Valeria helt på slutten av ferien, de blir et par når de kommer tilbake til Paris. Hun er en dyktig forretningskvinne har en høy stilling  i reisebyrået som hun reise med på denne reisen for å sjekke ut hvordan det er og fungerer. Hun er ung, vakker og tjener veldig godt. En dag skjer det forhandlinger og hun får et enda bedre tilbud, med dobbel lønn. 

Et nytt ferieklubbsystem som bygger på sol, sand, sjø og sex, for det er det kundene vil ha. Vi treffer Bertran Berger som tar de med til sex klubben hvor det er helt sinn-sykt mye ondskap, med kvinner som piner menn i tortur-rommet, og annet villskap. Forferdelig, jeg måtte slå av, orket ikke høre om vold. 

Men vold på toget i Paris er det også, og det synes Michel var forferdelig at det skulle gå utover hans medarbeider på jobben. Ja, området var vi advart mot mange ganger i boka, for det var så mange frustrerte innvandrer og arbeidsløse som bodde der, men at hun skulle bli voldtatt av fire menn på toget ble voldsomt for han også. 

Michel og Valeria reiser under cover til Cuba, med sitt eget reiseselskap, der er det trekant-dramaer og mye skjer. Det er ikke like populært med sex opplegg i muslimske land, det får de oppleve i et attentat. 

Der blir mange skadet og Valeria er en av dem som dør. 

En bok jeg synes var alt for mye fokusert på sex til at jeg fant den spennende.  Jeg vet at han liker å provosere med sin skriving, men denne ble litt for mye pornografisk litteratur til at jeg hygget meg med den. Samtidig som han er ekstremt god til skildre samfunnet i utvikling, og hva som skjer der ute. Noe jeg har lest i hans tidligere bøker. Han skriver så fengende, så man blir fanget inn i historien.

 Ugitt i 2001, Fransk forfatter, Book Bites lydbok 12timer 38 min. Lest av Håkon Ramstad.  

 Lest i "Elidas 1001 lesesirkel". Tema september:  Mannlig forfatter. Det ble denne boka "Platform" fra 2001,

 

Henriksen Levi "Bare myke pakker under treet"

Min julebok, med julefortellinger mens julebaksten pågikk.

 En novellesamling med et utvalg av sære fortellinger fra Levi Henriksen, og som han leser selv. Jeg liker å høre han lese, for det setter en ekstra snert i fortellingen. Kongsvinger dialekta er så spesiell og fin på sin måte. Snart er det julaften og alle er ved å gå til ro, men ikke alle har det like godt i disse siste timene i novellesamlingen.

 Her er det en god miks av de triste fortellingene og de morsomme som man måtte smile av. F.eks. om gutten som prøvde å få koblet læreren sin opp mot moren, slik at de kunne bli et par. Et morsomt og barnslig eventyr som ikke re usannsynlig at en smart pjokk kunne finne på. Han ville jo bare at mammaen hans skulle få en kjæreste, så tanken var god. Eller gutten som vil imponere jenta, som tilhører en annen religion og han prøver å fortelle at de heller ikke feirer jul, men det er ikke lett ....

 Tenk å bli kneblet og ført bort fordi at du er lege og skal hjelpe til ved en fødsel, langt til skogs i ei koie. En ung kvinne som føder sitt barn ulovlig i Norge. En rå og tøff behandling av livredde folk som er ulovlige innvandrer, eller har fått avslag

 Familien som drar til USA for å feire jul og opplever det dramatiske med at deres lille sønn forsvinner fra dem i en stor forlystelses park. Det ender heldigvis bra.

 Den håpefulle fotballspilleren som gikk over til et annet lag, det ble et nederlag som sendte han inne i alkoholen og uteliggerens problemer. Han ville hjem til moren u Kongsvinger på julaften, men slik ble det ikke. 

Mannen som har fått en dement kone, gruer seg til barna kommer og kona vil spørre, hvem er de der?

 Tilslutt tar jeg med historien om jenta som gjorde seg til kjenne i kirka på julaften, hun som satte seg ved siden av kona til elskeren sin og sa: Hmmm, har vi ikke likt skjerf?

 En lydbok som passer perfekt for å ikke kjede seg under julebaksten. Her kan vi også drømme om tro, håp og kjærlighet for noen og enhver, håper alle koser seg like mye med den som jeg gjorde.  

 Spilletid 4t 35 min, Storytel. utgitt 2005