"De kaller meg Ulven" av Zeshan Shakar

 

Hvordan er det å være andre generasjon innvandrer…. 

Vi møter mannen som er halvt pakistansk, og halvt norsk. Han vokste opp med hvor urett ferdig og over hvor skeivt godene i samfunnet vårt er fordelt, og ser hvordan det i neste generasjon ofte gjentar seg. En gang fattig, ja da kan man lett forblir fattig. Men, han som her blir kalt ulven, ville bli noe her i verden og ville skaffe seg alle godene, som utdanning, god jobb, familie, eget hus og hage.

Boka begynte litt beskrivende om hans hjem, hvordan det ser ut der, og status. Det var litt merkelig synes jeg, men skjønte raskt hvor han ville med dette. (slik er det når man ikke har lest hva boka handler om). Ada er kona hans og de har en datter og bodde i et dyrt og stort hus, men kanskje ligger det for tett opp til blokkene?

Begge hans foreldre har jobbet hard, men helsa holdt ikke. Hvorfor er det ingenting å arve, bare noen fortellinger og noen foto, fra faren oppvekst i Pakistan, reflekterer han over. Morens slekt er fra Finnmark, en kvensk slekt som foreldrene hennes har prøvd å holde skult. Hvorfor hadde ikke de heller ikke mer, da mormoren døde, de var jo norske? Burde ikke norske ha flere ting? i alle fall ei hytta, har ikke alle norske det?

Morsomt å høre hvordan ungdomstiden i drabantbyen "dalen" var, som var full av innvandrer og hvordan de omgikk hverandre. Alle språkene innvandrerne hadde, han kan ikke farens språk, men hører forskjell. Faren skulle lære han pakistansk, men han hadde en liten butikk, så han var aldri hjemme når han var liten. Barne-ungdomstiden hvor de var på ferie i Pakistan, der de møtte alle onkler, tanter osv. Turen deres til Paris hos storfamilien med 16 personer i den lille leiligheten, var nok heftig, men morsom.   

Foreldrene hans hadde ikke mye penger og ekteskapet var ikke rosenrødt mer, særlig etter at faren ble alvorlig syk. Ekteskapet ble oppløst og det har gått mange år. Faren vil flytte tilbake til Pakistan, sitt hjemland. Moren har flyttet til Finnmark. Hun var så opptatt av at hun hadde Kvens slekt, og var på leting etter røttene sine. 

Vi får høre om morens foreldre som opplevde å miste alt under krigen. De var lovet hus, men det ble for dyrt. Som 6-7 åring dro hun med sønnen opp til dit bestefaren jobbet, så han fikk se på hvordan en arbeider slet. Bestefaren ble skadet seinere i en arbeidsulykke som skjedde på jobben. Han ble lamm på den ene siden av kroppen, men han fikk erstatning? "Minimalt, han var jo bare en jævla nordlending".

Han minnes barndommen med alle telefonene som ringte, de ville snakke med mor. Hva sa de: «En jævla pakkishore» og slengte på telefonen. Alle så at moren hadde en pakkis mann, og hun hadde en datter fra før som flyttet til den biologiske faren sin, for å slippe unna.  Venner og venninner sluttet å ha omgang med henne, pga. av hun hadde den mannen.                                                                               

Her tar han også et fint grep, synes jeg. Moren er finnmarking og ble av Oslofolk mobbet, også. Så å være etterkommer av en pakistaner og en kven, var nok ikke lett. 

Faren hans var en god mann, han vil ikke at han skal overta butikken, du skal bli noe annet, sa faren ofte til han. Faren ble syk og måtte selge butikken. Nå vil han flytte tilbake til Pakistan, og han må ha hjelpe til å pakke av sønnen. Han har vært her nesten hele livet, men har så lite å pakke. Faren har fått beskjed om at han har mistet sin kommunale leilighet. Etter å ha bodd der i over 20 år har han fått en liten kommunal leilighet et helt ukjent sted, langt unna der han bodde og kjente folk.      

Han må hjelpe faren, hva skal jeg gjøre når far en ikke er her mer, men i Pakistan. De forlater leiligheten og drar til Gardermoen. Marion, barnebarnet som har tegnet en tegning til bestefar. Tilbake står mannen som vil ha alt det foreldrene ikke fikk, men et større og finere hus, bil og status. Kanskje med en liten leilighet der faren kan bo når han kommer på besøk, for han har et stort hjerte for foreldrene.

Fin og tankevekkende roman, om alderdom, rasisme og kjærlighet 

Lest veldig bra av Assad Siddiqe.  

BookBites, spilletid 5timer 3min. 

Jeg har lest to andre fine bøker av Zeshan Shakar, Den gule boka og Tante Ulrikkes vei"

"Den unge mannen" av Annie Ernaux

 

En voksen kvinnes eventyr med en 30 år yngre kjæreste

 Historien om den 55 år gamle kvinner, er nok Ernaux egen historie, hvordan hun hadde et forhold til en student på 25 år. Han hadde en samboer som valgte å forlate den unge gutten og den voksene kvinnen dro til han bortimot hver helg. Hun levde ut sin lidenskap som kvinne, den hun var som ung. Dette ble et intenst forhold, hvor hun forklarer hvordan samfunnet så på dem som par, og hennes forelskelse som fikk henne til å minnes mange ting jeg har lest i hennes tidligere bøker. Dette er egentlig ikke en bok, heller en novelle på 29 små sider. 

En bok jeg ikke hadde klart å lese for et par år siden, da sønnen hadde et forhold til en tjuve år eldre kvinne. Det opplevde jeg som veldig vanskelig. Jeg likte denne boka og hygget meg med den. Den er presis i språket, intelligent skrevet og jeg liker at hun fletter inn tidligere historier jeg har lest av henne, det gir en god mening. Har nok lest alle bøkene hun har utgitt på norsk så langt, tror jeg. Her. 

Hun er en strålende spennende forfatter. 

Hun fikk Nobelprisen i litteratur 2022, var fantastisk bra.  

   Utgitt på Gyldendal 2022

Arvola Ingeborg "Kniven i ilden, sanger fra ishavet"

Vi er i Øst - Finnmark i årene 1859- 1862

Brita Caisa Seipajærvi er en 35 år gammel kvinne. Hun klarer ikke bo hos foreldrene mer, der faren drikker og produserer brennevin og søsteren Maria Stina som hun var så knyttet til er død, og savnet etter henne er for stort. Hun vil dra og sier «Jeg vil fremover, starte på nytt og aldri vende tilbake til mor og far. Mine sønner skal ikke voks opp med faren min og bli som han, en fyllik". Hun har en bror Per, som har kommet seg vekk, og nå skal de av sted for å finne han og hans familie, til Bugøynes i Norge.  

Hun har med seg sine to sønner, Alexi på 12 år og Heiki på 3 år. Brita Caisa er ugift og har blitt fornedret med 4 søndager, å stå til skamme i kirken, fordi hun har fått barn uten å være gift. Det var stenge straffer for mye rart, på den tiden. Det mest alvorlige synes nok jeg var all stjelingen av rein, noe som har foregått helt opp til i dag.  

Faren til Alexi har skaffet Brita Caisa en kjøre-rein og på pulken pakker de ned alt de har, det er ikke mye. Brita Caisa sitt mål er å reise for å finne seg en mann hun kan gifte seg med, og bosette seg et sted hvor det ikke bare er skog, men det åpne havet som hun drømmer om. 

Det er langt sier hun til Heiki som stadig undere på hvor langt de skal. Hun har ingen attest, derfor har hun heller ingen muligheter for å kjøpe seg land om hun tjener penger, men en mann kan nok vakre Brita Caisa få seg. En som har alt på stell, tenker hun. Hun har i alle fall tatt med sølja og bibelen sin.

Vakre scener fra turen som skildres hvordan kjøre-reinen "Rakkas tein- som betyr elsket"  hvordan han oppfører seg og naturen endres. Alle minnene om moren kommer opp i henne. Moren som var så opptatt å lære henne om hvor viktig det var å samle bær, bjørkeris til sopelime og badstue osv. Masse om tro og overtro, som er ganske morsomt å tenke på at folk var så opptatte av disse tegnene.   

Da Brita Caisa var seks år fikk hun en gave, hun fikk den helbredende kraften fra Oki, noe alle vet om henne. Hun hjelper mange folk med problemer, men sier at hun er best på dyr. Men like elskverdige er ikke alle som trenger hjelp. f.eks.  Latin -Korsa, som Brita er fødselshjelper til. Det ble ei jente, men ikke så mye som takk, fikk hun. 

Her får vi høre om historiske hendelser om de første som dro Neiden i 1840. Det er masse navn og personer det blir fortalt om (litt for mange, synes jeg). De blir hos Greta og Miko, et barnløst par med hus og jord ganske lenge. Heiki på tre år blir igjen hos Greta, da de drar til Norge, på våren til det store torskefiske, for å tjene penger. 

Kan Brita Caisa få oppleve å finne en fisker, med hus, som ikke drikker og har sterk rygg? Miko blir med og det blir varme følelser som springer fram i dem begge.  

Til Varangerfjorden, hvor Golfstrømmen gir nok varme til at det er isfritt. Dit dro mange finske innvandrer som sesongarbeidere, men også mange andre små folkegrupper med ulike tro osv. møttes der. Det var som en smeltedigel av ulike folkegrupper. Der ble det drukket, festet, kranglet og sladret som alle andre steder der folk traff hverandre. Men sjalusien blomstret jo naturligvis også, og noen angivere fantes også på slike steder som dette, om folk som var utro osv. 

Jeg skal ikke røpe for mye, men Miko og Brita hadde det hett sammen og lengslene etter hverandre var virkelig intense. Måtte de ta sin straff på tinget,? Det fikk vi vite helt på slutten av boka ....... Gleder med til neste bok i "Ruijan rannalla serien". Hvordan gikk det dem? f.eks. med drømmene til Per og familien som skulle til Amerika? - med Greta og gården? Sønnene til Brita Caisa? osv.  

Brita Caisa er fortellingen til en av forfatterens forfedre. Fantastisk nydelig fortalt, med en sanselig og særegen, poetisk og frodig måte å skrive på. Vakkert fortalt om et svunnet liv, vi ikke kan sette oss inn i. Men kjærligheten, kulden, følelsene, drømmene, det overnaturlige, med småfolk, helbredelse og det forferdelige å miste barn, osv. der kan vi skjønne og tenke oss hvordan det livet var.   

Boka bygger på mye historiske fakta. Den er troverdig og lærerik.  Jeg har hørt boka som lydbok på Book Bites, boka 439 sider, lyd 9t 22 min, lest av Maria Bock, utgitt 2022

(Bildet lånt fra nettet, dette er Ingeborg Arvola)

Gleder med til neste bok i Ruijan rannalla, serien. 

Les gjerne hva andre har skrevet om boka: Tine

Vinner av  Brageprisen 2022, i skjønnlitteratur

 

"Rosa Luxemburg" av Ellen Engelstad og Mimir Kristjansson

 

 Historien om den lille polsk-jødiske kvinnen som både Stalin og Hitler fryktet.

 Litt historiske fakta om en kvinne jeg ikke har vist så mye om, selv om jeg var veldig ofte på kafe Rosa Luxemburg på Huset, de årene jeg bodde og studerte i København på slutten av 70 tallet. Sånn er det når politikk ikke har vært høyt prioritert, spesielt ikke nå jeg var ung. 

Jeg må få laget et par smykker hvor jeg skal hedrer Polske kvinner, til utstillingen jeg er invitert til å delta på i Polen til sommer. Så får jeg se om jeg klarer å få til noe på Rosa Luxemburg. Har ellers bare en polsk kvinne, Marie Curie. 

Rosa, eller Rozalia Luksenburg født 5.mars 1871 i Zamosc i Sørøst Polen.  Polen fantes ikke den gangen, landet var delt mellom tre keiserriker, det tyske, russiske, og østeriske-ungarske rike. Familien bodde i den russiske -styrte delen og ble styrt av den eneveldige tsaren, som styrte med jernhånd. Hennes familie var jøder og som var forvist til egne gettoer. Jødene ble utestengt av ulike yrker. Det var spesielle krav til dem, om hårklipp, barbering, lengde på frakker, form på hatter osv. for alle jøder.

Tre år gammel flyttet den velstående familien til Warszawa, for å sikre barnas fremtid. Rosa gikk på byens beste pikeskole, der det var forbudt å snakke polsk. Der de beste elevene fikk gullmedalje ved skoleslutt. Rosa sin ble holdt tilbake fordi hun ikke hadde de rette holdningene til myndighetene. 

Som 16 åring ble hun med i en sosialistisk undergrunnsorganisasjon "Proletariat". Hun kom i tsarens hemmelige politi sitt søkelys, det ble farlig så hun måtte rømme. Fordi hun mislikte det Russiske keiserdømme som styrte Polen. En prest hjalp henne og hun kom seg til Zürich, Sveits i 1889.

Der ble Rosa leder i en sosialistisk bevegelse. Rosa ville ha en bedre og mer rettferdig verden, hvor det skulle være sosialisme nedenfra, (fra folket) ikke ovenfra med en ene hersker som styrte. Hun ville ha en bedre og mer rettferdig verden. Hun mente også at kampen mot kapitalismen var viktig, forsvinner den forsvinner også kvinne-undertrykking og antisemittismen, mente hun.

Rosa og Leo Jogiches ble kjærester, en kjekk, revolusjonær jøde, fra Vilnius, Litauen.  De grunnla i 1893 et tidsskrift som tok for seg arbeider-saker, og kjempet mot kapitalismen. Hennes mest kjente slagord: "Frihet er alltid frihet for den annerledes tenkende".

Rosa utdannet seg ved universitetet i Zürich. Hun studerte filosofi og samfunnsøkonomi. Tok i 1897 Doktorgrad i økonomi som en av de første kvinnene i Europa. Hun fikk skrevet 8 bokverk. 

Rosa giftet seg(proforma) i 1898 med tyske Gustav Lübeck. Slik at hun fikk tysk statsborgerskap og stemmerett. Hun flyttet til Berlin og engasjerte seg i venstrefløyen i SPD - Det tyske sosialdemokratiske Parti. Hun engasjerte seg i de polsktalende delene av Tyskland, der det var keiser Wilhelm 11 som styrte. Valgordningen favoriserte naturligvis de rike. Hun var en god taler og hadde en disputt med Bernstein og etter den ble hun sett på som en stor tenker, og hun fikk større politisk innflytelse i partiet. 

Blodbadet i st. Petersburg i 1905 der tusenvis av bønder og arbeidere gikk til Vinterpalasset, ble den man kaller "Den blodige søndag". Det ble mange år med uro og streik i Russland. Det endte med "Revolusjonen i Russland 1917, og tsarens fall". Rosa var ikke der, men fulgte med.  

Rosa reiser til Warszawa, under falskt navn der kjæresten Leo hadde organisert en revolusjonær aktivitet som ende i fengsel for begge. Tyskerne kausjonerer for henne og hun slapp fri etter noen mnd. og dro tilbake til Berlin. Leo blir dømt til åtte års straffarbeid i Polen, men klarte etter noen måneder å rømme til Berlin. Leo og Rosa fortsatte det politiske samarbeidet.

1914 bryter 1. verdenskrig ut. Rosa var krigsmotstander. Hun mente krig var en forlengelse av Kapitalismen og at den ville tvinge seg fram pga. at verden var inndelt i stormakter. Fredshissing var en forbrytelse, og hun mente det var barbarisk, usosialt og reaksjonært. Rosa ble anklaget for sivil ulydighet, og rettsaken ble omtalt i tysk presse. Hun ble et viktig navn, og fikk 12 mnd. i fengsel, det skulle bli flere fengselsopphold.

Jeg var ikke klar over at Keiser Wilhelm 11, (samme type som Donald Trump). Tsar Nikolay 11 i Russland og Kong Georg av England. Alle tre var fettere og ville ha et Europa i krig ... hmm. Skuddene i Sarajevo der Erkehertugen ble skutt var bare et påskudd til å starte krigen, for de hadde rustet seg i flere år og var klare for krig.

Arbeiderbevegelsen var imot og hadde mange møter for å stoppe krigen. Rosa var sterkt imot krig, mens hennes kollegaer i SPD støttet krigen. Hun gikk inn i en politisk og personlig krise når krigen brøt ut. Rosa, Leo og Clara Zetkin startet  Spartakusforbundet. De laget illegale aviser. "Rosa ble en trussel mot rikets sikkerhet". 

1917 Revolusjonen i Russland, mannfolk i alle aldre ble send til fronten. Den sikre død ventet dem der tyskerne meiet dem ned med maskingevær- gjennom tre år. Det førte til sult og lange brødkøer fordi forsyningslinjene brøt sammen. Clara Zetkin, Rosa sin venninne hadde i 1911 foreslått, at 8.mars skulle bli en kvinnedag. 

Den 8.mars 1917 forlot kvinnen brødkøen og laget et demonstrasjonstog mot tsaren. Det endte med at alle i St. Petersburg la ned arbeidet og det ble full kaos. Tsar Nikolay11, gav ordre om å skyte inn folkemengden. Mange hundre ble drept, så nektet kosakkene og la ned våpnene. Det var starten på Revolusjonen som for alvor brøt ut i mars, og fullført i november med tsarens død som vi kjenner. Rosa satt i fengsel, men var opptatt av hva som skjedde i Russland. Hun var skeptisk til hva som ville skje, noe hun fikk helt rett i når Lenin ble enevelde styrer. Rosa var for stemmerett og politisk frihet til folket.

Verdenskrigen-1918 går mot slutten, tyskeren skjønner at krigen ville de ikke vinne. Utover høsten ble det store demonstrasjoner. Enkelte vil ha revolusjon. Ebert blir statsminister og Rosa kommer syk ut av fengselet, hennes svarte hår har blitt grått og hun ser skrøpelig ut. Folk er trøtte av krig, sult og fiendskap. Det ble store uenigheter i Tyskland, kaotiske tilstander.

Hun og Liebknecht er redaktører i avisa "Den røde fane". Det ble farlig, så de gikk i dekning, men den 15 januar 1919 ble de tatt. Rosa måtte identifisere seg, noe hun gjør. Otto Ruge slår til henne med geværkolben to ganger. Kurt Vogel skyter henne i hodet og liket blir kaste i Landwerhrkanalen. Hvor liket av Rosa, 47 år gammel flyter av gårde. Hun ble funnet 31 mai.  

Rosa ble gravlagt den 13 juni 1919 på Friedrichsfelde kirkegård i Berlin. Begravelsen ble fulgt av rundt 200 000 mennesker i stille protest og sorg. 

Dette var noen stikkord over hva som hendte. Det er et tankekors om hvordan Rosa Luxemburg sine tanker fra den gang da, har blitt aktualisert. Særlig med tanken på politikken som høyere siden fikk drevet fram i Norge over en lang periode. Hvordan klasseskille har blir større og større.  osv…..  

 Utgitt på Forlaget Manifest, 0slo 2019, 127 sider, lånt på biblioteket. 

Med tanke på alt som foregår i Ukraina så er det ille at Putin enda driver med dette. Jeg heier på Rosa sine tanker!

Nina Lykke "Vi er ikke her for å ha det morsomt"

Når man har vært på toppen, hvordan kommer man dit igjen?

Forfatteren Knut A. Pedersen får en forespørsel om å komme å prate på Litteraturfestivalen, som stand-in for en som ikke kunne komme. Han er litt usikker, men sier ja, til slutt. Han gav ute en bok som ble en bestselger, men det er tjue år siden og etter det har det ikke blitt mange bøkene, syv år siden sist bok ble utgitt. Så hva har han å si på Lillehammer? 

Frank er den eneste vennen han har etter at Hanne og Selma har flyttet ut. Frank er grafisk designer og går veldig opp i det han har fokus på akkurat der og da. Han er homofil og har en pakistansk kjæreste M. Her ble boka litt langtekkelig, jeg falt av og måtte starte på nytt. Hadde jeg mistet noen poeng, for det ble bare prat, litt lang tekkelig.

Ok, Frank må få være med til Lillehammer og bo gratis på Breiseth Hotel, det blir akseptert. De kommer seg av gårde og Knut har som mål å få mest mulig ut av denne festivalen. Kan dette bli en ny sjanse for han? Hans siste roman forsøk gikk jo rett i vasken. 

De ankommer Lillehammer hotellet og der ser Knut, ser allerede to andre kollegaer. To kvinnelige forfattere han har vært til sengs med. Oy, han går litt ut av seg selv, hva har han her å gjøre? Her tar boka seg skikkelig av, mye og mange frustrasjoner på mange plan ... 

Han vil informere faren sin og kontakt han, sønnen Lucas, uff. tungt. Ganske spennende tema om hvordan man plutselig har masse skilsmisser, nye koner, nye barnebarn osv. man blir liksom ikke regnet med mer.

Alle folk som tiljublet han før, ser han ikke og han fyker rundt i gatene i Lillehammer som en ensom fugl uten reir for natta, for det har han lovet bort. Fine scener fra Lillehammer, jeg har vært på denne festivalen noen ganger og kjenner meg godt igjen på mange av beskrivelsene av folk og steder (det er min barndoms by).

Det var ganske så nervepirrende om han klarte å komme seg til det han var der for, og det gikk vel litt heftig for seg, men morsomt. Der han kommer med anklagene til stjerne forfatteren osv. ...

Liker avgjørelsen han tok på toget hjem, de likte jeg. Han fikk i alle fall et nytt liv ved Mjøsa, og egentlig kunne jeg tenkt meg å høre mer om denne frustrerte mannen etter hvert.

 Morsomt med navnet og kanskje livet til denne nye, og gamle Knut. De er/var kanskje ikke  så ulike som personer. 

Den var til tider veldig morsom, alvorlig , men litt langtekkelig i starten.  

Hørt som lydbok på Book Bites 7timer 24 min, lest Benjamin Helstad, utgitt 2022.

Roy Jacobsen "De Uverdige"

Fortelling om en guttegjeng som vokste opp under krigen i Oslo 

Boka har hoved handling fra tidsperioden 1939-1945. Der møter vi en gutte-gjeng som bor på Østkanten i Oslo. Alle familiene bor i ettroms leiligheter, i det okkuperte Norge. Carl gikk med avisa tidlig på morgen, og kom hjem med diverse varer som han stjal på vegen hjem. Moren sa ingen ting til dette, de er fattige og tok imot. Carl har storesøsteren Mona og lillesøster Agnes. 

Faren til Carl jobbet som hovmester på Hotel Continental og prøvde å være en god far. Han tok med seg det han lett kunne putte i lomma som såpe og etterlatenskaper som gjester har glemt, - parfyme, leppestift osv. til kona og Mona. På hotellet holdt Quisling mange møter og faren får naturligvis høre mye om hva som skjer i Oslo. 

Carl fikk en dag et kart over Oslo av faren, der ni adresser var merket av med et kryss. Faren sa at om det skjer noe med deg skal du si: Wo sind wir, om du kommer i trøbbel med tyskerne. Hva driver faren med, lurer Carl på?

Bare noen dager etter kom statspolitiet og hentet faren, i hjemmet. De ransaket hele leiligheten og tok med seg faren. Moren blir innkalt, for å se hva de har gjort med mannen hennes, han har fått gjennomgått mye og døde. Moren gikk nesten til grunne og ble psykisk knekt. Hun begynte å ta masse piller og fungerte ikke som mor mer. 

Bestevennen til Carl var Olav som gjerne vil bli til noe. De prøvde å tjene penger på å reparere sykler de stjal, og satte i stand, maler dem og solgte. Plutselig en dag var faren til Olav også borte. Hvor har han blitt av? Han heter Aron/Arne, men alle kaller han "Ikke jøden". Han drev med mye rart på loftet, der han tilbringer mye tid.

Tredjemann i venneflokken var Roar. De tre ungguttene prøvde å finne ut av hva som skjuler seg bak kryssene i kartet Carl hadde fått. Det ble en vanvittig lyssky virksomhet, de tømmer husene for verdisaker. Vi skjønner naturligvis hvem husene har tilhørt og alle de verdifulle gjenstandene de solgte til pantelånere. De kommer bort i svartebørs haier og pantelånere, men opptrer de rettferdig ovenfor guttene som bare rundt 16 år, mon tro. 

Olav fikk seg jobb på flyplassen på Fornebu. Carl på gummien, der jobbet han med regnskap og en dag gikk en bombe av, han blir skadet og havner på sykehus. Moren til Olav og de små tvilling søsknene er vekk...  Her er det mye dramatikk som skjer, trist og vondt. Det viser seg at Aron, ikke var død, men hadde rømt til Sverige, da han ble livredd om det skulle skje det sammen med han som med faren til Carl.  

Frigjøring kom. Blendings gardin blir brent og folk jublet. Noen ble sittende i fengsel og andre gikk fri. Atter andre tok affære på egen hånd, som ovenfor Politimannen Cleve.

Men, krigen satt nok dype spor i folk, som aldri kunne glemme hva de var med på. Noen glemte det aldri. Det kom veldig tydelig frem på slutten av boka. 

Å skrive en roman som dette må ha vært ganske spesielt for Roy Jacobsen, han har jo ikke opplevd dette selv. Fortellingen er dramatisk og tematisk spennende. Spesielt synes jeg hvordan skildringen av barna er beskrevet. Den er troverdige og bra. Alt blir framstilt i den vanskelig og kaotisk tid det må ha vært. Jeg kan skjønne at man ble fort voksen og tok ansvar for familien under slike omstendigheter som krig er.

Absolut en fin bok, som jeg likte (litt lang slutt). Krig gjør noe med mennesker. 

Utgitt 2022, hørt som lydbok i Book Bites, 10 timer 8 min. Lest av Lasse Kolsrud.

Andre som har lest boka, se  Tine sin omtale. 

Toril Brekke "Brostein" 2 bok i serien om Sara

Andre bok i serien om Jordmor Sara, fra Ålesund og hennes etterkommere.

Vi har kommet til året 1863. Sara sydame har giftet seg med Jacob Mortensen og de har slått seg ned i Trondheim. Sara har aldri vært der før og synes byen er stor, og veldig ulik Ålesund, hennes hjemby.   1. bok Sara 

Jacob Mortensen har mange, mange planer så hodet til Sara er fult opp med alt hun hører. Hun blir skikkelig skuffa da de kommer til leiligheten, den var ikke hva hun hadde forventet. Han hadde sagt det var en tre roms leilighet, men hun så bare to rom, har han lurt henne? Hva slags man har hun giftet seg med?

Jacob drar på handelsreise og Sara skal stå i kramboden. Hun begynner å gå etter i bøkene hans, sjekker ut alle de som bare har kjøpt på krita, og kommer for å kreve enda mer. Hun er streng og gir ikke ut varer til de som ikke kan betale. Vi må ha penger for å kunne leve og drifte denne butikken, sier hun. Da Jacob kom hjem ble han sjokkert, men imponert og lykkelig over hvor stolt og sta hun var, en kvinne med sans for forretning. Han er en snill sjel som kom fra en fattig familie og klarte ikke å se folk i øynene som ikke har mat til seg, og sine. 

Jacob sa hele tiden, bare vent, vi skal klare dette. Sara ble gravid og ble enda mer frustrert over at han ikke kan fortelle henne hva slags planer han hadde. Sara begynner å sy i smug, for å tjene penger. Jacob er en luring, han vet hva han vil og får det til.  Han får det til og de flytter til stor leilighet i Dronningens gate i Trondheim. Han blir med i mye styre og stell og Sara finner seg til rette. De har fått datteren Sanna som vokser opp, og i huset får også div. tantebarn og familie bo hos dem og gå på skole. Det er mye om familien. Flere år går og Sanna blir 16 år før hun skjønner hvor skummelt farens arbeid er, flere fedre til hennes venninner har gått konkurs og deres familie står plutselig ribbet tilbake. 

Jacob har plukket ut en mann som han synes Sanna skal gifte seg med, en som er i samme bransje som han. Sanna går med på dette og hun gifter seg med Anders Mørk, men hun liker han egentlig ikke.  Hun får barn etter barn og her blir det skildret menns forhold til hvordan en kvinne skal være og opptre i etter borgerlig etikette.  

De opplever også en enda større økonomisk opptur, kjøper seg stort hus. Alt endret seg fort med store sosiale forandringer, vennekrets osv. Anders skjønner ikke hvor sliten Sanna er av alle barnefødslene, graviditeten og alle barna som hun føder. Hun føler selv hun har vært i ammetåka i årevis.  Anders er en veldig streng far, noe Sanna ikke setter stor pris på, men holder ut. 

Boka avsluttes med at Anders ser og skjønner hvor mye Sanna har betydd for den han har blitt i dag.  Det samme gjenspeiler seg i fortellingen om Sanna sine foreldre Sara og Jacob. Ingen av dem kunne vært der i dag om ikke kvinnen stått bak og dradd i snorene. Det kommer tydelig fram i talene som ble holdt i familiens gullbryllup.   

Hva jeg synes om boka: Fint å følge en familie så tett i en roman over tre generasjoner. Det begynte med boka Sara, som rømte med en fisker til Ålesund, fra Fogden og utdannet seg som jordmor i Kristiania. Datteren til Jordmor Sara, hun fikk også navne Sara, som måtte lære seg sy-kunsten. Det er henne og stor familie vi hører om her. Jeg liker familie sagaer og forfatteren forteller en historisk roman om livet som fattig, og hvor fort noen forblir det og andre blir rike. Slik er jo livet. 

Skildringene av samfunnet som endrer seg i løpet av disse tre kvinnene som det fortelles om er veldig stor, en voldsom endring og vekst i samfunnet. Samfunnsutviklingen som suste fram, og kvinnen som våknet og tok sin tørn selv om mennene var nærmest blinde for alt hva de fikk til. Hvordan menns makt har endret seg, det er fint skildret psykologisk i historien. Kvinner som viser at de også kan, og har blitt bevisste i kvinnesaks kampen og retten til stemmerett.  

Lydbok 11timer og 22min. Storytel

Om 1. ste. boka SARA 

Januar oppsummering 2023

Januar har i første halvdel vært glatt, vårlig og fin (piggsko en nødvendighet) her på Hamar

Fra midten av januar kom snøen igjen og la seg og skapte julestemning (Ingema sitt hus) og vips så er sola og glattisen her igjen. Slik er januar. 

Min amaryllis som  er over 1meter høy har blomstret i nesten hele januar, men ny 5 blomster.

"Kvit norsk mann" av Brynjulf Jung Tjønn, En diktbok om å være adoptert og ikke se ut som alle andre, odelsgutten fra Korea, som ikke fikk til å bli bonde. Om vond opplevelser, fordommer og kloke ord. 

  "Kolbeinsøy" av Bergsveinn Birisson. En ganske surrealistisk bok om angst og depresjon, pakket inn i en reise-fortelling som tar helt av noen ganger. fra 2021. Morsom.

  Helg Flatland "Etterklang". Ei Oslo jente som mister jobben sin som lærer og flytter til Telemark, klarer hun å passe inn der?

  

 Kerstin Ekman "Hendelser ved vann" utgitt 1993. Fikk Nordisk Råds pris 1994

 Cecilie Enger "Det hvite kartet". En nydelig bok om to kvinnelige pionerer fra Haugesund som fikk til mye i et mannsdominert samfunn, på begynnelsen av 1900 tallet. De ble til og med skipsredere.

 Finske Petra Rautiainen "Et land av snø og aske" En sterk historie om hva som skjedde i Lappland, fra 2. verdenskrig. 

Etter en tøff etterkrigs roman, måtte jeg ha en historisk roman. Da ble den en roman om Jordmor Sara, fra Ålesund. Storytel, lydbok.

      EN DIKTBOK. Emely Benedicte Kahrs: "Mor når hun vinker fra toget" en søt liten diktbok.

 Den andre av Kristin Solberg. En bok om Bærumsjenta Aisha, som dro til Syria og giftet seg med IS kriger og er fange i Roj-Leieren. En velskrevet dokumentarbok om lidelse, hat, og litt anger. 

Kankimäki Mia, del.3, kvinne biografier om oppdagelsesreisende og malerinner, en fantastisk morsom og god bok om kvinnelige oppdagelses reisende og kunstnere. 

 Ellen Vahr "Sykehuset på Ellis Island" 3 bok i serien. En fin roman som bygger på ellens bestemoren sin reise til Amerika, 1916-1920 og med litt oppdiktede historier og personer.

                                            

 Christine Koht "Dødsfrisk" en morsom, sprudlende lydbok til å bli glad av.

Alf Prøysen er min favoritt i Anitas Diktlesersirkelens første innlegg i 2023. Kommer, den er ferdig lest.  

Det ble litt av en mix av bøker i Januar. Noen forferdelige historier fra boka "Den andre" og den finske "Et land av snø og aske", Koths sin opptimistiske bok.

Jeg liker jo å lese om kvinner, kvinnehistorie og "Det hvite kartet", "Sara" ," 3 boka om Thea i Amerika" og  del 3 av Finske Mia sin bok. Der har jeg virkelig studert stoffet og vært nysgjerrig å bladd i mye bøker. 

Litt morsomt med Ekmanns "hendelser ved vann", som begynte som serie på svensk tv1, samme dag som jeg var ferdig med den. Den er litt overdreven i mye, men ok. 

Ny utstilling i Kunstbanken på Hamar, med  Inga Blix, Mattias Härenstam og signe Hall. Veldig fin!

Elfi Sverdrup sang strupesang, fantastisk imponerende å høre hvordan en myk og en mannlig stemme kom ut samtidig. 

Inga Blix t.v.  har laget bildet i ullfilt og broderi. Må bare fortelle at Inga og jeg er invitert til å delta på en utstilling i Madsovian Museum, i Plock, Polen «Ni kunsthåndverkere fra Innlandet» 17. august – 19.oktober 2023. Det blir spennende, jeg gleder meg. :)   

Fint lys når solen gikk ned på bursdagen min den 26 januar. 

Det var kos å lage middag i et sånt lys.

Del 3 av "Kvinnen jeg tenker på om natten" av Mia Kankimäki

Del 3 av boka "I fotspor til mine heltinner" av finske Mia Kankimäki. Hun dro til Japan, til Kyoto, der har hun bodd til sammen i et år og kjenner folk der. Denne gangen vil hun også gå i Isabella sine fotspor.  Mia skriver så lekende morsomt, med stadige ironiske side kommentarer.) Jeg skal bare si noen stikkord her i dette innlegget.  

Skrivende kvinnelige oppdagelsesreisende på 1800 tallet, forsettelsen: 

 5. Aleksandra David-Neel f 1868-1969, 

Fransk/belgisk reisende, feminist, buddhist, anarkist, operasanger og forfatter. Hun skrev over 30 bøker om sine reiser, filosofi og religion. Hennes tekster inspirerte og påvirket beat-forfattere som Jack Kerouac, Allen Ginsberg osv. Født i en forstad til Paris, familien flyttet til Brussel med sin familie da hun var seks år. 

 

Hun drømte om fjell og isbreer, reist/rømte som tenåring til utlandet. Hun var opptatt av politikk og knyttet seg til anarkistene. Hun studerte, teosofi, musikk og sanskrit. Allerede i 1890 gikk turen til India, hun var der i ca. to år, til arven etter bestemoren var oppbrukt. 25 år gammel ble hun med et turnerende fransk operaselskap til Indokina og Kina. Hun hadde studert musikk og var operasanger. Hun opptrådte, med Carmen og La Traviata. Hun holdt foredrag og skrev avis-artikler i kvinnesakens ånd.

Giftet seg 35 år gammel med Philippe Neel, jernbane ingeniør, men det ble et kjedelig liv som hustru i Frankrike. Hun dro til India for å studere buddhisme, skulle være borte et år, men det ble 14 år før hun kom hjem.

Da hadde hun med adoptivsønnen sin, Yongden, som skulle bli med henne på mange flere reiser som reisefølge og veiviser, blant annet over Himalaya fjellkjeden, gjennom Sovjetunionen osv. Hun søkte som 100åring om nytt pass, planla reise til Asia, men døde rett før hun ble 101 år i 1969.

6. Nellie Bly .f 1864-1922. Amerikansk. Reiste jorden rundt på 72 dager, var kvinnesakskvinne og pioner innenfor undersøkende journalistikk. (får meg til å tenke på Ester Blenda Nordstrøm, hun som er inspirasjonen til Astrid Lindgren sin fig. Pippi Langstrømpe).  

Nellie tok utfordringen i 1889, Hun mente en kvinne kunne reise jorden rundt på mindre enn 80 dager. Inspirert av boka til Jules Verne, utgitt 1873, der den britiske gentle mannen Phileas Fogg inngikk dette veddemålet.  

Hun var en kvinne født i en fattig arbeiderklasse i 1864. Hun fikk ingen skolegang, men hadde lært seg skrivekunsten hjemme. seinere fikk hun gå på skole i Indiana, og debuterte i journalist yrket. Hun fikk innpass med sien spesielle innfall. Hun prøve og leve på ulike vis og skrev om det, - ti dager på galehus, -hvordan er det å være tjener, Nellie som hvit slave osv. En kvinne med pågangsmot.

En avis tok ideen hennes og sendte henne ut i 1889 den 14 nov. kl 9.40 med et skip. Hun hadde alt hun trengte med seg og på seg, som vi ser på bildet, en håndveske var alt. etter 72 dager ble hun møtt av et folkehav på ca10. 000 mennesker som tok imot henne. En morsom fortelling om ei frisk og freidig dame.

 Kunstnerne:                                                    Litt kunsthistorie:

7.Sofonisba Anguissola, f. 1532-1625  Cremona i  Nord-Italia, renessanse malerinne. Hun regnes som den første profesjonelle kvinnelige kunstner som livnærte seg med sitt arbeid.

Bilder, selvportrett, 1556. 

  Datter fra en adelsfamilie. Faren oppmuntret alle barna sine til dyktighet. Sofonisba var en av syv søsken, seks av dem døtre. Hun var bare 14 år gammel da hun ble sendt til søsteren for å studere under kjente kunstnere. 

22år gammel kom hun til Roma for å lære av Michelangelo. Av han lærte hun anatomi, perspektiv og han lovpriste hennes arbeider. Hun synes Michelangelo var arrogant, vanskelig og en einstøing som aldri skiftet klær. Hun var der i ca. to år.27 år gammel forlot hun Italia og ble hoff malerinne i Spania. Hun ble der i ca. 11 år og var kunstlærer og portrettmaler. Hun tjente mye og forsørget familien hjemme i Cremona. Hun ble gift i 1570 da var hun 38 år. Etter mange år forlot ekteparet Spania, og i 1579 døde mannen.

Hun traff en kaptein og giftet seg 47 år gammel, de bosatte seg i Genova. Der fortsatte hun sin kunstneriske karriere.Dit kom mange maler og ville lære og diskuter kunst med henne. Hun hadde utviklet sin egen stil og ble Europas mest berømte kvinnelige kunstner. Kunstnere som Caravaggio beundret hennes malerier, og Anthonis van Dyck. Hun døde 93 år gammel.

Hun banet vegen for mange seinere kjente kvinnelige malere i renessansen. Også dem som kom etter, under her.   

8.Lavinia Fontana. 1552-1614, fra Bologna, Italia.

Hun var portrettmaler, og malte religiøse og mytologiske malerier. Hun var en karriere-kunstner som markedsførte seg som adelig kunstmaler, og malte nakene kvinnekropper.

 Lavinia sin far var maler og lærer ved kunstskolen i Bologna og var læreren hennes. Å være datter av en kunstner, da var det akseptert at hun også kunne bli malerinne.  Hun ble gift og mannen hennes Gian P. Zappi fungerte som agent, male assistent og oppdro deres 11barn, hun forsørget familien. Hun var kanskje den første kvinnelige kunstner som malte kvinnelige nakenbilder. Hun fødte 11barn, hvorav bare tre overlevde henne. Hun underviste også ved Universitetet i Bologna, og ble "Donne addottrinate" (kvinne med doktorgrad) i 1580.  Familien flyttet til Roma, der hun malte altertavle og portretter av Paven.  Hennes inspirasjon var Sofonisba, og hennes mantra var: "Man må kle seg som om allerede er en vellykket karrierekvinne". Hun elsket å male vakre klær, smykker, broderier osv.

9. Artemisia Gentileschi 1593- 1654, Italiensk.  Hun er veldig kjent, den mest kjente kvinnelige kunstneren som er omtalt og nevnes i alle bøker om  kunsthistorie. Den mest berømte av de tre som nevnes her. Kvinnen fra Firenze som ble et symbol på frihet. Hun var en stridskvinne og har blitt et ikon.

Faren hennes var fresko-maler og begynte å lære opp Artemisia i familiens leilighet. De bodde i et voldelig strøk i Roma, så faren passet godt på henne. Hun malte godt, bedre enn de tre brødrene sine, hun hadde talent sa faren. Som 16 åring hadde faren noe mer å lære henne, og kunst akademiet var ikke for kvinner. Hun fikk lære mer av Agostino Tassi, farens venn som voldtok henne 17 år gammel (noen steder står det 19 år). 

En uhørt hendelse, som ble en syv måneder lang rettergang, med undersøkelser i underliv og tortur av hendene hennes. Tassi fikk et års fengsel. Artimisia ble sint og malte bilde til venstre: "Judith dreper Holofernes". Dette bildet vekket stor oppsikt og hun ble kjent. Hun var svært opptatt av Caravaggio og hans bruk av lys. Faren reklamerte for henne og var hennes agent, hun ble virkelig kjent og fikk mange oppdrag. 

I 1629 flyttet hun og datteren til Napoli, 4 av barna var døde, malte adelige og ble avbildet på mynt. Hun døde i 1649 bare 56 år gammel og ble nesten glemt til hun på 1970 tallet ble funnet fram igjen.  

Artemisia finnes det masse dokumentasjon på, en kvinne det har vært mye feministisk forskning på. Det er laget filmer om henne og skrevet mange romaner om henne. Navnet hennes blir brukt markedsført som f.eks. Parfyme, kunstgallerier og hoteller. Hun var en kvinne med mot og tæl.

 

10. Yayoi Kusama, F. 1929, Japansk AVANTGARD KUNSTNER  

Japans mest kjente nåværende kunstner. Hun ble født inn i en velstående familie i den lille byen Matsumoto. Da hun var 12 år begynte Yayoi å høre planter og dyresnakk, hun hallusinerte. Hun fortalte ikke dette til noen, men tegnet og malte opplevelsene. 19 år gammel dro hun til Kyoto for å gå på kunstskole, men det passet ikke henne. Hun satt på hybelen sin og malte gresskar og hadde sin første utstilling i hjembyen 23 år gammel. Professoren erklærte henne som geni. 

Yayoi var besatt av Georgia O`Keefe, de brevvekslet i mange år og møttes i 1961. En slektning hjalp Yayoi til å få visum til Amerika. Hun levde på fattigdomsgrensen i New York i 16 år, til hun fikk stilt ut i Brata Galleri, som ble en pangsuksess. 

Nå er hun tilbake i Japan, bor privat på et mentalsykehus "Tilfluktssted" hvor hun har bodd siden 1977. og hun jobber som en gal i sitt studio som hun har bygd ved siden av. Kunsten hennes ble opplevd som skam i Japan, når hun kom hjem, nå har gresskaret blitt omfavnet og populær også i Japan. Hun sier at hun er arbeidsnarkoman, og snakker helst ikke med noen.

 

Helt til slutt: I boka til Mia skriver hun hvordan hun prøvde å få kontakt meg Yayoi, det karte hun ikke, men det ble en fin historie. Jeg har ikke skrevet her noe om alle museene, opplevelsen og reisene Mia hadde for å finne ut hvem disse kvinnen var, og reisene hun tok for å gå i deres fotspor. En fantastisk morsom og opplysende bok jeg må skaffe meg og bla i når man sitter der og sturer. 

Hvorfor jeg har skrevet tre deler om denne boka, er fordi jeg setter meg godt inn i og leser annet om dem samtidig. Så gjengir jeg et lite resume av hvem kvinnene er her. (mest for meg selv og andre kunst og reise interesserte)

Vil du se de andre innleggene fra boka og annen info jeg har lest om dem. 

nr 1 Karen Blixsen, Dansk, eventyrer, jegeren og forfatteren 

Del 2, om: Skrivende kvinnelige oppdagelsesreisende på 1800 tallet, del A.

 2. Isabella Bird, født 1831- 1904 fra  Yorkshire i England. 

 3. Ida Pfeiffer, født Reyer 1797-1858 fra Østerrike. 

 4. Mary Kingsley f 1862-1900 fra England. 

Ellen Vahr " Sykehuset på Ellis Island"

Siste boka om Thea Marie, som ble til Marie i innreise papirene til Amerika, fra 1916.

Dette er en trilogi bygger delvis på en sann historie om da Thea (som jeg kaller henne) dro fra familien sin som drev et Bakeri på Kampe. Hun dro over havet for å jobbe i Amerika, det  var trange tider og krig i Norge i 1916. Hun hadde fått jobb gjennom  tanta si, som jobbet hos en av Amerikas rikeste familie, Vanderbilt.  I bok nr. to åpnet Thea sitt eget bakeriet i Brooklyn, det  gikk ikke mer, og  kjæresten Paul reiste ut i krigen som herjet i Europa.  

Denne boka:  Første verdenskrig er over og Thea  er tilbake hos herskaps-familien Vanderbilt på Manhattan. Thea hadde bestemt seg for å reis hjem til Kristiania, for søsteren Astrid var blitt svært syk og hun vil hjem til jul. 

Thea har fått beskjed om at venninnen hennes Aislynn var død. Thea vil vite meg og hvordan, så hun oppsøkte huset der Aislynn hadde arbeidet. Der lå det et brev til henne fra Aislynn, som fortalte at hun har en datter på fire år. Hun kommer med Amerikabåten, og vedlagt hennes lå adressen til fostermorens søster. Thea dro til denne adressen og der var Aislynn. Hun var ikke død, men veldig syk, ikke av pesten som herjet (spanskesyken), men av influensa. Aislynn ba Thea om å hjelpe henne til å få en jobb, så hun kan få datteren og innreisetillatelse til barnet sitt. Thea, var ei jente som ikke gav seg og gjord en farlig bytte jobb avtale, med Mrs. Grey, slik at Aislynn og datteren skulle få bo og jobbe hos henne. 

Det var ikke en enkel sak å få lille Anna på 4 år inn i Amerika, hun hadde feber og myndighetene måtte forsikre seg om hennes tilstand, så hun ble liggende på Ellis Island sykehuset. Ingen fikk komme inn i Amerika som bar på sykdom, det var strenge regler. Moren til Anna måtte også ha en betalt jobb og husrom for å få henne ut av immigrasjons sykehuset. 

Thea prøver å oppsøke familien til Paul i Brooklyn, mange i hans familie hadde død. Ingen visste noe om Paul og trodde han var død. Thea skulle reise hjem til Norge og ville prøve et siste besøk til Brooklyn for å høre om nytt. Der møter hun lillebroren Conor. Det var han som hjalp henne tidligere, og nå ber hun om han kan hjelpe hjelpe seg med en viktig sak. Etter mye overtalelse gjorde Connor det og avtalen med Mrs. Grey, Conor og Aisynn/Thea ble en realitet  Jeg røper ikke hva det var.....

Mye skjedde i Thea sitt liv, hun måtte passe jobben på kjøkkenet, besøke Aislynn hos Mrs. Grey og Anna på sykehuset osv. Men, en dag kom politiet, de skulle avhøre henne og alle ansatte i huset, på grunn av et tyveri. Da ble hun ganske så mo i knærne og dikter opp en historie. Hun var ei munnrapp og freidig ung dame som klarer å få til alt mulig. (kanskje litt vel i overkant mye). Hun utsatte reisen hjem i to uker, for på den tiden ville nok lille Anna bli  frisk igjen, tenkte Thea. 

I Vanderbilt sitt hus skulle det være et herreselskap, Thea måtte serverer. Der dukket det opp et kjent fjes. Sjokk! Ja, det ble litt av et møte, med en som hadde vært i krigen fått "shell shock " og mistet hukommelsen sin og vært på sykehus i Frankrike. Thea kjente igjen Paul, sjokkert og lykkelig, hun som trodde han var død. Han hadde fått seg drømmejobben og klart å komme seg fram. Han hadde fått oppleve å komme seg opp og fram slik alle immigranter drømte om, den amerikanske drømmen. Men, var han til å stole på?

Reisen til Norge ble utsatt på ny, for hun skal gifte seg med Paul.  Hun kom inn i en verden og opplever snobben og snobberi på alle måter, vil hun klare å leve et slikt liv?  Atter mye skjer og hun lukter nok lusa på gangen og det skjer de underligste ting. ...dette må du nok lese selv.  Hun kom seg hjem til Norge en vakker vår dag i mai, med Stavangerfjord. 

Fakta: Thea gifter seg med sin ungdomskjæreste Hans, og de er Ellen Vahr sine besteforeldre. Deler av persongalleriet og historiene er oppdiktet, for å få flettet inn viktig historie om ulike ting: - hvordan tjenere ble sett på, og ble behandlet av de rike. -om stemmeretts kampen, -homofili, - immigrasjons lovene, -alle de som ble avvist og returnert fra Amerika, -fattigdommen, -arbeidsløse, og mye, mye mer.    

En fin historisk roman, om livet og veksten i Amerika fra 1916-1920. Ellen Vahr skriver levende og er en god forteller, og det er god flyt i teksten. Fine spenningskurver, slik at man ikke klarer å legge fra seg boka. Absolutt en fin roman serie som jeg har kost meg med, og at det gikk som jeg håpet på. At Thea dro hjem til Norge! 

Serien: Idle-Hour trilogien: 

1. Reisen til Idle Hour / Miss Marie het 1.utgaven

2. Bakeriet i Brooklyn

Utgitt 2023, 333 sider, på Aschehoug. Jeg har fått boka som leseeksemplar fra forlaget.