Den tause Pasienten av Alex Michaelides

 

En psykologisk thriller, som satte meg til tider helt ut

Malerinnen Alicia Berenson levde lykkelig med sin mann, fotografen Gabriel, alle trodde i alle fall det. En dag skyter Alicia sin mann med fem skudd i ansiktet, dør.

Etter dette slutter hun å snakke, hun går inn i tausheten og havner på The Grove, psykologisk avdeling. Hun betegnes som farlig og det er strenge restriksjoner rundt henne, hva og hvor hun får være og å delta i. Der har hun nå vært i seks år.

Det ble utlyst en stilling på The Grove og Psykoterapeuten Theo Faber søker på stillingen og får den. Han er helt siker på at han skal få Alicia til å snakke eller reagere på en eller annen måte. Han går genuint inn for dette med hele seg og bruker fritiden til å oppsøke familien hennes og tidligere venner, for å finne hennes problem. Han er overbevist om at det ligger noen barndomsminner eller voldsomme traumatiske opplevelser bak dette drapet. Han vill finne ut av hva som har skjedd.

Gabriel har tidligere henviste henne til psykolog fordi hun trodde noen forfulgte henne. Hun fikk da beskjed om å skrive dagbok og gjennom den får vi mange detaljer.

Theo er gift med skuespillerinnen Kathy og de har også tilsynelatende et lykkelig ekteskap, men en dag oppdager han noe annet. Hva driver hun med?

Dette var en skikkelig psykologisk thriller, hvor vi blir kjent med mange forskjellige folk og jeg tenker, det er han eller hun som står bak alt det vi ikke skjønner……svaret finner du ved å lese boka.

Jeg er ingen krimelsker, men denne var skikkelig spennende. Ganske tilfeldig for jeg måtte ha noe å høre på mens jeg jobbet og den var ledig. Viste ikke helt hva den handlet om, så dette ble en overraskende opplevelse.

Lånt på Book bites, 8 t. 55 m. Lest av Ida Holten Worsøe, 2020

Dette var den første romanen til forfatteren. Regner med vi vil høre mer fra denne engelsk forfatteren.

Den gule boka av Zeshan Shakar

 

 Om Pakistansk ungdom som vil leve sine liv som oss andre 

 Dette er andre boka jeg lese av denne forfatteren. Man pleier å si at den andreboka er vanskelig å skrive, men her har i alle fall han fått dette til etter braksuksessen med "Tante Ulrikkes Vei," som ble en vekker for mange.  

Han gir oss en god innsikt i hvordan andre generasjon Pakistanere blir sett på og hvor ulike vi også er. Hvorfor situasjoner, holdninger kan bli så vanskelig i mange situasjoner, særlig der ukjente familier fra Pakistan skal treffes og man har så ulike oppfatninger av hvordan man skal oppføre seg i Norge. Skal vi bruke de samme reglene/kodene som i Pakistan, holde oss til de pakistanske tradisjonene. Eller hvorfor skal vi ikke være oss selv?

Vi blir kjent med Mani som akkurat er utdannet økonom og får seg endelig en jobb i Oppvekstdepartementer i Y-blokka, Oslo. Han bor sammen med far, mor døde da han var liten. Far har et lite nettverk rundt seg, etter at han har blitt førtidspensjonert som taxi – sjåfør. De to bor på Haugenstua i Oslo.

Mani har en kjæreste, Meena som bor på Høybråten. De drømmer om en dag å gifte seg. De treffer hverandre i skjul og må juge for ikke å avsløre at de er sammen, før familiene deres har blitt godkjent motpartens familie. Mani sin far, er bekymret for sønnen og ringer til han hele tiden for å ha kontrollere han.

Mani jobber i offentlig sektor og tjener ikke så mye som han hadde drømt om, men klarer seg og får seg et krypinn i Oslo, hvor han og Meena ikke er synlige for resten av familien. Hun har krav han ikke skjønner helt…

Denne boka handler mye om klasse og tilhørighet, både i det Pakistanske samfunnet som bor i Norge og blant nordmenn og hvordan de tror Pakistanere er, setter de i båser og tolker alle under en kam.

Forfatteren skriver veldig treffende ikke bare om kultur, men om språket, musikken, maten man spiser, hvordan man fester osv. Alt er vevet sammen på en lekende naturlig måte med dialoger via teknologien og fortellinger om livet generelt.

Denne boka tok opp 2.genrasjons Pakistanere, og for de som ikke har lest boka "Ut av Syggene" av Shazid Majid, veldig bra boka om hvordan Pakistanerne hadde det da de kom på 70 tallet og frem til i dag.  

Lyttet til i Book Bites, utgitt 2020 

Tingenes tilstand av Sandra Lillebø

  

       

Slik er det blitt: Det er henne eller meg og jeg velger meg! 

Dette er historien om hvordan det er å vokse opp med en psykisk syk mor og hvordan dette har slitt på henne. Det har gått opp for henne at moren er så syk og hun ikke kan gjøre mer for henne. Det var hennes jobb og hadde ansvaret for henne opp gjennom barndommen. Moren hadde et grep på henne og hun var i hennes makt.

Hun valgt å kutte kontakten med henne, fordi hun blir alt for sliten av henne og hun vil ta omsorg for sin egen familie og egne relasjoner. Men morens grep på henne tar ikke slutt, hun får dårlig samvittighet, eller kall det seinskader. «For jeg beskyttet henne alltid» sier hun.

 Dette er en usentimental roman om en syk mor og datterens kompliserte forhold til henne, nå når hun selv har blitt voksen og stiftet familie. Hun måtte skrive det av seg. Frykten for at hun skal bli som mor og mormor. Men kanskje det ikke er mor som er feilen, men raseriet mot moren. Hvor går linjen mellom galskap og kunst, finnes den?

 Hennes barndom, da var det hun som var den voksen og oppførte seg som en voksen. Det var hun som måtte passe på moren og ta ansvaret som egentlig var hennes. F.eks. skulle på 17 mai feiring, var det hun som måtte hjelpe moren sosialt. Ingen kunne ikke si at vår familie var spesiell, for ingen kom nær nok.  

Begge brødrene til moren hennes var fantastiske mennesker og var gode, vanlige folk. Tante T. som var gift med en onklene sa: «Det er bare å reise»-

 Jeg fikk det ikke til slik som de andre. Jeg klarte ikke, følte ansvaret jeg hadde. Hun hadde angsten for at hun skulle bli som moren og mormoren. Var sykdommen arvelig?

 Barndommen var en barndom på flyttefot, de bodde 11 steder på like mange år. «Noen lufter ut, men vi flyttet videre» skriver hun. Så en dag flyttet moren til Glasgow. Hun besøker henne der, men moren klarer seg ikke bra der. «Jeg har tatt vare på nesten alt også nesten helt normalt brev fra moren der hun spør etter barnebarna», men hun vil ikke se henne mer. 

En fantastisk åpen, ærlig, fengende og godt skrevet roman om et mor- datter forhold.  

Lånt biblioteket og Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget, 3.55.48 lest av Henriette Steenstrup

Marta Breen "Hvordan bli (en skandinavisk) Feminist"

 

Marta Breen har her en mengde faktaopplysninger og forteller i korte konsise setninger om hvorfor det er viktig å være feminist i dag. Hun referer til svært mange kjente kvinner som har skrevet om temaet. Utrolig spennende og godt fortalt.  

Hun er i denne lille boka innom så mange ting, men jeg kan jo nevne noe: Marta vil at/oppfordrer alle kvinner: Dere bør tjene deres egne penger, det gir pensjon som man kan leve av seinere. Vet du hvor mye en minstepensjonist får i mnd? Hvordan kvinner har blitt tatt på alvor etter #metoo og hva det har betydd for kvinner og mennenes syn på kvinner i dag.

Marta Breen sier vi er inne i den 4 bølgen av feminisme opprør nå. I de bølgene som har vært har det vært ulik temaer: abortloven, krisesenter og barnehager osv. Vi har fått bedre likestilling på mange punkter, blant annet verdens beste pappa-permisjon.

Nå er det vår tur, vi er lei av at menn trekker frem menn og vi vet at menn får lettere det de skriver på trykk. Hun sier at f.eks. er det 8 av 10 Wikipedia sider som handler om menn. Gutter blir sponset i sport, får gode trenere, noe sjelden jenter opplever. Hvorfor er det slik? 

Hun nevner boka "Kvinne kjenn din kropp" der kom det frem mye nytt. Den boka ble en seksual revolusjon for mange, husker det veldig godt! Unge kvinner (alder s-gruppe) får i dag støtte til prevensjonsmidler i Norge, i andre land er det straffbart. Der det ikke er lov blir det enda mer porno, som særlig unge ser på og gir dem alt for høye forventninger og skaper unødvendige problematisk forventninger og overgrep. Porno drives av menn, eies og filmes av menn.

Vi kvinner har 8.mars, hvordan feirer vi den? Håper det ikke er med blomster og kake. Menn har sin dag 19. november, er det mange som gjør noe med den dagen?

Hun forteller om menn som blir stilt de samme spørsmål som kvinner ofte blir spurt om. Eks. etter en film premiere: Hvem har designet dressen din og hvorfor har du valgt den fargen? osv.  Da blir menn helt tause .... Flere bøllekurs for jenter må vi få til! 

Men, behold navnet ditt, det er din identitet, sier Marta Breen. Det er jeg så enig i. NB: det har jeg alltid lurt på hvordan kvinner har klart å skifte navn. Når jeg giftet med var det for mye av min identitet som var knyttet til navnet mitt, fra utdanning ol. som gjorde at jeg aldri ville ha giftet meg og fått hans navn Larsen. Våre barn ble også hetene mitt etternavn, noe Marta også mener man må spørre hverandre om, ikke ta det som en selvfølge at navnet skal være farens etternavn. 

Helt til slutt så vil jeg nevne at de unge er interessert i å vite mer om likestilling. Det vet jeg etter mitt undervisningsopplegg som jeg hadde i Kunstbanken for over 300 hundre 7. klassinger i høst i forbindelse med min utstilling hvor jeg hedret 40 unike kvinner og snakket om dem.   

Lån, kjøp eller skaff deg denne boka, og les den! Denne dama har mye fornuftig å si!

Lånt på Book bites (last ned appen så er du i gang) 

Maria Kjos Fonn "Heroin Chic"

 

En sterk historie om hvor galt det kan gå, når man føler man må være perfekt.

Elise 24 år har vært narkoman og forteller om livet som heroinmisbruker. Boka starter med hvor herlig det er å ta et skudd hva som skjer med kroppen, og hvor livet bare svever…….                          

Den tid er forbi, hun har fått hjelp og hun studerer og har en app som oppmuntrer henne videre i livet uten dop, hun har kommet til trinn 9. Hun har vært på avrusning og går nå gradene for å bli helt avruset, men hun drømmer enda om de gangene hun løste seg opp i en skje og hun ble fri. 

Historien forteller bruddvis i nåtid og fortid, hvordan hun havnet i dette dop helvete. Dette er en tøff roman, hvordan man kan ramle ut i en verden man aldri hadde drømt om. En verden og dop man ikke visste hva var. Elise vokser opp i et musikalsk hjem i Oslo på Uranienborg. Morfarens alkoholproblemer hører vi tidlig om, men foreldrene er moderate med alt. Elise og pappa var bestevenner og hun hadde en vakker stemme og minnes da hun sang solo i kirken og var tolv år. 

 På veggen har hun en plakat av supermodellen Kate Mose. Når Elise er fjorten år får store bryster og legger på seg, da slutter hun å spise, mer eller mindre. Hun vil ikke bli en stor dame, hun vil bli som Kate, en vakker kvinne, med en vakker kropp og utstråling.

Hun kan bli noe, for Elise kan spille piano og har en vidunderlig stemme. Elise sin ide om ikke å spise ble for henne som et dop-middel, hun fikk en nummen gode følelse i kroppen. (Det Elise kanskje ikke visste var at på det tidspunktet var at, Kate Mose var blitt for tynn fordi hun sniffet kokain og ble droppet av alle media jobber og av media.)

Sanglæreren Filip misbruker henne hjemme hos seg og gir henne piller, da er hun seksten år og syltynn. Moren hennes får nesten hakeslipp en da hun kommer hjem og ser Elise spiller piano og utbryter "ryggraden din er som et perlekjede". Etter det går det slag i slag når hun møter Joakim, den historien må du lese selv. 

 Hun inngikk en kontakt med foreldrene, hun skulle slutte, men gikk bak ryggen deres. Da ble det innleggelse og mer hjelp. Nå ni mnd. og to uker etter har hun masse kjøtt på kroppen og normal BMI. Går på Musikkonservatoriet og studere til musikkpedagog, hun måtte omskole seg for heroinen ødelagt sangstemmen hennes.

Om hun klarer å komme seg ut av dop-helvete røper jeg ikke, men moren er stadig den sterke støttespilleren for Elise og hun har troen på henne. 

Jeg er imponert over historien som dessverre stemmer så alt for godt med hvordan det ofte går, men det finnes håp i hengende snøre. Les lenka helt nederst.

Skrivestilen til Maria er korte konsise setninger og ofte bare hentydninger som forteller mye. Jeg liker skrivestilen hennes veldig bra. Den passer til tematikken og stemningen i boka. Hun vil være vektløs, fri og ikke sette spor. Hun prøvde alt…

Dette er en bok alle bør lese, som har eller jobber med barn, og ungdom veldig bra!

Det samme sa jeg om hennes forrige bok Kinderwhore , veldig bra!

Utgitt på Lydbokforlaget 2020, spilletid 5t.15min, Lest av forfatteren.

Andre som har lest boka Tine, Hun og jeg anbefaler deg

 å lese dette innlegget hvor forfattere forteller om egne erfaringer!

Bildet er lånt fra Ashehoug forlag

Anne Grete Preus "Stråets lengde, skisser fra et liv"

                                                   Anne Grete Preus, 1957- 2019

Anne Grete Preus, en av Norges fremste artister har skrevet denne biografien om seg selv. Hun fikk for mange åe siden beskjed om at hun hadde en uhelbredelig sykdom og begynte å skrive ned sin historie, som skulle bli hennes selvbiografi. Det ble i stedet noen skisser fra hennes liv, musikken, tanker, kjærlighet, refleksjoner og drømmer. 

Boka begynner med at hun er 14 år, føler seg litt utafor, er ikke interessert i sminke og klær. Hun like seg best alene med gitaren og å lytte til foreldrenes platesamling og lese bøker. Begynner på Lillestrøm gymnas i -73, men sliter med dysleksi på samfunnsfaglinja. Hun undrer seg i ettertid hvorfor hun ikke gikk musikk linja. I andre gym har hun en opptreden, varmer opp i Lillestrøm kino. Det ble bra og folk så med andre øyner på henne.

Hun begynte i -77 å spille i raddisbandet Bazar, hun gled rett inn i bandet.

 Anne Grete drømte om å suse nedover på Europaturne, alene i sin Datsun, bare sammen med gitaren ned gjennom Europa. Det ble en lærerik tur hvor ensom og alene man plutselig kan føle seg der ute i verden som 20-åring. Hun prøver å livnære seg med gitarspilling og sang, men ute i den store verden var det ikke så lett og under helt andre forholde.  Fin historie om Roberto, som hun møtte igjen 20 år etter. Dette var et gripende kapitel, men kanskje en litt for stor del av boka på over 30 sider. 

Hun kom tilbake, studert psykologi og spilte i Veslefrikk. Da begynte musikerlivet og det tok mer og mer av, de var på tv og ble populære. Anne Grete slet med at hun aldri hadde lært seg noter ordentlig. Det var først når album nr 4 kom ut at hun ble fornøyd. I 2010 hun fikk beskjeden om at hun var uhelbredelig syk. Hun ville oppleve mye, bodde i Paris en periode. Delte lokaler med Åse Kleveland på Fornebu, kjøpte seg leilighet i New York og hadde lykken på sin side og ble veldig populær. 

Boka er litt hopp og sprett i tid og hva hun drev med, hun forteller om familien sin og hvordan forhold de hadde til hverandre og hvordan det endret seg når de ble pensjonister. En ting var Anne Grete opptatt av, hun skulle aldri gifte seg å få barn, men hun var ikke alltid alene hun hadde flere kjærester.

Boka bærer preg av at den ikke er ferdig, men hun har skildret mange fine fortellinger som er godt fortalt. Morsomt å lese det hun har skrevet og takk for at den kom ut!

Biografien har hun skrevet selv. Utgitt 2020 på Aschehoug, med bilder 176 sider.

Grimsrud Beate "Jeg foreslår at vi våkner"

    

En sterk bok om å få kreft. 

Dette var en utrolig fin og samtidig forferdelig bok om Vilde. Jeg skjønner at mye av stoffet og historiene er selvopplevde, men kanskje ikke biografisk. Beate Grimsrud døde i begynnelsen av sommeren i år av kreft, det var en trist beskjed vi fikk på dagsrevyen. Om alt er direkte selvbiografisk vet jeg ikke, men hun har nok opplevd litt av hver av oppturer og nedturer gjennom sin sykdom. Den handler om et vanskelig tema, men formidles på en leken og noen ganger svært morsom måte. 

Det hele startet med at Vilde Berg får et brev, med et innhold som skremmer slik det som ofte gjør når man får brev fra sykehuset. Hun fjerner først det ene brystet, hun får problemer med protesen som er satt inn. Får den fjernet og får en falsk protese som hun kan legges i Bh-en. Hun skriver humoristisk om den dagen hun legger protesen i feil bh skål. Hun skildrer hvordan livet og hun selv endres på en fin og til tider morsom måte. Hva hun selv har opplevd vet man ikke, men den er skrevet veldig personlig. 

Vilde bor og arbeider i Sverige, hun forteller om barndommen på Dovre og barndoms minnene fra da hun stjal bestefarens gullpenn og skrev om rotta som også er med her som og gjør sine krumspring.

Vilde synes livet er kostbart og føler seg lykkelig. At moren dør som er 92 år kan hun akseptere, men hun som er midt i livet, hvorfor skal hun dø.

Noen ganger går hun helt amok og kjøper seg massevis av fargesterke klær. Koste, hva det koste vil, hun skal ha det og bruke nå for kreftkaktusen vokser i henne NÅ. Etter hvert har hun ti steder i kroppen som er angrepet og det finnes ikke håp, men hun er ikke depressiv, men nysgjerrig på hva som skal skje med henne. Får ikke lov å trene mer, det synes hun er trist, for det var tydeligvis en livsglede. Hvor lenge får jeg leve og hvordan skal jeg bruke den tiden spør hun seg selv.

 En bok jeg virkelig satte pris på å få lest den ble nominert og fikk Brageprisen 2020, det fortjener den.

Jeg har sett Beate Grimsrud på tv noen ganger og hun var en spesiell kvinne, med en spesiell energi, humor og styrke. 

Cappelen Damm 535 sider

 15 % av de som får brystkreft dør av den. Det synes jeg var mange, kjenner så mange som har hatt brystkreft og blitt helt friske. Moren min fikk fjernet et bryst, ble frisk og hun hadde humoristisk sans. Hun synes det var så praktisk når hun var ute og reiste, verdisakene hadde hun i en pung sine i bh

Tre menn til Wilma av Gudrun Skretting

 

En skjønn og god julehistorie

 Denne boka er om den ensomme, litt engstelige, sjenerte og kan virke som litt naive kvinne med navn Wilma, på 35 år. Wilma er ikke naiv men svært tilbaketrukket og ferdes ikke mye blant mange mennesker. Hun er lærer på kulturskolen i piano og der har hun en kollega, og det er muligens hennes eneste venninne Sølvi. Hun bor i Asker i grandtante Ruth sitt hus, der Wilma vokste opp og som hun arvet etter at Ruth døde.

Wilma får en dag to menn på døra som vil snakke med henne. Hun skjønner straks at dette er noe alvorlig for en av dem er presten, men hun har da ingen nære? Hvem kan være død?       Jo, din far døde på flyet fra London til Oslo, sier presten.

Det viser seg at Wilma ikke har visst hvem faren sin var og nå har han, Fredrik Mozart Sandvik død på flyet. Han var musiker og spilte bratsj. Da de lette i alle sakene han hadde med på flyet da fant de noe, for i bratsjkassen lå en bunke med brev adressert til Wilma Veierød. Er ikke du Wilma? De to mennene som kom med beskjeden, det er den kjekke presten Ivar og patologen Robert, med verbal Tourettes. (han har ikke kontroll over ordene som kommer ut) 

Via brevene får vi vite hva som skjedde med moren og faren den gang de mistet kontakten med hverandre for 36 år siden. Ved en tilfeldighet hadde faren som bodde i London ganske tilfeldig skjønt at han hadde en datter i Norge. Han skulle oppsøke henne i Asker og hadde skrevet ned sin historie i brevform som han ville formidle til datteren, slik at det ikke ble et sjokk for henne.

En av Pianoelevene hennes har ingen piano hjemme, en dag kom Andi hjem til henne, for å spørre om å få spille på hennes piano. Det viser seg at denne 9 år gamle gutten har en fantastisk musikalsk evne, et musikalsk geni og han setter virkelig livet til Wilma, i gang. 

Han er en morsom gutt med glimt i øyet som ser og skjønner utrolig mye. Han kommer stadig vekk i huset og da blir det fart i sakene på mange vis, med O`boy, pepperkakehus og på veldig, veldig mange vis. Her knyttes vennskap, frihet, åpenhet, lek og kjærlighet sammen på en hyggelig, god og morsom måte.

Veldig mange komiske og fine historier som jeg har kost meg med i denne førjulstiden, som det også handler om i boka. En skikkelig god bok å slappe helt av med. Den er lett, morsom, sjarmerende, sår, velskrevet og har mange lunefulle fine medmenneskelige skildringer.

Leseeksemplar fra Aschehoug, og lytteeksemplar fra Lydbokforlaget 2020

Jeg så på coveret da boka kom uoppfordret til meg og tenkte, ah-ha dette er såpe, kiosk tull. Det var den absolutt ikke, så sky ikke hunden på hårene, eller cover på innhold. Det var først etter at jeg så andre hadde lest boka at jeg tok fatt. Takk til Anita, Tine  som fikk meg til å lese den.

"Natalie Z" av Chantal Garand

På søken etter sin identitet, men moren vil ikke fortelle.

Dette er historien om den polske jenta Natalia som får et barn i Oslo den 7. april 1945. Hun føder en gutt, men hun ikke har muligheter for å ta hånd om han og vil heller ikke.

Det har gått mange år og gutten heter Torbjørn Olsen, blitt 63 år gift og har to barn. Torbjørn vet at han og broren er adoptert fra ulike mødre. Torbjørn husker hva broren opplevde da han fant sin biologiske mor. Det var ingen god opplevelse,  hun var et menneske som bare var opptatt av alkohol og å få tak i hans penger. Derfor har ikke Torbjørn engasjert seg så mye i sin sak om å finne ut av hvem mor er/var.  Men, sønnen hans Marius som er gift og har egne barn vil vite om sitt opphav og maser på faren. Så til slutt finner Torbjørn ut at han må finne ut mer, hvem var mor, hvorfor ble jeg adoptert vekk og hvem er far?

Torbjørn får råd fra myndighetene når han får kontakt informasjonen om moren, om han ønsker å oppsøke henne bør han bruke en tredje person som kontaktledd. Det kan bli et sjokk for moren at han ringer på døra hennes etter så mange år og sier hei, her er jeg! Moren bor i Canada.

Det passer perfekt for hans venn Andreas, han har en bekjent Jeanne som skal til Canada, til Montreal like ved der hans mor Natalie bor. Jeanne får med seg et brev og kontakter Natalia, det ble et langt og hyggelig møte. Men, om natten begynner Natalia og tenke over hvordan  hun har utlevert seg....hun vil ikke treffe Torbjørn. Natalie sin mann er død, men deres sønn Jeff bor delvis hos moren.

Torbjørn er ganske så pågående når de får telefonkontakt, noe moren synes er skremmende. En kvinne som har opplevd så mye som Natalie har gjort, vil ikke snakke om krigen og hva som skjedde da. Vi får i begynnelsen bare vite at hun etter å ha født Torbjørn kom hun til en leir på Mysen, der traff hun en mann og giftet seg. Natalie var en språkmektig kvinne som snakket 6 språk og fikk raskt jobber. Men, fortid var fortid og den ville hun glemme.

Torbjørn og moren snakker forbi hverandre hele tiden og begge fortviler over kommunikasjonen. Moren føler at Torbjørn vil vite alt. Han blir frustrert, hva har jeg spurt om så var så sårende? Hvorfor ble han så sint fordi moren ikke vi fortelle. Det er bare Jeanne som får ganske god kontakt med Natalie, de blir som venninner.

Etter hvert får vi vite hva Natalie opplevde under krigen, hun har overlevd veldig mye vondskap, og fortelle dette til Torbjørn eller Jeff klarte hun ikke. Etter at krigen var slutt og hun og mannen flyttet til Canada, ville hun glemme alt vondt. Torbjørn derimot er forvirret over at moren er så negativ og at de prater forbi hverandre og misforstår hele tiden. 

Vi får ganske mye krigshistorie fra Polen og hvordan det var der før krigen. Det var spennende og godt fortalt. Natalie bærer også en hemmelighet ingen må få vite.....aldri.

En fin historie, og for meg som har tre adoptivbarn er det alltid fint å lese adoptivhistorier. Det står bak på boka at denne historien er basert på en sann historie. Jeg likte boka, men skulle ønske at forfatteren ikke hadde dradd inn historien om Birgit og elskeren til Jeanne i Canada. Det ble litt påklistra, usannsynlig og unødvendig. Det holdt med Natalie og Torbjørns historie og om tiden i og under krigen, for det var veldig bra og spennende nok. 

Det var  Tine som tipset meg om denne boka, les gjerne hennes omtale

Lånt på biblioteket. utgitt 2018, på norsk Cappelen Dam, 2020, 258 sider

Felemakaren av Edvard Hoem

Enda en fortryllende vakker fortelling om Hoem slekta og Norges historie.

Lars Olsen Hoem (1782 - 1852) var minstegutten i familien Hoem. Moren ble enke, giftet seg på nytt og fikk Lars, da hun var 51 år. Moren hadde vært gift før, mannen og tre av sønnene døde i skarlagensfeber bortsett fra Pe på seks år. Hun klarte ikke alt arbeidet på gården aleine så derfor, hadde hun giftet seg på ny. 

Lars hadde et spesielt forhold til tjenestejenta Guri, hun var så varm, kjærlig og en som alltid hadde tid til han, som han så opp til som en mor. Lars ser også opp til sin 14 år eldre halvbror Pe, helt til en dag Pe og Guri går og hun kommer ikke tilbake. De hadde et forhold, men hvor har hun blitt av? Dette endrer forholdet mellom brødrene for alltid... .. og er et tema som han aldri kommer unna.  

Lars var opptatt av musikk, han hang runde spellemenn, og får etter hvert prøvd seg på tromme. Han ber faren kjøpe ei fele til han, men det er ikke mulig "Du har for store fingrer" svarer faren til den 16 år gamle sønnen. Bortsett fra musikk hadde Lars store drømmer om å bli kaptein, på egen skute.  

Da han var 18 år ble han innkalt til Admiralitet i den store orlogsflåten i København. Det var ufred og Lars skulle være med å forsvare Norge-Danmark mot Engelskmennene. Det ble en fire mnd. lang tur, gjennom vårt lang land og Sverige før de 57 mennene kom til Københavns Red. Mange fine skildringer på turen. Det ble blodig og mange fryktelige historier fra krigen, og fine menneskelige betraktninger.

Lars kom seg hjem etter hvert og i 1803 kom han til Christiansund og fikk kjøpt seg sin første fele. Levde livet med mange ulike jobber. Det var hungersnød i 1809 og om våren dro han til Arkhangelsk for å kjøpe korn, det endte med at skipet ble tatt. Han ble i fem år krigsfange, der traff han Monsieur Jean på fangeskipet Brave som lå i Playmouth- bukta. Av han lærte han felemakerkunsten og ferdigstillingen av feler. 

Lars var 32 år når han kom tilbake til Christiansund og der treffer han Gunhild som han deler livet sitt med i gode og vanskelige dager. De fikk 7 døtre, alt dette og hvordan det gikk må du lese selv.........

Jeg elsker Hoem sine bøker og spesielt lydbøker der han leser selv som i denne fra Lydbokforlaget. Hoem er en mester til å bygge opp fortellingene og å få liv i sine beskrivelser av folkene, naturen og tankene deres. Mine øyner har vært fulle av tårer mange ganger. Historien fremstår så ekte, og vi vet også at mange av felene til Lars Olsen Hoem finnes den dag i dag på Ringve museum i Trondheim. 

Det at han bruker familiehistoriene så livaktig er imponerende, samtidig som han klarer å få med seg mye av Norges historien, noen ganger bare i en bisetning som f.eks. når han snakker om kvekerne og Haugianerne som dro med båten "Restauration" ( link til Toril Brekke sine bøker om dem.)

En fantastisk bok! HØR DEN! 

Jeg er enig, dette må være høstens vakreste roman!

Utgitt som bok 2020 på Oktober, 351 sider. kjøpt selv. Lydbokforlaget spilletid 9t 43 min, Lytteeksemplar fra forlaget

Jeg måtte jo naturligvis ta med dette bilde av noen av felene broren min har laget, i det siste. 

Han er billedhugger, men musikk og å spille på fela og å lage feler er hans store lidenskap ved siden av å være kunstner. 

Han har laget over 100 feler.

 

Her ser vi broren min Svein-Tore som virkelig har store hender. Jeg glemte å ta bilde av de små høvlene han også jobber med. Han er en fantastisk felespiller og lager utrolig flotte feler. 

Han forteller Bente hvordan han jobber. Fra i sommer da vi stoppet hos han på veg til Vestlandet.  

Andre som har omtalt boka :Tine

"Min kinesiske farmor" av Lars Saabye Christensen

Forfatteren sitter ved farens sykeseng og vil vite mer om farmor.

Lars sitter og går igjennom brev, bilder og offentlig dokumenter, han vil så gjerne skrive en bok om farmoren. Lars sin far ligger på sykehuset, han skal snart feire sin 90 årsdag, Mogens Christensen er hans navn. Lars skjønner at han må få vite litt mer om besteforeldrenes år i Østen, mens han enda kan få vite noe om sin bestemor og bestefaren fra faren der han sitter ved hans side på sykeleie i 2009. Klarer han å stille de riktige spørsmålene. 

Farfaren til Lars på farssiden het Jørgen Christensen (1876 - 1954), han var kaptein i Danmark. En dag ser han en kvinne i hatteforretningen i Ålborg i 1905, han forelsker seg. De giftet seg allerede noen måneder etter sammen år. Farfaren var ansatt i bergings-selskapet Svitzers Bjergings Enterprise, der han var kaptein og styrte båten Prosjektor. Bedriften oppretter et kontor i Hong Kong så farfaren fører dampbåten Prosjektor, til Hong Kong i 1906. Hans nygifte kone, Hulda på 26 år skulle komme etter med passasjerbåt. 

Prosjektor hadde ligget i Taarbækk havn fra mai til september for å gjøres helt klar til den lange turen. (Jeg synes det var så morsomt, for der er jeg kjent. Et vakkert sted utenfor København. Der har jeg vært mye, en venninne av meg bor rett ved havnen.)

Farmoren, Hulda reiste alene hele den lange vegen til Hong Kong, turen tok tre måneder. Hvordan reiste hun? Hva var reiseruten? Hva hadde hun med seg. Det har han ikke funnet helt ut av.....                Da de kom fram til Hong Kong nektet Hulda å bo i huset med nr.13, litt overtroisk var hun nok. De fikk et annet hus og bodde i Hong Kong i seks år og opplevde mye. Hun levde til 1972.  

Faren til Lars Mogens utdannet seg som murer med fagbrev før han tok utdanning som arkitekt. Han traff Norske Grethe Saabye og de giftet seg og fikk Lars i 1953 og bosatte seg i Oslo. Lars har med mye om arkitektur og bystruktur i flere av bøkene sine, nå skjønner jeg hvor han har den interessen sin fra. 

Dette er en veldig nydelig, nær, varm og kjærlig historie om familien hans, oppveksten i Oslo og med mange fine portrett og tidsbilder. Boka avsluttes så vakkert med taxituren hjem med far.

En veldig god bok! 

Les den eller hør den som lydbok som han selv leser. Spilletid 5:56, lånt Book Bites 

Håper Lars Saabye Christensen får skrive mange flere bøker, på tross av sykdom. Han skriver så naturlig, morsomt og godt.

Linket til en smakebit på søndag

Olaug Nilssen , "Yt etter evne, få etter behov"

 

 

Benjamin er funksjonshemmet, men vet hva han vil

Boka starter med at Petter skal levere Benjamin på avlastning som avtalt hos Rakel, men hun er ikke hjemme. Hva gjør han nå?

Lea er Benjamin sin mamma, hun ligger stort sett i senga si og er syk og spiller spill på telefonen. Benjamin er psykisk utviklingshemmet og har bodd hos henne til han var 9 år, nå har han blitt 11 år og bor hos tanten Rakel, Lea klarte ikke å ta seg av han mer. Søsteren Rakel som er 40 år har overtatt ansvaret for Benjamin, hun har aleneomsorgen for han og har jobb ved siden av i skolen. En dag blir hun syk og ringer moren Gudrun og ber om hjelp.

Gudrun er hos den yngste datteren Linda og passer hennes to døtre og må være der for det har hun lovet. Der er også faren deres Sverre, men han ser ikke engang muligheten for å hjelpe datteren Rakel og dra til henne, det er ikke tema engang. Moren har begynt å reagere på hvor tafatt og lite mannen hennes har gjort av plikter eller tatt ansvar for i familien, for å holde dem sammen. Da barna var små, var alt hennes jobb og slik ser han enda på foreldrerollen. En ganske alminnelig familie sett utenfra, men med litt uvanlig innenfor husets vegger. 

Rakel er den eldste søstre av søstrene, hun og Lea har alltid vært gode venner. De bodde sammen i fem år før Benjamin ble født, selv om Rakel hadde en samboer.  Lea flyttet ut da hun skulle ha Benjamin.

Deres yngste søster Linda er åtte år yngre enn de to eldste jentene. Hun vokste opp med å se opp til søstrene, men etter alt som har skjedd i familien har det blitt større og større avstand mellom dem. Alle krever at moren skal være oppmerksom på dem. Alle sliter med mye sjalusi mot hverandre. Linda mener hun er i en særstilling som har en helt normal familie med mann og to små jenter. 

Linda er utdannet lege og klarer ikke å akseptere at Lea ikke kan ta seg sammen. Hun mener at Lea ikke er syk, men bare feit og sløv og negativ. Det er et år siden hun var på jobben sin, er bare sykemeldt og blir feitere og feitere. Hvorfor får hun ikke vite hvem som er faren, så han kan hjelpe til....

Linda sliter med sitt eget selvbilde, for hun får så dårlige tilbakemeldinger på jobben som lege. Moren sin historie om å være mor i en annen tid hører vi også om. Da var ikke alle de kravene tilstede og Linda kritiserer moren i bøtter og spann for hvordan hun har vært. 

En fin, spennende og god historie om ikke å takle et funksjonshemmet barn, eller familie situasjoner. Særlig moren sliter med det, men vil ikke innrømme det ovenfor resten av familien. 

Anbefales! 

Les også hennes andre bok "Tung tids tale"

BookBites 

Hjort Vigdis , "Er mor død"

 

Klarer en mor å avvise sin datter? 

En bok hvor datteren forteller om hvordan og hvorfor familien har blitt skuffet og har avvist Johanna, den første fødte datteren i familien Hun sviktet familien sin for over tretti år siden, da hun valgte å hoppe av jusstudiene og dro fra ektemannen Torleif, slo seg sammen med en Amerikansk mann og skulle bli kunstner. Slik gjorde mann ikke i den advokatfamilien, hun skulle bli som sin far- advokat.

Hun kom heller ikke hjem da faren døde og dette kommer heller ikke moren og søsteren Ruth over. De to har en sammensvergelse om ikke å ta tlf. eller ha kontakt med Johanna. Hun har også fornærmet dem vet å stille ut bilder i byen som røper familiekonflikten. 

Johanna har flyttet hjem til Norge, etter at mannen hennes Mark døde. Moren bor like ved henne ca 5km unna. Tenk om de treffes på gaten en dag? Johanna bestemmer seg for å skygge mor og Ruth. Hva driver de med i livene sine, hvordan ser mor ut, har hun det røde håret enda? Denne litt hysteriske skyggingen av mor blir litt på kanten. Johanna som sitter i bilen eller gjemmer seg inni buskene? (Hun er seksti år gammel og oppfører seg som en tenåring, litt overdrevet....de måtte da kjenne igjen bilen etterhvert, tenker jeg). 

Da hun skygger mor til kirken, det var mer naturlig og bra. Her skjønte vi også litt mer av morens følelsesliv og at hun ikke har hatt en normal og god oppvekst som har preget hennes liv,.....      

 Johanna sin barndom blir også fortalt, hun var et barn som ville bli likt og elsket, hun forgudet på en måte sin mor, men fikk liten respons. Johanna fikk sønnen Jon, og har blitt bestemor og kan ikke forstå at moren hennes ikke bryr seg om henne og Jon, og vil treffe dem.

Hun ringer men får ikke svar: “Jeg skammet meg over at jeg ville snakke med henne, hvorfor ringte jeg? De viste at jeg var i landet."

 Tematisk veldig bra!Det er en bra bok! Nydelig poetisk fortalt

 Den er hjerteskjærende og vond. Hun er en ensom sjel som vil ha kontakt, livet i tømmerkoia med elgen og som maler er ikke nok....

Jeg nylig leste en mor- datter bok som gjorde litt større inntrykk på meg enn denne, boka:Et liv forbi av Helga Flatland. Bok hun skrev:Snakk til meg, den handler om sønnen som avviser moren sin. Jeg synes den kanskje var hakket bedre enn denne. Vi har alle egne opplevelser og erfaringer som gjør at noen bøker virker sterkere inn på oss, enn andre bøker. Slik er vi mennesker, iallfall jeg...

Utgitt 2020, Cappelen Damm

Andre som har blogget om boka Anita, Tine,og sikkert mange flere.

Et liv forbi av Helga Flatland

 

En flott bok om forholdet mellom mor og datter.

Sigrid bor i Oslo, hun er lege og hun har et anstrengt forhold til foreldrene sine. Moren Anna bor alene på gården hvor Sigrid og broren Magnus ble født. Moren er 67 år gammel, hun har jobbet i alle år som lærer ved skolen i bygda. Nå har fått diagnosen kreft etter å ha vært hos legen og føler at hun ikke orker så mye mer av dyrehold. Hun slakter alle hønene, og putter de i fryseren, da har hun iallfall mat og kan klare seg. Hun skal ikke på sykehjem det er helt sikkert.  

Faren til Sigrid, Gustav sitter på sykehjemmet. Han fikk slag allerede da Sigrid var 7 år. Moren brukte all sin energi og kjærlighet på jobben med å ha mannen sin hjemme. En dag etter tredje slaget mistet han språket og han ble helt dement, da måtte han flytte til sykehjemmet.

Sigrid følte at barndommen hennes bare dreide seg om den syke faren og at hun ikke ble sett, hverken hun eller broren, de var bare som skygger i hjemmet. Sigrid var utagerende og litt vill som ung jente, til hun ble storm forelsket i bygdas turnus lege Jens og ble gravid.  Jens dro avsted før Mia ble født og Sigrid satt alene igjen i leiligheten og følte seg hjelpeløs med det nyfødte barnet. Da Mia var 8 mnd. flyttet de inn hos Aslak og Mia vokste opp med han som far. Nå har Mia blitt 19 år og hun har begynt å treffe faren sin, Jens og ser opp til han.....

Sigrid og Aslak har en sønn på 4 år sammen. Aslak har stått ved Sigrids side i alle år og vært en god far for Mia. Sigrid og moren sitt forhold er svært anstrengt. Sigrid beskylder henne for alt i barndommen, og moren mener det ikke var slik. Nå har moren blitt alvorlig syk og hvordan skal de forholde seg til det? 

Moren, Anne er glad for at familien kommer, men det tar ikke lang tid før konfrontasjonen er i gang. Moren bor i et alt for stort hus, og hva om hun dør? Hvem skal ta seg av hunden Kant og huset, med alt innhold? Alt dette svirrer rund i hodet og bekymrer henne.

Sigrid vil gjerne ha kontroll over morens sykdomsbilde,"legen Sigrid". Moren mener hun kan klare seg selv, og klare alt alene. En dag spør moren om Sigrid kan hjelpe henne med noe spesielt, da begynner Sigrid virkelig å skjønne hennes tilstand. Men det skjer så mye rundt henne, med pasienter, forholdet til broren, farene, moren, med Mia sin far som plutselig vil ha kontakt etter 19 år med datteren. Aslak som blir forvirret/ sjalu/ usikker på hvor han står, det blir ekstremt slitsomt og alt for mye på en gang... Hva, hvordan skal hun gripe tak i alt?

Denne boka var så gjenkjennelig på så mange arenaer for meg at jeg klarte ikke kutte ut boka når den først var i gang. Forholdet til moren var vanskelig, men valgene hennes til moren var så like mine at tårene strømmet på , der jeg husker jeg satt med den samme følelsen som Sigrid, om ikke å strekke til nok. Den alene tiden hun/jeg fikk  i bilen til og fra, og det å få snakket ut om det som ligger en på hjertet, det var så likt. 

Her har forfatteren virkelig skrevet en bok som gikk rett inn i mitt hjerte! Skildret det psykiske ved alt rundt det å miste sine foreldre, omstillingene, ansvaret og alle tankene som svirrer rundt når foreldre er i ferd med å dø fra en, hva har man usnakket?  En sterk, fengende, meningsfylt og konsist beskrevet! 

Lydboka blir lest av to stemmer, de var en fin opplevelse: Anne Dahl Torp som Sigrid og Anne sin stemme leste Liv Bernhoft Osa. Det ble så tydelig og flott gjort.

Spilletid 6.55. 38 min, Lydbokforlaget 2020, Lytteeksemplar

Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård

 

Kan himmelen og stjerner påvirke oss?

Dette er en bok som omhandler mange personer, noen har en tilknytning til hverandre, men andre er løsrevne historier. Alle forteller sin historie om hva som skjedde disse dagene i august, da en stor stjerne viste seg på himmelen. Det som er felles er at alle har problemer i privatlivet sitt, også kommer dette fenomenet med den kjempestjerna, hva skjer? Blir folk påvirket av den eller lever de videre som om ingen ting skjer...

Det er sterke fortellinger som rørende, helt til siste delen, den likte jeg ikke så godt, ble for mye prat. Egil sin lange historie kunne egentlig vært en egen bok. 

Solveig sin historie har jeg lest før i boka: Fuglene under himmelen" den var i alle fall ikke så mye bearbeidet, slutten var litt endret.

Til boka:

Boka starter en augustkveld på Sørlandet, der Arne og Tove er på hytta med sine tre barn. Tove er kunstner og er psykisk veldig ustabil. Hun skriver lapper med tekster om hva hun drømmer om og har et uhell med en av kattungene. Arne virker sliten av henne og alt rundt henne. Må hun legges inn, nå?

En venn Egil kommer innom og de setter seg ned med god drikke og prater. Det mørkner og over dem kommer det opp en enorm stjerne. Hva er det som skjer på jorda? Er stjernen ny eller er den i ferd med å brenne bort? Eller er det de mørke kreftene som settes i gang, de vi ikke skjønner? Mennene blir sittende å prate om dette. Egil sier at den nye stjernen er ikke noe nytt, det skjer stadig..

Egil drar hjem, mens Arne fortsetter å drikke, etter hvert tar han seg en biltur, egentlig for å kjøpe sigaretter, selv om han sluttet for seks år siden. Det skjer så mye underlig og han er ganske frustrert over alt som skjer og kjører avgårde ut i ukjent terreng, mens han drikker. Det går som forventet, han kjører av veg, så Egil må redde han ut av situasjonen.

Presten Kathrine er på veg hjem til Bergen, etter et seminar. Det skjer mye merkelig rundt henne og hun gjør ting hun aldri ville ha valgt å gjøre før. Er hun lei mannen Gaute etter 20 år? Hva er galt med henne,.....Hun opplever at noe forferdelig vil hende!

 Emil er en ung gutt som jobber i barnehage på dagtid og spiller i et band på fritiden. Han har nærmest traumer etter at han mistet et barn i gulvet og sa ikke fra om det til noen. 

 Iselin, som var så flink til å synge. Hun har flyttet på hybel og er enormt ensom. Foreldrene er skilt og hun føler at hun ikke har noen steder å gå denne varme kvelden..... Hun ser syner og opplever også ting som hun ikke skjønner.

 Solveig som er sykepleier opplever underlige ting under en hjerte translasjon.  

 Journalisten Jostein tar seg en tur ut på byen og drikker seg pære full. Han ringer ikke kona Tove som er på jobb i PU bolig, for hun jobber nattevakt. En av beboerne stikker av, merkelige ting i skogen.  Jostein er utro mot sin kone og får oppregning om at noe har skjedd..., etterhvert skjer det også ting som berører han.

 Vibecke 33 år med en liten datter, skal feire sin mann med overraskelsesselskap på han 60 årsdag. Farens eldste sønn skal hjelpe henne å gjøre innkjøp osv. ...Hun skal hente noe i kjelleren og der finner hun noe uventet. 

Dette var personene som det handlet om i boka i korte trekk, men hva som egentlig skjedde må du finne ut av selv, for alle historiene fortelles om hverandre, fram og tilbake. Jeg hørte denne som lydbok og det var veldig tydelige ulike manns og kvinnestemmer som fortalte/var de ulike folkene. Det var faktisk 8 ulike opplesere. Gå inn på Lydbokforlaget og se hvem det var. 

Som jeg skrev øverst var det slutten som var for lang som trakk litt ned, for ellers var den fantastisk godt skrevet og mange fengende fortellinger som skremte meg, som jeg ble forbanna på og som jeg så tydelig for meg. 

En bok jeg har storkost meg med! Man må åpne opp for alle sanser og akseptere at det kanskje finnes mer mellom himmel og jord. Hvem vet? Kan vi få tegn eller kan vi bli påvirket av det som skjer ute i verdensrommet?

Jeg liker Knausgård sine bøker veldig godt og link til andre 8 bøkene jeg har blogget om.

Spilletid 21.06.03, Lydbokforlaget utgitt 2020, Leseeksemplar.

Andre som har lest boka :, Tine , bok - maleblogg, 

Redd deg selv, lille hjerte av Wenche Mühleisen

Om et ektepar som har vært sammen i snart 50 år! 

Vi møter Jan og Erika i Italia, der er de på ferie i Trieste. De har blitt 65 år gamle og vært sammen siden de møtte hverandre på Folkehøyskolen da de var 19 år gamle. De har ikke noe seksuelt sammen mer, de er bare to som bor sammen og deler seng, sønnen som er voksen, regningene og matbord. 

For over tjue år siden hadde Erika et sidesprang med Mikael over en periode. Det gnager i henne, skyldfølelsen over det hun gjorde mot Jan. For det var Jan hun elsket. Hvorfor fortalte hun det det til han den gangen?

Han har en elskerinne Marie, en 15 år yngre kvinne, hvorfor skal ikke han når hun hadde hatt et utenom ekteskapelig forhold til en annen? 

De går til samlivsterapi, for å få hjelp. Hjelper det? Jan får frem noe om hvordan samlivet har vært og hun insisterer på at hun elsker han enda. Hun ble skikkelig deprimert over at han har funnet en annen, var det slik med han den gangen også? 

En flott historie om å bli eldre og tankene om hvordan og hvorfor man blir boende sammen.

Dette var en tynn bok, men med mye fine tanker og mye og gruble over. Det er noen dager siden jeg leste den ferdig, men den har ligget i bokhodet mitt og fått meg til å tenke over ulike situasjoner i et ekteskap.

 En bok jeg absolutt vil anbefale å lese. 

 Utgitt på Gyldendal 2020, 151 sider, Leseeksemplar 

Hun har utgitt 3 andre bøker og de finner du HER

Hekneveven av Lars Mytting

En fantastisk fin historie med gode fantasifulle fortellinger, attåt! 

Dette er bok nr. 2 om Heknevevnaden, tvillingene, tro, overtro og ulike tolkningen av symbolbruk. Den første boka heter Søsterklokkene, det er nok en fordel å ha lest den boka først for å skjønne historien i denne boka.

Boka starter i 1903. Presten Kai Schweigaard steller Astrid sin grav og reflekterer over at det har gått over tjue år siden Astrid Hekne døde. Kai var litt forelsket i Astrid, den 19 år gamle jenta som var så sint på han fordi stavkirka på Butagen skulle demonteres og selges til Tyskland og de skulle få ei ny kirke. Kirkeklokkene også, dette var en skam, for hennes familie hadde bekostet søsterklokkene. Klokkene var et minne over Halfrid og Gunhild Hekne. Tvillingsøstrene som vevet Hekneveven om dommedag "Skråpånatta".

Astrid ble gravid med den tyske arkitekten Gerhard Schönauer. Hun dro til Kristiania for å føde tvillingene, men det var bare Jehans som overlevde av de tre, fikk vi å vite i Søsterklokkene.  Jehans ble bortsatt til en fattig husmannsplass under Hekne gården av onkelen Osvald som hadde overtatt gården Hekne, ved Fåvang.

Presten Kai vil finne ut mer om hva som egentlig skjedde med Hekne-søstrene da de måtte gå i skjul i årene 1611- 1613 og hvor er Hekne veven nå? Den gang var det uro i landet og mange skotter kom gjennom dalen. Det er en historisk fin fortelling om hvorfor skotterutene enda er i bruk i mange av Gudbrandsdals bunadene. Presten Kai blir besatt av å lete over alt i kirka, i bygda og utabygds etter vevnaden. Hekneveven som ble gitt til kirka den gang, etter at de døde. Vi hørere stadig om hva figurene, bordene, fargene og myter som er i vevnaden omhandler og alt som sies om dem og hvordan folketroen vet at den skal vise veg inn i framtiden. Presten føler at det er et svik han bærer på ovenfor Astrid, vevnaden må han finne.

Jehans hva med han? Han hadde bodd hos presten i helgene for han hadde påtatt seg litt ansvar for han, men så en dag ble de uvenner og Jehans dro tilbake til de fattige fosterforeldrene. Der måtte han hjelpe dem med pliktarbeidet som fulgte med en husmannsplass. Men Jehans likte seg aller best i fjellet, på jakt eller på fiske. En dag treffer han på noen engelske jegere og han skjønner at han må hjelpe den ene, da han blir skadet. Dette endrer livet til Jehans, han må ta noen valg.....

Uten at jeg skal røpe noe mer av fortellingen, noen eksempler på hva jeg likte aller best med denne boka: 

Veldig interessant å høre om vevnadene, både teknikker, bruk av renning, farger og mønster som Kai får vite av ei kunnskapsrik kvinne på Dovre. Om "Skottetoget" Sincklar historien og hvordan den har preget dalen, både den gang og faktisk i nåtid.

England og hvordan engelskmenn fikk seg rikdom i utlandet og levde storstilt i sus og dus, med tjenerstaber både i hjemlandet og utlandet, en veldig kontrast til livet på Butangen. De første flyene som kom og hvor farlige slike fly var før 1. verdenskrig.  Fattigdommen, stoltheten og hva rikdom kan gjøre for valg videre i livet. 

Jehans sitt pågangsmot, stolthet og drift til nytenking sammen med kona Kristine, det var en sterk historie, som handler om å holde sammen og prøve hverandre ut til det ytterste.

Historien fra Dresden og stavkirka som ble flyttet dit og hva som hendte der, nydelig!

Utviklingen av samfunnet, fra håndredskaper og til et moderne landbruk, teknikkens utvikling fra jordbrukssamfunnet  til et moderne samfunnet. osv .....

Det er en bok om sagn, tro, overtro, kjærlighet, bygde-sagn og historier om håndverk og tradisjoner osv. Liker man å lese om slikt er dette den perfekte bok!

Veldig godt lest av Lars Mytting selv, det var så herlig å høre denne boka på Gudbrandsdalsdialekt. For meg er dette en velkjent dialekt, siden moren min kom fra Fron, Gudbrandsdalen. Kai Remlov leste den første, han kunne ikke dialekten og det ble litt visuell støy. Dette var helt nydelig, perfekt!

Topp skår fra meg! Anbefales på det varmeste!

Spilletid 14.08.04, Lydbokforlaget, Lytteeksemplar.

Kongeriket av Jo Nesbø

 

Hvem vinner Kongeriket?

 Vi møter to brødre Carl og Roy. Roy er den eldste, han er bilmekaniker og som driver bygdas bensinstasjon. Broren Roy har akkurat kommet hjem fra Canada og har store planer for gården og utmarka de to eier sammen. Foreldrene døde da de kjørte av vegen rett nedenfor familiegården, rett ned i et kjempe stup, Huken. Farens elskede Cadillac med begge foreldrene i raste utfor vegen, etter at de kom fra et møte angående Carl sin skolehverdag. Dette blir sett på som en ulykke, men bygdas lensmann Olsen er ikke helt enig og tror at det ikke var en ulykke den gangen.  Så han vil ned i vraket og sjekke det, man da skjer det en ny ulykke....

Roy var 17 år gammel den gang, og nå er han driver av bygdas bensinstasjon, han er ryddig og streng med renhold, orden og at de som er på vakt må gjøre jobben sin på en bra måte. Det er ingen av de ansatte som har noe å utsette på han, bortsett fra at han slår om det trengs. Roy vil at folk i bygda skal ha det bra og at det ikke skal være noe tull. Eks: Natalie som han stadig selger angrepillen til, hvorfor? Han skjønner at hun blir misbrukt av faren sin og Roy ordner opp på sin måte.

Roy har alltid vært den som måtte trøste broren sin, han var et mobbeoffer og hadde også andre problemer som jeg ikke sier noen mer om... Roy hadde en fin og god omsorg for broren sin, selv om han viste at Carl var en jentefut og kunne sjarmere alle.  

Carl har med seg sin nye kone Shannon, fra Barbados som snakker norsk. Hun er arkitekt og de har virkelig store planer om å bygge et vakkert høyfjellshotell i den lille bygda. Carl betraktes som en mann som har fått det til i utlandet og kan alt innen det å skape nye arbeidsplasser og ser for seg ny aktivitet i bygda.

Alle planene og fremdriften kommer i gang etter hvert, men Carl forteller ikke alt om seg selv, fremdriften og økonomien. Heller ikke hvorfor han har kommet hjem til Norge. Shannon er sjarmert av broren Roy og om det ble kjærlighet må du finne ut av selv. Roy flyttet til Sørlandet for å komme vekk, der han ble sjef for en bensinstasjon i Kristiansand.  

Dette er en lang historie med mange frem pek på hva som kan skje og samtidig får vi høre om hva som har skjedd fra barndommen og til dags dato.  En ganske så mørk og spesiell historie, men spennende synes jeg absolutt den var! 

Hvordan lojaliteten mellom brødrene smuldrer opp, grådigheten om å eie, svikte, kjærligheten og ikke føle at man går selv til grunne som menneske. Hvem kan man egentlig stole på til syvende og sist?  

Boka er godt komponert, veldig utspekulerte og rare ting som har foregått og foregår i bygda. Hvem er egentlig den beste skuespilleren av de to, kan man undre seg på underveis. Hvordan barndomsopplevelsene har preget de to brødrene hele livet og fått så ulike utslag, det synes jeg er spennende å høre om. Noen historier ble kanskje drar litt langt og kunne vært kuttet ned noe, men det var så mange fine bygdeskildringer og de fine fortellingene om fugler midt oppi alle historiene likte jeg godt!

Det er en krim bok, men jeg synes ikke at den er så blodig og grotesk. Det er bra for den slags bøker er jeg ikke så veldig glad i. Dette er mer en bygderoman, men det handler jo litt om blod og drap også. Her er fortellingene om menneskene, mentaliteten, sviket og hemmelighetene blitt det viktigste. Jeg likte også veldig godt hans naturbeskrivninger og alle historiene om fugler løftet boka. 

Utgitt 2020, Aschehoug, Leseeksemplar, 631 s

Lydbokforlaget, Lytteeksemplar, lest av Torbjørn Harr veldig bra! 17min 34.

Andre som har lest boka: Bjørnebok, Tine, BokbloggBerit og Anita