Christensen, Lars Saabye "Byens spor, Jesper og Trude"

Vi har kommet til den nye tid, 80 årene i bok nr 4.

Jeg begynte på denne bibliotekboka i september, men rakk ikke å lese den ferdig, før biblioteket- tiden utløp, men nå fikk jeg endelig avsluttet denne serien. 

Moren dør, Jesper og Trude sitter og venter i Fagerborg kirke på at Stine skal komme. Hva har skjedd med disse menneskene som vokste opp i Kirkeveien og hva har skjedd, siden vi møtte de sist? Har noe forandret seg, vi har nå kommet til 80 tallet. Jeg liker serier som beskriver tid og rom jeg selv kjenner meg godt igjen i og kan nikke med i fortellingen, ja, ja slik var det. Videre liker jeg å høre om hvordan det gikk med dem, historien har kommet oss så nære i tid, så vi blir inkluderte. 

I denne boka snakker forfatteren til oss, han inkluderer oss i historien og skriver vi. (Han hadde litt av det i tredje boka også, synes jeg å minnes). Jeg synes det egentlig er et morsomt trekk og liker det på en måte, men noen ganger ble det for mye. Eks; Jesper og Stine tar trikken til, så går de av også trikken. "Hvem skal vi følge først nå...." Det blir nesten som et filmmanus noen ganger.

Maj er død og skal begraves. Men hvor er Stine? Det er mange år siden Jesper var innom, er det 10 eller 15år spør Stine når Jesper møter henne. Stine er sliten og beklager, men reagerer først med tårer i sammenkomsten på kjøkkenet i Kirkeveien etterpå. Det ble en litt turbulent begravelse, med folk som ikke kan glemme gamle konflikter, og uvennskap bryter ut. Alt topper seg når gamle kjæresten til Stine, Are dukker opp. 

Jesper og Trude bor sammen, det er de som har underteksten i bokas overskrift, men boka handler ikke så mye om dem. Jesper er pianolærer, han har seks elever som kommer hjem til han. Trude har leilighet og jobb. Hun jobber hos billedhuggeren Karl Ask, en vanskelig mann. Det er Trude som ordner alt og styrer hjemme, hun har nærmest overtatt omsorgen for Jesper. Hun er mer en mor for han og ikke mye kjæreste, skjønner vi. 

Jesper og Stine har ikke noe godt søskenforhold, de bor like ved hverandre, men besøker eller møtes mer. Stine har utdannet seg til lege og jobber på Legevakta. Hun treffer igjen Are og de prøver å bli kjærester igjen, men det lykkes ikke. Jesper bruker mye tid på å vandre rundt og undre seg over livet. En dag går han og besøket Jostein.

Jostein følger vi også videre i denne boka, han bor i huset til Wilder. Han har ikke stelt med det han lovet. Elisabeth sin grav har han ikke stelt og huset er kaos osv.  Livet hans er kaos, og han finner på mye rart. Han har store drømmer om å komme opp igjen og kanskje bli daglig leder, en dag. Jostein blir hardt skadet i en sloss kamp og flytter hjem, til sine gamle foreldre.  Morsom episode da Jostein tar med foreldrene på Mac Donalds ....

Wilder finner Jostein i Hurdalen, men han er ikke sint og Jostein flytter tilbake til sine foreldre som skranter. Han dro aldri tilbake til Hurdal. 

Her i denne boka er det den nye tiden, den eroderte tiden, hvor alt faller fra hverandre, Christensen vil skildre. Stine som har lykkes i livet, men ikke i kjærligheten. Jostein som tross alt fikk et liv, selv med endret utseende. Det jeg undrer på, er Trude. Hun greier seg fint økonomisk, men med en kald kjæreste. Hvorfor i alle dager lot hun Jesper bli boende, og hva skjedde på deres tur til Gardasjøen. Han var jo helt fjern..... Hvorfor overtok hun rollen som mor for han, jeg ble litt irritert på henne. 

Jeg likte de andre bøkene veldig godt, men i denne ble det for mye snakk fra forfatterens side. Han kom med for mange kommentarer, spørsmål osv. til at jeg ikke synes denne boka ble så bra som de andre i serien totalt sett. 

Tross alt, jeg har kost meg med boka og nikket gjenkjennende mange ganger, ja, slik var det. Så, dette er jo en historisk roman om tiden som jeg selv har opplevd i Oslo.

Cappelen Damm, 460 sider, 2021,  lånt på biblioteket.

De andre bøkene i som jeg har lest finner du her serien Byens spor

"Ragnhild" av Olav Duun, bok nr. 2.

 

                                                      

Bok nr. 2, i Ragnhild trilogien.

 Bok nr 1, Medmennske, klikk på lenka.

Ragnhild slipper ut fra tukthuset etter drapet på svigerfaren sin, Didrik. Hun har jobbet den siste tiden på en gård og Tale (svigermoren) har bestemt seg for at nå skal Ragnhild hjem, til mannen Håkon og til den 8 år gamle Halvard, sønnen sin. 

Johannes, odelsgutten på gården kom hjem når faren døde. Johannes blir hjemme og Håkon kaller hen en «livsfurter". Han skaffer seg sildgarnbruk, men ikke båt. Han er en drømmer og får ikke livet helt til ...

Vi blir kjent med flere av folkene i bygda, på godt og vondt, det skjer ulykker og uvennskap.

Tale hygger seg på turen og finner fram med både båt og togbytte. Hun er i sitt ess. Håkon går hjemme og gruer seg til Ragnhild skal komme hjem. 

Ragnhild har tydeligvis blitt ganske så traumatiser på tukthuset og er ikke seg selv. Ganske så spennende psykologisk og merkelig tankegang hun har fått. Hva skal til for å snu den? 

Tale blir syk og dør på vegen hjem, og Ragnhild vil snu, men hun vil samtidig være med i gravferden hennes. Ragnhild har bestemt seg at hun vil ikke bli på Stavsund, hun vil tilbake til gården der hun jobbet. Hun snakker en alvorsprat med Halvard, og gutten tar dette virkelig tungt og rømmer. Røper ikke hva som skjer etter dette.

Håkon har det heller ikke lett og har en lang veg for å finne ut av hvordan han skal håndtere alt og det han står for. 

Når man tenker på at boka ble skrevet for nesten hundre år siden, er den utrolig god i å formidle det psykiske. En vakker, vond og fengslende bok. Som det står i teksten om boka «Olav Duun tar opp et i all etisk tenking: Kan det være rett å drepe et menneske for å berge et annet." 

Gleder meg allerede til tredje boka, men må få unna noen biblioteksbøker først

En trilogi jeg gjerne anbefaler! 

2. bok i Ragnhild-Trilogien. I boka heter: Medmenneske 

Utgitt 1931, Spilletid 5t. 15 min, Fra Storytel , lest av Endre Hellestveit.

Marta Breen og Jenny Jordahl "Patriarkatet Faller"

En sprek og morsom tegneseriebok

Dette er en tegneseriebok som virkelig har mange fine snerter av historier i seg, som sparker til øst og vest. Herlige kommentarer om menn, og hvordan kvinner har blitt sett ned på av menn. (eller som min venninne sier: Menn elsker menn, og støtter hverandre samma faen!) 

Noen tekster jeg har bitt meg merke i fra boka, som kan være kjekke å huske, noen eks: 

 Feminismen blomster i mange land nå, eks India og Argentina, men etter at boka kom ut ser vi tilbakeskritt i Afghanistan, som gått tilbake til oldtiden. Dette er land som styres av patriarkat. (dvs styrt av menn). 

Allerede i den gamle antikken hadde filosofene mange meninger om mangt og meget, også hvordan makten skulle styres. Aristoteles var sikker i sin sak, menn skulle styre! Menn har til alle tider sett ned på kvinner, de har utøvet kvinneforakt og ment at kvinner er en lavtstående klasse. 

Har ikke mektige menn styrt, er det religionen som har styrt. Der de i mange religioner mener at kvinner er djevelens verk. Hun må skjule håret, så ikke menn blir fristet, eller hun må være sexy for å tilfreds-stille mannen. Her er det mannens blikk som er det viktigst, hvordan han ser og tolker kvinnens kropp. (men, ikke sin egen)

 Hvordan jenter og gutter får ulik oppdragelse, og opp gjennom tidene har det vært en selvfølge at kvinnen skiftet navn og tok mannens navn når de giftet seg. Jeg giftet meg i 1981 og husket godt slekt og venner som synes jeg var merkelig, siden jeg nektet å ta mannens min sitt etternavn. Jeg en kvinnelige kunstnere var nok enfoldige og ble latterliggjort, husker jeg. Men, jeg ville ikke bli fru Larsen.

Her et lite knippe kvinner som er nevnt, jeg sier ikke mer, for dette er en perle av en bok man må bla i selv. Det er Jenny Jordahl som er illustratøren og Marta Breen som er skribenten. 

Kan absolutt anbefales!

Utgitt på Cappelen Damm 2021, 99 sider, lånt på Biblioteket.

"Medmenneske" av Olav Duun, bok 1

 

Å bo tett på en familiedrevet gård er ikke lett

Denne serier: Ragnhild-trilogien regnes som hovedverket i Olav Duun sin diktning, Denne første boka: Medmenneske, utkom i 1929, og er en klassiker.  Den handler om hvordan folket har det på gården, der noen vil herske, det er mye misunnelse, sjalusi og griskhet. Det innfløkte forhold mellom det gode og onde i livet og mellom de ulike slekten på gården.

Didrik Dale er eldste bonden på gården Stavsund, han er som vondskapen selv, en skikkelig intrigemaker og ikke lett å ha med å gjøre. På samme gården bor sønnen Håkon og hans unge kone Ragnhild og barnet deres. Didrik er en mørk, dyster og svartsynt mann,  han og Ragnhild kommer ikke godt overens. 

Håkon er en flott kar, høy med brune øyner, men han er en sjalu mann og liker ikke at Paul er i bygda, han har sin mening om Paul og Ragnhild. Ekstra irritert blir Håkon en morgen når han skjønner at Paul måtte sove av seg fylla på gården. Ragnhild forteller Håkon at hun har vært ute og jagd Paul vekk fra gården, tidlig om morgenen.  

Gården rommer også gamlefaster som kalles "Kvitugla". Hun har et rom oppe, og ligger til sengs mager og blind. Hun er barnløs, men har midler etter mannen. Didrik vil at hun skal skrive testament, for han har blitt lovet å arve henne, men det er ikke skrevet ned.  Didrik får lensmannen og to vitner til slutt til gårds, men ingen får vite hva Kvitugla har formidlet i testamentet. 

Didrik havner i en slåsskamp, med hvem? Han blir hard skadet og Ragnhild må sy han sammen, før han blir fraktet til sykehuset og blir liggende der en stund. Vi skjønner at det er Paul som slo Didrik og at de to har mye som de skjuler for hverandre. 

Kvitugla dør, og ungfolket ordner begravelsen. Håkon vil selge gården..... 

En morgen brenner Karl Albert sitt hus opp.  Paul, Didrik og Karl Albert har noe på gang, hva er det?

Ragnhild skal hente ved og der er Didrik, han provoserer henne og hun hiver øksa etter han, han dør. Hun prøver å skjule det, og andre blir beskylt. En dag forteller hun sannheten til Håkon, hva hun har gjort og melder seg for lensmannen. Dagen etter blir hun fraktet bort, til tukthuset.

Spilletid 5t.15. min, fra Storytel, 

Lest av Endre Hellestveit som var litt vanskelig å oppfatte i starten, men som etter å ha hørt på han en stund, gikk det veldig bra. Hans stemmebruk og Vestlandsk dialekt, på nynorsk laget den perfekte stemningen. Fin beskrivelse av folk, og stemningen folket imellom. 

"Shuggie Bain" av Douglas Stuart

For en fantastisk bok, en sann historie fra fattigdommen i Skottland

Shuggie er 16 år og har drømmer om å få lære frisørfaget, og å gå på en inspirerende skole, men enn så lenge er det bare drøm, vi er i Glasgow år 1992. Han jobber i en kipp jobb, i grillen på et supermarked. Der er han frustrer over at folk bare velger deler av kyllingene, ikke hele. Det han mister på gulvet, henger han bare opp igjen. Han blander også ulike kropps-vesker i sausene, han driter i alt er frustrert og ensom. Han bor på Mrs. Bakhsh`s hybelhus, er et lite hyggelig sted å bo, men bedre enn å bo på gata. 

Fortellingen hopper kjapt tilbake i tid til Shaggi sin barndom i 1981. Der får vi hører historien om hans oppveksten. Moren, Agnes Bain er fortelleren, hun er 39 år, svært alkoholisert og bor sammen med foreldrene sine i 16 etg. i drabantbyen Sighthill.  De tre barn til Agnes, Catherine, Alexander og Shuggie er seks år. Agnes har også en mann, Rick som er voldelig og kjører taxi om natta, og det er ikke så ofte han kom hjem, han var en skjørtejeger.

Vi hører om Agnes som en dag er full og hun er lei alt. Hun tenner på rommet, hvor de bor. Det gikk heldigvis bra. Rick kommer hjem og sier at de skal flytte, så pakk sammen. Familien blir kjørt til en leilighet i en nedlagt gruveby i utenfor byen, faren bare forlater dem og det går flere år før Shuggi ser faren sin igjen. Agnes er helfrustrert over livet sitt og drikke, for å slukke sorgene sine. Prioriterer øl, fremfor brød når pengene ikke rekker til. Shuggi er bekymret for hva som skal skje med moren. Dette blir verre og verre og han gruer seg hver dag for å komme hjem, åpne døra forsiktig for å tolke stemningen i huset.

Gruvebyen er tømt for arbeid, og det er bare arbeidsløse folk som bor igjen der. Gruvene er en farlig lekeplass for ungene og et sted ungdommene stjeler kobber, for å tjene penger. En dag holder det på å gå galt for Shuggi, når har ikke kommer seg ut av slagghaugene, men blir reddet. 

Han blir mye mobbet over at han går så feminint og danser som ei dame. Han elsker å studere morens sminkepung og noen ganger tar han på litt maskara. Dette er en roman om virkelig fattigdom, om konflikten mellom katolikker og protestanter. Shuggi er en annerledes gutt, og etter at søsteren har flyttet ut og broren ble kastet ut hjemmefra, har Shuggi blitt den som må passe på moren.

Dette er en roman som skildrer livet til en alkoholiker, hvordan hun får tak i penger og lever. Hun drømmer om en rik mann, og Agnes får orden på livet sitt og slutter å drikke etter å ha vært gjennom hjelpeapparatet og blitt tørrlagt. Hun steller ut og inne og jobber. Hun treffer en ny mann, men han skjønner lite av hva hun har lagt bak seg og tvinger henne til å drikke. Da er hun på kjøret igjen.

Historiene er så sterke og vonde at jeg krymper meg over at unger må oppleve slikt. Agnes går fullstendig til grunne. Shuggie blir som 14-15 åring som en mor for moren sin. Han passer på henne, og hun kan ha noen forferdelige raptuser og verden blir grusom mot Shuggi, men han har bare moren og er glad i henne og vil at livet henne skal være bra. Når hun har det bra, har de det fint. Tenk å vise så mye kjærlighet ovenfor moren sin.....hm.

For en roman! Den vant Booker-prisen i 2020, Vel fortjent!

Shuggie Bain er debutromanen til Douglas Stuart og dette er hans egen historie, noe som man nesten ikke skjønner er mulig å gjenfortelle så fantastisk og jordnært. Les mer om   Douglas Stuart (link til Wikipedia) som i dag er moteskaper. Fantastisk, en imponerende mann!

Som det står i omtalen er Douglas sin debutroman en beretning om klasseskille og kjærlighet. Dette er han debutroman, men tolkes av mange som et mesterverk.   

Storytel  lydbok. spilletid: 18 t 19 minutter,  lest på svensk av Viktor Åkerblom

Andre som har blogget om boka, link til : Tine

"Katti Anker Møller" av Jens Olai Jenssen og Elisabeth Lønnå

 

En fin biografi om en feministisk pioner, hun står bak mange endringer!

Katti  Anker, ble født på Hamar (1868- 1945). Foreldrene drev Norges først folkehøyskole, Sagatun. Et sted som var et møtested for mange viktige mennesker på den tiden, folk som hadde radikale og nytenkende tanker. Katti sine kampsaker var prevensjon, fødselspolitikk og lover omkring barn, hun fikk igjennom av lovverk og endringer i Norge. Hun bidro med å forme den sosialpolitikk og velferdspolitikk som vi har i dag, og var den første som snakket høyt om selvbestemt abort, mødrehjem og sunnhetslover. Hun var en viktig Pioner!   

Som ung pike leste hun boka: Albertine av Christian Krogh, en bok som gjorde et varig inntrykk på henne. Jeg måtte legge biografien om Katti, til side for å få repetert Albertine. Den boka har en hjerteskjærende og vond historie fra slutten på 1800 tallet. En historie som påvirket henne. Boka skulle bli en viktig rettesnor for hennes arbeidsmål, i det voksne liv. Hun var en overklassejente som ville sette alt inn for blant annet å begrense uønskede barnefødsler, ansvaret for begge parter når kvinnen ble gravid og fattigdommen som fulgte med store barneflokker.  

Jeg har hedret henne med et smykke i mitt "Hommage til..." prosjekt (se lenger ned). Jeg har også snakket om henne til alle 7. klassinger på Hamar i fjor høst, de hadde aldri hørt om henne (litt sjokkerende). Det var i et prosjekt med: Den kulturelle skolesekken. Katti var en av Norges aller viktigste kvinner for kvinners rettigheter, en stor pioner. 

Til Boka: Katti Anker Møller er en kvinne jeg trodde jeg visste mye om, men her i denne boka kom det nye historier om henne. Boka er delt i to, med hennes oppvekst i den første delen, som jeg synes var spennende fordi jeg bor på Hamar. Den er godt fortalt og vi får vite mye om omgivelsen og hvilket miljø hun vokste opp i og som viste seg å prege henne resten av livet.

Noen av de nye momenter f.eks: At hun og Hulda Garborg  (som jeg også har hedret) var mye sammen. Hulda bodde også på Hamar til hun og moren flyttet til Kristiania da hun var 13 år.

Jeg visste helle ikke at Johan Castberg, var en god venn av henne og nærmest kjæreste med Katti i ungdommen. Da skjønner man at de to kjente hverandre godt, og at han også var en god venn av hele familien. Han ble giftet med Katti sin søster Karen. 

Del to, handler om hennes voksenliv. 

Hun giftet seg med sin fetter Kai Møller i 1889. Han drev Thorsø Herregård ved Fredrikstad, og etter en to mnd. lang bryllupsreise i Europa ble hun godseierfrua på Thorsø, 20 år gammel med et kjempestort ansvar overfor mange ansatte og husmenn.  Kai var en engasjert mann i venstre og utviklingen i landbruket. 

Katti observerte mye ulykker og fattigdom hos tjenestefolket på landet, mellom 140-150 mennesker var tilknyttet gården. Det var mye flørting og nattefrieri og hvert år var det flere jenter som ble gravide. Hun støttet jentene, alle som ble alenemødre, og gutter som ikke ville betale bidrag. Og ikke minst alle barnedrapene, som ble utført av ulykkelige kvinner, dette preget henne. 

Katti og Kai fikk tre barn. 18. desember 1899 brenner hovedhuset på Thorsø ned og blir bygget opp igjen. Fra 1900 var Kai stortingsmann for venstre og de flyttet til Kristiania. Her kom hun i et miljø som var feministisk, og hun stod opp for mange saker. Blant annet stemmerett for kvinner som i 1913 ble godkjent av stortinget. Barnehjem og mødrehjem fra 1906 kom på plass, men det viktigste var nye lover for  barna. Katti bidro til en rekke banebrytende sosialpolitiske reformer. Hun var en viktig pådriver og hovedarkitekt til De Castbergske barnelover av1915.  Johan Castberg, var formann i Stortingets sosialkomite og med hans hjelp ble de godkjent: 

En viktig sak var forholdet for ugifte mødre og barn født utenfor ekteskap.  Barn født utenfor ekteskap fikk arverett etter sine fedre. Fedre fikk plikt til å vedkjenne seg farskap og måtte betale barnebidrag. Dersom far ikke betalte måtte kommunen bidra. Det var ekstremt radikalt mål som var nådd og ble forløperen til den moderne velferdsstaten vi har i dag.  Denne loven vekket oppsikt og forargelse, for å få barn utenfor ekteskap var skam.  Hun arbeidet også for å avkriminalisere abort, det var den gang straffbart, abortloven kom i 1978. 

Dette er en bok med alt for mange opplysninger til å nevnes her, så les BOKA

Tidsbildet og fotografiene er med på å gjøre historien om Katti enda bedre, ved at vi får se følge henne med oppvekst, bosted og som engasjert kvinne, slik blir vi enda mer kjent med henne.

  
Smykket over er det jeg har laget til henne," et symbolsk hjerte og/eller en kvinnes bekken. Vi ser at hun bærer på et nytt liv. Sølv og stein fra Mjøsa, kjede sølv og onyx.

Helt til slutt: Jeg satt akkurat her i går (onsdag 27 oktober) og hørte på diskusjonen om abort i P2, hvor langt har vi kommet? Hvorfor diskuteres abortsaken stadig vekk, og hva mener politikerne nå i dag, det er enda uklart? Det er altfor mange synspunkter som må sees på, mener de. Tenk at i USA i flere stater hvor de nå forbyr abort, de går baklengs inn i framtiden. 

I dette programmet ble naturligvis Katti Anker Møller nevnt, der hun stod og snakket om prevensjon, i stede for fosterfordrivelse i 1915. Et tankekors! 

Kjenner du ikke til historien om Katti, kan denne boka absolutt anbefales! 

Den er veldig god, ryddig og fin!

Den er innholdsrik med mange fine bilder, både av henne og samtiden. 

Leseeksemplar fra PAX forlag, utgitt 2021, 227 sider + masse noter

Vil du se bilder av Sagatun på Hamar klikk her

Trygve Gulbrandssen, "Det blåser fra Dauingfjell" bok 2 og bok 3 "Ingen vei utenom"

 

Fortsettelse på slektsromanen: "Og bakom synger skogene"

Adelheid Barre gifte seg med Dag Bjørndal, i 1809. Hennes embetsmannsslekt prøver å stoppe bryllupet, for å gifte seg med en bonde vil familien ikke høre tale om. Adelheid hadde vokst opp hos mormoren og tantene, som elsket å bestemme over hennes ved og vel. Offiser-datteren og unge Dag gifter seg, og slekte blir sjokkert over hvor rik familie hun har kommet inn i, det var ikke bønder slik de hadde tenkt seg det.

Adelheid føler at hun har kommet til himmelrike, men livet med Dag er ikke enkelt. Unge Dag er en ung, sky mann og liker seg best i skogen. Adelheid og gamle Dag kommer derimot veldig godt overens.

Det kommer gode og dårlige år for bøndene, men på Bjørndal lider de ingen nød. Mangen gård blir skrevet over på Bjørndal, mot økonomisk hjelp. Dag solgte tømmer og krevde sølv i stedet for penger.  Det går noen lykkelige år, men død og fortvilelse kommer også til Bjørndal. En traumatisk opplevelse når begge sønnen dør, alle lider og er ulykkelige. 

Mest dramatisk og beskrevet er unge Dag sin ferd opp på Dauing fjell. Vi begynner å komme langt inne i eventyrverden med alt det merkelige som skjer. (Det blir nesten litt for overtydelig religiøst). Adelheid blir den sterke og tar store beslutninger. Hun er en sterk kvinne som tar opp kampen mellom livet og døden. 

Alt går bra og lykken kommer tilbake. Gamle Dag har blitt en gammel mann etter alt som har skjedd. Han lærer opp Adelheid i drift og pengestyr, for sønnen har etter alt som har skjedd fått litt skader i hodet, mener mange.  Dag sliter også psykisk over alle avgjørelser og annet, og forsvinner til skogs.

Denne boka synes jeg var litt for mye eventyr, men ganske spennende noen steder. 

Utgitt første gang 1934. lest av Bjørn Fougner på Storytel 8t 16 min

BOK nr 3:

Den gamle stakkaren Mekael var blitt så skral at han ikke fikk arbeide som gårdskar øst i bygdene. Han måtte tigge seg til arbeid for mat og et sted å sove for natten, det var ikke greit å være legdekar. Han har ikke vært nord i bygdene siden han var ung, og han kommer til Bjørndal, og vi skjønner hvem han er. Gamle Dag bærer ikke nag til han, for han har blitt opptatt av bibelens ord og gir Mekael både husrom og mat.

Adelheid har blitt 35 år og hun føler seg overflødig, gamle Dag tar avstand fra Adelheid. Dag opphold seg mye på skogen og i fjellet, og her får vi vite hvorfor! Noen ganger kan man misforstå mye og legge folk for hat, for man snakker ikke nok med hverandre. Hun føler til og med at tvilling sønnene, helst være hos faren eller bestefaren.  

Obersten, faren til Adelheid er en drukkenbolt og har gjort Jomfru Kruse med barn. Så Adelheid var sint på faren og mislykket, han begår selvmord. Hva driver hun med, undres hun? Alle tar avstand fra henne.

Gamle Dag dør også, og Dag slenger bare stygge blikk på kona si, Adelheid. 

Moster Ramer på Borgland setter henne på plass, og forteller henne noen sannhetsord om samkvem mellom mennesker og vise respekt, ord som Adelheid tar til seg, 1826.Dag og Adelheid blir venner igjen. 

Det er harde tider for alle småbrukerne og Dag blir en velgjører for mange av de fattige sjelene i bygda, noe Adelheid ikke liker. Dag har vært i byen og ordnet noen papirer da en gutt er ved å drukne, og Dag forsøker å redde han. Det blir Dag sin bane og Adelheid må ta en stilling til alle gjeldsbrevene. 

Boka synes jeg ble en fin avslutning på serien, med en god først bok, og en litt eventyraktig bok i midten. Denne boka handler mye om det psykiske som tar på folk, om alltid å være i forgrunnen og ha mye formue osv. Dag tok et flott grep, og som Adelheid fullfører ovenfor bygdas fattigfolk i trange kår, det var bra. 

Denne boka likte jeg, men skjønner at alle tre henger sammen og alle bør leses/lyttes til. En trilogi jeg ikke angrer at jeg lyttet til. Jeg skjønner at dette ble en stor suksess, og solgte i million på 30 tallet. Se: i  1.boka 

Lest av Bjørn Fougner på Storytel, 8. 23min. utgitt 1935

Trygve Gulbranssen, "Og bakom synger skogene".

 

Dette var litt av en slektsroman, del 1.

Dette er første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogbygd på slutten 1700-tallet. Der møter vi en mektig gammel slekt, som ikke er helt inkludert i bygda, de skiller seg ut og har andre meninger og omgangskrets enn de andre i bygda. Folkesnakket går om dem, og de går heller i kirken, hva er grunnen?

Bonden heter Torgeir og han har to sønner Tore og Dag. Dag kommer i slåsskamp med en fra bygda, og hvor ble det av han som han sloss mot? døde han? Far selv har drept mange bjørner på skogen. 

Dag liker å være i skogen, etter en sloss-kamp, hvor han hadde brukt kniven blitt han sky og tar stadig oftere til skogs, i flere dager. En dag kommer han hjem og der er det kommet folk fra byen, Kaptein Klinke og hans vakre datter Therese. Dag er en villstyring og holder seg for det meste i skogen, men han tenker mer og mer på denne jenta. Tiden går og Dag tenker på Therese og hun på han. En dag sender han et brev til Therese, de blir et par som skal gifte seg.  

Julen var kommet til Bjørndal og gamle Ane var kommet for å gjøre i stand til jul og hun er rett fram i sin tale når hun møter den nye kona til Therese. Du er like slank etter 4mnd gift, sier Ane og Therese blir litt flau og ber Ane på kaffe, noe hun aldri har smakt på før. Ane hadde en underlig makt over alle i bygda, det er et tema som dukkert opp hele tiden. 

Bjørndal er en stor vakker gård, en gård som bærer alt av gammelt stolt håndverk, hus, interiør og de har god økonomi. Tunet er spesielt og vakkert, bygd i norsk bygde-tradisjon. Et hjem som byfolket blir sjokkert over å se. 

Therese og søsteren Dorthea, (som også bor der) vil gjerne til kirken i jula. Dag sier at de ikke har skikken med å dra til kirke i jula. Hva skulle Dag svare, han ville ikke fortelle om den gamle våpensaken. Therese får to sønner med 3 års mellomrom. De ble hetende Tore, den eldste og Dag den yngste.

Borgland, er en av de mektige gårdene i bygda, datteren der er Elisabeth. Tore, eldste sønnen er en kvinnebedårer og han går det ikke bra med, i møtet med Elisabeth.

Mange år går og Therese og Dag lever i hver sine verdener sammen på Bjørndal. Han mest på skogen og hun styrer i hjemmet, men så dør hun også. Dag mykner og sørger voldsomt over tapet av sin kjære. Så  var det bare gamle dag og sønnen Dag igjen på gården av slekten. 

Det går så mange rare historier i bygda om folket på Bjørndal. Major Barre vil gjerne hilse på Dag og hans skriver kaptein Klynge, for å se om alt det stygge som blir sagt om gamle Dag, var det bare  folkesnakk? Major Barre har med seg datteren Adelheid. Hun blir så begeistret for Bjørndal og enda mer blir hun oppslukt av den unge Dag. 

Major Barre og Adelheid ble invitert til juleselskap, og det gikk som det måtte gå, ved hjelp av noen små grep kom gamle Dag, og fortalte noen sannhetsord.  

Dette var et skikkelig gammeldags eventyr, som jeg har storkost meg med. Jeg jobber intenst for tiden og i slike lydbøker går dagene og arbeidet i en fei. Dette var en av tre bøker og jeg skal lytte til alle. En fantastisk historisk roman,- slektsroman i eventyrstil. Jeg husker jeg leste den som ungjente, men nå skjønner jeg nok mer av den nå, enn den gang. Fantastiske beskrivelser av folke, hus, gamle gjenstander/hus, skikker, klær osv. 

Innlest av Bjørn Fougner, utgitt første gang i 1933. Storytel 11timer 30 min

Fra Wikipedia: 

Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House» les mer

"Den hellige Sunniva" av Sigrid Undset

 

Jeg var på Selja i sommer og hørte så mye om Olav Tryggvason og hva han betydde for Selja. Selja øya rett utenfor selve Selje, en båttur unna, men den var ikke nevnt i boka om Olav Tryggvason. Jeg begynte på denne boka, men fant ut at jeg måtte lese boka  om Olav Tryggvason først. 

Sigrid Undset besøkte Selja i 1926 sammen med sønnen Hans og en kunstner, Gøsta af Geijerstam fra Dale, han laget 15 fantastiske illustrasjoner av sagnet som er i boka (Bildene). Sigrid ble så begeistret og ville skrive en bok om dette sagnet. Hun fikk denne boka ferdig samme år som hun fikk Nobelprisen i 1928, en liten bok som kom ut bare på tysk i 1932. Man kan undre seg over at hun ikke fikk utgitt dette manuset i Norge. Jeg har funnet ut etter å ha lett litt på nettet at, stoffet var for religiøst, - og at hun hadde konvertert til Katolisismen på 20 -tallet, var dårlig likt av folk og forlag. Det var derfor hun fikk et tysk katolsk forlag til å gi ut boka. Det var svigerdatteren Christianne Undset Svarstad som har fått æren for at denne boka tilslutt kom ut på norsk i år 2000. 

Til boka: Sigrid Undset skriver om stavkirkene fra middelalderen som folk var så redde for skulle ta fyr ved lydnedslag. Hvordan stavkirkene ligger i terrenget, lukta av tjære og lyset som faller inn. Hun skildrer også Olav Tryggvason og kaller han den første største eventyrer og Olav Den Hellige som bare var opptatt å formidle guds ord. Det er noen merkelige historier hun forteller om dem, som ikke passer inn historisk sett, merkelig. Her ble det veldig religiøst og kjedelig (synes jeg). 

Sagnet er jo at Olav Tryggvason og hans folk gikk opp til hula og dyttet bort steinen. Der fant de Sunniva og alle som var med henne i hula, døde. Sunniva så ut som om hun sov, mens de andre døde var gått i oppløsning. Sunniva ble lagt i et skrin også ble det kloster der etter hvert osv. Norges første biskop bodde og rådet på Selja som var bispesete i ca 50 år, før det ble flyttet til Bergen i år 1170. Skrinet med St. Sunniva skal være i Bergen domkirke

Teksten er skrevet i et veldig gammeldagsspråk - nesten dansk. Sigrid Undset hadde hørt om alle de sjelden plantene som skulle være der på øya etter munkene, men fant ingen.  

Skal man ut til Selja kan, denne boka kanskje være spennende før man drar dit, men jeg synes ikke noe spennende ved denne boka, bortsett fra alle de fine bildene. 

Vil du se bilder fra Selja og lese hva som skjedde der klikk på denne linken,

Utgitt 2000, 55 sider. Lånt på biblioteket.

Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås

Denne boka vant åpen klasse i Bokblogger prisen for 2020.  

Den hadde ikke jeg fått med meg, men så at Storytel akkurat har utgitt den, så da var jeg ikke sein om å prioritere den. Anne Kat. Herland har skrevet er forrykende forord. Wow, det var bra. Og ikke mindre skuffet ble jeg over selve boka. Dette var  virkelig en verdig vinner og Gratulerer! Boka som  Ragnhild har skrevet er en så ærlig, flott og naturlig fortalt om hvordan det er å bli syk av ME. Jeg tar av meg hatten for at hun har utgitt denne. 

Ragnhild hadde hatt kyssesyken og hun ble ikke frisk hun hanglet legen med hva feiler det meg? Det tok lang tid før hun fikk diagnosen ME, og i tre år var hun nærmest sengeliggende. 

Nesten alle bokbloggere har nok lest den, men evner noen enkle episoder: 

Hun forteller om hvor jævlig det er å være i 20 årene og være helt utmattet av lyder, lys og alt sliter på henne. Hun har heldigvis en fantastisk mann som hjelper henne og er oppmerksom, det kan heller ikke ha vært enkelt for han. Ragnhild prøvde så godt hun kunne å skjule at hun var syk. Morsomt hvordan hun omtaler energibruken sin, som å lade opp og bli utladet, et fint bilde. 

Liker godt at hun tar opp hvor mye forskning det er på menn, i forhold til kvinner. Det er noe jeg også har fokusert på i mine foredrag om kvinnene jeg har jobbet med og hedret. 

Hvordan den eldre manne pukker på at hun må flytte på trikken, det kan komme noen som trenger den  handikap plassen. Hun svarer stille at hun skal reise seg om det kommer noen,  for ingen kan se på henne at hun er syk. 

Erlend som står ved hennes side i tykt og tynt, imponerende, med et kyss på kinnet hver dag før han går på jobb. Han gir tydeligvis ikke opp og de gifte seg og drar på bryllupsreise til Sør-Afrika, det ble ikke helt vellykket, men hun er lykkelig tross at noe ikke ble som det skulle.

Her i denne boka er det så mange ting hun sette fingeren på, som får oss til å tenke over hvordan vi snakker med folk, presenterer oss med yrke, og ser ned på de som er syke osv. De jævlig naverne som utnytter samfunnet. 

Ideene hun har om at Sinna-snekkeren burde ha kommet og ryddet opp på barneskoler og andre offentlige steder er topp, de må ha heis, og brede nok dører til å komme inn med en rullestol osv. Hvorfor får ikke funksjonshemmede lov å bestille sitteplasser på en konsert. Et tankevekkende prosjekt fortalt på en morsom måte, hun har så mange flotte poeng. Hvordan alle rundt henne kommer med råd og skjønner ikke at hun bare kan ta seg sammen. 

Man må yte for å nyte! er hennes slagord, men skjønner for Erlend at det kan være tøft noen ganger. 

Ragnhild prøver å jobbe, men det går ikke alltid like bra, som når hun må ned og opp igjen seks etasjer i da det er brannøvelse og heisen står, det må ha vært helt utmattende. Hun måtte slutte jobben sin, i Flyktninghjelpen, hun hadde svidd av all energi på jobben. Nav, åpner dørene for mat på bordet og hus, sier hun, men de kontrollerer alt. Hun har skrevet mange episoder om Nav, men vil ikke sende dem i trykken. Hun er ikke trygg nok på dem. Ironiske krav, ang meldekortene hun må sende. Hun føler Nav som en frykt-basert trygghet.

Fantastisk bra bok, godt skrevet, godt og humoristisk fortalt. 

Innlest av Lykke Kristine Moen og forordet av Anne -Kat. Hærland 4t. 15 min. Storytel

Bokbloggerprisvinner i åpen klasse for 2020

Albertine av Chistian Krogh

En fantastisk god klassiker

Boka ble utgitt 1886, skrevet av kunstmaler og forfatter Christian Krogh. Boka ble raskt stoppet og stemplet som usedelig, og beslaglagt. Denne boka satt 18 år gamle Katti Anker Møller og leste, rett etter at den kom ut. (jeg driver og leser denne nye biografien om henne, men måtte repetere denne bok). 

Det var en sjokkerende opplevelse for Katti å lese denne boka som er en usminket, sosialrealistisk fortelling fra samtiden hun levde i. Dette ble for overklassejenta Katti et sjokkerende møte med fattigdommen og at unge jenter solgte kroppen sin i desperasjon. Katti engasjerte seg voldsom i kampen mot ytringsfriheten og i de radikale røster som ønsket boka velkommen. 

Albertine er ei 16 år gammel jente i Kristiania, en fattig, stillferdig jente som bor sammen med den syke broren Edvard og moren. Hun og moren lever av å sy til andre, men selv har de ikke mye pent å ha på seg. Albertine har store drømmer om å treffe en ung velhavende mann, ikke en gammel mann på nærmere de 60 som søstera Oline har giftet seg med. Albertine synes Oline egentlig kunne ha det så godt etter å ha prostituert seg, og fikk straff i 6 måneder på Mangelgården. Dette tok foreldrene hennes veldig tungt og de skammet seg over datteren. Nei, slik skulle ikke hun bli, bestemte hun seg for. 

Oline har pene klær og regnfrakk. Albertine får lånt noen klær av søstera hun og Jossa går ut på byen, der de danser og hygger seg. Hun treffer en mann Helgesen og de kysser. Det blir folkesnakk og en dag blir hun innkalt til politifullmektig Winther. Albertine tørr ikke annet enn å møte opp, der blir hun skjenket full og voldtatt av politimesteren. 

Etter dette bryr hun seg ikke om noe mer, hun ble psykisk knekt og havnet på skråplanet. Boka er et kraftig angrep på hvordan prostituerte ble sett på og behandlet. 

En fantastisk fortelling som Sossen Krogh leser. Hun tolker og leser med så mye patos at man blir bergtatt, en perle av en lydbok. 

Samfunnet og klasseskillet er så fantastisk skildret. Gatene, folket og hvordan de baksnakker hverandre er glimrende. Det var mange år siden jeg leste denne boka (sikkert på skolen), jeg er imponert. 

Spilletid 5timer 16 min i Storytel. Innleser Sossen Krogh.

"Jeg skal ta vare på deg" av Gunn Marit Nisja

 

En historie om å tørre å ta sine egne valg.

Vilja er en ung kvinne som går på lærerutdanningen i Levanger. Der har hun en god venninne Anne Siri og den godt voksne kjæresten, teaterinstruktøren Stein. Hun synes livet er herlig, endelig å få stå på enge bein, og å komme vekk fra bygda hvor hun har opplevd så mye mobbing og vondt. Nå har hun endelig det livet og fått det hun alltid har savnet, med både en venninne og kjæreste, det er noe nytt for henne. 

Så en kveld ringer moren, hun virker litt utenfor, forvirret og prater usammenhengende, hun ringer flere ganger. Moren bor i Molde så det er ikke bare å dra, stikke innom. Dagen etter ringer tanta og forteller at Idun, moren er innlagt på sykehuset med hjernebetennelse. Vilja drar hjem og blir hos henne lenger en avtalt. Stein blir sur for at hun ikke møter til øyinger på revyen og klarer hun studiene bare ved hjelp av Anne Stine sine notater?

Barndommen hennes var vanskelig, hun trøstespiste og var for tykk, sliter med overspising. Hun har en eldre søster Tyra, som er svært opptatt og bor langt unna. Foreldre som ble skilt og hvor far døde kort tid etter skilsmissen.

Vilja prøver å være student, men gir opp og flytter hjem. Moren blir mer og mer dement og hun føler at alt annet ikke betyr noe, hun må ta vare på mor, for hun kan ikke bo alene mer, for hun gjør så mye rart. Samtidig skjer det mye og de to søstrene kommer hverandre nærmere. 

Slektsgården, Øverlia er også tematisert godt. Hvordan byen vokser og byggefeltene popper opp. Alle endringer som skjer i et liv, i kanten av store byer og utbygging. 

Dette er en historie om helt vanlige forhold i en familie, hvor noen føler ansvar og må ta avgjørelser som ikke er helt vanlige.  Jeg følte denne boka fortalte veldig godt hvordan demente mennesker ikke har selvinnsikt, og alt de finner på. Har selv en far som ble slik, kanskje det er derfor jeg ser at dette er godt tolket og at det er en av grunnen til at jeg likte boka. (uten sammenligning for mor levde og passet han, til hun ikke klarte mer).

Etterordet skjønte jeg, men synes det kunne vært integrert i historien, ikke på slutten. Selve boka har en åpen slutt om hvordan det hele endte, med hva som skjedde med Vilja? Ellers var det en god historie og den fenget meg. Noen ganger må man få med seg de positive historiene om livet også, selv om de er hverdagslige. 

Godt skrevet, og det samme med temaet dement!

Storytel 8 timer 17 minutter. Lest av Anne Ryg, hun leser veldig bra. Utgitt 2020

Øystein Morten "Jakten på Olav Tryggvason"

Boka som bryter ned mange sagn og myter vi har lært opp gjennom tiden om, Olav Tryggvason. 

Boka som er som en reiseskildring, hvor forfatteren som er historiker integrerer egne oppfatninger, samtidig som han forholder seg til historiske dokumenter og setter spørsmålstegn på mange rare myter om Olav Tryggvason. Alt dette skriver han ryddig om og gjør boka humoristisk med sine dagbok-notater over egne opplevelser i skrivetiden, på reise til de ulike stedene han dro. 

Hvor kom egentlig Olav Tryggvasson fra, var det i Russland han vokste opp? Eller, var han barnebarnet til Harald Hårfagre, som hadde ca. 25 barn og over 100 barnebarn? Ingen av delene. Han kom antagelig fra Hedeby-dynastiet i Slesvig -Holstein, mener forfatteren og flere historikere med han.

Olav Tryggvason grunnla han byen Trondheim? Han står på en 18 meter høy søyle på torget. Laget av Wilhelm Rasmussen i 1921. Vi får del i en samtal med Professor i historisk arkeologi ved NTNU, Axel Christophersen. Han svarer "Olav Tryggvason var aldri i Trondheim", og mer om det må du lese i boka. På Sele var hen aldri sier forfatteren, noe som hevdes i Sigrid Undset sin fortelling om Selje.

Vi følger Øystein på mange av hans reiser for å finne ut av hvem Olav Tryggvason var. Til Russland, der de har bygget oppe et senter om han. Vi drar til Jelling, det som den gang var Nordens sentrum. Der er det gravhauger, den kjente Jelling steinen med runeinskripsjoner og en vakker steinkirke fra 1000-1100tallet.  Til Lofoten, vikingmuseet på Borg. (funn fra 1981) og til flere steder i England. Og til slaget ved Svolder der alle spor etter Olav forsvant i år 999, hvor er det?  Han kommer med et forslag om at det kan ha vært ved øya Ven (se bildet, nr. 1).

Klikk på bildene, så blir de store, fra boka

Olav giftet seg med søsteren til Svein Tjugeskjegg, Tyra. Svein Tjugeskjegg giftet seg med enken etter en polsk konge Swietoslawa. Hennes sønn Olof giftet seg med en prinsesse fra nord Tyskland. Faren til Svein og Tora var Kong Harald. I løpet av 996- 999 giftet de mektige herrer seg inn på kryss og tvers, så det ble en allianse med inngiftet. Slik regjerte og hersket de over store områder. 

Å kristne alt folk og å krige er det Olav Tryggvason, er mest kjent som. Han og Svein Tjugeskjegg sine mange store kriger og all volden de utførte. Kontrakten med Ethelred i England og særlig alle pengene de tjente der som krigere. Her er det mange historier, som er folkelig og fint fortalt.  

En smakebit: Kong Harald ble overbevist av den kristne guds styrke etter å ha sett jernbyrden, og han stanset all form for overtro og gammel norrøne skikker. Jernprøven ble beviset på at kristendommen var sannhet. Det ble utført vet at et glødende jern skulle bæres i hendene i ni skritt, så fikk hendene hansker som ble forseglet, og etter tre dager skulle hanskene åpnes. Om hendene var uten brannsår var det Gud som hadde grepet inn. Dette trikset stanset den brutale menneskeofringen og norrøn tro.  

Vi har hørt at Olav T. innførte kristendommen i Norge. Det var ikke frivillig, folk fikk to valg, enten å døpe deg eller å dø. Det var forferdelige metoder Olavs menn utførte på de som ikke ville bli kristne. hufffff. Stort sett alle de som hørte om hans tvang, ble døpt. Han gjentok den samme taktikken på Island og Færøyene, men de fikk beholde noen særordninger.

Leiv Eriksson sin oppdagelse av Vinland forteller han også om og naturligvis kommer han inn på Helge Ingstad og Anne Stine sine funn på L`Anse aux Meadows på Newfoundland som jeg har blogget om. Forfatteren avslutter med, at skal han lete mer etter Olav Tryggvason, vil han dra til Vinland. 

Er bok jeg synes var spennende, informativ og god, men så er jeg også spesielt interessert i Vikingtiden.  

Utgitt 2019, 288 sider + masse kilder til side 324. Vigmostad og Bjørke, lånt på biblioteket.

New York-trilogien av Paul Auster

 

 

En bok som er satt sammen til tre romaner, Glasbyen(1985), Gjengangarar og Det stengde rommet(1986). 

Dette var en ganske så spesiell bok. Den består av tre kortromaner som har noen likhetstrekk. Flere av personen dukker opp i de ulike kortromanene. Detektivarbeid og mennesker som har kommet bort, eller spiller de dobbeltroller?   Ja, dette mysteriet er noe som løser seg opp og blir en aha opplevelse på slutten av siste romanene. Handlingen er lagt til New York på 1950 tallet, vi følger hva som skjer helt til 1985.   

Den første romanen er en merkelig bok om Quinn, som er forfatter og skriver romaner under navnet William Wilson. Han blir oppringt midt på natta og det er en ung mann med navn Peter Stillman som ringer og vil ha han hjelp av han. Quinn skjønner ikke dette og legger på, men Peter ringer flere ganger og sier at han, Auster må komme og hjelpe han. Han er ikke detektiv, men blir overtalt og møter opp hos Peter Stillman, og presenterer seg som Paul Auster. Peter er en merkelig ung mann, har har opplevd mye og tatt skader av dette. Han som stod bak mye av det vonde skal slippe ut av fengselet og komme tilbake til New York. En spesiell roman, litt krim og merkelig historie.  

Jeg likte den første bok godt, men ble helforvirret over roman nr. to "Gjengangarar". Her møter vi Svart og Blå, men ikke nok med dem Hvit og Brun er også med. Jeg går helt i surr, men etter hvert skjønner jeg. Blå er tigger og Svart er mannen som gir han mynter. Etter hvert blir de kjent og snakker om alt mulig. Svart synes han ligner på en kjent forfatter Walter Whitman, og de har mange gode og lange samtaler. Blå sier han heter Jimmy Ross, og lager stadig nye forkledninger. Mer røper jeg ikke ...her skjer det mye rart. 

"Det stengte rommet" handler om han og vennen Fanshawe som vokste opp sammen fra de gikk med bleier til de flyttet hjemmefra. Da mistet de all kontakt. For 7 år siden fikk han et brev fra kona til Fanshawe, Sophie. Hun var fortvilet over at mannen hennes som var forfatter hadde forsvunnet og kontaktet han, muligens kunne han vite noe fra mannens barndom, om steder, episoder osv som hadde preget han. Sophie var gravid da han forsvant og nå seks måneder etter hadde hun en sønn på tre og en halv måned. 

Han kontaktet moren til Fanshawe og fikk med seg to kofferter med ulike manuser. Alt Fanshawe hadde skrevet fra han var 16 år og fram til 1966. Tiden gikk og etter hvert endrer livet seg, han gifter seg med Sophie og hun vil at han skal begynne å se på manusene til Fanshawe. Det blir populære bøker, men skal han skrive en biografi om Fanshawe? Her skjer det mye merkelig og morsomt, og historien rulles opp på en svært sjokkerende måte som jeg ikke hadde regnet med. 

 

Jeg skjønner at dette regnes som Paul Auster sitt hovedverk, selv om det var hans debutroman (Den står på 1001bøker list). Den var så merkelig og underfull så jeg måtte ha boka ved siden av for å sjekke om jeg skjønte alt. Han bruker detektivhistorier til å stille spørsmål om oppvekst, meningsløshet og identitetsproblematikk.

 

En bok jeg absolutt kan anbefale, dette var spennende, morsom, overveldende og tankevekkende! 

Storytel , spilletid10 t. 29 min. Krim. Lest av Anderz Eide

Boka: fra 1988, 284 sider, skjønnlitteratur, biblioteket.

Jeg har lest tre andre bøker av Auster og det er en sammenheng mellom alle ser jeg.