Boken begynner med at piano-lærerinnen, frk. Giraud blir så forvirret over eleven som er totalt uinteressert i å lære å spille piano, han svarer ikke og er trassig stum. Moren hans, Anne Desbaresdes er litt flau over han og bekrefter at han er en vanskelig gutt.
Utenfor beskrives solnedgangen og den lille båten som glir forbi. Plutselig hører de gjennom vinduet som er åpent, en kvinne som hyler i smerte, hva er det? Anne og gutten er ferdig med pianotimen og ser en mann blir ført vekk av politiet, de ser kvinnen ligge der på bakken, død.
Jeg ser hele
beskrivelsen så tydelig som en i en film inne i hodet mitt.
Anne er
en rikmannshustru, gift med en direktør på støperiet og sammen med sønnen bor de på Strandpromenaden. Hun og sønnen vender hver dag tilbake til kafeen for å få
vite hva som skjedde, hun blir besatt av hva som hendte, denne episoden har
påvirket henne veldig og hun vil vite eksakt hva som skjedde.
Anne oppsøker kafeen der kvinnen ble myrdet, dagen etter. Hun får vite at mannen som ble hentet av politiet skjøt kvinnen i hjertet, hun var gift og hadde tre barn. Sønnen er med hver dag og han finner en lekekamerat og hun blir kjent med en mann, han kan fortelle henne hva som skjedde den kvelden kvinnen ble drept. De drikker vin og han vil vite hvor hun bor og hun forteller ivrig. Vertinnen misliker det hun ser.
Dette gjentar seg dag etter dag. Anne går til kafeen og møter mannen, han heter Chauvin. Han var ansatt på støperiet og har vært hjemme hos dem på en personalsammenkomst i hjemmet deres, sier han. Nå har han mistet jobben. De drikker masse vin og det oppstår søt musikk mellom dem. De blir totalt besatte av hverandre.
En nydelig roman hvor landskap og scener er som et manus til en film, med nydelig beskrivelser av hvordan personenes indre liv oppleves og beskrives på en særegen måte.
Denne
boka ble et stort gjennombrudd for M. Duras og hun har tilegnet boka til sin 9 år yngre kjæreste, forfatteren Gerard Jalot. På den tiden, gjennom og med han begynte hun å skrive episk stoff til film og teater. Noe denne boka tydelig er preget av, så vakkert gjort at jeg ser for meg alt.
Utgitt første gang i 1958. 79 sider. Fra bokhylla mi, utgitt 1997.
Les mer om Duras i mitt innlegg her, biografisk stoff