Kim Leine "Etter Åndemaneren" bok 3 i Grønlands- trilogien

Dette er tredje boka i Grønnlandstrilogien, nå har vi kommet til 1884 og den slutter i 1953.

Vi blir med ekspedisjonen "Konebåtekspedisjonen" som Gustav Holm, 33 år tidligere løytnant. Han leder ekspedisjonen sammen med presten Johannes Hansen. De er 15 mann som kom fra Danmark for å drive en vitenskapelig ekspedisjon, kartografisk, og etnografisk ekspedisjon med div spesialister som geologer, etnografer, tolk osv. til det Østlige Grønland.  Presten hadde ansvar for de kvinnelige roerne og en mannlig kajakkpadler. Denne ekspedisjonen tok lang tid, det skjedde mye både dramatisk, og hyggelig på turen. Både med barnefødsel og kontakten med inuitene de møtte. 

Hansseraq er med på ferden, og hans familie er dem vi hører veldig mye om. Vi er på Sydprøven (Alluitsup Paa) på Vest Grønland. Kateketen Hansseraq er en blanding mellom Danske og grønlender. Han er mann som har opplevd litt av hvert og sliter litt med psyken, over hva han har gjort i livet. Særlig etter det som skjedde med kona Dorthe. Hele historien om hans liv som kateket, far og familiemann rulles opp i bruddstykker gjennom hele boka. Hanseseraq hadde mange barn med kona Dorte, seinere med kona Oline, da ble det enda flere. 

Datteren hans Sara er en av de som vi blir godt kjent med. Hun får en kjæreste Mathias, en ung gutt på 14-15 år. Men, da Mathias drar får hun jobb hos en meget spesiell gammel mann, Julius Krabbe, en dagdrømmer og livsløgner om hvem han er. Han ble kalt "Røde" som har blitt ganske hjelpes-løs og sliter etter hjerneslag, og halve kroppen lam. Han er eneboer og har tidligere vært en storsjarmør som har hatt menge kvinner i senga, og tegnet dem også. De går ganske bra over ens, men magen til Sara vokser. Hvem er faren? det vil hun ikke si og når fødselen nærmer seg drar hun til kvinne-huset i Lichtenau, hos tyskerne. Hun føder sønnen Laus, hva er feil med øynene hans? Underlig hvordan kvinnene forhold seg til hverandre. Adam Bjerg 25 år gammel, han skal være den nye bestyreren på Sydprøven og vil gjerne gifte seg med Sara, selv om hun har et barn.......livet og kjærligheten er ikke enkel. 

Jørgen er Hansseraq sin bror, han hadde også hatt kvinnetekke og er far til mange barn, de to har arbeidet i gruvene sammen og der fant de noe viktig....De er tre menn som inngår en treenighet om hva de fant… Som vi skjønner er incest et av temaene som omtales i boka. Jeg blir hekt svimmel av hvem som er hvem og hvem som er far til den og den, men når boka er ferdig har man oversikt.

Jens er en ung mann som er fetteren til Sara, han er en leser og studerer alle bøker han kommer over. Han får reise til København for å studere til prest, og det går bra en stund. Han blir viklet inn i et homo- seksuelt miljø og han opplever litt av hvert. (alle som har lest biografien til Kim Leine Kalak, skjønner godt at dette er et av temaene han har vokst opp med og sliter med.) Øyenlegen som tar han med hjem og doper han med kokain. Barberer han og elsker med han. Jens vil gjerne ha en injeksjon til med kokain, med da fikk han morfin, oi og mye vondt skjer. Livet ordner seg for Jens og han finner også ut at han har en sønn…Rufus. Etter ti år i KBH kommer han hjem og får seg arbeid. 

Det er med mange forteller stemmer, mest fra Grønland og litt fra København. Fine beskrivelser fra Grønland av folk og kultur, For et liv det må ha vært å leve i det isøde.. Jeg elsker spaserturene som Jens beskriver fra København, (hvor jeg også vandret mye i min studietid.) 

Dette er en veldig tykk bok, på 838 sider (hadde lånt den så jeg kunne kikke i den). Jeg har hørt boka som lydbok, spilletid 32 timer, med Anders Ribu som opplesere. Han er en fantastisk god og fengende oppleser, takk for flott arbeid. Jeg synes denne serien har vært fantastisk bra. Jeg  kommer nærmest inn i transe og lever meg helt inn i slike lange lydbøker. 

Fantastisk bra, er mitt helhets vurdering av boka! Både tematikken som blir tatt opp, alt om inuitene og hvordan folk så/ser på dem. Incesten, kolonidriften, løgnene og troen både de og vi har på så mye rart. 

Bok 2: Rød mann- sort mann, 2018, fikk P2 sin romanpris 2019 for denne boka

Bok1: Profetene i Evighetsfjorden 2013, fikk Nordisk Råds litteraturpris for boka, 2013

Linket til smakebit på søndag HER

"Snu tidevannet med Rosa Luxemburg " av Joke J. Hermsen

Rosa Luxemburg er sentral i denne boka, 

derfor har jeg utelatt å si noe om Hannah Arendt.

Dette er andre bok om Rosa Luxemburg f 1871 i Polen - drept 1919 i Berlin. Hun er en kvinne jeg jobber med for tiden og prøver å finne noe om henne som kan visualiseres i et smykke. (til en utstilling jeg skal være med på i Polen). 

Første boka om Rosa som jeg leste handler om hvem hun var og det kan du lese Her. 

Hennes kampsaker var å forandre verden og gjøre samfunnet til et mer solidarisk sted. Hun kritiserte forbrukersamfunnet og manglende politikken dannelse og krevde endringer. -Løft de fattige menneskene fram og gi dem arbeid og verdighet. Med kortere arbeidsdager, sunne lokaler og vekslende oppgaver. -Lik rett til undervisning for alle, makta skal komme fra hva folket vil ha, ikke diktatur. 

Hun ble sett på som en opposisjonell og farlig kvinne av de høyere ekstreme, som også drepte henne 15 januar 1919. 

Denne boka har med mange brev som kan fortelle meg om Rosas innerste tanker til vennene sin, fra når hun satt i fengsel.  Hun mistet aldri motet i fengselet. Hun skrev og arbeidet med sine tekster. Hun likte å lese, musikk med favorittene Goethe og Mozart, og renessanse kunstnere som Rembrandt. Hun var en moderne, opplyst og intellektuell kvinne som lest all slags litteratur hun kom over, til og med geologi.

Fra fengselet, noen stikkord:

Trylle-nøkkelen hennes vår HÅP, man må se muligheter, «den som ikke har håp har gitt opp».

Hun skriver til vennene sine om opplevelser og minner hun har hatt. Hun maner fram reiser og hendelser som har påvirket hennes lykkelige frie dager. Hvor heldig hun er som kan nyte den vakre kvelds himmelen og glede seg over den, selv bak fengselsmurene. 

Hun var ekstremt opptatt av fuglene utenfor vinduet, hun sang fra Figaro til dem og de kjennte igjen stemmen hennes. To svarttroster kom hver dag når hun roper på dem. Litt politikk kom også naturlig vis med i brevene, men ikke mye.  

Rosa likte ikke søndager og hatet vinteren. Hennes siste møte med broren var et vondt minne, men ellers var hun positiv. 

Hun får noen ganger komme ut i fengsels-hagen. En dag hun reddet en fugl der, da kom hun i lykkerus, skrev hun. Rosa ble etter hvert flyttet til et annet fengsel og fikk ha bøker og pyntegjenstander i cellen sin. Det begynner å bli hjemmehyggelig skriver hun i et av brevene.  

En bok som gav meg litt mer innsikt i hvem Rosa var. Hun må ha vært en helt spesiell sterk kvinne, som tålte så mye motgang. Rosa var en kvinne som hadde steke meninger om kvinnenes  rett i samfunnet,  hennes politikk var sterkt rette mot kvinner og likestilling. 

Vi må huske, at det  var  Rosa sin en god venninne  Clara Zetkin som tok initiativet til den første internasjonale kvinnedagen: 8. mars 1911.    

Husk på disse og alle andre kvinnen i morgen og alt hva de fikk til!

 Gratulere med dagen alle kvinner, på 8. mars!

Utgitt på Existenz forlag 2022, 112 sider.

 

"Eirik Raude" av Øystein Morten

 En bok jeg startet og lest i januar og har kost meg i februar. Det er så mye å forholde seg til, både av navn, steder og nytenking. Øystein Morten går nøye til verks om hva som antagelig skjedde, utrolig spennende.

Øystein Morten har et spesielt grep i sine historiske verk, han drar avsted og oppsøker stedene, det synes jeg er veldig spennende og høre om, man får mer innsikt i landskap og hans entusiasme for å finne ut av hva som er rett, kjenne klimaet og se for han er det viktig å se alt med sine egne øyner. Dette setter dem på mang en prøvelse, særlig når koronaen kom mens han og sønnen var på Island. .

Denne boka starter med at Øystein tar med seg sin sønn Sigurd på 11år, og drar til Island med båt. Med båt fra Bergen, via Færøyene /Torshavn og videre til Island. Han vil utforske historien om Eirik Raude. Morsomt å høre at Bergsveinn Birgisson låner dem hytta si, så de kan fine Drangar, stedet der Torvald og Eirik etablerte seg på Island, like under polarsirkelen.  Mannen som fikk navnet sitt pga. det røde håret og rødt skjegg.

  

Bildene er fra boka

Vi får historien om Eirik Raude og faren hans Torvald (far og sønn) som måtte rømme fra Norge antagelig vis på grunn av et drap. Man vet ikke når Eirik ble født, men forfatteren tror han kan ha vært ca. 15 år, da de forlot Jæren i 960 og dro til Strandir på Nord-Island. Han giftet seg i 975 med Tjordhild. 

 På Island ble Eirik Raude ikke lenge for der drepte han en mann, og ble lyst fredløs i 980 (i 3år). Han hadde hørt at det fantes land lenger vest i havet. Han ville finne det landet, Grønland. Sagaen om Eirik Raude er ikke lang, bedre kjente er kanskje at sønnen Leiv oppdaget Vinland.

 Eirik finner land og markedsfører det som Grønland, men var mye grønt der? Nei, det var det ikke, men en annen form for rikdom fantes, elfenben fra hvalrosser, det hvite gull. De var ikke redde for folk så lette å drepe, 6 mann klarte å drepe over 500 hvalross på en dag, spekket ble til tjære og var også en viktig vare. Han ble på vekk i tre år og dro tilbake til Island. Hans liv levde der og utforsket vestkysten av Grønland, han var ikke interessert i å drive jordbruk i Auster bygder. Han gav navn på alt han så og skrev det ned.

 Han fikk med seg ca. 800 mennesker for å skape en norrøn nybyggerkoloni på Grønland i 984. Det ble uvær og 11 båter forsvant av de 25, et voldsomt hav, nærmest som et vulkanutbrudd? Ca. 450 klarte seg. De kristne trodde det var angrep fra djevelen, mens hedningene mente det var krefter fra gudene i Åsgard. Eirik ble som en hærfører for de folkene fra de 14 skipene som kom fram. Folk tok navn etter seg selv i ulike fjorder. Eks; Ketils fjord osv. 

Tjodhild var blir kristen, men Eirik ville holde på den norrøne tradisjonen. Det ble det mye uvennskap av, om religionen som splitter folket.

 På grunn av koronaen så gikk ikke ting helt som han hadde planlagt. Han bruker en million kroner på å kjøpe noe svært avansert Virtual- reality utstyr som han kan koble til all verdens databaser, det høres helt vilt ut, men ganske så spennende der han suser med "Fly" over hav og inn i fjorder. Han starter på Island og flyr mot Grønland, han kan være høyt oppe i lufta og få oversikt eller gå tett ned på steder, inn i bukter osv.  Dette blir en helt ny måte å forske på. Stemmer boka/bøkene, eller de historiske skriftlige kildene fra middelalderen med hva han ser og opplever, slik finner han ut mye. 

Stemmer fjellene, landskapet, strendene, buktene med beskrivelsene fra skriftene. Han er nok litt nørd ang. og gå skikkelig dypt i gamle skrifte. Da han og sønnen var der, måtte de kjøre bil for han måtte ha med en 30-40 bøker. Ulik litteratur om historie om folket, kart og historiske fortellinger osv. Han vil sikre seg på alle bauer og kanter, en som virkelig har interesse og kunnskap om hvordan verden var før i tiden

En spennende bok, hvor Øystein drar meg med inn i sine eventyr, der han treffer folk på landjorda på Grønland (mange fine bilder i boka) Han oppsøker og snakker med folk om hva de vet, hva de tror osv.

Det er mange historier om Leiv Eiriksson som dro i 997 og utforsket Vinland. Barna til Eirik, Torvald og Frøydis reiser i 1003 til Vinland og kommer tilbake i 1006.

 Er man interessert i norsk middelalderhistorie og vikingetidens helter er denne boka "et must". Jeg har lest mange bøker om dette temaet. Eks Romanserien Jomsviking og biografiene om: Anne Stine og Helge Ingstad, og utgravningene.

Jeg har av hans historiske bøker bare lest Olav Tryggvason. Så nå ble jeg enda mer gira på å lese de to andre historiske bøkene Øystein Morten, også har skrevet.

Men først skal jeg med Kim Leine sin bok til Grønland, og oppdagelsesferdene der. Og jeg er ikke helt sikker på om forklaringene om hvorfor eskimoene og det norrøne folket forsvant, hvor ble de av?

Utgitt på Vigmostad & Bjørke 2022, 308 sider + kilder. kjøpt bok. 

"Gutten i den stripete pyjamasen" av John Boyne

 En bok som fortelling til barn, om 2. verdenskrig og hvordan det var.

Året er 1942, vi er i Berlin og Bruno er 9 år. Han blir helt forvirret når Maria, hushjelpen begynner å pakke alle sakene hans, skal vi flytte? Bruno ser at øynene til moren er sorgtunge, vi skal flytte alla fire: mor, far, søsteren på 12år og han. Det er pga. av at faren må flytte til et nytt arbeider, noe en liten mann med liten bart, krevde. Etter å ha vært på et besøk hos dem. 

Hva drev faren egentlig med, tenke Bruno? Han har et arbeid med fin uniform, det var det eneste 9åringen viste. De levde i et stort hus, hadde mange selskaper, en rik familie. Hva skal vi gjøre med Lars, kokka og Maria, når vi flytter? spør Bruno, og huset hvem skal bo der?      

Er det langt vekk vi skal flytte spør han. Ja, vi skal flytte langt, sier moren. Din fars jobb, er viktig og han har fått en enda finere uniform. Vi kommer nok tilbake en dag til vennene dine, sier moren.  Bruno følte seg forrådt som ikke har fått vite noe om dette. Han hadde jo andre planer med vennen sine, så Bruno var imot å flytte, men det hjalp ikke.

Det nye huset lå helt ensomt til, og det var mye mindre. Moren sier: "vi må gjøre det beste ut av dette" her skal vi bo nå og vi må godta det. Fra vinduet på rommet så han omtrent 6 meter unna huset at der var det et høyt gjerde med piggtråd på toppen. Bak det mange mennesker, barn og menn,  i det fjerne røyk fra et hus. 

Så stygt det er her, bare lave hus i det fjerne. Dette må være landsbygda, sier søstera på 12.  Berlin, der vi bodde er hovedstad, mens dette er landsbygda fordi her er det store tomme områder, sier hun. Hvor er alle dyrene? lurer Bruno på. Det burde ha vært husdyr her, det er bare leire på bakken. 

Dette er ikke landsbygda, men noe annet.... 

Der er en flokk barn, på andre siden av gjerde. De ser ut som de gråter, er skitne og triste. Hva er dette? Alle folkene der på andre siden av gjerde har på seg grå stripete pysjamas og lue. Hmm...

Bruno, måtte snakke med faren om dette, men han fikk ikke noe svar. Moren misliker at faren har den jobben, og begynner å drikker, mye for hun mistrives og vil ikke være vitner til hva som skjer der.

En dag går Bruno på oppdagelsesferd, da ser han en liten gutt i pysjamas som har et bånd med en stjerner på armen, han er på andre siden av gjerde. Bruno synes gutten ser trist ut, han snakker til den magre gutten. De kommer i samtale og gutten sier at han heter Smhuel og de finner ut at de er akkurat like gamle, et vennskap oppstår.....  Dette ble en søt historie om disse to guttene, om vennskapet som endte så veldig trist.

Formidlet litt barnslig til å være en ungdomsbok, men utrolig bra i henhold til mindre barn. Jeg ble så rørt at tårene trillet hos meg.....

Kan absolutt anbefales for at barn, men boka avsluttes med at dette vil nok aldri skje igjen. Boka er fra 2007, så dessverre gikk det ikke slik, for  krig og djevelskap driver folk med verden til enhver tid, også nå.  

Innlest veldig bra Pål Christian Eggen, spilletid 4timer 22 min

"Egne barn" av Trude Marstein

En velskrevet bok om å være foreldre, en bok man kan kjenner seg igjen i.

Anja er fortelleren i boka og alt er tolket med hennes øyner. Anja har vært gift med Ivar, de har to felles barn og begge er forfattere. Anja har en datter fra et tidligere forhold som heter Tuva, hun har flyttet hjemmefra og har blitt 21 år. Anja fått seg ny kjæreste som heter Pål. 

Anja og Ivar har beholdt torpet i Sverige som et felles sted og eie for dem og barna. Nå er det sommer og alle skal møtes for å ha felles dugnad, med å male huset. Ivar har også en ny kjæreste Solveig, men hun har ikke barn, bare en hund. 

Her blir vi introdusert for alle forholdene, så her var det mange navn og forhold å forholde seg til. Det var ikke få navn som raskt kom ned på papiret, for å sette opp hvem som tilhørte hvem. Pål har også en datter Nora på fire år, og stort sett alle har andre barn med andre, kaotisk .... 

Anja og Pål, Lotta og Falck drar ned til Torpet i Sverige, der er Ivar og kjæresten hans Solveig.  Men sjokket for Anja er at også eldstedatteren Tuva er der. Hvorfor har ingen gitt beskjed om  at Tuva er der og at hun har fått seg kjæreste, Adrian som også er med dit. Vi skjønner raskt at Anja og Tuva har et komplisert forhold til hverandre, - tydeligvis ikke mye kontakt. 

Solveig og Anja går greit sammen virker det som, men på en handletur de to drar på får Anja vite om noe som hun reagerer sterk på at Ivar ikke har fortalt henne, om Lotta sine problemer.

Historien går frem og tilbake i tid og sted, og noen små historier minnes ved gjensyn osv.  noen tøffere episoder blir også grundigere fortalt om. Det blir mye minner og litt krangling.

De kommer i gang med vask og maling av huset. Om kvelden hygger de seg sammen og får høre nytt og blir mer kjent med hverandre.  Her det ikke bare disse barna, som man deler på, men barna har halvsøsken som de har vokst opp sammen, annen hver helg og er knyttet til. De er jo en del av barnas liv som de voksne ikke tenker så mye på, eller bryr seg om, men som er viktige for barna. Eks: moren til Tuva som glemte å invitere Tuvas halvbror til konfirmasjonen osv, slik glemmer man ikke, mener Tuva.

Det blir mat og vin på kvelden og noen konflikter som har ligget på lur kommer fram. Anja som hadde så store ambisjoner om å være en god mor, ble det pirket i. Tuva sier hun har hatt og opplevd en barndom hvor ikke har blitt sett o.l. Det blir mange skuffelser og frustrasjoner å ta inn over seg. Barn som man tror ikke har øyner og ører, har fått med seg mye, -mye mer enn man tror. 

 Ivar var den jeg ikke fikk noe sympati for, han ble for meg en stor bortskjemt mann som tror at alle skal lystre han, og gå på tærne for han. Han og Anja har to barn sammen og Anja er på en måte glad i han enda, selv om hun synes han ikke var noe god far. De hadde mange år med kjærlighet og glede sammen, men hun gjorde alt i hjemmet og la alt til rette for familien.

Barna som prøver å leve sine liv, frigjøre seg, sjokkere foreldrene og opp gjennom oppveksten har utviklet seg til unike mennesker. Anja synes tiden har gått så fort og vil ha dem og behandle dem som sine egne barn, selv om de har blitt store. 

Det blir litt krangling og knuffing, noe vi alle kjenner som foreldre.  Alle er vi ulike og de underligste ting kan komme opp, når barn vokser opp og man tror at det var slik det skjedde, mens barnet opplevde det helt omvendt, eller motsatt. 

 En bok som setter søkelyset på alle brutte ekteskap og konsekvensene som kan komme av det, med mange rotløse barn. Som kanskje kan ha,- eller sliter med tilknytnings problematikk til mor eller far, steforeldre og halvsøsken.  

Sjalusi, følelsene av ikke å bli sett og hva de får seg til å si og gjøre for å imponere, eller bli sett. Frigjøringen fra foreldre, og bli seg selv. Mange av disse tingene kan vi jo alle kjenne igjen som foreldre.  

Jeg likte lydboka, den var god lest av Kjersti Odden Skjeldal, spilletid 8. 34 min, Book Bites

 

 NB, litt pirk: De er der for å male opp hytta, det klarte de på to dager. Der skulle nok forfatteren ha googlet litt mer om vask av hus og linolje-maling. For før man maler med linolje-maling må det vaskes grundig og det skal minst tørke 3-4 dager før man maler, det samme gjelder andre strøk. Så at malingen er tørr på samme kveld er bare tull. (måtte bare påpeke en så enkel feil, dette vet jeg alt om, med to verna hus). 

  

Oppsummering 2023, februar

 

Februar har vært kald og med mye tåke, med noe fine dager innimellom. 

Fint når man kommer litt opp i høyden som i  Furnes, når man kan ser ned i tåkehavet Hamar .

 "Brostein" en familiehistorie fra fattigdom i Ålesund til vekst og rikdom i Trondheim på slutten av 1800 tallet, lydbok. 2. bok i serien "Sara"

 "Eirik Raude" av Øystein Morten. En spennende og morsom historisk bok om jakten på Eirik Raude, hans familie, og hvordan de levde og fant land. Et must for folk som er int. i middelalderen, vikingetid og historie.

 "De uverdige" av Roy Jacobsen, roman om guttegjengen som under krigen tok mange avgjørelser selv, og drev det ganske så langt, lydbok.

Rosa Luxemburg, En spennende Biografi om den polsk-jødiske politiske kvinnen, som har betydd så mye.  At folket kan si ifra og ikke blir styrt av en diktator, en foregangskvinne.

 Nina Lykke "Vi er ikke her for å ha det moro" en satirisk bok om en forfatter som har hatt sitt store gjennombrudd, men hvordan få det til på nytt... 

Ingeborg Arvola, "Kniven i ilden, Sangen fra ishavet", 1. bok i serie "Ruijan Rannalla".  Veldig bra! Vinner av Brageprisen 2022

Hjemkomstenav Nicholas Sparks. En lett roman om kjærlighet, lengsler, sykdom, og om å finne den rette. Amerikansk Forfatter

 Annie Ernaux. En bok om en voksen kvinne som har en 30 år yngere elsker. Hvordan hun blir betraktet av omverden, og hvordan hun ser på seg selv og minnene hun har. 

Skrevet av hun som fikk Nobelprisen i litteratur 2022. Fransk forfatter

"De kaller meg Ulven" av Zeshan Shakar, 

Fin og tankevekkende roman, om alderdom, rasisme, kjærlighet og om å være andre generasjon innvandrere.

 En svensk roman om samene i nord av Ann-Helen Laestadius, 

Den ble årets bok 2021 i Sverige 

Trude Marstein "Egne barn". En roman som sier mye om dagens ekteskap, med mine, dine og våre barn. Det er ikke enkelt og denne boka tar opp blant annet dette temaet på en fin måte.

 

ELLERS: hverdagene forsvinner på verkstedet, om jeg ikke er på ulike møter.  

Jobber mot ulike utstillinger og har fått med meg mange utstillinger i nærområdet.

Nyter hver dag jeg kan gå en lang tur, noe jeg prøver på hver dag.

   

Pop -up utstilling på Gjøvik, det var morsomt. Noen helt nye smykker "Høstløv"

 

Jeg lengter til sommeren og noen sommerfugl smykker måtte jeg  lage, her ser man to ulike.

Våren er på veg i vinduskarmen:  tomater, paprika, osv. spirer

Ønsker alle en fin mars måned!

"Hjemkomsten" av Nicolas Sparks.

        En lett roman om kjærlighet, lengsler, hemmeligheter og om å finne den rette.

Etter å ha lest noen tunge, litt dystre bøker fant jeg denne fram fra bokhylla mi. En typisk bok jeg glemte å avbestille i bokklubben nye bøker, for noen år siden. Når det til og med var en amerikansk roman, havnet den langt ned i bunken av uleste bøker, men nå er den lest.

 Vi møter legen Trevor Benson, han har vært i Afghanistan og blitt hard skadet og har et kunstig øye, nytt øre og noen knuste fingre så han ikke kan jobbe som kirurg mer, så den karrieren er avsluttet. Det har gått snart tre år siden ulykken og han har bestemt seg for å studere videre i Baltimore for å bli psykiatriker. 

Trevor bestemmer seg for å flytte inn i bestefarens hus, som han har arvet, som ligger i småbyen New Bern. Han har så mange gode minner fra alle feriene sine der i småbyen. Han ankommer huset og registrert at det har bodd noen i farfarens hus, men ingenting er vekk? Han bryr seg ikke mye om det, men så stopper det en politibil utenfor og en politikvinne kommer innom. Hun skal bare sjekke huset, og vil vite om noen har vært i huset hvor ingen bor. de kommer i prat om farfaren biene osv. Politikvinnen er en vakker dame, og etter hvert blomstrer kjærligheten mellom dem. Natalie, som hun het er med han og lærer litt om biene og bi-stell som Trevor har lært av farfaren.  

Natalie, skjuler noe. Hun vil ikke vise seg offentlig med Trevor. .....hm røpe ikke hva det er..

Farfaren døde på en reise, men hvor skulle han? Den gamle mannen var snart 90 år......  Det ble litt av en jakt med mange utfordringer og mange folk blir involvert.  Ei ung jente, har hjulpet bestefaren viser det seg, og hvilken hemmelighet skjuler hun? Dette ble mange mysterier og en oppklaringen fikk vi tilslutt. 

En bok som ble en bestselger, av en internasjonal bestselgerforfatter, men jeg ble ikke så veldig imponert. (litt for Amerikansk i stil og oppbygning). En bok, som jeg har lest lett og kjapt, men suset fra sporten på tv som mannen min følger med på. Ikke helt min gate, men ok som en avveksling. 

 Utgitt 2021 på Cappelen Damm, 348 sider. 

Alf Prøysen, januar-mars: Norsk favoritt. Diktlesersirkelen 2023

Det måtte bli Prøysen her i Prøysen-land, 

Diktlesersirkelen til Anita. Norsk favoritt er temaet: 

En vakker liten diktbok som passer for store og små. Boka inneholder mange fine illustrasjoner av Lars Jordet og de mest kjente diktene til Prøysen. Jeg tror alle diktene her er tonesatt, og er velkjente for alle. Et fint minne av en bok, som jeg har arvet etter mor. 

Kjæm du i kveld fra 1953

Kjæm du i kveld, så står nykkjy`n i døra,

nykkjy`n  i døra kjæm du i kveld.

Je vil itte sea håss du ska gjøra

men vrir du` n tel venstre, så får du det tel. 

Men hvist du`tte kjæm, skal du æiller få mala

og skrøyte og tala om nykkjy`n min lell,

foe den har jeg hengt ut åt dotter på garden, 

som er neri dala på kino i kveld. 

Kjær du i kveld, så står bikka i lenkje

bikkja i lenkje, kjæm du i kveld.

Og har du litt vett, er du nødt for å tenkje

at: her kæin je sleppe inn helskinne , lell.

Men hvist du`tte kjæm, skal du helst tia stille,

og dersom du ville ha greie på no,

så batt je den bikkjafør hu vart for ille

og tok tel å sprengjaga saua på Mo.

Kjær du i kveld, er det lys oppi tråppen,

lys oppi tråppen, kjæm du i kveld.

D sittdet fell såpass tel hugunpå kroppen

at beina vil prøve om tråpptrinna held.

Men hvist du`tte kjæm, bære ser at det lyse, 

så flyg rundt og spell sjarmør for det.

Krana i kjøkk`ne har lett for å fryse,

(og ) i natt ska je oppat og fyre med ved. 

Kjær du i kveld, er det jaord å hente,

jaord å hente, kjæm du i kveld.

Men er du  så kopet dom du vil vente

og heller vil fara med slæidring og spell

om bikkja i bæinn og ei troskyldig vise

med lys oppi tråppen og nykkjyl i lås,

så er d`itte du som ska skrøyte og glise:

je ligg her og venter på stæillkarn på Ås.

          

Blåklokkevikua

Nå ligg steinrøysa solvarm med fingerstrå,

Blåklokkevikua-

je er heime nå,

Blåklokkevikua-

den var lykka for meg.

Den vi fekk som ei gave da vi var små 

Blåklokkevikua-

Midti æilt det grå, 

Blåklokkevikua- 

som je lengte mot deg. 

Natta bære skumre, 

dagen var blå, 

og vegen var lett å gå. 

Flyge berrføtt i dogg-gras og blåbærlung. 

Blåklokkevikua- 

Ja den ler og synger 

Blåklokkevikua- 

milla steinrøys og strå,

sit je i a nå,

je er i a nå

               

                                          Dette diktet fikk meg til å lengte til sommer`n! 

Så nå avslutter jeg med at vi skal få en dag i mårå også.

Du ska få en dag i mårå

Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei. 

Hæin skulle tegne Babylon, men lærer`n hæin sa nei, 

hæin ød'la hele arket, hæin var tufsete og dom, 

men så hørte hæin et sus som over furukrona kom.... 

Refreng:

Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står, 

men blanke ark og farjestifter tel,

og da kæin du rette oppatt æille feil ifrå i går

og da får du det så godt i måråkvell,

og om du itte greie det og æilt er like trist,

så ska du høre suset over frurua som sist.

du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står,

med blanke ark og farjestifter tel.

Og så vart gutten vaksin, og hæin gikk og var så lei.

Hæin hadde fridd åt jenta si, men jinta hu sa nei.

Og hæi gret i ville skauen "detti blir min siste dag".

Men da kom det over furua det såmmå linne drag:

Refreng:

Du skal få en dag i mårå....

Og nå er gutten gift og går og slit som folk gjør flest

med småbruk oppi Åsmarken der kjærringa er hest.

Og hæin syns det blir lite gjort og strever titt og trutt

og trøster seg med furusus når dagen blir for stutt -

Refreng:

Du skal få en dag i mårå....

               

Jeg liker så godt Alf Prøysen sine dikt, og spesielt at de er skrevet på dialekt. Diktene er så folkelige og enkle, så alle kan sette seg inn i hans dikter verden. Noen vil kanskje kalle dem naive, men det gjør ikke jeg. Han skildrer hverdagen og de små gleder i livet. Dette blir formidlet på en fantastisk fargerik, og fin måte. 

Kanskje ikke så enkel å lese for dem som ikke kjenner og skjønner alle uttrykk i Hedmarksdialekta. 

Fotoene er mine, tatt i Ringsaker.  

Norsk favoritt Januar-mars 2023. Diktlesersirkelen, Alf Prøysen

Ann-Helen Laestadius "Stjålet"

En spennende bok om reindrifts samene og hvordan de blir behandlet. 

Vi er i nord - Sverige, Elsa er 9 år og har en egen rein som hun er stolt av og glad i. En dag hun var på ski så hun en mann som drepte reinen hennes. Hun oppdager mannen ved gjerdet. Han ser henne og truer henne på livet. Elsa tør ikke si til noen at hun vet, hvem hun hadde så. Heldigvis fant hun øret til reinen, med hennes merke som fortalte at det var elgkalven hennes. Det falt ut av lomma hans, når han tok ut hanskene for å kjøre fra åstedet. Merket ble en hemmelighet hun holdt på i mange år, uten å fortelle om det eller om hvem han var. 

Mannen hatet samer og reinen deres. Elsa kunne ikke skjønne hvorfor? Vi skjønner raskt at tyven var Robert Isaksen. Han er en mann som har sine meninger om samer. Han mener at samene får masse penger fra staten uten å passe på dyrene sine en gang. Mens han, får bare avslag fra trygdekontoret gang på gang. Han hisser opp andre folk i bygda også, så det trenger seg farm et hat mot samene i bygda. 

Elsa og faren er til politiavhør, men politiet bryr seg egentlig ikke. Dette er for små saker for dem og vanskelig å løse pga. at bevisene ikke er gode nok. Så blir sakene av den art henlagt. For hva kan politiet for at en og annen rein forsvinner, de har jo så mange dyr. For samene betyr det at de begynner på en desperat jakt etter rettferdighet. Elsa, røpet fremdeles ikke hvem tjuven var. 

Første del av handlingen er fra ca 2008. Årene  har gått og hun har blitt ca. ti år eldre, voksen med egen bil. Hun har bodd borte noen år og gått ferdig videregående skole. Hun ønsker ikke å videreutdanne seg, hun har en sterk drøm om en dag å  bli reingjeter.

Vi får høre om hvordan livet for reindrifts-samer arter seg. Det er mange problemer som dukker opp, både i drifte og utgiftene  er store, mange sliter psykisk og økonomisk, da naturen og beitemulighetene har endret seg.  Boka er skrevet av en svensk forfatter, men forholdene er nok ganske like for alle samer i nord. De er et folk som har opplevd mye hat og overtro, med sterke konflikter mellom samer og andre folk som ikke respekterer at samene har et eget språk og kultur, men nå lever som alle andre i vanlige hus. 

Robert Isaksen og en kamerat drar stadig på tjuvjakt og selger kjøttet videre. Av og til morer de seg bare med å plage reinen ved å kjøre etter dem, eller pine og plage dem ved å ri på reinen osv. Elsa sin familie har mange ganger prøvd å anmelde dem til politiet, men det blir aldri tatt hensyn til og blitt henlagt pga. manglende bevis i form av dokumentasjon. 

Boka var litt treig i starten, men mot slutten ble det rene kriminalromanen, veldig spennende. Hvordan det gikk til slutt med Robert og kameraten røpes ikke....... Absolutt verdt å lese. 

Akkurat nå i disse dager sitter det flere samer i Oslo og streiker for sine retter og tap av natur. Samene har nok fått det bedre, men absolutt ikke bra nok. Selv har jeg hatt sør-samer som elever og de fikk i alle fall fjernundervisning i sør-samisk.

Boka er basert på virkelige hendelser og det gjør jo at den er enda mer rystende. Særlig når det gjelder hatet og brutaliteten som mange samer har opplevd. Vi vet at å være same i dag er enda ikke helt stuereint noen steder. Det er bare et par år siden en bekjent fikk slengt sjikanerende ord og rop etter seg, når hun skulle ha boklansering og foredrag på høyskolen på Hamar og hadde på seg same drakt. Hun var tøff og fikk stor omtale ang. sjikaneringen i avisa. En viktig og fin bok. 

Vi må huske at i Norge er samer regnet som urbefolkningen i Norge.  Ellers har vi jo minoritetsgrupper, med lover fra 1998. (jøder, romanifolket )taterne), romfolket (sigøynere), kvener og skogsfinner. 

Vinner av Årets bok i Sverige i 2021.

Lydboka er fra Book Bites, spilletid 13 timer. Lest av Marte Fjellheim Sarre. 

"De kaller meg Ulven" av Zeshan Shakar

 

Hvordan er det å være andre generasjon innvandrer…. 

Vi møter mannen som er halvt pakistansk, og halvt norsk. Han vokste opp med hvor urett ferdig og over hvor skeivt godene i samfunnet vårt er fordelt, og ser hvordan det i neste generasjon ofte gjentar seg. En gang fattig, ja da kan man lett forblir fattig. Men, han som her blir kalt ulven, ville bli noe her i verden og ville skaffe seg alle godene, som utdanning, god jobb, familie, eget hus og hage.

Boka begynte litt beskrivende om hans hjem, hvordan det ser ut der, og status. Det var litt merkelig synes jeg, men skjønte raskt hvor han ville med dette. (slik er det når man ikke har lest hva boka handler om). Ada er kona hans og de har en datter og bodde i et dyrt og stort hus, men kanskje ligger det for tett opp til blokkene?

Begge hans foreldre har jobbet hard, men helsa holdt ikke. Hvorfor er det ingenting å arve, bare noen fortellinger og noen foto, fra faren oppvekst i Pakistan, reflekterer han over. Morens slekt er fra Finnmark, en kvensk slekt som foreldrene hennes har prøvd å holde skult. Hvorfor hadde ikke de heller ikke mer, da mormoren døde, de var jo norske? Burde ikke norske ha flere ting? i alle fall ei hytta, har ikke alle norske det?

Morsomt å høre hvordan ungdomstiden i drabantbyen "dalen" var, som var full av innvandrer og hvordan de omgikk hverandre. Alle språkene innvandrerne hadde, han kan ikke farens språk, men hører forskjell. Faren skulle lære han pakistansk, men han hadde en liten butikk, så han var aldri hjemme når han var liten. Barne-ungdomstiden hvor de var på ferie i Pakistan, der de møtte alle onkler, tanter osv. Turen deres til Paris hos storfamilien med 16 personer i den lille leiligheten, var nok heftig, men morsom.   

Foreldrene hans hadde ikke mye penger og ekteskapet var ikke rosenrødt mer, særlig etter at faren ble alvorlig syk. Ekteskapet ble oppløst og det har gått mange år. Faren vil flytte tilbake til Pakistan, sitt hjemland. Moren har flyttet til Finnmark. Hun var så opptatt av at hun hadde Kvens slekt, og var på leting etter røttene sine. 

Vi får høre om morens foreldre som opplevde å miste alt under krigen. De var lovet hus, men det ble for dyrt. Som 6-7 åring dro hun med sønnen opp til dit bestefaren jobbet, så han fikk se på hvordan en arbeider slet. Bestefaren ble skadet seinere i en arbeidsulykke som skjedde på jobben. Han ble lamm på den ene siden av kroppen, men han fikk erstatning? "Minimalt, han var jo bare en jævla nordlending".

Han minnes barndommen med alle telefonene som ringte, de ville snakke med mor. Hva sa de: «En jævla pakkishore» og slengte på telefonen. Alle så at moren hadde en pakkis mann, og hun hadde en datter fra før som flyttet til den biologiske faren sin, for å slippe unna.  Venner og venninner sluttet å ha omgang med henne, pga. av hun hadde den mannen.                                                                               

Her tar han også et fint grep, synes jeg. Moren er finnmarking og ble av Oslofolk mobbet, også. Så å være etterkommer av en pakistaner og en kven, var nok ikke lett. 

Faren hans var en god mann, han vil ikke at han skal overta butikken, du skal bli noe annet, sa faren ofte til han. Faren ble syk og måtte selge butikken. Nå vil han flytte tilbake til Pakistan, og han må ha hjelpe til å pakke av sønnen. Han har vært her nesten hele livet, men har så lite å pakke. Faren har fått beskjed om at han har mistet sin kommunale leilighet. Etter å ha bodd der i over 20 år har han fått en liten kommunal leilighet et helt ukjent sted, langt unna der han bodde og kjente folk.      

Han må hjelpe faren, hva skal jeg gjøre når far en ikke er her mer, men i Pakistan. De forlater leiligheten og drar til Gardermoen. Marion, barnebarnet som har tegnet en tegning til bestefar. Tilbake står mannen som vil ha alt det foreldrene ikke fikk, men et større og finere hus, bil og status. Kanskje med en liten leilighet der faren kan bo når han kommer på besøk, for han har et stort hjerte for foreldrene.

Fin og tankevekkende roman, om alderdom, rasisme og kjærlighet 

Lest veldig bra av Assad Siddiqe.  

BookBites, spilletid 5timer 3min. 

Jeg har lest to andre fine bøker av Zeshan Shakar, Den gule boka og Tante Ulrikkes vei"

"Den unge mannen" av Annie Ernaux

 

En voksen kvinnes eventyr med en 30 år yngre kjæreste

 Historien om den 55 år gamle kvinner, er nok Ernaux egen historie, hvordan hun hadde et forhold til en student på 25 år. Han hadde en samboer som valgte å forlate den unge gutten og den voksene kvinnen dro til han bortimot hver helg. Hun levde ut sin lidenskap som kvinne, den hun var som ung. Dette ble et intenst forhold, hvor hun forklarer hvordan samfunnet så på dem som par, og hennes forelskelse som fikk henne til å minnes mange ting jeg har lest i hennes tidligere bøker. Dette er egentlig ikke en bok, heller en novelle på 29 små sider. 

En bok jeg ikke hadde klart å lese for et par år siden, da sønnen hadde et forhold til en tjuve år eldre kvinne. Det opplevde jeg som veldig vanskelig. Jeg likte denne boka og hygget meg med den. Den er presis i språket, intelligent skrevet og jeg liker at hun fletter inn tidligere historier jeg har lest av henne, det gir en god mening. Har nok lest alle bøkene hun har utgitt på norsk så langt, tror jeg. Her. 

Hun er en strålende spennende forfatter. 

Hun fikk Nobelprisen i litteratur 2022, var fantastisk bra.  

   Utgitt på Gyldendal 2022

Arvola Ingeborg "Kniven i ilden, sanger fra ishavet"

Vi er i Øst - Finnmark i årene 1859- 1862

Brita Caisa Seipajærvi er en 35 år gammel kvinne. Hun klarer ikke bo hos foreldrene mer, der faren drikker og produserer brennevin og søsteren Maria Stina som hun var så knyttet til er død, og savnet etter henne er for stort. Hun vil dra og sier «Jeg vil fremover, starte på nytt og aldri vende tilbake til mor og far. Mine sønner skal ikke voks opp med faren min og bli som han, en fyllik". Hun har en bror Per, som har kommet seg vekk, og nå skal de av sted for å finne han og hans familie, til Bugøynes i Norge.  

Hun har med seg sine to sønner, Alexi på 12 år og Heiki på 3 år. Brita Caisa er ugift og har blitt fornedret med 4 søndager, å stå til skamme i kirken, fordi hun har fått barn uten å være gift. Det var stenge straffer for mye rart, på den tiden. Det mest alvorlige synes nok jeg var all stjelingen av rein, noe som har foregått helt opp til i dag.  

Faren til Alexi har skaffet Brita Caisa en kjøre-rein og på pulken pakker de ned alt de har, det er ikke mye. Brita Caisa sitt mål er å reise for å finne seg en mann hun kan gifte seg med, og bosette seg et sted hvor det ikke bare er skog, men det åpne havet som hun drømmer om. 

Det er langt sier hun til Heiki som stadig undere på hvor langt de skal. Hun har ingen attest, derfor har hun heller ingen muligheter for å kjøpe seg land om hun tjener penger, men en mann kan nok vakre Brita Caisa få seg. En som har alt på stell, tenker hun. Hun har i alle fall tatt med sølja og bibelen sin.

Vakre scener fra turen som skildres hvordan kjøre-reinen "Rakkas tein- som betyr elsket"  hvordan han oppfører seg og naturen endres. Alle minnene om moren kommer opp i henne. Moren som var så opptatt å lære henne om hvor viktig det var å samle bær, bjørkeris til sopelime og badstue osv. Masse om tro og overtro, som er ganske morsomt å tenke på at folk var så opptatte av disse tegnene.   

Da Brita Caisa var seks år fikk hun en gave, hun fikk den helbredende kraften fra Oki, noe alle vet om henne. Hun hjelper mange folk med problemer, men sier at hun er best på dyr. Men like elskverdige er ikke alle som trenger hjelp. f.eks.  Latin -Korsa, som Brita er fødselshjelper til. Det ble ei jente, men ikke så mye som takk, fikk hun. 

Her får vi høre om historiske hendelser om de første som dro Neiden i 1840. Det er masse navn og personer det blir fortalt om (litt for mange, synes jeg). De blir hos Greta og Miko, et barnløst par med hus og jord ganske lenge. Heiki på tre år blir igjen hos Greta, da de drar til Norge, på våren til det store torskefiske, for å tjene penger. 

Kan Brita Caisa få oppleve å finne en fisker, med hus, som ikke drikker og har sterk rygg? Miko blir med og det blir varme følelser som springer fram i dem begge.  

Til Varangerfjorden, hvor Golfstrømmen gir nok varme til at det er isfritt. Dit dro mange finske innvandrer som sesongarbeidere, men også mange andre små folkegrupper med ulike tro osv. møttes der. Det var som en smeltedigel av ulike folkegrupper. Der ble det drukket, festet, kranglet og sladret som alle andre steder der folk traff hverandre. Men sjalusien blomstret jo naturligvis også, og noen angivere fantes også på slike steder som dette, om folk som var utro osv. 

Jeg skal ikke røpe for mye, men Miko og Brita hadde det hett sammen og lengslene etter hverandre var virkelig intense. Måtte de ta sin straff på tinget,? Det fikk vi vite helt på slutten av boka ....... Gleder med til neste bok i "Ruijan rannalla serien". Hvordan gikk det dem? f.eks. med drømmene til Per og familien som skulle til Amerika? - med Greta og gården? Sønnene til Brita Caisa? osv.  

Brita Caisa er fortellingen til en av forfatterens forfedre. Fantastisk nydelig fortalt, med en sanselig og særegen, poetisk og frodig måte å skrive på. Vakkert fortalt om et svunnet liv, vi ikke kan sette oss inn i. Men kjærligheten, kulden, følelsene, drømmene, det overnaturlige, med småfolk, helbredelse og det forferdelige å miste barn, osv. der kan vi skjønne og tenke oss hvordan det livet var.   

Boka bygger på mye historiske fakta. Den er troverdig og lærerik.  Jeg har hørt boka som lydbok på Book Bites, boka 439 sider, lyd 9t 22 min, lest av Maria Bock, utgitt 2022

(Bildet lånt fra nettet, dette er Ingeborg Arvola)

Gleder med til neste bok i Ruijan rannalla, serien. 

Les gjerne hva andre har skrevet om boka: Tine

Vinner av  Brageprisen 2022, i skjønnlitteratur