"Lol Valerie Stein" av Marguerite Duras

   

         En spesiell kjærlighets historie!

Lola Valerie, en ung pike fra småbyen S, Tahla. Hun som ble sveket av sin kjære forlovede Michael Richardson på ballet som ble holdt på Kasinoet i T. Beach. Han ble forført av en mystisk kvinne, Anne - Marie Stretter. Dette førte til at Lol fikk et nervøst sammenbrudd.

 Tiden går og Lol (som hun kaller seg) gifter seg med Jean Bedford og får tre barn med han. De har bodd i U. Bridge i ti år, men så overtar Lol sitt foreldrehjem i T. Beach og flytter tilbake til hjembyen. Lol virker helt ok, hun er en kvinne som liker å styre i hus og hage hvor alt skal være helt korrekt, helt mekanisk og hun har blitt en følelseskald kvinne. En dag ser hun at det er et par som går forbi, er det han?

Hun begynner å gå lange turer, men kjenner ingen i byen mer og er ekstremt alene og ensom. Så en dag observere hun Michael, eller det det ikke han? Hun går etter han og skygger ham, spionerer på hvor han skal. Han møter en kvinne, det er Tatjana. De går til hotellet der hun en gang var sammen med han.  Hun legger seg i kornåkeren nedenfor vinduet på hotellet og registrer hva som skjer der på hotellrommet. Hun blir en utenforstående i en erotisk trekant.

 Lol bestemmer seg for at hun vil kontakter sin venninne fra college, Tatjana. Hun skjønner ikke helt hvorfor Lol vil oppta vennskapet igjen. Men, de var jo så gode venninner sier Lol. Hun blir kjent med Tatjana sin mann Pierre og en annen mann som bor i huset Jacques. Han er elskeren til Tatjana, får Lol vite. Tatjana er svært reservert og stille.

 Plutselig er det Jacques som er fortelleren, og Duras filmeffekter med henvisninger, som en «voice over» forteller han resten av hva som hendte. Mer, sier jeg ikke om handlingen, det må du lese selv!

En ganske så spesiell roman, en bok jeg tror jeg må lese på nytt igjen, om en stund. 

Boka utkom i 1964, på norsk 1991med tittel samme tittel. 137 sider.

Dette er boka som jeg har valgt meg til tema: Kvinnelige forfattere i 1001 bøker, i mars. 

 

Bøker jeg har lest av Forfatteren: 

1. Lest biografistoff om henne, å skrive, her

2. Moderato Cantobile, roman fra 1958

3. Emily L., roman fra 1987

4. Elskeren, fra 1984,

5  Lol Valerie Stein, 1964

Houellebecq Michel "Serotonin"

 

En høy aktuell bok, så akkurat på dagsrevyen om bøndenes kamp om frihandelsavtalen, så selv om boka er fra 2019 er den like aktuell.

Denne boka har veldig mange sider, siden jeg først har skrevet noe i overskriften, så må jeg ta med at hovedpersonen sier opp jobben sin i Landbruksdepartementet og drar til sin venn på landsbygda. Han er tilskuer til de første store sammenstøt mellom bøndene og politiet. Det som utartet seg til å bli «De gule vestene» i Frankrike. Det er en veldig spennende del av boka, synes jeg.  

Boka starter med at han (det er en jeg- historie) forteller om hvor misfornøyd han er med navnet sitt: Florent-Claude Labrouste, et alt for feminint navn synes han. Han er utdannet agronom og har hatt ulike administrative stillinger i faget. Han er 46 år og depressiv og får ingen ting til å funke mer.

Lei jobben sin og livet med samboeren, en 26 år gammel japansk kvinne. Ingenting fungerer mer. Hvordan skal han bli kvitt henne, han orker ikke å se henne mer? Han føler seg alene i verden for foreldrene hans begikk dobbelt selvmord for noen år siden.

Han gjør noen merkelige valg, sier opp jobben og forlater leiligheten og flytter inn på et hotell et helt annet sted i Paris, en frivillig forsvinning. Livet blir ensomt og han oppsøker sin gamle venn fra studietiden som bor på et gods med 300 melkekyr og sliter i jordbruket. Der har kona forlatt han og alt er på halv tolv. Bøndene i Frankrike sliter med å kunne leve av gården sin. Frankrike er ødelagt av globalisering og bøndene vil ta et oppgjør. De har møter og er aggressive. Florent-Claude og vennen drikker utrolige mengder med vin og sprit og det skjer mye. Florent-Claude vil lære seg til å skyte, han får opplæring.

Forfatteren er flink til og kobler sammen individet og ting som skjer i samfunnet rundt oss. Ganske skremmende og nært.

Dette er nok en bok man enten liker eller misliker tror jeg. Hvorfor jeg sier det er fordi jeg har vaklet veldig mellom disse to ytterpunktene i starten av boka, men heldigvis fortsatte jeg.

Jeg likte ikke hovedpersonen, han var en egosentrisk mann, som på grunn av at han spiste antidepressiv medisin, (Captorix) er kjønnsdriften død. Fra å være en mann med et voldsomt sexliv, har han blitt betrakteren. Han tenker tilbake på alle kvinnen han har hatt og sex-livet med dem. Han vil etter 20 år prøve å treffe igjen sin ungdomskjæreste Camille, kan man bli lykkelig? Dette var spennende, han hadde noen forferdelige tanker.   

Litt for mye manns sjåvinistisk og alt for opptatt av det seksuelle til tider. Kvinner var for han forbruksvarer. Han har sett og opplevd ganske så mye ekstremt, som vi får beskrevet ned til nesten minste detalj.

 Bokas tittel Serotonin: det er et stoff som finnes i kroppen og som regulerer humør, søvn, sex, appetitten og kroppstemperaturen. Mangler man dette kan man bli depressiv. (måtte slå det opp)

Det er en bok om selvvalgt ensomhet, frustrasjon, kjærlighet, lengsel etter noe nært og han er desillusjonert og ekstremt selvopptatt, en merkelig fyr. 

Boka er veldig godt skrevet, spennende og spesiell.

Den kan virkelig anbefales!

Utgitt på storytel, 9t. 59 min, lest av Håkon Ramstad, fra 2019

"Elskeren" av Marguerite Duras

En intim bekjennelse og fortelling som rørte meg!

Dette var en fantastisk bok, jeg skjønner at den laget mye oppstyr den kom ut i 1984. Vi var nok ikke helt klare for å høre om den fantastiske kjærligheten om en ung pike og hennes 12 år eldre elsker den gang da.

Hun er en 15 og et halvt år gammel skolejente. Hun er en hvit europeer i et fremmede land. Hun kler seg spesielt, som hun selv vil i mors gamle silkekjoler, gull-lame sko og herrehatt. Hun treffer en dag en mann på fergen som krysser Mekongelva på veg hjem. Han er en styrtrik kineser med en stor sort bil og sjåfør. Han er 12 år eldre enn henne, han er en følsom, sjenert ung mann og de blir bunnløst forelsket i hverandre. Dette er hennes første møte med kjærligheten.

Fortelleren er navnløs, hun ser tilbake på sitt liv med den Kinesiske elskeren som varte i et og et halvt år. Livet og oppveksten hun hadde sammen med moren og de to brødrene i Vietnam (tidl. Indokina). Alt blir på en finurlig måte flettet inn i historien, og vi skjønner at her er det ikke bare et motiv, for at det får fortsette. 

Moren som forgudet den eldste sønnen sin og lot han få den beste maten, som takk nærmest robbet han henne. Hun og den to år eldre broren var så usynlige at hun gjerne kunne drept sin eldste bror. Moren er lærerinne, men datteren bor på en statelig pensjonatskole og tar fergen hver dag inn til Saigon for å gå på det franske gymnaset. Det er på denne fergen de møtes første gang.  Hun blir hans elskerinne og venn, hun sier ikke at det er elskeren hennes. Han inviterer moren og brødrene med ut på middag. Hun skammer seg over hvordan de hiver seg over maten og snakker ikke med Kineseren, sier heller ikke takk, når han betaler.

Hver dag henter han henne utenfor skolen, med sjåføren i den store bilen. Dette skaper naturligvis skandale i kolonien. En så ung jente som er sammen med en voksen mann hver kveld og att på til er han Kineser. Moren sliter psykisk, hun led av fortvilelse over at mannen døde og at de måtte flytte. At hun ble alene forsørger og måtte ta alt ansvaret og ble fattig. Datteren skammet seg over moren, usselt kledd og gammeldags «Min elskede mor, - som jeg hatet».

Hun blir utstøtt av sine medelever, de ansatte og alle i kolonien. De betraktet henne som barneprostituert. Moren snakker med de på internatskolen at hun må få gå og komme som hun vil. Du kan aldri gifte seg, det kan aldri bli noe mellom dem, advarte folk. Faren hans nekter sønnen å gifte seg med henne, han vil heller se sønnen dø. Hans feighet for faren. Han  hadde egen leilighet i byen hvor de var alene.

Denne boka sier jeg ikke mer om bortsett fra at den er enormt følelsesladet, den er sanselig og vakkert skrevet og slutten var fantastisk vakker. Oppbygningen av boka, fortellerteknisk, og vekslingen mellom livet som endres, stedene ,synsvinkelen og hvordan den veksler mellom fortid og nåtid er noe av magien tror jeg. Det er en bok på bare 129 sider og jeg klarte ikke å legge den fra meg i går kveld.

Jeg anbefaler alle å lese boka! Selv om det er 37 år siden denne eldre forfatterinnen skrev denne boka som omhandlet 30 tallet, så er boka likeså aktuell i dag. Mor-datter forhold, om det å frigjøre seg finne sin egen stil og arena, forhold til søsken..osv

Utgitt i 1984 første gang i Frankrike, skjønner at den skapte ballade. I min lille grå bok står det at dette er en selvbiografisk roman. Men, egentlig er det en hybrid mellom det hun husker- har opplevd og slik det kunne ha vært om....som ble romanen. Dette er noe vi ikke vet og hun selv kalte denne boka for et dikt.

Den ble hedret med Goncourt-prisen, Frankrikes gjeveste litterære utmerkelse i 1984.

 Utgitt 1984, på norsk 1985, Gyldendal, 129 sider, lånt på biblioteket.

Denne boka var så sanselig at jeg fikk så lyst til å legge ved noen bilder fra Mekongdeltaet, jeg var der for 2 år siden i mars og husker, varmen, luktene og lyset så godt. Jeg hadde alle bildene mine i hodet hver gang hun nevnte varmen, fuktigheten, luktene, hundene osv. 

Skyssbåtene som var i de mindre sideelvene.  

Alle de vakre sideelvene i dette kjempestore deltaet, her er vi i båt på en liten side-elv.

 En bonde skal på markedet med sine 7 geiter, og skal sammen med oss på fergen.

En møtende lokal ferge, med folk og mopeder

Fantastisk mange flotte fiskebåter

Her er vi ute i den store Mekongelva, alle vinket og var så blide

Disse folkene kalles vannfolket, de bor og lever hele livet sitt på Mekongelva.

Denne gutten ble så nysgjerrig på oss, så han stupte i vannet for å få oss på nærmere hold.

De lever av fisk, som de fanger, og forer opp og selger

Der ser vi en familie en bor i hus, på land

Mor og sønn, renser fisk i kvelds sola, ute på elv.

Det var et yrende liv og mange pyntet og malte både husene og båtene sine

 Siste kveld i Mekongdeltaet, før vi drar tilbake til Saigon, eller Ho Chi Mine byen som det heter nå.

  Vannfolket gjør seg klare for en ny natt, hvor hundene holder vakt. 

Vi spiser på en tradisjonell bar like ved hotellet i Saigon. Utrolig mye god mat i Vietnam.

Marit koser seg.

Saigon var en veldig slitsom by å være i, selv her i regnværet er det tusenvis av kjøretøyer på to hjul som suser forbi. Hanoi, og gamlebyen er derimot et eventyr som by i forhold til Saigon.

Vil du ser flere av mine bilder fra mine to turer til Vietnam: Fanen øverst «reiser og foto»

"Moderato Cantabile" av Marguerite Duras

En vakker liten roman!

Boken begynner med at piano-lærerinnen, frk. Giraud blir så forvirret over eleven som er totalt uinteressert i å lære å spille piano, han svarer ikke og er trassig stum. Moren hans, Anne Desbaresdes er litt flau over han og bekrefter at han er en vanskelig gutt.                        

 Utenfor beskrives solnedgangen og den lille båten som glir forbi. Plutselig hører de gjennom vinduet som er åpent, en kvinne som hyler i smerte, hva er det? Anne og gutten er ferdig med pianotimen og ser en mann blir ført vekk av politiet, de ser kvinnen ligge der på bakken, død.

Jeg ser hele beskrivelsen så tydelig som en i en film inne i hodet mitt.

Anne er en rikmannshustru, gift med en direktør på støperiet og sammen med sønnen bor de på Strandpromenaden. Hun og sønnen vender hver dag tilbake til kafeen for å få vite hva som skjedde, hun blir besatt av hva som hendte, denne episoden har påvirket henne veldig og hun vil vite eksakt hva som skjedde. 

Anne oppsøker kafeen der kvinnen ble myrdet, dagen etter. Hun får vite at mannen som ble hentet av politiet skjøt kvinnen i hjertet, hun var gift og hadde tre barn. Sønnen er med hver dag og han finner en lekekamerat og hun blir kjent med en mann, han kan fortelle henne hva som skjedde den kvelden kvinnen ble drept. De drikker vin og han vil vite hvor hun bor og hun forteller ivrig. Vertinnen misliker det hun ser.

Dette gjentar seg dag etter dag. Anne går til kafeen og møter mannen, han heter Chauvin. Han var ansatt på støperiet og har vært hjemme hos dem på en personalsammenkomst i hjemmet deres, sier han. Nå har han mistet jobben. De drikker masse vin og det oppstår søt musikk mellom dem. De blir totalt besatte av hverandre. 

En nydelig roman hvor landskap og scener er som et manus til en film, med nydelig beskrivelser av hvordan personenes indre liv oppleves og beskrives på en særegen måte. 

Denne boka ble et stort gjennombrudd for M. Duras og hun har tilegnet boka til sin 9 år yngre kjæreste, forfatteren Gerard Jalot. På den tiden, gjennom og med han begynte hun å skrive episk stoff til film og teater. Noe denne boka tydelig er preget av,  så vakkert gjort at jeg ser for meg alt.

Utgitt første gang i 1958. 79 sider. Fra bokhylla mi, utgitt 1997.

Les mer om Duras i mitt innlegg her, biografisk stoff

Den andre kvinnen av Therese Bohman

En uventet bra roman, fra en forfatter jeg tilfeldig kom over

Hun(navnløs) jobber i kantine på Norrköping sykehus, der føler hun seg helt nederst i hierarkiet av leger, sykepleiere og hjelpepleiere. Hun er ca. 25 år gammel og har store drømmer om å komme seg ut av arbeiderklassen og bli noe stort. Hun vil skrive bøker, bli forfatter. Hun drømmer om å flytte til et annet sted og drømmer om å leve et annet liv.

Hun treffer Carl, han er overlege på sykehuset, en gift mann. De innleder et forhold som er hovedtemaet i boka. Hun blir hodestups forelsket i han. Via sin ungdomsvenninne Emilie treffer hun en jente hun blir venn med, Alex. De har det morsomt sammen. Helt til den dagen hun ser Carl og Alex sammen på en cafe. Da snur verden seg rundt for begge og de handler på en måte som utløser en kjempekonflikt…. dette røper jeg naturligvis ikke.

En uventet slutt på en bok som absolutt ender flott, særlig for hovedpersonen.  Hun kom seg videre i livet på en uventet måte.

Dette var langt ifra en lege -kantinearbeider roman. Den handlet mye både om kunst og litteratur. Men også naturligvis om klassetilhørighet og kjønnsdebatt.

Boka ble:

Nominert til Sveriges Radios romanpris 2015  

Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2015

Nominert til Tidningen Vi:s litteraturpris 2014

Therese Bohman  hun var en spennende forfatter jeg vil lese mer av. Hun er litteraturkritikker og skriver om kunst og litteratur.

 

Denne boka utkom på svensk 2014, norsk 2017, Lånt på biblioteket

En lidenskap av Annie Ernaux

       

En voldsom lidenskap for mannen A.

En lidenskap og lengsel, det er to ganske forskjellige ting. En lidenskap som denne boka heter og den enorme lidenskapen hun har for mannen A, det er en formidabel besettelse.

En dag sitter hun og ser på en dårlig porno kanal, det blafrer, men hun ser at en mann og kvinne har sex. Hun er en voksen kvinne, lærer med to voksne sønner som har flyttet hjemmefra. Hun har truffet utlendingen A og fått et forhold til han, en gift mann. 

Som hun skriver "Fra september i fjor har jeg ikke gjort enn å vente på en mann, at han skulle ringe og at han skulle komme til meg"

Hun forteller om det fire mnd. lange forholdet hvor ikke tenkte på noe annet og var som i en boble av lidenskap, savn og lengsel etter denne mannen A. Hun var besatt av han og tenkte hele tiden på han og fantaserte: - var han med kona eller var han på joggetur akkurat nå....tankene svirret i hodet hennes. Hun leser om hjemlandet hans og setter seg inn i hvordan han lever og bruker dagene.

Hun måtte ut å kjøpe nye klær hele tiden, han skulle oppleve henne som en ny kvinne hver gang og hun et nytt møtende nye klærne ble en metafor for henne, da husket hun alt når hun så på dem. Hun var overbevist om at han ikke registrerte klærne, men det var viktige minner for henne, det erotiske eventyret og hennes begjær.. 

Jeg har ikke skrevet en bok om han, men som en gave, sier hun. 

Det er et flott etterord som sier mye om den lille boka og hennes forfatterskap. Den kan i første omgang ha et innhold som er nesten banalt - men det er det absolutt ikke. Det er nærværet og fraværet som skildres så utrolig bra. Det handler det om seksualitet, estetikk, klassesamfunnet og smaken på livet. Hun bærer tydelig med seg foreldrenes fordommer og prøver å vise en frigjøringsprosess. Hun kommer stadig tilbake til kvinnene og sladderen fra hjemstedet. Der kvinner til alle tider hadde sneket seg vekk til sex og glemt husmor rollen for en kort stund.

Denne boka bør egentlig leses etter boka Hendelsen , for hun nevner den. Hun skriver selvbiografisk og i jeg form. 

Veldig bra!

Les mer om; Annie Ernaux. Hun har fått mange priser for sitt forfatterskap, men kun tre bøker er oversatt til norsk. De to jeg har nevnt her og Årene.

Utgitt på lydbokforlaget 2020, spilletid 2.05, Lytteeksemplar

Stormfulle høyder av Emily Brontë

 

En kjent roman som har mange tolkninger

Emily Brontë f.1818 - 1848 i Yorkshire. Der bodde hun sammen med sin far, pastoren og sine to søstre Charlotte og Anne. Alle de tre søstrene utgav bøker. Emil gav ut bare en roman, det var denne Stormfulle Høyder.  Hun var den store drømmeren av søstrene Brontë. Emily sin bok Stormfulle høyde ble ansett for å være for dristig for sin tid, så hun havnet litt i skyggen av si søster Jane Eyre. Nå i dag regnes denne romantiske og ganske så tragiske fortellingen som en av verdenslitteraturens fremste kjærlighetsromaner.

Jeg leser denne som bok i lesesirkelen 1001 bøker, med tema for oktober: Victober som betyr bøker fra Victoriatiden. Da måtte det bli noe om  slott og kjærlighet.

Til boka: Dette er en bok som ved første øyekast bare kan leses som en kjærlighetsroman, men det er den absolutt ikke, den er så mye mer. Boka starter med at Mr. Lockwood, år 1801 leie eiendommen Thrushcross Grange som eies av Heathcliff, som bor på Wuthering Heights ikke så langt unna. Der bor han sammen med svigerdatteren sin Chathy og hennes halvbror Hareton Earnshow. Derfra går fortellingen tilbake i tid og vi får vite hva som skjedde i tre generasjon bakover. Den tar for seg tidsbilde, kjærligheten, omsorgen og tolker det samfunnskritisk på en skarp og frimodig måte. Særlig forholdet fattig - rik, menneskesynet og rasisme.  

Det er Heathcliff, hittebarnet eller sigøyneren som han ble kaldt som er den egentlige hovedpersonen i boka, synes jeg. Det er hans liv og hvordan han ble mottatt som barn som har skapt han til den mannen han ble. Adoptivfaren Earnshaw, var god mot han, men når han døde ble han bare sett ned på av søsknene, han ble betraktet som en rival og ble behandlet uverdig av alle i huset, til og med av tjenerne. At han ble en mann som ikke fikk den omsorg og kjærlighet som barn han trengte, og seinere at han ble snytt for Catherine var nok et for stort psykisk press på han. Dette kan ha gjort han til den vonde og strenge, ulykkelige manne han ble. 

Kort om hendelsen og historien: Heathcliff vokste opp med Catherine som var hans lekekamerat, han forgudet og var forelsket i. Hun sviktet han og giftet seg med en annen og han giftet seg med Isabella kort tid etter. Catherine døde i barsel og datteren ble oppkalt etter moren, Chathy. Heathcliff og Isabella fikk sønnen Linton. Boka spinner for det meste rundt dem, men også hvordan det gikk med hel og halvsøsknene i historien.

Det er utrolig gammelmodig syn på kvinner, som ikke kunne arve, men skulle giftes bort. Ikke til hvem som helst men for å få under seg mer og mer eiendom og gods. Kvinnene hadde ingen rettigheter og jeg har nok lest boka med det samfunnskritiske øye. Hvordan forhold menneskene levde under, hvordan de så på mennesker med en annen hudfarge.

Det er mange fortellerstemmer og det kan til tider ta en stund å skjønne hvem som forteller hvor, men det gikk greit. Komposisjonen er god, men stadige forventninger og litt morsom slutt der to får hverandre i graven, om ikke annet. Det var mange morsomme partier, noen litt tåredryppende og triste, fortalt nøkternt og med en passe dose ironi.

En bok jeg trodde skulle bli kjedelig, men som absolutt ikke ble det!

Stormfulle høyder, engelsk tittel: Wuthering Heights -1847,                                                                                                                                                 335 sider, lånt på biblioteket

Nå har jeg vært og lånt filmen fra 2009 med Tom Hardy, Charlotte Riley og Andrew Lincoln. Ser frem til å se den.

Heivoll Gaute "Drøm om de levende"

Dette er en sjelden, nydelig fortelling om farens oppvekst i etterkrigs Norge!

Vi blir kjent med denne unge gutten (det er faren til forfatteren) som i 1947, fire år gammel får høre om Laura Anderssen som bor i forpleining hos Gjertrud, mot betaling. Laura har bodd på asyl og hun har en sønn som hun har mistet. Laura slo ned Jesus med en hesjestaur fra himmelen, sies det og hun er fortapt. 

Gjertrud klarer ikke å ha henne i huset mer. Hun vil levere Laura tilbake til asylet på Eeg i Kristiansand, men der er det ikke plass. Hun får plass langt unna, hun må til Gaustad Sykehus i Oslo. 

Faren hans skal kjører Laura til Oslo, han har egen bil og moren og gutten blir med den førti mil lange turen til hovedstaden. Faren er en litt spesiell mann, som bygde en alt for liten garasje til bilen han kjøpte. Folk ler av faren hans bak ryggen på han, men han elsker faren sin. 

Sverre var farens aller beste barndomsvenn, han var så frimodig og alltid den støttende gode vennen. Vi blir kjent med mange av beboerne i den lille bygda og om barndoms drømmer og hva, hvor og hvordan de lekte. Mange morsomme historier.

Klaus har en sprekk i beinet som ikke vil gro, men hva feiler han egentlig. Det kan ikke være fallet i hoppbakken? Klaus som er en frekk og freidig gutt som får alt han peker på. Det som skjedde med Klaus blir et mareritt for den unge gutten.

Han er en litt beskjeden gutt og legger merke til alt og er litt redd for moren som kan se alt han gjør, hun ser tvers igjennom han. Hans varhet og følsomhet er sterk, han føler ofte sårbarheten i det som skjer rundt han. Han vil så mye, han vil iallfall glede sine foreldre. Det greier han for han er skoleflink og klarer seg fint selv et år på internat, der han forelsker seg i Anita. 

Han vet ikke hva han vil, men militæret er kanskje ikke så dumt, han starter på befalsskolen. Kravene til seg selv om å bli den aller beste og klare seg og komme opp og fram. Han gjør det ikke så godt som han trodde, men får etterhvert tittelen Sersjant. Det skal fullføres med et pliktår i Nord Norge.

Han får ansvaret for en gruppe med 15 rekrutter på turen fra Oslo til Nord Norge, men tre av ung guttene saboterer han hele tiden, han mister søvnen og troen på seg selv etterhvert. Blir sykemeldt og drar hjem, får brevet midlertidig tjeneste udyktig. 
Hans frustrasjon over at han ikke er psykisk sterk nok til å takle ansvar er han skamfull over, han føler seg som en gammel mann der han tilbringer tiden hjemme. Men han bruker tiden godt å tar brevskole og avlegger fire eksamener i drømmer om å bli herredsskogmester. 

Han er forlover i Ragnars bryllup og begynner på politiskolen i Oslo, der han får overta Ragnar sin hybel i Thomas Heftes gate (Litt morsomt for i den gata har jeg også bodd). 

Det er sommer og han har jobb hver natt, han er i natt-patrulje. 
Å sove blir et slitt etter nattens opplevelser. Han skaffer seg medikamenter og holder ut, for skammen å komme hjem en gang til, det vil han ikke… 

Hva som skjedde med han videre må du lese selv. 

Det ble en vond og vanskelig tid, men så kom den fine og lærerike opplevelsen som løftet han videre i livet. Mer røper jeg ikke. 

Det var et ekstra pluss at Even Rasmussen leste boka på Sørlandsdialekt, da ble historien enda mer troverdig og nær. Særlig når man leser i omtalen at det er et portrett av forfatteren egen far. Han liv fra gutt til ung mann, Skildret på en nær og varm måte. 

Anbefales på det varmeste!

Utgitt, Lydbokforlaget 2020

Spilletid 12.55

Lytteeksemplar

Andre som har lest boka er Tine

Sigrid Undset, Olav Audunssøn i Hestviken.

  

En historisk klassiker

Disse tre lydbøkene fra Storytel er egentlig en bok, Olav Audunssøn i Hestviken, fra 1925.

Dette er en historisk roman som jeg leste som ung. Nå når Storytel kom ut med tre lydbøker fra hver av de to tykke- mursteinene av bøkene, er det er fint sommerprosjekt for meg mens jeg jobber.

Romanen foregår på slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet. Der vi følger Ingunn og Olav som vokser opp på samme gård "Fretastein, som ligger ved Mjøsa.. Ingunn er datteren på gården og Olav er fostersønnen. Begge Olav sine foreldre er døde, men han skal arve en stor gård "Hestviken" når han blir voksen. De vet begge at en dag skal de bli gift med hverandre, men som barn er de bare gode venner.

En dag når de er 15-16 år gamle finner Olav ut at han vil ro til Kaupangen på Hamar og få ordnet sverdet sitt og Ingunn blir med. De drar avgårde uten at noen vet det, dette ble en mye lengre og slitsom tur enn det de trodde. Her får de øynene opp for hverandre.

De vil gjerne framskynde bryllupet,  moren til Ingunn dør og faren kort tid etter. Slektningene til Olav er ikke enige i dette bryllupet, det ble gjort i all hast og Olav var ikke myndig. De vil at Olav skal ut å bli kjent med familien sin og å bli voksen. Han må dra....

Olav kommer opp i et slagsmål og dreper en mann, og drar til Danmark der moren kommer fra. Det går mange år og ingen vet hvor Olav er. Ingunn lengter seg syk etter Olav og mye skjer....

Når Olav kommer hjem begår han en fryktelig forbrytelse som han skjuler, det får han skyldfølelse for resten av sitt liv. Ingunn har fått et barn, som hun setter bort.  Hun skammer seg over å ha vært Olav utro og prøver å drukne seg.

Ingunn og Olav flytter til Hestviken, (ved Tønsberg). Der skal de leve lykkelig, men Ingunn er deprimert og den ene sønnen etter den andre dør, en får leve en liten stund. Hun lengter seg ihjel etter Eirik etter å ha vært og sett han. Olav påtar seg farskapet og dikter opp en løgn. Han henter Eirik. det blir en lykke for Ingunn. Hun føder en datter som lever, men har så store smerter at hun blir sengeliggende og svinner hen.

Olav plages av skyld og anger over hva som skjedde i det følelse-kaoset han var i som ung og hva kjærlighet kan skape.

Dette er den første av to bøker og var veldig bra. Minnet meg tematisk mye om Kristin Lavransdatter, men her går Sigrid Undset kanskje mer inn i tankene til personene, hvordan de psykisk reagerer på hva som har skjedd i livet deres. Den blomstrende forvirrende ungdomskjærligheten, ekteskapet, sykdom og sorg og mer. En historisk beretning som er spennende komponert.

Beskrivelsene, natur-skildringene og all detalj rikdommen fra tiden angående klær, mat, hus, gester osv, fantastisk bra! Dette kunne Sigrid Undset.

Olav Andunssøn i Hestviken utgitt 1925:

 1: "Olav Audunssøn gifter seg" spilletid 6t. 43min.

 2: "Ingunn Steinfinnsdatter" spilletid 6t. 55min.

 3:  "Olav Audunssøns lykke" spilletid 10t.21min.

Bok 2 heter: Olav Audunssøn og hans barn, 1927

Linket til smakebit på søndag

"Det var en gang en elv" av Diane Setterfield

En vakker fortelling fra fordum tid! 

Vi er Victoriatiden ved elven Themsen, der en fremmed mann med et barn i armene kommer inn på Vertshuset Svanen, en mørk vinterkveld. Barnet, ei lita jente ser ut som hun er død, men kommer seg på et mystisk vis. Hvem er hun og hvem er den sårede mannen som kommer med henne?

Fortellingen om disse to sprer seg fort og mange forviklinger oppstår. For det er flere som mener å vite hvem jenta er vil ha henne, dette blir litt av et mysterium etterhvert. Hvem eier henne?

Det foregår mye merkelige ting i fortellingen og den er ganske spennende for utrolige ting skjer på mystiske vis av både gode gjerninger og onde gjerninger. Dette handler om en god gammeldags historie fortelling og god fortellerkunsten med fine stemningsbilder. Vi blir kjent med flere av folkene på stedet, hører om fattige og rike, rasisme og ulik mennesker i det lille samfunnet. 

Hvor kommer den lille jenta fra, hvem er foreldrene?

Rita, sykepleieren syr sammen fotografen, det var han som kom med jenta.

Fotografen er en viktig person og gjør boken svært spesiell og magisk ved å fortelle om hvordan man tok bilder og foto tekniske operasjoner for å få frem bilder på papir i gamledager. Han kunne også lage illusjoner med lys, så folk ble skikkelig skremt. Godt formidlet!

Vi får høre om blomstrende kjærlighet som oppstår og om hvor hard liv mange lever. Boka er full av myter, eventyr, folketro, religion og vantro. Om de gode menneskene og om de som ikke kan reddes for de ser bare ondskapen, hevn og seg selv.

En vakker pedagogisk fortelling om livet ved elva som passer alle. Det ligger en del oppdragelse og et menneskesyn som handler om toleranse, om hva som er rett og hva som er galt.

Hvordan man så på folks og tolker dem ut ifra ulike klær og hudfarge.(svært aktuelt tema) 

Elven hvor mye farlig som ferdes på den, både av mennesker, strømninger, kulde og ukjent liv på elva, men også de gode hjelperne som vet og kan alt.

Det tok litt tid før jeg klarte å få alle menneskene på plass, men det tok seg fort opp etter hvert når jeg kom inn i fortellingen. 

Dette er en god, fin, hyggelig bok å lytte til for hele familien. Ta den med på ferieturen så alle i familien kan lytte, lære og snakke om innholdet i boka. 

Spilletid 14 timer, utgitt 2020

Lest av Bodil Vignes-Kopperud, nydelig

Kilde: Lytteeksemplar fra  Lydbokforlaget, 

Les gjerne Tine sin fine anmeldelse også
Link: til  smakebit på søndag

"Olga" av Bernhard Schlink

Olga som ventet og ventet på sin kjære Herbert!

Jeg leste boka "Høytleseren" for mange år siden, (fra 97, før jeg begynte å blogge, den ble filmatiser: The Reader fra 1995) 

Nå har han kommet med enda en vakker fortelling og spesiell bok.  En usedvanlig godt komponert, spennende og følelsesladet bok. 

Olga, var et spesielt barn. Foreldrene hennes døde da hun var liten av tyfus så hun vokste opp hos farmoren i Pommern. Farmoren og Olga kom ikke så godt ut av det med hverandre. Olga ville lære mer, spille piano, lese bøker, var ensom og ville bli lærer. 

Hun treffer rikmanns-gutten Herbert, drømmeren som elsket å løpe når han var gutt, poserte som keiser når han ble fotografert. Seinere som voksen var den drømmen om å oppleve eventyr ute i den store verden. De forelsker seg og han reiste til Afrika som soldat, til Argentina, Russland og tilslutte en ekspedisjon til Arktisk.

En imponerende fortelling om livets mange sider på livets reiser fra 1900 tallet og frem til 70 tallet. Historien og livet gjennom to kriger, venting på Herbert som trodde han kunne klare alle ekspedisjoner. Han valgte å leve sitt liv, siden Olga ikke ble betraktet som et godt nok gifte til Herbert, av familien og godset Schröder. 

Bok består av tre deler, den første delen har en fortellerstemme. I del to er det Ferdinand som er fortelleren, om hans oppvekst og hva Olga har betydd for han. Hans reise til Tromsø og leting etter brevene. 

Del tre er alle brevene fra Olga til Herbert, hvor hun forteller sannheten om livet, kjærligheten og sviket til han. Hvordan lengsel, kjærlighet og frustrasjonen har vært for henne i årene fra han dro i 1913 - 1971.

Del tre var så rørende at jeg begynte på boka en gang til, for jeg hadde ikke fått med meg/husket alle detaljene, siden jeg har lest den over et litt langt tidsrom. Tredje del oppklarte så mye og gav boka en helt annen og ny mening, vakkert, vondt og overraskende.

Fantastisk bra, hvordan Bernhard Schlink klarer å formidle den lidenskapelige kjærligheten mellom to mennesker og hvordan de selv kan behold viktige hemmeligheter for hverandre. Samtidig forteller boka om tysk historie over hva som skjedde både reelt i verden og med oss som mennesker.  Hvorfor man var nødt til å velge sider og å holde kontakt.

En utrolig bra roman!

Bernhard Schlink f 1944, forfatter, jurist og professor ved Humboldt- universitetet i Berlin 

og Cardozo School of Law i New York.

Utgitt på Gyldendal 2019
sider 256
Oversatt: Sverre Dahl
Kilde: Leseeksemplar

"Den blinde morderen" av Margaret Atwood , 1001 bøker

Iris forteller sin dramatiske livshistorie om kjærlighet, svik, fall, familie feider og mye mer i denne romanen.

Dette var en roman jeg brukte ganske lang tid på å komme inn i, men når jeg først skjønte settingen var jeg fanget i Iris sitt liv. Eller rettere sagt i Atwood sitt fortellergrep.

Den er skrevet som en slags biografi i en dagbok stil, med hopp og sprett!

Boka handler om de to søstrene Laura og Iris Chase. De var døtre til en rik fabrikkeier og levde et beskyttet liv. Farfar Benjamin startet en Knappefabrikk i 1870, han var gift med Adelia. "Vi vokste opp i Adelias hus og i hennes fortellinger om hvem vi var, sier Iris". Huset var et gammelt og umoderne hus i viktoriansk stil. De hadde tre sønner, men to av dem døde under 1. ste verdenskrig og da måtte faren Norval overta fabrikken, noe han egentlig ikke ville. Han gifter seg med Lillian og de får jentene Iris (født 1914) og Laura tre år etter. Så døde moren etter en død-fødsel. Husholdersken Reenie styrte huset Avilion med stramme tøyler. 

Iris er fortelleren, hun har blitt en aldrende dame (82 år). Iris en nå en gammel hjertesyk, ensom og fattig kvinne. Hun har etter et langt liv fått klør å kjempe med og forteller om livet og alle hendelsene hun har opplevd fra et rikmann hjem som barn, gjennom ungdomstid, voksen og til nå.

Boka begynner med at Laura har lånt/tatt bilen til Iris og kjørt av på broen og rett ned i døden, ti dager etter at krigen var slutt i 1945.

Innimellom er det som en eventyrfortelling om livet til gutten som har blitt blind og jenta som har fått tungen skåret av. Den fortellingen utvikler seg igjennom hele boka med små avsnitt som også er tittelen på denne boka "Den blinde morderen" de to, det elskende par. 

Dette blir en roman og Laura ble en kult person i Canada etter sin død. Hun hadde skrev boka da hun bare var i begynnelsen av tyveårene, den ble sett på som et mesterverk.  

Laura hadde en traumatisk opplevelse over at moren døde og hun så den døde babyen. Hun sliter med sannheten og er utagerende og ikke lett å oppdra. Hun gjør mye rart og oppfører seg ikke helt som alle andre rikmanns jenter. Hun var litt ustyrlig og egosentrisk.

Depresjonen kommer på 30-tallet og folk blir arbeidsløse. Laura har blitt 14 år og treffer Alex Thomas som hun forelsker seg i. Hvem er han? Ja, det røper jeg ikke.  

Iris ble giftet bort 18 år gammel med den søkkrike industrimannen Richard Griffen på 35 år i 1935. Dette var en avtale som ble inngått mellom faren og Richard for å redde Knappefabrikken fra konkurs, etter en brann. 

Iris og Richard bor i Toronto der hans søster Winnie, eller Winifred også bor.  De lever et overklasseliv og Iris blir lært opp i moter, farger, og alle kodene de hadde der i byen. Winifred som er en del år eldre enn henne prøver å styre livet til Iris, og hun er en styrende person som ordner alt. 

Livet med Richard er ikke enkelt, de får datteren Aimee.

Laura flytter til dem 15 år gammel og begynner på skole, hvor hun blir kastet ut på grunn av sin oppførsel. 

De drar alle tre til Europa. Livet med Richard er ikke enkelt, de får datteren Aimee og Iris må ta noen valg etterhvert.

Veldig mange flotte beskrivelser av moter tekstiler og hvordan ting skulle være den gangen, særlig flott fra 30-tallet.

Dette høres kanskje ikke så spennende ut, men i denne boka som i alle andre Atwood bøker jeg har fått med meg.

EN TING ER SIKKERT: Det er ingenting som blir slik man tenker at livet blir, i Atwood sine bøker. 

Slutten på boka hadde jeg ikke ventet skulle komme. Skikkelig spennende!

Fantastisk godt skrevet og godt komponert, med  historiske fine opplysninger fra starten av 1900 og helt frem til dagens problemer. 

Jeg sitter bare igjen med OOOHHH! 

Litt av en fortelling!

  

Original tittel; The Blind Assassin, 2000 

Norsk: Den blinde morderen 2001, Aschehoug

626 sider, oversatt av Inger Gjelsvik

Storytel 22 timer 49 minutter.

Margaret Atwood ble i år 2000 tildelt Bookerprisen for denne boka. 

Andre bøker jeg har lest av forfatteren: 

Røverbruden, fra 1993 på N. 1994

Alias Grace fra 1996 på N. 1997

Tjenerinnens beretning  fra 1985 N. 1987

Gileads døtre fra 2019

Linket opp til: Elidas lesesirkel »1001bøker"
du må lese før du dør.

Mars: Kvinnelig forfatter