Motte, Anders de la "Vinterild"

En ungdomstid som satt sine spor og splittet vennekretsen!

Laura Aulin var som ung jente mye hos tanten sin Hedda, i alle skoleferier. Hedda bodde i en hyttegrend i Skåne, en åpen, litt "frika" og grei tante. Der ble hun en del av ungdomsgjengen i bygda og Lucienatten 1987 har denne gjengen laget en tilstelling som ender med at huset brenner ned, Iben Jensen dør i brannen. Mange blir skadet, men hvem tente egentlig på?

Tomas sa det var han og tok straffen, men var det han?

Dette var en svært vanskelig sak å finne ut av, familier og venner ble splittet og Laura dro aldri tilbake dit. Hennes beste venninne Iben døde og det var et stort tap for henne. Tanten hørte hun heller aldri mer fra...

Laura har slitt med sine plager etter brannen i årevis, latt jobben bli den viktigste delen av livet sitt, særlig etter at ekteskapet røk. Det har gått tretti år siden og Laura sliter med sine brannskader, slik flere av de andre også ble skadet, psykisk og/eller fysisk. 

Tante Hedda død og Laura skal arv henne, derfor drar hun til Skåne og ser igjen gamle trakter. Hun stålsetter seg for å dra i begravelsen og treffer bare en person Peter fra den tiden. Han har blitt politimann.

Laura, var som ung veldig forelsket i en av gutta, man han møtte ikke opp i begravelsen. Hva skjedde med dem alle sammen? Hvor er de andre? Har vi forandret oss så mye på tretti år at vi ikke kjenner igjen hverandre?

Denne fortellingen klare å lure meg hele tiden, og stadig blir jeg sjokkert over at jeg ikke klarte å skjønne plottet, veldig bra og utspekulert skrevet.  Jeg røper ikke mer, for krim er krim og må leses selv eller høre som lydbok. Denne lydboka blir lest av Runa Eiliertsen, hun har en behagelig og fin stemme, som passer til boka.

NB: forfatteren har vært politietterforsker og kan virkelig skrive godt!

Dette er en skikkelig bra påskekrim! 

Har lest: Høstdåd, den likte jeg ett lite hakk bedre 5+ og 5 til denne, om man skal skille.(Klikk på linken, så finner du omtalen og om forfatteren)

Jeg som sier at jeg ikke liker krim har falt for denne forfatteren og stilen hans, den er jordnær og fin!

Skal lese mer av han.

Lydbokforlaget, utgitt 2019

Spilletid -13 timer

Lytteeksemplar

Tjønn, Brynjulf Jung "Alt det luset og alt det mørke"

En oppvekst roman som er hjerteskjærende vond, men vakkert skrevet.

Datteren Hildegunn drar for å besøke moren sin Vibeke. Hun har arvet huset hennes og vil etter mange år hilse på moren sin, se igjen henne etter alle disse årene. Hildegunn er gravid og føler at hun er gammel nok til å ta en prat med moren, selv om hun gruer seg og er spent.

Vibeke vokste opp sammen med faren sin, tømmermannen i en vestlandsbygd. Moren vet hun ikke helt hvor ble av. Vibeke synes hun har en fantastisk oppvekst sammen med far, han var omsorgsfull og prøvde så godt han kunne å bygge et hjem for de to. Hun er ofte med han på jobben og de hadde et fint forhold, synes hun. 

Far er litt glad i drikke, når verden ikke er på hans side og noen ganger tipper det over og han må på avrusning. Da kom tanten Liv Anette og passet på henne. Faren er ansvarlig for det å bygger stedets kirke, da en arbeidsulykke skjer med en av mennene og faren må forklare…..faren forsvinner, forlater Vibeke og bygda, hvor ble han av?

Vibeke flytter til tante Liv Anette, en ensom kvinne som alle synes er litt mystisk i bygda der hun bor. Vibeke synes hun er litt streng, men de kommer overens. Albert, nabogutten blir hennes venn, og far til Hildegunn.

Oktober 1992, tanten dør og Vibeke 18 år tar med seg datteren på to år og flytter tilbake til farens hus. Der skjer det mye og mange minner og vanskelige situasjoner  oppstår......

2015,  Hildegunn vil forsøke å forstå hva som skjedde og hvorfor? 

Kan man noen gang tilgi og forstå?

En utrolig vakker og sanselig skrevet roman om den harde virkeligheten som rammet familien, først Vibeke som mistet sine og trodde hun kunne klare alt alene...

Dette er en bok som er kort, men med et innhold som sitter spikret i hodet mitt. 

Om mobbing, ensomhet, omsorgssvikt, tap av slektninger og mye mer.....sett fra et barns ståsted.

Jeg likte boka veldig, veldig godt!

Lest av Ane Barmen, på nynorsk, nydelig lest!

Storytel

4t 36 min

Utgitt 2017, på Cappelen Dam

MARS 2019, oppsummering

Skigåing har det blitt litt av i år, håper føret holder til påske!

Kim Leine "Avgrunnen" en fantastisk spennende bok, om krig, fred, menneskeverd, kjærlighet....., fortelling fra 1918- 1945







 Fatima Bremmer har skrevet en fantastisk fin biografi om stjernereporteren og forfatteren:
Ester Brenda Nordstrøm "Et jævla solsken", Astrid Lindgrens idol, (som hun til tider kopierte.)
Ester Brenda ble kalt et jævla solskinn for hun strålte av pågangsmot og glede, samme hva og hvor hun skulle i sitt arbeid.

NB: gå inn å se video klippet ang Ester Brenda, det sier mye

Biografisirkelen  med tema Funny.









Geir Sætre "Noen å høre til", en morsom bok om mennesker sitt forhold til mangt og mye i livet. Skrevet ned i en dagbok hvor fire ulike mennesker deler på i en leilighet. Morsom og spektakulær!








Kim Leine "Kalak" en erindringroman fra Kim sin oppvekst, hvordan han ble misbrukt av faren sin og livet videre.
En skikkelig god erindringroman, som sier mye om hvorfor han skriver det han skriver, om Grønnland, Danmark, dop og sex-misbruk, historisk osv.





Kazuo Ishiguro "En kjempe begravd" en fantasi roman med historiske referanser, det er en sjanger som jeg ikke kjenner godt nok.

Skrevet av Nobelprisvinneren 2017

Klara Hveberg "Lene din ensomhet mot min" En fantastisk spennende og flott roman om matematikk, ensomhet, kjærlighet, svik, kunst, poesi og livet.

Må Leses.......Anbefales på det varmeste!






Steffen Kvernland "En frivillig død", sakprosa, tegneserie-fortelling, en fortelling om far.
Veldig bra bok, både visuelt og tematisk.

Gunvor Hofmo, ble min dikter i  Diktlesersirkelen:
En poet jeg liker veldig godt, har jobbet mye visuelt med i smykker, og skal nå igang med et nytt smykke til "Hommage" serien min.










 Marita Hansen "og hver morgen våkner jeg" er en fin og gripende fortelling om når kjæreste dør i armene hennes, på skitur. Sorg, kan takles på mange måter. Marita sin sorg var så stor, men hun viste at hun måtte gjøre noe...
Veldig bra








Svetlana Aleksijevitsj "De siste vitnene" er en bok hvor forfatteren har reist rundt å funnet folk som opplevde barndommen under krigen ved østfronten. Krigen skjermet ikke barn fra fryktelige hendelser, sult, død, redsler, flukt og håp.
Et rystende dokumentasjon av hvordan det var å vokse opp i Russland under krigen.


Skrevet av Nobelprisvinneren 2015

1. Roman fra Finlandskrigen 1918 og livet etter til 1945
1. Roman fra Spania, om å ta tak i sitt eget liv
1. Fantasiroman fra England, med historiske trekk
1. Roman, med biografiske trekk, svik, sykdom, blir som student misbrukt, osv
2. Biografier om sorg, en om å miste faren, en om å miste kjæresten
1. Samling med historier fra Russlan under 2. verdenskrig
1. Diktlesersirkelen - Gunvor Hofmo
2. Biografier, en selvskrevet av forfatteren, en om stjernereporteren og modellen til Pippi
= 10

Dette innlegget kommer litt for tidlig fra meg pga at jeg nå er på tur til Vietnam.

Dette bildet tok jeg sist gang jeg var i Hanoi, februar 2014.
Nå skal vi nord og opp i fjellene noen dager, så helt sør i Mekong deltaet.
Ellers så får vi se underveis hvor vi havner?

Aleksijevitj Svetlana "De siste vitnene" Nobelprisen 2015

Vitnemål fra barna som opplevde krigen i Sovjet, en brutal barndomsopplevelse.

Forfatteren har oppsøkt kvinner og menn som var barn da krigen brøt ut i Sovjetunionen, alle intervjuobjektene var mellom 2- 14 år. Deres minner fra barndommen er sterke historier. Hva de så og observerte av ondskap og godhet, sulten og fortvilelsen om hva som skulle skje med dem. Hvor var mor og hvor var far, håpet om at de en dag skulle treffes igjen. Hun ville at de skulle fortelle om sine barnslige følelser og hva som betydde noe for dem den gangen fra sommeren 1941.
Det er faktisk mange som ikke har klart å fortelle dette til sine egne barn engang, det er for tøft!

Boka inneholder hundre fortellinger som ryster en langt inn i hjertet. Det som er så bra og levendegjør boka er at det står hele navnet til den som forteller og hvor gammel vedkommende  var i 1941. Hva personen jobber med i dag/har blitt til som voksen, det synes jeg er morsomt å registrer.

Hundre fortellinger om forferdelige scener, skjebner så dette er en bok man ikke tar i et javs, men som man må ta den inn i små porsjoner. Vi møter barn som var ned til to og fire år gamle i 1941, men minnene husker de. Skrekkscener fra krigen de aldri vil glemme. Flyene som bombet, tyskerne brant opp husene deres.  Mor eller far forsvant eller ble skutt, en gravid dame blir hengt, bestefar skutt, osv.

Men når jeg leser disse fortellingene er det sulten og frosten som griper aller mest tak i meg. Eks:
Zina - 8 år, nå frisør. - På barnehjemmet var vi 250 barn, vi hadde ingenting å spise, vi hadde kjempemager for vi spiste gress, knopper og bark. Mor forsvant, jeg er 51 år med egne barn, men savner mamma.

Vera 10 år, nå løsarbeider.- Pappa døde, mamma gråt hver natt, hun hadde syv barn og ikke mat. Vi spiste vann, en gryte med varmtvann på bordet for vi hadde ikke gress til å ha i den. Vi gnaget på alt  møblene og papir.

Lenja-5år, konstruktør. - Huset brant ned, mamma bar på nøkkelen til huset i lomma. Sulten.

Sasja -4år, låsesmed.-Mamma var sykepleier, jeg husker ikke ansiktet hennes, men den hvite frakken. Foreldrene forsvinner og hun og broren blir fraktet til en konsentrasjonsleir. En kvinne i hvit uniform. "Sasja sier mamma", men det er ikke mamma. 2De tok blod fra barna for å redde tyske soldater, men jeg døde ikke". Hukommelsen og læringsevnen sterkt svekket.

Volodja -12 år, Ærespensjonist.- Han mistet mor når han var 7år, bodde hos tanten, han så faren ble drept. Han startet et omflakende liv, men ble fanget opp og plassert på et barnehjem."Vil dere bli sjømenn"= JA, sa vi så fikk de uniformer, som 13 åring fikk han gevær og i 1943 -14 år ble han mannskap om bord på jageren "Kvikk".

Men boka har ikke bare triste historier, det var mange med-mennesker der ute også, selv i krigen:
Nina Sjunto- 6år , nå kokke.- Mamma død, pappa i fronten, vi bor hos en tante som dør. Seks år gamle Nina og lillebroren går avgårde for å finne pappa, "vi gikk og gikk".
I et hus var et vindu åpent, det luktet piroger, vi gikk inn. Damen sa det var farlig for oss å gå videre. Vi ble hos henne, hun gav oss mat, kjærlighet og det de trengte. Hun sa til dem "Nå skal dere være mine barn". Vi hadde fått et hjem.
Så brant hele landsbyen, med den snille damen. Vi overlevde fordi vi var og plukket bær i skogen.
Hun sier: "vi vokste opp med fremmede mennesker og ble reddet av dem. Alle mennesker er nære for meg, selv om livet i fredstid er annerledes".

Dette var en forferdelig trist bok, hvordan klarte de å overleve? Barn som måtte se på at søsken og foreldre ble skutt, gråt de ble de skutt selv. Hele byer ble nedbrent, og med 30 minus på vinteren var det ikke lett å overleve.  Folk ble slaktet ned.
Under den 900 dagers blokaden, spiste folk særlig i byene alt av katter, fugler, hunder, knapper og en sier at de overlevde på tapeten i leiligheten, den hadde lim av mel på baksiden, alt som kunne tygges var mat.

Jeg sitter her og vet ikke hva jeg skal skrive for det var så mye vondt, og mye av det vonde dukket først opp etter at krigen ble slutt, hos enkelte Tenk å være 10 år og ha skutt et menneske, litt av noen traumer å ta med seg videre i livet. Utrolig mange traumatiske fortellinger.

Man kan lure på hvorfor man vil lese en slik bok? Ja, det undere jeg meg på akkurat nå. Mennesker  kan utføre så mye jævelskap at intet er nytt under solen. Vi må ikke glemme at krigen er stadig vekk der ute i verden.

Jeg tror at de hadde det mye verre enn oss her i landet under 2. vedens krig. Langt øst, med lange harde vintre over så mange år, uten hus å bo i for mange. Folk i Finnmark opplevde mye forferdelig også, der alt ble brent.
NEI TIL KRIG OG ONDSKAP!

Jeg er glad for at jeg klarte å få lest den, men den blir nok suuuurrrrende lenge oppe i mitt hode..
Etter det jeg skjønner er disse intervjuene gjort i perioden 1978 - 2004.

NOBELPRISVINNEREN 2015

Utgitt på Kagge 2016
345 sider,
Lånt på biblioteket
Utkom på russisk 2013.

Linket til : En smakebit på søndag

Gunvor Hofmo , mars i diktlesersirkelen.

Tematikken i Diktlesersirkelen er for mars: En klassiker 1850 - 1950.

Gunvor Hofmo har jeg valgt meg, hun har skrevet så mange fine dikt.

Diktet under er fra krigens dager, et dikt jeg har visualisert i et smykke.

HOMMAGE TIL

GUNVOR HOFMO
Norges mest betydningsfulle modernistiske lyriker

1921 – 1995

    Kunne jeg nå deg
Kunne jeg nå deg, kjære
bare med dette ord,
at siden du dro fikk jeg lære
å stå på den faste jord.

Og mistet jeg av og til motet
da var det som svek jeg deg.
Du var den i det dypeste mørket
og mumlet: Se veien, vår vei.

Du lever i alt som ånder,
som ånder med bud til meg.
For styrken i onde dager
takker jeg, kjæreste, deg.

                                                                                                             

Dette er noe som preget Gunvor Hofmo hele hennes liv var da hennes «tvillingsjel» den jødiske 
venninnen Ruth Maier ble brakt om bord i fange-skipet Donau, den 26. november 1942 og 
fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitz og sendt i gasskammer. 
De hadde da tilbrakt 2 år sammen, de beste og lykkeligste årene i hennes liv. Hun satt tilbake med ensomheten og savnet etter Ruth, resten av livet.

Dette bildet er det jeg har visualisert i mitt smykke. Gunvor som sjokkert står tilbake på kaia og 
ser sin kjære Ruth dra av gårde.

Gunvor skrev mest dikt om sorgen, lidelsen, skyldfølelsen og menneskenes lengsler. Hennes
erfaringer som politisk aktiv, som lesbisk og som psykiatrisk pasient i etterkrigstiden preger 
hennes diktning. Hun vokste opp i Oslo.

         

 Gunvor og Ruth.                     Min prosess av smykket, 

 Mange endringer underveis, skriften falt ut og ble bølger.

Smykket er i sølv, med en rød granat i gullfatning til høyre.

Svart marmor, strandstein og lær snorer i vinrød farge.

Les om Ruth Maiers dagbok, som du finner på min blogg Kleppanrova Her

                                                                                                          Jeg leser nå denne boka om Gunvor Hofmo, utgitt  2018.  Det er Jan Erik Vold som har redigert tre bøker om henne:
Bok 1. Samlede dikt- 94
Bok 2. Etterlatte dikt - 97
Bok 3. Prosa - 2018
Jeg hadde ment å få lest den ferdig, men rakk det ikke, men jeg fikk lest de første 50 sidene. Der hun allerede som 14 åring skrev fantastisk flotte beretninger fra Oslo østkant der hun vokste opp. Hun skriver om dagligdags ting som å sylte bær, drømmen om å bli gartner, fine skildringer av dyr, Deichmanske bibliotek og ungdomstiden hvor et gufs av hat strømmer mot henne, før krigen.
Jan Erik Vold har  kaldt dette "Norsk stil", er antagelig skolearbeid og "På trampen", der hun og Ruth arbeidet seg fra Oslo til Trondheim i noen mnd. sommeren-41.

Omtalen kommer etterhvert!

Jeg måtte ta noe jeg har, for jeg står på farten og pakker skal til Vietnam i to uker og er der i hodet! 
Anita org. Diklesersirkelen:http://artemisiasverden.blogspot.com/p/diktlesesirkel-2019.html

Hansen Marita "og hver morgen våkner jeg"

En sterk og følsom bok om å miste kjæresten sin. 

Et selvopplevd tap skriver forfatteren om i denne boka. 

Vidar, traff jeg for syv måneder siden. Jeg, Marita kom til Oslo for å få et nytt liv og traff han. Ingvild, venninnen tok meg med på en fest hvor jeg traff han, Vidar. Vi snakker sammen hele kvelden, tonen var der med en gang. 

Vidar har ikke alltid hatt det så lett, han har en datter, hun er psykisk utviklingshemmet. Han har en stor vennegjeng og vi har funnet hverandre. Han er 40 år og jeg 34 år, vi har flyttet sammen. Livet er fint. Sammen med han kan jeg være den jeg er, vi var så lykkelige sammen.

Vi kunne snakke i timevis og jeg fikk svar på alle mine spørsmål som jeg stilte han. Jeg viste han hadde epilepsi, hva skjedde under et anfall? Jeg var så nysgjerrig.

Vi går en tur på ski, så faller han først en gang slik han pleier, ler og sier det var moro. Så faller han en gang til og blir liggende, han er død.

Jeg var så lykkelig, så med et var han vekk som ved et knips. Vi fikk 231 dager sammen, nå lever han ikke mer.

Marita drar tilbake til Oslo etter begravelsen. Hver morgen våkner jeg, og minnes han. Hvorfor har jeg ikke mareritt? Alt er nytt, verden er ny. Hans venner har blitt mine venner men hun er den med den døde kjæresten. Savnet etter Vidar er sterkt og preger henne.

De skulle dra til Paris hun drar dit, alene. Han er med henne i tankene hele tiden, hun tolker og ser alt som om Vidar er ved hennes side. Hun kan ikke skjønne at han er vekk. Hun starter på treningssenter og i sorggruppe, men gruppelederen sier merkelige ting, så hun slutter. Sorgen over Vidar er så endelig stor, hun er ganske desperat. Pakker sammen tingene sine og har ingen leilighet, flytter ut og inn hos venner. Marita bestemmer seg for å gå sorgen av seg. Hun drar til Frankrike og går den lange vegen til Santiago de Compostella.

En gripende bok om å miste noen og hvor forskjellig vi kan oppleve sorg. Det er en bok om at livet må gå videre selv om kjæresten/eller noen nære dør. En jordnær, ekte og med en god innlevelse i hennes sorg, får man. Hun leser lydboka selv, veldig bra.

Utgitt 2016

Storytel 2t 34min

Biografisk

Kverneland Steffen "En frivillig død"

Et minne om faren sin, på godt og ondt!

Dette er en meget spesiell tegneserie bok om faren til Steffen. Han var en mann som slett med psykiske problemer. Han sa til og med til kona si, før de giftet seg at han tenkte på selvmord.

Det tok derimot noen år, han fikk to sønner og levde et ganske så vanlig liv sammen med sin familie i Haugesund, før han gjorde alvor av det. 

Boka har en flott kombinasjon med reine fotografier, og bilder som er tegnet ut fra fotografier og minnet. Noen av bildene er tunge og dystre, mens andre er som vanlige tegneserier.

Som dette bilde hvor Steffen forteller om faren som var veldig homofob, han viste ikke at sønnen Tore var homo, han ble bare dyttet lengere inn i skapet og tulla med det sammen med han.

 

Faren generalisert alle folk og det er noen sider med tegninger som er veldig morsomme.

Denne boka forteller både gjennom tekst og bilder om faren. Han var en snill mann, men med en vanskelig barndom som preget han. Sjømannslivet hadde kanskje også satt sine spor? 

Hva vet man om et annet menneske, egentlig?

Han bruker farens gamle tegnebord. Prøver å minnes hvordan han var og vi var og hvordan vi så ut, skriver han. Studerte gamle familiealbum og skrive om dette på en ærlig og flott måte. Det var heldigvis de på jobben som fant han ikke vi. 

Faren må ha hatt det forferdelig i perioder, skjønner vi. 

Men mange av minnene om han er gode minner tross alt.

Alle disse minnene har nok blitt ekstra sterke etter at han selv fikk en sønn. Pappa var jo så glad i barn, han skulle vist at han 35 år etter sin død har han preget hele hans familie. Han har en liten gutt  som på sin måte er involvert i dette arbeidet på en humoristisk måte. 

Dette er en detalj av et bilde fra boka. Man ser helt tydelig at dette er tegnet- malt på et akvarell ark.

Han har nok først overført et foto, tegnet det på arket og malt etterpå. Jeg liker hvordan han har eksperimentert med ulike uttrykk visuelt. Han har brukt så mange ulike uttrykk, fra reine fotografier, til ulike uttrykk for bearbeidelse. 

 Utrolig bra utført!

Jeg likte boka veldig godt; både visuelt og teksten. Den handler om de vanskelige tingene her i verden, men har gjort det på en flott måte. 

Vil du vite mer om Steffen Kvernland, klikk på navnet

Nominert: Sakprosa til Bokbloggerprisen 2018.

Hveberg Klara "Lene din ensomhet langsomt mot min"

Dette er en bok man må lese, den er utrolig leken, morsom, sår og humoristisk

Rakel var et ensomt barn, hun har en mor fra et annet land som ikke var så flink i norsk og derfor føler Rakel seg litt annerledes. Faren var hennes gode venn og lekekamerat. 

Hun føler seg ofte utenfor, har vanskelig for å få seg venner, for hun tenker så annerledes. Hun elsker å spille fiolin og gruble over matematiske små finesser og ordspill.  Hun har fantasivenn David, hun snakker og forteller han om alt, de skjønner hverandre. Molde er Rakel og David sin by.

Rakel flytter til Oslo for å studere matematikk, 19 år gammel. Litt barnslig liker hun trapper og teller trappetrinn. Da hun var liten lekte hun at trinnene i trapper var tangenter, hun var musikalsk og spiller fiolin. Hvordan hun leker med tall og ord er ganske så fascinerende, hun ser det poetiske i det. 

Slik blir hun kjent med matematikkprofessoren Jakob, og hjelper han med tankenøtter. Jakob ser hun at hun har et matematisk syn som er helt spesielt. Rakel hevder at matematikk er poesi.

Jakob jobber med en bok om verdens første kvinnelige professor i matematikk, Sofja Kovalevskaja, russisk f.1850-1891. Han er et menneske hun kan snakke med om alt.

Rakel får et forhold etterhvert til Jakob. Han sier at om åtte år skal jeg gifte meg med deg, men ....menn. 

Rakel blir syk, de skjønner ikke hva som feiler henne. Hun har 40 i feber, fallende blodverdier, havner på sykehuset. Tar sine eksamener  etterhvert og begynner på doktorgrad. Rakel og Jacob reiser på seminar rund om og kan være sammen på slike turer. Hun venter på at Jakob skal forlate sin kone, han er ikke troverdig...

Del to: Klara blir veldig syk, ME, (noen jeg skjønner Klara Hveberg også har hatt.)

Rakel må slutte å arbeide og flytter hjem til sine foreldre, på pikerommet. Der ligger hun og tenker på seg selv og Jakob. Hans arbeid med Sofja Kovalevskaja (måtte jo Google henne- så spennende dame) hun har så mange likhetstrekk med det Rakel opplever.

Dette er en helt spesiell roman, vakker og sår på samme tid. Ensomheten som tror at hun har kommet ut av, men kjærligheten er ikke til å stole på.

Det er alt for mye man kunne sagt om denne boka, men at matematikk er kunst og at man kan se så mye i det er utrolig spennende. Hvordan hun ser på musikk og billedkunst og kan ikke leve uten det..

Dette er ikke en trist bok, for den er skrevet på en humoristisk og lett måte. Mellom linjene skjønner man at slik er det ikke. Hva hjelper det med lykketall?

En fantastisk spennende bok, denne skal jeg høre en gang til....

ANBEFALER ALLE Å LESE DENNE!

 Forfatteren selv har en doktorgrad i matematikk, en avhandling om fraktal geometri. Når hun på slutten av boka snakker om bokstav forbytting skjønner jeg at Klara Hveberg og Rakel Havberg må være samme person. 

Historiene med Nav må hun ha opplevd selv for å kunne skrive om, hvordan hun måtte forsvare seg og gå på kurs osv. Det var helt surrealistisk..(men ser fra avisoppslag at hun har hatt ME)

Utgitt på Aschehoug 2019
Sider 305, leseeksemplar
Lydbokforlaget ca 6 timer
lytteeksemplar



Jeg er født i et hestens år, (utfra Kinesisk) det må jeg finne ut mer om..





Andre som har lest den: Tine

Ishiguro Kazuo "En kjempe begravd"

Nå skal vi langt tilbake i tid, med myter, drager og skrømt!

Dette er en roman tilbake til tiden da verden var en ukjent arena og kriger, makt, overtro og drager, fantes i troen og verden blant folk. Vi er tilbake i til det post-romerske Britannia på slutten av 500-eller tidlig 600 tallet.

Det som er litt morsomt er at dette er tredje boka jeg leser av denne forfatteren og dette er en fantasiroman, den er totalt annerledes en de to første, totalt! 

Boka starter med at et eldre ektepar skal dra og besøke sin sønn i en annen by. Ekteparet er Axl og Beatric som har blitt gamle og de bor i en liten landsby, med underjordiske ganger. De har blitt fratatt å ha lys i huset sitt, noe som plager dem om kvelden. De er litt i opposisjon til regelverket i byen, for de føler seg ikke helt verdsatte mer. 

De lever i en tid som er slitsom og all energi brukes på å overleve, så folk er nesten ute av stand til å huske de viktige ting her i livet. Men, de har en sønn og han bor i en annen by langt vekk, det minnes de. En dag pakker de sekken og legger ut på en strabasiøs tur til fots, for å komme til sin sønn.

De treffer mange folk, både hyggelig som de får mat og overnatting hos, og skumle folk. Samhandlingen mellom folkene de møter og dialogene er noen ganger veldig lange. (da faller jeg litt ut)

På sin ferd treffer Axl og Beatric, noen viktige personer, det er krigeren Wistan, som er sakser og var Kong Arthurs trofaste ridder. Gutten Edwin, han slår seg sammen med dem på sin veg, han har magiske evner.  De møter også en ridder, Sir Gawain som har en hest og  rustning, han blir en viktig brikke i jakten på dragen Querig. Det er denne dragen som lager en dimme/tåke slik at folk mister hukommelsen, derfor må dragen drepes. 
   

Den klokke Fader Jones sier at dere kan dra til deres sønn, når dragen er drept. 

Axl og Beatric møter en båtsmann hvis oppgave det er å ta folk over til de dødes øy. Bare dersom et par kan overbevise han om at de virkelig elsker hverandre vil han ta dem med over sammen. De blir plaget av redsel for at de ikke vil klare testen og dermed bli avskilt som par for alltid. 
Kan kjærligheten overvinne alt? Selv døden? 

Boka er full av referanser til britisk mytologi, sagn og fortellinger som jeg ikke kan nok om, til at jeg skjønner alt. Derfor må jeg innrømme at den ikke falt i helt god smak hos meg.

Dette er en Fantasy roman, men litt for eventyraktig til at jeg klarte å henge med på alle drager og skrømt de sloss med på sin veg. Jeg klarte ikke helt å konsentrere meg nok i alt dette og falt stadig av og måtte se, hæææææ hva har jeg lest nå? 
Men, etter en lang stund ble jeg ferdig med boka tilslutt. 

Slutten var bra, den var mer mellommenneskelig slik at jeg forsto alt.

Dette er en sjanger jeg personlig ikke er helt godt nok kjent med. 

Liker du Tolkien-bøkene, er denne midt i blinken. Jeg likte filmene men ikke bøkene, det ble som her,-for urealistiske, flytende  og eventyr historier for meg.

Morsomt at en og samme forfatter kan skrive så ulik litteratur.  
Resten av dagen og skumring over landskap er to andre bøker jeg har lest av han

Utgitt 2016, Cappelen Damm

Sider 352,

Lånt på biblioteket

Sætre Geir "Noen å høre til"

Døm ingen før du kjenner deres  opplevelser og indre drømmer.

Oscar mister sin undervisningsstilling ved universitetet i hjembyen Madrid,(kun for en periode,) men får en tilsvarende stilling ved universitetet i Malaga. Dette er et sjokk for han, fordi hans er et vanemenneske og ønsker minst mulig kontakt med ukjente mennesker, steder og settinger, han har sosial angst.

Han bestemmer seg og drar til Malaga. Der må han bli kjent med en ny arbeidsplass, nye rutiner og mennesker, han gruer seg....og hva med leiligheten? Hva skal han gjøre med sin elskede leilighet, hvor han har bodd hele sitt liv?

Han gjør en morsom og uventet vri, han leier ut leiligheten til 4 ulike folk. De har den en dag i uke hver og et av kravene for å bo der er å skrive i dagboka, når de har vært der. 

Det er fire strenge kontrakter som utstedes og betingelsene må overholdes, ellers får de finne seg et annet sted å bo. Hæ, tenkte jeg hvem vil leie en leilighet med de betingelsene? Det må jo være noen som skal ha seg et sidesprang eller noe sånn? 

Oscar selv skal bo der annenhver helg da han og vennene (Alberto, hans eneste venn) skal på fotballkamp. Oscar er en skikkelig snåling, han vil ikke ha noen sittende på setet ved siden av seg på togturene mellom Malaga og Madrid, så han kjøper to seter. Hans intimgrense betyr veldig stor avstand til andre.

I Malaga er det ingen som vet at han har sosiale angst, kjenner hans lyter og han rekker ikke å fortelle det før han blir dradd med på lunch, med vin og hygge, fra folk på universitetet.

Carla og Oscar blir gode venner. På onsdager er det en fast gjeng som går på tur, der treffer han mange hyggelige folk. Han blir med og de hygger seg med god mat, er på fest og lever et helt vanlig liv med mye vin og glede. Oscar tiner opp og forteller selvironisk om seg selv og folk tar han som han er. Han endrer seg sakte men sikkert og etterhvert blir en totalt annen person i Malaga. Hvordan han ser på seg selv og livet, en herlig endring av en tørrpinn! 

Oscar gleder seg til å komme hjem til dagboka annen hver helg, er en opplevelse i seg selv for Oscar og oss leserne. Der skriver de fire personene til hverandre og kommenterer. Slik blir vi også etterhvert "kjent på den måten" med de fire leieboerne og Oscar sine drømmer, tabuer og hvordan de er og har det. 

De skjønner problemer, kjefter på hverandre og informerer hverandre om livet, kjærligheten, politikk, dop trafikk i Sør Amerika og alt det med og mellom menneskelige. De er rett og slett bare seg selv, og deler sine innerste tanker. Dette er ryggraden i boka og alle historiene og opplevelsene synes jeg er utrolig morsomt og følge, til de fem personene.

Hvordan totalt fremmede mennesker begynner å tolke, setter hverandre i bås og alle fordommene mot mennesker som bare har skrevet noen ord om seg selv, hvor lett de kommer opp i hodet og ned på papiret. Hvor lett oppfatningene endres og hvordan de stadig ser på hverandre med nytt lys og prøver å hjelpe hverandre i vanskelige situasjoner. Litt av en sosial antropologisk studium. Her humrer jeg virkelig over de fallende kommentarene som kommer.

Oscar forandrer seg og hans historie blir en helt annen enn jeg hadde tenkt meg. Julie var kanskje litt overdreven, men veldig humoristisk. Paco sin skjebne skjønner jeg og de to andre var jo egentlig bare søte historier, slik livet er.

Jeg har kost meg med boka, den var spennende og jeg gledet meg til å lese hva som kom i dagboka, av spenstige uttalelser og erfaringer. Der var det litt av hvert!

En litt annerledes fortelling ble det, jeg hadde forventet at det skulle slutte på en annen måte, men bra slutt. Jeg har humret og kost meg med fine beskrivelser fra Malaga og Madrid. 

En hyggelig bok som sier mye om oss mennesker, den kan absolutt anbefales å lese! 

Tittelen på boka sa meg ingenting før den var lest, men etterpå var det en god tittel, som passet perfekt.

Sætre Standup and Write
Utgitt 2018, 306 sider
Leseeksemplar


   
Noen bilder fra mine turer: Ronda, den gamle hovedstaden, Fra borgen i Malaga og Kunsten i Reina Sofia, Madrid.
Det er utrolig mye fint å se i Spania. Jeg drømte meg vekk til steder jeg har besøkt der, når jeg leste.


Andre som har lest boka : Anita, Tine, Beate

Dette er andre boka jeg leser av denne forfatteren, den første var helt i en annen sjanger og heter:"Knuste Hjerter og Halve Sannheter"

Innlandsutstillingen 2019, Galleri Hamar Kulturhus

Innlandsutstillingen på Galleri Kulturhuset på Hamar:

Jeg fikk med disse to:

Rekker jeg dette....    

Foto med ramme  str 50x40

Kjør meg hjem...       

Foto med ramme  str 40x50

Jeg fikk med to bilder/fotografier på den juryerte utstillingen Innlandet, i år også ( to stk i fjor også.)

Det var 113 søkere med totalt 293 verk som søkte. 

Av disse er 27 kunstnere og 45 verk antatt på årets utstilling.

Åpning på Torsdag 14 mars kl 18.

Gleder meg til å se dem på veggen, mer fra åpningen kommer!

Til åpningen av utstillingen spiller INNLANDET, 
med Ingrid Olava og Andreas Ulvo