Line Baugstø "Vi skulle vært løver"

 

En ungdomsbok som omhandler kjønnsidentitet, mobbing osv. …? Egentlig synes jeg den boka passer best å lese for voksne som jobber med barn, eller selv har barn.  En bok som gir god innsikt og viser til metoder man ikke bør ta, og noe man burde følge.  

Malin er fortelleren og har akkurat begynt i 7kl. Hun er ingen ledertype og kan ikke hamle opp med jenter som Sarah og de andre jentene som står på Sarahs side. Malin håper den nye jenta, Leona som også er veldig sjenert, kanskje de to kan bli venninner? Malin prøver så godt hun kan, men det er ikke lett å komme tett inn på Leona, som ikke vil fortelle noe om sitt liv, hun hun har ingen bilder og alt vi får vite i starten er at hun kommer fra et småsted i Nord Norge.

En nydelig opplysende bok som omhandler kroppen, venner, venninner og å om tørre å si ifra. Hva er det med den nye jenta i klassen, som elsker rosa og gult?

Det viser seg at Leona har en hemmelighet. Sarah er frekk og hemmeligheten kommer for en dag, etter gymtimen. Det viser seg at Leona er født i feil kropp, og at nå er rett tiden kommet for å skifte kjønn. Hun og familien har flyttet til Oslo for å gjennomføre denne lange prosessen.  og da er det viktig å bo i nærheten av spesialistene og sykehuset. 

Her mener jeg at skolen bør være godt informert om nye elever som kommer inn i en klasse med kjønnsidentitet. Dette må det være åpenhet om, ellers blir det enda verre å stå fram seinere i livet, mener jeg. Fint at rektor og helsesøster skværer opp etterpå, men hvorfor ikke i forkant. 

Denne problematikken blir fortalt på en fin måte, i etterkant og Malin var ei god jente. Her hører vi om både de pedagogiske dumme valgene og de gode valgene som både skolen og samfunnet rundt gjør. Forsiktig og forklarende åpenhet er som regel alltid det beste. 

Malin og flere venner slår ring rundt Leona og boka slutter godt?

Utgitt 2018, ungdomsbok, Fra Aschehoug 

Øystein Morten "Jakten på Sigurd Jorsalfare "

          Denne boka til Øystein Morten gav meg mange, helt nye historier om Sigurd Jorsalfare. 

Forfatteren er egentlig på leting etter om hodes-kallen til Sigurd Jorsalfare, er det den som ligger på Akershus festning i Oslo? Øystein Morten har en usedvanlig morsom måte å formidle historien på. Han og hans medspillere får tak i skallen og tar DNA prøver av det. Øystein Morten reiser til mange av de kjente stedene der ting er nevnt historisk og beskriver stedene. Kryper inn i huler og klatrer i fjellsider. Sigur Jorsalfare skal visstnok være den første europeiske konge som dro på Korstog.  

NB: Dette er fortsettelsen av mitt forrige innlegg om Øystein, han som giftet seg med Ingebjørg fra Hundorp og ble DRONNING INGEBORG.

Olav Kyrre sine sønner: Magnus Olavsson kalt: «Magnus Berrføtt» Konge i Norge 1093-1103. Han ble far til tre sønner Øystein, Sigurd og Olav. (Olav bare ble 16år)

Magnus Berrføtt var bare 16 år da han fikk Øystein med en kvinne av lav byrd. Da han var 17 år ble Magnus far til Sigurd, hvor mor var en trellkvinne, med navn Tora. Plutselig hadde 17 år gamle Magnus to arvinger. Øystein skulle styre over Norge og Sigurd skulle styre over Orknøyene og flere andre steder i England og Irland. Sigurd ble giftet bort 12 år gammel til den 9 år gamle Biadmunio, bryllupet var antagelig i Dublin, man vet ikke. 

Magnus Berrføtt røvet mye og rikdommen vokste, men i 1103 ble han drept bare 29 år gammel. Det var i et bakholdsangrep i Ulster, England. Da var Øystein 14 år, Sigurd 13 år og Olav 4 år. De ble samkonger, men de var for unge til å styre så det gjorde følgende: Dag Eillivson, Sigurd Sigurdsson og Vidkun Jonsson for dem.  

I år 1108 har Sigurd blitt 18år og var blitt samkonge med Øystein. Men Sigurd ville dra på kors-ferd til Jerusalem. Han dro fra Norge, uti fra Bergen seilte han med 60 skip til England, med over 1000 menn. Det første stopp var i England for å hente farens etterlatte skatter, også dra videre på korstog til Jerusalem. Men, å få ut skattene var ikke bare- bare, så Sigurd og hans menn ble i England til våren 1109, hos Kong Henry. Da dro de videre på sin lange ferd, de herjet og sloss mange steder underveis.

For å være korsfarer må du ha bevis på dette når man kom hjem, man måtte blant annet ha med palmeblader hjem. Etter tre år kom Sigurd hjem, med noen menn.  For å gjøre en lang historie kort kom Sigurd tilbake med et skip, og med noen få menn. Alt som skjedde underveis må du lese selv, det var spennende.

Han kom tilbake fra sin ferd fra Jerusalem, men Sigurd oppførte seg merkelig, han kunne ikke helt styre seg selv og sinnet sitt. Sigurd Jorsalfare delte nå kongemakten med sin eldste halvbror Øystein. 

Sigurd Jorsalfare, styrte over deler av sørlige delen av Norge og sør-Sverige, bor i Konghelle. Broren Øystein styrte Østlandet og nordover i Norge. Her savner jeg en del info om Øystein, hvem var han gift med? _-- Jo, med Ingebjørg Guttorms datter fra Hundorp, (se innlegget før dette). Hvorfor står det ikke i boka. Øystein omtales bare som en godt og pen mann, godt gift og godt likt.

Sigurd giftet seg med den russiske Malmfrid, datteren til den russiske storfyrsten Mistislav i Holmgard. Hun fikk ingen sønner kun en datter, Kristin etter 10 års ekteskap. Sigurd sin psyke ble verre og verre og han var slem og spottet Malmfrid, offentlig mange ganger. 

Etter mange år ble han forelsket og han giftet seg ca. 40 år gammel med Cecilia, men det ble aldri godkjent fordi han var ikke skilt fra Malmfrid. Han døde året etter, 23 mars 1131. 

Etterspillet når Sigurd dør ble litt kaotisk. Plutselig dukker det opp en som hevder han var sønn til Magnus Berrføtt (utenfor ekteskap). Det som skjedde mye forferdelig, og hva Magnus den blinde opplevde, klarte jeg nesten ikke å lese, uff. 

Litt av en spenningsroman, sett med helt nye øyner. Her er det mye krig, vold, merkelige overtroiske ting og ildprøver man skal igjennom og hvordan folk på mange måter klarte seg, eller døde.  

Boka kom ut i 2014, sider 251, lånt. Jeg måtte høre lydboka også hvor Ole Thore Hasseldal leste, veldig bra, utgitt 2023.

Andre Bøker Øystein Morten har skrevet og jeg har omtalt: 5 stk HER.    

Dronning Ingebjørg Guttormsdatter 1103- 1123

 

Hvorfor vet vi så lite om Dronning Ingebjørg fra Høvdingsetet Steig på Hundorp?

Dette er en bok som ramser opp en del dronninger, men jeg har konsentrert meg om en av Dronningene. Det er Dronning Ingebjørg Guttormsdatter, fra Hundorp. Jeg har valgt å hedre henne til utstillingen til utstillingen jeg skal være med på i Galleri Ullinsvin, Vågå. Den åpner lørdag, der har jeg med ti av mine Hommage smykker, Tre av dem er helt nye og med røtter i Gudbrandsdalen, det vil si fra Våga til Lillehammer. Etter åpningen kommer det mer om hvert enkelt smykke på min blogg: Ingun Kleppan. på min blogg Ingun Kleppan. Der kan du se hvem de åtte andre kunsthåndverkerne er og lese mer om utstillingen.

Dronning Ingebjørg Guttormsdatter 

Gudbrandsdalen har fostret en Dronning, gift med Øystein Magnusson, konge 1103-1123. Ingebjørg ble født på Høvdingsete Steig på Hundorp, Sør Fron. Barnebarn etter Steiga - Tore fra Steig.  Øystein Magnusson f.1088 var sønn av Magnus Berrføtt. Han ble samkonge m. broren Olav (d.ung). Ingebjørg er en av de to norskfødte dronninger fra sagatiden.

Harald Hardråde døde i 1066, ved Stanford Bridge. Han hadde to sønner Olav og Magnus. Olav Kyrre ble Konge 1066-1093. Magnus sin sønn Håkon vokste opp på Høvdingsete Steig, Hundorp. Når Olav Kyrre døde ville fosterfaren «Steiga-Tore» ha Håkon Torefostre til konge. Det endte i en stor konflikt, hvor Steiga-Tore ble hengt, ca. 70 år gammel.

Sønnen til Olav Kyrre, Magnus Berrføtt ble Konge, 1093 -1103. Sønnen til Magnus, Øystein Magnusson, f 1088 ble Konge 1103-1123. Han giftet seg med Steiga-Tore sitt barnebarn Ingebjørg Guttormsdatter, antakelig i en politisk allianse mellom to mektige ætter. De fikk datteren Maria. Ingen av disse kvinnen er mye omtalt, historisk.  

Historiske fortellinger kan fortelle at Olav Haraldsson (Olav den hellige) var på sin kristningsferd i 1021. Gjennom Skjåk og Lom og innom mange steder før han stoppet på Fron, der «Kristningsmøte» skulle være. Et møte mellom Dale-Gudbrand og Tor Istermage, fra Steig som var hovgode for gudbrandsdølene og hadde høy status. Tor og Olavs tante Isrid ble gift, litt seinere, de fikk sønnen de kalte «Steiga-Tore», det betydde blodsbånd mellom Steig og kongeslekta. Steiga-Tore ble søskenbarn med Olav den hellige og Harald Hardråde, og det er Steiga-Tore som gir Harald kongsnavnet «Den siste viking» i 1049. 

Harald Hårdrådes sin sønn Håkon Magnus vokste opp på Steig, han fikk i 1095 kongsnavnet Steiga-Tore og ble rikspolitikker.  Steiga-Tore gikk mot kong Magnus Berrføtt i et opprør, som gikk veldig galt. Steiga-Tore ble tatt til fange og drept (hengt). Steiga-Tore sin sønn Guttorm drev gården vider på Fron, og hans datter Ingebjørg Guttormsdatter fra Steig, blir gift med Magnus Berrføtt sin sønn Øystein Magnusson, han delte kongemakta med broren Olav til han døde i 1115.

Slik ble Ingebjørg dronning. Hun er en av de to norskfødte dronninger fra sagatiden. Gården Steig på Hundorp har fostret ei dronning, en konge og kronet en konge.    

Gården Steig ble først omtalt som kongsgård i 1177, da birkebeinerne under Sverre Sigurdsson hvilte der i to uker. I historien fortelles det at Steig ble brukt som kongsgård når kongen reiste mellom Oslo og Trondheim, frem til 1570.                                                                                                                                                                                                              

Kort info: Samkongedømmet 1050-1130

Harald Hardråde døde i 1066, var konge 1045-1066 han hadde to sønner Magnus og Olav.

Magnus Haraldsson fikk sønnen Håkon Magnusson,vokste opp på Steig.

Olav Haraldsson Kyrre konge1066-1093 (Olav Digre) gift svenske Astrid Olavsdatter -Magnus Berrføtt

Håkon Magnusson Torefostre  «Steiga -Tore», -sønnen Guttorm, fikk datteren Ingebjørg, Steig

Magnus Olavsson «Berrføtt» 1093-1103, gift, svenske Margreta, Øystein, Sigurd Jorsalfar, Olav

 Øystein Magnusson 1103-1123, gift med Ingebjørg og samkonge m. Olav Magnusson, døde 1115. 

                                                                                                                                             

Kilder: Boka: Norges Dronninger gjennom 100 år av Nils Petter, https://www.steig-gard.com, Og Hundorp sin hjemmeside. https://fortidsminneforeningen.no/aktuelt/1000-ar-gamle-steig-gard/ved   August Evensen.

Jeg må finne ut mer om broren til Øystein, han som er mer kjent som Sigurd Jorsalfare:            Fra boka til "Norges Dronninger gjennom 1000 år" nevnes det litt om Sigurd Jorsalfare. 

Etter at Sigurd kom fra sin mangeårige ferd til Jerusalem, giftet han seg med datteren til storfyrsten Mstislav i Holmgard, hun het Malmfrid. Hun fikk ingen sønner, bare en datter etter 10 års ekteskap. Sigurd ble lei Malmfrid, og hun ble dårlig behandlet av Sigurd. Han ble betraktet som sinn-syk og var stygg mot henne på alle vis, forteller denne boka.

Jeg får ikke alle historiene til å stemme, med andre bøker og annet jeg har lest, det er litt frustrerende. Men, nå har jeg lånt meg boka «Jakten på Sigurd Jorsalfare" av Øystein Morten og har begynt på den. 

Magnus Berrføtt døde i 1103, den gang ble alle tre sønnene samkonger, Sigurd var da 13år, han dro av gårde på pilgrimsferd 18år gammel og fungerte noen få år som samkonge med Øystein. De var svært ulike og  det ble lett uenigheter mellom dem. Broren Olav døde 16 år gammel. Mer historisk stoff kommer om kongene på 1100 tallet, og mye mer historie om Sigurd Jorsalfare. 

Monica Goksøyr "Slemme jenter"

Sju noveller om jenter.

En barndomsvenn har forsvunnet, hvor har Mai sin gode venn Nan/Fillip fra barndommen blitt av?

Mai jobba som sosionom, og det har gått fire dager, hvor er du? Samtidig hører vi om den tidligere narkomanen som har vært rusfri i 8 år har blitt fratatt hunden sin Bella, omsorgs svikt mener dyrebeskyttelsen. Mai og Nan er fra Asia, oppvokst i ei bygd på Vestlandet. De fant Nan etter mange dager.....

Alle hoved-personen som omtales har Asiatisk bakgrunn. Svært spesielt, men som vi skjønner så føler de på utenforskapet i bygda. De blir aldri 100% godkjente på lik linje med norske nordmenn. 

Som f.eks.: Lotte som har en mor som er Asiat og Malin er barnebarnet til skipsrederen med mange skip. Moren vasker kontorene også skjer det et uhell, var Lotte sin skyld? 

Historien om Bea, den kule jenta som alltid var sprudlende, vakker og glad.  Moren vet at datteren er lesbisk, men hun misliker at hun går kledd som en gutt. Bea likte å kysse meg når andre så oss, så en dag går det opp for henne hvorfor hun er slik, Bea er en doper.

 Mia som har fått seg ny jobb som klagesalgbehandler er fantastisk morsom. Her kan man virkelig kjenne på byråkratiet og mange rare jobber. Mia tar et valg og oppsøker en oppsagt kvinne som hadde jobben før henne. Historien om Kaia er trist, men hun må hjem til bestefaren begravelse og der møter hun Øystein. Den siste historien om Sigrid som møter Emil på en fest, er et typisk eksempel på hvor fort man kan falle ned i dop helvete. 

 Dette var en utrolig flott novellesamling. Forfatteren skildrer mange kvinne-skjebner fra ulike steder og betraktet fra ulike miljøer, psykisk gode beskrivelser av ulike situasjoner unge jenter kan havne i.  

 Monica Goksøyr har selv røtter fra Thailand, oppvokst på øya Runde på Sunnmøre. 

 Vinner av Tarjei Vesaas Debutantpris 2023.  Kan absolutt anbefales! 

Utgitt på Gyldendal 2023

Lars Saabye Christensen, "Vrakeren"

Vraker, ja det kan man være på mange vis, ikke bare hos Banan Matthiesen.

Dette var en litt vanskelig roman, jeg må innrømme at jeg var ganske forvirra mange gang, før jeg skjønte hvem som var hvem. (jeg hørte den som lydbok). Boka handler om Jørgen Ribe som vokser opp på Frogner som enebarn. Moren var en pirk på mye av og om hva Jørgen foretok seg. Hun var svært nøye på hvordan gutten hennes skulle snakke og oppføre seg. Faren jobber på Banan Matthisen og han hadde en hobby på loftet, med å bygge slottet så smått at det skal kunne gå i en fyrstikkeske. 

En ny familie flytter inn i bygarden i Gabelsgate, det er Fru Simonsen med datteren Alice og sønnen Carl, en litt underlig familie, som vi ikke får helt taket på.                                                                                                                                Carl og Jørgen blir venner, men Carl har noe triste og voldsomt i seg og det går galt med han en dag....røper ikke mer om det. 

Jørgen blir vi kjent med i ungdomstiden og til han utgir boka "Pøbler" som fikk mye positiv omtale og Jørgen ble den store, nye forfatteren som alle snakket om. Bok kom som et lyn fra klar himmel og ble et pang start for forfatteren. Spesielt tematisk skjønner jeg, om å fortelle alt det gale de drev med. Det ble med den, en kort karriere, men, så kom det ikke noen flere gode bøker fra han og hva skjedde egentlig med han etter boka Pøbler?

Det er en Bendik Ries som har kontaktet forlaget, ved Redaktør H. og han har gitt Bendik Ries tillatelse til å skrive biografien om Jørgen og hans forfatterskap. Bendik sier han vet mye om Jørgen som snart fyller Jørgen 70 år, så det vil være en fin gest å få ut biografien om Jørgen, til hans store dag.  Bendik er en tidligere forbryter og har sittet mange år i et fengsel i Frankrike, faktisk 8år og 4 mnd.. 

Egentlig var ikke Bendik noen kamerat, men skjebnen deres hadde i ungdommen krysset hverandre. Bendik var badevakt på Frogner badet, og det var der Jørgen ble dyttet ut fra 10 meteren. Det var Bendik som reddet Jørgen.  Bendik sier at han vet mye om Jørgen og «vi» blir med på hans reis for å finne ut hva han skal skrive om. (vi følger skriveprosessen)

Bendik jakter på Jørgen og hans fotspor i nåtid og fortid, men han har en joker i ermet, en grønn koffert. Bendik henter ut fortellinger fra Jørgen sine skolekamerater, og historien om Jørgen begynner å formes på et underlig vis. Historien veksler hele tiden mellom nåtid fortid. I nåtid får vite når den litt mer om den ensomme eldre mannen Jørgen Ribe. Han kommer til sin morgenkaffe og spiser middag hver søndag på hotellet. Det er naturligvis hotell Gabel, rett over gata for Gabelsgate 19 der Jørgen bor. Hvem treffer Jørgen nå og hvem snakker han og omgås med?

Fru Simonsen, moren til Carl kommer en dag, men hun vil ikke snakke med Bendik. Hvem har egentlig rett til å skrive Jørgen sin historie, vil den historien fortelle noe om hvem Jørgen er og var?

Bendik får vite at hos frisøren kan han få en del svar, slik blir vi kjent med Henry. Han bor i en campingvogn på Bogstad Camping, men en dag ligger Henry død.... Han var litt småtjuv og hadde bilder og litt av hvert av Jørgen, for han var fan av Jørgen (hadde vært). Vi hører om Jørgen sine stilskifter i ungdomstiden, både når det gjelder, hår og klesdrakt, som Henry husker godt. Denne boka forteller om hendelser, løgnhistorier og om løst tankespinn. 

 Vi skjønner at Jørgen sliter psykisk etter hva som skjedde med Carl? Han påtok seg en skyld han ikke hadde, men som ble et traume for han. Alice prøver han å få tak i, hun bor i Paris og vil ikke snakke med han, det er snart 50 år siden.  

Jørgen har fått alkoholproblemer og er til avrusing, noe som blitt veldig lang-drygt, etter å ha skjønt hans problem, der han drikker seg full i en forfatter samtale, osv. 

Dette er ikke bare en bok om Jørgen, for etter hvert blir vi også kjent med historien til Bendik om hans liv som kriminell og hva han har opplevd av å bli truet, lurt osv. Egentlig to fantasi biografier i en og samme bok. Det er utrolig mange rare historier om skuld og soning, hvordan livet har utspilt seg for disse to og noen historier man kan kjenne seg igjen i tidsmessig. 

NB: Boka er overhode ikke ferdig når han kommer til etterord, for nå er vi i nåtid med Corona og mye viktig som skjer, ganske så uventet.... Dette endret mitt syn på boka ganske mye....mer sier jeg ikke.

Jeg synes det var egentlig en ok bok, etter å ha blitt ferdig med den. Jeg har undret meg over hvordan historien ble til, for Jørgen er som en gammel kjenning i typisk Lars Saabye stil. Har Lars prøvd å legge om skrive-stilen og tematikken sin til litt mer mot krim. sjangeren?

 Noen ganger er det bra å la boka ligge i bakhodet noen dager, før jeg skriver litt om den. Jo mer jeg tenker over hva han vil fortelle, så fortsetter historien i hodet mitt, særlig om Bendik som ikke har noen pårørende mer......

En bok jeg absolutt vil anbefale, selv om det var mange avsporinger underveis, som viste seg å falle på plass.  

Innlest av Kim Haugen, ca. 25 timer, utgitt september 2023

Oppsummering Mai 2024

Vi har hatt en fantastisk forsommer, og her blomstrer pionene alt, det er to uker før det som er vanlig. 

Jeg har drevet på med diverse. Nå er det innspurt til utstilling i Galleri Ullinsvin, Vågå, med 8 andre utstillere fra Innlandet, sommerutstilling. Jeg skal bare vise 10 av mine smykke-bilderder. Derav tre helt nye, som naturligvis er  kvinner fra Gudbrandsdalen. 
 Jon Michelet "Orions belte, en spennings roman fra Svalbard. En av mine nye kvinner er Hanna Resvoll- Holmsen. Hun var biolog og naturverner og  var en sterk forkjemper for bevaring av mye arealer på Svalbard. Derfor måtte denne boka leses. 

Anne Stine Ingstad sitt forskningsfelt av tekstil funnene fra utgravingene  Kaupang og Oseberg. Hun var fra Lillehammer og er en av mine nye kvinneskikkelser. Sammen med to ande forfattere, har hun har skrevet 180 sider i denne boka om tekstiler "Oseberg Dronningens Grav" utgitt 1992.

 "Vardane", en litt eventyraktig fortelling, om tre mennesker i fjellet 

 Øystein Morten "Olav den hellige" litt vell langtekkelig

 Victoria Hislop "Arven" her Spennende om Hellas sin historie og politisk osv.

                         

Purpurfargen av Alice Walker, en fin, vond historie, en god bok om å være afroamerikanner, i USA ,på beg av 1900tallet.

 

  .Nils Petter Thuesen Norges Dronninger. En bok jeg har lest ang. Kvinneprosjektet mitt og utstilling. Det er ikke lett og vite hva som er sant og ikke, så man må lese diverse for å finne ut av hvordan det egentlig henger sammen. Historiene er ikke alltid de samme og har store avvik i informasjon.  Det blir  i alle fall et smykke til Vågå utstillingen om Dronning Ingebjørg som ble gift med Magnus Berrføtt sin sønn Øystein Magnussen. Han var konge fra 1103 - 1123. Ingebjørg  kom fra Høvdingsete Steig går på Hundorp. 

Faktisk var hun den første norske dronning på nesten 200 år i Norge. Litt morsom, for mor var fra Hundorp, Sør Fron. Jeg har aldri hørt mor nevne at det var et kongsevne som kom fra Høvdingsete Steig. Alle andre norsk konger på den tiden giftet seg med utenlandske kvinner, svenske, russiske, engelske osv.    

En fin biografi av Anka Ryall om Hanna Resvoll-Holmsen.Fra Vågå f. 1873 - 1943. En arktisk pioner, botaniker og naturvern-forkjemper. Hun botanisert på Svalbard og gav ut den første Svalbard floraen. Hanna kjempet for varig vern av natur på Svalbard og Norsk fjellflora. 

Hun var en viktig stemme mot oppdemningen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen i 1920.Ved Gjendesheim ble det i 2009 satt opp en minnestein over «Grønn-strømpen», Hanna Resvoll-Holmsen.

Hanna og søsteren Hekla, fra Vågå har begge satt spor etter seg i polarhistorien, botanikken og kvinnehistorien. Hanna har blitt hedret med et smykke som visuelt handler  livet hennes på Svalbard.  

Det kommer noe mer resume fra de to bøkene over seinere, men har det travelt med å bli ferdig. Link til smykke-bloggen min kommer, etter hvert.... 

                                          Litteraturfestivalen på Lillehammer, fredag 31 mai. 

                         

Jeg fikk med meg fra parken debutantene, her representert  av Lene Berg, som leste og fortalte om boka

 "FRA FAR", som jeg har liggende ulest, den skal leses. 

Dagen gikk fort og mitt hovedmål var seminaret på  Oplandia, om Kunstbøker.

Om kulturutvalget og pengesekken, søknader, historiske endringer opp gjennom årene osv.

Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger, der hadde de flotte innkjøpsordninger og ordnede forhold i forhold til utlån osv. Formidlet  av Sesella Fossan Knutsvik.

Å låne ut kunstbøker og merke dem er ikke bare bare, her var et eksempel. 

Mange foredrag, og presentasjoner, god mat, Panelsamtaler, hyggelig å treffe igjen folk osv. 

JorunnVeiteberg tok en oppsummering og Jonas Ekeberg var en flink leder av seminaret.

Jeg rakk heldigvis, å fikk sett utstillingen "Huset luter, men gardinene henger rett" til Andreas Eriksson Svensk/norsk. Han viste malerier, vev skulptur, video, grafikk og installasjoner. En kunstner som jobbet over et bredt tema. Det ble en lang dag, med mye inntrykk. Heldigvis rakk jeg et tog hjem, en herlig dag! 

             Dagene går fort i sol og sommervarme, her fra Furnes, hvor Steinar hugger opp lerk til ved.

Her blir det etter hvert en ny altan mot sør, med knall utsikt!

Hjemme i drivhuset koser jeg meg med tomat og paprika plantene som blomstrer.

Tiden flyr fra meg.... ha en fortsatt fin sommer!

Alice Walker « Purpurfargen»

 

En usedvanlig hard, fin og trist bok om afroamerikanernes liv fra  1900-1945, USA, og Afrika. 

Celine "Celia" ble voldtatt av stefaren sin og fikk to barn med han. Hun blir så gift med Mister som hun kaller han, hans egentlig navn er Albert. Det var stefaren som tvang henne til å gifte seg med han. Det er forferdelig hvordan de unge svart kvinnene ble mishandlet seksuelt, og behandlet psykisk. De er/var ikke verdt en dritt, i samfunnet. Handlingen er fra amerikas-sørstat i Georgia  

Sofia og Harper var så forelsket i hverandre, men det varte ikke lenge. Sofia orket ikke mer og dro fra Harper som laget ei bule/bar ut av hjemmet deres. En dag dukker jass- sangerinna Shug  Avery opp og hun endrer etter hvert livet til Celine, en ganske spesiell fortelling.

 Sofia hadde et voldsomt tempra mang og en dag ble hun så forbanna på en hvit kvinne og gikk til angrep på henne, Straffen ble ikke fengsel, men måtte slite i over 11 år som tjeneste jente i henne hjem. 

Celine er hovedpersonen i boka, mens søster Nettie, er en viktig forteller stemme fra Afrika og livet der.  Nettie ble med til Afrika som tjeneste jente sammen med et misjonær par. Misjonær-paret Samuel og Collin adoptert to unger, Adam og Olivia. Det viser seg at de er, de to eldste barna til Celine, som forsvant en dag på mystisk vis.  

Fine historier fra overgrep av kulturen og livsgrunnlaget til folkegruppen Olinkarene i Afrika, der Nettie havnet. Hun skriver mange brev til søsteren Celine, men Mister skuler brevene for henne. Etter mange år finner Celine brevene og lest hvordan søsteren og barna hennes har det der blant de innfødte. Misjons-frua Collin er sikker på at det er mannen hennes Samuel og Nettie som har avlet de to barna, fordi de er så like Nettie. Hun er tanta til de to barna, og viser god omsorg for dem. De opplever i mellomkrigstiden at det blir bygget veger,  og jordene og landsbyene ble tatt av staten til Gummi-plantasje dyrkning. Hele stammen må flytte, og de har mistet alle rettighetene sine, til vann, dyrking osv. . En trist fortelling som er tett opp til virkeligheten, slik jeg har hørt om før og hvordan de ble behandlet. Misjons frua Collin dør og resten av familien drar tilbake til USA.  

 Endelig kan de to søstre som fikk to helt ulike liv, møtes. Ikke bare dem, men Celina som har blitt en gråhåret kvinne, møter igjen de voksene barna sine, rørende. Celina har kommet seg opp og fram i verden, tross mye motgang, fra den stille lydige ungjenta til en frisk og kyndig forretningskvinne. 

 En bok med et meget spesielt ordforråd, rått og vulgært, men en ganske spesiell slang. Vi hører om et folk som har vært veldig undertrykt og volden har herjet blant dem, slik mange fattigste har det. Folkene i boka beskrives ikke som noe feige eller beskjedene folk, men er et stolt folk tross hudfarge, hår og annerledes afrikansk utseende, enn mange andre amerikanere. Noen vil si det er en dyster historie, men her er det også mye humor å smile av. 

Spilletid 6timer 38 min, lånt fra Book Bites. lest veldig bra av Sarah MacDonald Berge.

Jeg har vært innom en del halvleste lydbøker i det siste, men har gitt opp i varmen der jeg driver å sparkler, pusser  maler panel på vegger og i tak. Men, med  denne lydboka på øret har tiden og jobben flydd....dddd avgårde. 

Victoria Hislop "Arven"

 

          En fin, god fortelling om Hellas, deres kunst, kultur, folkelivet osv...

Denne boka tar oss med til Hellas og gjennom Helena mor og besteforeldre lærer vi mye om gammel kunst og politikk. Men det stopper ikke der, for det blir mange intriger, med arveoppgjør, sjalusi, gravplyndring osv. For meg som liker å høre historiske skildringer satt inn i en ny kontekst og med gripende spennings kurver passet denne meg fabelaktig, akkurat nå! 

Den unge rødhårede britiske jenta Helena var bare ei lita jente, da hun fikk dra til Hellas for å besøke besteforeldrene sine, for aller første gang i 1968, helt alene. Det viser seg at morfaren sitter høyt på strå, politisk og han er ikke er særlig vennlige mot henne. En av grunnene er datteren som forlot familien i Athen pga. av farens harde hånd, både over familien og politikken han styrte. En annen grunn nok at Helena har rødt hår, var ikke døpt og kunne ikke gresk, morfaren var negativ til henne.

Helenas mor, Mary har kun sporadisk kontakt med moren sin, og hun vil ikke si hvorfor. Helenas far er skotsk, han mente at det var viktig og riktig at datteren fikk dra på besøk til besteforeldrene og slekta si i Athen.

Året etter får hun også dra dit, men da er morfaren svært syk og hun ser han nesten ikke. Heldigvis har de Dina som jobber på kjøkkenet og hun tar seg av Helena. Bestemoren er vennlig mot henne på sin måte. 

Morfaren dør og etter en stund dør mormoren også. Det var den sommeren Helenas foreldre skulle reise til Athen og besøke bestemoren, og det var 25 år siden Mary så moren sin. Men så døde bestemoren og moren drar alene i begravelsen. Hun får stengt og forseglet leiligheten, til arve-papirene kommer, for er det fetterne som skal arve, kan det stemme? 

 Den lille familien holder fast på at de skal reis til Hellas, og gjør det. Opplever utrolig mye spennende på turen. For Helena blir dette en stor opplevelse, fordi moren Mary hadde lagt oppe en spennende rundreise og Helena kommer tettere på moren, Mary begynner å fortelle om hvorfor hun forlot Hellas for 25 år siden. Mange fine historisk skildringer om landet, språket, folket, og om politikk fra 1960-99 og om livet i hele dette landet, med konflikter, levesett osv. Men, som vi skjønner er moren ikke helt frisk, og vil at Helena skal skjønne hennes valg.

Det går ti år før arveoppgjøret er klart og Helena arver. Hun har blitt ferdig med tre år studie i kjemi, da hun møter Nick på en avslutningsfest.  Han vil ha henne med til Hellas, og hun drar ned til Hellas og blir med på utgravinger der sammen med Nick. Sommeren etter drar hun også ned til øya, der de fortsetter utgravinger. Nick er ikke den hun kan stole på og det skjærer seg totalt, når hun finner ut av hva han driver med. ... Nå er vi nesten inne i krimsjangeren og sammen med gode venner klare Helena og løse noen store saker innen arkeologi, svindel og treffer kjærligheten. Kanskje litt mye på en gang, men en skikkelig spenningskurve på slutten. Jeg fikk så lyst til å reise på øyhopping.

En varm og god bok, jeg har hørt som lydbok og likte godt. Det er noen litt oppkonstruerte episoder som faller litt igjennom, og noen alt for tydelige pekere, men ser man bort fra det likte jeg boka kjempe godt.  

Lydbok fra Book bites, 17 timer. lest av Anne Rygg. Utgitt 2024

Øystein Morten "Jakten på Olav den hellige"

                 Ja, hvem var egentlig Olav den hellige? Er det hans rester fra liket som ligger i Norge? 

 Jeg har likt alle de tidligere bøkene jeg har lest av han, men denne bar preg av en litt for teoretisk avhandling. Vi fikk være med rundt omkring, for å prøve å finne ut om Olav Haraldsson som ble døpt i Rouen i 1013, og ble en helgenkonge. Hvor ligger han nå?

Øystein Morten er Religionshistoriker og har prøvd å finne ut av livet hans, hva er sagn og legender og hva er sant. Var han virkelig så brutal og voldsom som vi har hørt om og lest om i Snorre osv. Jeg likte godt å høre om livet hans, har lest en del om denne tiden: Tore Skeie "Hvitekrist"  om Olav Haraldsson og hans tid. De 5.bøkene til Jan Ove Ekeberg «den siste vikingkongen" som handler om broren Harald Hardråde, men hører en del om Olav og familien deres. De 5 bøkene om Jomsvikingene, er litt mer fantasifulle, men har historiske fakta.  

 Jeg synes det var litt rotete fremstilling, Dvs. det hoppet veldig i historiene fra Olav var en ung gutt og var med under stormingen av Canterbury l 1011også følger vi livet hans, ganske så kronologisk og greit. Samtidig beskriver han prosjektet som Øystein Morten og professor Per Holck har med DNA funn, røntgen og karbondatering og leting i ulike kjellere og snakk med diverse folk. Egentlig synes jeg dette var ganske spennende, for hva de kan finne ut av via DNA, men at kvinnens DNA er viktigere enn mannens, likte jeg. 

 Øystein Morten går kraftig inn for å bruke ulik teknologi osv. for å finne ut hvem han var og er hvem er det deler av som ligger i Nidaros? er det Olav? Han har flere morsomme fortellinger som jeg ikke har hørt mye om. Eks: Er det bare vandre-historier som har blitt tatt ut fra bibelen og hengt på Olav? Spennende tenking, og det er sikkert en god forklaring, synes jeg. For Olav er den mest kjente og brutale konge som har kristnet Norge, men var han det hele tiden?  Her hører vi også om at hår og negler grodde, men at det kanskje ikke er så uvanlig... hva vet jeg. 

 Likte alle historien om folk som levde parallelt og hva som skjedde i samtiden, hvordan folk gle glatt fra en allianse også over til motstanderen, uten å mukke. For ikke å glemme alle restriksjonene i samfunnet og storpolitikken. Han var kristen, men med kone og elskerinner, som han levde åpenlyst med, ja det var andre tider. Men, ombytting av likdelene og hvordan de fordelte likdeler var ganske så spesielt.

Øystein Morten skriver lekent og har liker å leke fram smilet hos oss, som leser eller lytter på boka.  

Utgitt 2023 på Spartacus, som lydbok i storytel , spilletid 5t. 58 min. 

Martin Baldysz "Vardane"

 

Et brutalt drap har vært i fjellheimen!

Vi møter Reidar Skåren, sauebonden som lever alene etter at faren døde. Han er en einstøing og har en svakhet, for flaska. En dag kommer presten på besøk, hva vil han egentlig? Det viser seg at han vil ha Reidar med som kjentmann for å lete etter ei seterjente, Kirsten. Det er ingen som ingen har funnet henne, men man er sikker på at hun oppholder seg der et sted, for det har forsvunnet ulike ting fra Stølen i området. Presten Sebastian Ribe og Reidar blir enige om å lete etter henne dagen etter, og de går av gårde. 

Hvor skal de begynner å lete etter Kirsten. Reidar skulle ønske han hadde en dram, for han litt redd for å finne Kristin, som hun drept i fjellet med over 30 stikk med kniv, sier ryktene. Reidar har ikke den kondisjonen han hadde før, men strekker seg langt for å være sprekere enn presten. Han har også pakket med seg både mat, skinn og drikkevarer, noe presten ber han sette igjen. 

De går og går, presten skader foten og de ser lys i en seter. Ei ung jente åpner, men har den ene hånda bak på rygg. Vet du hvor Kirsten er, sier Presten. Alle ryktene som svirrer, sier Indis som presenterer seg etter at hun skjønner hvilket æren de to mennene er i. Hun steller syv kyr og hadde mange geiter, hvor mange har forsvunnet.

Reidar er tørst og finner ei flaske i Selet og drikker av den. Så herlig! Her ligger han i samme senga som seterjenta pleier å ligge i, og noen skremmende drømmer kommer. 

Dagen etter å dra de to videre på leting etter Kristin. Kommer ut for et stygt uvær og hvor er de i fjellet. De finner ei hule og skjønner at der holder Kristin til. Så skjønner vi hvem hun er redd og hvorfor …. 

Litt opplagt og litt spennende.  Men den handler også om tre helt ulike personer som har sitt å stri med, ikke bare ensomhet, men mye mer man ikke kan snakke om …. 

Boka var litt eventyraktig bygget opp, synes kanskje det er mer en ungdomsbok, med oppdragende effekt. Fine beskrivelser av uvær og natur og litt spennende. 

Utgitt 2023 på samlaget, spilletid 2t 25 min, Lest av Anderz Eide

Anne Stine Ingstad "Oseberg Dronningens grav"

 

Nordens forhistorie om tekstiler, fra 1000 år tilbake

Osebergskipets gravkammer er den største og mest varierte samling av tekstiler og tekstil-redskaper som er funnet i en enkelt grav i Norge.

 Fra utgravingen, 1903

 Det er tre forfattere i denne boka, men det er bare Arkeolog Anne Stine Ingstad, sin jobb jeg har vært interessert i å lese om, denne gangen. Hun ble i 1977 statsstipendiat og startet arbeidet med tekstil-funnene fra utgravingene av Kaupang og Oseberg funnene. Hennes del av boka er på 180 sider. Med diverse henvisninger til sine to medforfattere. Professor Emil Christensen og arkeolog Bjørn Myhre.

 I Oseberg-funnet fant de to kvinner begravet. Dette funnet var like ved Tønsberg i Slagendalen. Graven er fra ca. 850 e. kr, men dette gravkammeret har blitt røvet i middelalderen en gang, og ble forlatt i et kaos. Det er tydelig to kvinner som ble begravet der. Antagelig en dronning (en fornem kvinne, der det ikke er spart på noe) kledd i rødt og tjenerinnen kledd i blått. 

Dronningen hadde gjennomgående vakre klær med høy kvalitet, som de bare fant fragmenter av, mange av dem var farget i rødt, det sier noe om luksus. Fargestoffet var krapp, et eksklusivt fargestoff. Fargestoff fer fra en plante, som er giftig, det er røttene som gir rødfarge. Fragmenter av flotte broderier og silke applikasjoner, fantes også i graven.

Den andre kvinnen som var kledd i blått, i fine klær, men av dårligere kvalitet. Blått får man fra planten - Vaid. Frø til planten fant de også i graven.  

Bilder av fragmenter av funn fra Gravkammeret, som er tegnet, slik de tror de var i farger

Anne Stine omtaler mange fragmenter fra billedvevnadene, tepper og andre tekstiler som er vevd i ull og lin, i ulike mønstre, og silketøy og broderier. Der ulla fra Spælsau har hold seg, mens linen har råtnet og forsvunnet. Hun skriver en del om tekstil redskapene som ble funnet i Oseberg-graven. 

Det var to vev-stoler, to rund-vever, båndvever og en brikkevev med 52 brikker. Alt i nydelig trearbeid. Silke-strimlene antar man kommer fra Bysants, (Istanbul) fordi man har funnet lignende i Birka gravfunn i Sverige, en stor silke fragment som nå er bevart i Lyon, Frankrike. 

Ulike vevteknikkene som: to-skaft, fire-skaft som kalles "Krypert" og diverse ulike varianter av krypert teknikker, vises i boka. Men, for å få til alt dette var naturligvis "Håndteinen" et viktig redskap for alle kvinner den gangen. Håndteinen brukes til å lage tråd, fra ull til spunnet trå.  

Hvem var Oseberg-dronningen? Ja, det vet man ikke helt sikkert, men i 1918 mente A.W. Brøgger at graven måtte være Dronning Åsa sin grav. Hun var mor til Halvdan Svarte, de tilhører Ynglingætten dvs. Hårfagre ætten. Dronning Åsa var Gudrød Veidekongens andre hustru, og døde ca. år 850. At kvinnen de fant var Dronning, det kan man fastslå ganske så sikkert. 

Dette er skisser av billedvevnadene - som man kaller "Revlene" antagelig vevet av Dronningen selv, med hjelp av hennes "terner". Disse lå i graven og skildrer ulike scener fra slag og livet ellers. 

En fin bok om Oseberg funnene, med masse skisser, forklaringer og mye man ikke vet med sikkerhet. Dette er en del av hva Arkeolog Anne Stine Ingstad jobbet med. Lest i forbindelse med kvinneprosjektet mitt "Hommage til..."

                    Alle bildene har jeg avfotografert fra boka. Utgitt av Schibsted, 1992.