Johan Sebastian Welhaven , Diktlesersirkelen

 

Tema januar : Romantikken i Anitas Diktlesersirkel

Denne gangen valgte jeg meg Johan Sebastian Welhaven f. 1807 -1873) som en fra romantikken. Welhaven var den store Kontrasjonsdikter (som betyr at han filer og pusser ned til det vesentlige). I motsetning til Wergeland fra samme periode som var en ekspangsjonsdikter, han maler ut i det store og brede. 

To menn som levde på samme tid og skrev svært ulikt, som to motpoler. Han var romantikeren og hadde stor interesse for estetikk. Han dyrket den rene sjangeren, og til den dikteriske formen. En hyllest til diktet og det frie ord. 

Welhaven var født i Bergen, men sitt voksne liv levde han i Christiania. Han underviste ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Christiania fra 1843 i filosofi og litteraturhistorie.  

Diktets Aand er et dikt fra "Fra nyere Digte samlingen». Dette diktet sier noe om Welhavens syn på kunst (metapoesi). Det er ganske langt, men alt må med. Dette diktet regnes som Welhavens testament, de vil si hva han ville formidle av estetisk og det kunstnerisk. En hyllest til diktet og det frie ord.

Hvad ei med Ord kan nævnes

i det rigeste Sprog, 

der Uudsigelige

skal Diktet røbe dog. 

 

Af  Sprogets strenge Bygning,

af Tankeformens Baand

stiger en frigjort Tanke,

og den er Diktets Aand.

 

Den boede i Sjælen

Før Strophens Liv blev til,

og Sprogets Malm er blevet

flydende ved dens Ild.

 

Den gjennemtrænger Ordet

lig Duft, der stiger op

At Rosentræets Indre

 i den aabnede Knop.

 

Og skjønt den ei kan præges

I Digtets Tankerad,

den er dog der tilstede

som Duft i Rosenblad.

Glem da den gamle Klage,

at ingen Kunst formaaer

at male Tankefunken,

hvoraf et Digt fremstaaer.

 

Thi hvis den kunde bindes

og sløres af paa Prent,

da var i denne Skranke

dens Liv og Virken endt.

 

Den vil med Aandens Frihed

svæve paa Ordets Klang;

den har i Digtets Rhythmer

en stakket Gjennemgang.

 

En Gjennemgang til Livet

I Læserens Bryst;

der vil den vaagne atter

I Sorrig eller Lyst,

 

Og næres og bevæges

og blive lig den Ild,

der laae i Digtersjælen,

før Stropens Liv blev til.

Kun da bevares Digtet

sin rette Tryllemagt,

det Uudsigerlige

er da i Ordet lagt.

 

Betrakt den stille Lykke,

der gjør en Digter varm,

mens Aanden i hans Sange

svæver fra Barm til Barm

 

Lad kun hans Rygte hæves

mot Sky af Dogens Vind,

det er dog ei den sande

Kvægelse for hans Sind

 

Men naar hans Tankebilled,

med eller uden Ry,

finder et lutret Indre

og fødes der paany-

 

O, bring ham da et Budskab

om dette Aandens Bliv;

thi dermed er det lovet

hans Verk et evig Liv.

Lucias siste reise av Vetle Lid Larssen

En ellevill, litt sprø, men morsom historie om Lucia.

Boka er delt inn i kapitler på ca. 40-50 sider hver, som jeg har laget et superkort kort resyme av her:

Vi er på Sicilia år 304 e. kr. Guvernør Paschasius dømte den 17 år gamle Lucia til brudd på ekteskaps-kontrakten, hun ville ikke gifte seg med Nerius. Bruddet dømtes til 6 uker på bordell. Hun ble ført til en celle i annen etasje. Et usselt rom på ca. 6 kvadratmeter, hun ba til Gud, men ingen hører henne og hun forbannet Johannes som hadde omvendt henne til kristendommen. Nerius kom og voldtar henne, spytter henne i ansiktet etter utløsningen og forlot henne. Den natten kom det 16 menn og brukte henne og slik ble det ide neste seks ukene. Etter seks uker ble hun ført bort og drept, alt dette på grunn av at hun var blitt kristen og ikke ville gifte seg med Nerius. En forferdelig trist historie. 

Del 1. Her møter vi Theodosius i Ortygia, Siracusa mai 878. e.kr. Skolelærere som skulle frakte kista fra Sicilia, som muslimene hadde okkupert. Kirkene ble moskeer. Mye om kampene mellom muslimer og kristne. 

År 1041treffer vi Islendingen Halldor, som forteller en helt vill historie om da han og Harald Sigurdsson skal frakte kista med Lucia fra Siracusa til Konstantinopel. Det var en morsom og grotesk historie, villere enn Jomsviking fortellingene til å med. Munnhuggeri og merkelige kommentarer som ikke hører hjemme i tidsperioden, men som man drar på smilebåndet av. Helt vilt og galskap av en historie.

År 1205 er vi i Orbey-dalen i et kloster. Denne historien er om Abbed Martin og Gunther som drar til Konstantinopel og kommer hjem med kisten av Lucia, (trodde de), og masse relikvier. Her blir vi tatt med til Konstantinopel. Vi er kommet til Gotikken, hvor de store kirkebygg ble bygget og korstogs kriger herjet. Fine bilder i hodet mitt om Hagia Sofia og andre stedene som blir omtalt. Biskop Halberstadt som ikke vil kjempe i krigen og Sozon som vil berge Lucia vekk fra Konstantinopel og lurer dem alle. Hysterisk grusomme historier om krigen, volden og robbet kunst og kultur-skatter, samtidig er det mye morsomt som skjer.

År 1321, Comacchio- sjøen, september. og Dante Alighiert drar til Venezia. Han får ikke drar dit alene, men med Meringotti. Dette er noe han misliker, en slik mann som vekker alles irritasjon. Dante er fyrstens mann, og sendt av fyrsten for å megle fred til Venezia. Dante har akkurat skrevet ferdig sitt livsverk "den guddommelige komedie eller komedien" som alle kaller den. Det er et verd Dante brukte 20 år på å skrive. Det er en bitter konflikt mellom Ravenna og Venezia han skal løse. Denne turen byr på mange problemer for han og det ender dårlig. Men han så Lucia kisten og hva sto på lappen? Årene går og etter 26 år dra Meringotto til bake til Venezia, for å finne ut av hva som sto på lappen, men døden inntok ha, 67år gammel.

År 1453 i Konstantinopel. Dette handler om da det østromerske riket falt, og muslimene overtok. Vi følger Anna, Lukas Notras sin datter. De får fraktet div. dokumenter osv. Fra kirken og ut i båten den som Anna skal flykte med til Venezia. Anna er farens øyenstein og hun har avvist 7 beilere og blitt 35år og vil leve sitt liv. Hun opplever voldsomme drønn og tyrkernes som var på veg, kjempende for å ta Konstantinopel. Hun og søsteren kommer seg av gårde i båten "Pilgrimen". Det var bare Anna som skulle hele vegen til Venezia. Hun forene øst og vest, men fant ut at hun ville la øst (en gresk koloni) vokse fram i vest, bygge hus, forretninger, skole osv. 54 år gammel skjønte hun at det ikke gikk, hun hadde strandet i Roma.  Hun ønsket å vende tilbake til Konstantinopel, men ble. Hun jobbet med å få trykke boka si og ble ferdig i 1499, 80 år gammel. Fin fortelling om trykkekunstens oppblomstring. 

Corpus Domini-klosteret 1476 i Venezia. Historien om nonnen Diamante og konflikten med broren. Det var ofte slik at mange familier sende sine døtre til kloster, og mange nonnekloster var nærmest bordeller. Cristina Girardi var en vakker kvinne som kunne giftes bort, med Francesco. Det ville derimot ikke Cristina og brødrene slo henne så hun ble liggende. Hun våknet i Corpus Domini-klosteret 1442 et respektert kloster, men som lå nederst på rangstigen. De 72 nonnene fikk litt å styre med når en nye kvinner kom. Cristina ble voktet og holdt stengt, hun var et voldsoffer og ble behandlet som om hun døde, og hun fikk et nytt navn Diamante. Hun likte seg som nonne og tilba - St. Lucia som lå i nabokirken, der Dante fant henne. Diamante ble etter mange år priorinnen. Konflikten oppstår når Servittsøstrene vil bygge kloster tett inntil deres Dominikankloster, da tok Diamante et farlig valg.

Del 3: Vi har kommet til 1797og den engelske ambassadøren i Venezia, Richard Worsley. Han var manisk samler av Renessanse kunst og hadde en stor samling som skulle sendes hjem. Den franske revolusjon var akkurat over og 6000 av folk fra hans stand var giljotinert i Frankrike.  Nå må han forlate Venezia for Napoleon vil ha Venezia. Her skjer det mye vilt, men ganske spennende og godt fortalt om Renessansekunsten. Jøden Noam Beg, tjeneren han var godt forberedt og hadde pakker sakene sine for å dra til fremtidens Tyskland. En ynkelig kiste, ble plassert på et galleri i kirken, den får solen fra øst og utsikten mot alpene. 

Adriaterhavet, juli 1849. Venezia vil løsrive seg. Dampskipet Vulkan, som skulle skyte en bombe mot Venezia, oi, oi. dramatiske historier.  Danske Hans Birch Dahlerup stod foran kirken og så den ble revet. Hvorfor skulle den rives, nå når datteren Ida skulle komme. Var det et forvarsel? den 22. august falt Venezia. 

1945, på slutten av krigen. beskjed fra menighetsrådsmannen at høyvannet var i ferd med å grave seg inn i kjelleren og der lå Sankta Lucia i kirken. I murer-firmaet var det bare Sara Salitini igjen av familien som kunne faget og hun kom for å gjøre jobben. Samtidig fikk flygeren Bob Schlomo melding om å bistå for å befri Venezia. Dramatisk ....

1981, Hoved politistasjonen i Venezia. Et brutalt ran skjer og kroppen til Lucia blir tatt, men hvem stjal kroppen hennes? Her blir det en kriminalgåte for politifolkene i Venezia. Sier ikke mer ...

2004, kommer Sankta Lucia på et kort besøk tilbake til hjembyen sin Siracusa på Sicilia, der Vetle og datteren Emilia får se henne. 

En meget spesiell bok, jeg har kost meg med. Dette er en roman, og det skjer mye underlig, noen ganger ganske så vilt og merkelig. Mange morsomme historier og ikke minst Vetle sin tekst hvor dialogene er skrevet i moderne (dagens) språk sleng. 

Samtidig får vi høre mye om krigene, historisk som har vært opp gjennom tidene. For ikke å glemme religion, kunst, kunsthistorien og kvinnekampen opp gjennom tidene. 

Kan ABSOLUTT anbefales! 

Utgitt på Strawberry Publishing 2021, sider 583 totalt, lånt

Modiano Patrick "Ungdomstid"

Atter en bok fra Paris skrevet i typisk Modiano stil.

Louis og Odile er gift, de blir begge snart 35 år gamle, med barn og stort sommerhus. De har i 12 år drevet Feriehjemmet Sunny Home for barn. Nå har de avsluttet det og flyttet dit permanent, vekk fra Paris og til drømmestedet sitt på permanent tid. Kanskje de åpner en restaurant nede ved taubanen en dag?

Nå har de tatt i bruk hele huset selv og ungene fryder seg. Dette paret skulle man tro var fra overklassen, men det var de absolutt ikke for ca. femten år siden, når de traff hverandre.

Det er deres møte i Paris som boka handler om, med historier fra begynnelsen på 1960 tallet. Begge kommer fra ikke helt enkle oppvekstmiljøer, eller kall det en litt traumatisk oppvekst.

Odile vokste opp hos bestemoren, og fant først ut som voksen hvem foreldrene var, det var ingen solskinnshistorie. Hun var blitt 19 år og drømte om å få synge inn ei plate, hun fikk sunget inn et prøveeksemplar også døde mannen hun hadde kontakten med. Hun prøvde seg hos mange plateutgivere, svært vanskelig, men en dag fikk hun napp. Men, ikke til det hun trodde det var.....

Louis møter vi når han kommer ut fra militære etter å ha vært der i to år. Han har den siste tiden møtt mannen Brozier. Han møter Louis også den dagen han ble dimittert fra verneplikten. Brozier er en merkelig mann i 40 årene, med Tyrolerhatt og jobber i bilbransjen. Det viser seg at han var svært opptatt av faren til Louis, han var en kjent storhet på velodromen som sykelist, i Frankrike. Louis ble foreldreløs når foreldrene døde i en bilulykke. 

Brozier driver med litt av hvert og som vi skjønner har han mange svin på skogen. Han skaffer Louie jobb og en dag treffer han Odile, litt forkommen på en jernbanekafe. Vi hører om hvordan de jobber for Brozier, på turer til England og hvor livet ellers lar dem drive seg til. De har ingen konkrete mål eller utdannelser. Som vi skjønner så kom de seg vekk fra de fattige og mørke strøkene i Paris til et solfylt og fritt liv i sitt eget huset i fjellsiden. 

En typisk Modiano bok, hvor stemningene fra Paris sine fattige gater og usle livet har store kontraster med de rikes liv. Eller si det på en annen måte, ved de godene man har eller klarer å skaffe seg om man er sleip nok til å utnytte alle smutthull. Men en dag blir det for mye av Brozier sin fortid som kommer fram og han må flykte til Sør Amerika. 

Dette er overhode ingen spennings roman, men skildrer livet på 60 tallet, på en troverdig og fin måte som jeg liker. Kampen om å finne seg selv, bli den man ønsker å bli og leve det livet man fått. 

Til flere bøker av Modiano (link til Wikipedia) jeg får med meg av denne forfatteren, desto mer skjønner jeg av hans skrivekunst. Man kommer inn i en stemning og blir der. Dette er min femte Modiano bok. 

Orginaltittel : Une Jeunesse, 1981

Innlest av Anders Ribu spilletid  4t 54 min på Storytel 

Hessen, Dag O. " Livet, en kort reise gjennom fire milliarder år"

 

En kjapp innføring i Darwins evolusjonsteori. 

Boka starter med at Eirik på 16 år skal ta toget fra Bodø til Oslo. På turen må han gruer seg til, for han må lese til eksamen. Han skal ha eksamen når han kommer hjem, dagen etter i Darwins evolusjonsteori. Eirik og læreren Goggen Iversen, er litt i klins fordi Eirik ikke er interessert i faget, han orker ikke å sette seg inn i hva som har skjedd på jorda angående utviklingen fra fire milliarder år siden tilbake og fram til nå. Temaet er bare kjedelig og Goggen er etter og mobber han som en dårlig elev hele tiden. 

Eirik får besøk av en gammel mann i kupeen og det er bare de to som blir sittende der og snakke. Denne samtalen handler om en reise hvor den gamle mannen Charles forteller. De reiser gjennom fire milliarder år, og om utviklingen sett i henhold til steder. De går stadig vekk ut av toget og der møter de mange underlige ting og han forteller om livets utvikling. Han får høre om hva fargene på dyr betyr, hva som varsler fare osv.  Skjeggkre som jeg trodde var et nymotens dyr er fire hundre millioner år gammelt, det har bare tilpasset seg baderoms sluket.  Det er først når vi nærmer oss Mjøsa at vi det blir liv i Permtiden, med ulike planter og i Trias ca. ved Minnesund kommer Dinosaurene osv. Så kommer vi inn i de ulike periodene som Jura og Kritt da blomster og alt kommer både av mennesker og natur. 

En bok som jeg på en måte kan sammenligne med Jostein Gaarders "Sofie Verden" bortsett fra at den handler om filosofi og historie (en film jeg har brukt mye i min undervisning i kunsthistorie). Hessen har lagt handlingen til de ulike strekningene/stedene på vegen på vegen fra Bodø til Oslo, og det er jo en fin måte å henge historien på.  Hele historien er en innføring i Darwins evolusjonsteori. 

Den begynte litt kjedelig synes jeg, eller jeg ble ikke fanget av den i begynnelsen, men den ble virkelig spennende og lytte til når vi kom mot Mjøsa. 

En bok jeg kan se verdien av og jeg skjønner godt at Eirik sjokkerte Goggen med sin nye kunnskap.

Kan absolutt anbefale denne som en kjapp innføring før eksamen. 

 

Utgitt 2019, på Cappelen Damm. Jeg har hørt den som lydbok fra Book Bites på 5t 4min

Desember oppsummering

sola har snudd og vi er på rett veg mot sol og varme.

Jula er møteplass for familien og vi blir en større flokk for hvert år. 

Maribel, med guttene sine på 5 mnd. og et og et halvt år.

Våknet i dag 1, nyttårsdag til en typisk januardag på hytta.

Så til oppsummering av bøkene:

Patrick Modiano, Søndager i august. En eventyrlig spennende og fin roman fra Nice. En stemning å drømme seg vekk i.

  Agota Kristf "Analfabeten". En biografi som Agota har skrevet om barndommen og å være flykning, og et skrivende menneske.

 "Det regner Fugler", en skjønn roman om å leve livet slik man ønsker det, selv om man har kommet langt opp i årene. En morsom og litt spesiell fortelling.

 Åsmund Seip sin 4. diktsamling. Jeg likte den godt

 304 dager Simon Stranger, En sterk bok om Krigsveteraner. Utrolig bra!

Tarjai Vesaas, noveller og om Gunvor Hofmo foredraget på Hamar.

Herbjørg Wassmo, Mitt menneske, en nydelig bok som passet perfekt for meg. En bok om kunstnerlivet og hvor viktig litteraturen er.

Tarjei Vesaas "Det store spelet". En fin klassiker om Per Bufast, om oppvekst, krav og forventinger.

Linn Ullmann, "Jente 1983", en bok som fortalte om hva ungekvinner kan og har opplevd, i forhold til eldre menn.

 Carl Frode Tiller "Flukt", en spennende og flott bok fortellerteknisk og tematisk.

 Abid Raja , Min skyld. En bok jeg håper mange leser, for han forteller så bra om mange ting om seg selv og det å være innvandrer i Norge.

 Kolbeinsøy av Bergsveinn Birgisson. 

Omtalen kommer, det ble liten tid nå. 

           

 Hjerteknuseren, det var en tynn historie, med alt for mange utbroderinger, burde vært justert ned til en novelle. Tematikken mor -sønn er viktig og bra formidlet.

 En novellesamling med fire ulike noveller av Herbjørg Wassmo. En litt annen stil en det jeg er vant  til fra henne, og jeg klarte ikke å la meg imponere noe særlig av denne. Kun den siste novellen synes jeg var fin, de virket som en kladd til kunstneren i boka: Mitt Menneske, se høyere opp.

 

Ellers har desember flydd av gårde, med mange festligheter og ulike sammenkomster, og det er hyggelig. Jula har jeg et rolig forhold til, men litt baking osv. må til. Å møtes og hygge seg med god mat rundt bordet  er det viktigste. 

Min aller største julepresang var absolutt innkjøpet som Innlandet Fylkeskommune gjorde. De kjøpte inn seks av mine Hommage smykke/bilder. Klikk på leken om du vil se mer på hvilken som ble  valgt.

  

Sigrid Undset. 100 år siden første boka i serien Kristin Lavrans datter utkom. Serien hun fikk Nobelprisen for i 1928. 

GODT NYTT ÅR!

Herbjørg Wassmo Reiser- Fire Noveller

 4 korte noveller

Rut Tellefsen, leste novellen om eldre kvinnen som var på visning i sin gamle leilighet og reflekter over livet.

Anitta Suikkari, leser novellen om den kreftsyke kvinnen, som lå på det siste og skulle dø, så tilbake på sin gode venninne skuespilleren, og døtrene sin, og alt det de hadde vært for henne. Mannen som som svek henne for en annen.

Lise Fjellstad, leser om kvinnen som var blitt alene og drar til varmere land, og hennes ensomhet og savn etter venninnen sin.

Annika With,leser om hun som var kunstner og dette er nærmest en kort skisse til hun som ble Rut i boka  Mitt menneske.

En ganske så annerledes bok, og faktisk Wassmo sin første novellesamling. Jeg liker nok romanen hennes aller best, de elsker jeg!

Storytel, 4 t 25 min

Abid Raja "Min skyld"

 

En velskrevet, vond og rystende bok.

Dette var en overraskelse av en bok, for jeg har alltid synes Abid Raja har vært litt høy på seg selv og litt dominerende, men nå skjønner jeg at jeg har oppfattet eller tolket han totalt feil. Det er mann som har opplevd utrolig mye traumatisk i sin barndom, ja faktisk fra den dagen han ble født. 

Hans foreldre kom fra Pakistan, de bodde på i Oslo, på Sagene i en kommunal leilighet og foreldrene hans kommuniserte dårlig på Norsk. Abid ble født med et handikap, som heter analatresi, dvs. at endetarmen ikke er ordentlig utviklet, slik at tarmen lakk og det stinket alltid av han, eller rettere sagt av bleien han måtte gå med.  Foreldrene nærmest forlot han på sykehuset, han var 4 mnd. når de kom og hentet han. Noe en av barnepleierne forteller han 30 år seinere. Innen han var 3 år hadde han vært i narkose 13 ganger. Han fikk i Pakistan en metall ring satt inn, som egentlig skulle være der en kort tid, men som ble sittende der i mange, mange år. Faren kalte han for "feilvare" og slo han. Han opplevde mye mobbing p.g.a. at det kunne lukte av han, samtidig som Abid hadde store enorme smerter. 

Han hadde en evig konflikt med foreldrene, og hadde egne drømmer om så mye. F.eks som å få beholde pengene har jobbet for å hjelpe faren osv. Det eksploderte da han ble 15 år og han svek familien og kontaktet barnevernet. Der kom han bort i de umulige og voldelige ungdommene som var der og ble med på mye stygt, som ran av folk, vold osv. (Uff ja: Dette er velkjente og jeg kan underskrive på at dette skjer, selvopplevd med et av våre adoptiv barn som i en kort periode hadde for mye frustrasjon i seg, nok om det.)  

Hans kamp for kjærligheten var enorm, ingen norsk gutt kunne vært så redd eller bry seg på samme vis over familiens rykte, traumatisk. Han hadde en stor ryggsekk skjønner vi, som han også viste i sine improvisasjoner i den politiske kampen. Han fikk sin Nadja, men for en sprø opplevelse giftemålet må ha det vært, skjønner godt at diskuterte om de skulle holde et nytt bryllup etter 20 år, hvor de kunne føle at de var en del av selv.   

Abid slet med et voldsomt tempra mang og sinne som han hadde i seg, og Nadja fikk han til å gå til psykolog. Åpent og flott formidlet han dette, da psykologen spurte han: "Har du noen ide om hvor sinnet kommer ifra?"

Han måtte se på seg selv og ekteskapet, og det gikk opp for han at han var preget av oppveksten og at han var blitt egosentrisk og en manns showe nist som far og ektemann. 

Litt av en klassereise  Abid har vært på, litt uforståelig for mange av oss. Hans kamp for å være som alle andre, hans kamp mot sykdommen, kjærligheten fra skyld, skam og det å vær utenfor i det norske samfunn. Jeg har fått et annet syn på denne mannen som stadig hiver ut på nye ting som å lære,- å gå på ski,- klatre, -svømme og ikke minst å være en god far og ektemann.  

Jeg har hørt denne boka som lydbok, der han selv leste. 6t. 46min. 

Veldig, veldig bra!

Anbefales på det varmeste!

Jeg har lest en del andre bøker om det samme temaet, men denne var spesielt bra. Han refererte til andre bøker eks.

Ut av skyggende, en sterk bok sett fra et kvinneperspektiv

Gul bok, en bok som satte Abid på sporet skrive boka om seg selv

Carl Frode Tiller "Flukt"

Et foreldrepar har opplevd å miste en sønn. 

De har opplevd det verste foreldre kan opplevd. Det er julaften og det har gått et halvt år siden sønnen Johannes, sønnen deres døde i en ulykke. Det har vært en vanskelig tid for foreldrene, å miste sitt eneste barn, det hadde endt med at de hadde flyttet fra hverandre. De klarte ikke å leve sammen mer etter Johannes sin død. Faren ville vite alt om ulykken, alle politirapporter og sykehus rapporter ble gransket, mens moren slukket smerten med alkohol. 

 De møtes på julaften formiddag på kirkegården for å legge ned en krans på graven hans. Elisabeth glemmer igjen veska si i bilen til Sakarias og han kommer for å levere den og blir invitert til å feire julekvelden med han. Elisabeth, har vært utøvende musikker, har vært mye på turne når Johannes var liten og føler skyld og skam for at hun ikke tok mer ansvar og omsorg for han. De får snakket en del om hva som kunne vært gjort. Johannes var en spesiell gutt, han likte å kle seg ut som jente og likte seg aller best når han kunne få være alene og kle seg ut og sminke seg. Da ble han Selin, sin dobbeltrolle. Foreldrene prøvde å skaffe han venner, men man kan ikke tvinge venner på en 10åring, skjønner vi.

Vi som er lesere kommer inn i hodene til begge de voksne, og Johannes. V får være med på hva som skjedde og hva de tenkte og hvordan de handlet. En meget spesiell bok som var litt vanskelig i begynnelsen.  Alle tre hovedpersonen forteller sine historier i «jeg form», og det tar litt tid å skjønne hvem som sier hva, men etter hvert når man skjønner teknikken går det bra. 

 Elisabeth spiller piano for Sakarias, og de slapper av, for første gang kan de skjønne hvordan den andre har hatt det. Og de opplever noe underlig denne julekvelden sammen….. 

Tittelen flukt skjønner man veldig godt når man er ferdig med boka, perfekt tittel.

Jeg synes denne boka var utrolig fascinerende og vakker! 

For en fortelling, for en fortellerteknikk han har brukt, fantastisk! 

Dette er min femte bok av Tiller og han skuffer ikke

Andre som har lest boka: Anita og Åslaug 

Linn Ullmann "Jente 1983"

 

En vakker og trist historie fra 1983, hva skjedde egentlig den gang? Hun sitter og ser på bilder og minnes.

En ung jente på 16 år har fått jobb som modell i Paris. Hun fikk ikke lov til å dra av moren, men hun klarer å overtale henne og fikk dra etter at de var blitt enige om en avtale. Hun ankommer Paris, blir hentet på flyplassen og kjørt til hotellet, der hun satt fra seg bagasjen og de dro vider til fotostudio, der A. skal ta bilder av henne. Det er i morgen jeg skal fotografere deg, sier A., en mann på 44år gamle. Det vrimler  av folk og hun føler seg oversett, hun var sulten og sliten.  Hun ble med to av jenter hjem til dem, de skulle pynte og sminke seg for å dra på byen, til et diskotek. Der møtte hun igjen A. og fikk adressen hans på en lapp, hun stakk den i lomma. 

Han åpner for henne midt på natten, han beskylder henne, men det er bare ord. Han har henne i sin makt.

Det handler om å prøve å huske fortiden, hva var det som skjedde, når hun gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. Hun husket ikke adressen til hotellet sitt, det skjedde så mye i hodet hennes når hun satt fra seg bagasjen. Hvorfor husket hun ikke hotellet, men hadde fotografens adresse i lomma? 

Moren som hun hadde lovet å ringe hver kveld kl.10, hva tenkte hun? Historien utspiller seg i Paris, Oslo og i New York. Hun leter febrilsk i hukommelsen sin og lag på lag av minner som dukker opp og dannes fortellingen. Det er de innerste tankene og opplevelsen av det aller hemmeligste hun vil fortelle om og angsten for ikke å være perfekt. Over makten som mennene hadde over henne og skammen over hva det drev henne til, og avmakten hun følte. 

En vakker, poetisk, vond og sterk bok over temaet #me Too. Hun sier også noe om de mannlige eldre menn som omgav seg med, de unge vakre jenter som de hadde makt over og hvordan det endte med dem. 

Det er ikke alltid like enkelt å være barn av kjente folk, slik Linn Ullmann er med, moren Liv Ullmann og faren Ingmar Bergman. Hun skriver så vakkert om forholdet til moren sin, og hva de betyr for hverandre. Litt komisk, det med handlelistene, men det sier samtidig så mye om samholdet og kontakten, vakkert. Jeg har likt alle de bøkene jeg har lest av henne, hun skriver veldig bra.

Utgitt på oktober Forlag 2021, Book Bites 5t og 43 min

Veldig bra, bok som traff meg midt i hjertet! 

Mannen til Linn: Niels Fredrik Dahl har også skrevet fine bøker og favoritten min er "På veg til en venn".

Andre som har lest boka: Anita,Tine

Anne B. Ragde "Hjerteknuseren"

En mor som alltid gjorde det beste for sønnen sin.

Jonette er moren til Ragnar, en gutt på 25 år, han bor hjemme, jobber ikke, betaler ikke for seg hjemme. Han er ikke student, men har studielån? 

De bor i byen, men har ei hytte to timers kjøring hjemmefra. Det er sommerferie for Jonette som jobber på et storkjøkken. Hun trives på hytta, men en dag er Ragnar helt utafor, hva har skjedd med han? Full krisemaksimering, så var han bare kanon full. Han ble pumpa og hun som trodde han hadde fått hjerneblødning.

Han er en bortskjemt gutt, hvor moren vaske både rommet hans, klærne hans og lager all maten i huset. Faren, Ragnar døde da han var 16 år, så moren føler hun må gjøre alt for gutten sin, hun har bare han.  Hun blir forbanna på han av og til, men gjør ikke noe med det.

Ragnar drar for å treffe en dame, og kommer hjem og spør om moren kan være barnevakt en helg, for han og Tonje vil være på hytta alene. Etter en stund sier hun jo, og drar hjem til Tonje og overtar ansvaret for to barn på 8 og 5år.  Hun stortrives i rollen og liker barna veldig godt. Men hvorfor ringer ikke Tonje og lurer på hvordan det går?

Jeg røper ikke mer, men Jonette tok noen trekk helt på slutten av boka som hun skulle tatt for mange år side. Heldigvis! Ellers var jeg ganske irritert på Jonette som lot seg utnytte på alle måter av sønnen gjorde så mye dumt. Hun ville og var en god mor skjønner vi, hun var en som likte å barn rundt seg og kunne sette grenser for dem. Hun må få seg en annen jobb, hun hadde passet fint i en jobb med barn. Hun var engasjert, men ensom. 

Dette ble en syltynn historie, som er alt for utbrodert i minste detaljer. Historien fortelles lineært i tidsforløp og alt er fra hennes synsvinkel. Jeg synes den ble kjedelig, langsom og for triviell. Den kunne vært kuttet ned til en novelle, for det bikket noen ganger over til "å koke suppe på en spiker"

Spilletid 7t, 3 min. Book Bites, Lest av Anne Ryg.

 Andre som har lest boka : Tine, Anita, Beathe

Tarjei Vesaas "Det store spelet"

Klassikeren i desember: 

Vi blir kjent med Per, eldste gutten på småbruket Bufast. Faren forteller han som liten gutt at han skal arve Bufast, noe han aldri glemmer han sier: " Du skal bu på Bufast all di tid" han er bundet til gården, ætten og som eldste sønnen skal han ta over. Dette var harde ord for lille Per, og som han grublet mye over, han ville ut i verden og se noe også, hvorfor sa far slikt, undret han seg over.

 Faren er en sliter til å bryte jord, han snakker ikke unødig og når han sier noe, er det bare å lystre. Moren har mer enn nok å styre med, tre unger og fjøs. Da Per var 9 år døde broren Botolf 6 år gammel. De to sov i samme seng og Per har ofte tanker om var det hans skyld i at Botolf døde. Vesle Åsmund er den yngste av brødrene, men de to har lite felles pga. alder. Tanta som bor i huset sammen med dem er Per sin sammensvorne og venn.

 Olav viste at det fantes barn på hans alder i bygda, men hadde ikke truffet dem før han begynte på skolen. Kun, Åsne som han hadde hørt om traff han en sommer og de badet sammen. Olav forelsket seg i Åsne som førskolebarn, han ville ha henne. På skolen oppfører hun seg helt annerledes, og ville bestemme over Per og kammeraten hans Olav Bringa, noe de to misliker.

 Vi hører om livet på gården og arbeid de utfører. Per blir konfirmert og hva da? Han var skoleflink og hadde drømmer, men måtte være med faren og bryte jord. Tanta har funnet seg en kjæreste, Bjørn og de gifter seg, bygger hus og får barn på Bufast. 

Åsne har fått arbeid i Bringa, og det går ikke mange år før Åsne og Olav gifter seg. Men før det fikk Per og Olav gå et halvt år på Vinterlandbruksskolen.  

Per sitt liv ble på Bufast, men med Bjørn var de to mannfolk, og han hadde ei vakker søster som het Randi..... snipp, snapp, snute.

En sjarmerende og vakker fortelling om livet og kravene som stilles til å være odelsgutt. Parallelt som per vokser opp, følger fortellingen årene og får vi et godt innblikk i Per hva han tenker. Fra de barnslige tankene som barn, ungdommens utbryter trang og livet generelt, med slakting, fødsler og melk.  

Nydelig innlest av Torgeir Fonnlid på Telemarks dialekt.

Spilletid 7 timer 23 min. Storytel. Utgitt første gang1934. 

Tarjei Vesaas, wikipedia. Går du inn å leser om han, så ser man at denne boka og de kravene som odelsgutten hadde, kjente han godt til. 

Herbjørg Wassmo, "Mitt menneske"

En bok som virkelig var perfekt for meg akkurat nå, om kunstnerlivet og litteraturen.

Rut og Gorm, de to hadde møtt hverandre tilfeldig, mange ganger i barndommen, men aldri vært nære venner. Gorm Grande er disponent for handelshuset Grande &Co i byen, i Nord Norge. En jobb han som eldste sønn skulle overta, for slik var det, som far så sønn var kjøpmenn. Gorm har vært gift og har datteren Siri, som bor i Bærum. Han lar den nyskilte og deprimert søstera Marianne bo hos han, i Grande-villaen. 

En dag får han en invitasjon fra Rut Nesset, som skal åpne utstilling i Oslo. Hun vokste opp på øya, fikk sønnen Tor. Kom inn på Kunstakademiet og forlot øya og sønnen Tor, til sine foreldre. Hun var endelig blitt fri, særlig fra faren Emissæren, som hun hatet og aldri ville se mer. Hun hadde fått stort ry i kunstverden, og hadde bodd flere år i Berlin. Der galleristen August Gabe, AG, hadde tilbudt henne atelier og bolig. De ble også kjærester, men nå hadde hun brutt kontakten med AG. Han henger over henne psykisk som et mareritt, han hadde alt for stor makt over henne. 

Gorm har lyst til å treffe Rut og drar til Oslo. Det blir en inderlig kjærlighet og de er i lykkerus over hverandre. De har begge sine behov og i vareta, han handelsstedet med hus, 130 mil unna Oslo. Rut, har et stort hus i Oslo, med atelier og selger bra. Hun har store utstillinger på gang og jobber intenst med maleriene. Gorm bestemmer seg for å flytte til Oslo og leve ut sine drømmer, han føler at livet har mer å by på enn bare å drive forretninger. Han vil studere litteratur, han søker på universitet og kommer inn på Litteraturvitenskap. Slik kommer han også til å ha mer kontakt med datteren Siri, som han gjerne vil være en god far for.

Sønnen til Rut, Tor har blitt 22år og har store planer for fiskeribedrift på Øya. Siri flytter til Tor og mye familie, drømmer og problemer dukker opp. Rut vil ikke besøke Gorm på øya, hun vil ikke treffe faren sin. Det er først når faren er nær døden, og dør at hun drar opp dit. 

(Slik som det i virkeligheten var for Herbjørg, hun heiste flagget til topps, den dagen hennes far døde. Jeg ser også at hun har brukt mye selvopplevd i denne boka, men formidlet gjennom Gorm og hans drømmer, veldig bra.) 

 

Smykket som jeg laget til serien: Hommage til Herbjørg Wassmo.

Rut og Gorm, vil leve i en verden som kjennes sann for dem, det er ikke så enkelt. De går begge inn i sine verdener og fordyper seg i den. Forfatteren vil fortelle at man kan bryte med det som har kommet som arv og forpliktelser, og velge sin egen vei her i livet. Det kan by på omkostninger for familien og for seg selv, med mest av alt handler det om å treffe og leve livet sammen med den som betyr noe for en og er det viktigste i livet.  

Rammen på boka er inndelt i tre perioder 1984- 1988, 1989-2000 og 2000-2012. Jeg kommer ikke mer inn på dette og hva som skjer og skjedde, det må du lese selv. ....

Veldig spennende kunstnerisk, hvordan man kan jobbe eller bli utnyttet slik Rut ble av AG. Hvordan hun fikk ideer, så muligheter osv. Mange fine møter der Gorm forteller om sine møter med studenter og skriver. To personer som ble veldig levende for meg.

Slutten slet jeg litt med å skjønne underveis, men etter at boka er klappet sammen ser man dette veldig klart. 

På toppen av Viktoria-parken som ligger på den høyeste åsen i Berlin har man super-utsikt over hele Kreuzberg og kan orientere seg. Litt disig denne morgenen, men kanskje det var slik den dagen Rut var der også, mens det var åpning av utstillingen. 

Rut som reflekterer over at hun helt frivillig og uten vederlag har laget et minnesmerke over en mann som tok all ære over hva andre, hadde gjort av kunstneriske verk og vist i hans gallerier. En skikkelig tankevekker!

Denne boka begynte jeg å lese på lørdag, der Rut har drukket litt for mye på åpningen av utstillingen sin. Ok, der var jeg også etter en hyggelig tlf. på fredag, da jeg fikk beskjed om at Innlandet Fylkeskommune hadde kjøpt inn seks av mine Hommage smykker, Happy, for en lykke rus, og for denne boka.

 WOW for en roman, Herbjørg Wassmo skuffer ikke, jeg elsker romanene hennes, men har ikke lest forløperen til denne boka, som heter "Det sjuende møte" den har jeg bestilt. 

Jeg har drømt meg vekk i malerkunsten og  i litteraturen om å se, bli inspirert, lys og skygge, komposisjon, farger og ikke minst å vandre i Berlin, og i Paris sine gater. 

En litt rotete omtale, men med så mye som skjedde sier jeg bare. 

Les den, den er fantastisk bra! 

Boka er utgitt av Gyldendal, 463 sider, kjøpt selv.

Andre som har lest boka: Anita

Seip Åsmund "Det er dette som er bålet"

 En visuell vakker dikt bok. 

Litt morsomt at Åsmund har Adventskalender på Instagram, der han leser et dikt hver dag. Jeg har sett på mange av dem, det er litt fint å høre han selv lese diktene sine selv. Jeg synes det var så morsomt her om dagen, da han fylte 40 år, og hadde så fine tanker om livet, flokken og fremtiden. Han fremstår som litt genert og synes nok ikke det er så lett å by på seg selv, men han virker så ærlig og rett frem. En mann som kan tillate seg å fortelle om å bli berørt og gråter over episoder, som f.eks. da hans gode vennen fra gamle dager, som han fikk den gode samtalen med. Hør han på Instagram, på @Poesimedisin.  

Så til diktsamlingen som jeg likte coveret til:                                                                                     

Han begynner med å fortelle/skrive dikt om lyset, blå-timen og hva skikker han  var oppvokst med på Helgelands-kysten. Magien roen med å sitte der og se lyset fra ovnen, få roen i seg. De gjorde noe sammen, som generasjoner har gjort før han. "Flokken samles ved bålet" er en metafor på tematikken gjennom hele boka. 

Veldig mange av diktene handler om å puste, ta inn over seg hva som skjer. Møtet med naturen enten man går på kjente stier eller går seg vill, men stans og hør grønnfinken!

Fra side: 12

Når jeg har det vondt, 

synes jeg det er godt

å gi meg selv lov til 

å ha det vondt

Flokken, alliansen med andre er viktige for han - å ha tilhørighet

side:15 

Jeg øver meg på å være 

vennlig mot meg selv.

Det høres kanskje smått ut, 

men litt vennlighet flytter fjell, 

på samme måte som vann, 

som bekk, som elv søker hav.

Det tar sin tid, det gjør det, men

vannet og vennligheten,

finner alltid fram.

Kjærligheten, på side 20 var et ærlig dikt som fikk meg til å sitte å undre litt. Han har flere dikt om kjærligheten og barna. Han skammer seg over noe - nærhet, - lengsel, -uskrevne krav, - ønsker.

på side 26 skriver han et så vakkert et dikt om et innviklet liv og siste strofe er: 

Å ta min egen uro helt hjem. 

Bare sånn kan kjærligheten vokse frem. 

Han er oppvokst ved havet, noe han stadig kommer tilbake til: havet, fjæra, roen, men også til barndomsminner, kjærligheten, skogen, bålet og flokken.   

Jeg synes han sier veldig mye bra i denne diktsamlingen, ting som jeg blir rørt av, eller kan få meg til å undres over. 

Utgitt på Heia Folk, 2021,leseeksemplar fra forlaget.                                                                      

Åsmund Seip har utgitt sin fjerde diktsamling, nå i 2021

Tarjei Vesaas og Gunvor Hofmo

 

  

Tirsdag var jeg på et foredrag om Gunvor Hofmo der Kaja Schjerven Mollerin, hold et flott foredrag. Foredraget het "Verden og buksene" og var veldig bra. Hun snakket om mye om Gunvor, hennes utgivelser og seksualitet, at hun gikk kledd i mannsklær, hvordan hun ble oppfattet osv. Hun kom inn på hvor lite vi egentlig vet om personen Gunvor Hofmo. Men, brevvekslingen med Tarjei Vesaas snakket hun en del om, den var viktig for Gunvor. Det viste jeg for i den siste boka jeg leste av Jan Erik Vold "Prosa", der var det div om brevvekslingen mellom dem. Morsomt å høre Kaja fortelle mange andre episoder jeg aldri har hørt om. På hjemvegen bestemte jeg meg for å høre noen noveller av Vesaas, når jeg kom hjem. Det ble denne samlingen. 

Hesten fra Hogget:

Det er den første novellen, den handler om to unggutter som skal dra til sætra på vinterføre og hente ned sommer-høyet. På veg mot sætra, måtte de over et myrområde, som er veldig vått med dyp myr. Det har ikke vært så kaldt. Så hesten går igjennom og blir stående fast. Det var en utrolig spennende fortelling, som fikk tårene mine til å trille. De to ungguttene sleit og sleit, og klarte å få opp hesten, men for en bragd. Jeg var helt sliten etter den novellen, og lykkelig over at de klarte å redde hesten. 

De tre andre novellene hørte jeg på, men gjorde ikke samme inntrykk. Herlig å høre sønnen Olav lese farens diktning, det blir så riktig med dialekten og hvordan han forteller. Jeg husker Tarjai Vesaas var på ungdomsskolen å leste små noveller, det var så flott og stemningen var den samme når Olav leste. 

Fra Storytel og varer bare en time og noen minutter. 

Vakker klassiker.

Det regner fugler av Jocelyne Saucier

En roman fra Canadas dype skoger, om menn som vil leve det frie livet i skogen.

 Det bor tre menn langt inne i de Canadiske skogene, de har hytter like ved hverandre, men kan ikke se til hverandres hytter. De treffes daglig og samarbeider om diverse ting. Det kommer en kvinnelig fotograf (som har hørt om legenden om Boychuck, som overlevde storbrannen som rammet Canada i 1916, der han mistet hele familien sin. Hun jobber med et prosjekt og vill fotograferte de overlevende, og høre deres historie. Charlie kjenner ikke til den historien. Men, Ted eller Ed eller Edward som han kalte seg, må være Ted. Han er død, han døde i forrige uke sier Tom og Charlie, som viser henne graven til Ted. De gikk etterpå opp til hytta til Ted, hmmm...

 De to andre herrene er ingen ungfoler, Tom er 86 år. Han er en gammel fyllik, som alle ville sende til et gamlehjem. De to ungene hans hadde underskrevet på en slik plassering. Men, Tom ville ikke dø innesperret og flyktet til skogs. 

Charlie er 89 år og hadde jobbet i posten, med kone og to barn. Han hadde en drøm, om å bli pelsjeger og da han for 15 år siden nesten døde, dro han til skogs, fri som fuglen og hadde ingen ansvar mer.

 De tre mennene har alle sine historier om hvorfor de vil være fangstmenn og ensomme i skogen, mange fine fortellinger om det, som jeg hopper over her. Bruno og Steven var  portvoktere deres og deres gode hjelpere. To hasjdyrkende og hasjrøykende menn, som henter alderspensjoner, matvarer og medisiner osv. til dem. De to er de enste som er bindeleddet mellom de tre mennene og verden. 

 Ted var mannen som opplevde den store brannen i det nordlige Ontario på begynnelsen av 1900 tallet, den førte med seg grusomme ødeleggelser. Ted, overlevende da byen hans  brant opp i Ontario, i 1916, og han fant familien sin død i kjelleren. Han ble en legende som fikk mer og mer historier på seg for hver gang hans historie ble gjenfortalt. Dessverre hadde Ted død stille og rolig en kort tid før fotografen kom på besøk. Men, han hadde malt hundrevis av malerier.

 Marie-Desneige er tanten til Bruno. Hun hadde levd på en Psykiatrisk klinikk i 66 år. Ble innlagt som 16 åring, etter en katastrofe. Bruno hadde aldri hørt om henne, men da moren fikk nyss om dette tok hun kontakt med Bruno. Han og tanten ble enige om at dette var ikke noe sted å være for henne. Bruno ba tanten pakke kofferten, og så rømmer de derfra. Han ringte til moren og så at tanten hadde stukket fra han på bensinstasjonen, og leteaksjon ble startet. Men ingen leter lenge etter en 78 år gammel kvinne, så Steve og Bruno tok seg av henne. Hun fikk en ny identitet og hun ble integrert i de gamles samfunn rundt innsjøen.

 For Charlie og Tom ble dette litt overveldende, og de satte i gang og bygge et hus til Marie-D ved siden av Charlie sitt hus. Ting utvikler seg mellom dem, som vi ser på coveret. En ganske morsom, og søt historie.

Den kvinnelige fotografen og Marie-D. ble gode venninner og etter at de har vært inne i Ted sin hytte og sett på bildene der, klarer de å se hva han har malt. Det er den store skogbrannen som han har skildret. Det er 367 malerier totalt, mange fra brannen, også er det malerier som viser til de to tvillingsøstre Angie og Margie Polson.  En fin og rørende historie, jeg røper ikke mer. 

 Dette er en fin og spesiell fortelling. Den hadde et vakkert syn på mennesker, om man er outsidere, eller spesielle av andre grunner. Stedet til mennene ved innsjøen ble aldri det samme, etter at Marie-D og fotografen kom inn og forstyrret deres verden, men hyggelige ting skjedde også. Fotografen fikk til en stor utstilling, og Angie fikk sett maleriene og etterlot seg et brev i galleriet, hun var 102 år gammel. 

Fotografen, hun ble preget av hva hun hadde gjort og opplevd. Livet hennes ble endret etter dette og hvordan det endte står i boka, for hun traff Richard.... 

En rørende roman som hyller kjærligheten og alderdommen med en ny sjanse, selv om man har blitt gammel. Litt trist også, men slik er livet. Dette er en bok om de gode fortellingene som man ikke så lett klarer å legge bak seg. 

Lest av Mads Oustal og Anne Ryg. Fra Cappelen Damm. spilletid 5timer, fra Storytel 2021.  Orginaltittel er; "Il pleuvait des oiseaux" oversatt av Gøril Eldøen, 2020