Oppsummering Oktober 2023

Så var oktober over, bilde fra Domkirkeodden, og i dag våknet jeg til hvit hage. 

 3. bok i serien om søstrene Hekne. En fantastisk spennende og god fortelling.

      Kerstin Ekman "Vargskinnet, guds barmhjertighet". Historien om den unge jordmora som flytter til ei lita bygd, like ved grensa til Namsos. Vi blir også kjent med den unge fattig gutten som skjønner at han ser ting med et annet blikk og vil bli billed kunstner  En nydelig bok fra Ekman. Det er en trilogi, så ser fram til å lese de to andre. 

 Natascha Kampusch"10 år i frihet". Hun ble som åtteåring ble kidnappet og holdt i fangenskap i flere år,  i kjelleren i Wien. Hun klarte til slutt å flykte. Her skriver om livet sitt, før og etter at hun kom ut av fangenskapet.

 Vidar Kvalshaug  "Ari - Bohemen og bøkene" på mange måter en fin biografi om en mann man trodde man viste alt om. 

 

Jon Fosse "Trilogien", for en fantastisk fortelling, om den skjøre kjærligheten!

                                                  Nobelprisvinneren i Litteratur 2023

Jon Fosse "Kvitleik" En underlig bok om å kjøre seg bort.

Tiden har løpt fra meg i oktober, men det er ok. For jeg har drevet med så mye annet:

Utstilling i Moelv, med mye folk og ok salg.  

   

Vi har bygget ny side inngang, med tre store gamle vinduer (som måtte skrapes, kittes og males). 

 Altan og terrasse-dør kommer neste år over dette bygget.(der det er hvit panel)

Det var 20 års jubileum for performancefestivalen i Hamar. 

Der hadde jeg flere jobber. De fire første dagene var å følge opp en Polsk performancer-kunstneren som hadde performance på Domkirkeodden. De andre dagene gjorde alt mulig i Kunstbanken.

For noen dager på Domkirkeodden.

I kunstbanken var det over 20 forestillinger + skoleforestillinger.

Rita Marhaug, fra Bergen. Korsettet sydde hun og jeg på henne. Stein Henningsen fra Svalbard som holde på å skremme vettet av meg. Og mange andre forestillinger med humor, alvor og klima-tema  osv.

Utrolig morsomt å være med å treffe så mange kule folk.

Det var Polske Sylwia Hanff jeg fulgte i fire dager på forskjellige steder på Domkirkeodden.

hun er butoh- danser, og yogalærer, regissør, koreograf, - veldig kjent i Polen

En av dagene var det bare meg som tilskuer med performancer inne i Hamardomen

  (Domen er stengt for turister i vinterhalvåret). 

Jon Fosse «Trilogien» Nobelprisvinneren i Litteratur, 2023

  

Nobelpris vinneren i Litteratur for 2023, for en ære!

Jeg har faktisk bare lest ei bok av Jon Fosse før, og når han nå fikk Nobelprisen må man jo lese litt av hans bøker. Derfor måtte jeg se litt mer på hans forfatterskap, og gjett hva jeg hadde i bokhylla, denne boka. Trilogien består av tre små bøker: Andvake, Olavs Draumer og Kveldsvævd.

Spillemannen Asle og Alida er kjærester, de er husløse og ha ingen steder å sove i Bjørgvin. Foreldrene til Asle er døde og Alida har vokst opp hos en mor som ikke har mye godt å si om henne, hun kaller datteren sin for hore. Det unge paret venter barn, de har ikke mer enn det de bærer på.  Asle har to bylter og fela si, og Alida som er høygravid bærer på noe mat. De får ikke husrom noen steder, det er sein høst og kaldt, vil hun føde snart? Det blir natt og en mann kommer og vekker dem, her kan dere ikke sove, sier han. Dere får husvære i herberget der borte, sier mannen. 

Vi høres hvordan de to møttes i et bryllup, der Alida var tjenestejente og Asle spilt sammen med faren sin, spillemannen Sigvald. Kjærligheten mellom Alida og Asle er som en virkelighetsflukt, de stikker av sammen. De stjal en båt og dro fra Dylgja, og kom seg til Bjørgvin. 

De presset seg inn i et hus, hos en kone. Alida ser for seg fremtiden, der de sovner på kjøkkenet i Instegata i Bjørvika. Asle vil gå ut å søke arbeid....  Alida skal kanskje føde, hvor er føde kona? Alida har fått veer, Asle må finne noen som skal hjelpe til. Alida føder vesle Sigvald. Asle var nok ikke helt ærlig på alt og mellom linjene avdekkes det litt av hvert. 

Olav heter han nå, før var han Asle. Alida har blitt Åsta, og nå har de blitt Åsta og Olav Vik. Hvorfor det? Han vil gå til Bjørvika og kjøper ringer, men han havner et annet sted....

Kjærlighetshistorien skildres gjennom nydelig gjennom ungt, håpefull og blind kjærlighet, gjennom en merkelig bevissthetsstrøm og dialog. Historien fanger meg som i en krimgåte, og Åsleik hadde nok med en finger i mye av det som skjedde videre, han var også litt av en luring.

En fortelling som kan tolkes på mange vis, om å bli lurt, fattigdom, kjærlighet, drømmer, skyld og overtro.

Jeg ble helt betatt av historien og skal nok få med meg flere bøker av Jon Foss. Dette likte jeg!

Denne boka vant Nordisk Råds Litteraturpris i 2015. 

Jeg har aldri sett så mange priser og utmerkelser før på Wikipedia, som om Jon Fosse

 Denne boka utkom som 3. opplag 2019 på Samlaget. Som separate bøker kom Andvake ut i 2007, Olavs drømmer i 2012 og Kveldsvævd i 2014.

Vidar Kvalshaug "Ari - Bohemen og bøkene"

 

   Ari, litt av mann, som døde alt for tidlig i 2019!

Ari Mikael Bjørshol ble født i 1972. Moren heter Marianne Solberg Behn, og Ari valgte å ta hennes etternavn, etter at forelderen ble skilt i 1983. Faren, Olav Bjørshol hadde han lite kontakt med under oppveksten, men ble venner som voksene. Han var fotograf og Steiner-skolelærer og naturligvis ble det Steiner-skolebarn av Ari i Moss.  

Allerede som ung gutt ble han lagt merke til, han var en ganske så spesiell gutt. Han leste mye og var spesielt opptatt av Hemingway, og Jack Kerouac og en rekke andre forfattere. Hans debutroman var Trist som faen, 1999. Det ble en brak- suksess og fikk terningkast 6, noe han tatoverte og viste stolt fram. 

Ari er aller mest kjent som "han som" giftet seg med Märtha Louise i 2002. De hold sammen i 15 år før skilsmissen ble et faktum, og de hadde fått tre døtre.. 

Han har jobbet med mange ulike publikasjoner i Dagbladet, aftenposten osv. Ari har hatt mange kunstneriske og kreative prosjekter, som spenner vidt med smokings-kolleksjon i 2004, serviset og glass i serien "Peacock" for Magnor Glassverk. i 2011 debuterte han som dramatiker, ved Rogaland teater med oppsetningen "Treningstimen". med regi av Kim Sørensen. Underholdningsserien hvor han og fotograf Per Heimly laget for tv i 2011: "Ari og Per" som var på tur ulike steder. 

Billedkunst begynte han med seint, og mange var svært skeptisk til hans malerier, som han debuterte med i 2013. Han var svært begeistret for Bjørn Melgaard sin kunst og var et av hans forbilder. 2018 ble et år han solgte bilder for 5, 7 millioner. Han hadde ingen formell kunstutdanning, men var et Steiner skolebarn, og hadde det i seg. 

Ari var ikke redd for å si ifra og kom ofte i klammeri for sine meninger og ble lagt merke til. Han ble som regel forsonet med sine kritikere seinere i livet.  

Han gav ut fire romaner, tre novellesamlinger, en sakprosabok og et skuespill. jeg må innrømme at jeg bare har lest en bok av han, "Bakgård" som jeg ikke ble så imponert over. Jeg har en novellesamling i bokhylla, så den får jeg se å få lest.

Denne boka synes jeg var ganske morsom og jeg fikk et annet bilde i hodet av Ari. Trist at han tok sitt eget liv 1. juledag 2019, men som kjæresten hans Ebba sier i boka at han slet psykisk og tenkte mye på døden. Mye av stoffet i bøkene sine var hentet fra hans eget liv, reisene og folk han kjente.

Boka kom ut i 2020, Cappelen Damm, Hørt den som lydbok, storytel

Kampusch Natascha "10 år i frihet"

 

                     Om livet som kidnappet i 3096 dager, og livet etter  frifinnelsen  

Natascha født 8 mars 1988 i Wien. Hun starter kort med å fortelle om bortførelse som skjedde den 2. mars 1998. Da var hun 10 år gammel på vei til skolen ble tatt og fanget inn i en kassebil og kjørt vekk. Det ble åtte og et halvt år i fangenskap.

Hun bodde i et hemmelig rom som kidnapperen, som het Wolfgang Priklopil hadde laget under to og en halv meter under garasjen sin.  Hennes fangehull var enormt litte rom på 5 kvadratmeter. Det hadde lengde 2,37 m x bredde 1,81 med en køyeseng og lukket med en massiv betongdør, ingen vinduer. Der opphold hun seg de seks første mnd. av fangenskapet. Etter det ble det et sted hun måtte oppholde seg om natta i flere år. Han hold et øye på henne hele tiden, men hun fikk mer og mer frihet etter hvert.  

Etter alle disse årene klarte hun å rømme, den 23 august 2006. Han sto i telefonen og hun gikk ut i hagen og løp ut av hageporten og søkte hjelp. Priklopil tok sitt eget liv.   

 Bilde er fra Wikipedia. Huset Natascha var fange i.
Det var urealistisk at en ensom mann hadde foretatt dette alene, da hun ble tatt. Etterforskerne var i starten helt sikre på at foreldrene hennes sto bak, de mente hun ikke hatt en god barndom med skilte foreldre. Det må ha blitt litt av en ekstra beskyldning, uff!  

 Da hun klarte å rømme, ble det et nytt mareritt. Hun ble sperret inne på et rom til undersøkelser, da hun klarte å komme seg fri. Det må ha vært forferdelig, hadde hun ikke vært innesperret nok? Hun ble utsatt for så mye forhør, av alt for mange ulike folk og hun ble så mye omtalt i media at folk nærmest ble lei historie.

Hun må igjen og igjen fortelle om hva som hadde skjedd, år etter år. I år 2009 måtte hun atter forsvare seg, hvorfor hadde hun ikke rømt før, osv. og det ble sammenlignet med tidligere avhør og alt stemmer fra hennes side.

Friheten ble en vanskelig tid for henne, hun kommer stadig over løgnhistorier om seg selv i aviser og media. Folk antastet henne på offentlige transportmidler, og hun fikk mange sprø henvendelser ang. sex, osv. For ikke å snakke om alle løgnhistorien om barnet hun hadde født, som bare var tull og som hun hadde fått papirer på i en gynekologisk undersøkelse. Der viser det seg at hun aldri har vært gravid. Men, det var det mange som avvist, og ikke trodde på og mener, hun har drept barnet osv. 

Hun ble en stemme som kunne bevitne hvordan hun overleve fangenskapet. Fortelle om forventningene hun hadde til friheten. Hvor vanskelig det ble for henne og hvordan hun ble mistrodd og skuffelse over hvordan folk så på henne. Hun må ha vært med på dette ....osv.

Men, kanskje kan hun gi styrke til andre som lever i en vanskelig situasjon slik hun hadde opplevd. Hun har holdt mange foredrag og støtter flere sentere som har jenter som har opplevd overgrep osv. rundt om i verden. Hun må være en resurssterk kvinne som har klart alt dette, ganske så imponerende. 

Hennes første bok kom ut i 2016, om fangenskapet.  Dette er henne andre bok, som handler om livet etter at hun ble fri. En trist fortelling om å bli sett ned på og mistolket. Hun må være en sterk kvinne, som har opplevd så mye ondskap. 

Utgitt på storytel.  

Lista over venstresida sine 100 viktigste bøker!

 På lørdag kom lista ut i Klassekampen, over de hundre viktigste bøkene.

                                  (dette er et bilde av den ene siden av to sidene i avisa)

Det var spennende og studere denne oversikten. Her fikk jeg mange nye titler som jeg noterte meg og skal se om jeg får lest. Koste meg med å se at jeg hadde lest mange av bøkene også.

Kerstin Ekman "Vargskinnet, guds barmhjertighet"

 

                                                      1. bok i trilogien av Kerstin Ekman.

Boka begynner med fortellingen om Hillevi, det er hennes fosterdatter Kristin som er fortelleren. Hillevi Klarin har kommet til fjellbyen Svartvattnet i Jemtand. Det ligger like ved norske-grensa på høydegrad med nord Trøndelag, Namsos. Året er 1916 og Hillevi er ferdig utdannet Jordmor i Uppsala.  Hillevi ankom Östersund med toget, det var en kald dag i mars, og kom seg videre til et gjestgiveri i Lömsjö.

Det ble verre der, for hun måtte vente i flere døgn for videre skyss. Hun begynte å undre seg på hvor mye galskap som lå i dette valget hun hadde tatt om å dra opp til Svartvatten. Hun hadde fått jobben som jordmor der, og det var bare fordi kjæreste Edvard som var prest skulle ha jobb der oppe i Nord. Hun får endelig skyss med Halvorssen til Svartvattnet, hun synes han er en snodig mann. 

Hun er ikke lenge på stedet før hun skjønner at ei ung jente skal ha barn. Hillevi har aldri gått på ski, men kommer seg av gårde og møter en fattig familie, i Ludden. De er ikke imøtekomne når hun kommer, men hun finner Serine i en seng. Den gravide er bare ca.14 år og skal føde. Hun sliter og har ligget i flere døgn alt. Det ble en hard fødsel, og ingen sa takk. Betaling det torde hun ikke si noe om. Notatboka sin glemte hun og må snu. Der kom det noen henne i møte med en bylt.... Hun skjønner at hun har kommet til en hard verden, med mye fattigdom og uvitenhet.

Etter at den gamle presten er død, kommer endelig Edvard. De bor avskilt fra hverandre i presteboligen, sammen gamle-prestens kone. Edvard er kald og ufølsom ovenfor Hillevi, og hun som har lengtet slik etter han. Ingen må vite at de kjenner hverandre, og ikke noen må få vite at de er kjærester, for de er ikke gift. Hillevi får overtalt Edvard til å møtes et hemmelig sted. 

En dag kommer han ut ikledd sportsklær og skal på jakt, Hillevi undres over dette? Han skal på rypejakt, med noen fra Östersund, sier preste-kona. Hillevi oppsøker stedet hører hvordan de omtaler Edvard, hun må vekk derfra, vekk, vekk ,.... Halvorsen kommer og henter henne, men på vegen skjer det utrolige......

Elis er en ung gutt som blir jult opp av faren, er han far til barnet? Hvor ble han av. Han rømmer hjemmefra, han sliter med å få tak i mat og et sted å sove. Han kommer til ei hytte, der mor og et ganske nyfødt bor, de har ingenting å spise, men han får bo der og hjelper dem å fange fisk, hugge ved osv. En dag er moren borte og Elis klarer å redde barnet fra sultedøden. Han oppsøker en gård og der tror de han er en tulling...., men han vil ikke røpe hvor han kommer fra, om han har foreldre osv…

Han blir syk og kommer på sanatorium for tuberkulose. Han vil fremdeles ikke si hvem han er og sier han er 12 år, det stemmer naturligvis ikke og legen skjønner at han har rømt hjemmefra. Overlegen på Breidablikk (i Norge), hjelper og støtter han med pensler og maling, for han ser at gutten har en fin strek og skryter av hans ferdigheter. Overlegen veileder han litt også, og Elis kommer seg.

Elis blir flyttet til ulike sanatorier og ender i Oslo. Der overlever fra hånd til munn med småjobber. Han er mye på biblioteket og studerer kunstbøker og anatomi. Han får litt undervisning også om han har penger. En dag selger han et bilde til 500kr. Han blir bevist og vil dra til Berlin, han vil opp og fram og han drar. Han ble flere år i Berlin. Elis Elv som han kalte seg fikk seg jobb, studerte kunst og bodde bra. Han så og opplevde at tyskerne planlegger noe, dette er i førkrigstiden og Elis opplever starten på jødeforfølgelsene i Berlin, noe som også rammer han....... 

Årene har gått og Hillevi fikk sin kjøpmann Trond, har fått to barn og et fosterbarn og lever et godt liv. Men, Hillevi klarer ikke å glemme hva hun opplevde i Ludden. Hun misliker Eriksen og han har hadde stor gjeld i butikken. Hun nekter på å gi han mer på krita og en dag er det tvangsauksjon i Ludden. Det er hennes skyld tenker hun. Og alt som skjedde etterpå, …. Uff. Hillevi er helt ute av seg og klarer ikke sove og drar til familien i Uppsala, men det gir heller ingen ro. Krigen nærmer seg, de bor i grenselandet og føler frykt. Fosterdatteren Kristin (Risken) gifter seg, men har hun gjort det riktige valg av mann??? 

En fantastisk god fortelling om livet i en liten bygd i Sverige. Hvor både svenske og norske går litt om hverandre. Høre om synet som folket i bygda hadde på samene og deres livsførsel, nydelig skildret. Elis sitt kunstnerliv er også veldig godt beskrevet, en fantastisk god bok. Gleder meg til neste bok i serien.  

Boka har jeg arvet etter mor, og har tenkt lenge på å lese den og kom nesten halvveis, da jeg så at storytel hadde lydboka. Spilletid 16t 33m.  

Boka utgitt på Norsk i 2000, sider 397. 

Jeg ble så betatt av henne skrive-stil etter å ha lest "Hendelser ved vatten". Filmen som gikk på tv synes jeg var rotete og boka var 100 ganger bedre, men sånn er det ofte. 

Mytting, Lars "Skråpå-natta"

 

Bok nr 3 om Hekne-veven. En fantastisk god avslutning! 

Boka starter med historien fra året 1613, da far til Hekne-søstrene, kom over den halvdøde søya og lammet hennes i fjellet, ovenfor Butangen. Han redde begge og tok dem med til vinter-setra og gav dem høy og kumelk. Lammet vokste seg til en langragget flott sølvgrå vær, som de kalte Lauvgangeren.  

Døtrene hans Halfrid og Gunhild ble året før ferdige med læretiden sin på Dovre, og var tilbake på Hekne gården. De var nå blant de dyktigste veverskene i Gudbrandsdalen. De brukte all ulla fra de to sauene i vevnadene sine. Vi hører mye om jentene og hvordan de jobbet, og hvordan de farga garnet. Bygdefolk kalte det de drev med som magi. 

Trolldomsfrykten var stor på den tiden, og i 1618 ble tre jenter fra nabobygda, Fron brent levende for trolldom. Hadde Hekne-søstrene trolldomskraft? Noen mente det og de ble beskylt, og det gikk stygge rykter om dem, men stemte det? Presten fra Fron kom, men søstrene, kunne de forhøres? Hva med den sølgrå væren som beiter der.??? 

Som vi husker fra Hekne-veven (bok nr.2)  Kristine ble gravid og Jehans ble far til tvillingene Tarald og Astrid Regine Hekne, i 1919. Det er familien på Hekne og prestens liv det fokuseres mest på i denne boka. Lillesøstera Esther kom til verden 1921, hun var blid, og fikk sønnen Eirik i 1938. 

Presten Kai Schweigaard er også en av de viktigste person i denne boka. Og sammen med Astrid, som han konfirmert er de er opptatte av den gamle trua, og fortellingen om hva som egentlig skjedde med dem, Hekne-veven og kirke-klokkene? Hvor ligger jentene begravet osv?

Vi har kommet til den moderne tid, før andre verdenskrig bryter ut. Jehans og Kristine har bil på ysteriet, og det anlegges vei til setra. Alt det nye av hjelpemidler, som blir vanlig og som man før ikke viste man trengte. Med folk i fjelllet og feriehytter, pensjonat osv.

I førkrigstiden er folk i Tyskland svært opptatte av det ariske og runene på kirka, hva betyr de? Stavkirka i Dresend skal tjæres på nytt, og det kommer ulike sekter, for å tyde tegnene på kirkeveggen. Rase-forsker Günter har kommet til Norge fra Tyskland og vil kjøpe kirkeklokka. Hvordan viste han om klokka, hadde noen sett dem?

Tarald er odelsgutten på Hekne, men er lite interessert i gårdsdrift, hvordan skal han komme unna det åket? Han er opptatt av bestefaren som kom fra Dresend og drar til Tyskland, og besøker gamle-kirka fra Butangen, kunstakademiet, og ulike arkiv osv. Der opplevde Tarald det litt skremmende, med parader og folke-ansamlinger som det lyste nazistisk reklame av, som han sa. 

Astrid og Tarald setter seg på stabburs-trappa og tar en alvors prat. Tarald har en drøm om å bli reklamemann. Han spør hva Astrid vil bli, lærerinne svarer hun. Hvem skal overta Hekne og passe på Esther og gården? De ville ikke bli slike som foreldrene sine, som jobber og sliter døgnet rundt .... 

Tarald har også med seg fra Tyskland noe skriftlig materiell fra Günter, som Astrid kommer over. Det sier noe helt annet om Hekne-veven, og hvordan den blir sett på. Skremmende og idealistisk! 

Victor Harrison tekte mye på hvem han er, og hvorfor han ble adoptert vekk. Han tenker mye på hvor annerledes livet kunne vært om han hadde fått vokst opp sammen med broren Jehans, i Norge. Victor giftet seg med tyske Elsa. De fikk to sønner Edgar f 1924, Alastair f. 1925. Victor jobber fremdeles med fly, han har en drøm om å starte med post-flytransport.  Astrid tenker og savner ofte onkel Victor og hun har brev-kontakt med han, familien bor i England.

Krigen kommer til Norge, og her skjer det mye heftig og det blir litt av en spenningsroman. Spesielt fint at starten av krigen skildres så bra. Mytting beskriver Elverum og hvordan byen ble rammet. (fint innslag fra Mytting sin skrivestue, på Nysted i Elverum.) Morsomt at han tok med noe derfra og plasserte Astrid som lærerskolestudent der, når Elverum ble bombet. 

På Butangen dukker det opp tyskere som er på leting etter kirkeklokka og Hekne-veven, spennende. En god historie fortelling som virker troverdig, om folket på Butangen under krigen. Samfunnet som splittes på mange måter, men også de sterke samholdet med alle de man kan stole på, er ekstremt bra. 

Astrid og presten er begge driftige og modige folk, under hele krigen. Isumruggen var en morsom figur som imponerte meg og fikk meg virkelig til å trekke på smilebåndene. Victor kommer tilbake til Butangen med noe viktig, litt vel fantastisk, men en flott avrunding av historien.

Disse tre romanen har jeg virkelig kost meg med. Mytting er så dyktig til å få fram det indre i personene han skriver om, særlig de små dialogene og stemningsbildene.  Han har en god komposisjonen og spenningskurven er helt på topp. Jeg klarte nesten ikke legge fra meg boka. Her gir jeg full pott. 

 Tusen, tusen takk for en nydelig serie. Gleder meg til flere historiske romaner fra deg! 

Boka kom ut i 2023 på Gyldendal, 564 sider + fin info om navnene.  Kjøpt selv.

1. ste boka i serien Søsterklokkene

2. bok i serien Hekneveven

3 bok i serien er denne    

Lars Mytting blir bokbadet i Hamar Kulturhus.

Oppsummering September -23

Nest siste kveld i september. "Solnedgang over Mjøsa"

 Maren Uthaug "Og sånn blei det" Å flytte et barn fra en same kultur til Danmark. 

 Lea Ypi "Fri" en god biografisk fortelling om livet i Albania fram til 1990.

 

 En lykkeleg slutt, en historie som går over flere slektsledd og deres gravferdsbyrå. 

 Oates Joyce Carol "Dyr" En fin roman om forelskelse, om å være ung og naiv og ikke skjønne konsekvensene av hvem hun slår seg sammen med. Lydboka er svensk.

 "Ungdom" J. M. Coetzees , 2.boka, selvbiografisk roman om livet i England for Sør-Afrikaneren. En bok i lesesirkelen "1001 bøker". 

 "Sommer" Erindringsbok, bok nr 3, selvbiografisk roman

       

"Hundreogtretten" av Gøril Emilie Hellen. En fengslende roman om å miste et barn, sorgen, tomheten, ensomheten, da  mannen drar ut i verden på jobb. Hva er viktig her i livet?

 "Ukrainia" en bok som kom ut i 2015, som forteller veldig bra om Ukrania sin vanskelige og forferdelige kamp om å få være et selvstendig land og hva de har gjennomgått opp gjennom historien. Jeg har lest den ferdig for lenge siden, men har ikke tatt meg tid å blogge om den, litt mange jern i ilden. Omtalen kommer 

Litt ellers:

      Familie: Lukas ble tre år i 9.sept. og  Oliver har blitt to år, og gleder seg til kaker.

 Lars Mytting i fullsatt sal i Hamar kulturhus. 

En fantastisk opplevelse. I bok-samtale med med Siri Lindstad.

Han var flink til ikke å røpe innholdet i Skråpånatta. Det var så lenge siden jeg leste Hekneveven, så den har jeg nå lyttet til på nytt som lydbok, er klar for den nye bok, som jeg har kjøpt. 

Noen fra gjengen som ror Olav Kvite (vikingbåten). 

Vi feiret 30 års jubileum på Atlungstad Bryggeri.

Så håper jeg på at vi får en mange fine dager i Oktober.

Utrolig mange fine farger i naturen alt!

Gøril Emilie Hellen "Hundreogtretten"

 

En fin bok om et viktig tema, å miste et barn og valgene man må ta.. 

Irene og Peder er gift de har datteren Eira på fem år sammen. Peder har Sondre og Iver fra et tidligere ekteskap,  de veksler med å bo en uke hos faren Peder og Irene, og en uke hos moren Eva og Knut. Det høres veldig enkelt ut å ha det slik, men det viser seg at det er det ikke. Peder som er lege å jobber for Leger Uten Grenser er stadig på farten. Da må Irene ta seg av guttene. Eva vil styre og bestemme over barna sine på sin måte, selv om de bor borte hos Irene.

Irene og Peder traff hverandre som unge for mange år siden, så dro Irene til Frankrike og ble der i 10 år. Hun både studerte der, jobbet som lærer og var sammen med Oliver, til det ble slutt. Hun dro tilbake til Norge og der traff hun tilfeldig igjen Peder på et bokbad, der han snakket om boka si. Det gikk som det måtte ....

De ble et par og hun flyttet inn i hans store gamle hus i Sandefjord. Irene vil gjerne flytte til et mer moderne hus med varmekabler på badet osv. Peder elsker det gamle og vil ha det slik det er, mest mulig autentisk til slik han vokste opp. Han bestemmer og hun føyer seg.

De drar på hyttetur, med deres eget felles barn og hans barn. Ikke til en egen hytte, men til en hytte tilhørende turistforeningen, som de har vært på flere ganger før med barna. Irene hater å våkne opp når hun, eller noen av barna skal ut for å tisse, men ellers er det ok.  

Peder har takket ja til å jobbe en tid i Mosambik, for Leger Uten Grenser. Han gruer seg for å fortelle det, han har heller ikke diskutere det med Irene på forhånd, men husker bestemorens ord: "glem deg selv og lev ditt liv". Dette ble som en leveregel for han, og var ute første gang ute som 28 åring og etter det har det blitt mange turer ut i verden, for å hjelpe nødlidende.  Han hadde lovet Irene at han ikke skulle dra ut igjen, før ungene ble store. Hans siste opphold hadde vært for krevende og slitsomt for henne. 

På hytta opplever Irene og Peder noe uventet med Eira …. Peder, legen ble med helikopteret til sykehuset. Det viser seg at det ikke er håp for den lille jenta. Det er Irene som må ta den endelige avgjørelsen, etter seks døgn i respirator måtte avgjørelsen ta. Irene måtte ta en avgjørelse om å avslutte Eiras liv, hun ble kunstig holdt i live. Et valg hun ikke klarte, "for tenk om hun våkner" tenkte hun. Peder ville avslutte livet hennes, for som organdonor kan hun redde 6-7 andre mennesker, sa han og slik ble det. 

Et år har gått, hun klarer ikke jobben som lærer og er sykemeldt. Hun er tross glad i mannen sin, og sier at det er greit at Peder drar ut i verden. Peder sier til Irene at foreldre mister barn hver dag, så ta deg sammen. 

Vi har guttene, du men ikke jeg (sier hun inni seg). Hun blir apatisk og ensom. Han når ikke lenger inn til Irene, så egentlig fungerer det ok for begge at han drar ute på jobb, men han sliter også med egne tanker. Peder reiste til Hellas for å hjelpe folk, men han er ikke seg selv og klarer ikke å fokusere på oppgavene sine mer. Dette var ikke lett for han heller skjønner vi. 

Det skjer noe når Irene drar alene til hytta, hun utsetter seg for noe farlig … som skremmer henne, men samtidig gir styrke. Hvem har Eira sitt hjerte nå?  Stesønnen Iver har blitt stille, etter Eiras død. Hvordan tok han egentlig at søsteren døde? Sondre, villstyringen kommer en dag på besøk og snur verden opp ned for Irene ….

En vond fortelling, men veldig godt fortalt. Jeg ble skikkelig rørt på slutten, så boka ble helt våt. Det har tatt litt tid for meg å blogge om boka, fordi det har surret så mange ganger på "tenk om situasjoner" i mitt hode. Hva og hvordan hadde jeg handlet i en slik situasjon?  Et spennende og vanskelig tema, men som gav meg mye tanker.

Peder som jeg synes var litt brå og styrende i begynnelsen, hadde nok et godt hjerte tross alt når det kommer til de nærmeste. Han var bare litt mer realistisk i hva som kunne reddes, og gi et verdig liv til andre. En fin tanke, jeg absolutt støtter i dag, men da jeg for mange år siden ble spurt om å gi fra meg en nyre til broren min, sa jeg nei. Det gnagde i meg i mange år, at jeg kunne være så egosentrisk? En annen bror gav han en nyre, så det ordnet seg!

 

 Lese-eksemplar fra Cappelen Damm, 

Takk for hyggelige ord fra forfatter, 271 sider, utgitt 2023.

Sommer av J. M. Coetzee

Han sier selv om boka at den bygger på notatbøker. 

Den er ikke John M. Coetzee  som er fortelleren, men fem andre som forteller om Coetzee. De fem har helt ulike perspektiv på hvem han, kollegaer, kjærester og andre familiemedlemmer. Det er faktisk en ganske spesiell måte å formidle sin egen historie på. Men, går man inn på Wikipedia og andre steder på nette, så ser man at sivilstanden hans passer i alle fall ikke helt. Han, giftet seg og har to barn. Men, han kaller det historier fra notatbøkene. Å skrive en roman om seg selv er det selvbiografi? En litt morsom vri synes jeg, men det tok litt tid før jeg skjønte ideen hans.

Martin er en ung forfatter som vil forteller om Coetzee, en mann han aldri har truffet. Han vil spesielt fortelle om han fra 1972-77. Coetzee bodde den gang sammen med faren sin i en slitt og skitten hytte i Cape Town, han var i 30-årene og faren ble etter hvert svært syk. De blir begge to fremstilt som spesielle. Coetzee som litt sky og ensom mann. 

Han var en god akademiker, men ingen god pedagog, står det. Han ble på en måte sett ned på. Noe den brasilianske moren klaget på. Hvordan kunne han være engelsklærer, når han ikke var engelsk, men en boer osv. en lang historie om det. 

Han var et barn av 60-tallet og kom fra en Nederlandsk slekt som kom til Afrika på 1600 tallet, de som ble kaldt boere. De ble ikke helt akseptert, ikke som svarte og ikke som hvite afrikaner, men jordeiere. Vi hører som slekten hans og hvordan de sliter, der de driver landbruk. Her er det Margot, kusinen som forteller om livet som boer, og endringene. Han hentyder i alle sine bøker som jeg har lest så langt, om synet på folk, apartheid systemet osv. 

Flere historier fortelles om han, den merkelige mannen med langt hår og skjegg som bare ville skrive poesi, noe som ikke passet seg for en mann å gjøre i Sør-Afrika..... 

Denne boka synes jeg var svært vanskelig å få tak på. Kanskje fordi jeg hadde lest om han på nettet og fått et annet inntrykk av hvem han var, og bøkene jeg har lest av han før. En meget spesiell bok, men tross dette var boka ok og gav meg et bilde av livet i Sør -Afrika på den tiden. 

Denne boka kom ut i 2009, seks år etter at han fikk nobelprisen. Denne boka går under hans bøker som selvbiografi, del 3. Utkom på Norsk i 2010. 

Lest av Anders Ribu, spilletid 7t 6min, på Storytel

Coetzee John M.,"Ungdom" i " 1001 bøker"

 Jeg har lest hans første selvbiografisk bok «Barndom», nå er dette bok 2 i serien. Lest i Elidas Lesesirkel "1001 Bøker"

John har blitt 19 år og har reist til London, året er 1963.Bort fra alle konfliktene i Sør-Afrika. Han har studert matematikk og engelsk. Han er mest interessert i litteratur, og poesien opptar han. Hans drøm er å bli forfatter, en kunstner. Han strever og får seg hybel og jobb på IBM, som data-operatør. (Det er enda på hullkort stadiet) Han kjeder seg og får ingen gode venner, er en ensom ulv i London.

Heller ikke en kjæreste, som er til å stole på får han. (hun er ustabil og hva jobber hun egentlig med på kveldene?) Kjærligheten leter han etter og ønsker å finne en kvinne han kan bli glad i, det er en viktig drift i han. De engelske jentene ser ikke på han en gang. Han har truffet Astrid, den Østeriske jenta, men hun er ikke hans type. Er noe feil med klesdrakten, oppførselen, språket eller hva? 

Han kan mange språk og vil lese så mye som mulig, men får ikke tid til alt, selv om all tid brukes på biblioteket, som hans andre hjem. Han klarer ikke helt å innordne seg etter oppførselen til de engelske kollegaene på jobben, han har mange drømmer. Han tar jobben på IBM seriøst, og får i oppdrag å sjekke alle hullkortene for flyvåpenet, ang et bombefly. Tenk om han hadde sabotert dette, hva ville skjedd? John tenker mye. Blir det krig, skal jeg flytte til Sverige?

John hater dans, en avsmak fordi moren elsker å danse. Hun sender han brev hver uke som han også mislike. Skjønner hun ikke at han har forlatt Sør - Afrika for godt? Han er litt desperat over å løse koden til å bli akseptert som et engelsk middel klasse mann. Jentene på IBM er fra arbeiderklassen og har ingen drømmer annet en mann, barn og mat på bordet. Han har så mange andre drømmer om livet, og synes vinteren i London er hjerteløs kald, hvorfor er jeg her spør han seg stadig om ... Hva var drømmen, fine sin poetiske åre eller kjærligheten? Han slutter på IBM.

Hva skal han leve av? En litt rotløs tid, men han får seg en jobb i Dataverden igjen og må innse at livet må ha sin rytme sammen med medmennesker. Spise sunn mat og ha gjøremål, for ellers går det som det må med hans indiske venn Ganapati?

En litt dyster bok, men som tross det gav meg ganske mye. Livet er ikke som på film, man må leve sitt eget liv og strebe etter å leve ut sine ønsker og drømmer. Det finnes ingen oppskrift for det.

Boka er fra 2002, det heter "Youth" på engelsk. det er bok nr 2 i serien, selvbiografier. Den står på Elidas liste "1001 bøker".

Bok nr 1. i serien er  "Boyhood" fra 1997. Den starter med barndommen, og oppvekst i Sør Afrika. (Den er ikke på lista til "1001 bøker")

John M. Coetzee fikk Nobelprisen i 2003, og har fått mange andre priser. Link til Wikipedia 

Lest av Anders Ribu, spilletid 5t.17min, storytel

Oates Joyce Carol "Dyr"

 

Romanen starter i 1975. 

Brannalarmen går midt på natten på internatet, det er en iskald høst natt. Alle på internatet er elever ved Catamount College og alarmen skaper en utrygghet i tilværelsen deres. Det er ikke hos dem det brenne, men i et nærliggende hus.  Hvem var det som utløser alarmen? 

Gillian Brauer, er hovedpersonen i boka, en ung jente på 20 år. Hun er student og forelsker seg spesielt i faget poesi, ikke bare i faget men i læreren sin Andre Harrow også. De får oppgaver om å skrive dikt, hun blir rost av læreren for sine dikt. Etter hvert gir han elevene ulike temaer de skal skrive om, noe som ender i mye rart og uventet. Dagbok blir det neste de skal skrive, og der utlevere de seg selv....sine drømmer, lengsler osv. Her er det mye sjalusi og dramatikk mellom elevene.

En dag forfølger Gillian kona til læreren, Dorcas på hjemvegen for å se hvor de bor. Docas er kunstneren som lager kunst av treverk og kaller dem totem. Gillian lurer seg til å se inn i huset deres på kveldstid. Gillan blir inviter hjem til dem og der skjer det litt av hvert. Et spesielt og sært par med sære interesser skjønner vi.......røper ikke mer

Gillian begynner å skjønne hva de driver med, og det får hun svaret på når hun passer huset deres når de er i Frankrike. Vi får vite om Melissa, hun som skader seg selv. På valium låser hun seg inn på et rom og tenner på. Hun blir tatt og havner i psykiatrien. Men, klarer Gullian å komme seg vekk fra det hun er involvert i ??? 

En fortelling om misbruk, besettelse og lidenskap, som blir som et mareritt. En kort, men fin roman som sier mye om hvor sårbare unge jenter er, og ikke helt skjønner hva de er med på, før det er for seint. 

En roman som er like aktuell i dag, og temaet vil være der i all fremtid også.

Spilletid 4t.9m, svensk lest av Marie Göranszon, lydbok fra Storytel, utkom i 2014 som lydbok.

Maren Uthaug "Ein lykkeleg slutt"

 

En bok om kjærlighet, ulike familie skjebner, døden, og begavelses-byrået. 

Denne begynte som en krim, (følte jeg,) når jeg leste om Gravferds konsulenten Nikolas. Men, der tok jeg feil for den handlet om noe helt annet. Vi følger en familie over flere(seks) generasjoner. 

Litt av en familie historie, historisk morsom og en merkelig historie med tilbakeblikk helt til den første Christian som levde på 1800 tallet. Han var dansk sjømann og havnet på stillehavsøya Tikopia. En merkelig historie om strenge regler på at det ikke skulle være flere innbyggere på øya en 989 mennesker. Når noen giftet seg måtte de vente med å få barn etter at de fikk godkjennelsen,  etter at en av øyboerne døde, slik at befolkningen ikke økte. Dette ble til uventede og vonde opplevelser for mange....

Christian forelsket seg og gifter seg med en av øyas innbyggere, den vakre Konkylie. De måtte vente med å få barn til tre av innbyggerne døde, og da fikk de en sønn, med navn Christian 2. Etter ni -ti år får de en datter og det har de ikke søk tom, så  hun ble født ulovlig, måtte hun dø? Christian 2 har blitt ti år og rømmer hjemmefra og ut på havet, han ofrer seg for familien. Han blir plukket opp svært forkommen av en båt etter mange dager ute på havet i en liten båt. Etter flere år som sjømann, går han i land i Nederland. Der treffer han Fencke og de drar til København. Der resten av historien utspiller seg. 

Historisk sett hører vi hvordan gravferds seremonier, lover og regler rundt dette har endret seg til hvordan det er i dag. For her følger vi historien gjennom denne familien og gravferds-bedriften de etablerte. De får sønnen Christian 3, som får som voksen sin Laura og går i farens fotspor, og bygger opp bedriften. De fikk tvillingene Lillianne og Christian 4. Han er en merkelig skrue som jeg synes ble litt for mye :(.  Christian4 får barn med den dobbelt så gamle Paula. Hun dør rette etter at Kristian 5 ble født. Han er en våken og gløgg gutt og familiebedriften gikk meget godt. 

Christian den 5 bestemmer at sønnen ikke skal hete Christian, men Nikolas. En merkelig mann som naturligvis fortsetter i farens bedrift og bestemmer seg for at hans barn ikke skal bli begravelses agenter..... 

Dette er en bok man nærmest kan lukte stanken, fattigdommen og folke i. Den har ganske mange groteske scener som spriter opp og andre scener ble jeg nesten kvalm av. Den har mye humor i hvordan folkene blir beskrevet, og hvordan folk kan bli rike av at folk dør. For en familie, litt utenom det vanlige.... men, ganske morsomt å høre om så vanvittige skjebner og en veldig godt skrevet bok.  

 

Dette er den tredje romanen Maren Uthaug gav ut. Hun er født norsk, bosatt i Danmark og fikk Læsernes Bogpris i 2020 for denne boka. 

Utgitt på norsk 2021, 375 sider, Samlaget, lånt på Book bites.

Andre bøker jeg har lest av Maren Uthaug, klikk på navnet under innlegget.