"Den kvite rosa" av Olga Ravn

 

Inger Bråtveit har oversatt denne diktboka, eller dette laaaange diktet fra dansk til nynorsk, en vakker diktbok bok, som er tykk i omfang. Det står bare noen linjer på annen hver side, med mye luft i mellom. 

Jeg likte alle gjentakelsene og de korte diktene på annen hver side, med de tomme arkene som gir meg ro ved å bla over og får meg til å reflektere over hva jeg har lest. For så, plutselig blir det tekst på hver side, og det oppleves så intenst, alt oppslukende og heftig. Boka har en voldsom kraft i diktene, både fortellerteknikk og i det visuelle.

Diktene er tydelig i sitt språk om kjærlighet, sykdom og død. Nydelige metaforer fylt med mye symbolbruk rundt rosa. Det går både på ordspill omkring rosa og alt man kan si, og sammenligne en rose på, både visuelt og sanselig. Fra det virkelige livet og som metafor, fra der den står i sin blomsterprakt, til der den henger skadeskutt og slapp i regnværet. 

Nydelig vakker bok, både visuelt og i innholdet. Denne må man holde og lese selv, for å få en opplevelse av. Derfor har jeg ikke sitert noen dikt fra boka. 

Anbefales så absolutt!

Utgitt på Samlaget 2020, gjendiktning fra dansk er av Inger Bråtveit.

Kafka sin "Prosessen" en tegneserien av Mairowitz

Forsiden,  her er et kort innlegg!

Prosessen av Franz Kafka (1883- 1924) har jeg lest ved et par anledninger, så nå måtte jeg ta en titt på tegneserie utgaven også. Denne romanen ble utgitt året etter hans død. Boka handler om det absurde og ekstreme byråkratiet. Mannen, Josef K. heter hovedpersonen som blir arrestert for en forbrytelse, men hva den forbrytelsen egentlig er skjønner eller forstår han aldri. Der selve prosessen aldri finner sted. Det hele er som et mareritt, en psykologisk  drømmeverden. Eller er det Kafka dominerende far som har gjort han forvirret. Boka kan leses over en allegori over statlig kontroll, står det. Eller er det en forløper for Orwells bok med tittel 1984?  

Det hele starter en tidlig morgen, mens Josef ligger i senga, det banker på og en fremmed mann kommer inn. Josef får ikke engang frokost før han blir anklaget for noe. Var det en spøk? Det var hans bursdag i dag? Han var på byen i går, gjorde han noe galt eller hva har skjedd med Elsa, fra vinbaren?

Han får gå på arbeidet sitt i banken. Alle gratulerer han med dagen. Men så blir han får han beskjed om å møte til forundersøkelse, men hvor er det kontoret? Han leter og ingen vet hvor det er, som en labyrint av beskjeder. Han kommer frem og blir spøkt med og kaldt dekorasjonsmaleren...hva er det feil mann?
En fin og morsom tegneserie av en roman som egentlig er litt dyster og tung å komme igjennom (om jeg husker rette). Veldig fine tegninger, illustrative og fint tegnet. 

Baksiden av boka. 

Kafka, hadde studert juss og arbeidet som forsikringsagent i hele sitt liv, boka skrev han på kveldstid.

   Utgitt 2010, 127 sider, www.minuskel.no, lånt på biblioteket.

Sveas sønn av Lena Andersson

En berettelse fra det svenske folkehjemmet, gjennom tre generasjoner!

Denne boka handler om Ragnar Johanson, født i 1932 og via han ønsker forfatteren og fortelle om noen helt vanlige mennesker, som går inn i den moderne tiden. Ragnar vil leve et liv som ikke ligner på foreldrenes liv, hvor mor står på kjøkkenet og baker, sylter og skal ta vare på alt som i det gamle bondesamfunnet. Han nærmest forakter moren og elsker ferdigmat, ferdigsupper, sauser, vaskemaskiner osv.

Faren som tok sitt eget liv slik som Hemingway, han drev et transportfirma (eller vognmann som det het) og Ragnar ville ikke overta. Han ville lære seg et håndverk og bli til noe.  Moren til Ragnar, Svea opplevde at faren hennes emigrerte til Amerika, og savnet han. Hun hørte aldri noe mer fra han og trodde han var død. 

Ragnar, utdannet seg som formgivningslærer. Gifter seg med Elisabeth og de fikk to barn. Han vil at barna skal lære seg å stole på seg selv, og å ta egne valg. Han ønsket å gi den alle muligheter, bli sterke egne mennesker. Erik hopper raskt av farens krav, men han driver fram Elsa, hun skal bli en stjerne skiløper, noe hun selv ikke er så opptatt av. Ragnar vil hun skal bli en ener og støtter og driver henne, men og er hun ikke litt for tjukk? Hun vil helst lese bøker og se filmer.

Har Ragnar mistet noe, eller klarer han ikke følge med på utviklingen, kan man spørre seg om. Han får tilbud om å bli studieveileder på skolen han jobber ved. Rektoren synes han er dyktig til å organisere og systematisere, men den jobben takker han nei til. Han vil være sløydlærer. Lære de unge til å bruke og kjenne de ulike tre-materialene i hendene. Han elsker jobben sin og å lage vakre ting.

Til jul har han laget to bord, kona Elisabeth hadde ønsket seg to småbord i stua. Hun blir ikke lykkelig for å få to bord i flammebjørk, de var for høye og lys, hun ville ha slike som alle andre hadde. Julaften ble ødelagt, slik det ble året før, da han fikk et alt for dyr klokke av Elisabeth, han ville ikke gå med slikt jåleri på armen. 

Elisabeth og Ragnar skiller seg, etter at han har truffet en ny kvinne som setter pris på han, for hvem han er. Moren, Svea er i sjokk over hva sønnen har gjort.

Svea og Ragnar er svært knyttet til hverandre tross alt, hun fyller 80 år.  Det er fest, hvor folk tolker historier og hendelser så ulikt. Svea har nylig hatt besøk av familie fra Amerika. Faren hennes døde ikke i Amerika, men giftet seg på nytt og fikk barn. Han fikk aldri svar på brevene sine hjem han sendte hjem og begynte livet på nytt.

Ringen blir på en måte lukket og vi skjønner at her er det store sprekker i det svenske folkehemmet. Tidene endres, men det er først når Elsa skal disputere sin doktorgrad at det går opp for Ragnar at verden går videre. Der moren var en forhistorisk figur, har han blitt den som ikke kan følge med i den nye tiden.

En veldig klok, morsom og historie om tre generasjoner som er tolket veldig godt, skrevet på en samfunnskritisk og levende måte. 

En absolutt fin fortelling, humoristisk og med mye snertne kommentarer, så mitt smil var ofte ikke så langt vekk. (Kanskje fordi jeg kjenner igjen typene i boka) 

Lydbok fra storytel, spilletid 6 t. og 7min. på svensk. Utgitt på norsk i 2018

Erica Jong, "Jeg tør ikke fly" fra 1975 "1001 bøker "

En bok som stiller en rekke spørsmål omkring kvinnens frigjørings kamp og likestilling, fra 1973.

Jeg husker faktisk den boka kom ut på Norsk, det var den våren jeg tok svennebrev som gullsmed i 1975. Da bodde jeg i et kollektiv i Thomas Heftes gate, og noen av de jeg bodde sammen med hadde lest den og den ble heftig diskutert på kjøkkenet. Det var en vågal og modig bok. Jeg fikk aldri lest den, for jeg flyttet til København for videre utdanning. Så jeg kvapp til, når jeg nå fant den på 1001 bøker lista.

Hovedpersonen Isadora White Wing (for et navn) hun vil bare være seg selv, og leve livet. Hun hadde som ung lest Lady Chattelys elsker og målte sin orgasme med henne. Men, så fant hun ut 21 år gammel at det var en mann, som hadde skrevet boka D. H. Lawrence. Da trøstet hun seg med: "Kvinner skrev jo ikke bøker, bøker ble skrevet med sæd ikke med menstruasjonsblod, skriver hun". 

Isadora er redd for å fly, er tittelen på boka, men den handler ikke mye om å fly. Det  hun er redd for, er å miste seg selv, sin identitet og ikke kunne styre selv hva hun vil. (litt underlig boktittel i forhold til innhold). Isadora bor i New York og er på mange turer til Europa, bodde også en periode i Tyskland og er lykkelig for at hun er amerikaner, og at hennes jødiske familie ikke ble utryddet under krigen, hun selv er født i 1942. 

Vi hører om hennes liv, om oppvekst til der hun er når boka ender, i London 29 år gammel. Hennes første ekteskap var med Brian, som det" tørner for". Han trodde han er Jesus. En heftig historie, hun forlot han da hun var 22 år. Hennes mann nr. 2 er Bennett, Psykoanalytiker, med kineser/japansk avstamning. Sammen med han skal hun til en psykoanalytiker-kongress, i Wien. Hun har i oppdrag og skrive om kongressen til et tidsskrift, i en litt sarkastisk stil. Hun er et skrivende menneske som drømmer om å slå igjennom som forfatter. På innsjekkingen til kongressen treffer hun den engelske analytikeren Adrian Goodlove, han blir hennes elsker. 

Isadora forteller om sexen hun har med både, mannen sin Bennett og Adrian, hun føler seg i lykkerus over å ha to menn å elske med. Det eneste hun virkelig er redd for er å bli gravid. Hun skriver svært direkte om sex og begjær. Skjønner at dette var provoserende for over 40 år siden. 

Isadora forteller mange historier, hun har opplevd mye. Hun har blitt 24 år og kommer fra en ganske spesiell familie, halvt jøder og polakker som emigrerte til Amerika. Moren, hun er en svært spesiell kvinne, som ikke kler seg eller er som andre mødre. Drømmen til moren er å være kunstner, men har bare fått barn å ta seg av og ikke blitt kunstner. Isadora har et hat elsk forhold til henne, som jeg tror hun egentlig sloss mot, eller vil være bedre enn henne? Adrian mener hun har farskompleks, når hun forteller dette????

Adrian og Isadora drar på en to og en halv ukes rundreise i Europa med bil, de ser utrolig mye, drikke mye, og elsker mye, særlig på utfordrende steder.  Bennett stoppet henne ikke, men var litt likeglad, eller var han egentlig ikke det, til at hun dro med Adrian? Så en dag sier Adrian at han har en avtale med kona si, at de skal møtes og ha ferie sammen, så han forlater henne i Paris. Isadora føler seg snytt...

Her er det veldig mange fine historier som fortelles fra hennes oppvekst og mennene. Fra da hun bodde i Tyskland, hvordan hun gikk inn i jødenes historier og ble venn med en tidligere nazist. osv...

Den boka skal visstnok være selvbiografisk, og går man inn på Wikipedia og leser om henne er det kanskje sant! Den slo ned som bombe da den kom ut! Å leve det fri liv er mottoet, men kan man leve det helt ut, med familie?

Jeg kjente meg så godt igjen i mye av hva hun forteller om tidsbildet og hva man var opptatt av den gang da. Jeg likte boka, men vi må huske at det er mange år siden den ble skrevet. (Vi ser ikke akkurat på dette som likestilling og kvinnekamp i dag).  Boka har i alle fall blitt en bok man kan regne som en moderne klassiker.

Tema i 1001 bøker april er: En amerikansk forfatter. Erica Jong, Fear of Flying  fra 1973,  "Jeg tør ikke fly" på Norsk 1975. 1001 bøker,

Roman, utgitt på Aschehoug 1975,  310 sider. Lånt på biblioteket

Manus er ferdig, levert trykkeriet

Jeg er så haaaapppppyyyy!

Etter "mye om og men" bestemte jeg meg for å lage en skikkelig katalog over kvinneprosjektet mitt. 

Det ble faktisk en bok på 97 sider, hvor jeg har med 43 unike kvinner som jeg har laget smykker til, og skrevet om. Egentlig har jeg to til, men de glemte jeg helt vekk på slutten, fordi de ikke skal være med på utstillingen min som jeg skal ha nå i mai. 

Trykkeriet har lovet den ferdig i god tid før åpningen av utstillingen min, på Galleri Fjordheim, ved Mjøsbrua. Åpningen blir 8.mai og utstillingen skal stå til 6. juni. Der skal jeg vise smykker som jeg har laget- hedret 40 unike kvinner.

Jeg gleder meg skikkelig til å få den ferdig i hånda,i riktig str. 24 x 24 cm blir formatet. 

Det er første gang jeg gjør noe slikt, og det har vært utrolig mye jobb, men morsomt. Jeg har hatt en grafisk designer til å monter, mine bilder og tekstene. Hun har gjort en så flott jobb synes jeg, med å velge ut hvilke bilder som skulle med osv.  

 Så får jeg se om det blir flere Hommage smykker etter hvert, eller om prosjektet blir avsluttet, det  jeg vet ikke? Men, utstillingen skal vises så lenge det er igjen et utvalg av smykker. 

En kort introduksjon til NORGE I HØYMIDDELALDEREN, av Hans Jacob Orning

 

En liten bok med mye fakta om Høymiddelalderen

Høymiddelalderen ble innledet rundt 1050. Det ble slutt på vikingtoktene og stormennene vendte seg i økende grad mot landets egne ressurser for å befeste sin makt. Perioden avsluttes da Svartedauden kom til Norge i 1349. Høymiddelalderen er preget av vekst og fremgang i Norge og røttene som skal bygge staten ble grunnlagt.

Vi kaller tidlig-middelalder fra år 500-1000, på engelsk kalles det The Dark Ages, dette negative hangler delvis på grunn av Romerrikets fall, da det kollapset og tiden regnes som voldelig og kaotisk med viking-plyndringer. Vi har heller ikke så mange skriftlige kilder fra den gangen. Senmiddelalderen forbindes  ofte med nedgang med pesten, befolkningen sank på grunn av pesten og politisk uro. Men, tross dette skjedde mye som endret Norge i høy- middelalderen.

Boka tar for seg 3 hovedtemaer:

1. Gården, bygda og høvdingen.

Folket var bønder og kirka hadde stor makt, det var et samfunn uten noen form for støtte fra det offentlige, folk måtte støtte hverandre. Fikk de problemer måtte de søke vern hos venner, slektninger eller hos høvdingen, der de bodde. Nesten alle var avhengige av jorda, de var bønder og det de kunne produsere var det de levde av. De måtte utnytte alle ressurser. Det var mest små gårder.  Loven fastslo at alle mennesker skulle tilhøre et hushold. Menneskene var knyttet til sin eiendom og den var hellig, krenkelser av eiendomsretten ble strengt straffet. Den norrøne tro ble fordrevet og kristendommen kom, hvor ekteskapet med en kone ble hellig. Ekteskap var viktig, man giftet seg til gods ikke av kjærlighet. Arveretten var streng, og viktig når bo skulle gjøres opp, da fikk døtre løsøre og sønner fikk fast eiendom, det ble naturligvis mange tvister. 

2. Det universelle trosfellesskapet, innenfor det katolske fellesskapet. 

Med den nye troen kom det regler og krav om hvordan folk skulle oppføre seg. Ca. 1/3 av året var helligdager, der man ikke skulle arbeide eller ha sex. Reglene omhandlet naturligvis også: fra lørdag non til mandag morgen. Man ble straffet om man jobbet, det var unntak med fiske osv. Fredager var kjøttfri osv. osv. 

Kristningen av Norge er satt til 1024. Erkesete ble opprettet i Nidaros 1152/53. Folk måtte betale 1/10 av inntekten sin til kirka. Det er et langt kapittel om dette.

3.Det norske kongeriket. 

Det ble etter hvert kamp mellom kirka og kongen Sverre (1179 - 1202) om makta. Sverre var voldelig og det var mye fiendskap. Kirken ville ha råderett over egne midler. Det herjet rett og slett, borgerkrig i landet. 

Det var 25 konger som regjerte fra 1035 - 1380. (Det ligger i boka en fin oversikt over dette)

Her får vi vite om ekteskap og kvinnesyn og spesielt synes jeg det var morsomt å høre om Ingrid Ragvaldsdatter, som var svenskekongens datter. Hun giftet seg etter hvert med fire menn og fikk 11barn, som fikk mye å si for landet. Hun fødte to konger, fire jarler og en biskop. Hun skulle jeg likt å få vite mer om, det står ikke engang når hun levde, bortsett fra at første ekteskap var med Harald Gilde han var konge fra 1130-1136. 

En fin og informativ bok, for de som vil vite mer om perioden. Jeg har undervist i kunsthistorie og viste mye av dette, men en del nytt var det også. Boka  er nøyaktig og fint strukturert, men litt for lite fokus på kvinnene i samfunnet, synes jeg. Kanskje ikke så unaturlig da det ble skrevet av menn og om menn, det var de som betydde noe den gang. 

Ingrid Rgnvaldsdatter, info om henne ligger på Wikipedia.  

Utgitt på Cappelen Dam Akademisk, utgitt 2020, 181 sider. Lånt på biblioteket.

Sepp - En biografi om Leonhard Seppola av Nina Kristin Nilsen

Sepp en spennende historie om nordmannen som ble en kjente helt i Amerika. 

En spennende bok om Leonhard Seppala, (1877 - 1967).  En norsk utvandrer som var gullgraver, hundekjører, idrettsmann og ble en folkehelt. Han utvandret fra Skjervøy i Nord-Troms til Alaska under gullrushet på 1900 tallet. Han ble en veldig kjent mann i hele Amerika, en av de mest kjente i sin tid. På grunn av hundekjøring og serumet til de difterirammede i Nome 1925. 

Leonhard kom hjem til jul fra Kristiania i 1899, der han hadde jobbet i et par år som smed. Den tre år eldre vennen Jafet Lindberg hadde kommet hjem fra Alaska, og han hadde allerede blitt millionær på gullgraving. Dette høres fantastisk ut og Leonhard ønsker å dra i veg. Han og tre andre fra Skjervøy drar den lange vegen med båt til Seattle. Vi følger Leonard videre på turen. Det ble ikke bare et eventyr for det var mye venting, mye folk, ukjent språk, mat, alt var nytt, ingenting lignet på hva Jafet hadde fortalt. Han møtte alt for mange lykkejegerne og mye fattigdom.

Foreldrene var ikke glad for at eldste gutten skulle reise vekk,  han lovet å komme hjem etter fire år. Jafet dukket ikke opp. Sepp var nesten ved å gi opp alt, for han var ikke alene om å tenke tanken på å bli rik, det ble et beinhardt slit, 12 timer på og 12 timer av, et slavearbeid for 10 dollar dagen. Han angret på at han hadde reist til Alaska. 

Men, så dukker Jafet opp, og de kommer seg til Nome i september 1900, de var  en liten gruppe som skulle grave etter gull. Leonhard fant litt gull, men hadde jobb hos Jafet som vaktmann og det var hunder som ble hans liv.  Leonhard var en liten mann, av kven slekt og var bare: 162 høy og han ble tatt for å være same eller eskimo. Leo mente at høyde hans ikke hadde noe med styrke og gjøre, han var seig og sta, det skulle vise seg at det stemte. 

Leonhard møter Amundsen, når han kom inn med skipet Gjøa til Nome i 1906, da hadde Gjøa gått igjennom Nordvestpassasjen som første skip. Leonhard ble hundekjører takket være at Roald Amundsens avlyste nordpolplanene sine, som skulle gjennomføres 1914. Amundsen hadde bestilt et godt hund-spann som Leonhard hadde trent og som han nå fikk overta. 

Mange opplevelser skjer for Leonhard, han vinner Sweepstakes hundeløp, mellom Nome og Candel og flere andre løp. Den fryktelig opplevelsen han fikk i 1917, når vennen Bebby Brown hadde satt parkasen sin fast i sagbruket og ble veldig hardt kvestet. Han klarte å få Bebby til sykehuset etter en 7 timer lang sledetur på 58 mils (93 km) til sykehuset i Candel. Bebby Brown overlevde i tre dager og familien fikk sagt farvel til han. 

Leonard og Constance gifter seg i 1909. Søsteren hans Felicia kom til Alaska og hun fikk datteren Sigrid, men Felizia døde i 1918. Sigrid vokste opp hos Leonhard og Constance som deres datter. Flere av brødrene hans kom også over, de hører vi også om.

Roald Amundsen,  var tilbake i Nome flere ganger, her fra i 1926 med skipet Maud.    

Det må ha vært litt av en hardhaus, han Sepp. Det han huskes aller mest for er serumsstafetten 1925. Den gang det var viktig å få fram medisiner til de difterirammede barna i Nome, hvor flere døde. Leonhard hadde sterkt i minne alle som døde i spanskesyken i 1918, særlig var eskimoene utsatt, de døde som fluer. Leonhard reiste rundt og fant blant annet overlevede, to søsken vi får høre om i boka. 

Serumsstafetten som gikk fra Nenana i - 50 grader til Nome, det er 315 mils (er 507 km) unna og serumet kom frem 10 dager etter, med to utslitte døde hunder på sleden. Det var mange som trådde til, også indianere tok sine etapper i isødet. Det beste med Alaska er at alle hjelper hverandre, var Sepp sitt slagord.

Leonhard var en driftig kar. Hans forhold til hunder var helt spesielt og hans forhold til hunden Toga var gripende vakkert fortalt. En bok full av morsomme og gode historier.

Jeg har storkost meg med denne lydboka!

Lest veldig bra av Reidar Sørensen, nordlands-stemmen passet perfekt, selv om Leonhard var fra lenger nord, Nord Troms. Storytel i 7t 31 min

Jeg har hørt mye om Seppala-løpet, fordi to av brødrene mine drev med hundekjøring. Den ene broren min eide en trekkhund og kjørte mange hundeløp med han, ble faktisk norgesmester i sin klasse et par ganger. Så Seppala-løpet og andre langløp husker jeg det var  mange drømmer om, og diskusjoner om, rundt middagsbordet hjemme. 

Boka måtte jeg låne meg på biblioteket, for det er alltid morsomt å følge med på kartet hvor han ferdes og se på bildene i boka. Det gir en ekstra opplevelse med kart og bilder. Fortellingen i boka er på 179 sider pluss med mye annen informasjon = 247 sider, utgitt Cappelen Damm 2017. 

"Lol Valerie Stein" av Marguerite Duras

   

         En spesiell kjærlighets historie!

Lola Valerie, en ung pike fra småbyen S, Tahla. Hun som ble sveket av sin kjære forlovede Michael Richardson på ballet som ble holdt på Kasinoet i T. Beach. Han ble forført av en mystisk kvinne, Anne - Marie Stretter. Dette førte til at Lol fikk et nervøst sammenbrudd.

 Tiden går og Lol (som hun kaller seg) gifter seg med Jean Bedford og får tre barn med han. De har bodd i U. Bridge i ti år, men så overtar Lol sitt foreldrehjem i T. Beach og flytter tilbake til hjembyen. Lol virker helt ok, hun er en kvinne som liker å styre i hus og hage hvor alt skal være helt korrekt, helt mekanisk og hun har blitt en følelseskald kvinne. En dag ser hun at det er et par som går forbi, er det han?

Hun begynner å gå lange turer, men kjenner ingen i byen mer og er ekstremt alene og ensom. Så en dag observere hun Michael, eller det det ikke han? Hun går etter han og skygger ham, spionerer på hvor han skal. Han møter en kvinne, det er Tatjana. De går til hotellet der hun en gang var sammen med han.  Hun legger seg i kornåkeren nedenfor vinduet på hotellet og registrer hva som skjer der på hotellrommet. Hun blir en utenforstående i en erotisk trekant.

 Lol bestemmer seg for at hun vil kontakter sin venninne fra college, Tatjana. Hun skjønner ikke helt hvorfor Lol vil oppta vennskapet igjen. Men, de var jo så gode venninner sier Lol. Hun blir kjent med Tatjana sin mann Pierre og en annen mann som bor i huset Jacques. Han er elskeren til Tatjana, får Lol vite. Tatjana er svært reservert og stille.

 Plutselig er det Jacques som er fortelleren, og Duras filmeffekter med henvisninger, som en «voice over» forteller han resten av hva som hendte. Mer, sier jeg ikke om handlingen, det må du lese selv!

En ganske så spesiell roman, en bok jeg tror jeg må lese på nytt igjen, om en stund. 

Boka utkom i 1964, på norsk 1991med tittel samme tittel. 137 sider.

Dette er boka som jeg har valgt meg til tema: Kvinnelige forfattere i 1001 bøker, i mars. 

 

Bøker jeg har lest av Forfatteren: 

1. Lest biografistoff om henne, å skrive, her

2. Moderato Cantobile, roman fra 1958

3. Emily L., roman fra 1987

4. Elskeren, fra 1984,

5  Lol Valerie Stein, 1964

"Mødre og døtre" av Tiril Aakre Broch

Når mor er psykisk syk, hva da! 

En fin bok om en trist historie. En bok jeg har tenk mye over etter at jeg fikk hørt den ferdig på lydbok. ( i mars)

Fortelleren er jeg person, det kommer ikke fram om dette er en historie om hennes egen mor eller om det er en oppdiktet historie. Jeg velger å tro at den er biografisk, selv om den står oppført som en roman. 

 Moren er psykisk syk, har tydeligvis vært det opp gjennom hele oppveksten hennes, men da ble det skjult ved at mor var sliten o.l.  Hun og søsteren K bor hos faren, moren bor andre steder, men de har god kontakt pr tlf. 

Når man er voksen får man et annet perspektiv på sykdommen, og man skjønner hvorfor ting var som de var i barndommen. Nå, når hun har blitt en voksen datter, forventer moren at hun skal hjelpe henne med mye, hele tiden.

Den handler om relasjoner mellom mor og datter, ja mellom de to døtrene også. Vi hører om fortiden, med oppvekst. Hvor lykkelig moren kunne være og de elsket henne i de lyse stundene, og når det er tungt er det svart, som i svarte natta.. 

Psykisk helse og de som sliter med det, om man er hjemme eller pasient er det slitsomt. Moren er stadig ut og inn av hjelpeapparatet, men ingen som følger henne opp, det er det døtrene som må gjøre.  

 Hun spør seg selv et sted i boka, er mor en belastning for oss? 

Det er både hun og søsteren K, enig i. Ja, det er hun absolutt, hun har ikke samme oppfatning av tid, rom og å ha det bra, hva er det. Moren skal ikke på jobb, og går i sin egen verden. Fortelleren, har jobb, mann og barn og ta seg av, prøver å være alle steder på en gang. Skal vi som familien splittes helt av mor, hun må ha hjelp og følges opp. Moren kan mase som et lite barn etter mer Sobril, når angsten tar henne, hun blir hjelpeløs. 

 Det ender med at mor tar sitt eget liv. På permisjon hjemme hos seg selv, går det galt. Døtrene har advart at hun må følges opp for hun var suicidal, men det skjer ikke. Døtrene var heller ikke informert om at moren hadde fått permisjon. Når de begynner å bla i mappa hennes, er det sjokkerende mye som står der, ting og episoder de aldri har hørt om. Og mye av det de viste om, det var ikke ført inn i mappa. 

Hmmm. Synes jeg har hørt dette mange ganger hos folk jeg kjenner.

 De var jo glade i mor, men når hun nå er borte, er det bare sorgen etter henne igjen. 

En sterk, fin bok om psykisk helse.  

Storytel 4. t 5. min. lest av Charlotte Frogner, veldig bra lest, fin stemme!

Mars Oppsummering

 

Et sjarmerende bilde fra en av mine turer til Vietnam. Denne høna med fire unger bodde under denne motorsykkelen med sine fire små i gamlebyen, Hanoi. 

GOD PÅSKE!

 Edith en roman av Ernst Brunner, En veldig fin roman/ biografisk om Edit Södergran sitt korte liv.

 Britt Karin Larsen,  en vakker roman om nærhet, lengsler, følelser, fordommer og tilhørighet i samfunnet.  

 Den avstengde øya, en dystopi som utkom i 2019, men som plutselig ikke er så fjern.                                         

 Portnerboligen, om psykisk helse og behandlingen som man brukte etter krigen. Har vi egentlig kommet lenger?

 Lillle smykke av Patrick Modiano. En vakker fortalt, om en trist historie. fra Paris. Svensk lydbok fra Storytel

Serotonin, 

 Gøhril Gabrielsen. En roman som speiler en mor og datter fortelling med Edith Södergran og moren hennes. Veldig bra!

Ingstad Benedicte "Oppdageren" 5 Biografi om Helge og Anne Stine Ingstad", 5 utgitt 2010. Denne har jeg faktisk hørt for andre gang og lest i, men ikke rukket å skrive om enda.

Broch Aakre Tiril "Mødre og døtre" 5, Book Bites, 

Jeg har litt travle dager, med min utstilling, katalog osv. Tilbake på bloggen etter påske!

 

Mellom nord og natt av Gøhril Gabrielsen

 

En roman som speiler en mor og datter fortelling, med Edith Södergran sitt liv

Dette  er en roman som forteller om mødre som gjør alt de kan for døtrene sine. Døtrene er det mest verdifulle og kjære de har. Vi møter kvinnen som er bibliotekar, hun har en del vonde barndomsminner og hun har alltid gjort og gjør alt for at datteren skal ha det bra. Slik at hun ikke skal oppleve noe vondt. Hun får datteren Lu, når hun er 24 år. Lu vokser opp og er ei glad jente som prater i veg og tar mye oppmerksomhet på hvem hun er. Så treffer hun Tor og flytter sammen med han og alt endrer seg. Lu blir på vakt, er engstelig og moren ser dette og synes ikke at Tor er den rette personen å være sammen med. han er ikke bra for henne, sier hun. 

Edith Södergran er historien moren ser tilbake på, hennes yndlingsforfatter som levde (1892-1923). Edit ble bare 31 år, hun døde av tuberkulose. De to bodde sammen hele hennes liv. Faren døde i 1907 og før det var han mye fraværende. Moren mente det kunne være fint om Edit fikk en søster og en venninne som kunne gi den ensomme Edith litt selskap. Signa var et par år eldre og etter en stund tar hun sitt eget liv, dette preget Edith voldsomt. De to jentene hadde ikke kommet så godt overens, så det var ikke det som plaget Edith, men måten hun tok livet sitt på. De to jentene var svært ulike. Signa fra en fattig familie med mange barn, hvor begge foreldrene var døde, mens Edith var et overklassebarn, moren var formuende.

Lu er nå blitt 24 år. Har hun blitt skadet av oppveksten og hva moren har sagt? Var jeg for ivrig med å beskytte Lu, tenker moren. 

En vakker bok om hvordan vi prøver så godt vi kan og være gode mot våre barn, slik at de blir gode mennesker. Flotte referanser mellom disse to fortellingene, gode skildringer og flott komponert.  

Les gjerne min omtale av boka "Edith" av Ernst Brunner

Dette var en spennende og god fortelling, selv om historien her ikke helt stemmer med det jeg har lest om Edith før, men slik er det jo med romaner.

ANBEFALES!

Utgitt på Lydbokforlaget, 5t 48 min. Les av Anne Ryg, Lytteeksemplar

Les gjerne Tine sin omtale.

Houellebecq Michel "Serotonin"

 

En høy aktuell bok, så akkurat på dagsrevyen om bøndenes kamp om frihandelsavtalen, så selv om boka er fra 2019 er den like aktuell.

Denne boka har veldig mange sider, siden jeg først har skrevet noe i overskriften, så må jeg ta med at hovedpersonen sier opp jobben sin i Landbruksdepartementet og drar til sin venn på landsbygda. Han er tilskuer til de første store sammenstøt mellom bøndene og politiet. Det som utartet seg til å bli «De gule vestene» i Frankrike. Det er en veldig spennende del av boka, synes jeg.  

Boka starter med at han (det er en jeg- historie) forteller om hvor misfornøyd han er med navnet sitt: Florent-Claude Labrouste, et alt for feminint navn synes han. Han er utdannet agronom og har hatt ulike administrative stillinger i faget. Han er 46 år og depressiv og får ingen ting til å funke mer.

Lei jobben sin og livet med samboeren, en 26 år gammel japansk kvinne. Ingenting fungerer mer. Hvordan skal han bli kvitt henne, han orker ikke å se henne mer? Han føler seg alene i verden for foreldrene hans begikk dobbelt selvmord for noen år siden.

Han gjør noen merkelige valg, sier opp jobben og forlater leiligheten og flytter inn på et hotell et helt annet sted i Paris, en frivillig forsvinning. Livet blir ensomt og han oppsøker sin gamle venn fra studietiden som bor på et gods med 300 melkekyr og sliter i jordbruket. Der har kona forlatt han og alt er på halv tolv. Bøndene i Frankrike sliter med å kunne leve av gården sin. Frankrike er ødelagt av globalisering og bøndene vil ta et oppgjør. De har møter og er aggressive. Florent-Claude og vennen drikker utrolige mengder med vin og sprit og det skjer mye. Florent-Claude vil lære seg til å skyte, han får opplæring.

Forfatteren er flink til og kobler sammen individet og ting som skjer i samfunnet rundt oss. Ganske skremmende og nært.

Dette er nok en bok man enten liker eller misliker tror jeg. Hvorfor jeg sier det er fordi jeg har vaklet veldig mellom disse to ytterpunktene i starten av boka, men heldigvis fortsatte jeg.

Jeg likte ikke hovedpersonen, han var en egosentrisk mann, som på grunn av at han spiste antidepressiv medisin, (Captorix) er kjønnsdriften død. Fra å være en mann med et voldsomt sexliv, har han blitt betrakteren. Han tenker tilbake på alle kvinnen han har hatt og sex-livet med dem. Han vil etter 20 år prøve å treffe igjen sin ungdomskjæreste Camille, kan man bli lykkelig? Dette var spennende, han hadde noen forferdelige tanker.   

Litt for mye manns sjåvinistisk og alt for opptatt av det seksuelle til tider. Kvinner var for han forbruksvarer. Han har sett og opplevd ganske så mye ekstremt, som vi får beskrevet ned til nesten minste detalj.

 Bokas tittel Serotonin: det er et stoff som finnes i kroppen og som regulerer humør, søvn, sex, appetitten og kroppstemperaturen. Mangler man dette kan man bli depressiv. (måtte slå det opp)

Det er en bok om selvvalgt ensomhet, frustrasjon, kjærlighet, lengsel etter noe nært og han er desillusjonert og ekstremt selvopptatt, en merkelig fyr. 

Boka er veldig godt skrevet, spennende og spesiell.

Den kan virkelig anbefales!

Utgitt på storytel, 9t. 59 min, lest av Håkon Ramstad, fra 2019

"Lilla Smycket" av Patrick Modiano

 

En ensom og trist oppvekst, på leting etter minner i Paris.

Den 18 år gamle Therese oppdager en kvinne i metroen i rushtiden på det endeløse rullebåndet, hun har på seg en gul frakk. Therese kjenner henne igjen. Det har gått tolv år siden hun så henne sist, det må være min mor? Hun følger etter henne for å se hvor hun bor, men gir seg ikke tilkjenne. Hun blir ganske forvirret for hun har i de siste 12 årene fått vite at moren er død, hun døde i Marokko. 

Moren som kalte henne mitt lille smykke, dro en dag fra henne og hvor ble hun av? Å bli forlatt av sin egen mor i seks års alderen er ganske spesielt og vi får etter hvert høre hennes historie. Hvordan moren var, hvem hun var og hvordan de to levde, uten en far.

Hennes barndom var uklar og hun hadde forsøkt å viske den ut. Så begynner hun å lete etter de stedene de to hadde bodd. Therese er ikke kjent i Paris, men finner og minnene strømmer på. Det store huset de bodde i, hunden som forsvant også moren som forsvant.

Therese får seg en jobb med å passe ei navnløs jente. Hun opplever at foreldrene er likeså fjerne for sin datter som moren hennes var. Er det mulig med to så like historier, undrer hun seg over. Hun er så ensom, men en dag inntreffer noe, så hun blir kjent med en kvinne som jobber på et apotek, de blir venner.  

Denne lille fortellingen sier mer enn ei tykk bok, det skal jeg love deg. Jeg hørte den i små porsjoner, for den var ganske spesiell og jeg følte at den måtte bearbeides, tolkes underveis.

Dette er min andre bok av forfatteren og han begge har tema fra Paris sine gater. Fantastisk flotte beskrivelser av folk, stemninger og følelser. Poetisk vakker. 

Fra Storytel på svensk i 3t26 min. Boka 128 sider. Utgitt 2014 Original tittel er: Le Petite Bijou

"Den avstengte øya"av Sigridur Halgalin Björnsdottir

Hva skjer når Island blir avstengt?

 Denne romanen er en dystopi som var langt unna og sikkert fjern for all normal tenking da den kom ut på Island i 2019, men merkelig nok nå etter at vi har hatt Covid 19 i et år føles den ikke så fjern mer.

Island mister all forbindelse til resten av verden, ved at all forbindelse, som tlf og internett utenfor verden blir rammet, dette fungerer fremdeles for innad på Island. Det blir null kommunikasjon ut eller inn av Island med fly og mange turister blir sittende fast på den avstengte øya. En forferdelig realitet har skjedd!

Hjalti er journalisten som plutselig har fått mange problem på nakken. Han har akkurat skilt lag som samboer med Konsertfiolinisten Maria, han orket ikke å forholde ser og krangle med henne og tenåringsdatteren hennes Margaret og minste sønnen. De har skapt så mye uro i livet hans, han er snart 40 år og liker best å styre seg selv og sin hverdag.

Maria er i Konserthuset Harpa, da noe skjer og deler av Harpa raser sammen, hun er en av de som overlever. Da hun kommer hjem er Margaret stukket av.

Islendingene begynner å tenke selvforsyning, slik i gjorde i gamle dager. Ved å sette poteter og så grønnsaker. Man kan leve i pakt med naturen og finne tilbake til de gamle tradisjonene. Alt endrer seg, praktisk med byttehandel og emosjonelt. 

Familier og naboskap rakner, de blir skeptiske og egoistiske. Man blir redde for hverandre og bander med gevær begynner å herje, mens mange ungdommer har rømt hjemmefra til et okkupert kjøpesenter og lever ut et fritt dop og sex liv. Margaret er en av disse ungdommene, både moren og Hjalti prøver å få henne ut, men de trues med vold om de ikke forsvinner.

Hjalti treffer gamlekjæresten Elin, som er blir landets nye statsminister og hun bruker han på alle vis, både som journalist og sengevarmer for å nå sine mål. Etter hvert skjønner man at det plutselig ikke er mye demokrati igjen. Drivstoff til biler og båter begynner å ta slutt og Elin mener at de bare kan brødfø halvparten av øyas befolkning og det begynner å bli lite mat. Hva skal vi gjøre med alle turistene?

Jeg likt faktisk veldig godt, selv om den kanskje var litt ekstrem noen gang. Alle ble seg selv nærmest og ville verne om sitt. Her ser vi hvor egosentriske man kan bli og at noen alltid er ute for å utnytte dette, som lederen i kollektivet. 

Sammen med alt dette destruktive som jeg hører, så ser jeg for meg vakre Island. Romanen har mange ting den peker på og som man blir sittende igjen å gruble over. Hvordan ville jeg forhold meg i en slik situasjon?

Forfatteren, hvem hun er finner du HER

Innlest av Nina Woxholt, fra Cappelen Damm på Storytel, spilletid 7t.6m

Legger med noen bilder fra Island, en januartur. 

Naturen med varme kilder som siger opp fra jorda.

Det fantastisk blå lyset

Fantastisk å bade i den blå lagune i snøvær i januar.

Harpa Konsertlokale som omtales i boka

En av handlegaten i Reykjavik, sein på kvelden.

Fantastisk mye vakker natur

Må oppleves!

Helge og Anne Stine av Benedicte Ingstad "Oppdagelsen," 2 bok", biografi

  

Det er datteren til ekteparet Ingstad som har skrevet denne boka.

Helge Ingstad 1899-2001 og arkeologen Anne Stine 1918- 1997. De giftet seg i 1941. Dette parete gjorde store oppdagelser og har satt spor etter seg i verdenshistorien. Men gjett hvem som fikk all heder, det var Helge Ingstad, ikke hans kone arkeologen Anne Stine.

Vi blir godt kjent med Anne Stine Moe sin barndom og ungdom på Lillehammer, der hun vokste opp. Faren var jurist og forsvarer, moren var hjemmeværende og var den trygge basen. Anne Stine hadde en to år eldre bror, Tycho. Han var en vilter gutt og ville nok fått stempelet ADHD i dag. Anne Stine var veldig glad i storebroren sin og han betydde mye for henne selv etter hans døde. Han døde under krigen. 

Hun ble oppdratt som en jente, men drømmene var å være ute i naturen. Hun hadde også en lillebror som het Ole Henrik, han var jevn gammel Sigrid Undset sin sønn Hans, som var veldig mye hjemme hos familien til Anne Stine. (Sigrid Undset var opptatt med sitt)

Faren hadde i sin stilling mange oppdrag, i bygdene og oppover Gudbrandsdalen, og Anne Stine elsket å være med han for å se på Bonderomantikken som det var mye av i Sjåk og Lom.  Anne Stine sin store drøm var å utdanne seg til arkeolog. Hun dro til Paris for å studere. I 1936 treffer hun Helge for første gang, de hadde brevvekslet. På det tidspunktet var hun forlovet med en tysk Baron, det ble brutt. 

Helge og Anne Stine giftet seg i mai- 1941 og i 1943 ble datteren Benedicte født. Krigen ble endelig  i Norge, Lykke! Da, drar Helge drar til Sibir i 1945 Det ble til denne boka. Benedicte er 6 år gammel når familien drar til Amerika. Helge fortsetter videre derfra med å dra ut på en 9 mnd. lang ekspedisjon til Alaska. Så Anne Stine var mye alene mor. 

Det var 18 års aldersforskjell mellom Anne Stine og Helge, og ekteskapet var nok ikke så lett til tider.  Anne Stine gjorde ferdig utdannelsen sin og ble arkeolog. Hun tok magistergrad og hadde en stund  konservator stilling på Skogbruksmuseet i Elverum. Det var  i 1960-61, hvor hun var med på å bygge opp museets samling. 

 I 1953 dro Helge på en ny ekspedisjon, han var på leting etter der Erik Raude slo seg ned etter at han ble landsforvist fra Island. Hvor var Vinland, det ville Helge Ingstad finne ut av? Denne ekspedisjonen endte med en ekspedisjon til  Newfoundland. 

 

Vinlandsferdene begynte, de dro og fant mye spennende på Newfoundland, de ville bevise at det hadde vært Norrøn bosetning der. De dro på ekspedisjoner år etter, år fra 1961- 1968. Helge var ekspedisjonsleder og Anne Stine var arkeolog. 

De fant i 1963 åtte hustufter, men Anne Stine sine funn ble ikke verdsatt. Assistenten til Anne Stine fant et spinne-hjul. Det ble det mye presse og skittkasting rund, fordi arkeolog Jørgen Melgaard påsto at hun hadde jukset. Han påsto at de hadde spinn-hjulet med hjemmefra, og at dette var juks. Anne Stine følte at hennes jobb ikke ble verdsatt og hun dro hjem til Norge, i sinne. 

 

I 1968 fant Anne Stine denne Ringnålen(Bildet). De finner etter hvert mange forlatte bosteder og fastslår at dette var der Leiv Eriksson, må ha vært. De var i alle fall overbevist om at det hadde vært Norrøne bosetning, som de fant på L`Ance aux Meadows på Newfoundland. De fant store kokegroper og tufter etter hus også. 

Helge undres også på hvorfor den norrøne kulturen forsvant fra Grønland etter at den hadde vært der i ca. 500 år, hva skjedde med dem og hvor ble det av dem??? 

Disse funnene ble til mange intriger og Danske Jørgen Melgaard fra Nasjonalmuseet sier han hadde informert Helge om dette allerede i 1955, og at det var han som skulle ha æren for oppdagelsen. Han betegnet samtidig Anne Stine for en amatør. Disse diskusjonen gikk en kule varmt i mange kretser, over mange år. Eks: Helge Ingstad og Tor Heyerdal ble bitre uvenner i 1985. For Thor Heyerdal mente at det var Columbus som oppdaget Amerika.

Det endte med at Helge Ingstad ble hedret for arbeidet med å finne den Norrøne bebyggelsen på L`Ance aux Meadows på Newfoundland og Leiv Eriksson oppdagelse av Nord - Amerika. Anne Stine ble ikke invitert  til denne festligheten og heller ikke hedret med sitt arbeid, med viktige funn.

Anne Stine likte ikke å se at Helge ble en gammel mann, hun elsket å dra til Lillehammer og hytta. Alle Vinlands-ekspedisjonene hadde nok tatt på ekteskapet og det som skjedde der skulle prege dem resten av livet. En del av det var nok også alle konfliktene og den manglende annerkjennelsen som ikke ble slik de hadde ventet i forhold til alt av hva de hadde funnet, og viste var sant. 

                    

Først i 2001 ble det oppført en skulptur av Anne Stine og Helge ved Viking-museet, laget av Ulf Aas. Anne Stine fikk kreft og døde i november 1997 (79år). 

Den 29 april 2002 var den store Vikingutstillingen i USA. Helge og Benedicte var der og Benedikte leste en tale.   

Skal jeg lage flere smykker til Kvinneprosjektet, må det bli Anne Stine Ingstad? 

Utgitt 2010, Gyldendal . Bildene er lånt fra boka.