"Elskeren" av Marguerite Duras

En intim bekjennelse og fortelling som rørte meg!

Dette var en fantastisk bok, jeg skjønner at den laget mye oppstyr den kom ut i 1984. Vi var nok ikke helt klare for å høre om den fantastiske kjærligheten om en ung pike og hennes 12 år eldre elsker den gang da.

Hun er en 15 og et halvt år gammel skolejente. Hun er en hvit europeer i et fremmede land. Hun kler seg spesielt, som hun selv vil i mors gamle silkekjoler, gull-lame sko og herrehatt. Hun treffer en dag en mann på fergen som krysser Mekongelva på veg hjem. Han er en styrtrik kineser med en stor sort bil og sjåfør. Han er 12 år eldre enn henne, han er en følsom, sjenert ung mann og de blir bunnløst forelsket i hverandre. Dette er hennes første møte med kjærligheten.

Fortelleren er navnløs, hun ser tilbake på sitt liv med den Kinesiske elskeren som varte i et og et halvt år. Livet og oppveksten hun hadde sammen med moren og de to brødrene i Vietnam (tidl. Indokina). Alt blir på en finurlig måte flettet inn i historien, og vi skjønner at her er det ikke bare et motiv, for at det får fortsette. 

Moren som forgudet den eldste sønnen sin og lot han få den beste maten, som takk nærmest robbet han henne. Hun og den to år eldre broren var så usynlige at hun gjerne kunne drept sin eldste bror. Moren er lærerinne, men datteren bor på en statelig pensjonatskole og tar fergen hver dag inn til Saigon for å gå på det franske gymnaset. Det er på denne fergen de møtes første gang.  Hun blir hans elskerinne og venn, hun sier ikke at det er elskeren hennes. Han inviterer moren og brødrene med ut på middag. Hun skammer seg over hvordan de hiver seg over maten og snakker ikke med Kineseren, sier heller ikke takk, når han betaler.

Hver dag henter han henne utenfor skolen, med sjåføren i den store bilen. Dette skaper naturligvis skandale i kolonien. En så ung jente som er sammen med en voksen mann hver kveld og att på til er han Kineser. Moren sliter psykisk, hun led av fortvilelse over at mannen døde og at de måtte flytte. At hun ble alene forsørger og måtte ta alt ansvaret og ble fattig. Datteren skammet seg over moren, usselt kledd og gammeldags «Min elskede mor, - som jeg hatet».

Hun blir utstøtt av sine medelever, de ansatte og alle i kolonien. De betraktet henne som barneprostituert. Moren snakker med de på internatskolen at hun må få gå og komme som hun vil. Du kan aldri gifte seg, det kan aldri bli noe mellom dem, advarte folk. Faren hans nekter sønnen å gifte seg med henne, han vil heller se sønnen dø. Hans feighet for faren. Han  hadde egen leilighet i byen hvor de var alene.

Denne boka sier jeg ikke mer om bortsett fra at den er enormt følelsesladet, den er sanselig og vakkert skrevet og slutten var fantastisk vakker. Oppbygningen av boka, fortellerteknisk, og vekslingen mellom livet som endres, stedene ,synsvinkelen og hvordan den veksler mellom fortid og nåtid er noe av magien tror jeg. Det er en bok på bare 129 sider og jeg klarte ikke å legge den fra meg i går kveld.

Jeg anbefaler alle å lese boka! Selv om det er 37 år siden denne eldre forfatterinnen skrev denne boka som omhandlet 30 tallet, så er boka likeså aktuell i dag. Mor-datter forhold, om det å frigjøre seg finne sin egen stil og arena, forhold til søsken..osv

Utgitt i 1984 første gang i Frankrike, skjønner at den skapte ballade. I min lille grå bok står det at dette er en selvbiografisk roman. Men, egentlig er det en hybrid mellom det hun husker- har opplevd og slik det kunne ha vært om....som ble romanen. Dette er noe vi ikke vet og hun selv kalte denne boka for et dikt.

Den ble hedret med Goncourt-prisen, Frankrikes gjeveste litterære utmerkelse i 1984.

 Utgitt 1984, på norsk 1985, Gyldendal, 129 sider, lånt på biblioteket.

Denne boka var så sanselig at jeg fikk så lyst til å legge ved noen bilder fra Mekongdeltaet, jeg var der for 2 år siden i mars og husker, varmen, luktene og lyset så godt. Jeg hadde alle bildene mine i hodet hver gang hun nevnte varmen, fuktigheten, luktene, hundene osv. 

Skyssbåtene som var i de mindre sideelvene.  

Alle de vakre sideelvene i dette kjempestore deltaet, her er vi i båt på en liten side-elv.

 En bonde skal på markedet med sine 7 geiter, og skal sammen med oss på fergen.

En møtende lokal ferge, med folk og mopeder

Fantastisk mange flotte fiskebåter

Her er vi ute i den store Mekongelva, alle vinket og var så blide

Disse folkene kalles vannfolket, de bor og lever hele livet sitt på Mekongelva.

Denne gutten ble så nysgjerrig på oss, så han stupte i vannet for å få oss på nærmere hold.

De lever av fisk, som de fanger, og forer opp og selger

Der ser vi en familie en bor i hus, på land

Mor og sønn, renser fisk i kvelds sola, ute på elv.

Det var et yrende liv og mange pyntet og malte både husene og båtene sine

 Siste kveld i Mekongdeltaet, før vi drar tilbake til Saigon, eller Ho Chi Mine byen som det heter nå.

  Vannfolket gjør seg klare for en ny natt, hvor hundene holder vakt. 

Vi spiser på en tradisjonell bar like ved hotellet i Saigon. Utrolig mye god mat i Vietnam.

Marit koser seg.

Saigon var en veldig slitsom by å være i, selv her i regnværet er det tusenvis av kjøretøyer på to hjul som suser forbi. Hanoi, og gamlebyen er derimot et eventyr som by i forhold til Saigon.

Vil du ser flere av mine bilder fra mine to turer til Vietnam: Fanen øverst «reiser og foto»

Den tause Pasienten av Alex Michaelides

 

En psykologisk thriller, som satte meg til tider helt ut

Malerinnen Alicia Berenson levde lykkelig med sin mann, fotografen Gabriel, alle trodde i alle fall det. En dag skyter Alicia sin mann med fem skudd i ansiktet, dør.

Etter dette slutter hun å snakke, hun går inn i tausheten og havner på The Grove, psykologisk avdeling. Hun betegnes som farlig og det er strenge restriksjoner rundt henne, hva og hvor hun får være og å delta i. Der har hun nå vært i seks år.

Det ble utlyst en stilling på The Grove og Psykoterapeuten Theo Faber søker på stillingen og får den. Han er helt siker på at han skal få Alicia til å snakke eller reagere på en eller annen måte. Han går genuint inn for dette med hele seg og bruker fritiden til å oppsøke familien hennes og tidligere venner, for å finne hennes problem. Han er overbevist om at det ligger noen barndomsminner eller voldsomme traumatiske opplevelser bak dette drapet. Han vill finne ut av hva som har skjedd.

Gabriel har tidligere henviste henne til psykolog fordi hun trodde noen forfulgte henne. Hun fikk da beskjed om å skrive dagbok og gjennom den får vi mange detaljer.

Theo er gift med skuespillerinnen Kathy og de har også tilsynelatende et lykkelig ekteskap, men en dag oppdager han noe annet. Hva driver hun med?

Dette var en skikkelig psykologisk thriller, hvor vi blir kjent med mange forskjellige folk og jeg tenker, det er han eller hun som står bak alt det vi ikke skjønner……svaret finner du ved å lese boka.

Jeg er ingen krimelsker, men denne var skikkelig spennende. Ganske tilfeldig for jeg måtte ha noe å høre på mens jeg jobbet og den var ledig. Viste ikke helt hva den handlet om, så dette ble en overraskende opplevelse.

Lånt på Book bites, 8 t. 55 m. Lest av Ida Holten Worsøe, 2020

Dette var den første romanen til forfatteren. Regner med vi vil høre mer fra denne engelsk forfatteren.

"Emily L." av Marguerite Duras

Denne boka handler om den unge overklassejenta som forelsket seg i Captain. Hun fikk ikke lov av foreldrene til å gifte seg. Han var ikke passende mann for henne. Foreldrene dør og etter ti år giftet de seg. 

Nå har de blitt et fordrukkent par som sitter og døyver sine savn og drømmer med alkohol. Hun med en dobbel bourbon og han med svarte Pilsen på en bar i Quillebeaf, der Seinen renner ut i den engelske kanalen. Det ser ut som om hun sover og han har all oppmerksomheten rettet mot henne. De kommuniserer ikke med hverandre mer.  

Ved et annet bord sitter  fortelleren og hennes elsker og betrakter dem. De dikter opp denne historien om hvem de er dette engelske paret. De forteller deres historie om Emily L. og Captain. Om deres  kjærlighetsforhold som var så sterkt, alle drømmene de hadde, men som ikke er mer.  

Hvor lenge hun ventet på han og diktene hun skrev, hva de har bedrevet i alle disse årene. Hvordan hennes barndom og ungdomsopplevelser blir flettet inn og i historien på en eller annen måte, i allefall knyttet opp til hennes egne opplevelser.  

Captain likte ikke at hun skrev dikt, han ble forbanna på henne, for han synes at det var som en smerte hun hadde kastet over han. Hun ville ut på havet og vekk fra alt, fra barnet som døde og hunden som døde, alt. Hvordan de bare sitter der og hvor de skal videre, skal de videre?    

Hva som skjedde må dere lese selv, for det røper jeg ikke. 

Duras skriver om den umulige kjærligheten, hvor folk ikke kan kommunisere mer, hvor alt har stoppet opp og alt har blitt dødt. Å drikke sammen var det eneste de bedrev nå, hva skal til for å glede dem?

Duras skriver mer om den mentale opplevelsen hos menneskene. Hva de tenker, føler og har gjort og hvor de vært på sine reiser alle disse årene, får vi ikke vite konkret.

Jeg likte romanen godt, den kan virke litt dyster, men er det ikke. Det var en tankevekker og fin roman.

Boka utkom i 1987, på norsk 1989. Oversatt av Annie Riis, Gyldendal, 116sider. Fra Biblioteket.

Litt om M. Duras, fra den grå boka om henne: 

Denne boka var den første romanen hun skrev på tjue år som hun kaller "roman". Hun skrev en bok som hører sammen med denne:"Sommerregn fra 1990". 

Hun var aldri en erklært kvinneforfatter, selv om hun skrev feministisk litteratur og filmene hun laget . Hun gikk i åpen konfrontasjon mot Simone de Beauvoirs som erklærte seg feminist, for M. Duras ville ikke bli satt i bås. Hun hadde sett og opplevd studentopprøret i -68 som det ikke kom noe ut av, sa hun. 

Fra tidlig i åttiårene, etter alle filmene er hun den skrivende Duras igjen. Hun skriver om den umulige kjærligheten og ensomheten. Hun skrev om natten og drakk mengder med alkohol og piller. Bare skriving gav hennes liv mening, sier hun. Hun er fysisk redusert og det endte i mange sykehusopphold. 

Hun treffer den 35 år yngre, homofile studenten Yann Andrea. Han blir hennes venn, støtte og kjæreste. Høsten 1982 legges hun seg inn for avrusning og det ble mange bøker før hun døde i mars 1996 (født 1914 i Saigon)

Marguerite Duras utgav over femti romaner og fortellinger og regnes som etterkrigstidens mest betydelige franske forfatter.

 1. Lest biografistoff om henne, å skrive, her

 2. Moderato Cantobile, roman fra 1958

 3. Emily L., roman fra 1987

 4. Elskeren

Dora Bruder av Patrick Modiano

 

Hva skjedde med Dora? 

En roman om jødenes skjebne under 2. verdenskrig i Paris

 Forfatteren Modiano er fortelleren som vi følger på hans vandring i Paris. Han har selv jødisk bakgrunn og speiler Dora og sin egen oppvekst, muligheter og skjebne. Alt dette vevd inn i hverandre på en vidunderlig vakker måte. Han skildrer likheter og ulikheter og maner henne fram Dora, så nesten ser henne. 

 Modiano begynner med å fortelle at han satt en gang og kikket i en gammel avis fra 1941og kom over ettersøkningen av Dora, den 15 år gamle jenta som etterlyses av foreldrene. Dora hadde rømte fra en katolsk kostskole der hun var anbrakt av foreldrene som 15 åring. Det er vinter kaldt og hvor er hun. Var hun registrert som jøde, ikke i mai 1940 eller i oktober 1940, så hva har hendt? Så plutselig komme hjem igjen etter noen måneder. Hvor var hun de månedene i den iskalde vinteren 1941?

 Plutselig forsvinner hun igjen, for så å rømme igjen hjemmefra. Hadde foreldrene plasser henne på kostskole for at myndighetene ikke skulle skjønne at hun var jøde og dermed beskytte henne fra nazistene? eller var det hennes opprørstrang, slik det hadde vært for han?

 Forfatteren maner fram en historie om Dora, hun får liv og vi blir ikke kjent med henne, men hun trer fram i min bevissthet som den unge kvinnen, slik hun kan ha vært den gangen. 

Vi følger forfatteren tilbake til Paris, der han bodde som ung på 60 tallet og konflikten han hadde med faren. Hans refleksjoner om endringene i Paris. Om man leser hvem forfatteren er og hvorfor han skriver slik skjønner man det ved å lese om han. Klikk på lenka.

Patrick Modiano, (Wikipedia) er en forfatter jeg aldri han lest noe av før. Han fikk Nobelprisen i Litteratur 2014, han er veldig kjent i den Franske litteraturverden. svært få bøker av han er oversatt til Norsk.

 En veldig bra lydbok!

 Ander Ribu leser denne korte romanen så nydelig, han er en av min mannlige favoritt opplesere. Lydbok fra Book Bites, spilletid 3t 26 m. Boka ble utgitt 1997 på fransk og på Norsk 2020, Roman....men med mye selvbiografiske tilbakeblikk. 

Utstilling på Kunstbanken, Hamar: Kjell Aukrust vs. Øyvind Torseter og Anne Kampmann

Hvelvet: Her ser vi kjente bilder av Aukrust, også blir det en liten smakebit av  hvordan han og Torseter har jobber ganske så likt tematisk, men allikevel veldig forskjellig.

Bildene med svart ramme er Aukrust sine og bilder som matcher tematisk i hvit ramme er Torseter sine
Utrolig mange fine bilder. 

Begge fra Hedmark Kjell Aukrust fra Alvdal og Øyvind Torseter fra Stange. Øyvind (1972) er illustratør, barnebokforfatter, tegneserieskaper og billedkunstner. Hans bøker er oversatt til mange språk og flere er prisbelønte.

Her foregår det mye virksomhet både i Torseter sitt bilde og Aukrust sitt

 

Begge bildene sier noe om folket på gulvet

Den store og lillesal og kjelleren er av Anne Kampmann. Hennes arbeider har en tematikk som handler om forholdet mellom mennesker, dyr og natur.

Maleriene er kjempestore, 2x2 m og er skikkelig fargesterke

Mange fine Grafisk arbeider, noen i veldig store formater. 

I kjeller-lokalen har hun laget mange morsomme tre-tablåer og skulpturer

Utstillingen står til 7. mars

Helt til slutte er  det en utstilling som Randi Liljekvist har jobbet fram sammen med ulike grupper av elever. Dette har blitt mange fine fargesterke og morsomme arbeider på loftet.

Denne utstillingen står til 7. mars, tre fine utstillinger i flotte lokaler på Hamar.

"Der vi en gang gikk" av Kjell Westö

 Finlands utvikling og historie fra første halvdel av 1900-tallet.

Dette er en historisk roman som omhandler Finlands utvikling og historie fra 1905 til krigens slutt. Det er veldig mange navn å holde orden på, så der kaver jeg enda. Har klart å holde tak i hovedpersonen og det har blitt det viktigste for meg

Boka starter i Helsingfors, på begynnelsen av 1900 tallet. I de tre første kapitlene blir kjent med ulike familier som skal flettes inn i hverandre på ulike måter.  Alle er ungdom og kommer fra ulik bakgrunn og med store ulike politiske synspunkter. Det er voldsomt kontraster i folks økonomi, en klassekamp og de røde brygger opp til kamp mot overklassen, det ble en voldelig og blodig kamp som skal brenne seg inn i ungdommene for alltid.

En av de vi følger er Vivian som kommer til Helsingfors som stuepike i en åtte roms praktleiligheten på Boulevardsgatan. Hun treffer fiskersønnen fra Sibbo, Enok Kajander. De får sønnen Allu som får en turbulent oppvekst, fattig sammen med mor. Blir sendt til far, Enok som er en aktiv rødegardist 1918 og ser og opplever mye.  Seinere drar han til sjøs, men kommer tilbake etter noen år. Han får sin Mandi og de gifte seg, men stakkars Allu som hadde så store drømmer og deltok i den første krigen, men nektet å delta i den andre og ble desertør, ble tatt og henrettet for sabotasje etter krigen.  

Boka har mange betraktninger om kunst, særlig fotografering som Ecco blir viden kjent for. Morsomt å høre hvordan han jobbet med lys i mørkerommet osv. Men at plutselig er et foto-apparat alle manns eie og folk slutte å komme til han.

Overklassa jenta Lucie Lillihjelm som flyttet til Paris og om hva hun opplever, beskriver Josefine Baker og masse teater og musikken, spesielt jazzen som kom er et morsomt og viktig innslag også.

Henning som lurte Ecco til å undertegne papirer som gjorde at han gikk konkurs, mens Henning selv bygget seg opp som en mektig mann med mye makt og penger. Flere nevner jeg ikke….

Arkitekturen og alt som skjer av endringer når Helsingfors endres fra en småby til en livlig hovedstad. Hvordan de legger vekt på at det skal bli et åpent sentrum, med Esplanaden, Havnen  osv. Jeg har vært såpass mye i Helsinki, og kjenner meg igjen på flere steder (Jeg var utvekslingslærer på Borgå kunst og håndverkerskole mange ganger, det var spennende. Skolen ligger en liten busstur unna, pluss at jeg har vært turist i Helsinki, mange ganger)

Boka ble tildelt Finlandiaprisen da den utkom i 2006, og ble kåret som årets store roman i Finland både blant publikum og kritikere.

Egentlig en fin bok, bra og flott beskrivelse av hva Finland har vært igjennom, utviklingen og hva folk har opplevd, fra voldsomme forskjeller på fattig og rik, borgerkrigen og utviklingen i landet. Han er en skikkelig flink historieskribent. Svakheten min ble alle de uvanlige Finske navnene å holde orden på. Glad jeg hadde boka og kunne lese meg opp på der jeg glapp, selv om jeg er flink til å skrive ned notater med navn, alder osv. men det ble for mange.

Boka ble utgitt 2007, 499 sider Pax. Etter å ha lest en del, fant jeg endelig lydboka på storytel, 17t 19 m.

Andre bøker jeg har lest av forfatteren er:

Den svovelgule himmelen og Svik 1938

"Moderato Cantabile" av Marguerite Duras

En vakker liten roman!

Boken begynner med at piano-lærerinnen, frk. Giraud blir så forvirret over eleven som er totalt uinteressert i å lære å spille piano, han svarer ikke og er trassig stum. Moren hans, Anne Desbaresdes er litt flau over han og bekrefter at han er en vanskelig gutt.                        

 Utenfor beskrives solnedgangen og den lille båten som glir forbi. Plutselig hører de gjennom vinduet som er åpent, en kvinne som hyler i smerte, hva er det? Anne og gutten er ferdig med pianotimen og ser en mann blir ført vekk av politiet, de ser kvinnen ligge der på bakken, død.

Jeg ser hele beskrivelsen så tydelig som en i en film inne i hodet mitt.

Anne er en rikmannshustru, gift med en direktør på støperiet og sammen med sønnen bor de på Strandpromenaden. Hun og sønnen vender hver dag tilbake til kafeen for å få vite hva som skjedde, hun blir besatt av hva som hendte, denne episoden har påvirket henne veldig og hun vil vite eksakt hva som skjedde. 

Anne oppsøker kafeen der kvinnen ble myrdet, dagen etter. Hun får vite at mannen som ble hentet av politiet skjøt kvinnen i hjertet, hun var gift og hadde tre barn. Sønnen er med hver dag og han finner en lekekamerat og hun blir kjent med en mann, han kan fortelle henne hva som skjedde den kvelden kvinnen ble drept. De drikker vin og han vil vite hvor hun bor og hun forteller ivrig. Vertinnen misliker det hun ser.

Dette gjentar seg dag etter dag. Anne går til kafeen og møter mannen, han heter Chauvin. Han var ansatt på støperiet og har vært hjemme hos dem på en personalsammenkomst i hjemmet deres, sier han. Nå har han mistet jobben. De drikker masse vin og det oppstår søt musikk mellom dem. De blir totalt besatte av hverandre. 

En nydelig roman hvor landskap og scener er som et manus til en film, med nydelig beskrivelser av hvordan personenes indre liv oppleves og beskrives på en særegen måte. 

Denne boka ble et stort gjennombrudd for M. Duras og hun har tilegnet boka til sin 9 år yngre kjæreste, forfatteren Gerard Jalot. På den tiden, gjennom og med han begynte hun å skrive episk stoff til film og teater. Noe denne boka tydelig er preget av,  så vakkert gjort at jeg ser for meg alt.

Utgitt første gang i 1958. 79 sider. Fra bokhylla mi, utgitt 1997.

Les mer om Duras i mitt innlegg her, biografisk stoff

Den gule boka av Zeshan Shakar

 

 Om Pakistansk ungdom som vil leve sine liv som oss andre 

 Dette er andre boka jeg lese av denne forfatteren. Man pleier å si at den andreboka er vanskelig å skrive, men her har i alle fall han fått dette til etter braksuksessen med "Tante Ulrikkes Vei," som ble en vekker for mange.  

Han gir oss en god innsikt i hvordan andre generasjon Pakistanere blir sett på og hvor ulike vi også er. Hvorfor situasjoner, holdninger kan bli så vanskelig i mange situasjoner, særlig der ukjente familier fra Pakistan skal treffes og man har så ulike oppfatninger av hvordan man skal oppføre seg i Norge. Skal vi bruke de samme reglene/kodene som i Pakistan, holde oss til de pakistanske tradisjonene. Eller hvorfor skal vi ikke være oss selv?

Vi blir kjent med Mani som akkurat er utdannet økonom og får seg endelig en jobb i Oppvekstdepartementer i Y-blokka, Oslo. Han bor sammen med far, mor døde da han var liten. Far har et lite nettverk rundt seg, etter at han har blitt førtidspensjonert som taxi – sjåfør. De to bor på Haugenstua i Oslo.

Mani har en kjæreste, Meena som bor på Høybråten. De drømmer om en dag å gifte seg. De treffer hverandre i skjul og må juge for ikke å avsløre at de er sammen, før familiene deres har blitt godkjent motpartens familie. Mani sin far, er bekymret for sønnen og ringer til han hele tiden for å ha kontrollere han.

Mani jobber i offentlig sektor og tjener ikke så mye som han hadde drømt om, men klarer seg og får seg et krypinn i Oslo, hvor han og Meena ikke er synlige for resten av familien. Hun har krav han ikke skjønner helt…

Denne boka handler mye om klasse og tilhørighet, både i det Pakistanske samfunnet som bor i Norge og blant nordmenn og hvordan de tror Pakistanere er, setter de i båser og tolker alle under en kam.

Forfatteren skriver veldig treffende ikke bare om kultur, men om språket, musikken, maten man spiser, hvordan man fester osv. Alt er vevet sammen på en lekende naturlig måte med dialoger via teknologien og fortellinger om livet generelt.

Denne boka tok opp 2.genrasjons Pakistanere, og for de som ikke har lest boka "Ut av Syggene" av Shazid Majid, veldig bra boka om hvordan Pakistanerne hadde det da de kom på 70 tallet og frem til i dag.  

Lyttet til i Book Bites, utgitt 2020 

Lydboka "Gaven" av Ellen Vahr

 

Anne Brannfjell skal hedres med et smykke på Galleri Fjordheim, Biri.

Jeg leste denne boka og skrev om den 8.mars 2017. Dette er en bok om Anne Brannfjell, hun var fra husmannsplassen Sevald, under Mustad gård på Gjøvik. Hun  lærte og skjønte at hun hadde gaven til å helbrede og se hva som plaget folk. Hun var bare 15 år da hun ble kjent med en kvinne ved navn Elseby, de kalte henne trollkyndig og hun bodde på husmannsplassen Benerud på Biri. 

Anne ble i sin tid Norges mest kjente kloke kone på slutten av 1800 tallet. Like kjent som vi i dag kjenner Snåsamannen. Det er nå snart fire år siden jeg leste boka og har hatt den i hodet stadig vekk. Nå skal jeg ha utstilling på Galleri Fjordheim, det ligger mellom Gjøvik og Biri så hva er da mer naturlig en å repetere denne fantastisk historien om Anne Brannfjell, og hedre henne med et smykke!

 Jeg skrev så grundig om henne etter å ha lest boka, det er her:  Klikk her

Anne Brannfjell (1815 - 1905) flytte til Christiania 1841, der hun ble tjenestejente hos den kjente gullsmed Hermann Øyset. Hun fikk to barn med han, men måtte vekk før det første ble født. Hun lært mer av ulike kloke koner i Christiania, og ble der til sin død i 1905. Hun traff Kristen og de to bosatte seg på Brannfjell, det var der hun startet sin virksomhet og fikk navnet Anne Brannfjell.

En fantastisk fin historie om dyp fattigdom, svik, krenkelser, kjærlighet, planter, urter og gleder. 

Lydboka ble lest av Anne Ryg og er som en drøm å lytte til spilletid 10timer 52 min. Lytteeksemplar. fra Lydbokforlaget

Men, så var det å finne ut av hvordan visualisere henne? Jeg hadde en fantastisk god ide med ballblommer og kamilleblomster i sølv . Har jobbet med dette temaet helle uka, men nå synes jeg bare det er dumt, klumpete og for stort, rotete osv..... Det må bare bli ballblommer og..... vet ikke. 

Det er ikke enkelt, for jeg er ikke synsk. Jeg  kan se det for meg, men å få det til å bli akkurat som man tenker er ikke alltid det samme. En tanke er en tanke, men å få den ut i sølv blir noe annet...

 

Aftenland av Therese Bohman

Karolina underviser i Kunsthistorie og er veileder for en doktorgradsstudent    

Karolina har flyttet inn i egen leilighet, hun har blitt nærmere 40 år og etter et 11 år langt samboerskap med Karl Johan, har hun blitt alene. Hun føler seg fri, men også litt ensom.

Hun er professor i kunsthistorie, hun har fått en student som hun skal være veileder for, Anton Strömberg. Han er doktorgradsstudent hun har vært hans veileder i over et år, men aldri sett fordi han har oppholder seg i Berlin. De har bare mailet med hverandre og hun er litt irritert på han. En dag treffer hun han på universitet og de hilser på han, da begynner hun å sjekke ut hvem han egentlig er.

Anton forteller om en kvinnelig kunstner han vil skrive om "Ebba Ellis kunstnerskap" Karolina har aldri hørt om henne, noe hun synes er merkelig. Hun ber han sende på mail til henne det han har skrevet dette ene året og hun vil gjerne også se noen bilder av kunsten hennes. Hun blir litt irritert på han og vil vite hva han har funnet og jobbet med i Berlin. Hun er tross alt veiledere han og har krav på å få vite hva han har drevet med dette året! Anton er en kjekk ung mann, han trekker på skuldrene og sier ok.

Karolina er en dame som er både ensom, fri men føler at den biologiske klokka tikker fort.  Vi får høre om forholdet til Karl Johan, deres sekslivet som død og lurer på hvorfor hadde hun holdt ut så lenge med han.  Hun lengter etter å et stabilt forhold, uten flere elskere og å få barn, stifte familie og etablere seg. Vi får vite litt om livet hennes og mennene i hennes liv.

Anton, kommer med bilder av hva Ebba Ellis har tegnet og noen bilder han har tatt av noen brev, en brevveksling. Mye kunsthistorie diskuteres. Hun skal ha vært utøvende kunstner i slutten av 1800tallet. Hun og Anton drar til Thielska galleri sammen og mange fine refleksjoner og diskusjoner om kunstnere, kunst, stilperioder osv. som de diskuterer. Han vil låne en bok av henne og hun tar han med hjem til seg.

Anton har en teori og kan bevise mye sier han, noe som kommer til å endre historien om svensk billedkunst.  Anton fortalte at han hadde jobbet på et auksjonslokale en stund.  Ved tilfeldigheter kom han over Ebba Ellis, hun solgte ikke mye når hun levde og han fikk vite mer fra en slektning, noe som kommer fram i brevene. 

Karolina blir helt betatt av hva han har funnet og drømmer seg vekk. Hun får etter hvert noen notater på mail… Røper ikke mer.

Hva jeg synes om boka?

Denne boka likte jeg, fordi jeg har undervist i Kunsthistorie i alle årene jeg jobbet i den vg.skolen og jeg synes denne boka tok opp mye spennende tematikk, som man kan komme bort i som lærer. Det var også morsomt å høre hvordan hun legger frem pensum for de nye studentene og hvor lett man kan komme til å trå feil. Så jeg likte boka!

Bok lånt på biblioteket, utgitt 2018 på Cappelen Damm, 206 sider, utgitt på svensk 2016, 

Aftonland, den ble nominert til Augustprisen i Sverige, 2016.

Marguerite Duras "Å Skrive" og litt biografi stoff

 

Denne lille filla av en bok inspirert meg!

Jeg måtte ta meg en runde i bokhyllene på hytta og der fant jeg en blå bok fra Århundrets bibliotek fra 1997, "Moderato Cantabile" utgitt første gang i 1958, som  jeg skal lese etter hvert.

Inne i den boka hadde jeg lagt informasjonen om forfatteren, en veldig fin informasjon om Marguerite Duras liv, slike infohefter som fulgte med alle bøkene i denne serien fra Den Norske Bokklubben.

Den limegrønne boka: 

Denne er fra 1993. Her skriver hun om det store gamle huset hun bor i som ligger i Versaillesskogen, huset hun kjøpte i 1958. Hvor viktig det er for henne, i huset er hun alene, hun må være alene for å kunne skrive.  Man finner ikke ensomheten, man skaper den, skriver hun. Samtidig skriver hun at ensomheten , betyr alkohol. "Hadde jeg ikke skrevet hadde jeg vært alkoholiker".

Hun har jobbet mye innen film og huset hennes har blitt brukt i film innspillinger, det er på 400kvadratmeter, innredet i duse farger- et kvinnelig hjem hvor hun kan jobbe i ulike værelser og ha besøk av venner innimellom. 

 

I Hagen, er hun ikke alene og har en vakker hage med trær og blomster.

Hun har levd et hardt liv, drikker fortsatt mye skjønner man og om natten plages hun av krigsminner og voldsomme episoder fra sitt eget liv.

"Å være forfatter er merkelig, sier hun. Å skrive fram en person som beveger seg, med tanker og sinn og noen ganger på grunn av seg selv blir stående i fare for å miste livet. Samtidig som man skal holde fast på sin annerledes het."

Noen tanker jeg sitter igjen med etter å ha lest denne grønne, skjønn liten fortelling hun skrev tre år før hun døde. 

Det militærgrønne Heftet: En flott biografisk oppsummering av hennes liv, med bilder på 23 sider.

 «Å skrive er den helligste gjerning som finnes, en måte å skape orden og kaos på, en kjærlighetsakt»; sier Marguerite Duras.

Sør Vietnam – ble hennes skjebne, menneskelig så vel som litterært. Marguerite Donnadieu ble født i Saigon, 4 april 1914. I den franske kolonien bodde hun med mor, far og sine to søsken, hun var den yngst av barna. Foreldrene var relativt velstående, det var idealismen som hadde brakt den franske familien til Vietnam (eller fransk Indokina som det het den gangen).  

Faren var matematikklektor og skrev lærebøker og kom seg høyt opp i skoleverket. Moren var lærer i grunnskolen. De jobber seinere i 1918, Kambodsja, der foreldrene blir syk, faren ble sendes tilbake til Frankrike, døde. Moren går inn i depresjon og galskap.  Moren mister all status og de måtte lever et fattig liv i Vietnam.

Marguerite, sa at hun aldri hadde hatt noen far. Noe som er synlig i hennes negative farsbilde eller helt vekk, står det. Hun var vitner til overklassen som levde i sus og dus, mens Vietnameserne døde av sult. Moren forgudet hennes ene bror og selv ble Marguerite familien sorte får som oppførte seg lite dannet og utsatte familien for folkesnakk. I 1931 flytter mor og barna tilbake til Frankrike, betalt av Marguerite, sin kinesiske elsker. Marguerite drar aldri tilbake til Vietnam, mens moren og en bror flytter tilbake dit.  Hun følte seg sviktet av moren.

Marguerite, studerte jus og statsvitenskap i Paris. 1939 gifter hun seg med Robert Antelme, hun mister sitt første barn og Robert blir satt i konsentrasjonsleir under krigen, overlevde. Hun skiller seg fra han og gifter seg med forfatteren Dionys Mascolo, de får sønnen Jean. Det varer til 1957, det året moren dør. Hun frasier seg all arv for å bli kvitt familien for alltid. Duras navnet tok hun som psevdonym og seinere som forfatternavn, farens hjemby het Duras.

Hun levde i et forhold med en ni år yngre forfatter, Gerard Jalot. Gjennom og med han begynte hun å skrive episk stoff til film og teater. Til han dediserte hun romanen «Moderato Cantibile» fra 1958. Den har jeg og skal lese.

  

Hun har skrevet utrolig mye, imponerende mye av bøker, filmmanus, skuespill og filmarbeid. Hun levde et svært hardt liv, med alt for mye alkohol og sigaretter som ødela helsen hennes. Hun levde tross dette, med mye sykdom til 3, mars 1996.

JEG MÅ lese hennes selvbiografiske (hybrid mellom roman og selvbiografisk) bok «Elskeren» skjønner jeg. 

«Moderato Cantibile» fra 1958 har jeg og

«Emily L» fra 1987 har jeg lånt på biblioteket.

Vil du se bildene jeg tok i Sør og Nord Vietnam på Marit og min andre tur til Vietnam våren 2019 

Vår første tur til Vietnam 2014 var Hanoi, Hoi An og Da Nang 

Januar oppsummering 2021

Det har vært en  iskaldt slutt på januar, flere dager med temperaturer ned til -18 grader

 Spionen som kom inn fra kulden av John Le Carre, 1001 bøker.

Jacobsen Roy "Mannen som elsket Sibir"  en fantastisk eventyrer. Som var en blanding av Lars Monsen og Carl von Linne. Fritz Dörries var 22 år i Øst- Sibir som eventyrer og naturvitenskapsmann. 6

Anne Grete Preus " Stråets lengde" selvbiografisk bok som ikke ble ferdig.

Hun ble en kjent musiker, låtskriver men fikk et alt for kort liv. 1957- 2019

Absolutt en personlig bok.

 Marta Breen "Hvordan bli FeministVeldig bra! Mye klokt!

 Maria Kjos Fonn "Heroin Chic" en sterk bok alle som har barn og ungdom eller som jobber med den gruppen, bør lese denne boka.

Sangboka og Diktlesersirkelen "Januar med tema: Kjærlighet": Anne Grete Preus ble mitt valg, hun skriver vakker poesi.

Stein Sørensen "Brønnøya"  En roman med mange detaljer og bok som er innom mange stilarter. Både litt krimaktig, medmenneskelig, vennskap, slektskap, svindel, lege-medisin osv.. 

Lolita av Vladimir Nabokov, 1001 bøker, november temaet: Bok fra det året man er født, jeg er 1955 modell. 

 Tingenes Tilstand av Sandra Lillebø. Om å ha en mor med psykiske problemer

 Den andre kvinnen av svenske Therese Bohman, en bok om kjærlighet, medmenneskelighet og ensomhet.

 En biografi om Josef Elvebakken eneboer og skogsarbeider av Thor Gotaas. En trist, alvorlig med samtidig skrevet i kjent Gotaas stil, med en snert humor.

Turer hver eneste dag, luft må man ha. 

Langs Mjøsa der frostrøyken står og er i ferd å legge seg.

 

Den blå timen er min yndlings tid, til tur.

                                                      

Men, vi koser oss her ved "Innlandshavet" med fyr på peisen og hygge i heimen.

Malerier på veggen er av Geir Kleppan, eldste broren min.

Håper februar kommer med sol og varme.

Josef Elvebakken av Thor Gotaas

En fin biografi om en mann som måtte tåle mye, fordi han var tater og ble en outsider i samfunnet.

Josef Elvebakken, het egentlig Josef Olaus Aleksander Alting. Han var tater og ble satt bort til en fosterfamilie i Nordre Land, Oppland som sjuåring. Til husmannsplassen Elvebakken som ble kalt Helvete på folkemunne, derfor ble han omtalt som Josef Helvete, noe han mislikte sterkt.

Egentlig kom han fra en stor taterslekt som vandret mye i Aust- Agder på beg. av 1900tallet. Da han var syv år døden moren hans og han ble bortplassert til dette eldre ekteparet i 1907. Han begynte på skolen og var en flink elev i mange fag. Da fostermora hans døde er det bare han og fosterfar Gudbrand igjen i stua og de kom ikke over ens. Det ble et hatforhold og de endte ofte juling og slåssing. Josef klarte seg ikke godt på skolen mer og ble utagerende. Josef ble syndebukken, tatere og den som fikk skylla for alt.

20 år gammel kom han inn i militæret og var for første gang utenfor Nordre Land. Da han kom tilbake etter endt tjeneste var det mye nødsarbeider og vanskelig tider å få seg arbeid. 24 år gammel blir Josef forelsket i den 17 år gamle Jenny, han skriver et brev til faren hennes og ber om et bilde av henne. Han ble anmeldt og måtte sone fem dager på vann og brød for en sånn oppførsel mot en av bygdas jenter.

Etter alt det han opplevde som fremmed fugl i bygda, den mistenkelig og syndebukken for alt som skjedde, ble han betraktet som psykisk ustabil. Han ble betraktet som farlig og sendt til Reitgjerde, som farlig fangetransport i 1924. Etter seks uker ble han utskrevet derfra, fordi han hadde fått gode skussmål på at han var en grei og fin fyr. Han ble videresendt til Reinsvoll (psykiatrisk). Først tre og et halvår etter ble han frikjent, men han ble for bygda en fri gærning.

Han klarte ikke bo sammen med faren så han flyttet til en koie ca. 2timers gange fra bygda, der levde han i tretti år som tømmerhugger og eneboer. Hans liv der i skogen, maten han spiste og hvordan han levde forteller Gotaas fantastisk bra om. Han bodde i koia fram til 1960. Alle pratet om han, og historiene rundt han florerte, men hva var sant? Han hadde gode venner som så til han i nøden og reddet han fra sykdom og sult flere ganger. Han var jeger, fisker, humorist, en ordkunstner som elsket å lese bøker og kunne så levede gjenfortelle. Han pleiet sin lille omgangskrets, men snakket sjelden med andre.

Josef ble tatt hånd om på gamlehjem og i privat forpleining til han døde i 1972. En rørende fortelling om en manns liv som ble så preget av at han var taterbarn og ble betraktet der etter.  Han levde et helt spesielt liv.

Thor Gotaas har skrevet mange bøker, biografier om spesielle folk. Han er hedmarking og han er en kjent stemme i lokalradioen. Han er svært entusiastisk og morsom mann å lytte til og denne boka falt absolutt i smak hos meg. Det var Ivar Nergaard som leste boka jeg fant på storytel, utgitt 2016

Den andre kvinnen av Therese Bohman

En uventet bra roman, fra en forfatter jeg tilfeldig kom over

Hun(navnløs) jobber i kantine på Norrköping sykehus, der føler hun seg helt nederst i hierarkiet av leger, sykepleiere og hjelpepleiere. Hun er ca. 25 år gammel og har store drømmer om å komme seg ut av arbeiderklassen og bli noe stort. Hun vil skrive bøker, bli forfatter. Hun drømmer om å flytte til et annet sted og drømmer om å leve et annet liv.

Hun treffer Carl, han er overlege på sykehuset, en gift mann. De innleder et forhold som er hovedtemaet i boka. Hun blir hodestups forelsket i han. Via sin ungdomsvenninne Emilie treffer hun en jente hun blir venn med, Alex. De har det morsomt sammen. Helt til den dagen hun ser Carl og Alex sammen på en cafe. Da snur verden seg rundt for begge og de handler på en måte som utløser en kjempekonflikt…. dette røper jeg naturligvis ikke.

En uventet slutt på en bok som absolutt ender flott, særlig for hovedpersonen.  Hun kom seg videre i livet på en uventet måte.

Dette var langt ifra en lege -kantinearbeider roman. Den handlet mye både om kunst og litteratur. Men også naturligvis om klassetilhørighet og kjønnsdebatt.

Boka ble:

Nominert til Sveriges Radios romanpris 2015  

Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2015

Nominert til Tidningen Vi:s litteraturpris 2014

Therese Bohman  hun var en spennende forfatter jeg vil lese mer av. Hun er litteraturkritikker og skriver om kunst og litteratur.

 

Denne boka utkom på svensk 2014, norsk 2017, Lånt på biblioteket

Tingenes tilstand av Sandra Lillebø

  

       

Slik er det blitt: Det er henne eller meg og jeg velger meg! 

Dette er historien om hvordan det er å vokse opp med en psykisk syk mor og hvordan dette har slitt på henne. Det har gått opp for henne at moren er så syk og hun ikke kan gjøre mer for henne. Det var hennes jobb og hadde ansvaret for henne opp gjennom barndommen. Moren hadde et grep på henne og hun var i hennes makt.

Hun valgt å kutte kontakten med henne, fordi hun blir alt for sliten av henne og hun vil ta omsorg for sin egen familie og egne relasjoner. Men morens grep på henne tar ikke slutt, hun får dårlig samvittighet, eller kall det seinskader. «For jeg beskyttet henne alltid» sier hun.

 Dette er en usentimental roman om en syk mor og datterens kompliserte forhold til henne, nå når hun selv har blitt voksen og stiftet familie. Hun måtte skrive det av seg. Frykten for at hun skal bli som mor og mormor. Men kanskje det ikke er mor som er feilen, men raseriet mot moren. Hvor går linjen mellom galskap og kunst, finnes den?

 Hennes barndom, da var det hun som var den voksen og oppførte seg som en voksen. Det var hun som måtte passe på moren og ta ansvaret som egentlig var hennes. F.eks. skulle på 17 mai feiring, var det hun som måtte hjelpe moren sosialt. Ingen kunne ikke si at vår familie var spesiell, for ingen kom nær nok.  

Begge brødrene til moren hennes var fantastiske mennesker og var gode, vanlige folk. Tante T. som var gift med en onklene sa: «Det er bare å reise»-

 Jeg fikk det ikke til slik som de andre. Jeg klarte ikke, følte ansvaret jeg hadde. Hun hadde angsten for at hun skulle bli som moren og mormoren. Var sykdommen arvelig?

 Barndommen var en barndom på flyttefot, de bodde 11 steder på like mange år. «Noen lufter ut, men vi flyttet videre» skriver hun. Så en dag flyttet moren til Glasgow. Hun besøker henne der, men moren klarer seg ikke bra der. «Jeg har tatt vare på nesten alt også nesten helt normalt brev fra moren der hun spør etter barnebarna», men hun vil ikke se henne mer. 

En fantastisk åpen, ærlig, fengende og godt skrevet roman om et mor- datter forhold.  

Lånt biblioteket og Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget, 3.55.48 lest av Henriette Steenstrup