April oppsummering 2024

  

 1. mai  kom våren med sommervarme, herlig etter en kald vinter. Dette trengte vi :)

Fuck verden, en ok ungdomsbok, om kjærlighet, trass og oppvekst vilkår.

 Marta Breen Knausgård "Nattskolen" En bok jeg synes var fantastisk bra!

 En vakker og litt trist bok, Brit Bildøen, Tre vegar til havet fra 2018

Niels Fredrik Dahl «Fars rygg» , en følsom og vakker fortelling om å vokse opp i utlandet og ved 12 års alder send vekk for å gå på skole.  

 "Dyrehagen" av Silje Bekem-Flemmen. En morsom og ærlig bok om å få to barn tett på hverandre.

                       

Valerie Perrin "glemt på en søndag", en lett hygge bok, med tre fortellinger, Fransk, utgitt 2023.

 Maria N. Skaranger "Emily for ever" 1. bok  om Em. Bok to har jeg blogget om i  mars.  

 Den siste boka om kvinner og barn denne mnd. Det ble diktboka til Ingvill Hekne. Hun har utrolig mange morsomme refleksjoner om kvinner, og hva livet kan by på og betraktes ut i fra. Hun åpnet en vindu inn i litteraturen jeg ikke har tenkt på." Mora, Hora og Heksa".  

 Det ble 8 bøker denne mnd også. 

Jeg har storkost meg med å male tak, (halvferdig) og ny inndeling av det store rommet i 1. etg, Det har blitt et nytt soverom, som snart er ferdig panelt og  malt,  i Furnes. Så nå går det unna med malerkosten. 

Ellers er det fordypning av, lesing og skriving om, noen nye kvinner jeg har laget smykker til. Det er ikke enkelt å skal si mye om et menneske på et A4 format og helst det enda mer komprimerte på et A5 papir. 

                                  

                                             ØNSKER ALLE EN FIN MAI   :)

Ingvill Hekne "Vi fødte aldri de barna"

En humoristisk, og tankevekkende dikt bok om å være kvinne!

Vi følger livsløpet som kvinner kan ha om seg selv og sine medmennesker inn i tankeverden. Fra barnet, - ungdomstiden med all usikkerhet og opprør, -voksen med alle kravene som man skaper seg eller etterstreber etter, - til refleksjoner over å bli gammel. Hva har vi gjort, brukt tiden til .....  

 Forfatteren begynner med: "Gud skapte kvinnen i sitt bilde og henger det opp over sengen"(referert). Dette var noen tøffe ord, før vi får en beskrivelse av reisen fra frø, til amfibier og fødselen. Barnet vokser til og prøver å etterligne oss på alle måter, øver seg. Det betrakter, hendelser og gjøremål, til det begynner å tenke selv og det blir til et lite opprør. 

Å bli ungdom er en forvirrende tid, her kommer forfatteren inn på mange vesentlige punkter som opprør, miljø, betrakter seg selv, har drømmer og prøver ut livet. Konflikt med mor, som hun tror mor  ikke vet noe om, men hun har vært ung selv og skjønner skuespillet, uten å si det.

Kvinnen er hun tredelt? er hun heksa, mora eller hora? Skriver Ingvill Hekne i boka. Der har hun noen morsomme og fine refleksjoner (sett med et skråblikk). Ulike følelser i meg strømmer på, mange kjenner jeg igjen. Tekstene er ganske så beskrivende på mange måter over hvor ulike vi er og hvordan vi håndterer ulike situasjoner i livet. Samtidig sitter jeg og reflekterer mer over hva hun vil ha fram. Plutselig går det opp for meg at faktisk de tre siste bøkene jeg har lest og blogget etter at jeg leste denne diktboka første gang, har nettopp denne tematikken  som underliggende tema, det er disse:                          

Boka til: Silje Bekeng-Flemmen "Velkommen til dyrehagen, handler om mor. 

Boka til: Maria  Navarro Skaranger "Emily forever" kan tematisk tolkes som hora.

Boka til:  Valerie Perrin,  "Glemt på en søndag", er heksa som drømmer, mikser og leter fram og legger fram ulike historier 

 

Jeg likte diktboka, som ikke er noen typiske dikt, mer små fynd ord som sier mye. Den språklig i kortform, med gjennomtenkte og presise formuleringer. Jeg har storkost meg, og faktisk lest den to ganger, for å få med meg alt. Hun sier mye fornuftig som kan har mange ulike tolkninger. 

Utgitt på Tiden Norsk Forlag 2024. Lese eksemplar fra forlaget

Maria Navarro Skaranger "Emily forever"

 Dette er første boka om Emily, jeg begynte litt feil, startet med bok to om Emily

"Jeg plystrer i den mørke vinden »

Vi møter Emily som kanskje ikke er den skarpeste kniven i skuffen, slik hun tenker og handler, men jeg må innrømme at jeg ble litt engasjert i hvordan hun skulle klare dette. Hun er 19 år gammel, gravid. Faren er Pablo, som flyttet veldig raskt inn til Emily etter at han ble venn med henne, men hun vet ikke helt hvem han er og hva han driver med. Så en dag blir han arrestert. Pablo blir tatt av politiet, ant for salg av narkotika og blir satt i fengsel, mens Emily går gravid.

Moren til Emily bor like ved, men flytter midlertidig inn til datteren. Moren Sidsel og Emily har ikke egentlig god kontakt, for Em oppfører seg som en tenåring mot moren, hun er fremdeles i ungdoms opprør mot henne og hennes meninger. Emily jobber på Kiwi og innehaveren der er flink til å hjelpe henne og støtte henne, det prøver også en av naboene, (Jan, som hun kaller presten) i blokka og gjøre, men det er ikke lett…. 

Emily må til politiavhør og vet ingen verdens ting, hun hadde nok ikke skjønt hva han drev med, men viste at han ikke hadde noen vanlig jobb, slik hun har på Kiwi. Hun opptrer som en naiv jente hos politiet.

Hun forteller jordmor at hun er alene om barnet, og skal nok klare det. Moren hadde jo klart å være alene mor for henne, så det skulle nok hun klare også. Det ble fødsel og Emily får barnet, en sønn, Liam. Det virket ikke som jordmoren trodde hun ville klare det, men Emily takket nei til noe hjelp.

Hun har ingen venninner, men går rundt på kjøpesenteret og turer med barnet. En dag treffer hun ei annen jente Alexa,  som har et lite barn, hun besøker henne...

En trist, og litt vond historie om ensomhet, utenforskap og hvordan hverdagene arter seg, der hun strever med å finne ut av livet sitt. 

Etter 7 år vil Pablo møte Liam, tenker Emily, vil det bli et vellykket møte. Det første møte er nok ikke enkelt, et møte med en fremmed mann. 

Bok 2 er denne: "Jeg plystrer i den mørke vinden »

Lydbok fra lydbok forlaget, utgitt 2021. 3t. 20 min. lest av Silje Storstein

 

Silje Bekeng - Flemmen "Velkommen til Dyrehagen"

 

Lisa som var fast bestemt på at hun aldri skulle ha barn, men så ble alt snudd på hode.....

Lisa og venninnen Ida var enige om de aldri ville bli "slike kjerringer som vagga rundt med diger mage". Men så en dag traff Lisa en mann, Eike som gjorde inntrykk. Da ble det leilighet, barn ikke bare et men to, før man viste ordet av det. Ida mistet venninnen Lisa lenge, hun hadde nok med seg selv og barna. 

Dette er en humoristisk, en forklarende og kanskje en skremmende bok om å føde barn.  Hun forteller om følelsene ved å være  gravid, fødsel, hvordan kroppen endrer seg, hvordan folk så på henne osv. Graviditeten var en lykkelig tid, hun blomstret og synet av seg seg i glassrutene med struttende magen gjorde henne godt. Men menn sluttet å snu seg etter henne. Fødselen, den var ikke hva hun ventet, men et helvete inntil barnet var der og alt var bare lykke. 

 Etter hvert når barna begynner å kravle rundt, har sine egne små dyr. Hun er ganske opptatt av naturen og alt som har skjedd der, Eks: med dyr, atmosfæren, maten vi spiser, og de som sulter. Alt dette får den eldste Alma med seg og de klager i barnehagen over at hun snakker om så mye rart og har så mange rare spørsmål. 

Lily kommer raskt etter Alma, og å ha to tette barn er nok heftig, hvor alt går på autopilot, uten at man tenker på hva skal man må ta med når man går ut en tur med barna....tusen ting, fra leker, bleieskift, kjeks, drikke, våtservietter osv. osv. Mange slitsomme tanker i hodet, med frykte for at noe skal skje, hva mener barna, gir de dem nok kjærlighet Osv. 

Eike var en mann som sto på og hjalp så godt han kunne, trodde han, Han så ikke de samme kravene som barna hadde, som Lisa. Vi er nok skrudd litt ulikt sammen, vi kvinner og menn, eller er det oppdragelsen vår?

En bok som forteller på en morsom måte og har utrolig mange sannhets-trekk i seg, ikke bare hvordan kroppen og, ja alt av det man før synes var normalt får man et annet syn på, og man oppfører seg kanskje litt  annerledes i forholdet til de man omgikk før, venner, venninner, søsken, foreldre. osv.

En original bok som jeg absolutt synes var morsom og genial på mange måter. Hun satte så mange ting i perspektiv på en morsom måte. Den var ærlig og godt skrevet. 

Jeg hadde ikke trodd at denne lydbok skulle bli så morsom og informativ på mange måter, for jeg har aldri født barn. Men jeg kjenner meg igjen i mange situasjoner.  Vi adoptivbarn tre barn som kom samtidig (de var 2. 3. 7 år) og vet akkurat hvor vanskelig det er å være der for hver enkelt, - til en hver tid, med sine krav, spørsmål og ønsker. De var spansk talende, og det var en del kollisjoner språkmessig, helt i starten. (det det gikk faktisk veldig raskt over). 

De små ting husker jeg, som feks:. Mer en engang opplevde jeg at når alle var pyntet å klare, for å gå feks: i selskap, 17 mai osv. Stod jeg der og hadde ikke tenkt et sekund på at jeg måtte være ferdig også, oy hva skal jeg ha på meg ... Man lærer slikt også etter hvert. Vi er noen rare dyr som klarer å innrette oss utrolig bra, bare vi får i oss mat, drikke, kjærlighet og varme.

  

Utgitt på Gyldendal 2019,Lydbok fra  Storytel 2021.Lest av Fanny  Vaager, 

Valerie Perrin "Glemt på en søndag"

En litt rørende historie med tre fortellinger fra en liten landsby i Frankrike.

 

Justine sine foreldre er døde, derfor bor Justine og fetteren Jules sammen med besteforeldrene. Foreldrene til Justin og Jules hadde fedre som var tvillingbrødre og deres koner døde i bilulykken. Alle fire satt i bilen på vei til en barnedåp da de kolliderte med et tre. 

Denne boka er bygget opp av tre historier som flettes sammen. Den ene av historiene er om hva Justine opplever i nåtid, som hjelpepleier på sykehjemmet og privat. Som flettes sammen med foreldrenes dødsulykke og hva som skjedde den gang da. Den tredje tråen i historien handler om Hèlèn, en eldre kvinnes historie fra krigens dager. Som Justins skriver ned i sin blå bok. Til å begynne med var dette litt vanskelig å holde rede på i lydbok, men det gikk seg til. 

Justine har nå blitt 21 år og jobber på et sykehjem, det heter Hortensia hjemmet og ligger i Milly. Det er en liten by med ca. 400 innbyggere, hvor alle vet alt om alle. Der trives Justine med å stelle for de gamle. Hun elsker å høre dem fortelle historier fra gamle dager. Hèlèn som snart fyller 100 år har blitt som en venninne for henne, og hun forteller om en kjærlighetshistorie fra krigens dager. Justin skrive ned hennes livshistorie i sin blåe bok, en fin historie fra krigens dager. 

Så skjedde det noe merkelig, for hver søndag dukker det opp slektninger som sørger over sine gamle som har gått bort, men det stemmer jo ikke. "Leonora Gentil er ikke død, se der er hun". Hvem var det som ringte og gav den beskjeden? Det ble politiavhør og oppstyr. 

Justine får høre noe om hva som skjedde da de fire i bilen omkom, for den ble forsket litt på som en sak, og det finnes et dokument på den. Dette sier den ene av politimennene sier uten å tenke seg om. Hun vil finne den mappen, men hvordan? Denne historien rulles opp og vi får vite hva som skjedde og hvem som utførte hva…. overraskende, men sjalusien kan gjør man mye rart med folk..... 

Selve boka har jeg kost meg med å høre som lydbok, den fenga meg ikke så mye i starten, men tok seg opp. Boka har noen triste sider, noen dystre og noe litt krim. over seg som gjør den spennende, der jeg har stått på stilas og sparkla, pussa og malt tak.

Jeg irriterte meg over noen litt tåpelige historier omkring "han jeg ikke husker navnet på"- hun kunne satt et navn på han i stedet for denne dumme beskrivelsen kom om han alt for mange gange, men en søt og litt uventet slutt, som jeg tolket gikk bra. 

En bok til hygge, gode fortellinger, fin komposisjon og fine spenningskurver, med familiedrama, kjærlighet, vennskap, gamledager, svermeri, krigshistorie, forbrytelse osv.

  

Denne boka har samme stemning og veldig mange likhetstrekk med boka: "Å vanne blomster om kvelden" som omhandler ensomhet, foreldre som er døde, kjærlighet osv. 

Jeg vet at det ikke var så mange som likte boka "De tre", som omhandlet mest om vennskap og ungdomstid-voksenliv. Jeg likte den også, for noen ganger trenger man litt søte historier også.

Lydbok fra Book Bites, spilletid 9.09 min, lest av Benedikte Kruse

Niels Fredrik Dahl "Fars Rygg"

En bok om ikke å føle tilhørighet noe steder, og ensomheten som følger!

Faren har vært død i 14 år, men han drømmer om faren og ser han for seg. Hvem var han egentlig? Faren var en autoritær far, som hadde makt både over kona si og sønnen sin, der de bodde i Alexandria, Egypt. Faren tok valg som ikke inkluderte kona eller sønnens meninger, han var mannen i huset og bestemte alt. Dette er en bok hvor etterlatte papirer, fotografier og brev danner grunnlaget for boka. Den forteller om farens oppvekst, savnet etter mor og hans vanskelige følelser for, faren "Dommeren". 

Faren har blitt 12 år, dommeren sier til sønnen sin, "nå har du blitt stor, og moren din har ikke mer å lære deg mer". Far og sønn kjører bil, - ferjer osv. slik de har gjort hver sommerferie i alle år. den lille familien har feriert ulike steder i Norge og gått i fjellet og har fått frisk luft og mosjon i Norsk natur. Denne gangen er et bare de to i bilen, far og sønn som tar turen fra Egypt til Stabekk, der sønnen skal bor hos familien K. De hadde en sønn som døde og han skal få bo på rommet hans. Det skal vise seg at han får bruke mye av den avdødes utstyr  som sykkel, ski, skøyter og klær osv. 

Dette ble en vanskelig tid for gutten, han kunne ikke kodene, hvordan man oppførte seg blant de andre i klassen og følte seg utenfor. Han var svært ensom og ble en ung gutt som på fritiden gikk og gikk, gatelangs for å oppdage nærområdene og naturen. 

Han bodde hos familien K i to år og lærte seg også kunsten å gå på ski, skøyter og ble med i speiderbevegelsen. Han prøvde en gang å bli kjent meden gutt som også var ensom og spesiell. Vi skjønner seinere i boka at han var en skeptisk liten jøde-gutt. (handler om tiden før 2. verdenskrig)

Etter to år kom faren og hentet han hos familien K, og de to kjørte bil ned til Genève, der han ble plassert på en internatskole. Der traff han raskt to elever som også likte å fotografere, og de ble han venner med. Krigen nærmer seg og det murrer i Europa. 

Moren Ellen, fant seg aldri til rette i Alexandria, hennes ekteskap var ingen lykke. Hun var en som ble betraktet som et spøkelse, der hun gikk kledde i hvitt ute om natten ved havet. Faren fant seg en ny kvinne og moren flyttet tilbake til Oslo. Mor, Ellen og sønnen flytter etter hvert sammen i en liten leilighet. Ellen hadde to søstre i byen, men moren er ensom og holder seg mest for seg selv. 

Dette er en roman, med et viktig budskap om å se, og bli sett. Hvor sterke noen kan klare dette, mens andre nærmest går til grunne. Hvor sterkt forhold mor og sønn hadde livet ut, selv om faren gjorde alt han kunne for å få gutten i andre rette miljøer osv. Faren gjorde mye rart, og skulle være den prektige dommer. 

En historie som setter spor i meg, og som jeg nok ikke glemmer så lett, med tanke på at dette var i en helt annen tid enn den vi lever i, i dag. Eller er det fortsatt slik for mange som blir sendt på kostskoler i dagens samfunn også opplever denne å bli skilt fra foreldre og ensomheten?  Jeg tror det! 

En historie som har mye ømhet og fordommer i seg, men også forteller om kjærlighet og humor inn i de mange mørke historiene. Historien hoppet litt frem og tilbake, men det synes jeg ikke gjorde noe. Det ble ekstra fokus og nye detaljer kom inn. En sterk bok som man vil huske en stund. 

Lydbok fra Book bites, utgitt 2023, 7t, 21 min. Forfatteren leser.  

Brit Bildøen "Tre vegar til havet"

 

En bok om å ha en drøm om å skape seg et lykkelig liv, en vond og vakker fortelling.

Vi er på en fugle-stasjon, de er fire som jobber der. Eivind, Emma, dansken Helmer og hun, fortelleren. De fanger fugler i nett og registrere hva slags fugler, hvor gamle, vekt osv og hvor mange fugler, som havner i nettet hver dag os. De som ikke har er merket, blir ringmerket, så man kan følge dem.

Når hun ikke er på fugle-stasjonen, er hun og hunden Isa, ute å går på lange turer som oftes til havet.  Skal jeg begynne å skrive igjen, tenker hun. Hun like å være alene og tar på seg jobber for et forlag, hvor hun nå driver å oversetter en bok fra fransk til Norsk. Hun strever med å finne de gode norske dekkende ordene på norsk, spesielt vanskelig er det til tittelen på boka. Hun finner roen der, men blir litt ensom  når hennes gode venn Olav flytter fra stedet, og inn til byen. Skal jeg ta opp igjen kontakten igjen med Lillian...

-Kvinnen og mannen hennes hadde ventet i fire år på å få adoptere et barn fra Kina. Hvorfor får alle tildelt barn, men ikke de. En dag kom det en tykk konvolutt med avslag på søknaden. Hvordan går det an å få avslag etter at de er godkjente. Hun synes dette var merkelig og blir veldig frustrert (det hadde nok enhver blitt). Hun mener det er en ansatt i kommunene som har bestemt dette og kaller han for Staten. Hun skriver brev og lager støy i systemet. Jobben hennes som lærer, fikser hun ikke mer og rektor gir en lang permisjon. En dag for-følger hun etter han -Staten, hjem til Kjelsås, så nå vet hun hvor han og familien bor. Hun legger først en død katt på trappa, hun vil hevne seg.  Hun finner på de mest utrolige ting på formiddagen hjemme hos Staten. Etter hvert skjønner vi at hun har fikk et nervesammenbrudd, og ble innlagt. 

Folk kommer å går på fuglestasjonen. Eivind jobber mest ute, han har familie et annet sted, med kone og en liten  sønn.  En dag hun og Isa var på tur observerte hun at Emma og Eivind hadde et forhold. Hun skjønner at Emma er gravid, og tilbyr seg å hjelpe henne....

Tre fortellinger som omhandler flukten fra et tidligere liv, men finne lykken ved havet. Der hun vil bli en annen og hjelpe andre.  Paret som ikke fikk egne barn, men vil adoptere barn. En prosess som ble svært endret og endte i et voldsom raseri.  Et følsom og vakker tekst jeg følte meg veldig igjen noen ganger. Livet går ikke alltid på skinner slik man tror, men det finne lys punkt og lykke også....

Storytel, 4t 13 min. lest av Arnhild Litlerè, utgitt i 2018, 

Brit Bildøen fikk: Nynorsk Litteraturpris 2018, for denne boka 

Karl Ove Knausgård "Nattskolen "

                                                       Bok 4. i serien Morgenstjerne

Kristian Hadeland, 20 år flyttet til London i begynnelsen av 1985, han ville bli fotograf. De første årene for han blir litt turbulente. Han dro hjemme den første jula og opplever å høre noe negativt om seg, etter en hendelse på julaften. Han forlater hjemmet uten å legge igjen noe beskjed og drar tilbake til London. Han skal ikke være deres sønn mer, og vil ikke ha mer med familien å gjøre. 

Han traff en merkelig fyr, ikke så lenge etter at han på sensommeren flyttet til London i 1985. Det var Hans, en nederlandsk ti år eldre mann. Kristian elsket manuelle teknikker som fotografi, plater og platespiller osv. Hans var opptatt av den nye teknologien som datamaskinene og alt det andre som vil være med på å endre verden, sier Hans. 

Kristian treffer Vivian via Hans. Vivian er teater-regissør og skal sette opp Doktor Faust av Christopher Marlow, hun vil at Kristian skal ta bilder av forestillingen. Kristian vet ikke helt hva han skal svare, for han synes den historien er så vanskelig å tolke.

Foto skolen har mange ulike gjestelærer og av en av dem får han ikke så god kritikk av, som han ventet seg. Han uteblir fra skolen en stund, for å finne nye innfallsvinkler å jobbe med. Jeg synes det er morsomt å høre hvordan Kristian jobber og tenker ang temaer, i foto med lys, tid, vinkler og komposisjon i sine bilder. En spennende tematisk oppgave han gir seg selv.  

Historien med katten, var litt makaber og var han virkelig så ukyndig som 20-åring, bak grytene. (Moren kokkelerte jo mye skjønte jeg.) Moren ringer og skriver til han, men han bryr seg ikke og svarer ikke. 

Han får til noen fine bilder, en ny veg i livet til Kristian åpenbarte seg .... 

Så en dag skjer det en hendelse med en uteligger ... Hva viste Hans, hva skjedde egentlig med uteliggeren, var bilde i avisa bilde av han? Den hendelsen preger Kristian voldsomt .... Så plutselig kommer politiet på skolen og henter han, men det ble bare en natt, så var han fri mann igjen. Han finner ut at han må bytte navn og kaller seg Kristian Pedersen.

Kristian tar på seg foto jobben av Teatergruppen, som Vivian ville. "Doktor Faust" er et vanskelig stykke å sette opp, de sliter med å få det til, det er så mange ulike temaer som må tolkes i stykket. Han er ganske egosentrisk og jobber bare med sitt, og får aldri levert Vivian bildene.  

Han klarer ikke fotografere på flere mnd., men drar opp til på øya som han husker Emil, fortalte om. Han hadde et hus på Vestlandet, på en øde øy utenfor Førde. Naboen kommer neste dag og presenterer seg, og sønnen Viggo. Kristian sier han heter Arild Kvam, trenger ro til å arbeide med å skrive bok. Et vakkert sted synes han...

Da han kommer tilbake til London er Hans sporløst vekk, ateliet har en annen mann overtatt. Kristian får en pose med noe Hans har glemt igjen, noen kopier.

Det har gått 20 år og Kristian Pedersen har blitt en kjent fotokunstner. Han åpner en retrospektiv utstilling på Moma i New York. Dette var en veldig spennende og godt beskrevet situasjon om hvordan man monterer en utstilling. Hvordan tanker og meninger bak opphenget er utrolig viktig. Han får mye positiv tilbakemeldinger. Dagen etter skal Kristian har en artist talk og der klarer han å ordlegge seg idotisk, og verden følelsene og alt faller i grus.

Ikke bare kunsten, men en mørk og trist avslutning på boka ble det også. Her ser vi hvor kort det er fra man er på topp i livet, karrieren og familiemann, til man faller helt ned og livet endres totalt.

Så hvem var nå denne Hans? Var han en virkelig person eller en slags skybert .... jeg tenker mitt!

En fantastisk fengende bok, jeg ble helt i transe. Her har Knausgård virkelig fått det til med alle de fine skildringene av London, studentlivet, familien sin, New York, karrieren, kjærligheten og fallet.  

Det var inspirerende om alle de gamle engelske forfatterne og musikken han liker. Kanskje jeg snapper opp noen av de forfatterne en dag. Og ikke minst fotografiet, den historie delen og det tekniske. Jeg har undervist i vg. skole i foto selv, og elsker de gamle teknikkene i mørkerommet. Utrolig mye han har satt seg inn i og jeg kan bekrefte at foto-historien, den kunne han. Denne boka har inspirert med til å finne fram fotoutstyr igjen, for de to-tre siste årene har mobilen min tatt helt over, for det er så lettvint og tar fine bilder. Men, å jobbe med speilreflekskamera er noe annet.  

Forlaget Oktober, utgitt 2023, 485 sider. Bibliotekets bok.

Monika Steinholm "Fuck Verden" ungdomsroman

                                                      

         En ærlig og fin ungdomsbok.

Vi møter den 16 år gamle jenta Gunn som har flyttet til Tromsø, etter å ha bodd i Trondheim i hele livet, sammen med moren. De har overtatt bestemoren sitt hus i Tromsø, som er død. Gunn er en villstyring som klatrer opp på byens bibliotek-tak, og plutselig kommer det en gutt opp også. Det ble det naturligvis avis-skriving og oppstyr av. 

Gunn kjører rundt på en liten traktor og spiller høy musikk av gamle norske stjerner, som nesten ingen på hennes alder kjenner til. Hun har bare båndspiller på traktoren, så da er det ikke mye å velge mellom.

Moren, Chris fikk Gunn som svært ung, men hvem er faren hennes? En dag moren og Gunn skal kle seg ut finner Gunn et bilde av en mann som hun tror er faren, i bestemorens kåpelomme  …. Moren vil ikke si hvem faren er, hvorfor vil hun ikke det?

 Moren er mest opptatt av å snakke med fremmede menn på telefonen, og kler seg som en ungjente, ekstremt utfordrende. Mor og datter blir betraktet av fremmede, som to søstre.

Niklas er gutten som kom opp på taket, han går i samme klasse som henne, men han er mest opptatt av gamlekjæresten Kari Anne som han nærmest forfølger. Gunn synes han er sykelig sjalu, men det vil han ikke høre på. Boka handler en del om forelskelse og kjærlighet, mange har et savnet etter å bli sett og å få kjærlighet fra de foresatte. Gunn sin beste venn er måka, som hun kaller mormor. 

Mange morsomme konflikter ruller opp, ungdomsfester, sjalusi, musikk-korps, lengselen etter å finne hvem far er …. osv. En roman som tar ungdomstiden på godt og vond med alt det innebærer når man ikke vokser opp i et hjem, slik alle andre har det. Forfatteren tar tak i mange typiske spørsmål som ungjenter og ungdom rundt 16 år er opptatt av.   

Spilletid 5t 26 min, lest av Monica Steinholm, utgitt 2018. Fra Storytel 

Mars oppsummering 2024.

Våren er her snart. I går fikk jeg raket i Furnes (fritidseiendommen) på solsiden, herlig!

En  litt trist slutt på Trilogien om Alberte, hun gav etter og dro, men hvor? 

 "Jeg er, jeg er, jeg er et hjerteslag fra døden" Maggie O`Farrell. En biografisk bok om nesten døden opplevelser. 

 Marta Breen "Om Muser og menn" en sprudlende feministisk morsom bok.

 "Hemsøboerne" av August Strindberg, en "1001 bøker" kat 9. 

Maria Navarro Skaranger "Jeg plystrer i den mørke vinden". En bok som var nominert i Lytternes romanpris 2023

Katrine Marcal "Oppfinnelsens Mor. En fantastisk morsom og opplysende bok. Skrevet fra et feministisk synsvinkel. 

  

 Kjartan Fløgstad, Boka han vant: Nordisk litteraturpris i 1977. 

 "1913 århundets sommer" av Florian Illies. En veldig informativ og fin bok. Den skulle jeg likt å eie. Omtale kommer etter hvert, må summe meg litt først.

 Pam Jenoff, "Jenta med blå stjerne" En trist og rørende historie fra 2. verdenskrig i Polen, 

Asbjørn Jaklin "Svart Frost" en krim, med historisk tilbakeblikk. fra 2006 

Det ble påske jobben min i år. Ammehjelpsmykker, som mange jordmødre bærer.

Disse startet jeg å lage for over 40 år siden, og holder på enda.

Når man jobber med slik er det perfekt med lydbøker til arbeidet.

Ellers, mye tid går med til å restaurere, fra ruin til hus i Furnes, mannen min jobber intenst og nøyaktig.

Min jobbe blir maling til sommeren, og det gleder jeg meg til.

Asbjørn Jaklin "Svart frost"

         En Påske krim ble det hos meg i år også, men den handlet ikke om påske.

Boka starter med at står og bjeffer i ett sett, den må ha  «været» noe i det nedlagt fjøs,. Det viser seg at det er en død mann som henger der, drept på en grusom måte. Vi er i Botn, Saltdal i Nordland, like ved den jugoslaviske krigskirkegården hvor jugoslaviske  og tyske soldater ble gravlagt under 2. verdenskrig. Det er gravlagt 1657 personer der.

Aleksander Winter blir sendt på saken, han var tidligere militær (marinejeger) og har omskolert seg til journalist. Han jobber i avisa Nordlys og er på en av sine aller første oppdrag. 

Vi hører om leieren som tyskerne hadde under 2. verdens krig, der jugoslaviske fanger bygget den kjente Blodvegen. Alt det forferdelige som skjedde der og hvordan Tyskerne plaget og pinte fangene. De måtte f.eks. bade en gang i uka i vannet, som om vinteren hold ca. 3 grader. De var utsulta og hadde ingen motstandskraft i seg og ble syke av dette, slik Jovano 14 år gammel ble.  Om en ble syk, kunne man skyte mange menn som straff pga. smittefare, (en dag ble 77 menn skutt) for tyskerne var livredde sykdommer som kunne være smittsomme. 

Bak mange av disse kommandoene sto tyske Chiffer for. Vi hører også hvordan han rømte og skiftet identitet, når krigen sluttet. Men, før det hadde han et kjærlighetsforhold til den 21 år gamle norske jenta Gunvor. De fikk en datter under krigen.   

Aleks vil finne ut av hvem som har drept denne mannen og hvorfor? Han får medhold i avisa til å fortsette å grave i hva dette handler om fra krigens dager. Han får dra til Haag og treffe Henriette Lerke (han har tidligere vært og hørt et foredrag av henne), hun jobber med å jakte krigsforbrytere. Hun forteller at mye henger igjen også fra krigen. Det var saker som strakk seg også fra 1992, hva som skjedde på Balkan, mellom muslimer, bosniere og serbere. Vi hører en del om det. Henriette vil ikke svare når Aleks spør henne om personlige spørsmål ….

 Jeg synes slutten ikke var helt som forventet, skjønte ikke helt at man kan tenke slik? Aleks følte nok på seg at det lå noe i kortene på jaktturen, med faren.... 

Ellers var det en ok krim synes jeg, med flere spenningskurver og gode skildringer av natur, folk og omgivelser. Tematisk synes jeg det var fint med det historiske tilbakeblikket fra 2. verdenskrig og alt det forferdelige som skjedde ang Blodvegen osv. 

Aleksander som slet med PTS etter å ha vært militær i Afghanistan der han så og opplevd mye, som han sliter med. Ettervirkningene etter alt som skjedde på Balkan i 1992.  Faren forteller også om den kalde krigen, den gang da han var militær.  En roman som absolutt ikke har gått ut på dato, selv om det er mange år siden den kom ut, med spenn fra krigen til nå. 

Utgitt 2021 som lydbok i Storytel, lest av Geir Morstad.

Boka ble nominert til Brageprisen i 2006

Pam Jenoff "Jenta med blå stjerne"

En hyllest til vennskap og mot noen klarte å vise under krigen. 

 Krakow 1942, Polen. (Bygger delvis på en sann historie)

Sadie Gault, er bare 18 år gammel og jøde. Hun bor sammen med foreldrene sine i gettoen i Krakow, De måtte flytte, etter å ha måtte forlate huset de bodde i til tyskerne. De har fått høre at alle jødene skal flyttet igjen, ut av Krakow og til interneringsleirer. Foreldrene og en annen familie Rosenberg, har ved hjelp av en mostands-mann Pablo fått hjelp til å komme seg vekk. Fra byens overflate, til under byen, dvs. til kloakknettet under byen. En forferdelig opplevelse og vanskelig ferd. Faren hennes drukner i den strie elva de må over. Etter hver finner de seg til rette, i en tom avstengt side-gang i kloakksystemet. De får mat fra hjelperen sin, men en dag forsvinner han.

 Sadie og sønnen i Rosenberg familien utforsker underverdenen. Sadie elsker å stå å kikke opp på himmelen, gjennom en rist der folk passerte. Tenk den dagen jeg kommer ut herfra, tenker hun.

En dag Sadie står ved risten, stopper en jente opp da de får øyenkontakt, hun stopper opp og de prater sammen. Denne jenta, Ella Stepanek, blir deres hjelper.  De er i under jorda i fire mnd., da moren til Sadie føder en datter. Da blir det mye babygråt og familien Rosenberg blir skikkelig sinte på moren og babyen. Moren tar med seg barnet og vil dra til sykehuset for å få satt barnet vekk, spennende ...Hvordan gikk det med moren og barnet?

 Ella kom fra en velstående familie og bodde sammen med stemoren sin, faren var død. Stemoren hygget seg med tyskerne, hun hadde stadig sammenkomster med tyskerne hjemme hos seg, og mat og drikke var det nok av.  Ella utnyttet denne situasjonen og stjal med seg mat hjemmefra, til de i kloakken. Ella var blitt ensom, fordi hennes tidligere venner ville ikke ha mer å gjøre med henne, pga. stemoren og tyskerne. Men, det blir mer og mer skummet å hjelpe Sadie, for så en dag skjer det en eksplosjoner i kloakknettet...... jeg røper ikke mer. 

En bok om vennskap, og om å hjelpe folk som gjemte seg under krigen, og ikke bry seg om konsekvensene av hva dette kunne bringe med seg, men går på og viser styrke mot tyskerne.  

Boka avsluttes med et møte med en fra som opplevde krigen i kloakken, og ei som ble født i kloakken. Rørende slutt. 

Denne historien har røtter i en sann fortelling, og det må ha vært skikkelig ille. (Jeg ble nesten kvalm bare ved tanken). En fin fortelling, men fortellerteknisk er den tydelig skrevet av en amerikaner, med alt for mange unødige beskrivelser av hvor ille de så ut og hvor vond det luktet der, de skjønner man jo uten at det behøver å fortelles igjen og igjen flere ganger. 

Lest av Hedda Munthe, storytel lydbok 10t 55min, Lydboka utgitt mars 2024, Cappelen Damm

Kjartan Fløgstad "Dalen Portland"

 

En roman jeg ikke skjønte helt, da jeg leste den første gang i 1977.

Etter å ha lest diverse andre bøker av samme forfatter,  og - jeg har blitt eldre og mer samfunn og politisk orientert, nå synes jeg denne boka var svært bra. Dette er en underholdningsroman, med politisk vinkling og mange fantastiske fortellinger. Jeg føler at  man er med i en drømme verden, hvor alt kan skje, samtidig som vi følger den industrielle utviklingen i Norge. Her er det så mye som skjer hele tiden og de mest utroligste hendelser skjer, noen lystige andre som om man er med i et mareritt.

Det er mange personer som nevnes, men det er to hovedpersoner som vi følger. Den en er sjømannen Rasmus Høysand, som drar ut i verden og opplever de mest utrolige ting fra båten og ulike land. Mest fokus er det nok på all galskapen som skjer i Colombia. Nå har jeg vært i det landet to ganger, og i flere av byene forfatteren nevner, så det er spennende for meg å lese om. De handler om alt han kom ut for: - å bli lurt, -jobbet med farlig ting, -ble robbet noen ganger og tatt som fange av ulike bander. Det høres kanskje litt vilt ut, men jeg som har vært opptatt av Colombia i over tretti år, synes ikke historiene er helt ville. Eks. tenk bare på hva Ingerid Bertancourt  opplevde, i de 6 og et halvt år hun var fange hos FARC.

Til slutt kommer Rasmus seg hjem til Norge, utdanner seg som bibliotekar og treffer Ulla. Hun er ei over-klasse jente fra Eiksmarka.  Hun sier at faren er rik, reaksjonær og er en høyere mann, like vond som Ivan den Grusomme. Det i bryllup deres, Rasmus skjønner Rasmus, at årelang utdanning og makt er det folk streber etter, men han forventer noe annet. Rasmus mener at disse folka og særlig faren til Ulla er den mest uvitende og egosentriske menneske han noen gang hadde møtt. Rasmus forlater festen......

Den andre hovedpersonen er Arnold Høysang, han som finner seg i alt og lar seg dirigere i av de høye herrer i det sosialdemokratiske samfunnet Norge forlanger. Arnold er industriarbeideren og representerer Norge og utviklingen fra industristedet Lovra osv. Arnold var livredd for ikke gjør noe galt, en troskyldig, sjenert ung gutt. Ingunn ble forelsket i han og de ble gift og fikk fire barn. Vi følger dem gjennom flere år og kan danner oss et bildet av hvordan man etablerte seg fra 50tallet, med militærtjenesten, familieforøkelse, bilferier og husbygging osv. Arnold den stødige, sindige mannen som gikk på jobben som industriarbeider og fikk litt mer makt etter hvert.......

Forlaget sier om boka:  Det er en politisk satire og blir regnet som en av de mest sentrale verka i Fløgstads forfatterskap. Han fikk Nordisk Råds Litteraturpris for denne boka i 1977

Forlaget sier om boka: 

Det er en politisk satire og blir regnet som en av de mest sentrale verka i Fløgstads forfatterskap.

Ellers har jeg lest: Boka Nordaustpassasjen den handler også om Colombia, der ligger det med bilder fra vi var der siste gangen og stedene som er omtalt i boka. 

Bøkene  Due og drone og Grand Manilla er også ganske så politiske og samfunnskritiske. En god forfatter, jeg liker forteller stilen til. Ganske sær og spesiell, men må være skjerpa. 

Etter å ha lest om Kjartan Fløgstad (fra wikipedia). Han har et enorme forfatterskap, det merkelig at jeg ikke har fått med meg flere bøker av han, (kun 4), for jeg har flere av denne karen i bokhylla som vi har fått, eller arvet. 

Utgitt på Samlaget 1977, 213 sider, nynorsk. Fra egen bokhylle. 

Katrine Marcal "Oppfinnelsens mor, hvordan gode ideer blir oversett i en verden bygget for menn"

En fantastisk humoristisk, opplysende bok om kvinner og menn sin status i samfunnet 

 

Dette er en bok som absolutt ønsker å fremme kvinners innsats i et mannsdominert samfunn. Hvordan verden menn har oppført seg ovenfor kvinnen og sett ned på deres kompetanse og innsats for menneskeheten.

Historien om trille-kofferten er den første, om mannen som fant opp trille-kofferten, men det var ingen som ville selge den i butikken, uinteressant oppfinnelse, så produsentene. Det var ingen menn som ville gå med trille-koffert, de er sterke og kan bære selv. Det var først på 1980 tallet at kvinner begynte å reise alene og de synes det var praktisk å trille koffertene, da ble et full fart i bransjen.

Tyskland 1888. Bertha Benz, kona til Karl Benz trillet ut fra garasjen med en hesteløs vogn. Hun hadde vært med å finansiere dette kjøretøyet og tok med seg sine to barn, uten å spørre mannen og dro avgårde. Familien bodde i Mannheim og hun ville dra til Pforzheim for å besøke sin mor, men moren var ikke hjemme. 

Den turen var på 194 km tur/ retur, hun hadde noen små problemer under veis, de noterte hun seg og fikk fikset. For eksempel: bremsene var ikke gode nok så hun fikk tak i en skomaker, til å kle skinn på bremseskoene. Hun vekket enorm oppsikt der hun kom i sin selvgående hestevogn.

Kvinner var ikke egnet som sjåfører, det var skadelig for livmoren osv., hevdet mennene. Klara Benz fikk i 1908 en elektrisk bil, en T- Ford som alle kunne kjøre. Hun fikk en med tak og blomsterkasser. Ingen menn ville kjøre slike stillegående rare hesteløse hestevogner, det var en kvinnebil. Mennene ville ha en bil som gikk på bensin, og bensin bilen overtok, som vi vet. 

Historien om datamaskiner er utrolig morsom. Hva skal vi med den maskinen lurte man på? Det ble en kvinnejobb å programmere disse, en jobb som ble omtalte som lavtlønnet og slavearbeid, og i 1946 ble det utbetalt lønn i «Jenteår» hva er det?  Det røper jeg ikke, for det er en utrolig forklaring, les boka selv.

Det sier seg selv at det var ingen menn som ville ha en slik jobb. Det var først i 1960 at menn skjønte at denne bransjen kunne være smart. Da lærte kvinnen dem opp, og mennene fikk dobbelt lønn og ble sjefene deres.  

Når kvinner handler er de ute på shopping, når menn er ute og handler er det i et nødvendig onde, eller at samlergenet har slått inn, da er de på viktige og nødvendige handleturer til seg selv eller samlingen sin. 

Dette var noen fortellinger i ekstrem kortform, det er mange morsomme historier til virkelig å le av, eller grine av.

 På slutten oppsummering forfatteren at vi nå har kommet til den «2, maskinalderen». Nå skal vi ikke se bort fra at det er menn som blir arbeidsløse, når alt med førerløse busser, robotter osv. overtar mennene sine arbeidsplasser. Ja, da må de kanskje se seg om etter annet arbeid……

Kanskje de tradisjonelle lav-status yrkene blir overtatt av menn, som omsorgsarbeidere, sykepleiere, barnehageansatt osv. og blir høy-statusjobber?

For over 100 år siden var der bare kvinne som kjørte el-biler, hvorfor stoppet menn den utviklingen for det var ikke mannlig nok? Kanskje samfunnet må begynne å tenke nytt.

En fullpakka lydbok fra storytel, på 7 t 33min,  morsom og spennende. Lest av Reidun Berntsen. Tips: ta den i små drypp, for den er virkelig til å bli more seg over eller bli sjokkert over. 

Maria Navarro Skarange "Jeg plystrer i den mørke vinden »

    En bok om tre generasjoner kvinner, og deres relasjoner til hverandre. 

En kvinne, Sidsel 60 år klarte og kollidere to ganger på en dag. Hun bor i en blokk i Groruddalen, har en datter som hun har vært alenemor for i alle år. Datteren heter Emilie, men kalles bare Em. Hun bor ikke så langt fra moren og er også alenemor med en liten sønn som hun fikk 19 år gammel. 

 Sidsel har ikke mange venner, men står på og hjelper Em når det trengs. De to kommer ikke så godt overens og har sine feider. Derfor blir det for Sidsel mye sitting i godstolen foran tv hvor hun hekler og hekler. Bjørg er den eneste hun omgås, men de har også lett for å bli uvenner. Sidsel skal i bursdagen hennes, men hva kjøper man til henne? Hun roter rund på storsenteret og går fra butikk til butikk. Vi får høre om da hun og Bjørg var sammen med døtrene sine på tur til Hellas, en hendelse hun aldri glemmer. Men hvilken oppgang var det Bjørg bodde i, hun glemmer mer og mer. 

 Hverken Sidsel eller Em har noen utdannelse, de fikk barn tidlig og kom seg ikke lenger. Em forteller en dag at hun vil bli flyvertinne, men hva med sønnen Liam, da svarer Sidsel.

Begge disse to har møtt menn som bare ble tilfeldige fedre til deres barn. Sidsel ringte til faren til Em og fortalte at han skulle bli bestefar, da svarte han « så hyggelig for dere». Han hadde prøvd å ta kontakt med Em da hun var ung, men da hadde hun avvist han, så han var skuffa over det. Alle er så brå og lette å såre, de tåler ikke motgang.  

 Dette er en sår, men samtidig en bok med varme følelser som man ikke klarer og takler og akseptere ovenfor hverandre. Handlingen dreier seg mye om utenforskap, gode tanker om samvær, men det blir med det. De ser på hverandre som påtrengende eller føler ofte at de er det, for de har så få andre å støte seg på.

Dette er andre boka, om denne lille familien. Jeg likte den, men hadde nok burde lest den første boka først. 

Denne var en av de seks bøkene som var nominert i Lytternes bokpris i 2023.
Hørt som lydbok i Book Bites

August Strindberg «Hemsøboerne» En bok i Elidas «1001 bøker»

En «1001 bøker» i Elidas lesesirkel. Kategori 9, mannlig forfatter.

 Carlsson har fått seg jobb som gårdsarbeider på en gård i skjærgården, i Sverige. Han blir møtt av de to tjenestejentene Clara og Lotten, på Dalarnø. De hadde ventet seg en kjekkas, men så var det en firkantet bonde fra Värmland som ikke kunne noe om båt og seiling. Alt var helt ukjent for han, det var som å komme til en ny verden, med garn, fisking og alt som har med havet og øyboere og gjøre.

 Madam Anna Eva Flod, var enke og sønnen Gusten var det ikke noe tak i. Gusten mislikte Carlsson fra første øyeblikk. Men, Carlsson tok alt med sinnsro og bestemte seg for at her var det mye som ikke var på stell, med husdyr, enger og alt som hadde med hus og vedlikehold av alt dette.

Alt av dyrehold var helt forsømt og kuene hadde nesten ikke mat og drikke. Han satte i gang og kommanderte dyr til slakt, og forlangte ordentlig for til dyra som var igjen. For og dyr måtte naturligvis stå i forhold til hverandre, påpekte han. 

 Carlsson gikk videre og fikk øye på hovedhuset som bare sto tomt, fult møblert og ikke rengjort på lenge. Der ble det vasket, ryddet og satte stand og leid ut til sommergjester. Carlsson elsket å administrere og fikk fart på sakene, og folkene ble imponert over hvor effektiv han var. Familien som er sommergjester har en skjønn datter og Carlsson forelsker seg i henne….men var det gjensidig?

 Hva med husfruen, hun var så imponert over han så hun ville gifte seg med han, noe sønnen Gusten ikke likte. Gusten fant ut at Carlsson ikke var guds beste barn, han hadde både vært rallar, drevet med slagsmål, blir vist bort fra tre ulike arbeidsplasser, og han hadde sneket til seg div. som han hadde under senga. Gusten var imot at moren skulle gifte seg, så han truet med å gå til kongen for å få stans på denne galskapen. Giftemålet ble utsatt 6 mnd. 

 Gift ble han med Madam Flod, og Carlsson ble ekstremt høy på seg selv og brydde seg ikke så mye om å imponere mer, han var blitt storkar. Han gjorde mye rart som jeg ikke sier mer om….

Anna Eva fant ut at Carlsson gikk etter en av tjenestejentene, hun fulgte sporene og falt i vannet, ble syk og døde. det var et fryktelig uvær, men de måtte få kista med fruen til kirkegården. Oi, oi, på den turen skjer det mye…. 

Den som ler sist ler best, er det et ordtak man ofte bruker, og her stemte det. En litt gammeldags historie, men jeg måtte mang en gang dra på smilebåndet av hva Carlsson fant på. 

Etter at boka kom ut i år 1887. Ble Strindberg nektet, å gå i land på Kymmendø. Fordi, det var der han hadde vært en sommer og han hadde hentet inspirasjon til boka der i fra. 

 Denne boka fant jeg igjen i bokhylla mi, kjøpt i 1995 da jeg tok norsk GF. Vi måtte lese noen skandinaviske bøker og dette var en av dem, på svensk, 197 sider.

Om muser og menn av Marta Breen

 

Dette var en fin bok å lytte til På kvinnedagen 8. mars. 

Marte Breen skriver morsom og med god innsikt i tematikken om hvordan kvinner har sloss for å oppnå det som kreves for å jobbe med kunst eller litterært opp gjennom tidene. Man må ha et eget rom som er det viktigste, men også fred og ro til å fordype seg i det man jobber med. For ikke å glemme det aller viktigste, at man blir respektert for det man gjør og ikke bare sett på som en som er hjemmeværende fruer, og eller sløver rundt på kjente og ukjente steder midt på dagen. 

Inspirasjon er viktig og det skjønner kanskje ikke alle hvor viktig det er. (Nå jobber jeg hjemme på mitt verksted, og er en slik som kan vandrer en tur gatelangs på formiddagen, så jeg vet hva det handler om.) 

 Breen tar for seg mange kjente forfattere, som skriver om menn. Noen ser ned på menn, mens andre forfattere blir sett ned for de har skrevet bøker som er for intime. Mange har skrevet bøker om den forgapte kjærligheten til menn som de aldri oppnår å få, hvorfor ser kvinner opp til menn?

Hvordan menn ser på kvinner som muser er ganske beskrivende, hvor egosentriske og hvor store krav de hadde til dem. De skulle både være vakre, unge og helst villige til det meste. 

 Noen kvinner har klart å ta kontroll over egen rolle, og hva de ville, både i film og andre kunstretninger. Andre likte å bli drømme kvinne, slik Oda Krogh ble for mange kunstnere. Atter andre gjorde som Frida Kahlo, hun brukte seg selv som modell. Å bruke seg selv blir mer og mer vanlig nå har jeg registret…   

 Forfatteren beskriver også mange andre kvinner og menn, som har blitt kjent gjennom historier om dem. Eks: Dagny Juel, pianisten fra Kongsvinger som kledde seg annerledes, drakk og røyka. Selma Lagerlöf som ikke likte journalister, hadde stort sett omgang med kvinner. Ja, det har vært mange lesbiske utøvere innen kunstsjangeren. Andre har vært bunnløst forelsket eller engasjert i sin mann og gikk på tærne for han, som Martha Tikkanen. (hun brøt ut til slutt). Her nevner hun mange.

 Hvordan man ser ut som kvinne har ofte vært viktigere for presse og annen medium, hvor menn har omtalt dem. Da er det ofte hva de virkelig har gjort, utført blitt sekunder opplysning. Drikking og hva en kvinne tåler og hvor mye det er akseptert at hun drikker, skriver hun morsomt om. 

Dette er kun en smakebit fra boka som har mang navngitt, både Norske og Svenske utøvende kunstnere, musikere, forfattere osv. de har får sitt navn utlevert som sterk og svake, tyranner og tøyelige osv….. 

 Mange av historiene kjenner jeg godt til siden jeg har jobbet med mitt kvinneprosjekt over mange år, og lest mye biografier, men det var også mange fine nye beskrivelser. Morsom og kunnskapsrik bok. 

 

En lydbok jeg storkoste meg med under arbeidet mitt på verkstedet, lest av Emma Rowena Hansen, 6t. 22min.