Jenta forelsker seg, blir kjærester. Hun går inn i morsrollen, husker morens visdomsord. Hun blør ikke mer, hva nå? Hun ringer ikke moren....
mandag 23. januar 2023
Emely Benedicte Kahrs "Mor når hun vinker fra toget"
Jenta forelsker seg, blir kjærester. Hun går inn i morsrollen, husker morens visdomsord. Hun blør ikke mer, hva nå? Hun ringer ikke moren....
fredag 20. januar 2023
Toril Brekke "Sara"
Fortellingen om Ålesund sin første jordmor, Sara
Fogden Cold, på
Tingvoll i Molde var faren til Sara Cold, moren død. Broren Jens fikk reise til
København for å få utdannelse, og kanskje for å finne seg en kone slik faren
gjorde. Sara forteller om den vanskelige oppveksten som fogdens datter, han som
ankommer fattige plasser og krever inn skatter, ikke til seg selv, men til
Kongen i København. Det er vanskelig å fatte for mange folk og fogdens barn
opplever stadig å bli antastet. De levde i et stort fint hus og hadde det økonomisk
bra. Faren ville gifte bort datteren Sara til en enkemann, med fem barn. Sara vil
absolutt ikke dette. Tidsbildet er starten på1800-tallet.
En natt, det er et fryktelig uvær og det bankes på døren, det er noen fiskere som har fått brukket seil- masta og søker hjelp. Sara åpner, de blir henvist til et herberge like ved. Dagen etter blir Sara mobbet av noen fattige, og en av guttene fra uværsnatta redder henne. Det er Oscar, og hun blir med båten og Oscar til Ålesund, når masten er på plass.
Sara går fra rikdom
til fisker -kone, og faren vil ikke ha noe med henne å gjøre mer. Sara får sønnen
Sigmund, og raskt etterpå kommer to jenter, som dør. Hun blir gravid igjen og
får datteren Vesle-Sara og til slutt sønnen Oscar. Da har hun vært i Ålesund i
syv år og fiskeren Oscar har omkommet på sjøen. Der sitter hun igjen med tre
små barn.
Hvordan skal hun og de tre barna greie seg? Hun føler seg alene, faren som har slått hånden av henne, og Jens som levde lenge på en løgn i KBH, han klarte ikke studiene. Han kom seg til Bergen, som malersvenn.
Sara er en kvinne
med stå på vilje og frihetstrang, stolthet over alt hun kan og har lært. Hun
ser all uvitenhet blant fattige folk, urenslighet og uforstand. Sara vet hun
kan hjelpe andre kvinner i barsel og hun vil lære mer.
Sara vil utdanne seg som Jordmor, hun får hjelp og drar til Kristiania og utdanner seg. De tre barna ble satt bort til slektninger og bekjente. Etter et år kommer, den vitebegjærlige Sara tilbake til Ålesund. Hun føler at nå var hun noe, og hun er en stolt kvinne og modig kvinne.
Livet var ikke så enkelt alene med tre barn som hadde bodd i andre hjem, fått andre vaner og opplevd mye annet. Sara Jordmor, må ut til fødende kvinner i all slags vær og tidspunkt på døgnet. Hun ble sett opp til og var en stolt jordmor, det var livet hun trivdes i og hun hadde myndighet til å fortelle folk hva de trengte.
Tross dette var det
trange tider og livet var ikke en dans på roser for henne, men hun var stolt
over seg selv og barna Sigmund, Vesle-Sara og bekymret for lille Oscar. Jordmor
Sara treffer, Sigmunds læreren og de gifter seg. Vesle-Sara trodde det skulle
bli et liv i sus og dus, men stefaren var streng og godtok egentlig bare lille
Oscar som han kunne oppdra etter sitt hode. Sigmund hatet stefaren, læreren sin.
Moren føder, deres nye barn og alt endrer seg. Nå har stefaren ordnet med ny jordmor i Ålesund, så moren skulle slippe å fly ute til alle døgnets tider for å hjelpe andre, nå skal du bare være mor, sa mannen hennes. Livet hennes gikk nærmest i knas... og når mannen får vite at hun har penger i banken er helvete løs….
Moren hadde vært den
frimodige jenta som rømte fra den strenge faren sin, nå var hun blitt den kuede
lærer-fruen som ikke fikk utføre sitt arbeid mer, bare være mor og føde barn,
etter barn. Stefaren ordnet det slik at vesle Sara måtte ut i fire år som
lærepike i sømfaget, da hun ble konfirmert. Vesle-Sara følte at hun ble kastet
ut, og hun ble nok ikke snakket om i huset, slik de heller aldri nevnte Sigmund
mer. Sara ble først tilkalt da moren fikk sitt niende barn, (fjerde med
stefaren) da trengte moren hjelp, mor var syk.
Sara ble fire år i systuen og fikk sitt fagbrev og godt skussmål. To år som selskapsdame på Herøy, hos preste-fruen. Hun var deprimert og hadde fått 13 barn. Fruen drømte bare om å reise hjem til Trondheim. Sara kom tilbake til Ålesund og der møter hun en ung en mann....
Dette var en bok særlig om hvordan kvinner kunne sliter, ikke bare med barnefødsler, men hvor kuet de var av fedre og/eller ektefeller. Hvordan de rike så på de fattige og motsatt. Hvilke begrensninger som fantes i kvinners liv, selv om man var fattig eller rik.
Hva som skjer mer, er i neste bok «Brostein». Den får jeg får kose meg med seinere. Toril Brekke er en god forteller, og har gode historiske skildringer.
Spilletid 14timer, lydbok fra Storytel. 1.bok i en serie om Sara, fra 2001.
onsdag 18. januar 2023
"Et land av snø og aske" av Petra Rautiainen
En voldsom, vond og spennende historie fra Lappland fra 1944 og 1949.
Boka veksler mellom to ulike
forteller stemmer, gjennom hele boka. Väinö som jobber som vakt og tolk i en
tysk-ledet fangeleir og er i dagboks form historie om hva han ser og opplever i
fangeleiren Enero i Lappland fra februar- september1944.
Väinö Remes er militær fullmektig
tolk og hans jobb er å intervjue fangene som kommer til leiren, ofte er det så
mange at han kan sitte i ti timer i strekk, kun avbrutt med røykepauser. Han
forteller at tolkene bor sammen med vaktene og soldatene. Nettene er
forferdelige, det er møkkete, stanken, sengene knirker og tolkene skal også
holde øye med fangevokterne så de ikke sluntrer unna. Han jobber på lag med en
som heter Olavi, som er finsk og Kalle, som er skoler og snakker veldig mange
ulike språk. Väinö og Olavi intervjuer fangene, måler dem, høyde, hodebredden,
kjønnsorganer, om forhuden er der osv. Alle opplysningene skrives ned på kort,
angående rase. Fangene kommer hit for å dø, skriver Väinö. Han stoler ikke på
Olavi og misliker han voldsomt.
Den andre stemmen er en
forteller stemme fra Einotekis som skildrer hva som skjedde der i 1949-50.
Krigen er slutt for tre år siden og så kommer den finske journalisten og
fotograf Inkeri opp dit. Hun er på jakt etter hva som skjedde med mannen sin,
som forsvant der i Lappland. Hun kjøper et hus og integrer seg sakte og sikkert
inn i miljøet. Hun har en leieboer som heter Olavi og etter hvert skjønner hun
at han vet mer enn han vil fortelle.
Väinö får vite mye om hva som
skjedde med fangene, den tyske leieren var med i et forskningsprosjekt for å
finne ut hvordan den ariske rase og andre raser, var bygget og utrustet.
Forferdelige ting skjedde med fangene, som var på lik linje med Mengeles
forsøk. Sier ikke mer, dette var sterke saker.
Det tok litt tid å skjønne hvem
var Väinö, og hvem var Olavi, men den gåten ble løst ganske så bardust på meg,
til slutt. En forferdelig skildring om hvordan samene ble sett på, og ble
behandlet. Hvordan folk prøvde å redde seg selv, og hvor forferdelige ting som
skjedde i fangeleirene, der nord var.
En usedvanlig sterk bok, jeg
syntes var litt vondt å lese om, historisk fin, og spennende skrevet. En bok
man ble grepet av om alle hemmelighetene, forbrytelsene og kjærligheten man
huger etter. Denne boka forteller også om hvordan den samiske urbefolkningen
ble forfulgt etter krigen, og forteller om et mørkt kapittel i finsk
historie.
Utgitt på finsk 2020, på norsk
2022, Gyldendal, 278sider. Lese-eksemplar fra forlaget.
En annen bok jeg leste fra krigen i Lappland er : Ingen anger av Tommi Kinnunen
søndag 15. januar 2023
"Det hvite kartet" av Cecilie Enger
En sann historie om to banebrytende kvinner fra Haugesund
Bertha Torgersen, vokste opp Haugesund, i en fattig familie. Moren døde
og faren giftet seg på nytt og det kom stadig nye søsken. Det var trangt både i
huset og økonomisk. Da Bertha var 14 år jobbet hun to dager i uka i en kjøtt og
pølse-forretning, og var skoleelev samtidig.
Da Bertha skulle få ny kjole til konfirmasjon, skulle hun prøve kjolen og hente den. Der treffer Bertha ekspeditrisen Hanna Brummenæs som jobbet i Jacobsen sin forretning. Hanna var en ung kvinnen som kledde seg frekt med herre-hatt og frakk, og hun gjorde et voldsomt inntrykk på henne.
1884, Bertha har blitt 20 år, og jobbet fremdeles i kjøtt og
pølse- forretningen, da en kjøpmann fra Visnes på Karmøy kommer inn i
forretningen. De prater og han, som heter Stange tilbyr henne jobb i sin forretning. Hun har en streng far, og det passet
fint at Bertha flyttet hjemmefra, Hun tar den to timer lange båt-turen til
Karmøy, der hun kommer i snakk med Jostein, han jobber på Visnes.
Bertha trives som butikk-jente på Visnes, i et maskulint gruvesamfunn. Jostein og Bertha treffes, og de drar sammen til Bergen, der frir han. Hun er ikke
klar og avviser tilbudet. Bertha har drømmer om Hanna og på et tegnekurs møter de igjen, de blir venner.
Så begynner et spennende liv som virkelig var fantastisk og morsomt å høre om. Det var litt av en klassereise de to opplevde. De tok over (kjøpte) forretningen på
Visnes, når Stange døde. Den fikk nytt navn "Brummenæs og Torgersen".
De selger butikken og starter i Haugesund, med samme navn. Der går det veldig
bra og de tjener godt.
Hanna sier en dag: Skal vi kjøpe et skip? Det ble ikke bare et skip, men mange skip etter hvert. Det var ikke like enkelt å være kvinne og skipsredere i et mannsdominert miljø, men de drev det godt. Hanna var en sterk, handlings-bevisst og streng sjef. Hun var politisk og kjempet blant annet for stemmeretten for kvinner osv. Bertha var en som hold orden på økonomi og var mer følsom, men de skjuler privatlivet sitt som par. Bertha hadde et stort hjerte for unggutten Peder, som rørte meg. Bertha og Hanna opplevde mange oppturer og noen nedturer, særlig under de to verden-krigene.
Jeg synes dette var en fin bok, levende og flott fortalt. Forfatteren
har fine overganger og skildringer av tidsånd, lukt, fattigdom, moter, samfunnskritikk, lengsler osv. Boka handler om et lesbisk par og jeg synes det
er fint at hun ikke har gravd seg ned i det deres følelsesliv for hverandre,
men hva de fikk til sammen, i et mannsdominert samfunn.
Hørt som lydbok fra Storytel, 7t. 18m. Utgitt på Gyldendal 2021
onsdag 11. januar 2023
Ekman Kerstin "Hendelser ved vann"
En fantastisk nydelig fortelling, selv om hovedtemaet handler om
en kriminell handling
En bil stopper utenfor Annie
Raft sitt hus, klokken er fire om natten og hun hører at to bildører åpnes. Det
er datteren Mia, 23 år som kommer hjem om natten. Dagen etter forteller Mia,
moren at vi skulle egentlig overnatte i Nirsbuan, men det ble for kald. Hvem er
vi spør moren? Det var Johan Brandberg og meg, svarer Mia. Annie kvekker til,
for hun husker navnet han fra for 18 år siden, hun hadde sett han da, og kjente
han umiddelbart igjen med en gang. Dette sa hun ikke til Mia. Hun sa bare vær
forsiktig.
Så får vi høre om historien og
livet til Annie og bygda for 18 år siden. Hun og datteren Mia kommer til Svartvattenet
på St. Hansaften, tidlig på 70 tallet. De skulle bo i et kollektiv sammen med
kjæresten til Annie, Dan. Annie var lærerinne og skulle undervise barna i
kollektivet. Vi er i nord Sverige rett ved norske-grensa, nærmeste by i Norge
er Namsos.
Annie og Mia skulle bli møtt av
kjæresten Dan, men han kom ikke så Annie og Mia på seks år, begynner å
vandre etter et kartet Dan hadde gitt dem. De roter seg vekk og havner på et
myrlendt område ved Svartvattnet. Der ser de et lite telt og de går for å
spørre dem i teltet etter vegen. Der ligger det to døde unge mennesker, ei
jente og en gutt. Det ble masse oppstyr, og de underligste ting skjedde. Under
avhørene var det flere som prøvde å redde sitt eget skinn og ingen fortalte hele
sannheten om hvor de hadde vært.
Det skulle gå 18 år før mordet
ble oppklart, og underveis i boka fortelles de herlig bygdesladder-historier og
hvor mistenksomme alle i bygda var til kollektivet. Det er en fantastisk bra
historie, for meg som var unge den gangen kjenner jeg meg helt igjen, veldig bra samfunnsanalyse over småstedet. Dette var en gang et
lite tettsted ved vannet, men pga alt det som skjedde der, har det nå blitt en
død landsby.
Ekman, er en dyktig forfatter
til å beskrive naturen, folk og omgivelsene folkene befinner seg i. Dette
danner fine, raske og enkle bilder i hodet mitt om hvordan vi så ut, var kledd
og tidsånden som var på 70 tallet. Veldig morsomt å høre om tankene man hadde
om kollektiv, hvordan man kunne leve gammeldags og drive med dyr
osv.
Et litt stort persongalleri, men etter
hvert faller alt på plass. Jeg holdt nesten på å gi opp i starten, men med en
såpass tykk bok skjønner man at det er mange involverte personer, så det var
bare å holde ut. Her blir det ikke spart på om man er distrikts-lege, bonde
eller noe annet. Alle måtte inn til harde forhør og ekteskap sklir fra hverandre.
For hvem kan man stole på? Stakkars Johan, som haiket av gårde og ble uglesett
i bygda, kunne det være han???
Vi skjønner allerede i starten at Annie
har forelsket seg hodestups, forlater jobben sin og blir med på drømmen til
Dan. Han er en fyr som bare smir der jernet er varmt og er en slask type, som
satte Annie i en veldig vanskelig situasjon. Mange rare, og spennende
situasjoner handler boka om og jeg hadde mine anelser om hvem morderen kunne
være, men der tok jeg feil.
En utrolig fin og spennende bok, selv om
den er krim. historien som ligger bak, og alt det andre, det psykiske, skildringene
av folk, miljø og natur som er så fantastisk godt beskrevet!
Jeg har lest deler av boka 544s, så fikk jeg den som lydbok hos Book Bites, spilletid 16 t, 25 min.
Originaltittel "Händelser ved vatten", fra 1993. Det året ble boka kåret til beste kriminalroman i Sverige. Fikk August-prisen og Nordisk Råds pris 1994.
lørdag 7. januar 2023
Helga Flatland "Etterklang"
Mathilde en jente,
30 år. Hun er norsklærer på vg. skole. Hun forelsker seg i en av eleven sine,
Jacob. Dette startet når han gikk i tredje klasse på vg. skole og de har et
hemmelig forhold. Forholdet varte nesten hele skoleåret, frem til Jacob blir russ.
Han begynner å studere statsvitenskap. Så faller bomben og hun må opptil rektor
og blir konfrontert om elev-lærer forholdet til sin tidligere elev på 18 år,
siste skoleåret. Hun mister jobben, men tenker at hun vil bli forfatter.
Det er korona tid og hun møter venninnen Andrea som vil flytte ut av byen med familien sin. Mathilde tar det samme spranget og leier ut leiligheten sin i Oslo og flytter til Telemark. Der hun får leie ei gammel stua. Gården drives av to brødre. Andres som er gift og har to barn og Johannes, kalt Johs som er felespiller og fri mann. Han bor i det store hovedhuset fra 1600tallet. Moren som har drevet gården før dem er svært kontrollerende kvinne som er stolt av å ha bygget opp gården til det den er i dag.
Vi hører om Andres og Johs sin bestefar som også het Johannes, han var litt av en fele og skrønemaker. Unge Johannes har arvet fele-spillinga etter han og vi får høre gamle sagaer og eventyr. Samtidig som vi får et blikk inn i den moderniserte gårdsdrifta, som moren har bygget opp.
Mathilde liker ikke Johs noe særlig i begynnelsen, men etter hvert som hun får jobb på ungdomsskolen og lærer seg mer om de sosiale omgangsformene og kulturen i Telemark, endres dette gradvis. Hun er en freidig og frampå kvinne, som tror hun kan gjøre hva hun vil og holde det skult for bygda. Men, det går nok dessverre ikke helt slik hun vil ....
En veldig fin skildring av by og bygde-Norge, hvor ulike og like de er på mange måter, med å dømme folk og å ha drømmer. Jeg likte egentlig ikke hovedpersonen Mathilde, men det var nok naturligvis meningen. Hun var et ganske manisk, egosentrisk enebarn, synes jeg. Et fint oppbygd persongalleri.
Kan absolutt anbefales, den er fengende og spennende.
Lest på Book Bites
torsdag 5. januar 2023
Bergsvein Birgisson "Kolbeinsøy"
Vi blir kjent med
hovedpersonen som har en venn på psykiatrisk sykehus. Vennen er ikke så ivrig
etter å snakke med noen, men det tar seg opp etter hvert besøk. Det som
irriterer forfatteren er at den ansvarlige sykesøster stadig avbryter dem.
Veldig morsom, men
ganske skremmende opplevelse å høre om den eksentriske kvinnelige oppasseren. Middagsselskapet
hjemme hos hovedpersonen og kjæresten var i overkant humoristisk, men oi så
tankevekkende over at slike mennesker kan jobbe i helsevesenet.
Det ble tidlig kveld og han kjører dem tilbake til sykehuset. Han ser vennen i bakspeilet, der han vinker til han, vennlig. «Jeg så at han sto i snødrevet og vinket, en påkallelse», sier forfatteren. Det slo han at så lenge hun kom i mellom dem måtte jeg hjelpe vennen ut av det helvete. Han bestemte seg for å redde vennen fra denne kvinnen. De avtaler og bestemmer seg for å flykte. Han pakker bilen og planlegger flukten kl. 5 om morgenen, han for å hente vennen, men noe gikk galt i dette 1.forsøk.
Det endte med at han
fikk besøksforbud. «Fordi pasienten trenger ro, og besøket av deg hadde ødelagt
pasientens bedrings muligheter», skriver direktøren. Hvordan skal han hjelpe vennen
med å rømme. Det må være et sted der helsevesenet ikke kan spore oss, planlegger
han.
Kjæresten skulle på blåtur, men kunne ikke. Han pakker bilen og de planlegger flukten, og de stikker av når han er ute og røyker kl. to. Planen var genia og de var på vei til isbreen Vatnajökull. Pasienten begynner å tvile underveis, det blir straff og hun vil stanse oss, sier han. Og slik blir det! Enn vill biljakt og hun havner i grøfta. De to drar til hotellet. Neste morgen skal de opp på isbreen, men hvem sitter i bussen. Den pliktoppfyllende sykepleieren, Madam Riskvist naturligvis. Det blir ganske vilt og hysterisk på fjellet…som ender på sykehuset.
Det skjer utrolig mye på flukten fra sivilisasjonen, ganske surrealistisk, kanskje litt i overkant sprøtt. Om hvordan demonene lever med dem. De plukker opp en 5 år gammel gutt, som rømte fra barnehagen, for han vil være fri. Og den andre eldre gutten med vidunder-maskinen sin, som savner kjærlighet. Surrealistisk!
Flukten går mot det mest avsides-liggende strøk på Island, Kolbeinsøy. Den aggressive sykepleieren gir seg ikke. Sykepleieren følger etter og ble kneblet, og bundet liggende bak i bilen. De skal absolutt ut på de ytterste skjærene av Island og det blir ganske mange hysteriske scener.
Denne boka tematisk var fin, om angsten og hvordan den rir i folk. Den ble litt hysterisk vanskelig å følge med i til tider, var det drøm, eller virkelighet det de drev med? Ja, det vet man ikke alltid, for det fortelles ikke tydelig. De stoppet hos en venn og spiste steinsopp og ble ganske dopa.... egentlig helt vilt. De finner ikke igjen huset, men bilen.
Madam Riskvist imponerte med sin herskesyke i enhver situasjon, eller var det bare angsten som tok dem .... jeg ble litt usikker på dette etter hvert! En ganske symbolfull ferd opplevde de, spennende og fargerik, men lite troverdig.
Forfatteren har en helt spesiell fortellerstemme, som i denne boka skiller seg ut fra hans andre historiske fortellinger, jeg har lest. Jeg har lest fem andre bøker av han og liker stilen hans. Dette var en absurd historie, med mange gullkorn, men ikke en helt enkel bok.
onsdag 4. januar 2023
"Kvit norsk mann" av Brynjulf Jung Tjønn
En sterk bok, -diktsamling om å være adoptivbarn.
Brynjulf kom som tre
åring til Norge. Han skulle bli den etterlengtede odelsgutt på en gård
på Vestlandet. Han hadde fått navnet Brynjulf etter farfaren sin, som var
gått bort. Han skulle arve gårde etter mor og far seinere i livet, med sauer,
traktor og det hele. Foreldrene hadde ventet på et barn i 11år og der var han,
fra Sør-Korea.
Han var et barn med
gylden hud og skeive øyne, mellom de hvite foreldrene sine. Han ligne ingen av
dem. Han var et barn ingen ville ha i hjemlandet hans og kom til sine
adoptivforeldre i Norge, 3 år gammel. Han tenker på det som at han var en
eksport artikkel, uten navn funnet på en togstasjon. Han måtte tydeligvis ha
med seg en del informasjon, for han viste egentlig mye om sin bakgrunn.
Han ble en odelsgutt, men som adoptert fikk han ikke til å leve det livet som ble forventet av han. Han sier han har ti tommeltotter, flere allergier osv. Han skriver sterkt om hvordan han som barn ble sett på, som en Chin-Chung barn, og hadde det tydelig vis det ikke helt enkelt.
Som voksen spør folk
om han trives i Norge? Mange tar han for kineser og snakker til han på engelsk.
Det er Covid og folk går omveg rundt han på gata. Han er ikke en hvit Norsk
mann, men jobber i NRK.
Han har giftet seg
og fått fire barn, og undrer seg over hvordan de "Hybridbarna" som
han kaller dem, vil oppleve å vokse opp i Norge. Han var så lykkelig over barna
sine, noen som lignet han. Men, ville samfunnet og kanskje den lille gården på
Vestlandet bli noe for dem?
En fantastisk fin bok om vonde opplevelser, fordommer og kloke ord.
En bok jeg har lest nøye. Jeg er selv adoptivmor til tre barn, så den boka stakk meg og gjorde meg godt på samme tid. Ja visst har mine barn som kommer fra Colombia opplevd litt av hver. Også vi foreldre som kom hjem fra Colombia med tre barn (søsken),hvorav den eldste begynte på skolen etter noen uker hos oss. Ungene opplevde mye - blitt beskylt for ting de ikke har gjort, - blitt uglesett som frekke, - ikke fått skyss hjem i bil som avtalt - opplevd mobbing, og ropt etter seg, kaldt svartinger osv. Det ble bytting av skole, flytting osv. pga av uforstand.
Men, barn fra Colombia har ikke skjeve øyner og våre barn er mer like oss, bortsett fra hudfargen som kan variere ganske mye. (Noen derfra har også naturligvis afro-gener, fra slavetiden). Tror nok barn fra Kina og Korea har opplevd andre ting enn våre barn i forhold til adopsjonen, ang. mobbing av utseende sitt. Jeg er kusine med en adoptiv jente fra Korea, som også skulle bli odelsjente og overta en gård, og hun hadde mye av denne frustrasjonen i seg som Brynjulf forteller om.
En tankevekker av en
bok som jeg har lest om igjen et par ganger alt. Kan absolutt anbefales på det
varmeste!
Boka har utkommet på Cappelen Damm, jeg har lest den i Book Bites
mandag 2. januar 2023
Jomsviking, Danelovs Land, bok 4. av Bjørn Andreas Bull- Hansen
En voldsom leseropplevelse om hvordan det gikk med Torstein, i bok
4.
Torstein hadde vært hesje i Vingulmork, men ble fordrevet til eksil på Orknøyene, der kona hans, Sigrid kommer fra. Han er sint og forbanna over at Vingulmork ble røvet fra han, av Ros, hans fiende gjennom mange år. Det var Ros som drap faren hans i første boka, han sitter nå som høvedsmann på Torstein sin hesje-gård i Vingulmork. Sønnen Ravntor ble hardt skadet under flukten derfra, og Torstein mener de må drar til Canterbury, for å få hjelp av munkene der. Munkene kunne legekunsten, de dro av gårde. De klarte å helbrede Ravntor, så han slapp å amputere hånden sin.
Torstein synes det var ille at Vingulmork så nidinge-aktig ble røvet
fra han. Han drømte om det hvert sekund, han måtte prøve å ta tilbake
Vingulmork, på en eller annen måte. Samtidig er det kampen om England. Svein
Tjugeskjegg, (danske konge) er fast bestemt på å styrte kong Ethelred og bli
hersker over det dansk- engelske storrike. Torstein drar til Trelleborg og
snakker med Svein Tjugeskjegg, han sier at han ikke hadde noe med angrepet på Vingulmork å
gjøre. Svein T. vil at Torstein skal kjempe under danekongen for å få England.
Torstein føler han ikke kan stole på noen mer.....
Torstein og hans folk drar til Vingulmork, der er det pest og det blir slag, hvor Torstein mistet mange menn. De kom de seg tilbake til Orknøyene og der får de se at noen vært og brent Grimsgård, gården hans. Hvor er Sigrid og ungene? Det lå fullt av døde tjenestefolk på gårdsplassen. Han finner Sigrid og guttene i hulen, ned mot sjøen. Sigrid har to piler i ryggen og de måtte ut slik at sårene kan bli renset og skåret reine. De måtte frakter Sigrid av gårde til munkeklosteret, hun var veldig syk. Følge dro og kom til Torkjell Høye, for å låne hester og vogn det siste stykke til Canterbury i Skottland. Det fikk de og kom seg til klosteret med Sigrid. Guttene, Eystein og noen menn, ble igjen i båten, Naglfar. Det skulle vise seg og bli et smart valg.
Torkell Høye og
Torstein hadde gått fra hverandre sist gang de møttes, som uvenner. Nå skulle Torkell vise styrke og kom med flere hundre menn for å ta Torstein og mennene hans i klosteret, der Sigrid ble pleiet.
Torkell Høye hadde slått seg sammen med sakserne og var på Kong Ethelred sin side. Det ble harde kamper og Torstein ble tatt til fange og fikk på nytt, smidd trell-ring rundt halsen
og ført til Lundenborg festning, i sør England. Der hadde han det helt
forferdelig. Men, han ble reddet av Valp og hans menn, etter ca. tre år i
fangenskap. (en litt for stor og utbroderende del, som var seig).
Valp fikk reddet Torstein og han blir ført til Harfort, der Bjørn hersker (broren), det blir stor glede for alle som trodde at Torstein var død. Valp var skatte-innkrever for Bjørn når han tjente Kong Ethelred. Vi får høre Bjørn og Frøydis sin historie. Det ble kamper, mange kjente slag som det fortelles om. Med grusomme scener osv.
Torstein var besatt av tanken på Sigrid, hvordan har hun det i Jomsborg, han og sønnen Ravntor kom dit og hun var svært syk. Så er det en bok som gjenstår i serien.
En spennende bok, slik som de andre har vært. Grusomme beretninger og kamper. Alt er godt beskrevet, men litt mye ekkelt og heftig, så det tar sin tid å lese denne beretningen. Så jeg måtte ta den i små porsjoner av gangen, ellers blir man helt satt ut.
De tre andre bøkene finner du: bok 1., bok 2, bok 3
søndag 1. januar 2023
Desember 2022, oppsummering



Gunnhild Øyehaug "Hjartet i skalkeskjulet". En morsom, spennende vinkling på mange tanker som ikke bare gjelder skriving, men kunst generelt. Anbefales!
Del 2: Oppdagelses reisende kvinner, Toulike kvinner som drar ut iverden, etter at de er ferdige med barn eller gamle foreldre. Har blitt frie til å gjøre hva de vil. Korte fakta info. Utrolig morsomt å les om dem.
Vigdis Hjort "Femten år " en veldig bra om religion, løgner, frihet og familierelasjoner.





lørdag 31. desember 2022
Allen Ginsberg "Hyl og andre dikt"
Utenlandsk poet f.eks.: AllenGinsberg, skrev Anita. Jeg hadde faktisk en Allen Ginsberg i bokhylla mi, så da ble det denne, i aller siste timene av året 2022
Allan Ginsberg, 1926-1997, New
Jersey, Amerika. Amerikansk poet og forfatter. Da han var student ved Columbia Universitet
på 40 tallet. Der dannet han kjernen i "Beat generasjonen", sammen
med Jack Kerouac og William S. Burroughs.
"Boka er dedikert til Jack
Kerouac, den nye Buddha i amerikansk prosa som slynget ut sitt klarsyn i 11
bøker på halvparten så mange år 1951-1956. og til William S. Burroughs,
forfatteren av Naken Lunsj." sitat fra boka.
Allen Ginsberg var motstander
av materialismen, militarisme, seksuell undertrykkelse, og var for motkulturen
med sitt syn på narkotika, sex, homoseksualitet, fiendtlig til alle byråkrati
og åpen for østlige religioner som buddhisme.
Denne diktsamlingen er den han
er aller mest kjent fot, der han fordømmer de destruktive kreftene til
kapitalisme og USA. Politiet i San Francisco og det amerikanske tollvesen tok
beslag i diktsamlingen i 1956. Det ble rettssak i 1957 over alt det uanstendige
i boka som han støttet, ettersom den beskrev heteroseksuell og homofili sex.
Dommen ble til at boka ikke var uanstendig.
Dette diktet er et dikt som rørte meg spesielt, særlig med tanke på det som skjer i Ukraina nå:
fredag 30. desember 2022
Louis Edouard,Ken Loach "Samtale om kunst og politikk"
Et innlegg hvor (jeg blander meg) litt inn i debatten.
En samtale mellom den unge forfatteren Edouard Louis, og filmskaperen Ken Loach på 85 år. De snakker sammen om mangt og meget. De har oppvokst i to ulike tidsperioder og i to ulike land. Men, mye av tematikken er den samme, og de har begge jobbet med for å få dette fram i politikken. Ken Loach er fransk og har en litt annen vinkling, men egentlig er de enige i hvordan de fattige i begge land forblir fattige og de rike blir rikere. De er svært enige at spesielt media har en viktig rolle i hvordan de fokuserer på materielle vilkår og undertrykking, men også i politikken. Der de fattige blir framstilt som farlige, voldelige og late. Men, det er en kjensgjerning at folk som sliter økonomisk, blir stress, blir utålmodige og lite forståelses fulle oven for sine nærmeste.
Edouard som forteller om fabrikkene som sliter ut folk, blir de syke og blir man skadet må de etter en stund tilbake på jobb, ellers mister de all stønad. (dobbel undertrykkelse). Slik faren til Edouard opplevde i boka. "Hvem drepte faren min" . I boka "Voldens historier" snakker det mye om å være homoseksuell og vokse opp på landsbygda, hvor vanskelig det var, men er det enklere i byer?
«Hope not Hate», å bli med i en bevegelse tror jeg på også. Der man kan være åpen, ha felles skjebne, felles trøst og støtte om man er fattig, homo eller har plager av annen art. (Men man må ha litt rest-ressurser for å klare det.) Har man kommet så langt at man blir husløs, noe som kanskje er mer vanlig i andre land, er livet håpløst som vi ser mer og mer av på tv og når vi er ute og reiser. E.L. vil snakke om konfrontasjon, istedenfor empati. Det skjønner man godt når man har vokst opp i fattige kår som han skriver om i første boka si "Farvel til Eddy Belleguelle" og det er det han ønsker å få fram, ikke empatien.
Spennende at de snakker om folk som stemmer ytre høyre, osv. (Jeg opplever også her på berget at de med minst skolegang og har lavtlønnsyrker ofte tror uten å blunke på høyrepolitikken. Noe vi nå ser tydelig i N. med strømkablene som høyere-siden gikk inn for til utlandet osv., men som folk flest skyller på nåværende regjering for. Skremmende!)
Neste tema er hvordan man ser på kunst og kunstnere i dag, det er viktig at kunstnere engasjerer seg i vg. utdannelse osv., sier E. det er jeg enig i. (Estetiske fag på skolen er viktig, ikke en tilleggsaktivitet. Selv f.eks. en elektriker trenger å lære om form, farger, komposisjon for at anlegget skal se pent ut.)
Tilgangen til kunst og kunstformidling er nok bedre i N. enn i England og Frankrike. Her har vi mange tilbud til både barnehager, ungd.sk. og vg. skoler, og de offentlige museene har mange gratistilbud om omvisninger og foredrag til barn og unge (jeg har jobbet mye med det). Det som er en «miss», er det at det er opp til skolene/lærerne å engasjere seg, der ser man store forskjeller på småsteder og i byene, det bør det gjøres noe med.
(Man må lære noe om kunst og kunstforståelse for at kunst kan nå ut til alle, om det er på film, i gallerier eller på teater, det må ligge i alle læreplaner. Vi har også teaterbilletter og kino stønad i N. så det koster ikke all verden, i forhold til mange andre land. Her går det mer på om man er oppvokst med å gå på f.eks. teater. Jeg har ofte hatt med elever i vg. skole på teater som aldri har vært på teater før, sjokk for meg. Må legge til at moren min jobbet på systuen til Det Norske teater fra jeg gikk i tredje klasse, så jeg elsker teater, men er ikke flink nok, nå. Når ungene var små, var det en ofte bursdag gave.)
Trygghet i arbeid, bolig, trygd osv. er utrolig viktig. Det fant moren til Edouard i denne boka. (Jeg kjenner alt for mange som har prøvd å leve som kunstnere/kunsthåndverker hele livet og blir minste pensjonister. Det er hard, man har ikke penger til innkjøp av materialer og drift mer. Jeg har heldigvis hatt jobb i skoleverket i mange, mange år og får ok pensjon).
Det blir et tøft år for mange i
år, med økte pris på mat, strøm og alt annet vi trenger. Men, ikke for
politikerne som ikke skjønner at vanlige folk, ikke tjener så mye som
dem.
Dette ble et langt innlegg (med innblandinger av mine påstander) på en ekstremt tynn og engasjerende bok.
Anbefales!
Sett den opp på pensumlista!
Lest den som bok i Book Bites, 62 sider.
TIPS: Å være fattig i Frankrike, da er dette en spennende serie om: Veron Subutex, 3 bøker
Les også gjerne Tine sin omtale
lørdag 24. desember 2022
God Jul!
mandag 19. desember 2022
Ravatn Agnes "Gjestene"
Misunnelse kan gjøre mye rart med folk?
Kai og Karin er et ektepar med
to barn, de har fått låne ei hytte av en gammel bekjent av Karin. En jente hun
vokste opp med, Iris som i dag er skuespiller. En konflikt ødela vennskapet
deres og nå ville helst ikke Karin ha noe mer med henne å gjøre. Så en dag kom
det umulige møte, helt tilfeldig ute på byen treffes de. Karin og Kai kom i
prat med henne og Kai som er snekker ble raskt hyret til en jobb på hytta.
Dere kan få låne hytta vår, om
Kai kan reparere brygga, sier Iris. Barna ble plassert hos besteforeldrene og
de dro av sted. Oyyy, for ei hytte? En moderne overklasse hytte med "høy
standard", ikke noen vanlig "skjærgårds stuga" i Oslofjorden,
nei.
Karin synes det er flaut og
liker seg ikke der, særlig etter at hun hadde gått en tur og en mann hadde
kommentert at dette er privat eiendom, men hun latet som ingen ting og pratet
med han. Hun synes dette stedet var litt for tåpelig, overfladisk og snobbete.
Det er jo alt dette hun kunne ønsket seg innerst inne, men aldri vil få, hun
var jo bare en kommuneansatt jurist. Hun ville dra hjem, mens Kai synes det er
døds kult å være der.
Da Karin møtte mannen som sa at
det var privat eiendom, hadde hun kommet med en løgn til han. Han hadde
provosert henne og hun var litt rappkjefta og ble litt høy på seg selv som
bodde på den lekre hytta. Det viser seg at mannen er Per Sinding og kona Hulda
Ekhult, Karin sin yndlingsforfatter.
Kai og Karin blir invitert over
til forfatterparet, etter at de har møt hverandre igjen. Det blir et
psykologisk drama, hvor de forsnakker seg og ikke kan de sosiale kodene, og
juger så de tror det selv. En spennende og morsom tematikk, som kanskje ikke er
helt vanlig, men som jeg kan se for meg skjer i det virkelige liv.
Morsomme scener, godt bygd opp
dramatisk og et flott komponert plott. Her var det mange ting som slo sprekker,
både ekteskap, troverdighet, innsikt og ekteskapet. Jeg satte like stor pris på
lydboka, akkurat slik som Per synes det ble et morsomt skuespill. Jeg måtte til stadighet
dra på smilebåndet, over alle påfunnene og tullprat.
Lydbok fra Book bites, utgitt på Samlaget 2022, Lest av Sara Hellmann
lørdag 17. desember 2022
Ekman Kerstin "Løpe ulv" ,
Ulf har vært skogvokter og formann i det lokale jaktlaget, han sitter og
tenker på hunden han hadde en gang, Kasper som klarte å få 28 elg i skuddhold.
Nå har han blitt 70 år og pensjonist. Han sitter i sin gamle camping-vogn i
skogen og får et syn. Et øyeblikks øyenkontakt av en stor voksen flott ulv står
utenfor campingvogna, men forsvinner like raskt. Ulf finner et hår etter han
som han legger i lommeboka og en skrott av et dødt dyr som ulven hadde gjemt
under noen trær. Han kaller han Høgbein.
Ulf blir besatt av å holde dette hemmelig, selv for kona Inga, som han
har vært gift med i snart 50år. Han klarer ikke å snakke om det voldsomme synet
som rørte han på en helt spesiell måte. Alt fra han12 år har jakt vært en
viktig aktivitet for han.
Ulf, blir kaldt Uffe og han sitter og blar i den gamle notat/jakt-boka
fra den gangen og ler litt over notatene han skrev som gutt, korte notater med
minimalt innhold: -om hva slags dyr han skjøt, -været og stedet hvor dyret
falt, og noen litt lengre utredninger, som fraktaler (is som danner mønster på
vann)
Jaktlaget har fått tildelt lisens på å skyte to ulver. Ronny kommer
begeistret og forteller det, noe som blir en sterk påkjenning for Uffe, som
sliter med angina smerter. Vet han om Høgbein? Ronny og Uffe blir uvenner.
Vi hører mye om privatlivet hans med Inga, søsken og barn... En kveld
får han en oppringning fra Elna og Affe, han må komme med en gang, ta med rifle
for sauene... det ble tøft for han, men sender bilder og rapport til
fylkestingets naturreservat. Hva han fokuserte på røper jeg ikke....
Uffe, sier fra seg vervet som formann i det lokale jaktlaget, han
skylder på hjerteproblemene. Han får havner på sykehuset, og kommer hjem der
det har skjedd litt av hvert, både positivt og noe svært negativt.
Kerstin Ekman ble født i 1933 dvs. hun er 89 år og jeg synes
scenene som hun beskriver av det eldre ekteparet er sjarmerende og vakkert skildret.
Hvordan de er ovenfor hverandre og hvordan de har gode antenner når en av dem
sliter. Nydelig og følelsesmessig skrevet, dette rørte meg.
Kerstin Ekman har skrevet mange fine bøker. Jeg har bare lest boka Hunden før, en vakker bok om en hund som roter seg vekk. Jeg har ei bok ulest som jeg arvet i bokhylla, så jeg ønsker å lese mer av henne.
Coveret var utrolig nydelig og passet perfekt til boka. Det lille gull
glimtet i øynene har lurt meg til å sette meg ned og finne ut hvordan det gikk
med Uffe og ulven. Jeg trodde innholdet var helt annerledes, enn jeg så for
meg, men dette var absolutt spennende og en god bok.
En fantastisk fin bok jeg vil ha med meg lenge!
Svensk bok, på Norsk utgitt i 2022, Aschehoug, 177sider. Kjøpt
selv.
Å oppleve ville dyr og se dem på nært hold har jeg opplevd flere ganger, møte med bjørn. Det var når vi bodde på landet og drev med sau. Det er en merkelig og mektig opplevelse.