Lars Mytting i fullsatt sal i Hamar kulturhus.
søndag 1. oktober 2023
Oppsummering September -23
Gøril Emilie Hellen "Hundreogtretten"
En fin bok om et viktig tema, å miste et barn og
valgene man må ta..
Irene og Peder er gift de har datteren Eira på fem
år sammen. Peder har Sondre og Iver fra et tidligere ekteskap, de veksler med
å bo en uke hos faren Peder og Irene, og en uke hos moren Eva og Knut. Det
høres veldig enkelt ut å ha det slik, men det viser seg at det er det ikke.
Peder som er lege å jobber for Leger Uten Grenser er stadig på farten. Da må Irene ta
seg av guttene. Eva vil styre og bestemme over barna sine på sin måte, selv om
de bor borte hos Irene.
Irene og Peder traff hverandre som unge for mange
år siden, så dro Irene til Frankrike og ble der i 10 år. Hun både studerte der,
jobbet som lærer og var sammen med Oliver, til det ble slutt. Hun dro tilbake
til Norge og der traff hun tilfeldig igjen Peder på et bokbad, der han snakket
om boka si. Det gikk som det måtte ....
De ble et par og hun flyttet inn i hans store
gamle hus i Sandefjord. Irene vil gjerne flytte til et mer moderne hus med
varmekabler på badet osv. Peder elsker det gamle og vil ha det slik det er,
mest mulig autentisk til slik han vokste opp. Han bestemmer og hun føyer seg.
De drar på hyttetur, med deres eget felles barn og
hans barn. Ikke til en egen hytte, men til en hytte tilhørende
turistforeningen, som de har vært på flere ganger før med barna. Irene hater å
våkne opp når hun, eller noen av barna skal ut for å tisse, men ellers er det
ok.
Peder har takket ja til å jobbe en tid i
Mosambik, for Leger Uten Grenser. Han gruer seg for å fortelle det, han har
heller ikke diskutere det med Irene på forhånd, men husker bestemorens ord: "glem deg selv og lev ditt liv". Dette ble som en leveregel
for han, og var ute første gang ute som 28 åring og etter det har det blitt
mange turer ut i verden, for å hjelpe nødlidende. Han hadde lovet Irene at han ikke skulle dra ut
igjen, før ungene ble store. Hans siste opphold hadde vært for krevende og
slitsomt for henne.
På hytta opplever Irene og Peder noe uventet med Eira
…. Peder, legen ble med helikopteret til sykehuset. Det viser seg at det ikke
er håp for den lille jenta. Det er Irene som må ta den endelige avgjørelsen, etter
seks døgn i respirator måtte avgjørelsen ta. Irene måtte ta en avgjørelse om å
avslutte Eiras liv, hun ble kunstig holdt i live. Et valg hun ikke klarte,
"for tenk om hun våkner" tenkte hun. Peder ville avslutte livet
hennes, for som organdonor kan hun redde 6-7 andre mennesker, sa han og slik
ble det.
Et år har gått, hun klarer ikke jobben som lærer og er sykemeldt. Hun er tross glad i mannen sin, og sier at det er greit at Peder drar ut i verden. Peder sier til Irene at foreldre mister barn hver dag, så ta deg sammen.
Vi har guttene, du men ikke jeg (sier hun inni seg). Hun blir
apatisk og ensom. Han når ikke lenger inn til Irene, så egentlig fungerer det
ok for begge at han drar ute på jobb, men han sliter også med egne tanker.
Peder reiste til Hellas for å hjelpe folk, men han er ikke seg selv og klarer
ikke å fokusere på oppgavene sine mer. Dette var ikke lett for han
heller skjønner vi.
Det skjer noe når Irene drar alene til hytta, hun
utsetter seg for noe farlig … som skremmer henne, men samtidig gir styrke. Hvem har Eira
sitt hjerte nå? Stesønnen Iver har blitt stille, etter Eiras død. Hvordan tok han egentlig
at søsteren døde? Sondre, villstyringen kommer en dag på besøk og snur verden
opp ned for Irene ….
En vond fortelling, men veldig godt fortalt. Jeg
ble skikkelig rørt på slutten, så boka ble helt våt. Det har tatt litt tid for
meg å blogge om boka, fordi det har surret så mange ganger på "tenk om
situasjoner" i mitt hode. Hva og hvordan hadde jeg handlet i en slik
situasjon? Et spennende og vanskelig tema, men som gav meg mye tanker.
Peder som jeg synes var litt brå og styrende i
begynnelsen, hadde nok et godt hjerte tross alt når det kommer til de nærmeste.
Han var bare litt mer realistisk i hva som kunne reddes, og gi et verdig liv
til andre. En fin tanke, jeg absolutt støtter i dag, men da jeg for mange år
siden ble spurt om å gi fra meg en nyre til broren min, sa jeg nei. Det gnagde
i meg i mange år, at jeg kunne være så egosentrisk? En annen bror gav han en
nyre, så det ordnet seg!
Lese-eksemplar fra Cappelen Damm,
Takk for hyggelige ord fra forfatter, 271 sider, utgitt 2023.
onsdag 27. september 2023
Sommer av J. M. Coetzee
Han sier selv om boka at den bygger på notatbøker.
Den er ikke John M. Coetzee som er fortelleren,
men fem andre som forteller om Coetzee. De fem har helt ulike perspektiv på
hvem han, kollegaer, kjærester og andre familiemedlemmer. Det er faktisk en
ganske spesiell måte å formidle sin egen historie på. Men, går man inn på
Wikipedia og andre steder på nette, så ser man at sivilstanden hans passer i
alle fall ikke helt. Han, giftet seg og har to barn. Men, han kaller det historier
fra notatbøkene. Å skrive en roman om seg selv er det selvbiografi? En litt morsom
vri synes jeg, men det tok litt tid før jeg skjønte ideen hans.
Martin er en ung forfatter som vil forteller om
Coetzee, en mann han aldri har truffet. Han vil spesielt fortelle om han fra
1972-77. Coetzee bodde den gang sammen med faren sin i en slitt og skitten
hytte i Cape Town, han var i 30-årene og faren ble etter hvert svært syk. De
blir begge to fremstilt som spesielle. Coetzee som litt sky og ensom
mann.
Han var en god akademiker,
men ingen god pedagog, står det. Han
ble på en måte sett ned på. Noe den brasilianske moren klaget på. Hvordan kunne
han være engelsklærer, når han ikke var engelsk, men en boer osv. en lang
historie om det.
Han var et barn av 60-tallet og kom fra en
Nederlandsk slekt som kom til Afrika på 1600 tallet, de som ble kaldt boere. De
ble ikke helt akseptert, ikke som svarte og ikke som hvite afrikaner, men
jordeiere. Vi hører som slekten hans og hvordan de sliter, der de driver landbruk. Her er det
Margot, kusinen som forteller om livet som boer, og endringene. Han hentyder i alle sine bøker som jeg har lest
så langt, om synet på folk, apartheid systemet osv.
Flere historier fortelles om han, den merkelige
mannen med langt hår og skjegg som bare ville skrive poesi, noe som ikke passet seg for en mann å gjøre i Sør-Afrika.....
Denne boka synes jeg var svært vanskelig å få tak på. Kanskje fordi jeg hadde lest om han på nettet og fått et annet inntrykk av hvem han var, og bøkene jeg har lest av han før. En meget spesiell bok, men tross dette var boka ok og gav meg et bilde av livet i Sør -Afrika på den tiden.
Denne boka kom ut i 2009, seks år etter at han fikk nobelprisen. Denne boka går under hans bøker som selvbiografi, del 3. Utkom på Norsk i 2010.
Lest av Anders Ribu, spilletid 7t 6min, på Storytel
torsdag 21. september 2023
Coetzee John M.,"Ungdom" i " 1001 bøker"
Jeg har lest hans første selvbiografisk bok «Barndom», nå er dette bok 2 i serien. Lest i Elidas Lesesirkel "1001 Bøker"
John har blitt 19 år og har reist til London, året
er 1963.Bort fra alle konfliktene i Sør-Afrika. Han har studert matematikk og
engelsk. Han er mest interessert i litteratur, og poesien opptar han. Hans drøm
er å bli forfatter, en kunstner. Han strever og får seg hybel og jobb på IBM,
som data-operatør. (Det er enda på hullkort stadiet) Han kjeder seg og får
ingen gode venner, er en ensom ulv i London.
Heller ikke en kjæreste, som er til å stole på får
han. (hun er ustabil og hva jobber hun egentlig med på kveldene?) Kjærligheten
leter han etter og ønsker å finne en kvinne han kan bli glad i, det er en
viktig drift i han. De engelske jentene ser ikke på han en gang. Han har
truffet Astrid, den Østeriske jenta, men hun er ikke hans type. Er noe feil med
klesdrakten, oppførselen, språket eller hva?
Han kan mange språk og vil lese så mye som mulig,
men får ikke tid til alt, selv om all tid brukes på biblioteket, som hans andre
hjem. Han klarer ikke helt å innordne seg etter oppførselen til de engelske
kollegaene på jobben, han har mange drømmer. Han tar jobben på IBM seriøst,
og får i oppdrag å sjekke alle hullkortene for flyvåpenet, ang et bombefly.
Tenk om han hadde sabotert dette, hva ville skjedd? John tenker mye. Blir det
krig, skal jeg flytte til Sverige?
John hater dans, en avsmak fordi moren elsker å
danse. Hun sender han brev hver uke som han også mislike. Skjønner hun ikke at
han har forlatt Sør - Afrika for godt? Han er litt desperat over å løse koden
til å bli akseptert som et engelsk middel klasse mann. Jentene på IBM er fra
arbeiderklassen og har ingen drømmer annet en mann, barn og mat på bordet. Han
har så mange andre drømmer om livet, og synes vinteren i London er hjerteløs
kald, hvorfor er jeg her spør han seg stadig om ... Hva var drømmen, fine sin
poetiske åre eller kjærligheten? Han slutter på IBM.
Hva skal han leve av? En litt rotløs tid, men han
får seg en jobb i Dataverden igjen og må innse at livet må ha sin rytme sammen
med medmennesker. Spise sunn mat og ha gjøremål, for ellers går det som det må
med hans indiske venn Ganapati?
En litt dyster bok, men som tross det gav meg
ganske mye. Livet er ikke som på film, man må leve sitt eget liv og strebe
etter å leve ut sine ønsker og drømmer. Det finnes ingen oppskrift for det.
Boka er fra 2002, det heter "Youth" på engelsk. det er bok nr 2 i serien, selvbiografier. Den står på Elidas liste "1001 bøker".
Bok nr 1. i serien er "Boyhood" fra 1997. Den starter med barndommen, og oppvekst i Sør Afrika. (Den er ikke på lista til "1001 bøker")
John M. Coetzee fikk Nobelprisen i 2003, og har fått mange andre priser. Link til Wikipedia
Lest av Anders Ribu, spilletid 5t.17min, storytel
onsdag 20. september 2023
Oates Joyce Carol "Dyr"
Brannalarmen går midt på natten
på internatet, det er en iskald høst natt. Alle på internatet er elever ved
Catamount College og alarmen skaper en utrygghet i tilværelsen deres. Det er
ikke hos dem det brenne, men i et nærliggende hus. Hvem var det som
utløser alarmen?
Gillian Brauer, er
hovedpersonen i boka, en ung jente på 20 år. Hun er student og forelsker seg
spesielt i faget poesi, ikke bare i faget men i læreren sin Andre Harrow også.
De får oppgaver om å skrive dikt, hun blir rost av læreren for sine dikt. Etter hvert
gir han elevene ulike temaer de skal skrive om, noe som ender i mye rart og
uventet. Dagbok blir det neste de skal skrive, og der utlevere de seg
selv....sine drømmer, lengsler osv. Her
er det mye sjalusi og dramatikk mellom elevene.
En dag forfølger Gillian kona
til læreren, Dorcas på hjemvegen for å se hvor de bor. Docas er kunstneren som lager kunst av treverk og kaller dem
totem. Gillian lurer seg til å se inn i huset deres på kveldstid. Gillan blir inviter hjem til dem og der skjer det litt av hvert. Et
spesielt og sært par med sære interesser skjønner vi.......røper ikke mer
Gillian begynner å skjønne hva
de driver med, og det får hun svaret på når hun passer huset deres når de er i
Frankrike. Vi får vite om Melissa, hun som skader seg selv. På valium låser hun
seg inn på et rom og tenner på. Hun blir tatt og havner i psykiatrien. Men,
klarer Gullian å komme seg vekk fra det hun er involvert i ???
En fortelling om misbruk,
besettelse og lidenskap, som blir som et mareritt. En kort, men fin roman som
sier mye om hvor sårbare unge jenter er, og ikke helt skjønner hva de er med
på, før det er for seint.
En roman som er like aktuell i
dag, og temaet vil være der i all fremtid også.
Spilletid 4t.9m, svensk lest av
Marie Göranszon, lydbok fra Storytel, utkom i 2014 som lydbok.
torsdag 14. september 2023
Maren Uthaug "Ein lykkeleg slutt"
En bok om kjærlighet, ulike familie skjebner, døden, og begavelses-byrået.
Denne begynte som en krim, (følte jeg,) når jeg leste om
Gravferds konsulenten Nikolas. Men, der tok jeg feil for den handlet om noe helt
annet. Vi følger en familie over flere(seks) generasjoner.
Litt av en familie historie, historisk morsom og en merkelig historie med tilbakeblikk helt til den første Christian som levde på 1800 tallet. Han var dansk sjømann og havnet på stillehavsøya Tikopia. En merkelig historie om strenge regler på at det ikke skulle være flere innbyggere på øya en 989 mennesker. Når noen giftet seg måtte de vente med å få barn etter at de fikk godkjennelsen, etter at en av øyboerne døde, slik at befolkningen ikke økte. Dette ble til uventede og vonde opplevelser for mange....
Christian forelsket seg og gifter seg med en av øyas innbyggere, den vakre Konkylie. De måtte vente med å få barn til tre av innbyggerne døde, og da fikk de en sønn, med navn Christian 2. Etter ni -ti år får de en datter og det har de ikke søk tom, så hun ble født ulovlig, måtte hun dø? Christian 2 har blitt ti år og rømmer hjemmefra og ut på havet, han ofrer seg for familien. Han blir plukket opp svært forkommen av en båt etter mange dager ute på havet i en liten båt. Etter flere år som sjømann, går han i land i Nederland. Der treffer han Fencke og de drar til København. Der resten av historien utspiller seg.
Historisk sett hører vi hvordan gravferds seremonier, lover og regler
rundt dette har endret seg til hvordan det er i dag. For her følger vi
historien gjennom denne familien og gravferds-bedriften de etablerte. De får
sønnen Christian 3, som får som voksen sin Laura og går i farens fotspor, og
bygger opp bedriften. De fikk tvillingene Lillianne og Christian 4. Han er en
merkelig skrue som jeg synes ble litt for mye :(. Christian4 får barn med
den dobbelt så gamle Paula. Hun dør rette etter at Kristian 5 ble født. Han er
en våken og gløgg gutt og familiebedriften gikk meget godt.
Christian den 5 bestemmer at sønnen ikke skal hete Christian, men
Nikolas. En merkelig mann som naturligvis fortsetter i farens bedrift og
bestemmer seg for at hans barn ikke skal bli begravelses agenter.....
Dette er en bok man nærmest kan lukte stanken, fattigdommen og folke i.
Den har ganske mange groteske scener som spriter opp og andre scener ble
jeg nesten kvalm av. Den har mye humor i hvordan folkene blir beskrevet, og
hvordan folk kan bli rike av at folk dør. For en familie, litt utenom det
vanlige.... men, ganske morsomt å høre om så vanvittige skjebner og en veldig godt skrevet bok.
Dette er den tredje romanen Maren Uthaug gav ut. Hun er født norsk,
bosatt i Danmark og fikk Læsernes Bogpris i 2020 for denne boka.
Utgitt på norsk 2021, 375 sider, Samlaget, lånt på Book bites.
Andre bøker jeg har lest av Maren Uthaug, klikk på navnet under innlegget.
onsdag 13. september 2023
Lea Ypi "Fri"
Lea, er 11år og elsker hjemlandet
sitt Albania. Et land som var sosialistisk, som hun opplevde som trygg og god.
Hun forteller på en humoristisk måte mange ting vi trekker på smilebåndet av. F.eks.
alle køene for å kjøpe melk og brød osv., hvor folk gikk og la fra seg en stein
eller annet i køen. Alt tok så langt tid, man måtte opp grytidlig for å sikre
seg plass i køene for å få varene de trengte. Når varene kom mistet du plassen
om du ikke var fysisk til stede, et merkelig system.
Hele hennes verden raser sammen
en dag hun ble møtt av rasende studenter, og hodet til statue av Josef Stalin var
hugget av. Hele verden raser sammen for henne, for foreldrene hadde snakket i
koder og ikke fortalt sannheten, om hvordan ting egentlig hang sammen. Et
konkret eksempel: Lea ble fortalt at Farfaren hadde kommet hjem: «Han hadde
fått tatt eksamen på universitet». Dette var en kode, for sannheten var at
farfar ble frigitt etter å ha vært innesperret i 15 år, som fange.
Alt ble forandret da
"Onkel Enver" døde. Jeg visste egentlig lite om Albania (er
ikke så polisk int., så googlet litt). Så hvem var onkel Enver egentlig? Jo det
var generalsekretæren i det Albanske kommunistpartier og leder i Albania fra
1943 til han døde i 1985. Det var altså ikke Lea sin onkel, slik hun trodde han
var. Først da, skjønte hun hvorfor foreldrene ikke ville ha bilde av han hengende
på veggen.
Lea forteller om barndommen, om
det gode naboforholdet. Samtidig hvor lite som skulle til for at det ble
ødelagt, eks historien om colaboksen. Mormoren til Lea var ikke albansk. Hennes
familie bakgrunnen kom egentlig fra en overklassefamilie i Hellas, som hadde
blitt tvangsflyttet fra Hellas i sin tid. Mormoren som bodde sammen med dem
snakket fransk, og bestemoren lærte Lea fransk.
Albania, har mange etniske
grupper, som alle de andre landene på Balkan. Faren var tosker og moren geger.
Moren tok med seg lille broren til Lea og rømte til Italia, uten å si ifra til
faren i 1985. Noe faren aldri ville tilgi henne. Faren som hadde vært
Parlamentsmedlem ble i Albania og fikk seg ulike jobber. I ettertid skriver Lea
at han hadde lært seg ironi som overlevelse strategi, og ble boende i
Albania.
Det var voldsomme episoder om
hva som skjedde under revolusjonen og mange prøvde å flykte. Jeg husker selv
episoder som kom fram i media, eks: om smuglerbåten som Italienerne rente i
senk og bortimot hundre mennesker døde. Masse strømbrudd, skyting og fryktelige
scener utspant seg.
Overgangen fra å være en
sosialistisk stat til å bli et fritt marked endte med mye korrupsjon, kaos og
kriminalitet. Det skjønner vi godt, alle jo ville fram og tjene penger osv.
slik som vi her på berget gjør.
Hva er frihet? Frihet til å
velge hva man og vil bli osv. Lea ville studere Filosofi, hun ville endre
verden og filosofiens tanker, ikke et diktatur som de hadde levd under.
Bestemoren støttet henne i hennes valg, men det gjorde ikke faren som måtte
studere matematikk, noen han ble tvunget til i sin tid.
Lea dro til Italia og studerte
Filosofi og ble lærer, hun dro aldri tilbake til Albania. Hun ville ikke
glemme, og heller ikke romantisere barndommen og Albania. En svært spennende og
historisk god og ærlig bok om livet i Albania. Skrevet i dagbok
stil.
Utgitt 2023, Gyldendal, 316 sider
mandag 11. september 2023
Maren Uthaug "Og sånn blei det"
Barnet som flyttet med far fra Nord Norge, til stemor i Danmark
Knut er norsk, gift med Rihtta som er same,
de bor i Nord Norge. Ekteskapet går ikke helt på skinner og Knut treffer en
dansk kvinne, Grethe. Rihtta blir forbanna på Knut fordi han har forelsket
seg i den andre kvinnen, Grethe. Rihtta synes at han burde slår seg sammen med
denne Grethe, og han tar med seg det syv år gamle jenta Risten til Danmark!
Slik vokser Risten opp. Hun fikk navnet Kirsten i Danmark.
Risten/Kirsten hadde svært god kontakt med sin bestemor Ahkku, hjemme i Kautokeino. Bestemoren var læstadianer og trodde på de underjordiske og mye annet spesielt, som hun fortalte fortellinger om. Risten var en oppvakt jente som elsket å tegne, hun tegnet til alle tider, gjerne folk som kom innom og alt annet som hun opplevde.
I Danmark glemmer hun mer og mer av livet i nord, men får en god venn i Vietnameseren Niels, som bor i kjelleren hos Grethe. Grethe er derimot den stemor ingen ønsker seg, hun er dominerende, herskesyk og tror ikke barn og ungdom har egne tanker. Hun har noen merkelige tanker om barn, og synes disse to barna er vanskelige å skjønne seg på.
Kirsten og Niels finner på mye rart, og en dag må han ut av huset. Kirsten reagerer på sin måte...Plutselig
skaffer Grethe seg flere hunder, som hun overdriver foringen av, så de blir plagsomt feite. Hun diller med hundene som om det skal være barna hennes?!
Årene går Kirsten, blir mor og reiser til Nord
Norge for å besøke moren sin. Et møte som etter en stund får henne til å føle
noe for Rittha, moren sin.
Dette er en sterk bok om å bli forflyttet som
liten vekk fra mor, familien, kulturen og alt det kjente fra barndommen, som
hun kjenner hun har i seg. Hun finner noen tegninger hos moren, som hun har
tegnet som barn. Hvem er jeg? hvem er mor? Faren min, hva feiler det han?
...her røper jeg ikke mer.... spennende avslutning.
En velkomponert og fin bok, som tar opp mange fine temaer, absolutt verd å få med seg.
Utgitt på Samlaget i 2022, 239 sider, Bookbites.
Maren har samiske røtter, flytte til Danmark som syvåring. Denne boka er ikke biografisk, Les mer om Maren Uthaug her.
torsdag 7. september 2023
"Skammens historie" av Thomas Vestergård og Sigmund Aas
Her var det mye som var skremmende nytt om Norge fra 1814-2014, de siste 200
år.
Viste du at håndverker og de som ikke var storbønder ble regnet som
tredjeklasses menneske, det var kun de rike eller menn som hadde utdannelse som
telte den gangen riksforsamlingen ble dannet i 1814.
Langskaller og kortskaller har jeg hørt nevnt, noe som kom opp rundt
år1850. Da startet Nasjonalismen og vi var livredde for jøder, andre raser osv.
Ulike folke-raser måtte holdes fra hverandre. Nordmenn, skulle være den
herskende rasen i Norge. Noe en mann i Tyskland på 1930 tallet var helt enig i,
ja tenk hva Hitler, hvordan han også likte den tanken.......
Kortskallene er de som var invaderte byene våre, som det står i boka.
Det var f.eks. samer, jøder, romanifolk og tatere. Alle med ulike spesial
reglene. Nevner: Kvener som innvandret til Norge og bosatte seg i Lyngen, Alta,
Karasjok osv. på 1850 tallet, pga. av krig og sult. De måtte snakke norsk for å
få kjøpt jord. Skogfinnen på Finnskogen som kom til Norge på 15 hundretallet
med sin spesielle jordbrukskultur, svedjebruk og trolldom, de ble sett ned på.
Begge disse gruppene ble trakassert i Norsk Politikk og det ble ofte reist tvil
om man kunne stole på et slikt folk?
Taterne/Romanifolket som var et reisende folk ble utsatt for sterilisering loven, og barna tatt i fra dem. Mange barn havnet på ulike barnehjem, der de led og ble mishandlet. Det var Misjonen og staten som driftet dette. Her nevnes Svanviken som eksisterte fra 1949-1965, et fryktelig sted. 40 % av romanifolket ble tvangs steriliserte, den yngste var bare 14 år. Man sterilisering av disse unge jentene helt til 1977. Det var ikke samtykke, men under tvang. Taterne i Norge ble sett på som avvikere, fengselsfugler osv. NRK hadde i 1989 en tv program, der dette kom opp og de fikk en viss respektert, etter det (står det i boka).
Staff og fengsel var det også forferdelige fortellinger om. Barn som
kom til Bastøy eller Toftes gave på Helgøya, har jeg hørt og sett filmer om. Fengslene,
staff, og mange grusomme forferdelige historier om hvordan de led. Hvordan helsevesenet så på
psykisk syke og lobotomerte folk, som aldri ble seg selv mer. For ikke å snakke
om alle de som døde av følger etter inngrepet, det ble skult at operasjonen var
mislykket og forklarte det vekk med annen sykdom!
Videre er det et langt stykke fra rett etter krigen. Alle de som bygde
de lange jernbanesporene og vegene under krigen. For ikke å snakke om alle de tusenvis som
døde og som skulle fraktes vekk etter krigen. En forferdelig opprydning og stanke, få klarte å jobbe med.
Hvor redde alle var for kommunismen i Norge og overvåkingen av de som
var suspekte eller som man trodde var kommunister....og fravær av handlinger. Beredskapen
den 22 juli, da ABB herjet i Oslo og på Utøya, var alt for dårlig. Har den
blitt bedre....????
Vi tror vi er så sabla bra, men er vi egentlig det? Her var det
mye å ta tak i. Boka er skrevet som en motvekt, kontrast og har en stemme som
får oss til å tenke to ganger over mye rart som har skjedd her i landet de 200
siste årene. Vi er en Nasjon som snakker mye, men kanskje ikke handler der
etter?
En opplysende og historisk sett en god bok. En bok man må å lese et
kapittel av gangen i, ellers blir den for heftig. Jeg anbefaler lang lese av denne bok, for det er mye å fordøye.
Boka kom ut i 2015, 318 sider. Cappelen Damm
mandag 4. september 2023
oppsummering August 2023
Litt seint, men travle dager med bygging av ny inngang i Furnes:
"Idioten"av Dostojevskij, lest i Elidas "1001 bøker" kat: murstein
Lewis Carroll "Alice i eventyrland", et fantastisk eventyr! "1001 bøker"
August har bare rast avgårde:
Tur til: Warszawa og Plock , Del 2: Om utstillingen ,
Vil du lese mer om utstillingen se Kulturnett Innlandet HER
Hjemme på Hamar gror det igjen, der er det lite ro å få, tror naboen borrer etter Gull, tror jeg ? ;)
" Du er bonde" av Kristin Austad Danielsen
Boka
handler om to jenter (navnløse)som bor i Gjesdal kommune, der alt er litt
gammeldags og "Slik har det alltid vært" og slik skal det være.
Handlingen
starter på 1990 tallet, da vi fikk ny konge. Hvorfor var det Harald som fikk
tronen og ikke søstera, når Kong Olav døde? Lady Diana døde og jomfrudommen
skulle man bevare til den rette, var jentenes motto..
Det
er to jenter som overtar hver sin gård, men hva skal de drive med? Må de ha den
samme driften som har det har vært på gården i alle år? De to jentene drar på
Landstreff med bygdeungdomslaget, der opplever de mye og får inspirasjon til å
tenke nytt. (mange sprø ting man vil prøve ut og leve av).
De storkoser seg og fester drikker og jomfrudommen, hvordan gikk det med den?
Den
ene jenta tar en seriøs beslutning og startet med sau, og nye saueraser. Den
andre jenta er mer en drømmer og synes det moderne landbruket har gått for
langt, hun vil ikke drive med griser og kuer. Hun lanserer tanken «antdrift».
Hun vil at skogen skal vokse, og sprer eikenøtter over hele Jæren. Det blir
alvorlig etter noen år og hun kommer i en alvorlig klemme, ikke bare for henne
men for hele området.
Tanken til den siste er jo morsom og god, (med eikenøtter), men hva levde hun av? Hun hadde bare ei gammel ku. Tross dette synes jeg boka tar opp et spennende tema, og jeg tenker på Sitkagrana som overtar store deler av landet vårt. Spesielt ille er det på Vestlandet, der den sprer seg med en voldsom kraft. Ødelegger dyrka jord og skogdrift. For ikke å si landet gror igjen.
Utgitt 2022, Book Bites
Alice i eventyrland, av Lewis Carroll. 1001 bøker.
Alice, en liten jente sitter og leser i en bok.
Plutselig ser hun noe merkelig, en hvit kanin med et lommeur i hånden. Dette
synes Alice var merkelig og løper etter kaninen. Men, plutselig faller hun ned
i et hull og en helt ny merkelig verden. Dette blir en reise i
Eventyrland.
Kaninen er på mange måter ledersnoren i
fortellingen. Alice følger etter kaninen, men får ikke tak i han, for han
smetter unna hele tiden. Nede i hullet hvor kaninen bor et det står det en
flaske på et bord. På den står det "drikk meg" og det gjør
Alice. ÅÅÅÅ, så krympet hun så hun ble bitteliten.
Hun misliker å være så liten, men møter to
morsomme typer som gjøgler med henne. Hun kommer til slutt langt inne i skogen
fram til kaninens fine hus. Kaninen sier hun kan komme inn og der ligger det
noen småkaker, som hun spiser. Det var kaker hun vokste av og hun ble fanget i
huset. en gulerot fra kaninens hage gjør at hun krymper, men har blitt så liten
at hun forsvinner i gresset. En kålorm redder henne, hun får litt sopp av
han.
Alice treffer Hattemakeren og for et selskap hun
havner i, men hun vil hjem! Heldigvis havner hun bort i dronningen som hun
spiller krokkert med, og dronningen taper. Dronningen sitt yndlingsuttrykk er
"Av med hodet" og det får Alice til å flykte.
Alice våkner fra drømmen og er lykkelig over at
det bare var en drøm. For det var bare gresset som raslet i vinden og
sauebjellene klirret som tekopper, mens dronningens stemme langt borte bare var
gjeteren som ropte på sauene sine.
En søt historie som kom ut i 1865 og har blitt
lest av nesten alle barn, eller sett filmer om Alice i Eventyrland, som det er
laget mange versjoner av opp gjennom årene.
Mange illustratører har latt seg begeistre og
blitt inspirert av Eventyret. Denne boka kom ut i 2014 på Aschehoug. Boka er
illustrert av Tove Jansson.
Boka kom ut i 1865 og står på 1001 boklista.
torsdag 31. august 2023
Marie Takvam, dikt i Anitas diktlesersirkel
tirsdag 29. august 2023
Bilder fra utstillingen i Plock, Polen og omtaler, del 2
Morsomt å få fin omtale i avisa!
NB, dette er et: Klippet er fra Kulturnett Innlandet:
Suksess for Kunstbanken
Kunstbanken, Hamar, viser ni norske kunstnere i utstillingen Håndlagde historier i Masovian Museum i Plock i Polen. Klikk på den blå tekste over for å se bilder
Den 10. august åpnet Kunstbankens utstilling Håndlagde historier med ni norske kunstnere i Masovian Museum i Plock i Polen. Dette museet har Polens største samlinger av kunst og design fra Jugend- og Art Deco-periodene.
Begeistret publikum i Polen
- Å være med på utstillingsåpningen av Håndlagde historier ble en stor opplevelse. Et kyndig kunstpublikum i Plock, Polen tok begeistret i mot stjernelaget av Innlands-kunstnere som kurator Ingrid Blekastad hadde valgt ut, forteller Seksjonssjef kunst og kultur i Innlandet fylkeskommune, Kurt Ole Linn. Klikk øverst for å se bilder
- Prosjekter som Håndlagde historier er selvsagt først og fremst et samarbeid om kunst, men skaper også dialog, forståelse og samhørighet på tvers av landegrenser. Noe som er viktigere enn noen sinne, slik tidene er. Og neste sommer vises utstillingen på Ullinsvin i Vågå. Det norske publikum kan bare glede seg, avslutter Linn.
Utstillingen del av EU-prosjekt
Utstillingen som viser samtidig kunsthåndverk fra Innlandet, er del av et bilateralt EØS-prosjekt mellom Kunstbanken og Masovian Museum. Tittelen på utstillingen spiller på hovedtittelen av prosjektet: Historier. Verden er mer komplisert enn våre sannheter om den. Kunsthåndverkerne bruker hendene til å fortelle sine historier.
Alle kunstnerne bosatt i Innlandet
Kunstnerne som deltar er alle bosatt i Innlandet: Ragnhild Enge (tekstil), Inga Blix (tekstil, Vidar Koksvik (glass), Kari Håkonsen (glass), Kari Mølstad (glass) Torbjørn Kvasbø (keramikk), Tor Alex Erichsen (keramikk), Liv Blåvarp (smykker tre) og Ingun Kleppan (smykker metall).
Til sammen viser de 73 kunstverk, flere er produsert spesielt for denne utstillingen.
Ønsket norsk kunsthåndverk
Bakgrunnen for utstillingen er Masovian Museums interesse for kunsthåndverk fra Norge og Innlandet, basert på arbeider de tidligere så i Kunstbanken på Hamar. Norsk samtidskunsthåndverk er spesielt interessant sett opp mot art nouveau og art deco epokene.
Norsk og Skandinavisk kunsthåndverk har en svært høy kvalitet og flere av kunstnerne som deltar på Håndlagde historier er blant de fremste i sitt fag i Skandinavia. Mange er ettertraktet internasjonalt og har tilknytning til utenlandske gallerier, de inviteres til utstillinger internasjonalt og mottar internasjonale priser, forteller kurator for utstillingen og leder av Kunstbanken Ingrid Blekastad.
Kunstneriske utforsking viktig
Kunsthåndverket har utviklet seg siden 1970-tallet, og for mange kunstner har de kunstneriske verdiene de siste tjue årene blitt viktigere enn bruksaspektet.
Se lenken øverst: Arbeider av Vidar Koksvik, utstillingen Håndlagde historier.
Torbjørn Kvasbøs kunstneriske produksjon er et godt eksempel på denne utviklingen. Han startet som pottemaker, men rundt 2000 beveget han seg bort fra bruksfunksjonen, slik at arbeidene hans nå karakteriseres som keramiske skulpturer, eller materialbasert kunst. Materialet og utforskingen av dette, blir dermed avgjørende når produktet klassifiseres.
Både bruksgjenstand og estetisk objekt
Andre kunstnere som Liv Blåvarp og Ingun Kleppan, kombinerer bruksaspektet og estetisk objekt, slik at smykkene deres både kan være vegghengte kunstverk og bæres som smykke.
Samme veksling mellom bruksgjenstander og estetiske objekter gjelder glasskunstnerne. Fra å inngå i en fabrikkproduksjon, startet de sine egne glasshytter på 1970-tallet og fikk dermed hånd om hele produksjonen.
Tekstilkunsten har røtter både innen billedkunsten og kunsthåndverket og da kunsthåndverket ble etablert i Norge var det opp til hver enkelt kunstner å definere hvor de ønsket å organisere seg. Flere har også dobbelmedlemskap i fagforeningene til kunsthåndverkerne og billedkunstnerne. Dette gjelder både Inga Blix og Ragnhild Enge.
Ønsker å finne nye forbindelseslinjer
Utstillingen Håndlagde historier ønsker å sette samtidens kunsthåndverk og de eldre samlingene fra Jugend- og Art Deco-periodene i perspektiv. Den ønsker å åpne opp for utvidede refleksjoner over den materialebaserte kunsten på tvers av århundrene, og for nye forbindelseslinjer, kontraster og historier.
Utstillingen vises i Masovian Museum i Polen frem til 15. oktober 2023, og på Galleri Ullinsvin i Vågå, Norge, sommeren 2024.
Kurator for utstillingen Håndlagde historier er
Ingrid Blekastad
Direktør, Kunstbanken - senter for samtidskunst
Epost: ingrid.blekastad@kunstbanken.no
Telefon: 62 54 22 60 / 922 18 343