Cora Sandel«Alberte og friheten»

Bok nr. 2 i Alberte trilogien, vi er i Paris i årene 1912-13.

I.ste boka i serien finner du Her 

 Det har gått mange år og Alberte har bodd syv år i Paris, og før det noen tid hos onkelen sin i Kristiania. Alberte snakker flytende fransk og underviser andre utlendinger i Fransk. Hun tjener også penger på å skrive artikler til noen norske aviser og er modell for enkelte malere. Hun lever et stille og sparsommelig liv på billige hotell. Hun kan være seg selv og styre livet som hun vil.

Alberte omgir seg med kunstnere av ulikt slag som holder til rundt Monterparnass. Hun elsker store kontraster, og å vandre gatelangs i Paris, det er noe annet enn turer i småby i Nord - Norge. Hun kjenner de ulike luktene, studerer folk og suge i seg inntrykk. Hennes store drøm er å skrive, så hun noterer seg mange stemninger og scener på papir lapper. Kanskje kan det bli til noe en dag ?

Noen ganger er det ikke så mye hun tjener, så da deler hun billige hotellrom med ulike venninner. En av dem er malerinnen Lisel. En dag dukker det opp en Norsk maler, Sivert Næss. Alberte liker ikke han noe særlig, han er ensom og trenger seg på og vil være med over alt. 

Den Danske mannen Veigård forelsker hun seg i. De opplever å bli låst inne i Versailles parken en natt, hun er forelsket. Han drar tilbake til Danmark, og hun hører aldri mer fra han. Det tar lang tid før hun tilfeldigvis får høre at han døde i en ulykke. Dette preget Alberte og hun ble syk av det og holdt på å gå til grunne. Heldigvis dukker Sivert opp og han redder henne fra sult, savnet, smertene og kulden. Sivert har ved ovn og mat. Han har orden på det meste, men snakker håpløst fransk. Hun skjønner at han har noe i seg og kjærlighet oppstår.

Hun får jevnlig brev fra broren Jacob som er sjømann, han blir iallfall et år til, skriver han. Vi hører også om ulykken som rammet foreldrene og mange med dem, i Nord Norge, trist.

 

Hva jeg liker med denne boka: Mange fine betraktninger fra Paris fra den tiden Cora Sandel bodde i Paris. Hun bodde der faktisk i 15 år, så man skjønner hun kjente byen. Hun levde et bohem liv der fra 1906. Akkurat nå tenker jeg veldig på Sigrid Undset sin bok «Jenny» fordi de tolker kunstnermiljøet og naturopplevelsene ganske likt. Men jeg opplever at skrivestilen deres er svært ulik,  det er spennende.

Denne boka kom ut i 1931 og er sterkt inspirert av hennes eget liv. Biografien om Cora Sandel, skrevet av Janneken Øverland har jeg faktisk ulest i bokhylla. En bok jeg har arvet etter mor, ser hun fikk den til jul 1995. Den biografien må jeg lese etter at triologien er ferdig. Har smugtittet i den alt.

Lest fantastisk bra av Gjertrud Jynge, utgitt på Storytel, spilletid 10.17 min.

Cora Sandel "Alberte og Jacob" en 1001 bok

 

       

Lest i Elidas "1001 bøker" Kategori 12: Bok utgitt mellom 1901 og 1960

Alberte og Jacob ble utgitt 1926, 

Dette er første boka om Alberte i en serie på tre bøker, jeg trodde at jeg hadde lest den men, nei. Dette er en triologi som regnes som et hovedverk i Norsk litteratur. Den første bok i serien er på 1001 lista. 

Boka starter med fine skildringer av en by i Nord- Norge, for så å omtale folket som bor der, hvordan de er og ser på hverandre. Alberte er en kvinne som kommer fra sosieteten et sted i Nord Norge, på begynnelsen av 1900 tallet. Faren er Sorenskriver, men sliter økonomisk. 

Boka tar opp essensielle problemer ved å være ung, og forventningene foreldrene har til Alberte. De vil ha henne godt gift, slik som andre jevngamle jenter, og at hun  oppføre seg sådan. Amalie er en taus, innesluttet jente som vet godt hva hun “ikke vil”. Hun vil ikke ha kontorfullmektigen Grønneberg, som har begynt å komme hjem til dem på frierføtter. Samtidig registrer hun at flere av hennes venninner gifter seg, eller har måtte gifte seg.  

Alberte savner broren Jacob som klarte å komme seg vekk fra småbyen, og gikk til sjøs. De hadde et spesielt godt søskenforhold og støttet hverandre på alle måter. Hun søker trøst og ro ved å sitte på Jacob sitt rom. Foreldrene sliter, moren er som en jakthund på Alberte. Hun følger med på alt hun gjør. Faren har hun et bedre forhold til, men han har sine problemer. Hun vil gjerne få mer utdanning, men vi har ikke rå sier faren. 

En dag ligger det et brev til moren, fra svogeren, som hun leser i smyg. De bor i Kristiania og var nordpå med familien sist sommer. I brevet står det "Vi lever i en klasse som krever sitt, slik har Lydia blitt kjent med sin tilkommende. Alberte kan ikke te seg og har mye å lære, hun vil bare bli veggpynt her i Kristiania. Alberte bør finne seg en ung mann der oppe i ishavet". 

Hortensia lukter lik, den som blomstrer så flott. Blomsten hun fikk fra fullmektigen Grønneberg som moren ber hjem til dem. Alberte vil ikke snakke eller se på han, hun synes han er vemmelig. Hun melder seg inn på turning og går to ganger i uke, for å komme vekk. Fullmektigen vil hente henne og følge henne hjem. Alberte blir møtt av fullmektigen i allés påsyn, og hun håner han. Hun ber om unnskyldning ved trappen, hjemme. Hun får medlidenhet med han, men vil ikke ha han. 

Folkesnakket er over alt, om mangt og meget. F.eks. om Beda som skal gifte seg med den 20 år eldre byfogden. Hun vil vite hva folk mener om dette, så hun lytter og vurderer. Hun treffer Breda og hun sier at du er hjertelig velkommen til oss, etter at vi har vi giftet oss og flyttet. Alberte som kjenner den fri Breda, hva har skjedd med henne? For ikke å snakke om Palmine faller, da hun gikk på magen over bommen, hun er med barn. Er det flere? 

Helmine har blitt forlovet, et krav at hun også må snart. Hun føler seg halvgammel, å vurdere å ta sitt eget liv, men gjør det ikke. Hun vil vekk, hvorfor fikk hun ikke posten på Røst? 

Dette er en psykologisk skildring av et ungt sinn, hennes tanker og handlinger, som mange nok kan kjenne seg igjen i. Bortsett fra det enorme presset om å gifte seg med den rette. Det er hennes følelsesliv, frykten om ikke å være bra nok og forventningene alle har til henne.

En strålene god roman, så bok 2 i trilogien er allerede satt på play. 

 Lest av Gjertrud Jynge, fantastisk god lest. Spilletid 10t 25 min, fra Storytel.

"På høye hæler over Grønland" av Siri Østli

 En morsom feelgood roman, som fikk meg til å trekke på smilebåndet mange en  gang. 

Jeg falt for tittelen på boka. 

Vi blir kjent med to venninner Sofie og Iselin. Sofie er ei frodig dame som er på leting etter den perfekte mann. Hun jobber som dekoratør og er tydeligvis dyktig, men har gått litt lei over at sjefen hennes aldri er tilstede. Hun bestemmer seg for å starte for seg selv. Sofie sin lillesøster Line skal gifte seg og moren er helt på tuppa og gir Sofie mange oppdrag ang bryllupet.  At hun blir stressa skjønner man jo. Mange morsomme episoder, kanskje litt for mye surrealistisk på en gang, med mannfolk, faren som har stukket av osv

Iselin er jurist og har blitt gravid, med sjefen. Hun er motsetningen til den frodige Sofie, hun er en vakker, kles bevisst og en selvbevisst 30 åring. Hun får virkelig prøvd seg mang en gang. 

Som jeg skrev ovenfor er dette en morsom roman, som man kan riste på hodet av - kan man man være så naiv? Samtidig er det et bilde av to kreative, livsnytere og  slagferdige jenter,  som ønsker seg en kjæreste og leve livet med. Likte også godt at de to venninnene var så ulike og samtidig så gode venner, fin skildring av kameratskap hvor de støtter og er der for hverandre. 

Slutten synes jeg ble litt tam, men egentig ok. Jeg har storkost meg med denne boka, som et avbrekk fra biografi lesingen og jobbingen for meg. 

Lest av Renate K. Jensen, lydbok fra Storytel 11t 36 min

"Felefeber" av Elin Hansson

 En Ungdomsbok som handler om identitet 

og hvor vanskelig det kan være å slite med at ikke er som andre gutter på bygda.

Dette er en god bok om hvordan det er å vokse opp på landsbygda, når en ung gutt18 år  forelsker seg i en annen gutt. Torleif er homse og han tror ingen i bygda vet at han er mest glad i gutter. Det er to år siden han var hjemme, i begravelsen til mora. Han var lykkelig når han kunne flytte på internat og komme vekk fra barndommens mobbere. Faren ville at Torleif skulle komme hjem og stelle for morfaren, felemakeren Goffa, i høstferien. Bestefaren har hatt slag, og det er jakttid.

Det skal være konsert med de unge studentene, hvor Torleif må overta ansvaret, fordi læreren Anne har vært uheldig og brakk håndleddet, og å spille fele med gips er umulig. Det er studentene på Akademiet som skal ha konsert på Buret. Det er to år siden moren døde og like lenge siden han var hjemme. Han hadde et godt forhold til henne, men faren og broren snakket han nesten ikke med. 

Torleif forelsker seg hodestups i  Horomio, en Japansk gutt som er gjeste lærer på Akademiet og snakker norsk. Stig Rune forteller i puben at han så Torleif kysse Horemio.  Det blir slosskampen og fela til Torleif, den ligger i tusen knas. Broren redder Torleif fra en alvorlig sloss kamp. Torleif kommer seg vekk og løper avgårde, han vil kaste seg i elva, men fikk i skogen en dyreopplevelsen som endrer han. 

Han går tilbake til Buret, men faren synes det er best at de drar hjem. 

Goffa forteller at fela skal han reparere, så dette må du glemme. Goffa trøster han og vet godt hvordan Torleif har det, han forteller også noen historier som løfter Torleif.

På internatet har han to gode venner og sammen finner de en god løsning på Torleif sitt problem.

En kjempeflott og fin bok om kjærlighet, vennskap og felespilling. En bok som burde stå på pensumlister i videregående skole. 

Det blir korte anmeldelser en tid fremover. Datamaskinen min kollapset, så nå er den levert inn til reparasjon. Det går heldigvis på garantien, men å være uten datamaskin i 3-4 uker kan bli tøft. Jeg får feks ikke søkt på to stipend, fordi bildene mine er på maskinen og/eller på mine eksterne harddisker, ikke på denne telefonen. 

Utgitt på Cappelen Damm 2023

Leo Tolstoy "Anna Karenina"

 

                     Leo Tolstoj "Anna Karenina" fra 1873-77.

         En ”1001 bok,kategori: 5 Wild card” i Elidas boksirkel

Jeg har akkurat lest/hørt boka "Vinterhagen" av Kristin Hannah, der hadde den russiske moren i boka, denne som sin yndlings-bok. Jeg ble en dag sittende å tenke på den fantastiske siste filmatiseringen av "Anna Karenina" som ble produsert i 2012.(se bildet under). Den surret i hodet mitt, så jeg måtte sjekke på bloggen min. Det var i 2013 jeg skrev om den filmen, og da hørte jeg et hørespill over boka. Nå har det gått mange år, og jeg vil gjerne få med hele fortellingen.  

Til boka/ og lyd:

Åpningen starter i Moskva, Dolly og mannen hennes har kranglet kvelden før, fordi mannen hennes har vært utro mot kona si, med guvernanten. Dolly er lei hele mannen og utroskap, men de har fått fem barn etter et ni års ekteskap, så å komme seg unna mannen sin var ikke en enkelt.

Grev Konstantin Levin, en velstående mann, fra landsbygda og betraktet som en bondegutt. Han har egentlig kommet for å fri til den 18 år gamle Kitty. Hun er ut på isen og går på skøyter. Men, Kitty er ikke interessert i han, hun vil gjerne at Alexej Vronskij skal fri.

Levin drar hjem til gården sin, sorgtung over ikke å ha fått napp hos Kitty. Alt går litt skitt for han. Gården er i dårlig forfatning, han mangler arbeidskraft osv. Vi hører mye om alt som burde endres på gården. Her blir det veldig mye om russisk landbruk og overklassen som ikke skjønner hvor lite betalt arbeiderne med store familier sliter for å fø familiene sine. Overklassen har heller ingen innsikt i hvordan arbeiderne lever, hvor lange dager de har. Pluss dårlige husvære og dårlig kost, som svekker dem, slik at sykdom florerer. En dag får Levin vite at Kitty er syk, han må finne ut av det. Kitty er en viktig biperson i boka. 

Anna Karenina er hovedpersonen og som tar de mest drastiske valg i boka. Hun er vakker og er en sosialt respekter kvinne, med stor karisma. Hun kommer til Moskva for å besøke søsteren sin Dolly. Det blir mye sosiale selskaper og Anna Karenina forelsker seg hodestups i den unge kjekke Alexej Vronskij. Hun kommer hjem og forteller mannen sin om hva som har skjedd. Mannen hennes er en kjedelig mann, 20 år eldre enn henne og utrolig gammeldags i hodet. De har vært gift i bare 9år og har fått sønnen Sergej, som bare kaller Serjosja. Anna Karenina vil bryter ut av sitt ekteskap. Mannen hennes blir virkelig sint, og vil ikke akseptere at hun tar med seg sønnen sin.  

Anna Karenina drar fra sønnen og mannen sin, og drar til sin nye kjærlighet Alexej Vronskij. Han er en rik mann, og har store planer. Anna K. og Alexej får en datter, men hun bryr seg ikke så mye om henne, hun lengter bare etter sønnen sin som hun ikke får treffe. Hun vil at de skal dra til Moskva, hun bryter alle lover og tar seg inn til sønnen. Anna Karenina er en sjalu, utilfreds og kravfull kvinne og alt går skeis for henne....

Kitty og Levin får en sønn, og Kitty er en lykkelig mor og bryr seg lite om omverdenen, for hun er i ammetåka, lykkelig. 

Boka slutter veldig trist, og hva er lykke? For Vronskij ble det vanskelig. Han gjorde et valg, gikk ut i krigen....

Hva jeg synes:  Det er en roman om kjærligheten, om menn som kan være utroe, men ikke kvinnen. Kjærligheten blir også skildret som en kamp i streben mot å komme opp og fram på den sosiale stigen. Det er ikke en varm oppriktig kjærlighet, men en mer spontan kjærlighet man hopper ut i.

Hos noen virker kjærligheten mer som en besettelse som plutselig tar helt av og man blir blind for hva handlingen kan ende i, og hvilken konsekvensene av det kan føre med seg. Kvinnene hadde ikke så mye å si på den tiden, så å være frisinnet og tro at man fikk skilsmisse den gang var ikke enkelt. Historisk sett er den biten godt beskrevet av en mann.

Det tidstypiske historiske som skjedde i politikken og landbruket ble litt kjedelig for meg, det samme med mennene og jakt-historiene. Men totalt sett er jeg glad for å ha vært gjennom hele historien, ikke bare filmer og kortprogrammer. Alle navnene, det var umulig å holde orden på alle dem (der ble boka et must). 

 Spilletid 23t 21 med Birgitte Victoria Svendsen som leser. Mine egne bøker.

     

Etter å ha lyttet og lest til fortellingen, skal jeg i kveld kose meg med denne filmen på nytt.  

Sylvia Plath "Glassklokken" 1001 bok kat 4. Amerikansk forfatter

Sylvia Plath "Glassklokken" 1001 bøker

 i Elidas boksirkel kat 4, Amerikansk forfatter fra 1963

Boka starter med at ei jente på19 år, Esther har vunnet en tur til New York i året 1951, gjennom et ukeblad, som hun har skrevet for. Det er hennes første møte med noe helt ukjent, livet i New York. 

Det var 12 unge kvinner som ble trukket ut og skal få oppleve New York. De bor på enkeltrom, har en streng timeplan som måtte følges, de får se ulike bedrifter og oppdage byen, med masse moteshow, bedrifts-besøk, ballet-forestillinger osv. De opplevde mye av svært varierende interesser, mye av tiden kjedet de seg også. 

Noe av dem vi møter i boka, er blant annet Doreen, overklasse jenta, som gir blaffen i alt og lever livet, fri fra foreldrenes øyner. Esther slår seg sammen med henne en kveld og de drar sammen med en ukjent mann, Lenny til hans leilighet, innredet som en ranch. Hun følte seg utenfor der Doreen og Lenny bare danser og kliner, så hun går hjem alene den lange vegen til hotellet, midt på natta. Esther føler seg helt utenfor, hun kan ikke danse, har ikke følelse for takt og like ikke å småsnakke med ukjente, kan ikke kle seg osv. 

Dagen etter er de på et sted og får bevertning. Esther elsker ekte kaviar, og er glad i god mat. Alle de andre er så redde for ikke å holde på figuren, de nærmest sulter seg. Krabbekjøttet  spiste nesten alle, og de ble matforgiftet, de spydde om kapp. Telefonen ringer, hun orket ikke å ta den ikke. Esther blir liggende å tenke på Buddy Willhard, legestudenten som er hennes tilkomne. Hun ønsker ikke å ha et forhold til han mer. Er det han som ringer? hvordan skal hun klare å få han ut av livet sitt, hun liker han ikke mer? 

Esther kommer hjem og er frustrert, hun har ikke kommet inn på skrivekurset hun drømte om. Hun som har vært college- korrespondent, redaktør for et litterært tidsskift, og sekretær for et annet osv. Hun blir depressiv og frustrert. Å studere noe annet er helt utenkelig, for henne. Hun begynner å gjøre mye rart, har rare tanker og sover ikke osv. Så kommer historien og vi følger henne inn i desperasjonen, sammenbruddet og sykdommen, i og etter hjemkomsten fra New York.

Esther mistet faren sin da hun var 9år, etter det var hun aldri mer ordentlig lykkelig. Hun føler seg utilpass over alt, og tenker på mye rart. Ekteparet Rosenberg som hadde blitt henrettet i den elektriske stol, og døden. Føler seg overvåket av naboene, og har ingen ting å se fram til, men prøver å skrive en roman. Alt snører seg, hun vil ikke leve mer.....

Moren følger henne til legen, hun bryr seg ikke noe om hvordan hun ser ut.  Det blir sjokkbehandling med elektrosjokk, uff, prøver på selvmord. Det eneste hun vil er å dø, men hvordan? Det blir verre og verre, flyttes fra et sykehus og videre til et annet. En vond og skremmende historie. Hun ble bedre og kom seg ut fra asylet til slutt .... 

En rystende bok som forteller hvordan alt går galt for henne.   

Boka kom ut i 1963, 205 sider fra Den norske bokklubben, fra biblioteket.

Vil du vite mer om hvordan det gikk med henne finnes denne: "Eufori" av Elin Cullhed

Frode Grytten "Den dagen Nils Vik døde"

Nils våkner og har bestemt seg for at dette er hans siste dag.

Nils sitter ved frokostbordet og skriver et postkort til de to døtrene sine, om at dere må ikke bli uenige når jeg ikke er her mer. Han rydde litt i huset, kaster madrassen ut og tenner på den. Studerer klokka hans kjære kone avdøde Martha kjøpte til han, en alt for fin og dyr klokke for han som bare har vært ferjemann. 

Nils gikk ut av huset kl.7, etter å ha gått igjennom hele huset for siste gang. Tok med seg reise-radioen, lommelerka og tente utelyset, for så å gå ned til båten for siste gang. Båten som har vært hans arbeid i alle år, fra han ble utlært ferjemann av faren, 14 år gammel.

Å være ferjemann var å frakte folk til alle de stedene de skulle til, og fra rundt fjorden. Båten gikk fram og tilbake, i sirkler og til alle de stedene folke ringte fra og trengte skyss, både seint og tidlig.

Han minnes mange av sine passasjerer, og hunden Luna som han fortsatte å snakke med i årevis etter at hunden var død. Mange morsomme situasjoner, med mange spesielle folk og ærender. Fødende kvinner, sjuke folk, døde folk, arbeidsfolk og folk høyt på strå, presten osv.

Morsom fortelling om kona Martha som han var så glad i, som han elska og tenkte på fremdeles, selv om de også hadde hatt sine konflikter. De to døtrene som fikk seg menn, men ingen barn. Det var en stor skuffelse for Nils, å ikke oppleve å bli bestefar.

 Ferjemannen Nils var ikke en mann av den mest pratsomme typen, men en stødig mann som viste å holde sine ord. Å være fergemann alene kan være ensomt, han ansatte en gang en Jon, som hjelp på båten. Jon var en unggutt i opposisjon til mye, de ble kamerater. Nils var en  som så og aksepterte Jon slik han var. Nils betydde svært mye for Jon. At Jon og Nils ble venner likte faren svært dårlig, faren ble sjalu på Nils.

Nils tok også affære en gang, han reddet en hund fra å bli skutt av politiet. Det var Luna, en god venn i storm og stille. En tankevekkende roman om folk, hjelpsomhet, ensomhet, fraflytting og nye tider.

En fantastisk flott roman, en bok jeg ikke kommer til å glemme med det første. En varm og herlig bok over levd liv og tid som har vært.

Vinner av Brageprisen, skjønnlitteratur 2023

Utgitt 2023. Forlaget Oktober, Lydbok fra  Book Bites. 4t 28 min. Lest av Lasse Lindtner

Kristin Hannah "Vinterhagen"

 

        Hvorfor holder moren på sin stor hemmelighet, om livet i Russland?

Meredith og Nina er to søstre, svært ulike i absolutt alt. Nina er en rastløs fotograf og reiser jorda rundt som krigsfotograf, en uredd og dyktig fotograf. Hun har en kjæreste David som hun har hatt i mange år. Nina er mye på jobb og har en uro i seg og vil fortsette i sin drømme jobb, og vil leve sitt eget liv uten mann og barn. David en skikkelig kjekk journalist som ønsker at de to kan slå seg ned, og gifte seg for han har fått seg jobb i Atlanta.

Meredith hadde overtatt familiebedriften av eplehagen, en stor bedrift med mange ansatte. Hun er gift med Jeff, og har to døtre som studerer andre steder og har flyttet hjemme fra. De to traff hverandre på college og giftet seg svært unge. De har vært gift i 20 år og snakker nærmest ikke til hverandre mer, så ekteskapet er i ferd med å briste. 

Øverst på boka der står det: "Kan en kvinne som ikke kjenner sin mor, virkelig kjenne seg selv!" Det er tematikken i boka. Moren er en kald og ufølsom kvinne som kommer fra Russland. De vet egentlig ingen ting om hennes oppvekst og hvorfor hun kom til Amerika. De to døtrene har et vanskelig forhold til moren.  

Faren til de to søstrene dør og Meredith overtar mye av styringen rundt begravelsen osv. Moren går inn i en sorg over sin kjære mann og begynner å oppføre seg merkelig. Meredith er sikker på at moren begynner å bli dement, hun gjør utrolig mye rart. Meredith begynner å bli ganske så sliten, både hjemmesituasjonen hennes, jobb og moren blir litt mye for henne. Hun får moren plassert på et sykehjem, Nina eksploderer når hun får høre at moren har kommet på sykehjem. Hun forlater krigssonen og henter moren på sykehjemmet og tar henne med hjem til barndomshjemmet. 

De to søstrene Whitson, hadde helt ulik oppfatning av hvordan moren oppfører seg. Det skulle vise seg at hun hadde er fortid i Russland, som døtrene ikke kjente til. Da døtrene var små var det de russiske eventyrfortellingene som moren fortalte dem. Da var hun entusiastisk og viste god nærhet til dem, men de fikk aldri vite slutten på eventyret......

Historien veksler fint mellom nåtid og fortid. Nina vil at hun skal fortelle eventyr slik hun gjorde, når de var barn. Da løsner gåten på hvem moren var og hva hun opplevde i Russland under Stalin-tiden og krigen. Moren er litt motvillig til å fortelle historiene på nytt, men Nina står på. Det ender med at alle tre reiser til Alaska og der får vi vite hva hennes hemmelighet var, en grusom historie. 

Morens historie fra Russland er sterk, forferdelig, trist og tårefull, men godt historisk fortalt. Jeg har lest flere bøker om hvor ille det var i Leningrad/ St. Petersburg under Stalin tiden og under 2. verdenskrig, så det var kjent og jeg likte boka helt hit.  

Etter at vi fikk fortalt hemmeligheten hennes, så kom slutten. Den synes jeg var alt for amerikansk, happy ending til at jeg klare å svelge den, synd! For ellers var det mye bra.

Jeg har hørt boka som lyd fra Storytel, spilletid 14t 48 min., fra 2022

Hege Duckert "Norsk kvinne historie, på 200 sider"

 

 Det er ufattelig hva kvinner har fått til i løpet av de siste 150 årene. 

Fått medmenneskelige forhold, sosialt akseptert, ble fri til å bestemme over egen kropp. Før ble de umyndiggjort ved giftemål, etter hvert fikk de medbestemmelses rett og kunne uttale seg politisk for å nevne noe.

Boka starter med å fortelle om noen navngitte ulike kvinners kår fra 1850: Eks:

Karoline Korsødegården, f 1850 Tangen: Kom fra stor gård i Stange, giftet som 30 åring, med Ole Olsen Skar som hadde fargeri i Lillehammer. Fra et rikt liv, fritt liv som gårdsjente, til et trist og et kjedelig liv, hvor hun måtte be om penger til mat og alt annet hun trengte til seg og barna. Hun ble en underdanig kone. Når hun giftet seg mistet hun alle rettigheter, hun ble like umyndig som et barn, også arverett. 

Hun ble enke og drev fargeriet, forsørget 2 av sine 3 barn. Hun kom inn i kommunestyre fra 1901 på Lillehammer. Mange gårds-koner fra Gudbrandsdalen solgte håndarbeidene sine hos henne. Fra 1913 ble fargeriet gjort til husflids-forretning. Karoline hadde vært på en studietur til Hebridene, avisa ville ha et intervju med henne, "om mannfolk drev med husflid der" svarte hun, "Dom gikk og drev som her".

Om de fattige som fikk luselønn, nesten ikke til å leve av. Tjenestejenter som måtte være tilstede før dagen grydde for å fyre i ovnen og til å vente til mannen i huset kom hjem og kunne åpne for han, når han kom fra herrelag sent om kvelden. 

Fyrstikkarbeiderne, fra de var 9 år, ferie på noen dager var uhørt før de hadde jobbet der i flere år. Ukelønn, 5-6 kr, knapt til å leve av. streiket i 1889, etter 7 uker gikk de tilbake, uten å få mer lønn og ble truet med at pakkemaskiner skulle overta arbeidet deres Hvert 10 spedbarn døde, av                          "Den hvite Pesten" = tuberkulose

Og hva var Anstendige yrker for kvinner på slutten av 1800tallet, det var 7yrker: Lærerinne, bibliotekar, bokhandlere, handelskontordame, bankdame, postsorteringers og telegrafist (samme utdannelse for begge kjønn, men kvinnen fikk mindre lønn). Klaget man var svaret: det er forskjell på margarin og meierismør. (professor Lochman)

Skuespiller: uanstendig jobb: Johanne Juell, spilte Nora av Ibsen, halv lønn og måtte bekoste kjolene selv. Mann i birolle på samme stykke fikk full lønn. 

Piker med løs moral: Kristiania i politiregisteret var det 672 prostituerte, - de var umoralske, - fikk ikke komme inn på kino, konserter, restauranter eller å ta trikken. Det var ofte syersker som ikke klarte å leve av det. De fikk ikke gå på gata før etter kl. 9 til 24 om kvelden, (menn måtte skjermes for ikke å møte dem på gata). Karl Johan, Kongensgate osv. var ikke lovlige områder. 

NORSKE Lover stemmerett (1890-1915): Gifte kvinner var ikke myndige, kunne ikke ta opp lån, ikke stemme osv. Menn var styrt av fornuft, mens kvinner av følelser, og var ikke tilregnelige. Fra 1898, fikk de privilegerte menn stemmerett (et privilegium), ikke rettighet. Om kvinner fikk stemmerett ville samfunnet bryte sammen, de skulle passe barn og støtte mannen sin.1901 fikk kvinner stemme ved kommunevalg, - mange ble forkastet. Først i 1913 fikk kvinner stemmerett

Betzy Kelsberg: inspektør for arbeidstilsynet, Seksbarnsmoren f 1910. Hennes strakstiltak var: Sekstimersdag, - 6 uker lønnet arbeid i fødselspermisjon og forbud mot barnearbeid til barn under 10 år. -De minste til skolebenken, -de eldste skal pensjoneres, -Kvinnelige tekstilarbeidere skulle slippe å dele seng, - forbud mot spytting, - krav om tilgang til vann, såpe og rene håndklær.

Vi følger alle nye krav om abortloven, og andre stridigheter og endringer som har skjedd for oss kvinner, her i Norge. VI må heie på våre formødre!

Boka ble utgitt i 2021, da kjøpte jeg den naturligvis. På den tiden drev jeg med å "fin og ferdigstille" mitt eget manuset til boka mi "Smykker til unike kvinner". Så derfor fikk jeg aldri lest denne. Satt den i hylla og der ble den stående, til nå. Nå jobber jeg veldig aktivt igjen med prosjektet, og klarte å finne igjen boka. Hurra!  

Som Hege Duckert skriver bak på boka. Det er mest menn som har dominert og fått sine statuer, her på berget. I denne boka møter vi mange kvinner og deres historier. Denne boka ønsker forfatteren å løfte fram kvinner og deres historie. 

Jeg har lest mye om ulike kvinner, og jobbet med dette i mange år, så for meg var dette veldig kjent stoff. En bok som unge kvinnene absolutt burde ha som pensum i dag. Her kan man se hvor langt og hvor mange dyktige kvinner vi har hatt og stått på, for oss kvinner i Norge ang. rettigheter og likestilling.

utgitt på Kagge , 221, 231 sider

Januar 2024, oppsummering

 

Bilde fra blåtimen en januar dag i gata vår. Det har vært en kald, men vakker januar.

 Så var januar over og hva har jeg fått med meg...... Jeg jobber mot utstilling. Det er mye tanke jobb, prøving og feiling. Det er ikke alltid det er like lett å lage ting som å lage skisser.  Noen bøker har det også blitt, en del som lydbøker, og noen i papir.  Diverse kunst utstillinger og kunst foredrag i Kunstbanken og nærområdet, vært sosial med venner osv. 

 Helene Flood "elskeren. En krimbok fra 2021, spenningsroman.

 Don  De Lillo "1001 Bøker" kategori 1. bok utgitt mellom 1961 og lista slutt.

 Vetle Lid Larssen "De Stjernekyndige". En fantastisk sprudlende skildring fra noen  astronomer som dro fra Wien til Vardø i 1767- 69, de skulle observere Venuspassasjen. 

 Simon Stanger "Museum for Mordere og Redningsmenn".  Et usedvanlig bra  komponert og fortalt roman, om livet under krigen. Både grenseloser, motstandsfolk, jøder, angivere, og mye annet. 

 Femte boka i serien, og den siste om Jomsvikingene. 

Historien om Julie, yngste datteren til felemakeren, Husjomfru. En roman som bygger på noe historiske fakta om Julie. Hun dro til Bergen og her skildres samfunnet i Bergenpå slutten av 1800 tallet. 

 

Hanna Resvoll-Holmsen, en av norges første naturvernkjempere.    Hun ble kalt en grønnstrømpe. Kvinneprosjektet mitt. 

 Litt om Selma Lagerlöf, Hennes liv en kort omtale av henne.  Kvinneprosjektet mitt.

2 bok i serien om danske Tue, som vokser opp i en dysfunksjonell  familie.

Helene Food "Enken" en ganske så realistisk krim om arv.

Det er ikke så ofte jeg leser krim, og her ble det to i januar av denne forfatteren. Jeg skulle egentlig på bokbadet med henne på Hamar, men det var alt for kaldt til at jeg orket å gå ut i kulda. 

Det ble to bøker av henne, fordi jeg skulle egentlig skulle på et bokbad hvor hun skulle prate, men det var så kaldt at jeg orket ikke gå dit.

 John M Coetzee, Mesteren fra Petersburg. En merkelig bok..

     En 1001 bok, kat 2, Afrikansk forfatter.

Hege Duckert "Norsk Kvinne Historie"  En fin bok alle unge kviner burde lese og lære noe av          Kvinneprosjektet mitt.

Stangeveien inn til byen, hvor popplene klippes, tegn på at våren kommer.

Den nye brua monteres ned til Espern, der det skal bygges hundrevis med leiligheter.

Jeg prøver å gå på tur hver dag, men stål-stanga jeg har i låret,(fra fallet i mars -23 da jeg brakk lårbeinet) er som tannpine i times vis, etter lufteturene når det er altfor kaldt. Vi har hatt ned til 28 minus, det er kaldt, så hva gjør man da? 

Setter seg ned og strikker reste-genser, som er det aller morsomt å strikke (til meg selv).

J. M Coetzee "Mesteren fra Petersburg" 1994 , 1001 bøker

Kategori 2, i Elidas bok-sirkel 1001 bøker: Afrikansk forfatter 

Bok J. M. Coetzee "Mesteren fra Petersburg" fra 1994

Året er 1869, faren har kommet fra Dresden til St. Petersburg fordi sønnen, Pavel er død. Han er ikke egentlig faren, men stefaren. Han har vært og føler seg som fult ut som far til gutten, siden moren hans døde da han var 15 år. Det var han som har tatt seg av Pavel i alle år etter morens død, helt til Pavel flyttet på hybel, til St. Petersburg.

Faren sørger voldsom over Pavel, han har flyttet inn på Pavels rom og vertinnen Anna følger han til gravplassen. Anna er enke etter en boktrykker og de har mange bøker. Vi har også en du har skrevet sier hun. Stefaren/faren er Fjodor Dostojevskij, men kom til St. Petersburg under falskt navn.

Politiet tok med seg alt Pavel hadde, så faren drar til Politistasjonen for å hente tingene til hans. De sitter inne med mange hemmelige papirer som han hadde, sier de. Ett av brevene forteller om en planlegging av et mord. Pavel etterlot seg mange papirer, så det tar sin tid å komme i gjennom alt, kom tilbake i morgen. Det samme gjentok seg dag etter dag. Det viser seg at Pavel og hans omgangskrets er anarkister og tilhører en nihilistisk gruppe. Men, hvorfor har HR. Dostojevskij kommet hit på falsk pass? spør politimannen.

Hvorfor har sønnen deres tatt livet av seg, spør politimannen. Hvem og hva drev han inn i døden, eller var han en forræder. Faren blir kvalm av alt han hører, og tenker erotiske tanker i stedet. Han fikk et erotisk forhold til vertinnen Anna. Noe han får skyldfølelse av og blir sterkt forvirret av. Han har en ung kone hjemme i Dresden. Hun er faktisk jevngammel med Pavel, og han likte ikke at han giftet seg med henne, han omtale seg selv som den foreldreløse. Var det derfor han dro?

 Vi får vite en del av hva sønnen drev med og hvor viktig lederen Netsjsjev var. Faren føler seg lurt av han, men bryr seg ikke. Vi skjønner hvorfor og hva Pavel drev med, men tok han sitt eget liv?  

 

Hva jeg synes:   Dette var en svært spesiell bok, dramaturgien er lik som i Fjodor Dostojevskij sine bøker. Det er kanskje ikke så rart siden sine det virker som om det er hans egne fortellinger og det er han, Dostojevskij som er hovedpersonen. 

Jeg kjenner igjen veldig mange scener og situasjoner som er parallelle med Dostojevskij, kunne nevnt opp en hel haug. Noen eksempler. Det handler om mye av det samme ang. politiavhør, det surrealistiske ved aldri å møte samme person som kjenner saken, slik Raskolnikov gjorde. Det spillet som kommer innom i fra Spilleren og hvordan han ter seg som i Idioten.  Og det psykiske som er svært nærværende i alle  Dostojevskij sine personer, og klassekamp. 

Så man kan spørre seg, hvorfor har denne kommet på lista over "1001 bøker"?

Det er jo bare en oppsummering av noen av Dostojevskij sine bøker? Den nye må da være den hvite dressen som er, et av symbol rekvisittene i boka. 

Boka handler om Russland og kampen for et annet liv, fra slutten av 1800 tallet. Mye politisk, klassekamp, overvåking, fattigdom, følelser og utroskap. Det som slår meg er jo at Russland har ikke endret seg mye politisk. Med det mener jeg tanker, ideer og handlinger som er ulovlig, og som straffes om man har egne meninger og syn på saker og ting. 

Håper noe andre leser denne boka og har noen formeninger om den! Bak på boka står det at den er lynende intelligent gjort og språklige elegant.

Utgitt i 1994, kom på norsk i 2023 Cappelen Damm, 238 sider  

Helene Flood "Enken"

 En spennende bok om en velstående familie og forventninger til arv 

Erling dør etter å ha syklet av gårde, han kollapset over sykkelen ikke langt hjemmefra. Legen ser på det som en naturlig død, men etter at han ble obdusert finner de ting i blodet som ikke passer helt med medisinbruk osv. Erling hadde ikke spor av hjertemedisinen i blodet, det var merkelig. Ikke fant politiet noe medisin i huset heller. Evy kona hans drikker kanskje litt mye, og husker ikke helt hva han og hun har opplevd i det siste. 

Erling har blitt eldre og har opplevd mange rare ulykker i det siste, han må slutte å sykle, har Evy fortalt han mange ganger. Har hun undertegnet et nytt testament? 

 Evy og Erling har vært gift i førtifem år, og har tre voksne barn. To av dem, Bård og Hanne er gift og har egne barn. Silje det yngste barnet, hun er kunstutdannet og enslig. Hun ønsker seg et barn, men vil ikke ha noen mann. Hun vil være fri til å oppdra barnet selv. 

 Etter Erlings død skjer det merkelige ting rundt Evy. Har jeg blitt dement spør hun seg selv, for ting er ikke på plass i huset mer, og blomster fra en ukjent kommer på døra. Politiet roter rundt, også skjer det en brann i huset, tørr hun melde fra om det? Her blir det diverse politiavhør og sladder mellom søsknene om moren som drikker for mye osv.

Egentlig handler alt om at alle tre barna er i pengeknipe av ulike grunner, og de forventer en stor arv etter hus, hytte, penger på konto osv. Testamentet lese opp og viser noe annet som sjokkerer alle tre barna. 

Mye spenning om hvem som har utført alt dette mot Erling, og flere ting som skjer rundt henne. Evy får helt tilfeldig vite en historie og da sier det seg selv hvem som står bak alt.

En slik krimbok jeg likte, for den beskriver utspekulerte metoder og spenning, uten mye vold som skildres ned til minste detalj, og boka har også en del humoristiske sider. En historie som noen å enhver kan komme oppi om man ikke har testamentet i orden. 

Lydbok fra Bookbites, lest av Gisken Arnman. 8t. 35 min, utgitt 2023

"Hanna Resvoll- Holmsen" En viktig norsk botaniker, og naturvernforkjemper

 

"Polarheltinner" av Sigri Sandberg Meløy+ noe Anka Ryall fra nettet, og div. andre skriv. 

Hanna Marie Resvoll- Holmsen,  f. 1873 i Vågå - d. 1943 

Norsk første kvinnelige Naturvern-forkjemper, naturforsker, botaniker, plante-samle, polarforsker og den første "Grønnstrømpe" som ville verne viktige natur i Norge og på Svalbard. 

Hun kjempa  mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen. Hun var en av kvinnene som la grunnlaget for at Norge ble en polarnasjon, og den første naturforsker som brukte fargefoto til dokumentasjon.

Hanna Marie Resvoll ble født i Vågå 1873. Faren Hans Resvoll, bank-kasserer. Moren Julie Martine Deichmann, datter av stortingsmannen Johannes Deichmann. Foreldrene oppmuntret Hanna og søsteren Thekla til å studere. Begge søstrene følte seg sterkt knyttet til fjellet, morens interesse for planter og hennes vakre hage i Vågå, der de tilbrakte barndommen. Begge søstrene utdannet seg i Botanikk og giftet seg med hver sin av brødrene Holmsen.

Familien flyttet til Kristiania, 12 år gammel ble Hanna utsatt for en alvorlig klem ulykke, klemt mellom en vogn og en vegg. Det ble flere kompliserte operasjoner. Hun var borte fra skolen i 7 år, men tok middel skole eksamen på et halvt år.

I 1890 fikk Hanna seg jobb på en gård i Østerdalen, på Dieset Gard i Rendalen. Der giftet hun seg med odelsgutten Hans Dieset, i 1894. De fikk sønnen Helge i februar 1895. Et ulykkelig ekteskap, mellom Østerdals-bonden og den intellektuell Hanna. Hun og sønnen flyttet til Kristiania, der hun fortsatte skolegangen og fullførte latin-artium i 1902. Startet på universitetet og skilte seg i fra Hans Dieset. Helge var boende hos faren på Dieset fra 1901.  Mor og sønn hadde i mange år kun kontakt pr. brev. 

Svalbard: Hanna ble med på en forskningsferd sommeren 1907 til Spitsbergen, hun deltok som botaniker på Gunnar Isachsen ekspedisjonen. Feltarbeidet var en del av hennes hovedfagsarbeid i botanikk. Det var 1.gang en botanikker skulle gjøre undersøkelser på øya. Hun ble satt i land på nordvest-hjørnet av Spitsbergen, den 25 juli- 4 sept. Hun gikk i dager og uker alene, med en Krag - Jørgensen rifle over skuldrene, samlet planter, presset dem og noterte jordsmonn og landskapet.

Året etter i 1908, var hun ved Coles Bay, sør for Longyearbyen, ved Isfjorden. Aftenposten og Fyrst Albert av Monaco hjalp henne til å finansene oppholdet. Hun elsket livet med telt i ødemarken, alene. Hun botaniserte og fotograferte mye, også fargebilder og skrev en mengde reisebrev, til Aftenposten.   

Fra venstre Hjalmar Johansen, Hanna og Gunnar Holmsen. 

Hun traff der sin 2. ektemann. Gunnar Holmsen, statsmetrologen i 1908. De giftet seg i 1909.

            

 Bilde er fra Hanna sin to telt på Coley Bay/ Colesbukta i 1908 her bodde hun i to måneder alene for å samle og fotograferte planter. 

Et telt til å sove i, og et telt til planter og utstyr/pressing av blomster og annet viktig materiale. Hanna elsket polar-somrene, men vinteren kom tidlig og bakken har vært frosset etter 29 aug, skrev hun. Polar-naturen og særlig den spesielle stemningen over den kalde naturen, elsket hun. Breene som kalvet, fuglene og havet og vinden som ble til storm.  Den 12 september ble hun hentet, da hadde det vært storm i flere dager. Å klatre i fjell var hun ikke redd for, og var like ved å falle langt en gang, men reddet seg med en hammer. Etter fallet var hun mest lykkelig over at fossilene var like hele. 

Hanna presset 700 ark med planter, og 200 glass med planter på sprit, og kasser med levende planter, pluss en frø-samling ble skjenket Universitet, botanisk museum. 

 I 1910 ble hun invitert til åpningen av det oseanografiske museet i Monaco, hvor flere av hennes planter ble stilt ut. Hovedfagsoppgaven i Botanikk ble ferdig, skrevet på fransk. Den ble seinere oversatt og publisert som "Svalbards flora" og ble grunnlaget for seinere bøker om plantelivet på Svalbard.  Hennes arbeid la grunnlaget og hun ble en viktig aktør når store områder ble vernet på Svalbard i 1932.

Hun skrev dikt, reisebrev, avhandling, artikler og holdt foredrag i fleng. Fra 1921- 1938  jobbet Hanna som dosent i plante-geografi ved Universitetet i Kristiania. Året1927 kom Svalbards Floraen ut, med hennes egne bilder. 

Naturvern og miljøvern: 

Hanna kjempa mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen på 1920 tallet. Hun ville bevare Gjende, Bygdin og Sjoa. Hun fikk tilnavnet "Den første naturverner". Den 4 juli 2009 ble det avduket en minnestein over henne ved Gjendesheim.

På Svalbard fikk hun en elv, en slette og noen vann oppkalt etter seg mellom Magdalene fjorden og Kongsfjorden som ligger nord vest for Ny -Ålesund. Dieservatna og Diesetsletta. (Hun var gift Dieset i 1907)

Tidsskriftet Naturfredning var Hanna redaktør for i 7 år. Hun kritiserte nyplanting av granskog og var opptatt av å verne den naturlige fjellskogen. Hun ble svært upopulær hos de som drev med skogbruk. Hanna torde å gå inn i konflikter, der industri ville kollidere med økonomi. Hun elsket uberørt natur, den virkning opplevelsen som natur har på sinn og helse, er viktig.

Hanna studerte Norske naturområder på Svalbard og Norsk fjellflora. Hun kjempa for vern av disse områdene og gav ut flere verk om naturen, og en etterlot seg en fotografi samling. På Nasjonal biblioteket finnes en egen Resvoll- Holmsen samling. Visstnok var Hanna også en dyktig akvarell- maler og malte blomster over alt og på alt av skatoll osv. 

Dette er Hanna sine to sønner. 

Helge ble bare 29 år, han døde i Spanskesyken i 1923. Hanna satt hos han de 9 siste døgnene han levde. Helge holder på bildet broren Per, sønnen hun fikk med Gunnar Holmsen, Per ble født i 1911.

Historien om Hanna er kun en av kvinnene fra boka "Polarheltinner". Jeg skal hedre Hanna fra Vågå på en sommer utstillingen som skal være på Galleri Ullinsvin, i Vågå. Jeg prøver å ha med et par lokale kvinner, som kommer fra eller har bodd der jeg skal være med på utstilling.  

Norsk polarinstitutt har utgitt Boka: "Natur bevart i Bilder av Hanna Resvoll- Holmsen".

Anka Ryall har i 2022 utgitt boka "Hanna Resvoll-Holmsen, en artisk pioner", utgitt på Orkana Akademiske. Den har jeg bestilt og venter på.

Hanna er en kvinne jeg ha lyst til å ha med på utstillingen i Vågå til sommeren. Jeg har startet med noen skisser, så får vi se hva det bli. 

Utstilling på Galleri Ullinsvin i Våga blir det i alle fall i sommer, fra 22.6 - 8.9. 2024.

Thomas Korsgaard "En dag vil vi le av det"

Bok nr. 2 om Tue

Lonny er moren til Tue, hun har fått utbetalt masse penger i pasientskade-erstatning. Hun har kjøpt seg bil, blitt fri og farter rundt. Hun forteller Tue at hun har fått seg kjæreste på Fyn, og skal snart skilles. Det må være en hemmelighet sier hun, først skal det feires kobber- bryllup. Fest ble det, med mange morsomme episoder. Lonny bestemmer seg og kjøper en ferietur til familien, 5stk + Iben (Tue sin venninne) til Tyrkia.

Den dysfunksjonell familie endrer seg ikke i Tyrkia. Ferieturen og penger endrer ikke på familien vaner og samvær. Alle drev med sitt, og et naturlig samvær i familien virket fraværende, men sol fikk de alle sammen.

Tue går andre året på videregående skole. Første skoledag blir han kjent ned Solveig, hun med fotografi-apparatet. De har det en stund spennende sammen, og utfordrer hverandre på mangt... Tue er ensom gutt og sliter med å finne seg selv. Foreldrene som burde være voksene oppfører seg egosentrisk og fjerne fra barnas hverdag.   

Moren fantaserer stadig om å forlate faren, og flytte til Fyn. Tue sender en melding til morens kjæreste, fra hennes telefon om at det er slutt, men da ble det bråk. Faren eksploderer totalt. Kalle, og en kollega av faren sitter og røyker hasj, og drikker hele natta. Litt av noen dop kamerater. Faren er ikke helt god, han tyr ofte til vold og bryr seg lite om Lonny.  

Et kaotisk hjem hvor ingen tar ansvar, det flyter av ting og dritt over alt. Huset ser ut som en rønne, og bedre blir det ikke når Tue sine vegger blir malt svarte. Jula og bestemoren virker heller ikke mye samlende, men kaotisk. En veldig trist oppvekst. Morten, broren til Tue kom seg vekk, og det var bra. Virker som han har bein i nesa.

Tue og moren kunne ha noen gode samtaler, men en dag rømmer han til Iben som bor på Internat. Morris blir en venn som vekker noen begjær hos han..... 

Han kom fra en fattig familie i utgangspunktet, at moren fikk mange penger mellom hendene så drypper det ikke på barna eller omgivelsene. Livet går sin vante gang, med far som jobber og prøver å få tak i penger. Moren som er arbeidsudyktig, nærmest dyrker det nye livet og lever i tv- sofaen. 

Boka avslutter med at Tue skal inn på et utested, moren velter full ut av stedet. Tue kjenner henne igjen i kostymet og tar kontakt.  Hun spurte Tue om han ville være med henne hjem i Taxien. Nei, han skulle flytte til København, noe han ikke fortalte henne om. 

En trist historie, men samtidig må man stadig trekke på smilebåndet, for den er humoristisk. Det er en skremmende historie om å vokse opp under slike forhold. Ser fram til å få med meg siste boka i serien, for å høre om hvordan livet i København ble.

Fakta fra Bindestreken:

Det er ingen hemmelighet at trilogien om hans oppvekst er delvis selvbiografisk.

Thomas Korsgaard, f 1995 Jylland DK. Bøkene ble nominert til EUs litteraturpris, for trilogien om Tue, som han blant annet har blitt æret med De Gyldne Laurbær for.

Første boka: Hvis det skulle komme et menneske.

Andre bok: Denne

Tredje boka: "En måtte nok ha vært der" 

Hørt den som lydbok fra Book Bites 6t.16 min.