"Jeg dro ned til bror" av Karin Smirnoff.

En knall god svensk roman fra landsbygda

Jana drar for å besøke tvillingbroren sin Bror, som bor hjemme på Kipper gården, en ødslig gård på den svenske landsbygda. Men i snø-kavet og vandrende i egne tanker har hun gått fordi veiskille og møter John, hun blir med han hjem.  John en enslig mann, med hareskår og brannskader i ansiktet, men Jana finner en slags trygghet i han. Denne eneboeren som maler bilder og forteller lite om seg selv.

Tvillingbroren Bror, drikker seg fra sans og samling og har en kjærlighetssorg han ikke takler, for han var så rusa at han ikke husker noen ting, så Emilie flytta fra han. Jana (36 år) sin hjemkomst har med seg alle minnene fra barndommen der hver helg var et regelrett helvete. Faren som kom hjem hver fredag helg og drakk seg full. Moren ble slått og mishandlet, Jana ble misbrukt osv. En dag faren var voldsom, stakk hun faren i magen med en høygaffel, men han døde ikke. Når tvillingene var 14 år ble det en dag svært alvorlig, da Bror ville forsvare Jana. Mye trist om barndommen.

Jana får seg jobb i hjemmehjelpen og der kommer vi tett innpå andre folk i bygda. Hun ser og opplever mye trist og uverdig. Hennes barndomsvenninne Catharina dør av kreft, og hun lover å tømme huset. Der finner hun litt av hvert og spesielt noen brev.  Brev fra Diana, datteren Jana fikk med faren som 15åring, og som ble adoptert vekk. Et merkelig møte, jeg ikke sier mer om...

Hvem var Maria og hva skjuler eller vet John? Ja, det får vi vite i slutten av boka, når det har blitt jul og Bror har fått seg ny kjæreste. Da snur mye vondt over til en mer normal livsførsel, og Jana henter moren på sykeheimen, slagrammet.  

Det er en bok som skildrer en dyster familie og deres problemet, ganske trist, men har mye humor i seg også. En trist, sterk og sår fortelling, med godt språk og spennende handling. Har akkurat vært og kjørt igjennom mange gris-grente steder i Sverige og kan se for meg landskapet, folka og hendelsene. Alle kjenner alle og vet alt om enn, nesten. 

Lydbok fra Storytel, 7 timer 11m.  

Neste bok i serien heter "Vi dro opp med mor", den har ikke kommet på norsk enda i lyd, så den har jeg hentet på biblioteket. 

Sissel Gran "Men størst av alt er begjæret"

 

En informativ bok om vårt begjær. Hva det er, og hvordan man takler det...

Dette er en bok som omhandler den motoren vi har i oss, som heter begjær. Drivkraften vår til å takle og overstige egne hinder. Her er mange positive eksempler på hvordan vi oppfører oss og prøver ut det ukjente, som kan være å erobre og forelske seg. Men, hun forteller også om de mørke sidene av begjær som kan føre oss dit høna sparker (På ville veier). Vi vill søke trygghet, omsorg og ha et godt samhold, men også mørke, fremmede sider av en selv kan komme fram i ulike situasjoner, like uventet for de er en del av oss ligger det der.  Så hvordan styrer man begjæret?

Sissel Gran er psykolog og forteller mange historier fra virkeligheten fra sitt arbeid som terapeut med folk, det refereres naturligvis med skjult identitet her i boka.  Utrolig mange gode sitater og refleksjoner fra litteraturen får vi også med oss. Veldig mange av bøkene hun beskriver har jeg lest og skjønner godt hva hun vil ha frem. Spennende hvordan hun trekker litteraturen inn, det fikk meg virkelig til å reflektere over hva begjær kan være. 

Jeg var ganske så enig i mye av hva hun skrev om mye, men sexklubber bare for kvinner, da ble jeg forvirret. Folk snakker om likestilling, om å være den man er, men menn har ikke adgang der. Hva med de som er født som kvinner og synes selv de er menn og vil være det? Hm, litt forvirrende. 

Bortsett fra dette synes jeg hun hadde mange fine fokus på hva begjær kan være, hva vi higer etter når man går blindt inn i forhold, fordi man er for forelsket osv. Begjær kan også utvikle seg til vold og hevn, eller som folk fra andre land driver med, blodhevn. Utroskap kan vi forsvare det, undrer hun seg over? Det finnes over alt på film, i romaner osv. Hun konkluderer med at det ender alltid med katastrofe når det blir kjent for den andre part. Men, mange ønsker å oppsøke det forbudte, eller man mister hodet i blind forelskelse. Axel Jensen sin oppvekst og liv med mange kvinner og barn etter seg, er et veldig godt eksempel. Fedrenes synder blir bra omtalt, med Axel Jensen som eksempel. 

Vigdis Hjort, Sara Stridsberg og Annie Ernaux er noen av bøken hun stad nevner. Til og med Erika Fatland som reiser alene i Russland, Pakistan osv. Hvordan tørr Erika som enslig kvinne, sette seg inn i fremmede biler og bli med folk hjem? Mye å reflekter over og jeg synes boka var spennende. 

 

Aschehoug , 2021. 277 sider. Lånt på biblioteket

Andre som har blogget om boka: Tine

Jan Ove Ekeberg" Den siste vikingkongen, - Dødens hærfører"

 

Dette er 5. og siste bok om eventyrene Harald Hardråde!

 Harald Sigurdsson (1015-1066) han som fikk navnet Harald Hardråde, han var enehersker over Norge. Han drømte om å gjenopprette Nordsjøriket, dvs. Norge, Danmark og England. Harald var en hardhaus av en mann og krever inn voldsomme skatter av folket. Han gikk voldelig til verks, med blinding, hogging av lemmer/ kroppsdeler osv. om de ikke lystret. 

Vi skjønner at Heming også er en kongssønn etter Hellig Olav. Harald ville ha tak i mannen, hos fosterfaren Aslak, men Aslak var taus om hvor han befant seg. Da Heming dukker opp ser Harald at det var mannen som reddet dem på isen tidligere. Heming og Harald utfordret hverandre på mye, bueskyting, bryting osv., de var jevn gode. Heming sier at moren var same, og at han er kongen over det folket. Heming kommer aldri over at Harald dyttet Asgant, broren hans til isbjørnen for å redde sin egen sønnen sin liv. 

Kong Magnus var konge over Danmark, og Harald får med seg mange vikinger for å ta Hedeby. Et veldig planlagt slag, som omhandlet angrep fra mange sider og tilslutt brenne byen ned, brutalt! Mye brutalitet fortelles det om og mange slag. Hans gode venn Ulv, sin død tok Harald svært tungt. 

Heming har gått inn på Kong Harolds, den Engelsk kongens side og forteller i slaget på Stamford Bridge hvem han er til kong Harold, så han vil ikke drepe Harald selv.  Harald døde 25 september 1066, drept i en felle og døde på Stamford broen, i England. Sønnen Olav som var med han overlevd og kom hjem. 

Olav Kyrre Haraldsson var 16 år, når han vendte hjem. Faren hadde tapt alt i kampen mot den engelske kronen. Alle våpenføre menn, skip og penger var borte. Danskekongen Svein Estridsson var klar til å angripe det forsvarsløse landet.  Harald hadde blitt liggende igjen i England, Olav hadde ønsket å få han med hjem, men det gikk ikke.   

Åsta, sier at det er Olav som nå er konge i Norge. Vi skal alle over fjellet fra Nidaros og til Oslo, men jeg skal tilbake til Stein Gård, sa Åsta. Kong Magnus, var eldste sønn etter Harald og Tora, han ble syk og døde. Deres nest eldste sønn var Olav og satt som konge fra 1066 - 1093. Han giftet seg med danskekongen Svein sin datter Ingrid, i Nidaros, hun ble norsk dronning.

En fantastisk fin roman serie som jeg har storkost meg med over flere år.  Det sies at Harald Hardrådes liv er et av de mest eventyrlig i norgeshistorien, så det er jeg enig med forfatteren i.   

Jeg har hedret Jelisaveta Jaroslava, kona til Harald Hardråde, med et smykke. De to traff hverandre som unge og giftet seg i Kiev trolig i 1044. Hun ble omtalt i Norge som Dronning Ellisiv. Til henne laget jeg et smykke, som ble solgt for flere år siden. Det kan du lese mer om her.  

 De fire andre bøkene: 

1. bok:Krigens læregutt, 2016. 

2. bok: Djevelens rytter.

3. bok:  Keiserens leiesoldat 

4. bok:  Fredens hærfører 

Utgitt på Gyldendal, 2021, sider 328 sider  + navne register. Kjøpt selv.  

Kjersti Anfinnsen " Øyeblikk for evigheten"

 Oppfølgeren til boka "De siste kjærtegn" hvor vi møter Birgitte som bor i Paris. 

Javier og Birgitte drar til Oslo, hun skal motta en utmerkelse fra Rikshospitalet. Hun blir hedret som Norges første kvinnelige hjertekirurg. Hun blir smigret, men har sarkastiske meninger over at ingen av de anerkjente kjente hjertekirurgene er til stede. De bor på Grand Hotel, men våger seg nesten ikke ut på glattisen og kulda. Men, de tar en tur på kirkegården, så hun kan se gravene og minnes moren som hadde slik makt over henne og familien.

 De to har flyttet sammen og hygger seg, krangler og snakker om hvor synd det er at de ikke traff hverandre før. Omgangskretsen deres er liten, men de har betalte hjelpere. Javier, har vært arkitekt og tegnet de vakreste byggverk, han elsker å sitte ved arbeidsbordet sitt og drømme seg vekk, og hun satt og så ut gjennom vinduet. En tidlig morgen ligger den en lapp fra han på kjøkkenbenken "Har reist til Island". Han kom ikke hjem, hvor er han?  

Stakkars Birgitte som mistet sin kjæreste, nydelige tanker om kjærlighet og ha en og dele sorger, og gleder med. Hun er en litt bister og skarp dame som ikke er helt god å ha med å gjøre, men heldigvis har hun Michel, som kommer bare hun løfter en finger (betalt hjelp).

 Hun savner telefonsamtalene med søsteren, og minnes den iskalde moren, "Hun skulle aldri fått barn", sier hun. En dag faller hun og havner på sykehus, der føler hun seg ydmykelsen tar helt overhånd, når hun blir behandlet som et barn. 

 En bok full av fine tanker, Birgittes bitterhet ligger aldri langt unna. Hennes sårhet, morsomme og vonde tanker blir fremstilt på en sarkastisk og morsom måte. Det er ikke enkelt å bli gammel og ensom.

 En veldig fin, tankevekkende og god bok om å eldes og bli ensom. En bok jeg har lest små porsjoner av, hver dag i det siste. Den må fordøyes!

Utgitt på Kolon Forlag, 2021, 108 sider. Leseeksemplar fra Kolon forlaget,  

(hvor jeg er fri til å skrive hva jeg vil om boka ) 

"Vi kom fra Liverpool" av Thomas Marco Blatt

 

En roman om familien O`Brian i Liverpool og livet deres der, i 1989

Faren Fred O`Brian er bare 45 år, han har hatt et alvorlig hjerte-infarkt. Han ligger på sykehuset og familien møtes hjemme i October Street i Liverpool. Kona Helen er helt knust og vet ikke hvordan dette skal gå. 

Joseph på 17 år (Joe) forteller om Emma som er 19 år og drømmer om å flytte til London, men jobber nå i en brukthandel i Liverpool, hos Stuart.  Joe, har et klart mål i hodet. Han skal ikke bli havnearbeider i Multon slik faren har vært. Han skal bli proff fotballspiller, og venter bare på å bli oppdaget. Joe sin søster Emma har boka Elskeren av M. Duras på rommet sitt, han snikleser i den og drømmer seg vekk og ser for seg, han og Ivy.   

Fred sin bror David kommer ofte til familien, han har tatoveringer av amfibier og fisker over alt på kroppen. Han har lånt penger av Emma, som hun krever tilbake, slik at hun kan flytte til London. David skal fiks det sier han. Hva driver egentlig David med, hva tjener han penger på ? 

En dag i brukthandelen blir Emma kjent med Andy. Han er en gift, voksen mann med to barn. Vi skjønner at Andy ikke er den ærlig og hensynsfulle mannen Emma trodde han var, og det skjønner hun også. 

Fred dør og i begravelse holder David en tale, hvor han forteller om barndomsminner, med broren Fred,. Joe spiller fotballkamp seinere på dagen og han får der et tilbud han bare hadde drømt om kunne gå i oppfyllelse. David hadde kjøpt billetter til familien som skulle være en gave fordi moren deres Helene, hadde bursdag og alle skulle på fotballkamp.

Liverpool og Nottingham Forest skulle møtes i FA-cupens semifinale på fotballstadion Hillsborough Stadion i Sheffield, den endte tragisk. De opplevde Hillsborough tragedien i 1989, der 96 mennesker ble trampet i hjel.   

En god bok og en god roman om arbeiderklassens drømmer og håp. Om familie O`Brian som opplever alt for mye traumatisk på en gang. Boka forteller både om lyspunktene i livet, og tragediene, slik livet kan være. 

En kort bok som forteller mye, fordi den sier så mye om hvor sårbare vi er.

Utgitt på Kolon Forlag 2021, 170 sider, Leseeksemplar fra forlaget  

Britt Karin Larsen "Som hunder om natten"

 

En politisk triller om helsevesenet og klasseskillet i velferdsstaten Norge. 

En forfatter sitter på bussen og skal ut på oppdrag, hun skal skrive en biografi om en kjent politiker. Hun gruer seg, men tar ikke medikamenter mer, selv om selvtilliten alltid har vært og er dårlig. Et innlands menneske som skal på jobb ut mot havet, der hun aldri har vært før. Å være borte fra hjemtraktene en hel sommermåned frister, og pengene trenger hun også. "Dette er slutten og nå er begynnelsen på noe nytt" trøster hun seg med.

Hun får bo annekset på den store fritidseiendommen og treffer mannen hun skal skrive om. Kona hans Tina, barn og barnebarnet er der også. Hun skjønner snart at de lever i en helt annen verden enn den hun kjenner til, med rikdom rundt seg, et nydelig sted, god mat osv., men også med daglige trusseltelefoner og draps-trusler. De skimter vaktene som passer på dem i sommerparadiset.

Politikeren er en vennlig mann, hun intervjuer han og skriver hver dag. Hun skriver ikke bare på denne boka som er et oppdrag, men også på en annen bok om faren sin, som hun aldri traff. Nå er han død og har hun fått journalene hans. Hun sitter og leser og vi blir kjent med faren gjennom journalen hun leser om natta, derfor er hun ofte sliten om dagen og tankene hennes går ofte til det hun har lest der og grubler over alle urettferdighetene som er i samfunnet.  

Tina, kona til politikeren forteller om sitt liv, i de lyse vakre sommerdagene når de slapper av med noen glass vin på sommerkveldene. Tina vokste opp i denne idyllen og manglet ingenting. Politikeren kom fra en ganske fattig familie, men har kommet seg opp og fram her i livet. Han har vært helseminister og drømmer om å bli statsminister. Han kaller seg selv "gutten fra gulvet", men har ikke helt gangsyn på hvordan folk har det i dagens Norge. Han synes folk burde ta bedre vare på helsa si og ikke bare sitte å klage. Han har ingen forståelse for at svømme opplæring er viktig, for det er vann eller sjøer over alt. 

Livet de lever blir til en kjempe kontrast til forfatterens fortid. Hun tenker på alle dem som hun har mistet til et sviktende helsevesen. Hun mistet sønnen sin Sander for ti år siden, og moren sin. 

Hun minnes den gang da hun fortalte moren sin at hun er gravid, og at han som er faren ikke brydde seg om barnet. Sander vokser opp sammen med forfatteren som levde på sparekniven. Moren hennes kom på pleiehjem, og fikk ikke helt den omsorgen hun forventet. Forfatteren tok moren med hjem til sitt gamle trekkfulle hus for hun ønsket å ta vare på henne, gi henne omsorg, noe helsevesenet ikke hadde tid til. Hjemme sykepleien kom på besøk og kalte stedet der hun bodde: "Et østeuropeisk fattig hjem", så moren måtte tilbake til pleiehjemmet der de ikke hadde tid til omsorg og pleie av henne. 

Tenk å kunne vokse opp i slike omgivelser som hun nå var i ved havet, tenker forfatteren. Hun kommer fra en annen verden, oppvokst hos mor og mormor, to kvinner som alltid krangler om penger og om hvordan de skal klare seg økonomisk.

Men, er det bare lykke i huset på landet? "Utta blank og inni krank" er et passende uttrykk her. Etter hvert skjønner vi at politikeren er livredd for å miste sin posisjon og at ekteskapet ikke er helt på stell, og at han bare drar fram de positive hendelsene og sidene i livet sitt, til stoff i boka.    

Romanen tar opp viktige temaer som utenforskapet hun vokste opp i, og klasseskillet i samfunnet. Noen ganger blir hun sint på meninger oppdragsgiveren har og faller helt av. Hvordan skal hun klare å skrive en biografi om han? på tettstedet/ byen overhører hun at folk ikke liker han, mens andre ser opp til han. Hvordan han snakker nedsettende om hvor godt vi har det i Norge og alle de som klager, de kan jo bare jobbe. Da kommer det fine fortellinger, som små snertne kommentarer om at slik er det ikke i virkeligheten mange steder, noe han absolutt burde vite mer om.

Dette utløser både sinne og savnet etter de som har betydd noe i livet hennes. Etter hvert synes jeg at det blir gjentatt litt for mange ganger, det med moren, men pytt! Jeg skjønner at kvinnen i romanen sliter med savn og sinne etter at alle de nærmeste som har død. 

En annerledes roman i forhold til det jeg har lest av Britt Karin før, som en triller. Hun har et viktig budskap som hun tydelig får fram og som vi kjenner igjen i hennes forfatterskap. Det er forholdet til de svake i samfunnet, makten og arrogansen til de som styrer og bestemmer her i landet. Hvordan man blir stigmatisert og henvist til tidligere hendelser i livet når man søker hjelp. Har man trengt psykisk hjelp en gang blir det brukt mot deg, med at man er på tuppa og blir betraktet som en som bare maser. Her tar hun virkelig tak i mye politiske om hvordan Norge blir styrt, og klasseskille vi har.

Hvordan denne biografien ble skjønner vi. Boka om faren sin som hun skrev på samtidig har også mye sprengstoff i seg, som jeg ikke har nevnt noe om her.  Her var det også mange viktig temaer som ble omtalt.

Absolutt en bok med mye politiske synspunkter, som mange burde lese og tenke over. Hva sier egentlig en biografi, der hovedpersonen selv er referanse personen? En som bare vil vise den glatte siden av livet sitt. 

Utgitt 2021, sider 327 Cappelen Damm. Fått den av forfatteren. 

En roman som passet utmerket å skrive om i dag, 8.mars på Kvinnedagen

Gratulere med dagen!

"Usynelig Blekk" av Patrick Modiano

 

Når noen forsvinner....

En ung mann, Jean Eyben var ca. 20 år når han jobbet hos en privatdetektiv i Paris. Nöelle Lefebvre har forsvunnet, og det fants ingen spor etter henne. Mange, mange år seinere vil han prøve å finne ut av hva som skjedde med henne, han får henne ikke ut av hodet. Han har en liste med navn på folk som kjente Nöelle. Da han sluttet i privatdetektiv-byrået tok han med seg et spesielt kort og seinere kom han over hennes avtalebok med noen hemmelighetsfulle setninger "om jeg hadde vist…" 

Det eneste han vet konkret om henne at hun kom fra en landsby i nærheten av Annecy, slik han selv gjorde. En dag treffer han en ungdoms venn, som setter han på sporet. 

Usynlig blekk handler om å se tilbake, minnes og huske de små minnene man tror man har glemt og om å forstå sin egen historie. Dette er en fortelling i typisk Modiano stil, hvor han nesten lukter seg fram og lar minnene få fritt utløp. Så trekker han noen slutninger av det som kommer opp av hukommelse og glemsel, etter mange lange turer på leting etter spor. Hvordan kan man finne noen som bor i den og den adressen og har bare et fornavn, det umulig mange år etter. 

Dette er en leting i det indre, som settes ned på papiret på en finurlig måte, så vi må tenke på tiden, farger, bilene, stedene osv. Han måtte lete, juge og finne på historier for å komme videre i sin leting etter Nöelle, litt av en detektiv. 

Det er en stille fremdrift i boka som dirrer, man klarer ikke legge den fra seg, for den er så kort. Jeg ble som besatt av å finne svaret, om han fant henne. Hm ... det røper jeg ikke.

Som det står utenpå boka: "En vidunderlig svevende erindringsroman"

Utgitt 2021 på Cappelen Damm, 132 sider, Orginaltittel: Encre sympathique fra 2019

"Violeta" av Isabel Allende

 

 Violeta skriver til sitt høyt elskede barnebarn Camilio, om sin familie og sitt liv. 

Sept. 2020, en roman. 

Ei jente kom til verden i 1920, på en stormfull høstdag i Chile, det var Violeta. Foreldrene hadde fem eldre sønner, så endelig kom den etterlengtede jenta. En pest/pandemi herjet, den hadde kommet til landet som en etterdønning etter første verdenskrig.  Man snakket ikke så mye om den, det var usikkert hva den kom av og mange tolkninger florerte. Den kom som en dommedag gjennom Europa og Amerika, men det tok nesten to år før den kom til Sør-Amerika. Det var bare Spania som forhold seg nøytralt og fortalte om pesten åpent og ærlig, derfor ble den hetende Spanskesyken.

Alle var livredde for pandemien, moren min og hennes to søstre Pia og Pilar fikk ikke gå utenfor huset, også tjenestepikene måtte være innenfor husets vegger, som hadde flere åpne gårdsrom, et gammeldags stort bygg fra kolonitiden. De var en velstående familie og fikk etter hvert strøm og vannklosett installert. Violeta fikk en irsk/engelsk kvinne som passet henne, Miss Josephine Taylor. Vi hører mye om hennes barndom, og hun lærte Violeta veldig mye, alt fra vanlig oppdragelse og oppførsel til historie og kvinnekamp (om de engelske suffragettene). 

Det ble dårlige tider på 30 tallet og familien var ved å gå konkurs. "Vi må rykke ned på rangstigen, sa faren". Det var depresjonen i landet, faren hadde kreditorene i hælene. To dager etter regjeringens fall, fikk faren en arrest-ordre for svindel og skatteunndragelse.   Beskjed om at huset ville de også miste, faren skjøt seg selv. Det ble et makabert minne om faren, som hun måtte gå i terapi for å komme over seinere i livet. De mistet alt de eide og måtte flykte til en annen kant av landet, der indianerne bodde og familien gikk i oppløsning, men Santa Clara skulle bli et viktig sted for Violeta resten av hennes liv. 

Når de bodde i byen var de eldre brødrene hennes med i opptøyene, Violeta og Miss Taylor så på. Miss Taylor, eller Josephine som hun het ønsket å følge Coco sin stil med bukser og slips, for slik gikk hennes venninne Teresa Rivas kledd. De to kvinnene slo seg seinere sammen, ble samboere, feminister og kvinne-aktivister. Theresa ble stadig vekk satt i fengsel for oppvigleri. 

Fabian, en veterinær-student som kom til gården Sankta Clara, han forelsker seg i Violeta. Det ble andre verdenskrig og moren døde, Violeta følte seg litt fortapt og sa ja til å gifte seg med Fabian, da han ble ferdig utdannet veterinær i 1945. Hun elsket han egentlig ikke, og de fikk ikke barn. Etter tre års ekteskap faller Violeta totalt i armene til en annen mann, flygeren Julian Bravo. Han hadde et frynsete rykte, men Violeta bøyer ikke av for sladder og ønsker å leve sitt liv. Fabian gikk ikke med på at de skal skilles, men Julian og Violeta fikk to barn sammen. Juan Martin og datteren Nieves. 

Julian var en voldelig mann, rundbrenner og luring, men Violeta elsket han.  Julian var litt av en type, som flyger drev han med mye snusk og tjener mange penger, men avslører aldri helt hva han driver med, men vi skjønner at han har mange svin på skogen, med to regnskap som Violeta holder orden på. Vi skjønner at det er både mafia og menneske handel han drev med som noen av sine jobber. Barna får vi høre mye om og en litt morsom vinkling på sønnen Juan Martin. Han ble ikke en tøffing som faren og ender som en gift mann i Oslo, etter en stund. Datteren Nieves, ligner faren, i ungdomstiden bodde hun hos han i USA. Det var i hippietiden og hun ble narkoman. Det er hennes sønn Camilio som denne fortellingen er fortalt til, for Violeta ble hans adoptivmor og bestemor. 

Violeta var en selvstendig kvinne og drev eget firma, hun fikk seg en ny mann i moden alder. Det var den norske fugletitteren og ambassade mannen Harald Fiske. De levde mange lykkelige  år sammen og det var nok Violetas  aller lykkeligste og beste år. De er på turer til Norge osv. 

Det er et stort persongalleri, som jeg ikke nevner. Når man skriver en bok om hundre års historie og knytter den opp mot familie blir det mange involverte. Dette er en roman med mange vonde historier og mange fine humoristiske historier, en informativ og historisk fortelling om Chile og livet på mange måter. 

Her hører vi om viktige historiske hendelser, om den politiske situasjonen i Chile, kampen for kvinners rettigheter, narkotikahandel, hippietiden i USA og dop, funnene av levninger etter alle drapene i Chile osv. Et imponerende eventyr som strekker seg fra den ene pandemien, Spanskesyken til at Violeta nesten hundre år etter opplever korona epidemien. Jeg har kost meg med boka.

En bok jeg absolutt kan anbefale, på lik linje med hennes forrige bok som var veldig bra: Over Havet

Utgitt på Gyldendal, 527 sider, + lyd 10 t 22min fra Book bites.

Karl Ove Knausgård "Ulvene fra Evighetens skog"

Jeg lånte denne boka og fikk startet å lese i den på hurtiglån i 14 dager, de dagene forsvant kjapt og boka måtte leveres. Via andre blogger fant jeg ut at den var på Book Bites, det var fantastisk bra. For det er lang ventetid på biblioteket. 

Jeg trodde først at boka hadde mange fortellinger/noveller, men skjønte snart at alt hadde en sammenheng, etter hvert. 

I den første fortellingen, hører vi Helge fortelle noe han hadde opplevd. Han så lyktene til en bil i vannet. Tenk han kunne ha reddet det menneske i bilen, hadde han ringt, men han gjorde ikke det.

Hovedpersonen i boka er Syvert Løyning, 19 år gammel og har dimittert fra militæret, året er 1986. Han treffer igjen gamle venner, det handler om vennskap, fotball, festing, kjærlighet og sladder. For ikke å glemme moren og lillebroren, Joar som han er flink til å ta seg av. Faren er død, og en dag finner Syvert noen russiske brev som faren etterlot seg? Han finner en som kan oversette brevene til norsk. Dette kommer som et sjokk på han, men sier ingenting om dette til moren og broren. Oversetteren, Krag låner han boka "Forbrytelse og straff" av Fjodor Dostojevskij, du skal lese den som betaling, sier Krag. Syvert får mange rare tanker og begynner å tenke på sitt liv,  opp mot boka til Dostojevskij. 

Syvert er stormforelsket i Lisa, og da moren er på sykehuset og han passer Joar får han besøk av Lisa. Hun, 16 år gammel hadde nok andre forventninger til Syvert. Han jobber ida i et begravelsesbyrå, inntil han skulle finner ut av hva han ville studere. En fortelling om ungdomstid, krav, drømmer om sitt liv og forventningene til det annet kjønn.

Historien om den russiske trailersjåføren som opplever et mareritt. Ble ranet for bil og klær midt på natten og ble skadet. Flyktet i bare underbuksa, var det noen folk som kunne hjelpe han? Politiet... Han møter vi igjen og alle de små sidehistorien faller nydelig i sammen til slutt. 

Andre del handler mest om Russland, og studenten Alevtina, vi får også et blikk om hennes  historier fra ungdomstiden. Hun var en søkende ung kvinne, som endte med å studere biologi, noe som ikke alltid var like enkelt som alenemor med sønnen Seva. Hun var en flink, ensom, stille og arbeidsom student. At hun torde å prøve fleinsopp, var litt sjokkerende. Hun ble både biolog og lege. Alvetina drar sammen med sin sønn, Seva som har blitt voksen for å feire farens 80 årsdag. Hun sliter med følelsene for faren som har det vondt og forholdet til sønnen som ikke oppfører seg slik hun ønsker. Han betrakter seg som voksen og vil gjøre hva han vil. 

Syvert drar i nåtid til Russland, han har giftet seg med Lisa og de har voksne barn og han har blitt begravelsesagent med eget firma. Han skal treffe Alevtina, og har mange drømmer om hva han skal oppleve, det blir både nedturer og oppturer på turen. Her i denne romanen er det også den apokalyptiske situasjonen, med ekstrem varme og det underlige lyset som han beskrev i boka "Morgenstjerne". Det er dette som binder disse to romanen sammen. Hva skjer mellom himmel og jord? 

En veldig spennende roman, om historie, oppvekst, biologi, teknologi, livet etter døden og mye rart. Jeg ble helt i begynnelsen litt irritert på alle historiene, men det tok ikke lang tid før alt falt på plass fortellerteknisk. Knausgård har tatt et fint, spesielt og godt fortellergrep, slik at den ble spennende også. Jeg har storkost meg med denne boka, og kan absolutt anbefales.  

Forlaget oktober 2021.775 sider. Lydboka 24timer 27 min

"Den savnede søsteren" av Lucinda Riley

 

Så fikk jeg endelig lyttet til siste boka om de syv søstrene..

Serien:
Bok nr. 1: De syv søstre, fra 2014 omhandler Maia, oversetter, Brasil
Bok nr. 2: Stormens søster  omhandler Ally, seileren og fløytisten, Norge og Bergen

Bok nr. 3:  Skyggesøsteren fra 2017 omhandler Star, den jordnære, Nord England

Bok nr. 4: Perlesøsteren, utgitt 2018 omhandler CeCe, kunstner,  drar til Australia

Bok nr. 5: Månesøsteren, utgitt 2019 omhandler Tiggy, Skottland og Spania

Bok nr. 6: Solsøsteren, 2020 Electra, kjent fotomodell, handling er i USA og Kenya. 

Bok nr. 7: Hvem er den siste, boka fra 2021?

Ja, det var den siste som skulle på plass. Det ble en lang og innviklet historie, med diverse sidespor og mistolkninger underveis. Etter mye leting skulle de seks jentene samles og dra til stedet der Pa døde. Slik at de kunne legge ned en krans på et årsdagen etter hans død. Derfor var de så ivrige etter å finne den syvende også. 

De har funnet noen spor og drar til en New Zealand til Mary- Kate McDougal. Familien hennes driver en vingård. Faren hennes er nylig død og moren har reist vekk, på en ferietur. Broren Jack bor i Frankrike og skal lære mer om vinproduksjon.   

Mary-Kate er 22år og tar imot to av søstrene. De spør etter en stjerneformet smaragdring  med syv-tagger og en diamant i midten. Jo, den kjenner hun til, men moren har tatt den med seg på reisen. 

Det blir en vill jakt etter moren Mary, som føler seg forfulgt. Hun får skikkelig angst og er tydelig skremt av alle de merkelige jentene som møter henne over alt hvor hun drar. Mange forviklinger og lange historier om morens oppvekst i Irland, men hvorfor rømte hun?  

Jeg likte å høre om Irlands historie og alle kampene mellom irene "Frihetskjemperne" og engelsk mennene. Historien om republikanerne og katolikkene, ble også fint beskrevet. 

Mary som bare forsvant fra Irland for 37 år siden, og torde ikke dra tilbake får vi svar på også. Hennes møte med familien sin i Irland og med Ambrose, den historien var rørende.

Jeg røper ikke hvem som er den syvende søsteren, for her endte vi opp med flere kandidater. Så det røper jeg ikke.

En veldig lang historie, med alt for mye utbroderinger. Så jeg er glad at nå er den serien endelig over og jeg har fått på plass alle døtrene. Det har vært en lang og spennende historie, hvor vi har havnet i mange land med ulike kulturer. Totalt sett synes jeg tematikken er spennende, fordi jeg er adoptivmor selv, men det ble litt vel lange utredninger om små ting, og forviklinger. Særlig denne siste boka ble litt for lang, synes jeg.

Så spørs det om den siste boka i serien er skrevet? For den slutter med at vi skal til Atlantis? Hun drev å skrev en bok til når hun døde, var det siste fortellingen om dem, mon tro? 

Lånt på Book Bites, spilletid 23timer 38 min, 2021 

"Hunter i Huskvarna" av Sara Stridsberg

           

         Samling med 11 noveller.

Nå har jeg drømt meg vekk og lyttet til en eller noveller hver dag. Disse små novellene sier så mye så man må la de få bli fordøyd. Sara Stridsberg skriver så spesielt at man må ha tid mellom hver novelle.  Jeg lånet boka på biblioteket, men måtte dessverre lever den tilbake, det var syn for jeg liker å se hennes tekster også.

1. Handler om barndomsopplevelser man aldri helt vil legge bak seg, fordi det har blitt noe av det viktigste i livet, og bygget egen identitet på. Hunter var en svært spesiell gutt, lekekameraten og hennes gode venn. Moren var død og faren satt som regel utenfor bedehuset. Vi lekte på det tomme hospitalet, der hadde Hunter mange hunder på et rom, kanskje opptil 10 stk. En gang var det en av hundene som så ut som en ulv, etter det så jeg ikke Hunter mer. Hvor er Hunter? Noen ringte til politiet, det var ingen i leiligheten? Jeg ble værende på det lille stedet. Foreldrene mine, - ateistene flyttet. Jeg besøkte graven til Hunter sin far, det var alltid blomster der, kanskje en dag kom Hunter også. (kan minne om deler av Beckomberga)

 2. Oppvekst hos besteforeldre, en bestemor som drakk, en morfar som var alt for henne og en mor som var besatt av å svømme. Da mor var liten hadde hun og bestefaren vært inne i en død blå-hvalkropp den var spent opp, så de kunne vandrer rundt i den, stor som en sal. Hun og morfar var som ute i verdensrommet, lukten og opplevelsen. Hadde den helbredende kraft?  Hun ville se den en gang til, morfar trodde hun hadde rømt. Moren som elsket å svømme langt og lenge, halvt sjøvesen. Historien om: Gutten som bodde med hvalene, ingen trodde han og han ble innlagt på psykiatrisk sykehus. (minner om Happy Sally) 

3. Vi er i USA og merkelige ting skjer. Robin og Hazel skal dra for å møte faren sin Bill. Hvordan skal vi kjenne han igjen, spør de? Han bodde i et stort hus sammen med "dogene" de unge italienere. Han spurte etter moren Lana, men snakket ikke med ungene sine. Han stenget seg inne med dogene og så på videofilmer.  Faye, drepte Hazel, og moren gikk helt til grunne. En dag fant de faren død, da ler moren. Robin arvet en del penger og kjøpte hus til moren og seg selv. Robin savnet Hazel, en bunnløs sorg og han oppsøker Faye i fengselet, og så henne gjennom vinduet når hun fikk sin straff. (kan minne om Darling River) 

4. Victoria-vannlinjene: Evelina, datteren til presten. Hun fortalte hjemme alt hva vi gjorde sammen. Hun fikk bank/juling av faren/presten. Vi var verdens beste venninner, der inne i Victoria-vannliljene. Trodde du at du hadde Jesu barnet i magen?

5. Tre søstre: Ser for meg Sigøynere som får skjels ord slengt etter seg, der de flytter sammen med faren og et gammelt piano på kjerra. Denne fortellingen fikk meg til å se mange bilder i hodet mitt. Hadde jeg vært malerinne skulle jeg ha malt dem, i flotte farger. (kan minne om Darling River) 

6. American Hotel: Vladimir fotograferer enslige kvinner. Jeg flytter inn hos han som kalte meg Carter. Moren hennes dør, uten dramatikk. Dramatikk blir det i Carter sitt liv, med datteren. En merkelig historie.

7. Sjøhelten: Han, politimannen var forelsket i meg og ville forlate familien med kone og fire barn, for å bli sammen med meg.  Jeg hadde jobbet i en butikk, men hadde fått sparken fordi jeg frarådet folk til å kjøpe de stygge tingene. Nå jobber jeg i en bar, der den fallende skjønnhetsdronningen kommer hver dag.

8. Et par er på tur til Agadir, hun med brorens parykk på hodet, og finner en død katt som hun tar med seg hjem. De kommer hjem og det ligger det et brev om invitasjon. Er det Nobel akademiet hun skriver om. De sover, drikker og det viktigste er å ta seg ut i riktige klær og ha viktige vesker når de har møter. For ikke å glemme portrettmaleren som lager et blankt og diffust portrett. Veldig surrealistisk, og merkelig. Jeg husker bråket som var rund denne komiteen og at hun trakk seg. Denne ble en litt for merkelig historie for meg, og særlig om det var for å henge ut Nobel- medlemmene, som sløve, festglade, gamle og sære folk. Men kanskje hun har rett, ikke vet jeg. 

9. Psykoanalytikeren som hadde mange ideer. Han synes at hun burde prøve seg på Bud ismen eller Hinduismen og heller tenke over livet etter dette og evigheten. De har et merkelig forhold. Liker han henne eller datterens in best? Etter syv år avslutter de forholdet, som klient og psykoterapeut. En litt tankevekkende fortelling om meninger og forhold. 

10. Vi var rovdyr: Jenta som er sammen med faren sin, i bilen. En dag er det ei lita jente i bilen, Johnny. De ble plutselig tre i bilen. Hun er søsteren din sier faren min. Bilen er deres er oppholdsrom og liv. Kom Blanche og hentet Johnny? Jeg så henne aldri mer.. Veiene var deres liv. Denne boka har mange likhetstrekk med Lo i Darling River med mix av: Lolita. av Vladimir Nabokav. 

 11. Skogås: et sted i Sverige. Barndomsminner og ungdomsminner blafrer forbi i minnet hennes. Om lillesøsteren, faren på psykiatrisk sykehus og alle som var døde. De hadde elsket å være i Zoo butikken. og de vonde opplevelsene som blotteren på toget, som hun så over alt. Og mange andre minner.

Jeg liker Sara Stridsberg sin skrivestil, det er som om ting flyter et sted mellom drøm og virkelighet. Jeg tror enten liker man hennes skriving, eller så skjønner man ikke skrive stilen hennes. Den er så sår og merkelig, den tar tid. 

Dette ble en liten oppramsing av hver novelle, slik måtte det bare bli.  

Lånt på Book Bites 6 timer.

Verden og buksene av Kaja Schjerven Mollerin

En fin liten bok om Gunvor Hofmo.

Jeg var på foredrag, hvor Kaja Schjerven Mollerin snakket om boka si i desember om Gunvor Hofmo. Hun skriver om Gunvor Hofmo at det mest slående i diktene hennes er den billedskapelige evne. Hun starter boka med diktet over den tomme barnevogna, i diktet "Juninatt" er det hvordan poeten forholder seg til tap og fravær? Dette kan jeg underskrive på som har visualisert to smykker til Gunvor Hofmo i Hommage serien min.

 Gunvor var mye psykisk syk. Var det de to kjærlighetsforholdene som gjorde livet hennes så vanskelig. Det først forholdet var til Ruth Maier, (en fantastisk fin bok) Det var katastrofalt for Gunvor og hun klarte nesten ikke å komme over det. Bildet i hodet der hun ser båten Donau legge ut fra kai, men Rut ombord, fryktelig. 

Seinere hadde hun et samboerskap til Astrid Tollefsen, som endte med at Gunvor følte seg forfulgt, invadert og frastjålet dikt og egen identitet av sin samboer. Dette står det en del om i boka.

 Gunvor Hofmo ville blitt 100 år i 2021, hvordan ble hun egentlig sett på som homoseksuell kvinne på den tiden. Hvordan forhold psykiatrien seg til kvinner som elsket kvinner? Hvorfor har vi ikke hedret og hyllet henne mer i 2021, under jeg meg på?

 Kaja og Jan Erik Vold har jobbet og snakket mye om Gunvor Hofmo, de spesialister på hennes dikting og liv. Jan Erik Vold har kommet ut med enda en bok i 2021 om Gunvor " Venn jeg har våknet". Den må jeg lese. 

Kaja skriver om lesbiske kvinner i litteraturen, hvordan det forholdet ikke har provosert folk på samme måte som sex mellom menn. Når kvinner levde sammen ble det sett på som venninne-forhold. Det ble først vanskelig når den ene begynner å gå i herreklær, slik Gunvor gjorde. Hun eksponerte seg ikke muntlig, men visuelt. Moren hennes fikk vite det i et brev 1954, "Jeg er nemlig homoseksuell". Denne tematikken står det en del om i boka.

 Forfatteren Kaja skriver om andre kjente personer som sikkert også hadde forhold, men var tause om det. Hun skriver også i boka at homoseksualitet var tema under innleggelsen av Gunvor Hofmo på Gaustad.  En lege- rapport fra Gaustad 1960 sier: "Pas. er blitt aktivisert gjennom arbeidsterapi og det har lykkes å iføre henne skjørt istedenfor hennes trofaste bukser". Ganske utrolig skrevet ut ifra dagens syn på kvinner og bukser.

  

En liten tynn bok, med mye tanker og info. Utgitt på Nasjonalbiblioteket 2021, på 45 sider. 

Link til det siste smykket jeg laget til Gunvor som Innlandet Fylkeskommune kjøpte i desember-21. 

Lucias siste reise av Vetle Lid Larssen

En ellevill, litt sprø, men morsom historie om Lucia.

Boka er delt inn i kapitler på ca. 40-50 sider hver, som jeg har laget et superkort kort resyme av her:

Vi er på Sicilia år 304 e. kr. Guvernør Paschasius dømte den 17 år gamle Lucia til brudd på ekteskaps-kontrakten, hun ville ikke gifte seg med Nerius. Bruddet dømtes til 6 uker på bordell. Hun ble ført til en celle i annen etasje. Et usselt rom på ca. 6 kvadratmeter, hun ba til Gud, men ingen hører henne og hun forbannet Johannes som hadde omvendt henne til kristendommen. Nerius kom og voldtar henne, spytter henne i ansiktet etter utløsningen og forlot henne. Den natten kom det 16 menn og brukte henne og slik ble det ide neste seks ukene. Etter seks uker ble hun ført bort og drept, alt dette på grunn av at hun var blitt kristen og ikke ville gifte seg med Nerius. En forferdelig trist historie. 

Del 1. Her møter vi Theodosius i Ortygia, Siracusa mai 878. e.kr. Skolelærere som skulle frakte kista fra Sicilia, som muslimene hadde okkupert. Kirkene ble moskeer. Mye om kampene mellom muslimer og kristne. 

År 1041treffer vi Islendingen Halldor, som forteller en helt vill historie om da han og Harald Sigurdsson skal frakte kista med Lucia fra Siracusa til Konstantinopel. Det var en morsom og grotesk historie, villere enn Jomsviking fortellingene til å med. Munnhuggeri og merkelige kommentarer som ikke hører hjemme i tidsperioden, men som man drar på smilebåndet av. Helt vilt og galskap av en historie.

År 1205 er vi i Orbey-dalen i et kloster. Denne historien er om Abbed Martin og Gunther som drar til Konstantinopel og kommer hjem med kisten av Lucia, (trodde de), og masse relikvier. Her blir vi tatt med til Konstantinopel. Vi er kommet til Gotikken, hvor de store kirkebygg ble bygget og korstogs kriger herjet. Fine bilder i hodet mitt om Hagia Sofia og andre stedene som blir omtalt. Biskop Halberstadt som ikke vil kjempe i krigen og Sozon som vil berge Lucia vekk fra Konstantinopel og lurer dem alle. Hysterisk grusomme historier om krigen, volden og robbet kunst og kultur-skatter, samtidig er det mye morsomt som skjer.

År 1321, Comacchio- sjøen, september. og Dante Alighiert drar til Venezia. Han får ikke drar dit alene, men med Meringotti. Dette er noe han misliker, en slik mann som vekker alles irritasjon. Dante er fyrstens mann, og sendt av fyrsten for å megle fred til Venezia. Dante har akkurat skrevet ferdig sitt livsverk "den guddommelige komedie eller komedien" som alle kaller den. Det er et verd Dante brukte 20 år på å skrive. Det er en bitter konflikt mellom Ravenna og Venezia han skal løse. Denne turen byr på mange problemer for han og det ender dårlig. Men han så Lucia kisten og hva sto på lappen? Årene går og etter 26 år dra Meringotto til bake til Venezia, for å finne ut av hva som sto på lappen, men døden inntok ha, 67år gammel.

År 1453 i Konstantinopel. Dette handler om da det østromerske riket falt, og muslimene overtok. Vi følger Anna, Lukas Notras sin datter. De får fraktet div. dokumenter osv. Fra kirken og ut i båten den som Anna skal flykte med til Venezia. Anna er farens øyenstein og hun har avvist 7 beilere og blitt 35år og vil leve sitt liv. Hun opplever voldsomme drønn og tyrkernes som var på veg, kjempende for å ta Konstantinopel. Hun og søsteren kommer seg av gårde i båten "Pilgrimen". Det var bare Anna som skulle hele vegen til Venezia. Hun forene øst og vest, men fant ut at hun ville la øst (en gresk koloni) vokse fram i vest, bygge hus, forretninger, skole osv. 54 år gammel skjønte hun at det ikke gikk, hun hadde strandet i Roma.  Hun ønsket å vende tilbake til Konstantinopel, men ble. Hun jobbet med å få trykke boka si og ble ferdig i 1499, 80 år gammel. Fin fortelling om trykkekunstens oppblomstring. 

Corpus Domini-klosteret 1476 i Venezia. Historien om nonnen Diamante og konflikten med broren. Det var ofte slik at mange familier sende sine døtre til kloster, og mange nonnekloster var nærmest bordeller. Cristina Girardi var en vakker kvinne som kunne giftes bort, med Francesco. Det ville derimot ikke Cristina og brødrene slo henne så hun ble liggende. Hun våknet i Corpus Domini-klosteret 1442 et respektert kloster, men som lå nederst på rangstigen. De 72 nonnene fikk litt å styre med når en nye kvinner kom. Cristina ble voktet og holdt stengt, hun var et voldsoffer og ble behandlet som om hun døde, og hun fikk et nytt navn Diamante. Hun likte seg som nonne og tilba - St. Lucia som lå i nabokirken, der Dante fant henne. Diamante ble etter mange år priorinnen. Konflikten oppstår når Servittsøstrene vil bygge kloster tett inntil deres Dominikankloster, da tok Diamante et farlig valg.

Del 3: Vi har kommet til 1797og den engelske ambassadøren i Venezia, Richard Worsley. Han var manisk samler av Renessanse kunst og hadde en stor samling som skulle sendes hjem. Den franske revolusjon var akkurat over og 6000 av folk fra hans stand var giljotinert i Frankrike.  Nå må han forlate Venezia for Napoleon vil ha Venezia. Her skjer det mye vilt, men ganske spennende og godt fortalt om Renessansekunsten. Jøden Noam Beg, tjeneren han var godt forberedt og hadde pakker sakene sine for å dra til fremtidens Tyskland. En ynkelig kiste, ble plassert på et galleri i kirken, den får solen fra øst og utsikten mot alpene. 

Adriaterhavet, juli 1849. Venezia vil løsrive seg. Dampskipet Vulkan, som skulle skyte en bombe mot Venezia, oi, oi. dramatiske historier.  Danske Hans Birch Dahlerup stod foran kirken og så den ble revet. Hvorfor skulle den rives, nå når datteren Ida skulle komme. Var det et forvarsel? den 22. august falt Venezia. 

1945, på slutten av krigen. beskjed fra menighetsrådsmannen at høyvannet var i ferd med å grave seg inn i kjelleren og der lå Sankta Lucia i kirken. I murer-firmaet var det bare Sara Salitini igjen av familien som kunne faget og hun kom for å gjøre jobben. Samtidig fikk flygeren Bob Schlomo melding om å bistå for å befri Venezia. Dramatisk ....

1981, Hoved politistasjonen i Venezia. Et brutalt ran skjer og kroppen til Lucia blir tatt, men hvem stjal kroppen hennes? Her blir det en kriminalgåte for politifolkene i Venezia. Sier ikke mer ...

2004, kommer Sankta Lucia på et kort besøk tilbake til hjembyen sin Siracusa på Sicilia, der Vetle og datteren Emilia får se henne. 

En meget spesiell bok, jeg har kost meg med. Dette er en roman, og det skjer mye underlig, noen ganger ganske så vilt og merkelig. Mange morsomme historier og ikke minst Vetle sin tekst hvor dialogene er skrevet i moderne (dagens) språk sleng. 

Samtidig får vi høre mye om krigene, historisk som har vært opp gjennom tidene. For ikke å glemme religion, kunst, kunsthistorien og kvinnekampen opp gjennom tidene. 

Kan ABSOLUTT anbefales! 

Utgitt på Strawberry Publishing 2021, sider 583 totalt, lånt

Carl Frode Tiller "Flukt"

Et foreldrepar har opplevd å miste en sønn. 

De har opplevd det verste foreldre kan opplevd. Det er julaften og det har gått et halvt år siden sønnen Johannes, sønnen deres døde i en ulykke. Det har vært en vanskelig tid for foreldrene, å miste sitt eneste barn, det hadde endt med at de hadde flyttet fra hverandre. De klarte ikke å leve sammen mer etter Johannes sin død. Faren ville vite alt om ulykken, alle politirapporter og sykehus rapporter ble gransket, mens moren slukket smerten med alkohol. 

 De møtes på julaften formiddag på kirkegården for å legge ned en krans på graven hans. Elisabeth glemmer igjen veska si i bilen til Sakarias og han kommer for å levere den og blir invitert til å feire julekvelden med han. Elisabeth, har vært utøvende musikker, har vært mye på turne når Johannes var liten og føler skyld og skam for at hun ikke tok mer ansvar og omsorg for han. De får snakket en del om hva som kunne vært gjort. Johannes var en spesiell gutt, han likte å kle seg ut som jente og likte seg aller best når han kunne få være alene og kle seg ut og sminke seg. Da ble han Selin, sin dobbeltrolle. Foreldrene prøvde å skaffe han venner, men man kan ikke tvinge venner på en 10åring, skjønner vi.

Vi som er lesere kommer inn i hodene til begge de voksne, og Johannes. V får være med på hva som skjedde og hva de tenkte og hvordan de handlet. En meget spesiell bok som var litt vanskelig i begynnelsen.  Alle tre hovedpersonen forteller sine historier i «jeg form», og det tar litt tid å skjønne hvem som sier hva, men etter hvert når man skjønner teknikken går det bra. 

 Elisabeth spiller piano for Sakarias, og de slapper av, for første gang kan de skjønne hvordan den andre har hatt det. Og de opplever noe underlig denne julekvelden sammen….. 

Tittelen flukt skjønner man veldig godt når man er ferdig med boka, perfekt tittel.

Jeg synes denne boka var utrolig fascinerende og vakker! 

For en fortelling, for en fortellerteknikk han har brukt, fantastisk! 

Dette er min femte bok av Tiller og han skuffer ikke

Andre som har lest boka: Anita og Åslaug 

Anne B. Ragde "Hjerteknuseren"

En mor som alltid gjorde det beste for sønnen sin.

Jonette er moren til Ragnar, en gutt på 25 år, han bor hjemme, jobber ikke, betaler ikke for seg hjemme. Han er ikke student, men har studielån? 

De bor i byen, men har ei hytte to timers kjøring hjemmefra. Det er sommerferie for Jonette som jobber på et storkjøkken. Hun trives på hytta, men en dag er Ragnar helt utafor, hva har skjedd med han? Full krisemaksimering, så var han bare kanon full. Han ble pumpa og hun som trodde han hadde fått hjerneblødning.

Han er en bortskjemt gutt, hvor moren vaske både rommet hans, klærne hans og lager all maten i huset. Faren, Ragnar døde da han var 16 år, så moren føler hun må gjøre alt for gutten sin, hun har bare han.  Hun blir forbanna på han av og til, men gjør ikke noe med det.

Ragnar drar for å treffe en dame, og kommer hjem og spør om moren kan være barnevakt en helg, for han og Tonje vil være på hytta alene. Etter en stund sier hun jo, og drar hjem til Tonje og overtar ansvaret for to barn på 8 og 5år.  Hun stortrives i rollen og liker barna veldig godt. Men hvorfor ringer ikke Tonje og lurer på hvordan det går?

Jeg røper ikke mer, men Jonette tok noen trekk helt på slutten av boka som hun skulle tatt for mange år side. Heldigvis! Ellers var jeg ganske irritert på Jonette som lot seg utnytte på alle måter av sønnen gjorde så mye dumt. Hun ville og var en god mor skjønner vi, hun var en som likte å barn rundt seg og kunne sette grenser for dem. Hun må få seg en annen jobb, hun hadde passet fint i en jobb med barn. Hun var engasjert, men ensom. 

Dette ble en syltynn historie, som er alt for utbrodert i minste detaljer. Historien fortelles lineært i tidsforløp og alt er fra hennes synsvinkel. Jeg synes den ble kjedelig, langsom og for triviell. Den kunne vært kuttet ned til en novelle, for det bikket noen ganger over til "å koke suppe på en spiker"

Spilletid 7t, 3 min. Book Bites, Lest av Anne Ryg.

 Andre som har lest boka : Tine, Anita, Beathe

Herbjørg Wassmo, "Mitt menneske"

En bok som virkelig var perfekt for meg akkurat nå, om kunstnerlivet og litteraturen.

Rut og Gorm, de to hadde møtt hverandre tilfeldig, mange ganger i barndommen, men aldri vært nære venner. Gorm Grande er disponent for handelshuset Grande &Co i byen, i Nord Norge. En jobb han som eldste sønn skulle overta, for slik var det, som far så sønn var kjøpmenn. Gorm har vært gift og har datteren Siri, som bor i Bærum. Han lar den nyskilte og deprimert søstera Marianne bo hos han, i Grande-villaen. 

En dag får han en invitasjon fra Rut Nesset, som skal åpne utstilling i Oslo. Hun vokste opp på øya, fikk sønnen Tor. Kom inn på Kunstakademiet og forlot øya og sønnen Tor, til sine foreldre. Hun var endelig blitt fri, særlig fra faren Emissæren, som hun hatet og aldri ville se mer. Hun hadde fått stort ry i kunstverden, og hadde bodd flere år i Berlin. Der galleristen August Gabe, AG, hadde tilbudt henne atelier og bolig. De ble også kjærester, men nå hadde hun brutt kontakten med AG. Han henger over henne psykisk som et mareritt, han hadde alt for stor makt over henne. 

Gorm har lyst til å treffe Rut og drar til Oslo. Det blir en inderlig kjærlighet og de er i lykkerus over hverandre. De har begge sine behov og i vareta, han handelsstedet med hus, 130 mil unna Oslo. Rut, har et stort hus i Oslo, med atelier og selger bra. Hun har store utstillinger på gang og jobber intenst med maleriene. Gorm bestemmer seg for å flytte til Oslo og leve ut sine drømmer, han føler at livet har mer å by på enn bare å drive forretninger. Han vil studere litteratur, han søker på universitet og kommer inn på Litteraturvitenskap. Slik kommer han også til å ha mer kontakt med datteren Siri, som han gjerne vil være en god far for.

Sønnen til Rut, Tor har blitt 22år og har store planer for fiskeribedrift på Øya. Siri flytter til Tor og mye familie, drømmer og problemer dukker opp. Rut vil ikke besøke Gorm på øya, hun vil ikke treffe faren sin. Det er først når faren er nær døden, og dør at hun drar opp dit. 

(Slik som det i virkeligheten var for Herbjørg, hun heiste flagget til topps, den dagen hennes far døde. Jeg ser også at hun har brukt mye selvopplevd i denne boka, men formidlet gjennom Gorm og hans drømmer, veldig bra.) 

 

Smykket som jeg laget til serien: Hommage til Herbjørg Wassmo.

Rut og Gorm, vil leve i en verden som kjennes sann for dem, det er ikke så enkelt. De går begge inn i sine verdener og fordyper seg i den. Forfatteren vil fortelle at man kan bryte med det som har kommet som arv og forpliktelser, og velge sin egen vei her i livet. Det kan by på omkostninger for familien og for seg selv, med mest av alt handler det om å treffe og leve livet sammen med den som betyr noe for en og er det viktigste i livet.  

Rammen på boka er inndelt i tre perioder 1984- 1988, 1989-2000 og 2000-2012. Jeg kommer ikke mer inn på dette og hva som skjer og skjedde, det må du lese selv. ....

Veldig spennende kunstnerisk, hvordan man kan jobbe eller bli utnyttet slik Rut ble av AG. Hvordan hun fikk ideer, så muligheter osv. Mange fine møter der Gorm forteller om sine møter med studenter og skriver. To personer som ble veldig levende for meg.

Slutten slet jeg litt med å skjønne underveis, men etter at boka er klappet sammen ser man dette veldig klart. 

På toppen av Viktoria-parken som ligger på den høyeste åsen i Berlin har man super-utsikt over hele Kreuzberg og kan orientere seg. Litt disig denne morgenen, men kanskje det var slik den dagen Rut var der også, mens det var åpning av utstillingen. 

Rut som reflekterer over at hun helt frivillig og uten vederlag har laget et minnesmerke over en mann som tok all ære over hva andre, hadde gjort av kunstneriske verk og vist i hans gallerier. En skikkelig tankevekker!

Denne boka begynte jeg å lese på lørdag, der Rut har drukket litt for mye på åpningen av utstillingen sin. Ok, der var jeg også etter en hyggelig tlf. på fredag, da jeg fikk beskjed om at Innlandet Fylkeskommune hadde kjøpt inn seks av mine Hommage smykker, Happy, for en lykke rus, og for denne boka.

 WOW for en roman, Herbjørg Wassmo skuffer ikke, jeg elsker romanene hennes, men har ikke lest forløperen til denne boka, som heter "Det sjuende møte" den har jeg bestilt. 

Jeg har drømt meg vekk i malerkunsten og  i litteraturen om å se, bli inspirert, lys og skygge, komposisjon, farger og ikke minst å vandre i Berlin, og i Paris sine gater. 

En litt rotete omtale, men med så mye som skjedde sier jeg bare. 

Les den, den er fantastisk bra! 

Boka er utgitt av Gyldendal, 463 sider, kjøpt selv.

Andre som har lest boka: Anita