"Stedene" Marguerite Duras og Michelle Porte

 

En fin liten informativ bok om Marguerite Duras

Denne boka er oversatt av Hanne Ørstavik som har et fint forord om hvordan skrive, elske og leve et liv. Boka bygger på et tv program (fra mai 1976) mellom Marguerite Duras og Michelle Porte, begge er regissører og filmskapere. 

Stedet er ofte viktig for Marguerite enten konkret, fysisk eller som et foto, eller som indre bilder. Stedet er ikke et punkt, det romligheten der man er alene eller sammen med andre. 

Vi ser et bilde av huset hvor hun har laget nesten alle sine filmer og alle kvinnen i hennes bøker har bodd i det huset, sier hun. Det har myldret med kvinner der og i parken og skogen i nærheten.

(Bildet over) Der sitter hun i et rom som tidligere var låve, fra 1875, men finner ingen rester etter liv som inskripsjoner eller annet. Ute på jordene finnes det stadig gamle ting. 

Hun er opptatt av hvor viktig huset har vært for kvinner, mye viktigere enn for mannen, og konkretiserer dette på en god måte. Det er mange bilder i bok og hun forklarer hvilken rom som er bra, eller aldri brukes til skriving.  Skogen og hvordan vi ser på den, med egne opplevelser som bakgrunn, hennes spesielt fra barndommen i Vietnam. 

Faren hennes døde da hun var fire år og hun husker ikke han, hun har kun et foto av han. Det er mange foto av henne som ung sammen med ulike familiemedlemmer. Hun forteller om livet ved Mekongfloden og oppveksten i Vietnam. Om moren, fra bondeslekt med lærerutdanning. Hun kjøpte et stykke landjord som var helt ubrukbar og hun var ved å bli gal, fordi hun ble lurt. Derfor er havet er et sentralt tema i alle hennes bøker på en eller annen måte sier hun. Stranden, havet som bakgrunn.

Mye snakk om filmen India Song, (har sett den) hva om Russland og Amerika kommer til å overta Europa, hva da når Europa forsvinner, da er vi historisk døde..... mange tanker som kanskje er kommet nærmere oss nå, enn i 1976.

Hele vegen sitere hun fra bøkene sine og filmene sine og forteller sammenhengen. 

Jeg har kost meg med denne billedboka, og hørt hva hun, Marguerite egentlig har tenkt rundt bøkene sine og hvorfor de har blitt slik de ble. 

Alt formidlet på 86 sider, e-bok fra Book Bites

"Det angår også deg" fortellingen til Herman Sachowitz av Arnold Jacoby

Herman som kom tilbake til Larvik etter krigen og alle de grusomme opplevelsene. 

Jeg har i årenes løp lest utrolig mange bøker fra krigens dager, fangeleirene og hva som skjedde under krigen. Jeg har ikke noe svare på hvorfor dette temaet fanger min interesse, for jeg vet hvor forferdelig det var og synes krig er forferdelig. Jeg skjønner at de som opplevde krigen ikke vil lese slike bøker, men for oss som ikke opplevde dette er det noe annet. Samtidig er jeg imponert over alle de som kan se tilbake på hva de har opplevd og klarte å leve et tilnærmet normalt liv. De har ikke latt ondskapen få blomstre i dem, men har sett veien videre.  

Moren til Herman døde før krigen, men faren og hans åtte barn ble sendt, med Donau 26 nov fra Oslo. Søstrene og faren ble gasset ved ankomsten til Auschwitz. Herman og broren Frank holdt sammen, når Frank døde følte Herman seg alene i verden. Han kom med i orkesteret i Auschwitz og fikk frynsegoder. Han spilte trompet og det var det som gjorde at han klarte å overleve, de holdt sammen i orkesteret og støttet hverandre. 

Mange forferdelige episoder fortelles, svært levende og troverdig. Herman hadde bare flaks hele tiden og klarte seg så vidt. "Døds-marsjen" ut fra Auschwitz var nok det som drepte mange av de som hadde overlevd så langt. Å gå ca. 8 mil hver dag i minus 20 grader på et minimum av mat tok knekken på mange i utmattelse, kulden. Sovnet mann eller snublet og ble liggende ble en skutt. Det var bare skuddene som brøt stilheten. Herman fikk en pose sukker av en døende mann, det hjalp han videre.  

Han var innom mange leire Dora og Northausen hvor han fikk nytt nr. tatovert inn i armen. Turen gikk videre til Bergen-Belsen. På den turen var det utrolig mange som døde, det var lik over alt. De var halvgale av sult, men våren 1945 kom og de spiste gress, bark og knopper på trærne og håpet på fred. Friheten kom 15 april 1945. Engelske og amerikanske flagg vaiet og ungarske soldater hjalp dem. De fikk brød med smør på og kakao av dem den dagen, noe han aldri glemte.

Herman var språk-kyndig, han kunne norsk, tysk, engelsk og litt polsk, så han ble tolk.  

Herman var ekstremt opptatt av hva som ventet han når han kom hjem til Larvik. Etter å ha vært fange i to og et halvt år, hva venter meg når jeg kommer hjem? Han var den eneste overlevende i familien og huset i Larvik var ribbet for eiendeler, men folket i Larvik møtte han på stasjonen og ønsket han velkomment hjem. 

Jeg blir utrolig rørt av disse historiene, hvordan kan mennesker gjøre hverandre så mye vondt?

Dette var en fin bok. Denne boka ble i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig. Ja, så måtte jeg få med meg den også.   

En av de alle beste bøkene og mest rørende bøker jeg har lest om temaet er "Et Lykkebarn", det var en helt utrolig historie. Historien handler om en liten gutt, et barn og han skildrer sine opplevelser og møte med Odd Nansen som skulle prege hans liv og hans arbeid som voksen. De forble gode venner og les den. Ja, det den må du lese selv..... En utrolig glad (men trist) historie fra krigen.  

Hvorfor jeg nevner denne boka er fordi Herman var i Auschwitz på samme tid og de gikk dødsmarsjen, selv om de endte i ulike leirer. De opplevde også begge togturen i åpen togvogn i minus 20 grader over flere døgn, med veldig likt skildret, forferdelig! 

"Kallet- romanen" av Hanne Ørstavik

 

Hvordan skrive en roman om biografisk stoff.

Kallet handler om røtter og hvem man er og har blitt, sporene etter våre forfedre. En forfatter prøver å skrive en bok om farmoren som reiste som misjonær til Kina i 1921. Farfar og farmor giftet seg og de fikk 9 barn. Farfar som var misjonær og farmor som var sykepleier. For forfatteren ble dette en vanskelig oppgave, hun strever med tanken og noen dagbøker, men får ikke til en god fortelling. Hun blir hele tiden avbrutt av sitt eget liv, hun er nyskilt og har flyttet fra S. med datteren Marte til en liten leilighet. 

Forfatterens liv med foreldrene og hvem de egentlig var dukker opp, det sprenger på og må være med i historien. Forholdet som hun hadde til faren. Faren som hun forgudet og forholdet til moren sin, som var ekstremt vanskelig. Hennes liv med S og alle opplevelsene i livet.

Hvor skal hun starte og hva er egentlig en roman? Hvilket forhold vil vi ha til andre, slekt og folk rundt oss, er tema hun kommer inn på. Hva er det man vil fortelle om en farmor og farfar som bodde mange år i Kina? Hvordan forhold vokste far opp under i Kina og hjemme i Norge? Hva vil det si å skrive?

Jeg synes denne romanen var tanke vekkende og nydelige refleksjon er over hva hun fant ut av ang, bestemoren fra Vestlandet som fikk kallet og fulgte det, men ble det slik hun hadde drømt om? Kan vi bestemme vår skjebne.

En tankevekkende og en ekstremt fascinerende roman, synes jeg, som levde meg helt inn i den fortellingen. Dette ble noen korte ord, les eller hør lydboka. Anbefales!

Hørte den på lydbok, lest av forfatteren selv, veldig bra, nydelig innlevelse i teksten, spilletid 6.30. Lånt på biblioteket, utgitt på Lydbokforlaget 2006 

"Fuglene tar ikke telefonen" av Britt Karin Larsen

Dette er Britt Karin sin første novellesamling utgitt 2020 

Noveller liker jeg godt, i denne boka har Britt Karin skrevet mange fine noveller, noen korte andre litt lengre. Disse novellene har samme undertone og stil som hun har i bøkene sine. Hun setter søkelys på de som ikke er faller helt inn i A4 formatet om hvordan man er og skal oppføre seg. 

Her møter vi mange enslige, som noen ganger er eldre, andre kan være helt unge. Noen som har opplevd vonde ting i barndommen, men som har blitt gode med-mennesker. Om hvordan man blir sett på som ensom og hva er egentlig ensomhet, noen oppsøker den og andre frykter den. Britt Karin kan får oss til å åpne øynene for mennesker vi omgås med frykt eller redsel. Vi er alle med-mennesker, men vi har ikke helt like behov. Noen vil bli sett, mens noen vil være anonyme og har kanskje en stor sårbarhet i seg som de bærer på?

 Jeg nevner noen av novellene i korte ord:

-. En kvinne har bosatt seg på et nytt sted, hun er ensom. Hvem hilsen henne velkommen? Er hun ikke velkommen på det nye stedet? Følsomme og fine tanker.

-. Kvinnen som lar sine kunnskaper løfter fram en forfatter. Det er takket være hennes ideer, innsats og rettelser som gjør det til at boka får en god mottakelse og blir bra. Hun blir utnyttet på mange vis og mannen høster æren. Alle lovnadene de hadde felles glemmes.

-. En sønn som er død, alle snakker i begravelsen om han, men ingen spør meg som virkelig kjente han hvordan han var. Moren ordner alt, men faren får ikke beskjed, for hvor er han?

-. Hvordan vi fordømmer andres hjem og oppvekst, uten egentlig vite hvordan de har det. Hva er deres drømmer og hva er foreldrenes mål. 

-. Jenta som er oppvokst i et fosterhjem, hun vil så gjerne treffe bestemor sin.

-.Walter, som var klassens dårligste elev og mobbeoffer. Han dør og i avisa står det, at han er dypt savnet av familien og en avholdt lærer, hans innsats for barn lesevanskeligheter.

 Dette var noe eksempler fra tematikken i noen av novellene som følelsesmessig sterke og tankevekkende.  Personen i boka omtales på en varm og rørende måte. 

Veldig bra!

 Utgitt 2020, 114 sider, lånt biblioteket.

  

Britt Karin Larsen til venstre og vår felles venninne Lise G.  kom forrige lørdag på utstillingen min på Fjordheim. Takk for besøket, det var hyggelig å treffe dere igjen! 

Oppsummering Mai!

Dette har vært en litt slitsom vår, mange brikker som skulle klaffe, men jeg er stor fornøyd og kom i mål, både med utstilling og bok. Løyntnanshjerter er noe jeg lar meg bli forundret over og  beundrer over hvert eneste år :)

HAPPY over at boka mi ble ferdig! og utstillingen min.

"Det materielle livet" av Marguerite Duras

"Datteren" av Lena Andersson

Dum naken, en roman, jeg vil kalle ungdomsroman. Den hadde passet supert inn i slike leseprosjekt vi hadde da jeg jobbet i videregående skole. En bok som setter lys på hvor ensom og usikker man er på seg selv og prøver ut livet på ulike måter. 

"ti amo" av Hanne Ørstadvik, en rørende vakker roman, hvor Hanne Ø. skriver mannen sin sykdom og død. 

 Fay Weldon "En hunndjevels bekjennelse" En bok som sikkert var populær den gang den kom ut i 1983, men virker nå gammeldags. 

 Blind av Lars Ove Seljestad.  En fin roman, fra mobbeoffer til toppen og fallet.

 Styrtet engel av Per Olov Enquist 

  Lappjævel av Katrine Nedregjord, veldig bra!

Dette er boka som forteller mye om hva som har skjedd og skjer i Midtøsten i dag. Veldig bra Nahs siste dans, like aktuell i dag.

 En fin gammel klassiker om spillegalskap og kjærlighet. Spilleren

 Diktlesersirkelen til Anita. En trist men vakker og god bok. "Jeg vil våkne til verden" av Karoline Brændjord

Det ble 11 bøker, derav en diktsamling til Diktlesersirkelen til Anita. Ellers har jeg bare lest etter innfallsmetoden og kost meg med mang gode bøker.

I drivhuset og ute begynner det også å komme seg, etter å ha stått med rumpa i været i timmmmmer, så nå blomstrer tomatene og alt er i boks ang hage. 

Jeg har vært mye tilstede og truffet folk på utstillingen min på Fjordheim, der har jeg hatt utrolig mange hyggelige møter med folk, både kjente og ukjente. Til og med noen som har blitt så rørt over enkelte smykkebilder eller helheten i utstillingen, så tårene rant. Det er rørende å oppleve! 

Lørdag 29. mai hadde Kunsthåndverker Nina Andrea Standerholen fra Vinstra demonstrasjon på Fjordheim av den keramiske brenneteknikken Obvara, en teknikk fra middelalderen med gjæret mel. Det ble så vakker dekor og ingen ble like, fantastisk! 

"Jeg vil våkne til verden" av Karoline Brændjord. Diktlesersirkelen i mai.

Brændjord Karoline "Jeg vil våkne til verden" ble en naturlig bok og ta ut av hylla i mitt valg i mai, hvor tema er -noe fra hylla i Diktlesersirkelentil Anita. 

Gratulere med to priser som ble delt ut under Litteraturfestivalen 25 mai 2021 for denne diktsamlingen:  Tarjei Vesaas debutantprisen for 2020 og Kritikerprisen for 2020. 

Denne boka fikk jeg fra Kolon forlaget i 2020 og har ikke fått lest den før nå. En vakker diktsamling som har et vanskelig tema. Hvordan er det å miste mor som barn? Hvor skal man henvende seg, når mor velger å ta sitt eget liv. Var jeg ikke bra nok eller hvorfor tok mor livet sitt? Dette er det denne diktsamlingen handler om, det høres veldig trist ut, men jeg må innrømme at jeg synes den var vakkert skrevet. Men mange fine refleksjoner over mor, hvordan hun så jenta si og ble sett av henne som barn. Jeg har plukket ut noen dikt som skar meg ekstra i hjertet.  Diktet fra side 25:

Jeg er barnet til en selvmorderske

Strålen som skal kaste kunst over tragedien

For tenk at galskapen kan etterlate seg noe mildt og velgjørende

 

Jeg er nåden

 

Jeg sørger og fortviler med ynde med mykt hår duvende nedover skuldrene

Så ikke vanviddet skal ta meg også

Så ingen skal se meg i gata med flagrende hår på en vindstille dag. 

 

Savnet etter mor og hvorfor hun gjorde det kan man aldri få svar på så jeg vil gjengi diktet fra side 49.

 

Når jeg blir eldre enn moren min ble 

skal jeg ikke lenger tenke på henne som en mor som forlot meg

Men stå ved graven og tenke på henne som på et barn:

 

Lille barn, du engstelige uskyldige

Lille møll, som brenner av seg føttene ved å lande på lyspæren

Lille vet-ikke vet-ikke-blomst.

Orker-ikke-å-blomstre-mer-blomst

 

Vrange jeg-vil-bare-dø-barn

Vrange dere-klarer-ikke-å-holde-meg-barn

 

Være mors barn, ikke sørge med barnetårer

Sørge med vise tårer

Går det an?

 

Det er en fin form for selvterapi og positive tanker hun kommer med. Man må lære opp kroppens sanser på nytt. På slutten av boka på side 73 har hun disse fine linjene om at det er håp:

 

I bytte for moren min, aske. 

I bytte for barneår, drøm.

Nå bor jeg i et land der også lyset lengter mot lys.

 

I bytte for frihet, tålmodighet. 

Ingen bitterhet lenger

når rettferdighet er et regnestykke i en snøføyk.

 

jeg går ut til det lette snøfallet i åkeren.

Det er så nært jeg kommer et svar.

 

Karoline Brændfjord f. 1990, bosatt i Oslo. Dette er hennes første bok, gleder meg til mer! 

NB: jeg har ikke samme oppsett som i diktsamlingen pga. for at det ikke skal bli så langt, visuelt sett.

GRATULERER!

Spilleren av Fjodor Dostojevskij

 

En god gammel klassiker 

Denne boka bygger på Dostojevskij sine egne opplevelser og refleksjoner, fra han selv prøvde seg som spiller i et spillekasino. Det betraktes som et selvbiografisk dokument. Hvordan man blir grepet og mister all fornuft, når man vinner og vinner og tror man kan fortsette å vinne i det uendelige, men taper alt til slutt. En bok om knall og fall, men også om de medmenneskelige relasjoner og kjærlighet. Fortellingen utspiller seg i Sveits og alle lykkejegere og folk møtes der til felles ønske om rikdom og lykke.  

Hovedpersonen er den fattige russiske huslærerens, hvordan han betrakter og uttaler seg om engelskmannen og franskmannen, han har mange vittige og skarpe betraktninger om dem. De får sitt pass påskrevet av den fattige russiske huslæreren. 

Polina er en kvinne som alle vil ha, men hun vil gå sine egne veger. Huslæreren prøver å vinne henne ved å satse alt på et kort ved spillebordet i håp på at han kan få henne, men han blir besatt av spillegalskap. Bestemoren som har kommet fra Russland havner i samme galskap og spilt vekk nesten alt hun eier, eller har med seg. Bestemor prøver å få Polina med hjem til Russland, men Polina har alt for mange unnskyldninger til å bli med. Polina søker etter å finne lykken hos den rette mann, men hun er nok for egosentrisk når det kommer til stykke.

Boken kan nå i dag kanskje betraktes som om den har en litt moralsk overtone, fordi vi vet så mye mer hva spill går ut på, men spenningen med spill har ikke gitt seg. Spill har bare fått andre arenaer enn spillebuler med mange tilskuere som vil tilby deg tjenester av ulik art. 

Fjodor M. Dostojevskij (1821 - 81). Han er en av de store russiske forfatterne. Selv kalte han sine bøker for "Fantastisk realisme"

Lydbok 4 t. 50 min. lest av Leif Durbard 2007, utgitt første gang 1866. Biblioteket

Nahrs siste dans av Susan Abulhawa

 

En skremmende aktuell bok!

Denne boka har jeg tenkt lenge på å lese, og så plutselig ble dette temaet utrolig aktuell nå med dagens situasjon mellom Israel og Palestinerne.

Boka starter med at Nahr sitter i fengsel, hun er en palestinsk kvinne som sitter i et høyrisiko fengsel i Israel, ganske så morderne styrt av teknologi og kameraer og utrolig strengt. Hun kom dit i 2002 og har ingen begrep om tid, eller om det er dag eller natt. Hun vet ikke hvor lenge hun har vært der, men håret har blitt grått og hun er en viktig terrorist, sier de. Vi hører hvordan livet hennes har vært fra tidlig barndom, og hvorfor det ble slik det ble. Hun har beholdt håpet, men har hatet, sinnet mot mange, men har beholdt kjærligheten til B. mannen sin. 

Foreldrene er palestinske flyktninger, de måtte flykte i 1948. Nahr ble født i Kuwait på syttitallet. Hun hadde en far som var utro, og han døde av hjertesvikt i sin elskerinnes armer. Nahr, moren, broren Jehad og bestemoren bor sammen i Kuwait. De har mange drømmer, men svært lite penger. 

Nahr vil at broren skal få seg en god utdanning, bli kirurg som han drømmer om å bli.  Hun tar jobber som er helt på grensen av hva hun selv klarer å utstå. Hun giftet seg med en 7 år eldre mann i 1985. De kunne ikke leve sammen, og hun har mistet mye av sin ære, når det ble slutt. Nahr tror han har flyktet til Amerika, hun bryr seg ikke om å få skilsmisse-papirene ordnet. Hun kjemper for anstendighet, rettferdighet og et normalt liv - alt de vi andre drømmer om: et trygt hjem, mann og barn. Hun skulle få  jobbe i en skjønnhetssalong. 

Nahr blir kjent med enn kvinne, Omborrack. Sammen men henne lever hun ut et vilt liv og tjener penger på kroppen sin. Nahr er sekretær om dagen, men tjener mer sammen med O. hun truer Nahr med grove bilder av henne sammen med menn, presser henne til å jobbe. Nahr blir gravid og de hjalp henne med abort. Nahr vil bare danse, men en kveld med Saudi Arabere blir et voldsomt møte. 

Saddam Husein invaderer Kuwait, broren fengslet og skadet han for livet. Familien har bodd i Kuwait i 25 år, men leiligheten ble rasert av politiet fordi de er palestinere. Nahr stjeler et bankkort hos en kunde og familien flykter til Jordan. Bestemoren synes det er på tide at Nahr skiller seg, og hun dro til Palestina for å få skilsmisse. 

I Palestina møtte hun familien til sin tidligere mann. Det var et sjokk, med alle om grensebommene og all overvåkningen. Her starter historien om alt hva som skjedde, om Osloavtalen og bosetterne som fikk penger for å okkupere land fra Palestinerne. Utrolig spennende og jeg måtte virkelig sette meg ned å studere Osloavtalen fra 1993. 

Nahr satt 16 år i Kuben fra 2003- 2019 og ble løslatt og fraktet hjem til Jordan. Alt var endret i samfunnet, folk gikk kledd annerledes, mobiltelefoner, biler osv. Det var et sjokk å komme ut av kuben, det var bråk og støy over alt. Det tok henne mange uker før hun klarer å venne seg til alt og hennes venninne Omborrack, (horemoren) kommer på besøk. Da løsner det og de går i bad og tilbringer mye tid sammen, en dag mottar hun et brev... fra hvem må du lese selv.   

En fantastisk flott lydbok, som har åpnet øynene mine enda mer og fått forklart mye av konflikten som er nå, i dag og når skal det ta slutt?!!!! 

Religion er drivkraften bak så mange konflikter og er sjokkerende fortellinger. Men, jeg vet hvem jeg støtter og har bevist ikke handlet matvarer fra okkupantene de siste i iallfall tjue årene, kanskje lenger. 

Denne boka leste Ingrid Vollan, veldig spennende og flott lest, tok 11timer og 6 min. fra 2020 Fabel. 

Jeg har tidligere lest boka "Det blå mellom himmel og hav" av sammen forfatter, der tar hun opp flukten i 1948 og konflikten mellom Israelere og Palestinerne. Veldig bra, den også!

"ti amo" av Hanne Ørstavik

 

En selvbiografisk historie om mannen sin, hans sykdom og død! 

Dette høres ut som en trist bok, men jeg opplevde den faktisk ikke slik. 

Hanne Ørstavik skriver så vakkert om mannen sin og deres felles opplevelser som de fikk sammen i de fire åren de var kjærester og gifte. Hun minne først og fremst de fine tingene, drar de fram og nyter dem, selv om vi skjønner at her har det vært mange vanskelige studer. 

Hun formidler den dype kjærligheten til han på en så vakker og omsorgsfull måte. Samtidig som denne tiden er opprivende for henne, for hun vet at han skal dø, men de snakker ikke om døden. Det føler hun som en litt ensom opplevelse, for hun vet at bukspyttkjertel-kreft bare har en utveg, men vet han det? 

Det temaet tar de ikke tak i, men lever livet som om hver dag er ny, bare han får nok smertestillende medisiner, det kan til tider være en prøvelse.  Alle pillene, smerten og morfinen, endrer han. Når han får nok morfin er det utrolig hvordan han reiser seg og går på jobben i forlaget, treffer venner osv.  

Han var hennes forlegger i Italia og slik traff de hverandre. Var han syk allerede i 2018, da hun flyttet til Italia for å bo sammen med han. Han insisterer på at de skulle gifte seg. 

Hennes mange reiser og opplevelser. Morsomt at hun skriver om turen til Vietnam, hun ville gå i Marguerite Duras sine fotspor og se stedene hun hadde vokst opp. Hanne har vært opptatt av Duras fra hun var en ung kvinne, og har faktisk oversatt boka "Stedene" som er en samtale mellom Marguerite og Michelle Porte, som også var filmskaper og regissør. (Jeg har funnet den som e-bok, men synes den er vanskelig å lese på mobilen. Boka har masse bilder fra livet til Marguerite, av henne, søsknene, foreldre, hus og landskap.)    

Boka er skrevet som en dagbok, med litt hopp frem og tilbake i fortellingen. Hun nevner ikke navnet hans en eneste gang, omtaler han bare som du eller han. Men samtidig skaper hun et bilde av en god mann og et lykkelig liv. Hun lar han ikke få lese det hun skriver, for her får vi også vite noe annet .......

Jeg har gått på Wikipedia Luigi Spagnoli het han.   

En veldig bra bok! 

Den ble utgitt 2020, og hadde bare 93 sider, bibliotekbok.

Lappjævel av Kathrine Nedrejord

                                En bok om hvordan urbefolkningen i Norge, ble sett på. 

Boka handler om samegutten Sammol fra Finnmark, på 1950 tallet. En rørende, trist og dessverre ganske så sann historie, som varte langt opp i 60 årene. Vi følger samegutten Sammol som faren må følge til internatskolen. Sammol vil ikke., men må. Kommer ikke ungene til samene på skolen blir foreldrene straffet. Så alle samebarn måtte flytte til internat-skoler langt vekk fra foreldrene sine, og hadde små muligheter for å komme hjem, kun til jul og sommerferie. 

Det ble en tøff velkomst for lille Samuel som han skulle hete på skolen hvor all undervisning og alle samtaler skulle være på norsk. Men, lille Samuel kunne ikke norsk, bare samisk. Isto, en kvensk gutt var sjefen på rommet og fant på mye jævelskap mot Samuel, ren mobbing. 

Det var en trøst i en av lærerne, Pedersen. Han skjønte hvordan samene ble sett på og behandlet på skolen, noe han var motstander av. Han vil gjerne hjelpe de samiske barna, som ikke kunne norsk og ble en god støtte for Samuel. Pedersen tar seg av han og følger han opp i ulike fag, forklarer så godt han kan på samisk (det lille han kan han har lært seg seg). Pedersen ser også at Samuel er flink til å løpe sekstimeter, noe han oppmuntrer han til i forbindelse med et skolemesterskap. 

Samuel kan ikke komme hjem til jul, men får en god venn i Ella som bor like ved skolen. Han savner mamma, pappa og hunden Seippo. Moren hans ringer noen ganger, men det er vanskelig å snakke i telefonen med henne.  

Så en dag er Pedersen vekk, hvor ble han av? Den nye lærerinna, frøken Steen kommer og overtar undervisningen for Pedersen. Hun er skikkelig streng og rasist. De to barker sammen........

Samuel rømmer hjem, men foreldrene har så store forventninger til han og han husker ikke hva alle ordene betyr og hva reinsdyra heter, han føler seg bortkommen og til ingen nytte. Har han mistet all tilhørighet, hvordan skal han oppføre seg, han føler at han ikke hører hjemme noen steder......

En flott ungdomsbok, som jeg håper dagens unge også kan lese boka, så de kan se hva andre har opplevd!

Utgitt 2020, Aschehoug, lånt på biblioteket. Nominert til BokBloggerPrisen  2020

NB: jeg har også lest en annen spennende bok om samene, som jeg vil anbefale: Herren sendte oss, om tvangsflyttingen av samene

Blind av Lars Ove Seljestad

 

 

Når man satser alt, kan man også miste alt! 

Geir Kinsarvik, vokste opp på Odda hvor faren jobbet på smelteverket. Faren synes at Geir burde begynne på smelteverket og bli en stolt arbeider, slik som han. Moren hans jobba med å vaske arbeiderbrakkene, en skikkelig dritt jobb. 

Geir opplever å bli mobba som gutt, og på en klassefest der skjer det noe han aldri klarer å legge bak seg. Han ble besatt av tanken på hevn. Han satte seg som mål å skulle bli den beste i klassen og skulle vekk fra Odda så fort som mulig. Han ville bli til noe, noe stort, noe betydningsfylt her i livet.

Skoleflink var han, og trosser farens råd, reiste han til Oslo for å videreutdanne seg. Faren ble svært skuffa over sønnene valg, det var som et svik for alt han stod for. Geir blir uvenn med faren og snur ryggen til han og industrisamfunnet Odda for studier. Treffer Amalie, ei jente fra beste vestkant. De gifter seg og han kommer seg inn i hennes overklasse familie i Oslo, der er det bare svigerfaren han klarer å snakke med. Amalie og Geir får en sønn. De ser svært ulikt på mange ting og Geir sliter med sine mørke tanker, krefter og føler at livet alltid har mer å gi han, men hvordan?  

Livet fra 1960 åra og frem til begynnelsen av 2000 tallet blir skildret. Både Geirs utvikling, samfunnet rundt han og politisk hva som skjer. Starten var som å lese en Kjartan Fløgstad roman, men den utviklet seg videre med morsomme og noen fryktelige scener. Det er mye sex fra mange synspunkter og erfaringer, og de er sterke og voldsomme. Det er først i slutten av boka vi får høre om hvordan ekteskapet, mellom Geir og Amalie egentlig var. 

Geir ble junior-professor i Bremen, der føler han seg fri og kunne være seg selv. Han svikter sønnen sin, og mister kontakten med alle i Norge. Han har blitt 40 år og hjelper en student fram som doktorgrad stipendiat. En dag blir professor Kinsarvik tatt på fersken med doktorgrad studentene sine, på kontoret av den feministiske Professor Oldrich. Geir stikker, må vekk, alt er tapt. Hvem er han eller var han egentlig? 

Denne boka kom ut i 2005, før "Me too". Boka belyser ikke bare kvinner som har blitt misbrukt, men også menn kan bli skadet. Deres skader kan utvikle seg til det ekstreme, og gi store Psykiske skader. En veldig bra bok synes jeg, den var til tider veldig spennende og godt skrevet.

Mange fine skildringer og historier fra Odda, Oslo, og Bremen.

Denne boka kan jeg virkelig anbefale!

Lest av Frank Kjosås, veldig bra, hans stemme passa bra. Utgitt 2005, Book Bites 2020, spilletid 8.20. Det er hans aller første bok, han har skrevet mange romaner etter denne.

Styrtet engel av Per Olov Enquist

 

En skjønn, vond og vakker bok om kjærlighet 

Denne boka er ikke helt enkel å forstå, den kan nok tolkes på mange måter. Hovedmålet er at den handler om kjærlighet. Kjærlighet er ikke noen enkel sak, i  hvem man blir glade og hvorfor blir vi forelska, mange grunner og drømmer? 

Denne romanen handler om ulike mennesker, som for eksempel et misfostret av et menneske, Pinon som har to hoder, han er et monster. Hvordan kan et foreldrepar bli glad i gutten som drepte datteren deres? Om hvorfor har mange så psykiske plager? Mange krysningspunkter og tilfeldigheter som påvirker oss ........

Det er en bok som ikke handler om de helt vakre historiene eller menneskene, men folka blir skildret på en vakker, gåtefull, vond, vakker og underlig måte. 

Jeg likte boka veldig godt! Den gav meg så mange fine, merkelige, drømmeaktige former og assosiasjoner til så mye annet.  

Boka har mange historier og de er ikke enkelt å forklare her, men se denne korte videoen, så kanskje du skjønner mer, og vil finne boka spennende:

Gå inn her https://www.nrk.no/video/styrtet-engel-av-p-o-enquist---animasjon_310511

 Utgitt 1986, på Gyldendal 2009. Jeg har hørt denne som lydbok 2t 38 min lest fantastisk bra av Anders Ribu, 2020

Per Olov Enquist har uttalt ved flere anledninger at dette er hans favoritt bok. Han skrev denne bok i den perioden han drakk veldig mye, var alkoholiker. Har man lest Enquist sine bøker, skjønner man hans skrivestil. Han sier selv i et intervju om boka: 

Romanen er et humanistisk manifest. De monstrøse er fjernt fra Himmelen. De har styrtet ned. De kristne setter Gud i sentrum, mens de falne setter mennesket i sentrum. Fellesskapet i elendigheten er en slags trøstende kjærlighet. I en av de to romanene, jeg husker ikke hvilken nå, skriver Enquist om sitronsaften som treffer østersen. Den trekker seg sammen: Aha, et menneske.

" Det materielle livet" av Marguerite Duras

Mange fine tanker av og om Marguerite Duras sitt levd liv.

Dette er en bok, men det er ikke er en roman, det er mer en fortelling om livet og skrivingen til M. Duras. Hva og hvorfor det ble slik, mer en biografisk bok om Marguerites liv og historier, vil jeg si. 

Det er ingen begynnelse eller slutt, alt hun skriver er som en tankeflukt, står det bak på boka og det stemmer.

Jeg synes dette var en veldig fin bok, en bok hvor jeg fikk dannet meg et godt bilde av Marguerite sitt liv og hennes tanker rundt det å skrive.

NB: Man bør absolutt ha lest en del av hennes bøker for å skjønne hva hun skriver om, fordi hun referer til sine bøker veldig ofte og forklarer hvorfor det ble slik.  Hun forteller om livet sitt som er preget av hva hun opplevde sitt barn i Vietnam, men også hvordan hun opplevde alkoholen, kjærligheten osv. 

Hun tar for seg spesielle punkter og forteller ut fra det, en av de første er om teateret. Der forteller hun, at siden 1900 har ingen kvinnelige forfattere, eller instruktører blitt brukt i teatersammenheng, før hun i 1970 ble den første kvinnelige som fikk noe vist på scenen i Frankrike. Det var et stykke hun skrev i 1965.

Alkoholen kommer hun stadig tilbake til, det er avhengigheten, tørrleggingen og folks syn på alkohol og folk som må drikke. Hun refererer til dette i bøkene sine og temaene i filmen hun har laget.

 Spesielt filmen Hiroshima, når den kom ble hun virkelig anerkjent (Jeg har sett den på video, nå. Den er sterk og utrolig sakte, med veldig mange visuelle scener som man ikke glemmer).

 Når boka ble skrevet var hun 72 år og minnes byen, gatene fra barndommen, oppveksten i Vietnam. Der opplevde hun mye som skulle prege livet hennes. Scener som aldri forsvinner fra bevisstheten.

Hun skriver: "Å skrive er ikke å fortelle. Det er det motsatte av å fortelle en historie, det er å fortelle alt på en gang". 

Boka Lol V. Stein er en bok for seg selv, mener hun. Alle kvinnene i mine bøker mine utgår fra den boka, uansett alder. De har alle lyse øyner, er uforutsigbare og uten evne for å kunne forutse ting, og hennes galskap. 

Hun er opptatt av hvor ulikt menn og kvinner leser en bok, forklarer dette ut fra boka elskeren. 

Hun er en kvinnesakskvinne, som vil at kvinnfolkarbeid skal verdsettes av mannen, det er fjell mellom menn og kvinner ang, arbeid i hjemmet, skriver hun. Barndomsopplevelsen formet henne og alle barn, mener hun. Hun nevner er forferdelig historien om vann-verksmannen og flere andre historier som preger menneskenes sinn. 

I 1980 var hun 62 år, da ble hun kjent med Yann, en yngre homofil mann, som har betydd mye for.  Han forlot alt og ble hos henne, og hjalp henne mye. Han drakk også, men fikk henne på et sykehus til "Cold turkey" som det heter, - avrusning.

 Dette var noen få ord om boka!

Les minst Elskeren og Lol V. Stein, også kan du lese denne. Jeg synes den var fin. Hun har mange fine tanker og meninger. 

Bok har 150 sider, utgitt på norsk i 2019, kom ut på fransk i 1987. Oversatt av Silje Aanes Fagerlund.

Bøker jeg har lest av: Marguerite Duras f. 1914-1996. 

1. Biografistoff om henne, Boka: Å skrive, her

2. Moderato Cantobile, roman fra 1958

3. Emily L., roman fra 1987

4. Elskeren, fra 1984,

5.  Lol Valerie Stein, 1964

6. Det materielle livet, 1987

"En hunndjevels bekjennelse" av Fay Weldon

 

En ganske vill fortelling som utvikler seg til en komedie om kjønnskamp.

Ruth bor i Parkside i USA i et eget hus med mannen Bob og de to barna deres, Andy og Nicolette. Hun er en høy litt grovt bygget kvinne, ikke spesiell vakker.  Ruth er litt hjelpeløs på kjøkkenet og egentlig en litt upraktisk kvinne. Hun lar humla suse i hjemmet, som også har hund, katt og div annet småkryp slik barna ønsker seg og har skaffer seg etter hvert. 

En dag forteller mannen hennes at han har en elskerinne, men det vet hun jo fra før. Ruth har akseptert det i sitt stille sinn. En dagtreffer de på mannens elskerinne i et selskap og Ruth søler på mannens elskerinne sin kjole. Hun heter Mary Fischer og er en suksessforfatter, hun er vakker, slank, nett og nydelig.

Etter et familieselskap, hvor svigerforeldrene er tilstede går alt skeis. Ruth forteller om Mary til svigerforeldrene og mannen Bob pakker koffertene og forlate Ruth og barna og flytter inn hos Mary Fisher i hennes høye flotte hus ved sjøen. 

Da, går det en hunndjevel løs i Ruth, huset deres brenner ned, (ved hennes hjelp). Hun drar til Mary Fisher og forlater barna og hunden der, også drar hun ut i verden for å starte på nytt.

Hun blir besatt av å skulle hevne Mary og Bob sitt forhold. Ruth jobber psykologisk fram ulike situasjoner og utsetter seg for mye jobbing. Hun finner smutthull til å lure penger fra Bob sin konto og bruker dette til å endre seg selv til en vakker kvinne. 

Ganske underholdene, men litt for mye komedie, etter min smak. Hvor langt vil man egentlig gå for å få sin mann tilbake? Humoristisk, utspekulert, underholdene, lite troverdig og kynisk.

Egnet seg godt for mange timer i bil, hvor jeg kunne smile og le av Ruths morsomme innfall og handling, men ingen "høydare."

Boka kom ut i 1983, og det bar den litt preg av, det har skjedd mye i skjønnhetsverden siden den gang. 

Lest av Kari Simonsen, veldig bra!

Utgitt 1983, på norsk 1984 og på lydbokforlaget 2005. Spilletid 7. 38 min, lånt på biblioteket.

Jeg lånte faktisk filmen, men den var bare kjedelig og alt for amerikansk klisje film for meg, med overspill og overdrivelser på alle kanter. Terningkast 2.

Solvang, Ane Barstad "Dum naken"

Om å finne ut av hvem man er og å finne ut av seg selv...

Silje Nakken, er 21 år studerer i London, hun vil bli forfatter. Hun er hjemme i Porsgrunn i ferien, men kommer på kant med foreldrene og treffer Thomas på 28 år i Oslo. Hun har ingen penger og blir bor hos han. Han har en jobb, men stort sett all fritid går med til mye drikking og sex. Hun skjønner at han ikke er rette person for henne, han har et ekstremt gammeldags kvinnesyn. Han drømmer selv om å skrive, men har aldri lest en bok av en kvinnelig forfatter, de kan ikke skrive., sier han.

Uke går og hun er tilfreds på en måte ved endelig å ha fått en kjæreste. Hun sliter med vekta og er for tykk synes hun selv i alle fall. Hun er veldig glad i søtsaker og kjeder seg hos han med å se på kakeoppskrifter på nettet. Der kunne hun ha vasket og ryddet, men det orker hun ikke for snart skal hun jo dra tilbake til London, til friheten og ensomheten der.  

En herpesinfeksjon får forholdet til å bli vanskelig, virkelig vanskelig

Silje prøver å finne seg selv, finne ut av hvem hun er og hva hun vil med livet. Hun er ensom, men sammen med Thomas drikker de og fester alt for mye.

 Tiden nærmer seg avreise og plutselig vil Thomas være med til London. Han har fikset seg en jobb der, uten å si noe til henne og Silje har et sted å bo, perfekt!  De drar til London, men livet der blir ikke enkelt.......

Jeg likte alle historiene fra hjemme hos Thomas sin mor, i Porsgrunn og London. Hvor ensom man kan være, selv i et parforhold. Han var ikke den rette for henne og hun jobber hard med seg selv for å finne ut av seg selv, hva vil hun osv. Forholdet hun har til andre venninner er heller ikke enkelt, kan det ha noe med hvordan hun oppfører seg?

 Hun innser mye av problematikken og tar fine valg tilslutt synes jeg!

  

Spilletid 4 t 12 min, lest av forfatteren selv, Utgitt 2020, lånt på Book bites. Boka er oppført som en voksenroman, men jeg synes egentlig det er en ungdomsroman. Hadde passet supert   til videregående elever .

"Datteren" av Lena Andersson

 

En fin bok om barnets vilje til eget liv.

Dette er oppfølger av familien til Ragnar, der første bok het Sveas sønn. Som handlet om Ragnar, fra folkehjems-generasjonen som vil leve det moderne livet. Han er faren til Elsa som har andre mål i livet enn faren. Disse to bøkene tar opp spennende endringer og syn på verden gjennom disse to menneskene. Vi er alle individer som vil styre våre egne liv.  

Elsa var skoleflink og en snill jente som alltid gjorde det Ragnar, pappaen fortalte. Hun syklet til barnehagen, men hjelm på hodet etter faren til barnehagen. Og når hun blir eldre ser faren at hun er dyktig og sterk i skisporet, da blir det harde treninger og skiløp hver helg. Elsa ble nesten topp skiløper, men mistet gnisten. Hun begynner å legge på seg i 17årsalderen og da legen sier at hun burde ta av seg fem kilo, for da blir du den beste, sier legen. 

Elsa fikk skikkelige problemer med vekta og som 19 åring er hun blitt for tykk til konkurranse idrett. Faren Ragnar og Elsa får et taust forhold, de som hadde ski-mesterskapene, trening og helgetur med konkurranser rundt om i Sverige hver helg og til og med Norge. Etter turen til Norge gir hun opp og bare leser, har to jobber for å slippe å være sammen med foreldrene som hun har sveket. 

Hun jobber på hotellet og på T-banen, treffer folk med nye tanker og verdier. Elsa vil studere, men kommer ikke inn, på lingvistikk. Hun vil lære seg noe nytt, leser og vil noe. Drar til USA, vil vekk fra faren. Hun får en jobb som au pair i Chicago. Barn er hun ikke opptatt av, men å lære språk, både amerikansk og spansk. Elsa kommer på kant med familien hun bor hos, Hun har helt andre synspunkt på tilværelsen enn familien hun steller for, på alt: i huset, i politikken, mat, osv. Elsa synes amerikanerne er gammeldagse og strebere, men får en ny familie å bo hos.

I USA, kom hun også på kanten med studie venninner. Elsa hadde egenrådige meninger og skjønte ikke alltid konsekvensene av hva hun sa og gjorde. Det var bedre og friere forhold i Sverige, USA hadde alt for mange regler og tabuer som ikke skulle snakkes om. Det var interessant, men det må du lese om selv....

Broren Erik fikk seg jobb i en bank og tjener mer enn foreldrene. Han satser en del penger, noe foreldrene mener han bør kjøpe seg eiendom for, ikke bruke pengene sine på sportsbil. Noe Eric synes er gammeldags og flytter til Brussel, får seg fin bankjobb der og blir der. 

Jeg synes denne boka tok opp mange viktige ting og var hakket bedre enn Sveas sønn, mer aktuell. Elsa er en radikal jente som vil gjøre som hun selv vill, og som ikke alltid passer seg. Hvordan mat og ekstra kilo er noe hun måtte slite med i årevis. Tematikken om hvorfor hun slet med dette er veldig aktuelt og skremmende eksempel fra toppidrettsverden og sport generelt. Ikke bare i sportsverden, men synet på hvordan man skal se ut. Hvor store konflikter det kan bli i en familie, hvor foreldrene er for oppfordrende og styrende over barns liv, er godt skildret.

En bok alle foreldre som tror de kan forme barna sine som dem vil, bør lese denne. Da vil de skjønne at barn har egen vilje og drivkraft! 

utgitt 2021, Storytel 7 timer. 26 min.