Bok 4. i serien MorgenstjerneKristian
Hadeland, 20 år flyttet til London i begynnelsen av 1985, han ville bli
fotograf. De første
årene for han blir litt turbulente. Han dro hjemme den første jula og opplever
å høre noe negativt om seg, etter en hendelse på julaften. Han forlater hjemmet
uten å legge igjen noe beskjed og drar tilbake til London. Han skal ikke være
deres sønn mer, og vil ikke ha mer med familien å gjøre.
Han traff en merkelig fyr, ikke så lenge etter at han på sensommeren flyttet til
London i 1985. Det var Hans, en nederlandsk ti år eldre mann. Kristian elsket
manuelle teknikker som fotografi, plater og platespiller osv. Hans var opptatt
av den nye teknologien som datamaskinene og alt det andre som vil være med på å
endre verden, sier Hans.
Kristian
treffer Vivian via Hans. Vivian er teater-regissør og skal sette opp Doktor
Faust av Christopher Marlow, hun vil at Kristian skal ta bilder av
forestillingen. Kristian vet ikke helt hva han skal svare, for han synes den
historien er så vanskelig å tolke.
Foto skolen
har mange ulike gjestelærer og av en av dem får han ikke så god kritikk av, som
han ventet seg. Han uteblir fra skolen en stund, for å finne nye
innfallsvinkler å jobbe med. Jeg synes det er morsomt å høre hvordan Kristian
jobber og tenker ang temaer, i foto med lys, tid, vinkler og komposisjon i sine
bilder. En spennende tematisk oppgave han gir seg selv.
Historien
med katten, var litt makaber og var han virkelig så ukyndig som 20-åring, bak
grytene. (Moren kokkelerte jo mye skjønte jeg.) Moren ringer og skriver
til han, men han bryr seg ikke og svarer ikke.
Han får
til noen fine bilder, en ny veg i livet til Kristian åpenbarte seg ....
Så en dag
skjer det en hendelse med en uteligger ... Hva viste
Hans, hva skjedde egentlig med uteliggeren, var bilde i avisa bilde av han? Den
hendelsen preger Kristian voldsomt .... Så plutselig kommer politiet på skolen
og henter han, men det ble bare en natt, så var han fri mann igjen. Han finner
ut at han må bytte navn og kaller seg Kristian Pedersen.
Kristian tar på
seg foto jobben av Teatergruppen, som Vivian ville. "Doktor Faust" er
et vanskelig stykke å sette opp, de sliter med å få det til, det er så mange
ulike temaer som må tolkes i stykket. Han er ganske egosentrisk og jobber bare
med sitt, og får aldri levert Vivian bildene.
Han klarer
ikke fotografere på flere mnd., men drar opp til på øya som han husker Emil,
fortalte om. Han hadde et hus på Vestlandet, på en øde øy utenfor Førde. Naboen
kommer neste dag og presenterer seg, og sønnen Viggo. Kristian sier han heter
Arild Kvam, trenger ro til å arbeide med å skrive bok. Et vakkert sted synes
han...
Da han
kommer tilbake til London er Hans sporløst vekk, ateliet har en annen mann overtatt.
Kristian får en pose med noe Hans har glemt igjen, noen kopier.
Det har
gått 20 år og Kristian Pedersen har blitt en kjent fotokunstner. Han åpner en retrospektiv utstilling på Moma i New
York. Dette var en veldig spennende og godt beskrevet situasjon om hvordan man
monterer en utstilling. Hvordan tanker og meninger bak opphenget er utrolig
viktig. Han får mye positiv tilbakemeldinger. Dagen etter skal Kristian har en artist talk og der klarer han å ordlegge seg idotisk, og
verden følelsene og alt faller i grus.
Ikke bare
kunsten, men en mørk og trist avslutning på boka ble det også. Her ser vi hvor kort det er
fra man er på topp i livet, karrieren og familiemann, til man faller helt ned
og livet endres totalt.
Så hvem
var nå denne Hans? Var han en virkelig person eller en slags skybert .... jeg
tenker mitt!
En
fantastisk fengende bok, jeg ble helt i transe. Her har Knausgård virkelig fått
det til med alle de fine skildringene av London, studentlivet, familien sin, New
York, karrieren, kjærligheten og fallet.
Det var inspirerende
om alle de gamle engelske forfatterne og musikken han liker. Kanskje jeg
snapper opp noen av de forfatterne en dag. Og ikke minst fotografiet, den
historie delen og det tekniske. Jeg har undervist i vg. skole i foto selv, og
elsker de gamle teknikkene i mørkerommet. Utrolig mye han har satt seg inn i og
jeg kan bekrefte at foto-historien, den kunne han. Denne boka har inspirert med
til å finne fram fotoutstyr igjen, for de to-tre siste årene har mobilen min
tatt helt over, for det er så lettvint og tar fine bilder. Men, å jobbe med
speilreflekskamera er noe annet.
Forlaget
Oktober, utgitt 2023, 485 sider. Bibliotekets bok.