Solvej Balle "Om utregningen av romfart"

 

En merkelig historie som fascinert og kjedet meg på en rar måte

Tara og Thomas Selter, driver et nett-basert antikvariat i Frankrike. Tara drar til Paris for å kjøpe inn gamle verker som har kommet for salg. Hun overnatter på et hotell og våkner neste morgen som er den 19 november. Hun går ned i spisesalen for å spise frokost, der får hun gårsdagens avis. En av hotellgjesten mister skiva si i gulvet akkurat som i går.  Hun blir hengende i alt det som skjedde dagen før som i en video i hodet hennes, alt som skjedde den 18 november.

Hun reiser hjem til mannen, mens hodet forblir i den 18 november og hun kommer seg ikke videre. Hva skjedde egentlig, hun skadet hånden sin, men var det noen annet også? 

Hun blir sittende fast i den 18 november, selv om livet går videre og ting skjer både med henne, mannen hennes Thomas og livet deres splittes. En ganske så kreativ og original vinkling på en historie, men litt for mange gjentakelser til at jeg klarte å henge med lydboka. 

Vi følger Tara i hvordan hun prøver å komme seg ut av denne Psykiske reaksjonen som jeg tolker det til, eller er det ensomheten, eller er det fremtidsrettet tankegang om hva som vil skje? 

Mange ulike svar og tanker får jeg underveis i lydboka, slikt kan ikke være mulig. Alt opplever hun på nytt som en drøm, men samtidig flytter hun ut, går på turer, handler inn, spiser og lever på en måte. Hun prøver å gjøre hver dag unik, mens mannen Thomas som hun observerer gjør stort sett det samme hver dag, med sine daglige gjøremål. Hmmm merkelig?  

Jeg synes denne boka først var litt kjedelig, det ble litt for mye gjentakelser og omat og omat i starten. Men, etter hvert begynte jeg å undre meg over hva dette var for noe, så jeg må innrømme at jeg ble litt fasinert.

De to neste bøkene skal jeg i alle fall få med meg, siden hun fikk Nordisk Rådspris for de tre første i 2022. Det er litt triggende å finne ut av om hun kommer seg videre... og/eller at dette kanskje kan bli en ny trend i skriving, som jeg ikke har fått med meg? 

Vinner av nordisk råds litteraturpris 2022

Lånt som lydbok 5 t 27 min i Book Bites

Karl Ove Knausgård "Nattskolen "

                                                       Bok 4. i serien Morgenstjerne

Kristian Hadeland, 20 år flyttet til London i begynnelsen av 1985, han ville bli fotograf. De første årene for han blir litt turbulente. Han dro hjemme den første jula og opplever å høre noe negativt om seg, etter en hendelse på julaften. Han forlater hjemmet uten å legge igjen noe beskjed og drar tilbake til London. Han skal ikke være deres sønn mer, og vil ikke ha mer med familien å gjøre. 

Han traff en merkelig fyr, ikke så lenge etter at han på sensommeren flyttet til London i 1985. Det var Hans, en nederlandsk ti år eldre mann. Kristian elsket manuelle teknikker som fotografi, plater og platespiller osv. Hans var opptatt av den nye teknologien som datamaskinene og alt det andre som vil være med på å endre verden, sier Hans. 

Kristian treffer Vivian via Hans. Vivian er teater-regissør og skal sette opp Doktor Faust av Christopher Marlow, hun vil at Kristian skal ta bilder av forestillingen. Kristian vet ikke helt hva han skal svare, for han synes den historien er så vanskelig å tolke.

Foto skolen har mange ulike gjestelærer og av en av dem får han ikke så god kritikk av, som han ventet seg. Han uteblir fra skolen en stund, for å finne nye innfallsvinkler å jobbe med. Jeg synes det er morsomt å høre hvordan Kristian jobber og tenker ang temaer, i foto med lys, tid, vinkler og komposisjon i sine bilder. En spennende tematisk oppgave han gir seg selv.  

Historien med katten, var litt makaber og var han virkelig så ukyndig som 20-åring, bak grytene. (Moren kokkelerte jo mye skjønte jeg.) Moren ringer og skriver til han, men han bryr seg ikke og svarer ikke. 

Han får til noen fine bilder, en ny veg i livet til Kristian åpenbarte seg .... 

Så en dag skjer det en hendelse med en uteligger ... Hva viste Hans, hva skjedde egentlig med uteliggeren, var bilde i avisa bilde av han? Den hendelsen preger Kristian voldsomt .... Så plutselig kommer politiet på skolen og henter han, men det ble bare en natt, så var han fri mann igjen. Han finner ut at han må bytte navn og kaller seg Kristian Pedersen.

Kristian tar på seg foto jobben av Teatergruppen, som Vivian ville. "Doktor Faust" er et vanskelig stykke å sette opp, de sliter med å få det til, det er så mange ulike temaer som må tolkes i stykket. Han er ganske egosentrisk og jobber bare med sitt, og får aldri levert Vivian bildene.  

Han klarer ikke fotografere på flere mnd., men drar opp til på øya som han husker Emil, fortalte om. Han hadde et hus på Vestlandet, på en øde øy utenfor Førde. Naboen kommer neste dag og presenterer seg, og sønnen Viggo. Kristian sier han heter Arild Kvam, trenger ro til å arbeide med å skrive bok. Et vakkert sted synes han...

Da han kommer tilbake til London er Hans sporløst vekk, ateliet har en annen mann overtatt. Kristian får en pose med noe Hans har glemt igjen, noen kopier.

Det har gått 20 år og Kristian Pedersen har blitt en kjent fotokunstner. Han åpner en retrospektiv utstilling på Moma i New York. Dette var en veldig spennende og godt beskrevet situasjon om hvordan man monterer en utstilling. Hvordan tanker og meninger bak opphenget er utrolig viktig. Han får mye positiv tilbakemeldinger. Dagen etter skal Kristian har en artist talk og der klarer han å ordlegge seg idotisk, og verden følelsene og alt faller i grus.

Ikke bare kunsten, men en mørk og trist avslutning på boka ble det også. Her ser vi hvor kort det er fra man er på topp i livet, karrieren og familiemann, til man faller helt ned og livet endres totalt.

Så hvem var nå denne Hans? Var han en virkelig person eller en slags skybert .... jeg tenker mitt!

En fantastisk fengende bok, jeg ble helt i transe. Her har Knausgård virkelig fått det til med alle de fine skildringene av London, studentlivet, familien sin, New York, karrieren, kjærligheten og fallet.  

Det var inspirerende om alle de gamle engelske forfatterne og musikken han liker. Kanskje jeg snapper opp noen av de forfatterne en dag. Og ikke minst fotografiet, den historie delen og det tekniske. Jeg har undervist i vg. skole i foto selv, og elsker de gamle teknikkene i mørkerommet. Utrolig mye han har satt seg inn i og jeg kan bekrefte at foto-historien, den kunne han. Denne boka har inspirert med til å finne fram fotoutstyr igjen, for de to-tre siste årene har mobilen min tatt helt over, for det er så lettvint og tar fine bilder. Men, å jobbe med speilreflekskamera er noe annet.  

Forlaget Oktober, utgitt 2023, 485 sider. Bibliotekets bok.

Karl Ove Knausgård "Det tredje riket" bok 3 i Morgenstjerne serien.

            En tykk bok, men så lenge man kan lese en fortelling om gangen går det unna.

 

NB: dette er tredje boka og jeg har laget en liten oppsummering for meg selv, over de viktigste personene i boka. Så håper ingen synes dette er en spoiler, da bør du ikke lese dette. 

Tove: Familien drar på hytta, det er sommer og varmt. Tove er utdannet kunstner fra kunstakademiet, men sliter psykisk. Hun elsker sin mann Arne og den lille familien sin, tenåringsdatteren Ingvild og tvilling guttene. Hun slutter å ta medisin og etter tre dager finner hun på mye rart. Ungene reagerer på oppførselen hennes og familien blir preget av hennes ustabilitet. Hun får ikke sove og vandrer ute om natten, hun vil så gjerne jobbe, men får det ikke til. Men, så løsner det og hun hører stemmer som forteller henne hva hun skal male, det blir noen eventyr skildringer, med sex og vold som tema. Hun har som ung ligget på lukket avd. tidligere, nå tipper det over igjen.   

Gaute: Er ungdomsskolelærer og reflekterer etter sommerferien hva som har skjedd med guttene, de har plutselig tatt igjen jentene. Ei jente mangler det er Gudrun, hvor er hun og hvorfor er hun ikke på skolen. Vi følger Gaute som prøver å følge opp jenta, får med seg psykolog for å se Gudrun. En mor som ikke skjønner hvor syk datteren er, hva har Gudrun opplevd eller blitt utsatt for? (Uff dette minnet meg om hvor vanskelig det noen ganger var å snakke med foreldre om deres barn, problemer de ikke ville skjønne. Glad jeg ikke jobber i vg. skole mer). 

Samtidig sliter Gaute med at kona Kathrine som er prest har hemmeligheter og skjuler noe for han, er hun utro? Hvordan skal han få vite sannheten? Sannheten var noe helt annet enn han hadde tenkt.

Helge: Arkitekten som fyller 60 år, han har en ung kone og et lite barn i sitt andre ekteskap. Han er lei, utbrent og sliten etter å ha vært "stor i arkitekt-verden" og bygget opp en god bedrift. Han vil ikke ha noe selskap på dagen sin og er litt forvirret eller nedstemt over å bli 60 år. Han ser tilbake på livet og plutselig husker han ulykken på Gjerstad i 1977, marerittet han. Kunne han ha reddet mannen, som kjørte ut i tjernet, han så lyktene i vannet, hvorfor gjorde han ikke noe? Kona ringer, hun har fanget en innbrudds-tyv i kjelleren. 

Line: Er ei ung jente, hvor faren drakk seg i hjel og broren Thomas, er venne løs og vill ingenting. Moren later som om alt er bra, mormoren bor hos moren, på landet. Line bor i kollektiv i Bergen og treffer en dag Waldemar, en merkelig fyr som har mye kunnskap om mangt og er flere år eldre enn Line.  Hva vil han med henne? Han ser på en måte ned på henne, men samtidig oppsøker han henne. Line er ung og forelsket. Hun drar til Sverige for å møte Waldemar på festivalen hvor Domen og Waldemar er frontfiguren, skremmende. Hun drar derfra i sinne... Hvem er han, undres hun over? Hun drar hjem og forsøker å studere, men det er ikke enkelt. Hun bestemmer seg for å ta "to viktige valg" i livet. 

Jarle: er lege og drar til Bergen for å bistå en venn/studiekamerat som jobber i Bergen. Han har en pasient i en vanskelig situasjon, er pasienten død eller lever han? Jarle bor på hotell og han oppsøker en kvinne som han tror er prostituert, men hun var en spåkvinne som brukte krystaller i. Han lar seg inspirere og kjøper en granat stein..  

Geir: Jobber i politiet med kriminal saker, han får en vanskelig sak. Tre unge gutter fra metall gruppa Kvitekrist er døde, hvem har drept dem? Det kan virker som en seremoniell handling. Han kontakter presten Kathrine som støtter han i synet, etter å ha sette en video de fant på et kamera. Han kan ikke, og klarer ikke å snakke med noen andre om hva han har funnet ut, så langt. 

Geir har selv ikke rent mel i posen og driver et dobbeltspill. Han er gift med Helene, og har to halv-voksne barn som han ikke har tid til, som bor to timers kjøring unna. Han har hybel og Elisabeth i Bergen.

Syvert: Bok nr. 2  handlet mye om Syvert, da han fant ut at faren hadde ei datter i Russland. Han har akkurat vært Russland og hils på halvsøsteren sin Alevita. Syvert har et begravelsesbyrå og undrer seg over at ingen har død de siste dagene. Helge, kontakter Syvert og forteller at han så bilen i vannet, marerittet hans som ingen andre vet om, men som har plaget han i årevis. 

Hovedtemaet i boka er stadig lyset, og stjerna som har kommet på himmelen. De tre guttene som ble drept. Hvilken sammenheng har alt dette, merkelige handlinger, drømmer osv.?

I de to foregående bøkene i serien ble vi kjent med flere andre personer Emil. Iselin, Jostein Egil og Solveig som det handler mye om i 1. boka.

Utgitt på Oktober 2022, 483 sider 

Nå står jeg i lang kø for å få neste bok fra Biblioteket, gleder meg til 4 boka. 

Oppsummering Mai, 2023

Drivhuset er i rute, fylt med tomater og paprika planter. Et herlig sted å nyte morgen kaffen på vindfulle dager. (noe det har vært mye av i vår)

 "Kjæresten"1.bok i serien om Karin, av Karolina Ramqvist. Spennende bøker fra det kriminelle miljøet i Sverige. Bok 2. er "Den hvite byen".  

   

En vakker biografi skrevet om Marie Takvam av sønnen  Magnus Takvam.

"Å vanne blomster om kvelden" en fransk roman av Valerie Perrin om livet, kjærligheten, litt krim, savn, lykke og om å finne ut av hvordan livet kan leves. En sanselig og spesiell bok, man enten liker man den, eller  ikke. En som sakte smøg seg under huden på meg.. 

 "Skammens mødre" av Anita Østerbø. Å få barn utenfor ekteskap var stor skam på 50 og 60 tallet. Alenemødrene som ble utnyttet og sett ned på og behandlet skremmende dårlig, fordi man ikke var gift. Jentene ble ofte oppfordret til å adoptere vekk lausungene sine. Vi følger fem kvinner fra Bergen, som opplever litt av hvert i et strengt Norge.  Lydbok, storytel.

"Abida Raha, Frihetens øyeblikk" En sterk og viktig bok om kvinnefrigjøring. Abida Raja er søsteren til Abid Raja.

 "ATLAS, historien om Pa Salt" denne 8 boka i serien ble en fin avslutning på serien om de syv søstrene. 

 Mjøsa rundt med mor" En sjarmerende reisemetafor om livet, før og nå, om funksjonshemming, drømmer, familien, oppvekst, lokal-historie og turen med mor. En skjønn fortelling!

Valerie Perrin "De tre". En bok om vennskap, som tar slutt, men kan et så sterkt vennskap noen gang ta slutt? 

 Det ble 8 bøker ikke, verst når man har drevet med så mye annet i tillegg:

Åpner utstilling i Natthagen Galleri 3. juni sammen med mine to venninner i: Kunstnergruppa Taiga.

"Gruppe Taiga går minimal" Det passer fint for det er et lite galleri, men godt besøkt utenfor Elverum.

Forsiden og tre helsider fikk vi i HA ang. naboens byggeprosjekt.

Det har gått med utrolig mye tid og energi over å få stoppet et byggeprosjekt i nabolaget, som vi ikke liker.  Der lå det et fint gammelt hus (fra 1880) som de fikk revet og har nå satt opp en bolig blokk med 10 leiligheter. Bolighaiene har kjøpt opp en annen enebolig rett nede i gata vår, og skal bygge en slik blogg til med 14 leiligheter.  

Vi bor i et gammelt strøk, med bare eneboliger, og trange gater. Vi har en vernet husmannsplass som vi har totalrestaurert, og den ligger der som en kontrast til dette monsteret av en blokk, med takterrasser osv. Vårt nabolag er 100% enige at denne boligblokken med ti leiligheter i fire etg ikke passer inn. Alle naboene og andre har skrevet under på en underskriftskampanje vi har satt i gang. Med mange uloveligheter. Eks: bygget to meter høyere enn det de har fått godkjent osv. De har en (skulle vært tre) parkerings-plass til disse ti leilighetene, osv.  Det er bygd med de aller simpleste av materialvalg og mangel på bygnings estetikk. Folk rister på hodet over at utbyggerne har fått bygget dette smakløse monsteret i Briskebyen. Å få stoppet det neste bygget er det viktigste. Nå har det blitt full stopp på alt, så får vi se hva som skjer...

"Den andre" av Kristin Solberg

 

Dette var en gjennom arbeidet, lærerik og opplysende dokumentar bok om IS.

Vi blir kjent med Aisha Shezadi Kausar, og hører om hennes oppvekst i Bærum. Der i det hvite miljøet følte hun aldri at hun passet inn, hun som er pakkis brun. Hun er tidligere utviklet enn de norske jentene og føler seg klumsete og utenfor i fritidtiden, -gymtimene og ble aldri med i venninneflokken på skolen. Hjemme har hun en voldelig far, som banker opp, både unger og kone. Han blir beskrevet som en som vil være noe annet enn det han egentlig er, en taxi sjåfør. 

På ungdomsskolen begynner hun med selvskading, først i 9 kl. snakker hun med helsesøster om hvordan hun har det hjemme, all volden. Aisha føler at helsesøster en som ser henne og vil lytte til henne, og hun kobler inn barnevernet. Det blir en runddans i fosterhjem, barnevernsinstitusjoner, og Aisha klarer ikke å tilpasse seg noen steder og vil hjem, der foreldrene er forbanna over hva hun har stelt i stand. 

På vg. skole blir det bedre, hun føler seg sett, og hun er skoleflink. Det skjer store endring når hun går i 2 og 3 kl., da blir med i Islamsk Nett (som var en anti vold gruppe) og kler seg i helsvart, skjuler til og med ansiktet. Hun blir en kjent jente i det islamske miljøet og får en venninne Sara. Fullfører videregående, men får ikke noen jobb. 

Sara gifter seg med Bastian på Stovner. Aisha gifter seg kort tid etter med Afran Bhatti, leder i miljøet. Ekteskapet ryker rett etterpå for Aisha, hun er gravid. Aisha bestemmer seg for å reise til Syria og slutte seg til IS i 20214, da har hun sønnen på et år, og sier ikke ifra til noen, at hun drar. Hun skal bli kone nr. 2. til Bastian, han har lovet henne egen leilighet osv. når hun kommer. Bastian var ikke den mannen hun trodde og sønnen dør.... Hun og Sara går dårlig sammen. Aisha skiller seg, gifter seg med en annen og blir hans første kone, men med en gang hun er gravid kommer kone nr. to.

Tre år etter at hun dro fra Norge er Aisha i en kurdisk fangeleir og hun støtter ikke IS mer, sier hun. Hun satt først i Hol- leieren. Der så hun Sara et par ganger, men de tok ikke kontakt med hverandre. Aisha ble flyttet til Roj- leieren, Sara er kvinnen vi har hørt og sett om på tv, hun som kom hjem og det var rettsak om. Aisha ville hjem, men ombestemte seg og har blitt der. Hun vil ikke skilles fra sønnen sin i når hun kommer til Norge. Tanken på å miste han er for stor for henne, når hun må i fengsel og sønnen må i fosterhjem.   

Kristin Solberg er en kjent NRK reporter fra Midtøsten, hun er en modig kvinne som var stadig ved frontlinjen i kampene mot IS, i Syria. Hun må ha vært skikkelig redd for sitt eget liv, skulle man tro. Hun reiser tilbake i jakten for å finne svar på hvordan det gikk med Kalifatet og i tre år besøkte hun og /eller hadde kontakt med Aisha og andre folk rundt henne for å skrive denne boka. Forfatteren forteller også om fryktelige scener hun selv opplevde under krigen i Syria. Hun skildrer utrolig mye vold som alle var vitner til, for ikke å snakke om Judisiene hva de måtte gjennomgå, de var jo vantro ifølge IS, og ble solgt på slavemarkedet. Uff.. 

Hvordan kunne noen finne på å dra nedover til Syria, og hvordan kunne norske jenter finne på å dra dit for å bli koner til krigere? Noen hevder at oppveksten med vold, mobbing og undertrykkelse i familien kan ligge bak. Det er ikke god nok grunn, synes jeg. Hvorfor ble folk radikalisert lurer jeg på. Boka er virkelig til å få frysninger av, men samtidig er det fint og høre hvordan og hvorfor folk dro til Syria og IS. Boka er godt skrevet, gode referanser og hun har dokumentasjoner over absolutt alt hva som virkelig skjedde og er skrevet i boka. 

Kan absolutt anbefales!

Utgitt Aschehaug 445 sider, 2022. Biblioteket og Book Bites

Jeg har lest flere bøker ang. dette temaet blant annet: 

Åsne Seierstad,"To søstre" 

Vitanza Demian "Dette livet eller det neste" 

Benzina Rachid "Hvorfor så jeg ikke det komme" 

Hellestveit Cecilie "Syria, en stor krig i en liten verden"

Toril Brekke "Sara"

Fortellingen om Ålesund sin første jordmor, Sara  

Fogden Cold, på Tingvoll i Molde var faren til Sara Cold, moren død. Broren Jens fikk reise til København for å få utdannelse, og kanskje for å finne seg en kone slik faren gjorde. Sara forteller om den vanskelige oppveksten som fogdens datter, han som ankommer fattige plasser og krever inn skatter, ikke til seg selv, men til Kongen i København. Det er vanskelig å fatte for mange folk og fogdens barn opplever stadig å bli antastet. De levde i et stort fint hus og hadde det økonomisk bra. Faren ville gifte bort datteren Sara til en enkemann, med fem barn. Sara vil absolutt ikke dette. Tidsbildet er starten på1800-tallet.

 En natt, det er et fryktelig uvær og det bankes på døren, det er noen fiskere som har fått brukket seil- masta og søker hjelp. Sara åpner, de blir henvist til et herberge like ved. Dagen etter blir Sara mobbet av noen fattige, og en av guttene fra uværsnatta redder henne. Det er Oscar, og hun blir med båten og Oscar til Ålesund, når masten er på plass.

Sara går fra rikdom til fisker -kone, og faren vil ikke ha noe med henne å gjøre mer. Sara får sønnen Sigmund, og raskt etterpå kommer to jenter, som dør. Hun blir gravid igjen og får datteren Vesle-Sara og til slutt sønnen Oscar. Da har hun vært i Ålesund i syv år og fiskeren Oscar har omkommet på sjøen. Der sitter hun igjen med tre små barn.

 Hvordan skal hun og de tre barna greie seg? Hun føler seg alene, faren som har slått hånden av henne, og Jens som levde lenge på en løgn i KBH, han klarte ikke studiene. Han kom seg til Bergen, som malersvenn.

Sara er en kvinne med stå på vilje og frihetstrang, stolthet over alt hun kan og har lært. Hun ser all uvitenhet blant fattige folk, urenslighet og uforstand. Sara vet hun kan hjelpe andre kvinner i barsel og hun vil lære mer. 

Sara vil utdanne seg som Jordmor, hun får hjelp og drar til Kristiania og utdanner seg. De tre barna ble satt bort til slektninger og bekjente. Etter et år kommer, den vitebegjærlige Sara tilbake til Ålesund. Hun føler at nå var hun noe, og hun er en stolt kvinne og modig kvinne.

Livet var ikke så enkelt alene med tre barn som hadde bodd i andre hjem, fått andre vaner og opplevd mye annet. Sara Jordmor, må ut til fødende kvinner i all slags vær og tidspunkt på døgnet. Hun ble sett opp til og var en stolt jordmor, det var livet hun trivdes i og hun hadde myndighet til å fortelle folk hva de trengte. 

Tross dette var det trange tider og livet var ikke en dans på roser for henne, men hun var stolt over seg selv og barna Sigmund, Vesle-Sara og bekymret for lille Oscar. Jordmor Sara treffer, Sigmunds læreren og de gifter seg. Vesle-Sara trodde det skulle bli et liv i sus og dus, men stefaren var streng og godtok egentlig bare lille Oscar som han kunne oppdra etter sitt hode. Sigmund hatet stefaren, læreren sin.

Moren føder, deres nye barn og alt endrer seg. Nå har stefaren ordnet med ny jordmor i Ålesund, så moren skulle slippe å fly ute til alle døgnets tider for å hjelpe andre, nå skal du bare være mor, sa mannen hennes. Livet hennes gikk nærmest i knas... og når mannen får vite at hun har penger i banken er helvete løs…. 

Moren hadde vært den frimodige jenta som rømte fra den strenge faren sin, nå var hun blitt den kuede lærer-fruen som ikke fikk utføre sitt arbeid mer, bare være mor og føde barn, etter barn. Stefaren ordnet det slik at vesle Sara måtte ut i fire år som lærepike i sømfaget, da hun ble konfirmert. Vesle-Sara følte at hun ble kastet ut, og hun ble nok ikke snakket om i huset, slik de heller aldri nevnte Sigmund mer. Sara ble først tilkalt da moren fikk sitt niende barn, (fjerde med stefaren) da trengte moren hjelp, mor var syk. 

Sara ble fire år i systuen og fikk sitt fagbrev og godt skussmål. To år som selskapsdame på Herøy, hos preste-fruen. Hun var deprimert og hadde fått 13 barn. Fruen drømte bare om å reise hjem til Trondheim. Sara kom tilbake til Ålesund og der møter hun en ung en mann.... 

En gripende og troverdig historisk roman, om hvor lite en kvinne kunne gjøre på egenhånd. Det var ikke mange kvinner som hadde utdannet seg i helsevesenet. Renhold, smitte og keisersnitt var ikke noe man snakket om, men Sara og legen gikk i fellesskap og fikk reddet mor og barn med keisersnitt.

Dette var en bok særlig om hvordan kvinner kunne sliter, ikke bare med barnefødsler, men hvor kuet de var av fedre og/eller ektefeller. Hvordan de rike så på de fattige og motsatt. Hvilke begrensninger som fantes i kvinners liv, selv om man var fattig eller rik. 

Hva som skjer mer, er i neste bok «Brostein». Den får jeg får kose meg med seinere. Toril Brekke er en god forteller, og har gode historiske skildringer.

 Spilletid 14timer, lydbok fra Storytel. 1.bok i en serie om Sara, fra 2001.

Louis Edouard,Ken Loach "Samtale om kunst og politikk"

Et innlegg hvor (jeg blander meg) litt inn i debatten. 

 En samtale mellom den unge forfatteren Edouard Louis, og filmskaperen Ken Loach på 85 år. De snakker sammen om mangt og meget. De har oppvokst i to ulike tidsperioder og i to ulike land. Men, mye av tematikken er den samme, og de har begge jobbet med for å få dette fram i politikken. Ken Loach er fransk og har en litt annen vinkling, men egentlig er de enige i hvordan de fattige i begge land forblir fattige og de rike blir rikere. De er svært enige at spesielt media har en viktig rolle i hvordan de fokuserer på materielle vilkår og undertrykking, men også i politikken. Der de fattige blir framstilt som farlige, voldelige og late. Men, det er en kjensgjerning at folk som sliter økonomisk, blir stress, blir utålmodige og lite forståelses fulle oven for sine nærmeste. 

Edouard som forteller om fabrikkene som sliter ut folk, blir de syke og blir man skadet må de etter en stund tilbake på jobb, ellers mister de all stønad. (dobbel undertrykkelse). Slik faren til Edouard opplevde i boka. "Hvem drepte faren min" . I boka "Voldens historier"  snakker det mye om å være homoseksuell og vokse opp på landsbygda, hvor vanskelig det var, men er det enklere i byer? 

«Hope not Hate», å bli med i en bevegelse tror jeg på også. Der man kan være åpen, ha felles skjebne, felles trøst og støtte om man er fattig, homo eller har plager av annen art. (Men man må ha litt rest-ressurser for å klare det.) Har man kommet så langt at man blir husløs, noe som kanskje er mer vanlig i andre land, er livet håpløst som vi ser mer og mer av på tv og når vi er ute og reiser. E.L. vil snakke om konfrontasjon, istedenfor empati. Det skjønner man godt når man har vokst opp i fattige kår som han skriver om i første boka si  "Farvel til Eddy Belleguelle"  og det er det han ønsker å få fram, ikke empatien. 

 Spennende at de snakker om folk som stemmer ytre høyre, osv. (Jeg opplever også her på berget at de med minst skolegang og har lavtlønnsyrker ofte tror uten å blunke på høyrepolitikken. Noe vi nå ser tydelig i N. med strømkablene som høyere-siden gikk inn for til utlandet osv., men som folk flest skyller på nåværende regjering for. Skremmende!) 

 Neste tema er hvordan man ser på kunst og kunstnere i dag, det er viktig at kunstnere engasjerer seg i vg. utdannelse osv., sier E. det er jeg enig i. (Estetiske fag på skolen er viktig, ikke en tilleggsaktivitet. Selv f.eks. en elektriker trenger å lære om form, farger, komposisjon for at anlegget skal se pent ut.)

 Tilgangen til kunst og kunstformidling er nok bedre i N. enn i England og Frankrike. Her har vi mange tilbud til både barnehager, ungd.sk. og vg. skoler, og de offentlige museene har mange gratistilbud om omvisninger og foredrag til barn og unge (jeg har jobbet mye med det). Det som er en «miss», er det at det er opp til skolene/lærerne å engasjere seg, der ser man store forskjeller på småsteder og i byene, det bør det gjøres noe med. 

 (Man må lære noe om kunst og kunstforståelse for at kunst kan nå ut til alle, om det er på film, i gallerier eller på teater, det må ligge i alle læreplaner. Vi har også teaterbilletter og kino stønad i N. så det koster ikke all verden, i forhold til mange andre land. Her går det mer på om man er oppvokst med å gå på f.eks. teater. Jeg har ofte hatt med elever i vg. skole på teater som aldri har vært på teater før, sjokk for meg.  Må legge til at moren min jobbet på systuen til Det Norske teater fra jeg gikk i tredje klasse, så jeg elsker teater, men er ikke flink nok, nå. Når ungene var små, var det en ofte bursdag gave.)

 Trygghet i arbeid, bolig, trygd osv. er utrolig viktig. Det fant moren til Edouard i denne boka.  (Jeg kjenner alt for mange som har prøvd å leve som kunstnere/kunsthåndverker hele livet og blir minste pensjonister. Det er hard, man har ikke penger til innkjøp av materialer og drift mer. Jeg har heldigvis hatt jobb i skoleverket i mange, mange år og får ok pensjon).

Det blir et tøft år for mange i år, med økte pris på mat, strøm og alt annet vi trenger. Men, ikke for politikerne som ikke skjønner at vanlige folk, ikke tjener så  mye som dem. 

 Dette ble et langt innlegg (med innblandinger av mine påstander) på en ekstremt tynn og engasjerende bok.

Anbefales!

Sett den opp på pensumlista!

Lest den som bok i Book Bites, 62 sider. 

TIPS: Å være fattig i Frankrike, da er dette en spennende serie om: Veron Subutex, 3 bøker

Les også gjerne Tine sin omtale

Del 2 av "Kvinnen jeg tenker på om natten" av Mia Kankimäki

     Del 2 av boka "I fotspor til mine heltinner "tar Mia Kankimäki for seg fem kvinnelige Oppdagere. Mia kaller dette prosjektet, "hjemmelaget yrke": Skrivende oppdagelsesreisende:

NB: Jeg elsker å lese biografisk stoff, så jeg surfer rundt på nettet samtidig som jeg leser om hver enkelt av Mia sine heltinner, så det tar sin tid. Men, kanskje kan jeg bruke det til noe, derfor noterer jeg i hytt og gevær. Det er så spennende å finne annet stoff/bøker om dem samtidig. Som havner på min lange må lese liste. 

Del to:  Det var et sjokk for Mia og komme hjem til Finland etter å ha vært i Afrika. Drikke vann fra krana, gå på gata uten frykt for å bli ranet, kjølig sol osv. Samtidig strevde hun med å komme videre. En dag finner hun ut at de hun vil finne ut mer om de oppdagelses reisende kvinnene:

  Skrivende oppdagelsesreisende:"Det var 1800 tallskvinnene som var ferdig med å stelle med barn og familie, som gjorde drømmen virkelig og dro ut i verden i korsett og lange skjørt". I denne boka er det historien om 5 middelaldrende kvinner, som rev seg løs fra det kjedelige livet hjemme, hundre og femti år før det ble moderne. Menn som var oppdagelses reisen de kom hjem som helter, og kvinner ville også ut i verden, og sette sine lyster ut i livet, men gjett hvordan folk betraktet dem?. 

Etter at Mia hadde jobb med å kutte ut mange ble det  fem, tre av dem skriver om her. Det var helt spesielle kvinner. De hadde ikke penger, hadde ikke god fysisk form, ingen vitenskapelig utdanning, ikke støtte i samfunnet, og ikke helt ung eller  friske men dro avsted. Derfor har forfatteren valgt disse fem: (Her en liten fakta blokk om tre av dem, skal du vite mer må du lese den utrolig morsomme boka, for forfatteren bryter ofte inn i fortellingen, med sine synspunkt og kommentarer)

1. Isabella Bird, født 1831- 1904 fra  Yorkshire i England. Oppdagelsesreisende, fotograf, naturforsker/ botaniker, forfatter av 11 bøker og avis-skribent. 

Hun var gammeljomfru og prestedatter som led av søvnløshet og hodepine og var deprimert. Hun gikk til legen, han anbefalte henne å ta en tur vekk, kanskje til Brighton. Hun hørte på legen, men kjøpte billett til et litt annet sted: til Australia, hun var 42 år gammel da hun dro ut i 1872. Hun reise verden rundt alene de neste 30 årene. Skrev titalls reiseskildringer og ble opptatt som kvinnelig medlem i kongelig geografisk selskap. 

I Australia klatret hun på høye vulkaner og red på hester på mannfolkvis, over skrevs. Hun synes Australia var litt kjedelig og dro til Hawaii. Der ble hun et halvt år, det var paradis synes hun.  Dro videre til Colorado i 1873, til Rocky Mountains. Der bodde hun i ei koie med jegere, og forelsket seg i en øyet, fredløs mann som fridde til henne. Hun takket nei og dro hjem. Han ble skutt et halvt år etter. Hun gav ut to bøker, reise-skildringer fra denne turen, som ble veldig populære. 

Når hun kom hjem, ble hun den prektige kvinnen igjen. Hun levde et schizofrent dobbetliv, -den anstendige kvinnen hjemme og -den viltre, frie kvinnen på tur. Det ble kjedelig å være hjemme, hun tjente bra på bøkene og skrev til Charles Darwin om hvordan fjellklatring i Andesfjellene var, han frarådet henne dette. Så hun dro i 1878  til Japan i stede. Et fremmed land hvor man ikke snakket engelsk. Hun dro med en hjelper over mange lange "hvite" strekninger på kartet. Hun registrerte hver by, hvor mange hus, temperatur, vegetasjon, folket og maten. Over alt hvor hun dro, hver dag. 

Kyoto synes hun var verdens vakreste by. Hun dro derfra med båt til Kairo. Fra Kairo gjennom Sinai-ørkenen (18 dager på kamel), ble syk og veldig skuffet over munkene på Sinai-fjellet som var full og bare opptatt av å tjene penger. Dro hjem etter et år på reise, skrev bøker om turen. Det kom ut to bind i 1880 fra denne Japanturen.

Hun giftet seg i 1880 med legen John Bishop, han døde bare noen år etter. Da var hun fri og neste tur gikk til Sentral Asia, -Himalaya. Major Sawer reiste hun sammen med til Persia (en forferdelig tur som nesten tok knekken på henne) 57 år. Hun overlevde og dro alene gjennom Syria, Tyrkia, Armenia og kom hjem etter 2 år. Dette ble det bøker av og hun ble invitert for Dronning Victoria og holdt flere foredrag. 

Isabella har blitt 62 år, er i dårlig form men drar på en lang tur med foto-apparat de neste tre årene til Korea, Kina og Japan. På denne turen opplevde hun litt av hvert. Dette endte naturligvis også i noen bøker. Hennes siste tur ble til Marokko, med telt på hesteryggen alene i Andesfjellene. 

Hun hadde pakket ferdig reiskista si og skulle reise til Kina, 72 år gammel. Hun døde en oktober morgen i 1904 i sin egen seng, alt pakket og klart for nye eventyr. 

 2. Ida Pfeiffer, født Reyer 1797-1858 fra Østerrike. Kone, mor, Oppdagelsesreisende, 2 ganger rundt jordkloden, forfatter av mange reisebøker oversatt til 7 språk

Hun var datter av en velstående familie, og hadde fem brødre. Faren oppdro alle barn likt, kledde henne i gutteklær og farens ønske var at hun kunne bli offiser. De fikk en streng oppdragelse hvor de lærte å tåle både lite mat, smerte og harde forhold. Dette fikk hun brukt for seinere i livet.

Wien, hun var 44år, hadde to sønner som var ferdig utdannet og flyttet ut. Mannen Doktor Anton Pfeiffer hadde tatt seg jobb i Lemberg, hun ble sittende alene og studerte globusen. En pilgrimsvandring ble unnskyldningen hennes for å dra til Konstantinopel. Hun klippet håret og skrev testament og 1.mars 1842 dro hun med dampskipet. Det tok 14 dager å komme seg til Konstantinopel, hun lærte mye om alt mulig på den reisen, om overnatting, drikkepenger osv. Kledd i kysehatt og biedermeier-drakt var reise-antrekket hennes på alle hennes reisene. 

Hun dro videre til Kypros, Beirut, Jerusalem, Libanon, Egypt og Italia. Hun skrev notater hele tiden og da hun var tilbake et halvt år seinere ville en forlegger utgi dagbøkene hennes, de kom ut i 1844, (anonymt)de ble en suksess. Honoraret ble til ny reise til Island og Skandinavia, i 1845. Hun hadde lært seg preparering av planter og dyre-prøver og den nye oppfinnelsen fotografi.

Hun solgte alt hun eide og dro på sin 1.ste jorden rund tur fra 1846-1848, besøkte flere land i Sør-Amerika, Tahiti, Kina, India, Persia, Lilleasia og Hellas før hun kom tilbake til Wien. Hun skrev et trebindsverk fra turen, som utkom i 1950, på engelsk året etter og på mange språk. Hun samlet inn planter, biller, sommerfugler og etnologiske gjenstander som hun solgte til museer. Hun møtte sterk motstand blant enkelte, særlig mange menn likte ikke at hun reise rundt på denne måten, men hun ble en kjendis.
   

Den 2. jorden rundt turen varte fra 19851-1855, da dro hun i den motsatte retningen. Den turen tok 4 år og hun var mye syk på turen. Via Berlin, London også til Sør- Afrika, Borneo, Java, Sumatra, Indonesia. Mange steder var hun den første europeer folk hadde sett. Hun padlet på elvene og ble kjent med dajakene (hodejegerne). Hun ville i Sumatra til baka-stammen (som spiste menneskekjøtt), hun var ikke redd, for hun mente at hun var for gammel og seig til å spises. Men dit fikk hun ikke lov av myndigheten til å dra, hun ble stanset. Turen videre gikk til Mellom Amerika, og videre til USA. På reisene samlet hun ukjente planter og mineraler, som hun solgte til naturhistoriske museer. Hele tiden skrev hun rapporter, om stedene hun kom til, funn hun gjorde osv. Hun kom hjem i 1855, da var hun 57 år gammel. Hun fikk ofte gratis billetter på reisen for hun var blitt berømt. Denne turen ble det 4 bøker av, med navnet hennes på forsiden. 

Madagaskar 1856-1858, og det ble hennes siste reise. Hun kom til Sør- Afrika og skulle utforske Madagaskar, der ble hun tatt som fange og satt 53 døgn. Det var div. politisk stridighet der og hun ble utvist derfra 1857. På Mauritius fikk hun malaria og dro hjem i mars 1858. Hun døde i brorens hus 27 okt. 1858. Reiseskildringene fra denne turen kom ut i 1861 i 2 bind, ink. biografisk stoff skrevet av sønnen, Oscar Pfeiffer.

3. Mary Kingsley f 1862-1900 fra England. Hun pleide foreldene til de døde, dro hun til Vest-Afrika, britisk oppdager, etnolog, skrev reiseskildringer og samlet mye til Natural History Museum, London 

Faren var lege men, nesten aldri hjemme. Han var hos ulike adelige i Asia, Amerika osv. En far som ikke var tilstede, men som Mary så opp til og ville gjerne vært med han. Moren var svært deprimert og var store deler av Mary sin oppvekst sengeliggende. Mary lærte å lese av lille broren Charles, hun lærte seg latin, fysikk, kjemi, matematikk, biologi og samfunnsvitenskap. Dette var i Victoriatiden og kvinner fikk ikke utdanning, så det ble selvstudier. 

 

Foreldrene døde med noen ukers mellomrom, hun var 29 år og fri. Hun reiste en tur til Kanariøyene i 1892 noen måneder. Hun og broren flyttet til London, der tok hun sykepleier kurs i tropiske sykdommer, hun ville dra til Vest-Afrika. Dit dro hun i 1893 med enveisbillett, til Saint Paul som var det sydligste punkt. Hun reiste alene, men var en munn rapp og frisk dame, som svarte at hun lette etter "han", og pekte den retningen hun skulle når hun ble spurt om hvorfor hun reiste alene. Hun dro mot nord i til Calabar, en tur på 4 mnd. og båt hjem.

Året 1894 var hun på farten igjen etter å ha lært litt mer om preparering av Albert Günter ved British Museum, og hadde fått kontrakt med et forlag. Hun var 32 år og dro til Fransk Kongo. I langt skjørt, korsett og hvit bluse dro hun med to veivisere på floden Ogooüe. Hun var ikke redd for noen ting, bannet og svor når noe gikk galt, og hun hadde mye selvironi og lo mye. Hun var alltid pen i tøyet, og hadde visst nok bukser på under skjørtet for ikke å få stikk, bitt osv. 

Underveis hadde hun med div handelsvarer som fiskekroker, tobakk osv. som hun byttet i transport og mat. Underveis hjalp hun også syke, hun hadde jo lært tropisk sykepleie. 

 "Fang-ene" en stamme i boområde, var fangstfolk og menneskeetere. Hun ble venner med dem, men så makabre ting der også. Hun klatret sammen med noen av dem opp på en 4000høy vulkan som det tok 7 dager å komme opp på. 

Under hele denne turen som varte nesten et år hadde hun sendt kassevis med innsamlet materialer av krypdyr, sommerfugler, fisker osv. til British Museum. Avisene skrev om hennes ved hjemkomst og det ble stor ståhei når hun gikk av båten, med apen sin på skulderen. 

Tilbake i London, der var alt som før. Hun gikk i selskaper og holdt foredrag over alt. Skrev to bøker, det var visst litt av et mareritt oppi alt. Bøkene kom ut i 1897, -99 og ble bestselgere. Hun ble en betydningsfull kvinne i kolonipolitikken, for hun hadde mange egne meninger. Hun ble en betydningsfull kvinne i kolonipolitikken, for eksempel var hun mot misjoneringen i Afrika.  

Boerkrigen herjer i Sør -Afrika og Mary fikk sydd seg sykepleier-drakt og dro til Cape Town. Tyfusen herjer og hun hadde ansvaret for 100 pasienter, det hjalp ikke at hun drakk vin og røykte om kveldene. Hun ble syk og døde 3. juni 1900, 37 år gammel.

  

4. Aleksandra David-Neel f 1868-1969, Belgia/fransk reisende. hun skrev over 30 bøker om sine reiser, filosofi og religion. 

5. Nellie Bly .f 1864-1922. Amerikansk. Reiste jorden rundt på 72 dager, var pioner innenfor undersøkende journalistikk

NB: de to andre kvinnene 4 og 5 kommer det mer om. For meg blir dette et mer dypgående prosjekt som jeg bruker alt for mye tid på, men akk så morsomt. For jeg leser ikke bare om dem i denne boka, men har div. andre infokilder som: bøker, video snutter osv. som jeg leker meg med, og googler mye rart som de drev med.

Tror nok jeg skal lage noe ut av dette på et tidspunkt, får se hva det blir til.........morsomt er det.  

"Korsveien" av Jonathan Franzen

En skikkelig god oppvekstroman, med handling fra 70 tallet i USA 

Det tok litt lang tid før jeg synes denne romanen tok av, og jeg vurderte å avslutte, for denne boka som startet med en prest, det kunne ikke være noe for meg, en religiøs bok? Nei, noen ganger kan man ta så feil, dette er langt ifra noen religiøs bok, men en oppvekstroman fra USA på 70tallet. Eller rettere sagt en amerikansk generasjonsroman, hvor vi blir kjent med faren Pastor Russ og moren Marion, og deres fire barn. Handlingsforløpet i boka starter ved adventstider og vi følger denne dysfunksjonelle familien ganske kronologisk i litt over to år. Synsvinkelen veksler mellom de ulike familie medlemmene.

Vi er utenfor Chicago, året er 1971. Pastor Russ Hildebrandt lever et kjedelig og gledesløst ekteskap med sin kone Marion. Russ er mer opptatt av Mrs. Frances Cottrell, som jobber som frivillig. Han føler at han har blitt degradert som pastor og har skaffet seg flere uvenner, blant annet hans unge kollega. 

Marion føler at livet er kjedelig og sliter med vekta og at søsteren Sherley har gått bort uten at hun fikk arve henne. Hun går til psykolog, og vi skjønner at hun har lurt unna noe fra sin søster som ingen vet om. Vi hører om hennes fortid før hun giftet seg med Russ, og hvor attraktiv hun var den gang da. Og mange av opplevelser hun hadde da som ikke var helt bra, og som stadig plager henne. 

Eldste sønnen deres Clement som blir kalt Clem går på universitetet. Han har en kjæreste Sharon, men plutselig en dag avviser han henne og sjokkerer hele familien over et valg han har tatt, og reiser hjem til jul. Hans valg kommer som et sjokk, og moren ber han reise tilbake til studiene og tenke seg om. Han reiser og det viser seg at han opplever mye.

Clem og Becky hadde et godt søsken forhold til hverandre, men det endres etter hvert og spesielt i denne førjulstiden, som er starten på fortellingen. 

Da Becky gikk på Vg. skole var hun ofte hos tante Sherley. Tanta døde av kreft og Becky følte seg ensom etter tapet. Hun arvet mye penger etter tanten og nå når hun har blitt 18 år kan hun velge hvilken College hun selv ønsker å søke på. Hun vil vekk hjemmefra. Becky har aldri vært opptatt av religion før, men ble med i Korsveien. Hun synes det var spennende å treffe andre mennesker og drive med drama-øvelser. Sakte, men sikkert blir hun religiøs og forelsker seg i en rocke musikker. Hun blir med på leir og ser faren sin med helt andre øyner, hun klarer ikke leger å respektere faren sin. 

Perry, tenårings-sønnen røyker hasj og selger dop på ungdomsskolen. Han er flink med elektronikk og han mange drømmer. Han blir sjokkert over at Becky vet at han røyker hasj på rommet sitt. Han skal skjerpe seg og skal bli et bedre menneske, men liker å dope seg. Moren forteller han om sine opplevelser og det synes han er belastende. Han prøver å ta skjen i en annen hånd, mens moren flipper ut, som han sier. Men, han er ikke det spor bedre…….

Minste sønnen, Judson på 9 år er ganske grei og innfinner seg i det meste, midt i dette kaoset av en familie som er en ganske komplisert familie. 

Her skjer det mye mer i en tykk bok. Det innebærer mange fine historier om hvordan det gikk med dem videre de neste to årene. Noe som endte i fine reiseskildringer til sør Amerika, Europa, og om familiekonflikter, tro, sjalusi og gjenforening.

En bok som virkelig skildrer tiden på 70 tallet veldig godt, noe jeg husker veldig godt, for på den tiden var jeg selv også ungdom på.  Dette er en ganske mange gjenkjennelig historie, mange parallelle hendelser som stemmer så godt fra den tiden. Den er til tider veldig humoristisk og har en innsiktsfull og fascinerende dybdebeskrivelser i familiens hendelser, både psykisk og emosjonelt. Utrolig godt beskrevet, og gode beskrivelser og detaljer. 

Detter skal bli en trilogi, så gleder meg til å følge familien Hildebrandt videre. Jeg har storkost meg med familiens oppturer, drømmer og nedturer. Dette er en virkelig god bok, med mye fortellerglede.

Utgitt på Cappelen Damm 2021, org. tittel "Crossroads", 634 sider. Lånt på biblioteket.

Juni oppsummering

 

Jeg liker å sitte i drivhuset om morgenen eller om kvelden å lese. Drivhusboka er i år: "Det åttende livet". Det er en tykk bok så jeg har bare lest to sider så langt. 

I drivhuset har jeg tomater, paprika og chili. 

Juni har vørt en fantastisk måned, med flere festligheter og vakre blomster i blomsterbedene.

Peoner er en av mine favoritter og har utrolig mange planter i ulike fargevarianter og tidspunkt de blomstrer på. 

Fuglene tar ikke telefonen- Britt Karin Larsen, noveller. Veldig mange fine noveller om utenforskap, ikke bli sett, mobbeoffer, ensomhet og mye mer.

Hanne Ørstadvik "Kallet - roman" En roman om å skrive, hvordan skal man egentlig vite hvordan beste foreldrene hadde det i Kina og forholdet deres. Men, å vokse opp med en far som  barn av disse misjonærene var nok ikke like greit. De hadde helt andre verdier enn vi har i dag.  

 Kjartan Fløgstad "Nordaust passasjen" en litt vanskelig bok av godeste Fløgstad som jeg vanligvis digger enormt. Denne var litt flytende og fikk ikke helt tak i alt hva som skjedde underveis, men mange fine historier. Litt vell mye mystikk og underlige ting som skjedde, men storkoste meg da han var i Spania og i Colombia, for akkurat de stedene har jeg vært som han beskriver veldig godt. 

Geir Jacobsen har skrevet en roman  om en gutt som mistet sin far som liten. Faren var en leken og god venn. Hvordan skal han komme over savnet etter han. Han har heldigvis farens venn Trond han gå til i blokka og andre gode venner. En bok om sorgarbeid. 

Stedene En informativ bok om hva Margurite Duras har tenkt og hvordan hun har jobbet med film og bøkene sine.

 "Det angår også deg" er en virkelig fortelling av den eneste av de ni i familien Sachowitz , fra Larvik som overlevde krigen. En forferdelig historie. Jeg har lest så mange bøker om dette temaet og jeg skjønner ikke at det gikk å overleve alt det Herman måtte igjennom. Boka ble i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøker om andre verdenskrig.  

En bok om Gertrud Stein skrevet av venninnen Alice B. Tolak. En bok med temaet: bok mellom 1901-1960 i desember "1001 Bøker"

Annie Ernaux. En vakker liten bok om foreldrene sine og oppveksten, en vakker skildring.

 

Susan Abulhawa : En morgen i Jenin

, Hvordan Palestinerne har blitt fordrevet fra sine hjem i Palestina av bosetterne.

Dødsranet, David Toska og veien til Nokas Av Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass. En spennende bok om Nokas ranet, Munch tyveriet og hvordan politiet og ranerne jobbet.

10 bøker av svært varierende innhold!

Ellers går nå dagene til å skrape og male vinduer på hytta, mye jobb og tildekking må til.

Det ble bra tilslutt, de hvite gardinene mangler og noen småbilder skal opp i kroken. Så var det neste vindu…