Den savnede søsteren, bok nr 7 av 7 bøker. Kommer det en 8 bok i serien? Var det frtsettelsen hun skrev på rett før hun døde, eller var det noe annet
Karl Ove Knausgård "Ulvene fra Evighetens skogen.
Modiano "Usynelig blekk"
Den savnede søsteren, bok nr 7 av 7 bøker. Kommer det en 8 bok i serien? Var det frtsettelsen hun skrev på rett før hun døde, eller var det noe annet
Karl Ove Knausgård "Ulvene fra Evighetens skogen.
Aurelia arver en leilighet i Paris, etter bestemoren sin.
Aurelia var
barnebarnet til Estelle Allard som bodde i Marseille, det viser seg at under
krigen var hun en svært aktiv kvinne. Aurelia bodde hos bestemoren hver sommer, men
hun fortalte aldri noe historier fra krigen eller at hun hadde en leilighet i
Paris.
Estelle var sanger på hotell Ritz og venn med Herman Göring og vennen hans, de likte henne godt og gav henne flotte gaver. Der hørte Estelle mye og plukket informasjonen som hun gav videre til sine allierte. En morgen våkner hun av bråk nedenunder, der bor det jøder som skulle deporteres. Hun hadde også jøder rett over ganger, hun får reddet den 6 år gamle jenta Aviva, som hun skjuler. Hun skjulte ikke bare henne, men etter hvert mange soldater som trengte beskyttelse, i det skjulte rommet i leiligheten. Det viser seg at leiligheten er full av kunst og skjulte hemmeligheter.
2017. Da Aurelia blir låst inn i bestemorens leilighet får hun sjokk over all kunsten som er der. Hun tilkaller en kunstekspert Gabriel Seymore og de gjør enda større og flere merkelige funn i leiligheten. Den har stått urørt siden krigens dager, men alle utgifter har blitt betalt regelmessig. Aurelia. skjønner at egentlig kjente hun ikke bestemoren, for hvorfor skjule dette? Var hun nazist under krigen? Hvem var bestemor? All kunsten, alle de flotte kjolene?
Romanen handler også
om en tredje kvinne Sophie som etter at mannen hennes døde, vervet seg som
spion. Hun var skikkelig tøff, modig og en hard negl. Estelle og Sophie følger
vi i perioden 1938-43, de ble venninner og prøver å gjennomføre et stort
oppdrag.....
2017. Aurelia og Gabriel sine funn, blir viktige historiske funn og slike funn har stor betydning for vår samtid. De fikk laget en stor utstilling i Paris. Der kommer en mann bort til Aurelia og sier til Aurelia at hun har et smykke på seg som han kjenner. Det ble et hjerteskjærende møte med en gammel kvinne som bestemoren hjalp under krigen.
Er man historie og kunstinteressert var dette en fin og god roman fra krigens dager på mange vis. Den handlet og
tre sterke kvinner som virkelig gjorde og har gjort en innsats, om historiske
funn og hvor betydningsfulle det er for vår samtid og håndteringen av dette. Det var nok alt for mange som hadde opplevd traumatiske ting, eller gjort feil ting som de aldri fortalte om etter krigen til familie og venner.
Jeg har hygget meg med denne lydbok, og prøvd og ikke se og hørt alt det forferdelige som skjer i Ukraina, jeg er sjokkert over scenen vi ser på tv .Heldigvis fantes det kvinnelige helter under 2. verdenskrig, slik det sikkert finnes i dag også.
Lyd bok fra Book
Bites, spilletid 12t. 56 min. Utgitt på Cappelen Damm 2022
En Tiller bok fra 2003
Dette er en bok som omhandler mange personer, hvor alle er bipersoner, og
alle spiller en viktig rolle i livene til hverandre og i fortellingen. Kjell
bor sammen med faren sin Thomas Isaksen som er musiker, spiller blues og lever og
ånder for det. Moren til Kjell sitter i rullestol på sykehjemmet, hun har mista
språket og sikler. En dag etter øving kommer ei av syngedamene Solveig inn på
rommet til Kjell, hun forteller at hun og faren er kjærester, og skal ha barn.
"Den helvetes kjerringa", Kjell blir skikkelig forbanna og vil rømme,
men hvor? Kjell tar bussen (en veldig parallell hendelse som i boka Flukt)
Kjell, er en gutt som ikke føler seg sett, akseptert og lengter etter at moren
skal være som før, ikke sitte der og bli behandlet som ei gammel kjerring. Det
går ikke bra med Kjell.
Thomas er deprimert og drar hjem til hjemplassen, han stakk av fra som ung.
Broren Ivar driver gården og er dypt kristen. Ivar bor sammen med to sterke
kvinner, kona Bodil og moren og de to døtrene, som stadig er i konflikter med
hverandre. Det blir for vanskelig for Thomas og bo sammen med Ivar og moren som
nekter han å drikke, osv. Han drar hjem, for ingen skjønner hans savn.
Marselius (litt morsomt det het faktisk faren min også, det er ikke
mange som heter det), er Thomas sin svigerfar. Han er en sta, gammel opprører
som vil gå i begravelsen til ei kvinne, Sakrine. Noe han absolutt ikke skal,
for ingen vil se der. Han og Sakrine har datteren Solveig sammen.
Årene går og Thomas får en ny sønn, og Peter vokser til og kommer skeivt ut,
og lever på kanten av loven. Han fester, drikker og klarer ikke å holde på en
eneste jobb. Men, så plutselig får han en telefon fra vaskeriet om at han kan
få tilbake jobben der. Men om kvelden drikker han seg snydens full hos Joakim,
der skjer det noe forferdelig.
Arnt er forfatteren som lever sammen med Charlotte og hennes lille sønn. Han
kommer ikke videre i fortellingen og drikker for å tenke over livet mens
Charlotte er på fest. Thomas dukker fortvilet opp hos han og griner, livet hans
er så depressivt.
Peter tar helt av og lurer foreldrene sine trill rundt, men kommer han unna?… det røper jeg ikke. Dette blir en sår, skremmende av slutning på boka, om
hvordan Peter ser på seg selv sine omgivelser og prøver å redde livet.
Det er en roman, sier Arnt. Et ganske finurlig grep Tiller har gjort med
denne fortellingen, å tolke de ulikes oppfatninger, tolkninger osv.
Veldig typisk Tiller, den kom som en forsmak på hvordan han skrev Innsirkeling serien synes jeg, og noen av episodene i Flukt er ganske like, men bearbeidet.
Historien om to venner, gårdsarbeidere i California, fra 1937
To menn, gårdsarbeidere i California er på veg til nytt sted for å få
nytt arbeid. De to er Lennie, en stor sterk mann, men som er en litt naiv
skjel. Han elsker alt som er mykt og spesielt med mye pels som mus, hundevalper
og kaniner har. Georg er hans kammerat og litt klokere venn som tar seg av
Lennie og står ved hans side. Georg blir sint på Lennie når han finner ut at
Lennie enda en gang går med en dø mus i lomma, Georg kaster musa og de slår
leir for natta.
Georg er den intellektuelle og driller Lennie på ikke å si noe. De
kommer til den nye gården og der er det Slim som er brakke-sjef. Han skjønner
kjapt at det er et spesielt forhold mellom de karene, og vil gjerne høre på
Georg sin historie og drømmene de to har med å kjøpe seg et småbruk. Der de kan
leve og dyrke sin egen mat, ikke gå som gårdsarbeidere. Komme seg bort fra mye
slit og suspekte personer som utnyttet dem, med dårlig mat og husrom.
Lennie skal få en av valpene til Slim og er vilt begeistret over det,
han er som et lite barn. Men, valpene er nyfødte så de må være hos moren sin en
stund, Lennie har litt vanskelig for å skjønne det. Den gamle stinkende hunden
til Candy blir skutt, for han skal også få en av valpene. Candy har mistet en
arm og vil gjerne være med på prosjektet til Georg og Lennie, han har penger og
snart er han for gammel til å jobbe fullt.
Lennie har ikke kontroll over kreftene sine, så har ikke bare et, men
to uhell. Det går skikkelig dårlig for han, og han skjønner selv at nå har det
gått for langt, men hva skal han gjøre?
Uff, det ble en trist slutt på boka, men hva skulle egentlig Georg har
gjort annerledes? Noen ganger må man kanskje redde seg selv......
Tross det var det en opplevelse å høre denne boka opplest, veldig bra
av Ståle Bjørnhaug.
En bok som har utrolig mange sider ved seg, vennskap, fortellingene om
det gode liv, alle drømmene, å beskytte en svak venn og få han til å leve livet
slik det var, han var fysisk sterk, livet som gårdsarbeider, slitet, løgnene og
de nydelige naturskildringer. Skjønner godt at denne kom på 1001 bøker lista
som du må lese før du dør!
Lydbok, 3timer 41 minutter, Klassiker fra 1937, Lånt på Biblioteket.
En ung mann, Jean Eyben var ca. 20 år når han jobbet hos en privatdetektiv i Paris. Nöelle Lefebvre har forsvunnet, og det
fants ingen spor etter henne. Mange, mange år seinere vil han prøve å finne ut av hva
som skjedde med henne, han får henne ikke ut av hodet. Han har en liste med
navn på folk som kjente Nöelle. Da han sluttet i privatdetektiv-byrået tok han med seg et spesielt kort og seinere kom han over hennes avtalebok med noen hemmelighetsfulle
setninger "om jeg hadde vist…"
Det eneste han vet konkret om
henne at hun kom fra en landsby i nærheten av Annecy, slik han selv gjorde. En
dag treffer han en ungdoms venn, som setter han på sporet.
Usynlig blekk handler om å se
tilbake, minnes og huske de små minnene man tror man har glemt og om å forstå
sin egen historie. Dette er en fortelling i typisk Modiano stil, hvor han
nesten lukter seg fram og lar minnene få fritt utløp. Så trekker han noen
slutninger av det som kommer opp av hukommelse og glemsel, etter mange lange
turer på leting etter spor. Hvordan kan man finne noen som bor i den og den
adressen og har bare et fornavn, det umulig mange år etter.
Dette er en leting i det indre,
som settes ned på papiret på en finurlig måte, så vi må tenke på tiden, farger,
bilene, stedene osv. Han måtte lete, juge og finne på historier for å komme
videre i sin leting etter Nöelle, litt av en detektiv.
Det er en stille fremdrift i
boka som dirrer, man klarer ikke legge den fra seg, for den er så kort. Jeg ble
som besatt av å finne svaret, om han fant henne. Hm ... det røper jeg ikke.
Som det står utenpå boka: "En
vidunderlig svevende erindringsroman"
Utgitt 2021 på Cappelen Damm, 132 sider, Orginaltittel: Encre sympathique fra 2019
Violeta skriver til sitt høyt elskede barnebarn Camilio, om sin familie og sitt liv.
Sept. 2020, en roman.
Ei jente kom til verden i 1920,
på en stormfull høstdag i Chile, det var Violeta. Foreldrene hadde fem eldre
sønner, så endelig kom den etterlengtede jenta. En pest/pandemi herjet, den
hadde kommet til landet som en etterdønning etter første verdenskrig. Man
snakket ikke så mye om den, det var usikkert hva den kom av og mange tolkninger
florerte. Den kom som en dommedag gjennom Europa og Amerika, men det tok nesten
to år før den kom til Sør-Amerika. Det var bare Spania som forhold seg nøytralt
og fortalte om pesten åpent og ærlig, derfor ble den hetende Spanskesyken.
Alle var livredde for pandemien, moren
min og hennes to søstre Pia og Pilar fikk ikke gå utenfor huset, også
tjenestepikene måtte være innenfor husets vegger, som hadde flere åpne
gårdsrom, et gammeldags stort bygg fra kolonitiden. De var en velstående
familie og fikk etter hvert strøm og vannklosett installert. Violeta fikk
en irsk/engelsk kvinne som passet henne, Miss Josephine Taylor. Vi hører mye om
hennes barndom, og hun lærte Violeta veldig mye, alt fra vanlig oppdragelse og
oppførsel til historie og kvinnekamp (om de engelske suffragettene).
Det ble dårlige tider på 30 tallet og
familien var ved å gå konkurs. "Vi må rykke ned på rangstigen, sa
faren". Det var depresjonen i landet, faren hadde kreditorene i
hælene. To dager etter regjeringens fall, fikk faren en arrest-ordre for
svindel og skatteunndragelse. Beskjed om at huset ville de også
miste, faren skjøt seg selv. Det ble et makabert minne om faren, som hun måtte
gå i terapi for å komme over seinere i livet. De mistet alt de eide og måtte
flykte til en annen kant av landet, der indianerne bodde og familien gikk i
oppløsning, men Santa Clara skulle bli et viktig sted for Violeta resten av
hennes liv.
Når de bodde i byen var de eldre
brødrene hennes med i opptøyene, Violeta og Miss Taylor så på. Miss Taylor,
eller Josephine som hun het ønsket å følge Coco sin stil med bukser og slips,
for slik gikk hennes venninne Teresa Rivas kledd. De to kvinnene slo seg
seinere sammen, ble samboere, feminister og kvinne-aktivister. Theresa ble
stadig vekk satt i fengsel for oppvigleri.
Fabian, en veterinær-student som kom
til gården Sankta Clara, han forelsker seg i Violeta. Det ble andre verdenskrig
og moren døde, Violeta følte seg litt fortapt og sa ja til å gifte seg med
Fabian, da han ble ferdig utdannet veterinær i 1945. Hun elsket han egentlig
ikke, og de fikk ikke barn. Etter tre års ekteskap faller Violeta totalt i
armene til en annen mann, flygeren Julian Bravo. Han hadde et frynsete rykte,
men Violeta bøyer ikke av for sladder og ønsker å leve sitt liv. Fabian gikk
ikke med på at de skal skilles, men Julian og Violeta fikk to barn sammen. Juan
Martin og datteren Nieves.
Julian var en voldelig mann,
rundbrenner og luring, men Violeta elsket han. Julian var litt av en
type, som flyger drev han med mye snusk og tjener mange penger,
men avslører aldri helt hva han driver med, men vi skjønner at han har
mange svin på skogen, med to regnskap som Violeta holder orden på. Vi skjønner
at det er både mafia og menneske handel han drev med som noen av sine jobber.
Barna får vi høre mye om og en litt morsom vinkling på sønnen Juan Martin. Han
ble ikke en tøffing som faren og ender som en gift mann i Oslo, etter en stund.
Datteren Nieves, ligner faren, i ungdomstiden bodde hun hos han i USA. Det var
i hippietiden og hun ble narkoman. Det er hennes sønn Camilio som denne
fortellingen er fortalt til, for Violeta ble hans adoptivmor og bestemor.
Violeta var en selvstendig kvinne og drev eget firma, hun fikk seg en ny mann i moden alder. Det var den norske fugletitteren og ambassade mannen Harald Fiske. De levde mange lykkelige år sammen og det var nok Violetas aller lykkeligste og beste år. De er på turer til Norge osv.
Det er et stort persongalleri, som jeg
ikke nevner. Når man skriver en bok om hundre års historie og knytter den opp
mot familie blir det mange involverte. Dette er en roman med mange vonde
historier og mange fine humoristiske historier, en informativ og historisk
fortelling om Chile og livet på mange måter.
Her hører vi om viktige historiske hendelser, om den politiske situasjonen i Chile, kampen for kvinners rettigheter, narkotikahandel, hippietiden i USA og dop, funnene av levninger etter alle drapene i Chile osv. Et imponerende eventyr som strekker seg fra den ene pandemien, Spanskesyken til at Violeta nesten hundre år etter opplever korona epidemien. Jeg har kost meg med boka.
En bok jeg absolutt kan anbefale, på lik linje med hennes forrige bok som var veldig bra: Over Havet
Utgitt på Gyldendal, 527 sider, + lyd 10 t 22min fra Book bites.
En bok om arbeiderkvinnenes kår, på begynnelsen av 1900tallet.
Vi møter
jentene på en konfeksjonsfabrikk, hvordan de blir sett ned på av de sosialt
velstående i byen og hvordan sy jentene på konfeksjonen hadde det. Det er Karen
Anna "Karna" som er hovedpersonen i boka, hun er ca. 30 år og blir
kald "Is-jomfrua". Hun bor sammen med sin syke pietistiske mor.
Jentene har lange arbeidsdager, 9 timer om de klarer akkorden, om ikke må de sitte lenger, for ferdig må de bli. Når det kommer til høytidsdager, har de ikke arbeid eller lønn, feriepenger er et ukjent begrep. De overordnende mennene kaller syerskene for "tuppa min", når de snakker til dem.
Det er et sterkt vennskap mellom jentene, mange kommer til stedet for å jobbe, mye av fritiden er de også sammen. Rachel er en av jentene som forelsker seg i Edvin Vold, han er en skikkelig ekkel fyr, som driver med mye snusk.
Rachel blir gravid, men abort var forbudt hva gjør man da? Karna hjelper henne og får Ladi til å hjelpe henne. Ladi har vært på tukthus og den nye syersken husker Ladi derifra og det går ille…. Rachel bryr seg bare om bønn og møter, etter det som skjedde.
Karna må dra i onkelens begravelse, langt av gårde og ut i havgapet. Det blir litt av en reis, med tog, dampbåt og en lokal hjelp for å komme fram det siste stykket, ut til Utvær. Der møter hun fattigdom som var verre, enn den hun var vant med. Store barneflokker, dårlige hus, lite klær og de tjener lite osv. Denne nøden og fattigdommen blir en vekker for henne, når hun ser hvordan nøden til slekten sin. Barnefødsel og hardt arbeid, sliter kvinnene ut.
De sosiale motsetningene er enormt store også på Karna sitt bosted, men kan ikke samles. Hun går på en måte for å høre Randem sin tale om hvor viktig det er å organisere seg, for bedre lønn og større rettigheter på arbeidsplassen. Karna fikk med seg 20 av syerskene som ville organiserte seg, men fikk hun det til? Var det så enkelt? Det røper jeg ikke, men en bok som forteller utrolig godt hvordan kvinnekampen var på begynnelsen av 1900 tallet. Denne boka var vel verd å lese.
Ninni Roll Anker og Katti Anker Møller var jo to av de store kvinneforkjemperne den gangen, og denne boka sier mye om hva de kjempet for. Den må ha vært som en rød klut den gange den kom ut i 1935.
Jeg leste den i storskriftserien, men den tok ikke lang tid å lese. Klassiker. Lånt på Biblioteket.
Jeg lånte denne boka og fikk startet å lese i den på hurtiglån i 14 dager, de dagene forsvant kjapt og boka måtte leveres. Via andre blogger fant jeg ut at den var på Book Bites, det var fantastisk bra. For det er lang ventetid på biblioteket.
Jeg trodde først at boka hadde
mange fortellinger/noveller, men skjønte snart at alt hadde en sammenheng, etter
hvert.
I den første fortellingen,
hører vi Helge fortelle noe han hadde opplevd. Han så lyktene til en bil i
vannet. Tenk han kunne ha reddet det menneske i bilen, hadde han ringt, men han
gjorde ikke det.
Hovedpersonen i boka er Syvert Løyning, 19 år gammel og har dimittert fra militæret, året
er 1986. Han treffer igjen gamle venner, det handler om vennskap, fotball,
festing, kjærlighet og sladder. For ikke å glemme moren og lillebroren, Joar
som han er flink til å ta seg av. Faren er død, og en dag finner Syvert noen
russiske brev som faren etterlot seg? Han finner en som kan oversette brevene
til norsk. Dette kommer som et sjokk på han, men sier ingenting om dette til
moren og broren. Oversetteren, Krag låner han boka "Forbrytelse og
straff" av Fjodor Dostojevskij, du skal lese den som betaling, sier Krag.
Syvert får mange rare tanker og begynner å tenke på sitt liv, opp mot boka til Dostojevskij.
Syvert er stormforelsket i
Lisa, og da moren er på sykehuset og han passer Joar får han besøk av Lisa.
Hun, 16 år gammel hadde nok andre forventninger til Syvert. Han jobber ida i et
begravelsesbyrå, inntil han skulle finner ut av hva han ville studere. En fortelling om
ungdomstid, krav, drømmer om sitt liv og forventningene til det annet kjønn.
Historien om den russiske
trailersjåføren som opplever et mareritt. Ble ranet for bil og klær midt på
natten og ble skadet. Flyktet i bare underbuksa, var det noen folk som kunne
hjelpe han? Politiet... Han møter vi igjen og alle de små sidehistorien faller nydelig
i sammen til slutt.
Andre del handler mest om
Russland, og studenten Alevtina, vi får også et blikk om hennes historier fra ungdomstiden.
Hun var en søkende ung kvinne, som endte med å studere biologi, noe som ikke
alltid var like enkelt som alenemor med sønnen Seva. Hun var en flink,
ensom, stille og arbeidsom student. At hun torde å prøve fleinsopp, var litt
sjokkerende. Hun ble både biolog og lege. Alvetina drar sammen med sin sønn,
Seva som har blitt voksen for å feire farens 80 årsdag. Hun sliter med følelsene
for faren som har det vondt og forholdet til sønnen som ikke oppfører seg slik
hun ønsker. Han betrakter seg som voksen og vil gjøre hva han vil.
Syvert drar i nåtid til Russland, han har giftet seg med Lisa og de har voksne barn og han har blitt begravelsesagent med eget firma. Han skal treffe Alevtina, og har mange drømmer om hva han skal oppleve, det blir både nedturer og oppturer på turen. Her i denne romanen er det også den apokalyptiske situasjonen, med ekstrem varme og det underlige lyset som han beskrev i boka "Morgenstjerne". Det er dette som binder disse to romanen sammen. Hva skjer mellom himmel og jord?
En veldig spennende roman, om historie, oppvekst, biologi, teknologi,
livet etter døden og mye rart. Jeg ble helt i begynnelsen litt irritert på alle
historiene, men det tok ikke lang tid før alt falt på plass fortellerteknisk.
Knausgård har tatt et fint, spesielt og godt fortellergrep, slik at den ble
spennende også. Jeg har storkost meg med denne boka, og kan absolutt
anbefales.
Serien:
Bok nr. 1: De syv søstre, fra 2014 omhandler Maia, oversetter, Brasil
Bok nr. 2: Stormens søster omhandler Ally, seileren og fløytisten, Norge og Bergen
Ja, det var den siste som skulle på plass. Det ble en lang og innviklet
historie, med diverse sidespor og mistolkninger underveis. Etter mye leting
skulle de seks jentene samles og dra til stedet der Pa døde. Slik at de kunne legge ned en krans på et årsdagen
etter hans død. Derfor var de så ivrige etter å finne den syvende også.
De har funnet noen spor og drar til en New Zealand
til Mary- Kate McDougal. Familien hennes driver en vingård. Faren hennes er
nylig død og moren har reist vekk, på en ferietur. Broren Jack bor i Frankrike
og skal lære mer om vinproduksjon.
Mary-Kate er 22år og tar imot to av søstrene. De
spør etter en stjerneformet smaragdring med syv-tagger og en diamant i midten. Jo, den kjenner hun
til, men moren har tatt den med seg på reisen.
Det blir en vill jakt etter moren Mary, som føler seg forfulgt. Hun får skikkelig angst og er tydelig skremt av alle de merkelige jentene som møter henne over alt hvor hun drar. Mange forviklinger og lange historier om morens oppvekst i Irland, men hvorfor rømte hun?
Jeg likte å høre om Irlands historie og alle kampene mellom irene "Frihetskjemperne" og
engelsk mennene. Historien om republikanerne og katolikkene, ble også fint beskrevet.
Mary som bare forsvant fra Irland for 37 år siden, og torde ikke dra tilbake får vi svar på også. Hennes møte med familien sin i Irland og med Ambrose, den historien var rørende.
Jeg røper ikke hvem som er den syvende søsteren, for her endte vi opp med flere kandidater. Så det røper jeg ikke.
En veldig lang historie, med alt for mye utbroderinger. Så jeg er glad at nå er den serien endelig over og jeg har fått på plass alle døtrene. Det har vært en lang og spennende historie, hvor vi har havnet i mange land med ulike kulturer. Totalt sett synes jeg tematikken er spennende, fordi jeg er adoptivmor selv, men det ble litt vel lange utredninger om små ting, og forviklinger. Særlig denne siste boka ble litt for lang, synes jeg.
Så spørs det om den siste boka i serien er skrevet? For den slutter med at vi skal til Atlantis? Hun drev å skrev en bok til når hun døde, var det siste fortellingen om dem, mon tro?
Lånt på Book Bites, spilletid 23timer 38 min, 2021
Modiano Patrick "Ungdomstid", roman, fransk. En rolig bok fra å være ung på 60 tallet i Paris, nydelig Modiano stil.
En klassiker som er like aktuell i dag!
Nini Roll Anker skrev denne boka
ferdig i mars 1942, hun var så fortvilet over hvordan krigen herjet i Norge.
Hun døde et halvt år etter at boka ble ferdig, og boka kom ikke ut før etter
krigen.
Dette er en sterk bok om å være mor til fire barn, når det er krig i landet. Beate, moren sitter i fengsel etter å ha hjulpet og skjule sin sønn, som deserterte under krigen. Beate har god tid til å tenke tilbake tilbake på livet sitt, ekteskapet og barna sine. Barna har vært hele hennes liv, hjemmet og barna.
Hun tenker tilbake på da hun var ung og gifter seg med Just, hun så han som et godt parti, men var hun glad i han? Just Helle var enebarn og en striks mann, med sterke meninger. Det tok to år etter bryllupet, før hun blir gravid. Det var først da hun følte at livet hennes begynner. Hun er lykkelig og får først et tvillingpar, Hans og Otto. Så to jenter Gry og Grete. Just jobber i Jern og Stål, og stiger i gradene, han ender med en ledende stilling der, når krigen nærmer seg.
Fine skildringer av et familieliv, slik mange av oss kjenner seg igjen i med: konflikter, fortrolige samtaler, spill, høytlesning og barna som utvikler seg til selvstendige mennesker og får svært ulike interesser. Krigen nærmer seg og Beate er livredd, når guttene skal i militærtjenesten. Just støtter ikke Beate sine frustrasjonen over at krigen kan komme til Norge, han aviser det som propaganda.
Krigen kommer og det verste man kan tenke seg skjer i familien. Fantastiske skildringer av hva en mor sliter med av angst for sine barn, mens mannen ikke ser/skjønner hennes frustrasjon over kvinnens plass i samfunnet, omsorgen og følelsene en mor har osv. Beate har mange feministiske tanker og meninger, som er like aktuelle den dag i dag. Også hennes pasifistiske tanker er sterke og like aktuelle.
En veldig god roman, som er like aktuell i dag, som den gangen!
En skikkelig god Klassiker
Utgitt på Fontene 1977, utgitt 1. gang 1945, 147 sider, Biblioteket
Nini Roll Anker (link wikipedia)var en sterk kvinnesaksforkjemper, sammen med Katti Anker Møller. Jeg visste faktisk ikke at hun hadde skrevet så mange bøker.
Boka handler om en familie i Georgia, historien starter begynnelsen av det tjuende århundre da de slår seg opp ved hjelp av en hemmelig sjokolade-oppskrift. Dette er fortellingen om familien og historien til Brilka forfedre. Heldigvis er det et fint stamtre i boka, så man kan følge med. Det kan virke som mange navn, men det går bra. Boka handler hovedsakelig om familien Jasji, men også om fam. Eristavi, som flettes inn og ut av hverandre. Det er en reise gjennom Europa i endring og et rystende og rørende flettverk av kjærlighet, krig og tragedier. Dette var rene historieboka sånn sett, fra 1900 til i dag. Her er det mye korrupte ting som skjer og hvordan makt og maktkampen råder. Stamfaren K. Jasji er sjokoladefabrikanten og har midler og makt. Men, det er seinere i boka barnebarnet Kostja viser sin makt, hvordan han styrer og splitter familien på mange måter.
Historien starter med at Stasia ble født i 1900 og vi føler familien opp gjennom revolusjoner, kriger i Russland og verdenskrigen, sult og helvete. Den handler om hva som skjedde med dem, alt det de opplevde gjennom et hundre årene. Historiske hendelser og nyheter blir flettet inn mellom familie feider, hat, sorger, gleder, kjærlighet, lengsler, håp og mye maktkamp. En utrolig godt oppbygd bok, den var utro spennende komponert, en bok som jeg ble helt fanget av.
Boka er inndelt i 8 bøker, hvorav den siste bare er historisk bakgrunn kronologisk ordnet med årstall. Forteller-stemmene varierer fra bok til bok, også innenfor hver bok. Dette blir bare noen stikkord for meg selv, for en bok på 1150 sider er det ikke mulig å blogge om i kortform. Jeg fant ut at det enkleste for meg er å skrive et lite resyme fra hver bok, litt stikkordspreget, men mest som en huskeliste for meg selv, eller gjenkjennbar for de som har lest boka.
Bok 1. Stasia f 1900: Boka starter i nåtiden, men hopper raskt ned til 1900 da Jasji Ketevan, sjokoladeprodusenten, datteren Stasia blir født i 1900. Hun blir hans elskede datter, hans øyensten. Stasia, gifter seg med Simoni i 1917. Hun får den hemmelige sjokolade oppskriften i bryllups presang av faren. Stasia hadde en drøm om å bli ballettdanser. Stasia og Simon fikk bare en natt før han ble utkalt til St. Petersburg, han var løytnanten for de røde.
Stasia vil besøke han, hun har adressen hans, men finner han ikke
i St. Petersburg, der sult og Bolsjevikene herjer. Hun får bo hos Tante Thekla,
midt i hjertet av den russiske revolusjonen, med sult og drap. Stasia vil reise
hjem til Georgia, men må reise til Moskva for å få utreise-tillatelse, der
etter nesten tre år treffer hun igjen Simon. Stasia får sønnen Kostja i 1921.
Når Simon endelig kommer hjem, er det en psykisk knekt mann Stasia får hjem. De
flytter på landet og datteren Kitty blir født 1924. Stasia får etter hvert
vite en del av hva Simon har opplevd disse årene.
Bok 2. Kristine f 1907: datteren som Larissa hadde før hun giftet
seg med sjokoladefabrikanten, etter at han ble enkemann. Kristine, 20
år giftet seg med Ramas, 36 år. Han har makt og midler og eier et stort hus i
Tbilisi. Ramas er stadig bortreist og Kristine blir elskerinnen til, den store
/lille mannen. Stasia bor hos stesøsteren Kristina og blir kjent med en helt
annen verden, enn den søsteren lever i. Hennes venninne Sofhio, feministen og
opprøreren opplever fryktelige ting. Stasia overtar ansvaret for sønnen hennes
Andor, han blir hennes adoptivsønn. Kristine sitt utroskap blir kjent for Ramas
og stygge, fryktelige ting skjer.
Bok 3. Kostja, f. 1921: er Stasia sin sønn, Kostja utdanner seg
i Leningrad, på Marine-akademiet. Han deler rom med Alania, som også er fra
Georgia. De to blir etter hvert venner, et spesielt vennskap som skal bety mye
for familien etter hvert. Alania er hans eneste virkelige venn som hjelper han
i alle situasjoner. 1939 og krigen tar til, Tyskerne går inn i Polen.
Kostja må ut i krigen. Andor og Kitty vil gifte seg, noe Stasia er sterkt imot.
Andor lar seg overtale og blir motstandsmann og Kitty er gravid. Dette fører
til forferdelige scener, som Kitty overlever takket være Miriam. Krigen er
over, men alle kom ikke like hele fra den krigen.
Bok 4. Kitty f. 1924: datteren til Stasia. Krigen er slutt,
Miriam og Kostja blir kjærester. Kitty og Miriam vil hevne den lyshårete
kvinnen Alla, som de kjenner igjen på en fest. Kitty og Miriam oppsøker kvinnen, og det resultatet blir blodig. Kostja har en finger med i alt
og det ender dårlig for Miriam, hun ble sendt til kvinneleir. Kitty ble
landsforvist til Vesten og beskjed om aldri å komme tilbake til Georgia. Andor
kommer tilbake til Tbilisi, han har opplevd grusomme leirer og er psykisk og fysisk en nedbrutt mann.
Alania, jobbet høyt oppe i
ministeriet i London, og han får Kitty til London. Kitty spiller gitar og er visesanger,
hun treffer Amy og får spille jobber. Flytter inn hos Amy, treffer malerinnen
Friederike som blir kalt Fred, kjærlighet, rus, fravær og legsler. Kitty gjør
det bra og tjener penger og har mange konserter, gir ut plater.
Generalissimusen i Georgia er død, Kitty ramser opp alle drapene han står bak.
Kitty blir nærmest forelsket i den anonyme mannen som følger henne opp, via
telefonen. Det er Alania, men som ikke vil si hva han heter, han er kun et
hjelpe-ledd og må være anonym.
Bok 5. 280 sider. Elene født
1953: datteren til
Kostja og Nana. Elene må bo i Moskva hos faren og gå på skole der, noe moren
Nana misliker. Andor kommer til Stasia og ber om at Mika, sønnen hans kan få bo
hos dem og gå på skole. Stasia er overlykkelig over å se adoptivsønnen sin
igjen. Mika får bo hos de to gamle tantene Stasia og Kristine, Nana bor der
også. Mika er en flink, kjekk gutt de skryter av, men Kostja, fordømmer han.
Stasia eksploderer ovenfor Kostja og hans maktbruk. Årene går og i 1959, er det
ni år siden Kitty hadde kontakt med familien sin. Kitty hadde blitt en kjent
musiker og hadde mange konserter. Hun skal ha konsert i Praha, men må avlyse
konserten, da den urolige Praha våren kom. Kontaktpersonen hadde fått Stasia
til Praha slik at mor og datter kunne treffes, et kort
møte.
Elene flytter tilbake til
moren, hun er sjalu på Mika. Elene er en utspekulert ung kvinne. Da Elene er17 år føder hun Daria i 1970,
barnefaren Vasili, sender hun til Amerika. Tre år etter er hun gravid igjen og
foreldrene fortviler over jenta og faren beskyller Mika for at han har ødelagt
henne. Mika får skikkelig hevn av Kostja og ender i fengsel, for en film
han har laget som eksamensoppgave på film-instituttet, ingen har sett filmen,
tragisk, forferdelig.
Kitty blir mer og mer populær i
hippietiden, men sliter med Fred som doper seg. Hun har i mange år hatt mannen
som følger henne opp i London, Alania. Han får ordet en konsert i Russland og i
Tbilisi, slik at Kitty får møte moren sin og familien igjen, på godt og vond.
Andro rekker hun også å se, uff, tragisk, trist og med tre sikkerhetsvakter på
slep.
Bok 6, Daria f. 1970.
280 sider: Nitsa er stort sett fortelleren: Elene, studerer engelsk, har to døtre Daria og Nitsa, med to ulike
fedre. Elene gifter seg med Aleko, en alkoholiker, og de lever som hippier,
1976. Stasia og Kristine blir uvenner. Kitty vil hjem, og gjør strålende karriere
som visesanger i Europa. Hun er ensom og trist, har tomheten inne i seg, alt er
meningsløst og Fred er på avrusning.
De to søstrene Daria og Nitsa
avskyr hverandre. Hva hjelper det å være pen, synes Dario når hun ikke får lov
å spille i en film. Og Nitsa blir mobbet for hun er for skoleflink. Kostja har
avvik i regnskapene og mister antagelig jobben i ministeriet. Han ber Alania om
hjelp.
Kitty er psykotisk på tuppa,
hun ser Andro over alt og snakker med han. Hun drikker alt for mye, og etter
veldedighets konsert blir Fred med henne til havet, da går noe helt galt. Tsjernobyl-
ulykke skremmer alle. Gorbatsjov kommer til makten i 1985 og i 1989 slår
sovjetiske sikkerhetsstyrker ned på demonstrasjon i Tbilisi, Kristine
dør.
Daria blir filmstjerne og
gifter seg med Lasja, 1991, de flytter til det fri Russland. I Georgia er det
store økonomiske og politiske problemer. Folk sulter og selger alt på
svartebørsen. Dario føder Anastasia/Brilka i 1993. Daria og Kostja dør, Stasia
dør 99 år gammel. Elene viet seg til barnebarnet sitt og Nitsa forlot Georgia i
1995. Hun dro til Severin, som bor i Tyskland, en gutt hun traff i byen.
Bok 7. Nitsa f 1973. 90 sider: Severin var homofil, men de giftet seg slik at hun kunne få opphold i Berlin. Hva skulle hun gjøre der? Hun begynte å studere historie og statsvitenskap og årene gikk, hun skilte seg fra Severin og fikk egen leilighet. Hun er flink, og gjør det godt. Foreldrene besøker henne, men hun drar ikke tilbake til Georgia. Nitra elsket å spille poker og sendte penger hjem til familien. Hun kjøpte seg bil oppdaget Europa, gjennom endeløse bilturer alene. Først i 2006 får hun en telefon fra moren sin, at tantebarnet Brilka har forsvunnet i Amsterdam, hun var med på en tur og lagt igjen en beskjed om at hun skulle til Wien, men hun er bare 12år. Slik rulles de siste brikkene på plass i familien Jasji.
Herlighet for en fortelling, spennende, godt skrevet, fine skildringer av hva som har skjedd i Georgia og ellers i Verden, både historisk, politisk og hva makt mennesker kan få seg til i krig og fred!
FANTASTISK BRA!
Utgitt på Aschehoug, 2021, en mega tykk bok på 1150 sider.
Jeg kjøpte denne boka i fjor, den mursteinen skremte meg litt. Men, etter et fall (ved nyttår) med brist i ribbeinet og smerter, måtte jeg holde meg i ro. Så da var det bare å hive seg over denne. Nå er jeg ok igjen og boka er ferdig. Jeg har storkost meg!
Nino Haratiscwili er født i Tbilisi i 1983, bor i Tyskland. Hun er forfatter, dramatiker og teater-regissør. Boka kom ut på tysk i 2014, og har fått mange priser.
Nå har jeg drømt meg vekk og
lyttet til en eller noveller hver dag. Disse små novellene sier så mye så man må
la de få bli fordøyd. Sara Stridsberg skriver så spesielt at man må ha tid
mellom hver novelle. Jeg lånet boka på
biblioteket, men måtte dessverre lever den tilbake, det var syn for jeg liker å
se hennes tekster også.
1. Handler om barndomsopplevelser man aldri helt vil legge bak seg, fordi det har blitt noe av det viktigste i livet, og bygget egen identitet på. Hunter var en svært spesiell gutt, lekekameraten og hennes gode venn. Moren var død og faren satt som regel utenfor bedehuset. Vi lekte på det tomme hospitalet, der hadde Hunter mange hunder på et rom, kanskje opptil 10 stk. En gang var det en av hundene som så ut som en ulv, etter det så jeg ikke Hunter mer. Hvor er Hunter? Noen ringte til politiet, det var ingen i leiligheten? Jeg ble værende på det lille stedet. Foreldrene mine, - ateistene flyttet. Jeg besøkte graven til Hunter sin far, det var alltid blomster der, kanskje en dag kom Hunter også. (kan minne om deler av Beckomberga)
2. Oppvekst hos besteforeldre, en bestemor som drakk, en morfar som var alt for henne og en mor som var besatt av å svømme. Da mor var liten hadde hun og bestefaren vært inne i en død blå-hvalkropp den var spent opp, så de kunne vandrer rundt i den, stor som en sal. Hun og morfar var som ute i verdensrommet, lukten og opplevelsen. Hadde den helbredende kraft? Hun ville se den en gang til, morfar trodde hun hadde rømt. Moren som elsket å svømme langt og lenge, halvt sjøvesen. Historien om: Gutten som bodde med hvalene, ingen trodde han og han ble innlagt på psykiatrisk sykehus. (minner om Happy Sally)
3. Vi er i USA og merkelige ting skjer. Robin og Hazel skal dra for å møte faren sin Bill. Hvordan skal vi kjenne han igjen, spør de? Han bodde i et stort hus sammen med "dogene" de unge italienere. Han spurte etter moren Lana, men snakket ikke med ungene sine. Han stenget seg inne med dogene og så på videofilmer. Faye, drepte Hazel, og moren gikk helt til grunne. En dag fant de faren død, da ler moren. Robin arvet en del penger og kjøpte hus til moren og seg selv. Robin savnet Hazel, en bunnløs sorg og han oppsøker Faye i fengselet, og så henne gjennom vinduet når hun fikk sin straff. (kan minne om Darling River)
4. Victoria-vannlinjene: Evelina, datteren til presten. Hun fortalte hjemme alt hva vi gjorde sammen. Hun fikk bank/juling av faren/presten. Vi var verdens beste venninner, der inne i Victoria-vannliljene. Trodde du at du hadde Jesu barnet i magen?
5. Tre søstre: Ser for meg Sigøynere som får skjels ord slengt etter seg, der de flytter sammen med faren og et gammelt piano på kjerra. Denne fortellingen fikk meg til å se mange bilder i hodet mitt. Hadde jeg vært malerinne skulle jeg ha malt dem, i flotte farger. (kan minne om Darling River)
6. American Hotel: Vladimir
fotograferer enslige kvinner. Jeg flytter inn hos han som kalte meg Carter.
Moren hennes dør, uten dramatikk. Dramatikk blir det i Carter sitt liv, med
datteren. En merkelig historie.
7. Sjøhelten: Han, politimannen
var forelsket i meg og ville forlate familien med kone og fire barn, for å bli
sammen med meg. Jeg hadde jobbet i en butikk, men hadde fått sparken
fordi jeg frarådet folk til å kjøpe de stygge tingene. Nå jobber jeg i en bar,
der den fallende skjønnhetsdronningen kommer hver dag.
8. Et par er på tur til Agadir,
hun med brorens parykk på hodet, og finner en død katt som hun tar med seg
hjem. De kommer hjem og det ligger det et brev om invitasjon. Er det Nobel akademiet
hun skriver om. De sover, drikker og det viktigste er å ta seg ut i riktige
klær og ha viktige vesker når de har møter. For ikke å glemme portrettmaleren
som lager et blankt og diffust portrett. Veldig surrealistisk, og merkelig. Jeg
husker bråket som var rund denne komiteen og at hun trakk seg. Denne ble en
litt for merkelig historie for meg, og særlig om det var for å henge ut Nobel-
medlemmene, som sløve, festglade, gamle og sære folk. Men kanskje hun har rett,
ikke vet jeg.
9. Psykoanalytikeren som hadde
mange ideer. Han synes at hun burde prøve seg på Bud ismen eller Hinduismen og
heller tenke over livet etter dette og evigheten. De har et merkelig forhold. Liker
han henne eller datterens in best? Etter syv år avslutter de forholdet, som
klient og psykoterapeut. En litt tankevekkende fortelling om meninger og
forhold.
10. Vi var rovdyr: Jenta som er sammen med faren sin, i bilen. En dag er det ei lita jente i bilen, Johnny. De ble plutselig tre i bilen. Hun er søsteren din sier faren min. Bilen er deres er oppholdsrom og liv. Kom Blanche og hentet Johnny? Jeg så henne aldri mer.. Veiene var deres liv. Denne boka har mange likhetstrekk med Lo i Darling River med mix av: Lolita. av Vladimir Nabokav.
11. Skogås: et sted i Sverige. Barndomsminner og ungdomsminner blafrer forbi i minnet hennes. Om lillesøsteren, faren på psykiatrisk sykehus og alle som var døde. De hadde elsket å være i Zoo butikken. og de vonde opplevelsene som blotteren på toget, som hun så over alt. Og mange andre minner.
Jeg liker Sara Stridsberg sin skrivestil, det er som om ting flyter et sted mellom drøm og virkelighet. Jeg tror enten liker man hennes skriving, eller så skjønner man ikke skrive stilen hennes. Den er så sår og merkelig, den tar tid.
Dette ble en liten oppramsing av hver novelle, slik måtte det bare bli.
Lånt på Book Bites 6 timer.
Gunvor var mye psykisk syk. Var det de to kjærlighetsforholdene som gjorde livet hennes så vanskelig. Det først forholdet var til Ruth Maier, (en fantastisk fin bok) Det var katastrofalt for Gunvor og hun klarte nesten ikke å komme over det. Bildet i hodet der hun ser båten Donau legge ut fra kai, men Rut ombord, fryktelig.
Seinere hadde hun et samboerskap
til Astrid Tollefsen, som endte med at Gunvor følte seg forfulgt, invadert og
frastjålet dikt og egen identitet av sin samboer. Dette står det en del om i
boka.
Gunvor Hofmo ville blitt 100 år i 2021, hvordan ble hun egentlig sett på som homoseksuell kvinne på den tiden. Hvordan forhold psykiatrien seg til kvinner som elsket kvinner? Hvorfor har vi ikke hedret og hyllet henne mer i 2021, under jeg meg på?
Kaja og Jan Erik Vold har jobbet og snakket mye om Gunvor Hofmo, de spesialister på hennes dikting og liv. Jan Erik Vold har kommet ut med enda en bok i 2021 om Gunvor " Venn jeg har våknet". Den må jeg lese.
Kaja skriver om lesbiske kvinner
i litteraturen, hvordan det forholdet ikke har provosert folk på samme måte som
sex mellom menn. Når kvinner levde sammen ble det sett på som venninne-forhold.
Det ble først vanskelig når den ene begynner å gå i herreklær, slik Gunvor
gjorde. Hun eksponerte seg ikke muntlig, men visuelt. Moren hennes fikk vite
det i et brev 1954, "Jeg er nemlig homoseksuell". Denne
tematikken står det en del om i boka.
Forfatteren Kaja skriver om andre kjente personer som sikkert også hadde forhold, men var tause om det. Hun skriver også i boka at homoseksualitet var tema under innleggelsen av Gunvor Hofmo på Gaustad. En lege- rapport fra Gaustad 1960 sier: "Pas. er blitt aktivisert gjennom arbeidsterapi og det har lykkes å iføre henne skjørt istedenfor hennes trofaste bukser". Ganske utrolig skrevet ut ifra dagens syn på kvinner og bukser.