Et innlegg hvor (jeg blander meg) litt inn i debatten.
En samtale mellom
den unge forfatteren Edouard Louis, og filmskaperen Ken Loach på 85 år. De
snakker sammen om mangt og meget. De har oppvokst i to ulike tidsperioder og i
to ulike land. Men, mye av tematikken er den samme, og de har begge jobbet med
for å få dette fram i politikken. Ken Loach er fransk og har en litt annen
vinkling, men egentlig er de enige i hvordan de fattige i begge land forblir
fattige og de rike blir rikere. De er svært enige at spesielt media har en
viktig rolle i hvordan de fokuserer på materielle vilkår og undertrykking, men
også i politikken. Der de fattige blir framstilt som farlige, voldelige og
late. Men, det er en kjensgjerning at folk som sliter økonomisk, blir stress,
blir utålmodige og lite forståelses fulle oven for sine nærmeste.
Edouard som
forteller om fabrikkene som sliter ut folk, blir de syke og blir man skadet må
de etter en stund tilbake på jobb, ellers mister de all stønad. (dobbel
undertrykkelse). Slik faren til Edouard opplevde i boka. "Hvem drepte faren min" . I boka "Voldens historier" snakker
det mye om å være homoseksuell og vokse opp på landsbygda, hvor vanskelig det
var, men er det enklere i byer?
«Hope not Hate», å bli med i en
bevegelse tror jeg på også. Der man kan være åpen, ha felles skjebne, felles
trøst og støtte om man er fattig, homo eller har plager av annen art. (Men man
må ha litt rest-ressurser for å klare det.) Har man kommet så langt at man blir
husløs, noe som kanskje er mer vanlig i andre land, er livet håpløst som vi ser
mer og mer av på tv og når vi er ute og reiser. E.L. vil snakke om konfrontasjon, istedenfor
empati. Det skjønner man godt når man har vokst opp i fattige kår som han
skriver om i første boka si "Farvel til Eddy Belleguelle" og det er det han ønsker å få
fram, ikke empatien.
Spennende at de snakker om folk
som stemmer ytre høyre, osv. (Jeg opplever også her på berget at de med minst
skolegang og har lavtlønnsyrker ofte tror uten å blunke på høyrepolitikken. Noe
vi nå ser tydelig i N. med strømkablene som høyere-siden gikk inn for til
utlandet osv., men som folk flest skyller på nåværende regjering for.
Skremmende!)
Neste tema er hvordan man ser på
kunst og kunstnere i dag, det er viktig at kunstnere engasjerer seg i vg. utdannelse
osv., sier E. det er jeg enig i. (Estetiske fag på skolen er viktig, ikke en
tilleggsaktivitet. Selv f.eks. en elektriker trenger å lære om form, farger,
komposisjon for at anlegget skal se pent ut.)
Tilgangen til kunst og
kunstformidling er nok bedre i N. enn i England og Frankrike. Her har vi mange
tilbud til både barnehager, ungd.sk. og vg. skoler, og de offentlige museene
har mange gratistilbud om omvisninger og foredrag til barn og unge (jeg har
jobbet mye med det). Det som er en «miss», er det at det er opp til
skolene/lærerne å engasjere seg, der ser man store forskjeller på småsteder og
i byene, det bør det gjøres noe med.
(Man må lære noe om kunst og
kunstforståelse for at kunst kan nå ut til alle, om det er på film, i gallerier
eller på teater, det må ligge i alle læreplaner. Vi har også teaterbilletter og
kino stønad i N. så det koster ikke all verden, i forhold til mange andre land.
Her går det mer på om man er oppvokst med å gå på f.eks. teater. Jeg har ofte
hatt med elever i vg. skole på teater som aldri har vært på teater før, sjokk
for meg. Må legge til at moren min
jobbet på systuen til Det Norske teater fra jeg gikk i tredje klasse, så jeg
elsker teater, men er ikke flink nok, nå. Når ungene var små, var det en ofte
bursdag gave.)
Trygghet i arbeid, bolig, trygd
osv. er utrolig viktig. Det fant moren til Edouard i denne boka. (Jeg kjenner alt for mange som har prøvd å leve som
kunstnere/kunsthåndverker hele livet og blir minste pensjonister. Det er hard,
man har ikke penger til innkjøp av materialer og drift mer. Jeg har heldigvis
hatt jobb i skoleverket i mange, mange år og får ok pensjon).
Det blir et tøft år for mange i
år, med økte pris på mat, strøm og alt annet vi trenger. Men, ikke for
politikerne som ikke skjønner at vanlige folk, ikke tjener så mye som
dem.
Dette ble et langt innlegg (med
innblandinger av mine påstander) på en ekstremt tynn og engasjerende bok.
Anbefales!
Sett den opp på pensumlista!
Lest den som bok i Book Bites,
62 sider.
TIPS: Å være fattig i Frankrike, da er dette en spennende serie om: Veron Subutex, 3 bøker
Les også gjerne Tine sin omtale