En vakker liten diktbok som passer for store og små. Boka inneholder mange fine illustrasjoner av Lars Jordet og de mest kjente diktene til Prøysen. Jeg tror alle diktene her er tonesatt, og er velkjente for alle. Et fint minne av en bok, som jeg har arvet etter mor.
Kjæm du i kveld fra 1953
Kjæm du i kveld, så står nykkjy`n i døra,
nykkjy`n i døra kjæm du i kveld.
Je vil itte sea håss du ska gjøra
men vrir du` n tel venstre, så får du det tel.
Men hvist du`tte kjæm, skal du æiller få mala
og skrøyte og tala om nykkjy`n min lell,
foe den har jeg hengt ut åt dotter på garden,
som er neri dala på kino i kveld.
Kjær du i kveld, så står bikka i lenkje
bikkja i lenkje, kjæm du i kveld.
Og har du litt vett, er du nødt for å tenkje
at: her kæin je sleppe inn helskinne , lell.
Men hvist du`tte kjæm, skal du helst tia stille,
og dersom du ville ha greie på no,
så batt je den bikkjafør hu vart for ille
og tok tel å sprengjaga saua på Mo.
Kjær du i kveld, er det lys oppi tråppen,
lys oppi tråppen, kjæm du i kveld.
D sittdet fell såpass tel hugunpå kroppen
at beina vil prøve om tråpptrinna held.
Men hvist du`tte kjæm, bære ser at det lyse,
så flyg rundt og spell sjarmør for det.
Krana i kjøkk`ne har lett for å fryse,
(og ) i natt ska je oppat og fyre med ved.
Kjær du i kveld, er det jaord å hente,
jaord å hente, kjæm du i kveld.
Men er du så kopet dom du vil vente
og heller vil fara med slæidring og spell
om bikkja i bæinn og ei troskyldig vise
med lys oppi tråppen og nykkjyl i lås,
så er d`itte du som ska skrøyte og glise:
je ligg her og venter på stæillkarn på Ås.
Blåklokkevikua
Nå ligg steinrøysa solvarm med fingerstrå,
Blåklokkevikua-
je er heime nå,
Blåklokkevikua-
den var lykka for meg.
Den vi fekk som ei gave da vi var små
Blåklokkevikua-
Midti æilt det grå,
Blåklokkevikua-
som je lengte mot deg.
Natta bære skumre,
dagen var blå,
og vegen var lett å gå.
Flyge berrføtt i dogg-gras og blåbærlung.
Blåklokkevikua-
Ja den ler og synger
Blåklokkevikua-
milla steinrøys og strå,
sit je i a nå,
je er i a nå
Dette diktet fikk meg til å lengte til sommer`n!
Så nå avslutter jeg med at vi skal få en dag i mårå også.
Du ska få en dag i mårå
Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei.
Hæin skulle tegne Babylon, men lærer`n hæin sa nei,
hæin ød'la hele arket, hæin var tufsete og dom,
men så hørte hæin et sus som over furukrona kom....
Refreng:
Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står,
men blanke ark og farjestifter tel,
og da kæin du rette oppatt æille feil ifrå i går
og da får du det så godt i måråkvell,
og om du itte greie det og æilt er like trist,
så ska du høre suset over frurua som sist.
du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står,
med blanke ark og farjestifter tel.
Og så vart gutten vaksin, og hæin gikk og var så lei.
Hæin hadde fridd åt jenta si, men jinta hu sa nei.
Og hæi gret i ville skauen "detti blir min siste dag".
Men da kom det over furua det såmmå linne drag:
Refreng:
Du skal få en dag i mårå....
Og nå er gutten gift og går og slit som folk gjør flest
med småbruk oppi Åsmarken der kjærringa er hest.
Og hæin syns det blir lite gjort og strever titt og trutt
og trøster seg med furusus når dagen blir for stutt -
Refreng:
Du skal få en dag i mårå....
Jeg liker så godt Alf Prøysen sine dikt, og spesielt at de er skrevet på dialekt. Diktene er så folkelige og enkle, så alle kan sette seg inn i hans dikter verden. Noen vil kanskje kalle dem naive, men det gjør ikke jeg. Han skildrer hverdagen og de små gleder i livet. Dette blir formidlet på en fantastisk fargerik, og fin måte.
Kanskje ikke så enkel å lese for dem som ikke kjenner og skjønner alle uttrykk i Hedmarksdialekta.
Fotoene er mine, tatt i Ringsaker.
Norsk favoritt Januar-mars 2023. Diktlesersirkelen, Alf Prøysen