Oppsummering 2023, februar

 

Februar har vært kald og med mye tåke, med noe fine dager innimellom. 

Fint når man kommer litt opp i høyden som i  Furnes, når man kan ser ned i tåkehavet Hamar .

 "Brostein" en familiehistorie fra fattigdom i Ålesund til vekst og rikdom i Trondheim på slutten av 1800 tallet, lydbok. 2. bok i serien "Sara"

 "Eirik Raude" av Øystein Morten. En spennende og morsom historisk bok om jakten på Eirik Raude, hans familie, og hvordan de levde og fant land. Et must for folk som er int. i middelalderen, vikingetid og historie.

 "De uverdige" av Roy Jacobsen, roman om guttegjengen som under krigen tok mange avgjørelser selv, og drev det ganske så langt, lydbok.

Rosa Luxemburg, En spennende Biografi om den polsk-jødiske politiske kvinnen, som har betydd så mye.  At folket kan si ifra og ikke blir styrt av en diktator, en foregangskvinne.

 Nina Lykke "Vi er ikke her for å ha det moro" en satirisk bok om en forfatter som har hatt sitt store gjennombrudd, men hvordan få det til på nytt... 

Ingeborg Arvola, "Kniven i ilden, Sangen fra ishavet", 1. bok i serie "Ruijan Rannalla".  Veldig bra! Vinner av Brageprisen 2022

Hjemkomstenav Nicholas Sparks. En lett roman om kjærlighet, lengsler, sykdom, og om å finne den rette. Amerikansk Forfatter

 Annie Ernaux. En bok om en voksen kvinne som har en 30 år yngere elsker. Hvordan hun blir betraktet av omverden, og hvordan hun ser på seg selv og minnene hun har. 

Skrevet av hun som fikk Nobelprisen i litteratur 2022. Fransk forfatter

"De kaller meg Ulven" av Zeshan Shakar, 

Fin og tankevekkende roman, om alderdom, rasisme, kjærlighet og om å være andre generasjon innvandrere.

 En svensk roman om samene i nord av Ann-Helen Laestadius, 

Den ble årets bok 2021 i Sverige 

Trude Marstein "Egne barn". En roman som sier mye om dagens ekteskap, med mine, dine og våre barn. Det er ikke enkelt og denne boka tar opp blant annet dette temaet på en fin måte.

 

ELLERS: hverdagene forsvinner på verkstedet, om jeg ikke er på ulike møter.  

Jobber mot ulike utstillinger og har fått med meg mange utstillinger i nærområdet.

Nyter hver dag jeg kan gå en lang tur, noe jeg prøver på hver dag.

   

Pop -up utstilling på Gjøvik, det var morsomt. Noen helt nye smykker "Høstløv"

 

Jeg lengter til sommeren og noen sommerfugl smykker måtte jeg  lage, her ser man to ulike.

Våren er på veg i vinduskarmen:  tomater, paprika, osv. spirer

Ønsker alle en fin mars måned!

"Hjemkomsten" av Nicolas Sparks.

        En lett roman om kjærlighet, lengsler, hemmeligheter og om å finne den rette.

Etter å ha lest noen tunge, litt dystre bøker fant jeg denne fram fra bokhylla mi. En typisk bok jeg glemte å avbestille i bokklubben nye bøker, for noen år siden. Når det til og med var en amerikansk roman, havnet den langt ned i bunken av uleste bøker, men nå er den lest.

 Vi møter legen Trevor Benson, han har vært i Afghanistan og blitt hard skadet og har et kunstig øye, nytt øre og noen knuste fingre så han ikke kan jobbe som kirurg mer, så den karrieren er avsluttet. Det har gått snart tre år siden ulykken og han har bestemt seg for å studere videre i Baltimore for å bli psykiatriker. 

Trevor bestemmer seg for å flytte inn i bestefarens hus, som han har arvet, som ligger i småbyen New Bern. Han har så mange gode minner fra alle feriene sine der i småbyen. Han ankommer huset og registrert at det har bodd noen i farfarens hus, men ingenting er vekk? Han bryr seg ikke mye om det, men så stopper det en politibil utenfor og en politikvinne kommer innom. Hun skal bare sjekke huset, og vil vite om noen har vært i huset hvor ingen bor. de kommer i prat om farfaren biene osv. Politikvinnen er en vakker dame, og etter hvert blomstrer kjærligheten mellom dem. Natalie, som hun het er med han og lærer litt om biene og bi-stell som Trevor har lært av farfaren.  

Natalie, skjuler noe. Hun vil ikke vise seg offentlig med Trevor. .....hm røpe ikke hva det er..

Farfaren døde på en reise, men hvor skulle han? Den gamle mannen var snart 90 år......  Det ble litt av en jakt med mange utfordringer og mange folk blir involvert.  Ei ung jente, har hjulpet bestefaren viser det seg, og hvilken hemmelighet skjuler hun? Dette ble mange mysterier og en oppklaringen fikk vi tilslutt. 

En bok som ble en bestselger, av en internasjonal bestselgerforfatter, men jeg ble ikke så veldig imponert. (litt for Amerikansk i stil og oppbygning). En bok, som jeg har lest lett og kjapt, men suset fra sporten på tv som mannen min følger med på. Ikke helt min gate, men ok som en avveksling. 

 Utgitt 2021 på Cappelen Damm, 348 sider. 

Alf Prøysen, januar-mars: Norsk favoritt. Diktlesersirkelen 2023

Det måtte bli Prøysen her i Prøysen-land, 

Diktlesersirkelen til Anita. Norsk favoritt er temaet: 

En vakker liten diktbok som passer for store og små. Boka inneholder mange fine illustrasjoner av Lars Jordet og de mest kjente diktene til Prøysen. Jeg tror alle diktene her er tonesatt, og er velkjente for alle. Et fint minne av en bok, som jeg har arvet etter mor. 

Kjæm du i kveld fra 1953

Kjæm du i kveld, så står nykkjy`n i døra,

nykkjy`n  i døra kjæm du i kveld.

Je vil itte sea håss du ska gjøra

men vrir du` n tel venstre, så får du det tel. 

Men hvist du`tte kjæm, skal du æiller få mala

og skrøyte og tala om nykkjy`n min lell,

foe den har jeg hengt ut åt dotter på garden, 

som er neri dala på kino i kveld. 

Kjær du i kveld, så står bikka i lenkje

bikkja i lenkje, kjæm du i kveld.

Og har du litt vett, er du nødt for å tenkje

at: her kæin je sleppe inn helskinne , lell.

Men hvist du`tte kjæm, skal du helst tia stille,

og dersom du ville ha greie på no,

så batt je den bikkjafør hu vart for ille

og tok tel å sprengjaga saua på Mo.

Kjær du i kveld, er det lys oppi tråppen,

lys oppi tråppen, kjæm du i kveld.

D sittdet fell såpass tel hugunpå kroppen

at beina vil prøve om tråpptrinna held.

Men hvist du`tte kjæm, bære ser at det lyse, 

så flyg rundt og spell sjarmør for det.

Krana i kjøkk`ne har lett for å fryse,

(og ) i natt ska je oppat og fyre med ved. 

Kjær du i kveld, er det jaord å hente,

jaord å hente, kjæm du i kveld.

Men er du  så kopet dom du vil vente

og heller vil fara med slæidring og spell

om bikkja i bæinn og ei troskyldig vise

med lys oppi tråppen og nykkjyl i lås,

så er d`itte du som ska skrøyte og glise:

je ligg her og venter på stæillkarn på Ås.

          

Blåklokkevikua

Nå ligg steinrøysa solvarm med fingerstrå,

Blåklokkevikua-

je er heime nå,

Blåklokkevikua-

den var lykka for meg.

Den vi fekk som ei gave da vi var små 

Blåklokkevikua-

Midti æilt det grå, 

Blåklokkevikua- 

som je lengte mot deg. 

Natta bære skumre, 

dagen var blå, 

og vegen var lett å gå. 

Flyge berrføtt i dogg-gras og blåbærlung. 

Blåklokkevikua- 

Ja den ler og synger 

Blåklokkevikua- 

milla steinrøys og strå,

sit je i a nå,

je er i a nå

               

                                          Dette diktet fikk meg til å lengte til sommer`n! 

Så nå avslutter jeg med at vi skal få en dag i mårå også.

Du ska få en dag i mårå

Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei. 

Hæin skulle tegne Babylon, men lærer`n hæin sa nei, 

hæin ød'la hele arket, hæin var tufsete og dom, 

men så hørte hæin et sus som over furukrona kom.... 

Refreng:

Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står, 

men blanke ark og farjestifter tel,

og da kæin du rette oppatt æille feil ifrå i går

og da får du det så godt i måråkvell,

og om du itte greie det og æilt er like trist,

så ska du høre suset over frurua som sist.

du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står,

med blanke ark og farjestifter tel.

Og så vart gutten vaksin, og hæin gikk og var så lei.

Hæin hadde fridd åt jenta si, men jinta hu sa nei.

Og hæi gret i ville skauen "detti blir min siste dag".

Men da kom det over furua det såmmå linne drag:

Refreng:

Du skal få en dag i mårå....

Og nå er gutten gift og går og slit som folk gjør flest

med småbruk oppi Åsmarken der kjærringa er hest.

Og hæin syns det blir lite gjort og strever titt og trutt

og trøster seg med furusus når dagen blir for stutt -

Refreng:

Du skal få en dag i mårå....

               

Jeg liker så godt Alf Prøysen sine dikt, og spesielt at de er skrevet på dialekt. Diktene er så folkelige og enkle, så alle kan sette seg inn i hans dikter verden. Noen vil kanskje kalle dem naive, men det gjør ikke jeg. Han skildrer hverdagen og de små gleder i livet. Dette blir formidlet på en fantastisk fargerik, og fin måte. 

Kanskje ikke så enkel å lese for dem som ikke kjenner og skjønner alle uttrykk i Hedmarksdialekta. 

Fotoene er mine, tatt i Ringsaker.  

Norsk favoritt Januar-mars 2023. Diktlesersirkelen, Alf Prøysen

Ann-Helen Laestadius "Stjålet"

En spennende bok om reindrifts samene og hvordan de blir behandlet. 

Vi er i nord - Sverige, Elsa er 9 år og har en egen rein som hun er stolt av og glad i. En dag hun var på ski så hun en mann som drepte reinen hennes. Hun oppdager mannen ved gjerdet. Han ser henne og truer henne på livet. Elsa tør ikke si til noen at hun vet, hvem hun hadde så. Heldigvis fant hun øret til reinen, med hennes merke som fortalte at det var elgkalven hennes. Det falt ut av lomma hans, når han tok ut hanskene for å kjøre fra åstedet. Merket ble en hemmelighet hun holdt på i mange år, uten å fortelle om det eller om hvem han var. 

Mannen hatet samer og reinen deres. Elsa kunne ikke skjønne hvorfor? Vi skjønner raskt at tyven var Robert Isaksen. Han er en mann som har sine meninger om samer. Han mener at samene får masse penger fra staten uten å passe på dyrene sine en gang. Mens han, får bare avslag fra trygdekontoret gang på gang. Han hisser opp andre folk i bygda også, så det trenger seg farm et hat mot samene i bygda. 

Elsa og faren er til politiavhør, men politiet bryr seg egentlig ikke. Dette er for små saker for dem og vanskelig å løse pga. at bevisene ikke er gode nok. Så blir sakene av den art henlagt. For hva kan politiet for at en og annen rein forsvinner, de har jo så mange dyr. For samene betyr det at de begynner på en desperat jakt etter rettferdighet. Elsa, røpet fremdeles ikke hvem tjuven var. 

Første del av handlingen er fra ca 2008. Årene  har gått og hun har blitt ca. ti år eldre, voksen med egen bil. Hun har bodd borte noen år og gått ferdig videregående skole. Hun ønsker ikke å videreutdanne seg, hun har en sterk drøm om en dag å  bli reingjeter.

Vi får høre om hvordan livet for reindrifts-samer arter seg. Det er mange problemer som dukker opp, både i drifte og utgiftene  er store, mange sliter psykisk og økonomisk, da naturen og beitemulighetene har endret seg.  Boka er skrevet av en svensk forfatter, men forholdene er nok ganske like for alle samer i nord. De er et folk som har opplevd mye hat og overtro, med sterke konflikter mellom samer og andre folk som ikke respekterer at samene har et eget språk og kultur, men nå lever som alle andre i vanlige hus. 

Robert Isaksen og en kamerat drar stadig på tjuvjakt og selger kjøttet videre. Av og til morer de seg bare med å plage reinen ved å kjøre etter dem, eller pine og plage dem ved å ri på reinen osv. Elsa sin familie har mange ganger prøvd å anmelde dem til politiet, men det blir aldri tatt hensyn til og blitt henlagt pga. manglende bevis i form av dokumentasjon. 

Boka var litt treig i starten, men mot slutten ble det rene kriminalromanen, veldig spennende. Hvordan det gikk til slutt med Robert og kameraten røpes ikke....... Absolutt verdt å lese. 

Akkurat nå i disse dager sitter det flere samer i Oslo og streiker for sine retter og tap av natur. Samene har nok fått det bedre, men absolutt ikke bra nok. Selv har jeg hatt sør-samer som elever og de fikk i alle fall fjernundervisning i sør-samisk.

Boka er basert på virkelige hendelser og det gjør jo at den er enda mer rystende. Særlig når det gjelder hatet og brutaliteten som mange samer har opplevd. Vi vet at å være same i dag er enda ikke helt stuereint noen steder. Det er bare et par år siden en bekjent fikk slengt sjikanerende ord og rop etter seg, når hun skulle ha boklansering og foredrag på høyskolen på Hamar og hadde på seg same drakt. Hun var tøff og fikk stor omtale ang. sjikaneringen i avisa. En viktig og fin bok. 

Vi må huske at i Norge er samer regnet som urbefolkningen i Norge.  Ellers har vi jo minoritetsgrupper, med lover fra 1998. (jøder, romanifolket )taterne), romfolket (sigøynere), kvener og skogsfinner. 

Vinner av Årets bok i Sverige i 2021.

Lydboka er fra Book Bites, spilletid 13 timer. Lest av Marte Fjellheim Sarre. 

"De kaller meg Ulven" av Zeshan Shakar

 

Hvordan er det å være andre generasjon innvandrer…. 

Vi møter mannen som er halvt pakistansk, og halvt norsk. Han vokste opp med hvor urett ferdig og over hvor skeivt godene i samfunnet vårt er fordelt, og ser hvordan det i neste generasjon ofte gjentar seg. En gang fattig, ja da kan man lett forblir fattig. Men, han som her blir kalt ulven, ville bli noe her i verden og ville skaffe seg alle godene, som utdanning, god jobb, familie, eget hus og hage.

Boka begynte litt beskrivende om hans hjem, hvordan det ser ut der, og status. Det var litt merkelig synes jeg, men skjønte raskt hvor han ville med dette. (slik er det når man ikke har lest hva boka handler om). Ada er kona hans og de har en datter og bodde i et dyrt og stort hus, men kanskje ligger det for tett opp til blokkene?

Begge hans foreldre har jobbet hard, men helsa holdt ikke. Hvorfor er det ingenting å arve, bare noen fortellinger og noen foto, fra faren oppvekst i Pakistan, reflekterer han over. Morens slekt er fra Finnmark, en kvensk slekt som foreldrene hennes har prøvd å holde skult. Hvorfor hadde ikke de heller ikke mer, da mormoren døde, de var jo norske? Burde ikke norske ha flere ting? i alle fall ei hytta, har ikke alle norske det?

Morsomt å høre hvordan ungdomstiden i drabantbyen "dalen" var, som var full av innvandrer og hvordan de omgikk hverandre. Alle språkene innvandrerne hadde, han kan ikke farens språk, men hører forskjell. Faren skulle lære han pakistansk, men han hadde en liten butikk, så han var aldri hjemme når han var liten. Barne-ungdomstiden hvor de var på ferie i Pakistan, der de møtte alle onkler, tanter osv. Turen deres til Paris hos storfamilien med 16 personer i den lille leiligheten, var nok heftig, men morsom.   

Foreldrene hans hadde ikke mye penger og ekteskapet var ikke rosenrødt mer, særlig etter at faren ble alvorlig syk. Ekteskapet ble oppløst og det har gått mange år. Faren vil flytte tilbake til Pakistan, sitt hjemland. Moren har flyttet til Finnmark. Hun var så opptatt av at hun hadde Kvens slekt, og var på leting etter røttene sine. 

Vi får høre om morens foreldre som opplevde å miste alt under krigen. De var lovet hus, men det ble for dyrt. Som 6-7 åring dro hun med sønnen opp til dit bestefaren jobbet, så han fikk se på hvordan en arbeider slet. Bestefaren ble skadet seinere i en arbeidsulykke som skjedde på jobben. Han ble lamm på den ene siden av kroppen, men han fikk erstatning? "Minimalt, han var jo bare en jævla nordlending".

Han minnes barndommen med alle telefonene som ringte, de ville snakke med mor. Hva sa de: «En jævla pakkishore» og slengte på telefonen. Alle så at moren hadde en pakkis mann, og hun hadde en datter fra før som flyttet til den biologiske faren sin, for å slippe unna.  Venner og venninner sluttet å ha omgang med henne, pga. av hun hadde den mannen.                                                                               

Her tar han også et fint grep, synes jeg. Moren er finnmarking og ble av Oslofolk mobbet, også. Så å være etterkommer av en pakistaner og en kven, var nok ikke lett. 

Faren hans var en god mann, han vil ikke at han skal overta butikken, du skal bli noe annet, sa faren ofte til han. Faren ble syk og måtte selge butikken. Nå vil han flytte tilbake til Pakistan, og han må ha hjelpe til å pakke av sønnen. Han har vært her nesten hele livet, men har så lite å pakke. Faren har fått beskjed om at han har mistet sin kommunale leilighet. Etter å ha bodd der i over 20 år har han fått en liten kommunal leilighet et helt ukjent sted, langt unna der han bodde og kjente folk.      

Han må hjelpe faren, hva skal jeg gjøre når far en ikke er her mer, men i Pakistan. De forlater leiligheten og drar til Gardermoen. Marion, barnebarnet som har tegnet en tegning til bestefar. Tilbake står mannen som vil ha alt det foreldrene ikke fikk, men et større og finere hus, bil og status. Kanskje med en liten leilighet der faren kan bo når han kommer på besøk, for han har et stort hjerte for foreldrene.

Fin og tankevekkende roman, om alderdom, rasisme og kjærlighet 

Lest veldig bra av Assad Siddiqe.  

BookBites, spilletid 5timer 3min. 

Jeg har lest to andre fine bøker av Zeshan Shakar, Den gule boka og Tante Ulrikkes vei"

"Den unge mannen" av Annie Ernaux

 

En voksen kvinnes eventyr med en 30 år yngre kjæreste

 Historien om den 55 år gamle kvinner, er nok Ernaux egen historie, hvordan hun hadde et forhold til en student på 25 år. Han hadde en samboer som valgte å forlate den unge gutten og den voksene kvinnen dro til han bortimot hver helg. Hun levde ut sin lidenskap som kvinne, den hun var som ung. Dette ble et intenst forhold, hvor hun forklarer hvordan samfunnet så på dem som par, og hennes forelskelse som fikk henne til å minnes mange ting jeg har lest i hennes tidligere bøker. Dette er egentlig ikke en bok, heller en novelle på 29 små sider. 

En bok jeg ikke hadde klart å lese for et par år siden, da sønnen hadde et forhold til en tjuve år eldre kvinne. Det opplevde jeg som veldig vanskelig. Jeg likte denne boka og hygget meg med den. Den er presis i språket, intelligent skrevet og jeg liker at hun fletter inn tidligere historier jeg har lest av henne, det gir en god mening. Har nok lest alle bøkene hun har utgitt på norsk så langt, tror jeg. Her. 

Hun er en strålende spennende forfatter. 

Hun fikk Nobelprisen i litteratur 2022, var fantastisk bra.  

   Utgitt på Gyldendal 2022

Arvola Ingeborg "Kniven i ilden, sanger fra ishavet"

Vi er i Øst - Finnmark i årene 1859- 1862

Brita Caisa Seipajærvi er en 35 år gammel kvinne. Hun klarer ikke bo hos foreldrene mer, der faren drikker og produserer brennevin og søsteren Maria Stina som hun var så knyttet til er død, og savnet etter henne er for stort. Hun vil dra og sier «Jeg vil fremover, starte på nytt og aldri vende tilbake til mor og far. Mine sønner skal ikke voks opp med faren min og bli som han, en fyllik". Hun har en bror Per, som har kommet seg vekk, og nå skal de av sted for å finne han og hans familie, til Bugøynes i Norge.  

Hun har med seg sine to sønner, Alexi på 12 år og Heiki på 3 år. Brita Caisa er ugift og har blitt fornedret med 4 søndager, å stå til skamme i kirken, fordi hun har fått barn uten å være gift. Det var stenge straffer for mye rart, på den tiden. Det mest alvorlige synes nok jeg var all stjelingen av rein, noe som har foregått helt opp til i dag.  

Faren til Alexi har skaffet Brita Caisa en kjøre-rein og på pulken pakker de ned alt de har, det er ikke mye. Brita Caisa sitt mål er å reise for å finne seg en mann hun kan gifte seg med, og bosette seg et sted hvor det ikke bare er skog, men det åpne havet som hun drømmer om. 

Det er langt sier hun til Heiki som stadig undere på hvor langt de skal. Hun har ingen attest, derfor har hun heller ingen muligheter for å kjøpe seg land om hun tjener penger, men en mann kan nok vakre Brita Caisa få seg. En som har alt på stell, tenker hun. Hun har i alle fall tatt med sølja og bibelen sin.

Vakre scener fra turen som skildres hvordan kjøre-reinen "Rakkas tein- som betyr elsket"  hvordan han oppfører seg og naturen endres. Alle minnene om moren kommer opp i henne. Moren som var så opptatt å lære henne om hvor viktig det var å samle bær, bjørkeris til sopelime og badstue osv. Masse om tro og overtro, som er ganske morsomt å tenke på at folk var så opptatte av disse tegnene.   

Da Brita Caisa var seks år fikk hun en gave, hun fikk den helbredende kraften fra Oki, noe alle vet om henne. Hun hjelper mange folk med problemer, men sier at hun er best på dyr. Men like elskverdige er ikke alle som trenger hjelp. f.eks.  Latin -Korsa, som Brita er fødselshjelper til. Det ble ei jente, men ikke så mye som takk, fikk hun. 

Her får vi høre om historiske hendelser om de første som dro Neiden i 1840. Det er masse navn og personer det blir fortalt om (litt for mange, synes jeg). De blir hos Greta og Miko, et barnløst par med hus og jord ganske lenge. Heiki på tre år blir igjen hos Greta, da de drar til Norge, på våren til det store torskefiske, for å tjene penger. 

Kan Brita Caisa få oppleve å finne en fisker, med hus, som ikke drikker og har sterk rygg? Miko blir med og det blir varme følelser som springer fram i dem begge.  

Til Varangerfjorden, hvor Golfstrømmen gir nok varme til at det er isfritt. Dit dro mange finske innvandrer som sesongarbeidere, men også mange andre små folkegrupper med ulike tro osv. møttes der. Det var som en smeltedigel av ulike folkegrupper. Der ble det drukket, festet, kranglet og sladret som alle andre steder der folk traff hverandre. Men sjalusien blomstret jo naturligvis også, og noen angivere fantes også på slike steder som dette, om folk som var utro osv. 

Jeg skal ikke røpe for mye, men Miko og Brita hadde det hett sammen og lengslene etter hverandre var virkelig intense. Måtte de ta sin straff på tinget,? Det fikk vi vite helt på slutten av boka ....... Gleder med til neste bok i "Ruijan rannalla serien". Hvordan gikk det dem? f.eks. med drømmene til Per og familien som skulle til Amerika? - med Greta og gården? Sønnene til Brita Caisa? osv.  

Brita Caisa er fortellingen til en av forfatterens forfedre. Fantastisk nydelig fortalt, med en sanselig og særegen, poetisk og frodig måte å skrive på. Vakkert fortalt om et svunnet liv, vi ikke kan sette oss inn i. Men kjærligheten, kulden, følelsene, drømmene, det overnaturlige, med småfolk, helbredelse og det forferdelige å miste barn, osv. der kan vi skjønne og tenke oss hvordan det livet var.   

Boka bygger på mye historiske fakta. Den er troverdig og lærerik.  Jeg har hørt boka som lydbok på Book Bites, boka 439 sider, lyd 9t 22 min, lest av Maria Bock, utgitt 2022

(Bildet lånt fra nettet, dette er Ingeborg Arvola)

Gleder med til neste bok i Ruijan rannalla, serien. 

Les gjerne hva andre har skrevet om boka: Tine

Vinner av  Brageprisen 2022, i skjønnlitteratur

 

"Rosa Luxemburg" av Ellen Engelstad og Mimir Kristjansson

 

 Historien om den lille polsk-jødiske kvinnen som både Stalin og Hitler fryktet.

 Litt historiske fakta om en kvinne jeg ikke har vist så mye om, selv om jeg var veldig ofte på kafe Rosa Luxemburg på Huset, de årene jeg bodde og studerte i København på slutten av 70 tallet. Sånn er det når politikk ikke har vært høyt prioritert, spesielt ikke nå jeg var ung. 

Jeg må få laget et par smykker hvor jeg skal hedrer Polske kvinner, til utstillingen jeg er invitert til å delta på i Polen til sommer. Så får jeg se om jeg klarer å få til noe på Rosa Luxemburg. Har ellers bare en polsk kvinne, Marie Curie. 

Rosa, eller Rozalia Luksenburg født 5.mars 1871 i Zamosc i Sørøst Polen.  Polen fantes ikke den gangen, landet var delt mellom tre keiserriker, det tyske, russiske, og østeriske-ungarske rike. Familien bodde i den russiske -styrte delen og ble styrt av den eneveldige tsaren, som styrte med jernhånd. Hennes familie var jøder og som var forvist til egne gettoer. Jødene ble utestengt av ulike yrker. Det var spesielle krav til dem, om hårklipp, barbering, lengde på frakker, form på hatter osv. for alle jøder.

Tre år gammel flyttet den velstående familien til Warszawa, for å sikre barnas fremtid. Rosa gikk på byens beste pikeskole, der det var forbudt å snakke polsk. Der de beste elevene fikk gullmedalje ved skoleslutt. Rosa sin ble holdt tilbake fordi hun ikke hadde de rette holdningene til myndighetene. 

Som 16 åring ble hun med i en sosialistisk undergrunnsorganisasjon "Proletariat". Hun kom i tsarens hemmelige politi sitt søkelys, det ble farlig så hun måtte rømme. Fordi hun mislikte det Russiske keiserdømme som styrte Polen. En prest hjalp henne og hun kom seg til Zürich, Sveits i 1889.

Der ble Rosa leder i en sosialistisk bevegelse. Rosa ville ha en bedre og mer rettferdig verden, hvor det skulle være sosialisme nedenfra, (fra folket) ikke ovenfra med en ene hersker som styrte. Hun ville ha en bedre og mer rettferdig verden. Hun mente også at kampen mot kapitalismen var viktig, forsvinner den forsvinner også kvinne-undertrykking og antisemittismen, mente hun.

Rosa og Leo Jogiches ble kjærester, en kjekk, revolusjonær jøde, fra Vilnius, Litauen.  De grunnla i 1893 et tidsskrift som tok for seg arbeider-saker, og kjempet mot kapitalismen. Hennes mest kjente slagord: "Frihet er alltid frihet for den annerledes tenkende".

Rosa utdannet seg ved universitetet i Zürich. Hun studerte filosofi og samfunnsøkonomi. Tok i 1897 Doktorgrad i økonomi som en av de første kvinnene i Europa. Hun fikk skrevet 8 bokverk. 

Rosa giftet seg(proforma) i 1898 med tyske Gustav Lübeck. Slik at hun fikk tysk statsborgerskap og stemmerett. Hun flyttet til Berlin og engasjerte seg i venstrefløyen i SPD - Det tyske sosialdemokratiske Parti. Hun engasjerte seg i de polsktalende delene av Tyskland, der det var keiser Wilhelm 11 som styrte. Valgordningen favoriserte naturligvis de rike. Hun var en god taler og hadde en disputt med Bernstein og etter den ble hun sett på som en stor tenker, og hun fikk større politisk innflytelse i partiet. 

Blodbadet i st. Petersburg i 1905 der tusenvis av bønder og arbeidere gikk til Vinterpalasset, ble den man kaller "Den blodige søndag". Det ble mange år med uro og streik i Russland. Det endte med "Revolusjonen i Russland 1917, og tsarens fall". Rosa var ikke der, men fulgte med.  

Rosa reiser til Warszawa, under falskt navn der kjæresten Leo hadde organisert en revolusjonær aktivitet som ende i fengsel for begge. Tyskerne kausjonerer for henne og hun slapp fri etter noen mnd. og dro tilbake til Berlin. Leo blir dømt til åtte års straffarbeid i Polen, men klarte etter noen måneder å rømme til Berlin. Leo og Rosa fortsatte det politiske samarbeidet.

1914 bryter 1. verdenskrig ut. Rosa var krigsmotstander. Hun mente krig var en forlengelse av Kapitalismen og at den ville tvinge seg fram pga. at verden var inndelt i stormakter. Fredshissing var en forbrytelse, og hun mente det var barbarisk, usosialt og reaksjonært. Rosa ble anklaget for sivil ulydighet, og rettsaken ble omtalt i tysk presse. Hun ble et viktig navn, og fikk 12 mnd. i fengsel, det skulle bli flere fengselsopphold.

Jeg var ikke klar over at Keiser Wilhelm 11, (samme type som Donald Trump). Tsar Nikolay 11 i Russland og Kong Georg av England. Alle tre var fettere og ville ha et Europa i krig ... hmm. Skuddene i Sarajevo der Erkehertugen ble skutt var bare et påskudd til å starte krigen, for de hadde rustet seg i flere år og var klare for krig.

Arbeiderbevegelsen var imot og hadde mange møter for å stoppe krigen. Rosa var sterkt imot krig, mens hennes kollegaer i SPD støttet krigen. Hun gikk inn i en politisk og personlig krise når krigen brøt ut. Rosa, Leo og Clara Zetkin startet  Spartakusforbundet. De laget illegale aviser. "Rosa ble en trussel mot rikets sikkerhet". 

1917 Revolusjonen i Russland, mannfolk i alle aldre ble send til fronten. Den sikre død ventet dem der tyskerne meiet dem ned med maskingevær- gjennom tre år. Det førte til sult og lange brødkøer fordi forsyningslinjene brøt sammen. Clara Zetkin, Rosa sin venninne hadde i 1911 foreslått, at 8.mars skulle bli en kvinnedag. 

Den 8.mars 1917 forlot kvinnen brødkøen og laget et demonstrasjonstog mot tsaren. Det endte med at alle i St. Petersburg la ned arbeidet og det ble full kaos. Tsar Nikolay11, gav ordre om å skyte inn folkemengden. Mange hundre ble drept, så nektet kosakkene og la ned våpnene. Det var starten på Revolusjonen som for alvor brøt ut i mars, og fullført i november med tsarens død som vi kjenner. Rosa satt i fengsel, men var opptatt av hva som skjedde i Russland. Hun var skeptisk til hva som ville skje, noe hun fikk helt rett i når Lenin ble enevelde styrer. Rosa var for stemmerett og politisk frihet til folket.

Verdenskrigen-1918 går mot slutten, tyskeren skjønner at krigen ville de ikke vinne. Utover høsten ble det store demonstrasjoner. Enkelte vil ha revolusjon. Ebert blir statsminister og Rosa kommer syk ut av fengselet, hennes svarte hår har blitt grått og hun ser skrøpelig ut. Folk er trøtte av krig, sult og fiendskap. Det ble store uenigheter i Tyskland, kaotiske tilstander.

Hun og Liebknecht er redaktører i avisa "Den røde fane". Det ble farlig, så de gikk i dekning, men den 15 januar 1919 ble de tatt. Rosa måtte identifisere seg, noe hun gjør. Otto Ruge slår til henne med geværkolben to ganger. Kurt Vogel skyter henne i hodet og liket blir kaste i Landwerhrkanalen. Hvor liket av Rosa, 47 år gammel flyter av gårde. Hun ble funnet 31 mai.  

Rosa ble gravlagt den 13 juni 1919 på Friedrichsfelde kirkegård i Berlin. Begravelsen ble fulgt av rundt 200 000 mennesker i stille protest og sorg. 

Dette var noen stikkord over hva som hendte. Det er et tankekors om hvordan Rosa Luxemburg sine tanker fra den gang da, har blitt aktualisert. Særlig med tanken på politikken som høyere siden fikk drevet fram i Norge over en lang periode. Hvordan klasseskille har blir større og større.  osv…..  

 Utgitt på Forlaget Manifest, 0slo 2019, 127 sider, lånt på biblioteket. 

Med tanke på alt som foregår i Ukraina så er det ille at Putin enda driver med dette. Jeg heier på Rosa sine tanker!

Nina Lykke "Vi er ikke her for å ha det morsomt"

Når man har vært på toppen, hvordan kommer man dit igjen?

Forfatteren Knut A. Pedersen får en forespørsel om å komme å prate på Litteraturfestivalen, som stand-in for en som ikke kunne komme. Han er litt usikker, men sier ja, til slutt. Han gav ute en bok som ble en bestselger, men det er tjue år siden og etter det har det ikke blitt mange bøkene, syv år siden sist bok ble utgitt. Så hva har han å si på Lillehammer? 

Frank er den eneste vennen han har etter at Hanne og Selma har flyttet ut. Frank er grafisk designer og går veldig opp i det han har fokus på akkurat der og da. Han er homofil og har en pakistansk kjæreste M. Her ble boka litt langtekkelig, jeg falt av og måtte starte på nytt. Hadde jeg mistet noen poeng, for det ble bare prat, litt lang tekkelig.

Ok, Frank må få være med til Lillehammer og bo gratis på Breiseth Hotel, det blir akseptert. De kommer seg av gårde og Knut har som mål å få mest mulig ut av denne festivalen. Kan dette bli en ny sjanse for han? Hans siste roman forsøk gikk jo rett i vasken. 

De ankommer Lillehammer hotellet og der ser Knut, ser allerede to andre kollegaer. To kvinnelige forfattere han har vært til sengs med. Oy, han går litt ut av seg selv, hva har han her å gjøre? Her tar boka seg skikkelig av, mye og mange frustrasjoner på mange plan ... 

Han vil informere faren sin og kontakt han, sønnen Lucas, uff. tungt. Ganske spennende tema om hvordan man plutselig har masse skilsmisser, nye koner, nye barnebarn osv. man blir liksom ikke regnet med mer.

Alle folk som tiljublet han før, ser han ikke og han fyker rundt i gatene i Lillehammer som en ensom fugl uten reir for natta, for det har han lovet bort. Fine scener fra Lillehammer, jeg har vært på denne festivalen noen ganger og kjenner meg godt igjen på mange av beskrivelsene av folk og steder (det er min barndoms by).

Det var ganske så nervepirrende om han klarte å komme seg til det han var der for, og det gikk vel litt heftig for seg, men morsomt. Der han kommer med anklagene til stjerne forfatteren osv. ...

Liker avgjørelsen han tok på toget hjem, de likte jeg. Han fikk i alle fall et nytt liv ved Mjøsa, og egentlig kunne jeg tenkt meg å høre mer om denne frustrerte mannen etter hvert.

 Morsomt med navnet og kanskje livet til denne nye, og gamle Knut. De er/var kanskje ikke  så ulike som personer. 

Den var til tider veldig morsom, alvorlig , men litt langtekkelig i starten.  

Hørt som lydbok på Book Bites 7timer 24 min, lest Benjamin Helstad, utgitt 2022.

Roy Jacobsen "De Uverdige"

Fortelling om en guttegjeng som vokste opp under krigen i Oslo 

Boka har hoved handling fra tidsperioden 1939-1945. Der møter vi en gutte-gjeng som bor på Østkanten i Oslo. Alle familiene bor i ettroms leiligheter, i det okkuperte Norge. Carl gikk med avisa tidlig på morgen, og kom hjem med diverse varer som han stjal på vegen hjem. Moren sa ingen ting til dette, de er fattige og tok imot. Carl har storesøsteren Mona og lillesøster Agnes. 

Faren til Carl jobbet som hovmester på Hotel Continental og prøvde å være en god far. Han tok med seg det han lett kunne putte i lomma som såpe og etterlatenskaper som gjester har glemt, - parfyme, leppestift osv. til kona og Mona. På hotellet holdt Quisling mange møter og faren får naturligvis høre mye om hva som skjer i Oslo. 

Carl fikk en dag et kart over Oslo av faren, der ni adresser var merket av med et kryss. Faren sa at om det skjer noe med deg skal du si: Wo sind wir, om du kommer i trøbbel med tyskerne. Hva driver faren med, lurer Carl på?

Bare noen dager etter kom statspolitiet og hentet faren, i hjemmet. De ransaket hele leiligheten og tok med seg faren. Moren blir innkalt, for å se hva de har gjort med mannen hennes, han har fått gjennomgått mye og døde. Moren gikk nesten til grunne og ble psykisk knekt. Hun begynte å ta masse piller og fungerte ikke som mor mer. 

Bestevennen til Carl var Olav som gjerne vil bli til noe. De prøvde å tjene penger på å reparere sykler de stjal, og satte i stand, maler dem og solgte. Plutselig en dag var faren til Olav også borte. Hvor har han blitt av? Han heter Aron/Arne, men alle kaller han "Ikke jøden". Han drev med mye rart på loftet, der han tilbringer mye tid.

Tredjemann i venneflokken var Roar. De tre ungguttene prøvde å finne ut av hva som skjuler seg bak kryssene i kartet Carl hadde fått. Det ble en vanvittig lyssky virksomhet, de tømmer husene for verdisaker. Vi skjønner naturligvis hvem husene har tilhørt og alle de verdifulle gjenstandene de solgte til pantelånere. De kommer bort i svartebørs haier og pantelånere, men opptrer de rettferdig ovenfor guttene som bare rundt 16 år, mon tro. 

Olav fikk seg jobb på flyplassen på Fornebu. Carl på gummien, der jobbet han med regnskap og en dag gikk en bombe av, han blir skadet og havner på sykehus. Moren til Olav og de små tvilling søsknene er vekk...  Her er det mye dramatikk som skjer, trist og vondt. Det viser seg at Aron, ikke var død, men hadde rømt til Sverige, da han ble livredd om det skulle skje det sammen med han som med faren til Carl.  

Frigjøring kom. Blendings gardin blir brent og folk jublet. Noen ble sittende i fengsel og andre gikk fri. Atter andre tok affære på egen hånd, som ovenfor Politimannen Cleve.

Men, krigen satt nok dype spor i folk, som aldri kunne glemme hva de var med på. Noen glemte det aldri. Det kom veldig tydelig frem på slutten av boka. 

Å skrive en roman som dette må ha vært ganske spesielt for Roy Jacobsen, han har jo ikke opplevd dette selv. Fortellingen er dramatisk og tematisk spennende. Spesielt synes jeg hvordan skildringen av barna er beskrevet. Den er troverdige og bra. Alt blir framstilt i den vanskelig og kaotisk tid det må ha vært. Jeg kan skjønne at man ble fort voksen og tok ansvar for familien under slike omstendigheter som krig er.

Absolut en fin bok, som jeg likte (litt lang slutt). Krig gjør noe med mennesker. 

Utgitt 2022, hørt som lydbok i Book Bites, 10 timer 8 min. Lest av Lasse Kolsrud.

Andre som har lest boka, se  Tine sin omtale. 

Toril Brekke "Brostein" 2 bok i serien om Sara

Andre bok i serien om Jordmor Sara, fra Ålesund og hennes etterkommere.

Vi har kommet til året 1863. Sara sydame har giftet seg med Jacob Mortensen og de har slått seg ned i Trondheim. Sara har aldri vært der før og synes byen er stor, og veldig ulik Ålesund, hennes hjemby.   1. bok Sara 

Jacob Mortensen har mange, mange planer så hodet til Sara er fult opp med alt hun hører. Hun blir skikkelig skuffa da de kommer til leiligheten, den var ikke hva hun hadde forventet. Han hadde sagt det var en tre roms leilighet, men hun så bare to rom, har han lurt henne? Hva slags man har hun giftet seg med?

Jacob drar på handelsreise og Sara skal stå i kramboden. Hun begynner å gå etter i bøkene hans, sjekker ut alle de som bare har kjøpt på krita, og kommer for å kreve enda mer. Hun er streng og gir ikke ut varer til de som ikke kan betale. Vi må ha penger for å kunne leve og drifte denne butikken, sier hun. Da Jacob kom hjem ble han sjokkert, men imponert og lykkelig over hvor stolt og sta hun var, en kvinne med sans for forretning. Han er en snill sjel som kom fra en fattig familie og klarte ikke å se folk i øynene som ikke har mat til seg, og sine. 

Jacob sa hele tiden, bare vent, vi skal klare dette. Sara ble gravid og ble enda mer frustrert over at han ikke kan fortelle henne hva slags planer han hadde. Sara begynner å sy i smug, for å tjene penger. Jacob er en luring, han vet hva han vil og får det til.  Han får det til og de flytter til stor leilighet i Dronningens gate i Trondheim. Han blir med i mye styre og stell og Sara finner seg til rette. De har fått datteren Sanna som vokser opp, og i huset får også div. tantebarn og familie bo hos dem og gå på skole. Det er mye om familien. Flere år går og Sanna blir 16 år før hun skjønner hvor skummelt farens arbeid er, flere fedre til hennes venninner har gått konkurs og deres familie står plutselig ribbet tilbake. 

Jacob har plukket ut en mann som han synes Sanna skal gifte seg med, en som er i samme bransje som han. Sanna går med på dette og hun gifter seg med Anders Mørk, men hun liker han egentlig ikke.  Hun får barn etter barn og her blir det skildret menns forhold til hvordan en kvinne skal være og opptre i etter borgerlig etikette.  

De opplever også en enda større økonomisk opptur, kjøper seg stort hus. Alt endret seg fort med store sosiale forandringer, vennekrets osv. Anders skjønner ikke hvor sliten Sanna er av alle barnefødslene, graviditeten og alle barna som hun føder. Hun føler selv hun har vært i ammetåka i årevis.  Anders er en veldig streng far, noe Sanna ikke setter stor pris på, men holder ut. 

Boka avsluttes med at Anders ser og skjønner hvor mye Sanna har betydd for den han har blitt i dag.  Det samme gjenspeiler seg i fortellingen om Sanna sine foreldre Sara og Jacob. Ingen av dem kunne vært der i dag om ikke kvinnen stått bak og dradd i snorene. Det kommer tydelig fram i talene som ble holdt i familiens gullbryllup.   

Hva jeg synes om boka: Fint å følge en familie så tett i en roman over tre generasjoner. Det begynte med boka Sara, som rømte med en fisker til Ålesund, fra Fogden og utdannet seg som jordmor i Kristiania. Datteren til Jordmor Sara, hun fikk også navne Sara, som måtte lære seg sy-kunsten. Det er henne og stor familie vi hører om her. Jeg liker familie sagaer og forfatteren forteller en historisk roman om livet som fattig, og hvor fort noen forblir det og andre blir rike. Slik er jo livet. 

Skildringene av samfunnet som endrer seg i løpet av disse tre kvinnene som det fortelles om er veldig stor, en voldsom endring og vekst i samfunnet. Samfunnsutviklingen som suste fram, og kvinnen som våknet og tok sin tørn selv om mennene var nærmest blinde for alt hva de fikk til. Hvordan menns makt har endret seg, det er fint skildret psykologisk i historien. Kvinner som viser at de også kan, og har blitt bevisste i kvinnesaks kampen og retten til stemmerett.  

Lydbok 11timer og 22min. Storytel

Om 1. ste. boka SARA 

Januar oppsummering 2023

Januar har i første halvdel vært glatt, vårlig og fin (piggsko en nødvendighet) her på Hamar

Fra midten av januar kom snøen igjen og la seg og skapte julestemning (Ingema sitt hus) og vips så er sola og glattisen her igjen. Slik er januar. 

Min amaryllis som  er over 1meter høy har blomstret i nesten hele januar, men ny 5 blomster.

"Kvit norsk mann" av Brynjulf Jung Tjønn, En diktbok om å være adoptert og ikke se ut som alle andre, odelsgutten fra Korea, som ikke fikk til å bli bonde. Om vond opplevelser, fordommer og kloke ord. 

  "Kolbeinsøy" av Bergsveinn Birisson. En ganske surrealistisk bok om angst og depresjon, pakket inn i en reise-fortelling som tar helt av noen ganger. fra 2021. Morsom.

  Helg Flatland "Etterklang". Ei Oslo jente som mister jobben sin som lærer og flytter til Telemark, klarer hun å passe inn der?

  

 Kerstin Ekman "Hendelser ved vann" utgitt 1993. Fikk Nordisk Råds pris 1994

 Cecilie Enger "Det hvite kartet". En nydelig bok om to kvinnelige pionerer fra Haugesund som fikk til mye i et mannsdominert samfunn, på begynnelsen av 1900 tallet. De ble til og med skipsredere.

 Finske Petra Rautiainen "Et land av snø og aske" En sterk historie om hva som skjedde i Lappland, fra 2. verdenskrig. 

Etter en tøff etterkrigs roman, måtte jeg ha en historisk roman. Da ble den en roman om Jordmor Sara, fra Ålesund. Storytel, lydbok.

      EN DIKTBOK. Emely Benedicte Kahrs: "Mor når hun vinker fra toget" en søt liten diktbok.

 Den andre av Kristin Solberg. En bok om Bærumsjenta Aisha, som dro til Syria og giftet seg med IS kriger og er fange i Roj-Leieren. En velskrevet dokumentarbok om lidelse, hat, og litt anger. 

Kankimäki Mia, del.3, kvinne biografier om oppdagelsesreisende og malerinner, en fantastisk morsom og god bok om kvinnelige oppdagelses reisende og kunstnere. 

 Ellen Vahr "Sykehuset på Ellis Island" 3 bok i serien. En fin roman som bygger på ellens bestemoren sin reise til Amerika, 1916-1920 og med litt oppdiktede historier og personer.

                                            

 Christine Koht "Dødsfrisk" en morsom, sprudlende lydbok til å bli glad av.

Alf Prøysen er min favoritt i Anitas Diktlesersirkelens første innlegg i 2023. Kommer, den er ferdig lest.  

Det ble litt av en mix av bøker i Januar. Noen forferdelige historier fra boka "Den andre" og den finske "Et land av snø og aske", Koths sin opptimistiske bok.

Jeg liker jo å lese om kvinner, kvinnehistorie og "Det hvite kartet", "Sara" ," 3 boka om Thea i Amerika" og  del 3 av Finske Mia sin bok. Der har jeg virkelig studert stoffet og vært nysgjerrig å bladd i mye bøker. 

Litt morsomt med Ekmanns "hendelser ved vann", som begynte som serie på svensk tv1, samme dag som jeg var ferdig med den. Den er litt overdreven i mye, men ok. 

Ny utstilling i Kunstbanken på Hamar, med  Inga Blix, Mattias Härenstam og signe Hall. Veldig fin!

Elfi Sverdrup sang strupesang, fantastisk imponerende å høre hvordan en myk og en mannlig stemme kom ut samtidig. 

Inga Blix t.v.  har laget bildet i ullfilt og broderi. Må bare fortelle at Inga og jeg er invitert til å delta på en utstilling i Madsovian Museum, i Plock, Polen «Ni kunsthåndverkere fra Innlandet» 17. august – 19.oktober 2023. Det blir spennende, jeg gleder meg. :)   

Fint lys når solen gikk ned på bursdagen min den 26 januar. 

Det var kos å lage middag i et sånt lys.