Helle Helle, "Ned til hundene"

Noen ganger treffer ikke innholdet i boka meg.  

En ung kvinne, går av bussen. Hun skal ut til en øy, der hun har leid et hus. Hun har gått fra mannen sin og er trist. Så kommer John forbi og sier at nå kommer det et voldsomt uvær, du kan ikke sitte her. Bli med hjem til oss. Putte og John er hyggelige mennesker og riktig nok kommer det et voldsomt uvær. Nabo kona Elly kommer innom, og John skal levere lottokupongene for henne. 

Dagen etter blir John, påkjørt og havnet på sykehuset, så Putte drar til han. John og Putte steller hunden for onkelen som ligger på sykehuset, så nå må Bente overta den jobben. Puttes bror, Ibber kommer innom for å holde Bente med selskap og hjelp, det utarter seg ..... 

Bente er en kjedelig dame, synes jeg. Hun sier hun  har ingen venner, er ganske initiativløs, selvsentrert og samtidig forfatter? 

Historien med hundene som stakk av, det var en merkelig. Ingen som har påtatt seg å passe på hundene forlater dem, det er så ansvarsløst og merkelig fortalt. Da ble jeg sur på Bente, jeg falt helt ut. Særlig når hun seinere ser hva som hadde skjedd, også sier hun ingenting til John om hva hun har opplevd, for dumt for meg.  Jeg blir bare irritert og sint over den egosentriske kvinnen, Beate. Det eneste fornuftige Bente gjorde var å få levert kupongen til Elly. 

En syl tynn, kjedelig og dum historie. En bok som ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2009. Det skjønner jeg ikke, det er helt ufattelig for meg? Har vi som bok lesere blitt så mye mer kresene og nivået hevet seg så mye? For denne boka synes jeg var ganske dårlig. (Vanligvis skriver jeg ikke om bøker jeg synes er så dårlige, men siden den ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris, ønsket jeg å skrive dette innlegget.) 

Den var rett og slett så halvferdig og dum at jeg falt ut flere ganger og høre, hørte jeg riktig nå? Eller, er det oversettelsen fra dansk til norsk som halter? Fikk nesten lyst til å lese den på dansk, for noe må det være med den boka, siden den ble nominert? 

Spilletid 3t. 36 min, lest av Anna Backe- Wiig, Utgitt 2009.

"Stakkar" av Matias Faldbakken

En tankevekker av en bok!

 Boka starter med et møte mellom Oskar, 19 år gammel og en merkelig figur av et menneske, som han forsøker å visualisere for oss. Hva slags skapning det nå må være, den har en konvolutt under armen. Hva var dette vesenet? For vozhs, så var skapningen vekk i det den forsvant over grøftekanten. 

Oskar fanger barnet, og gir barnet mat og omsorg. Hvordan skal han formidle dette til familien Blum? De ble forundret, men lot han få beholde henne (det viste seg at det var ei jente). Oskar sin omsorg for henne er helt spesiell. De to forstår hverandre. Hun vokste og utviklet seg både språklig og kroppen fra barn til ung jente. hun spiser og begynner å si enkeltord. Legen fastslår henne å være jevn gammel Oskar, da han ser tennene hennes. 

Oskar er et ensomt omplassert barn fra et fattig hjem, han er fostersønn og jobber for kost og losji på bruket til Aud og Olav Blum. De har to døtre Karin og Guro som ikke estimerer han. Ellers er det Annar, en stille gammel peppersvenn, som er gårdsgutt. Oskar tror han er over 100år? Agnes er inne-hjelp, en myndig kvinne som også jobber på gården. Olav ergret seg hver dag over Smith-Pedersen som eide hovedgården og blander seg opp i alt.

Oskar og jenta kommer nærmere hverandre for hver dag, og en dag ser døtrene på gården at de har sex. Da er hundre og et ute de rømmer. Ferden går opp og ned fjellside til de kommer til jernbanesporet som frakter dem til Oslo. De har fått en adresse til en de kan søke ly hos i Oslo. 

Noen jeg ikke røper hver er, men hvor de får bo og ting skjer i hurtigtogs fart for de to unge. Vi hører om alt de ser og opplever, om sosieteten og akademikerne i hovedstaden og som det står i teksten: Man drar hit for å miste seg selv.... osv.

De går på kino, film er en beruselse som en tripp. Her skjønner man at ord og uttrykk ikke henger helt på "bonde-grepet" mer, alt absolutt alt har blitt snudd på hodet. Sier ikke mer, for dette må du lese selv....

En bok jeg har brukt noen dager på å undres over, her er det virkelig mange temaer som forfatteren tangerer. Jeg er imponert over fantasien til å skrive dette, men samtidig er det ikke langt fra sannhet slik det kan forekomme. Hvordan vi ser på folk, tolker dem og behandler dem der etter. For hvem er til syvende og sist stakkaren her i dette eventyret, jeg vet :)

Utrolig bra utført!

Lest som bok i BookBites, Slitsomt, men absolutt verd strevet på i-paden. 

Andre som  har blogget om boka: Tine

"Privatlivets fred" av Selma Lønning Aarø

 

En fin bok om å være forfatter og å skrive bøker.

En forfatter ligger på sykehuset, når hun våkner sitter både ektemannen og moren hennes ved sykesenga. Forfatteren skjønner ingen ting hva har skjedd?

Forfatteren har bodd i Oslo i mange år med mannen Gerhard og de tre barna. De er på besøk hos en dame i Fredrikstad og der er ei ung dame som heter, kalles X. Forfatteren og X snakker mye sammen og de blir perle-venner, de ringes og møtes. En dag de treffes i Fredrikstad, synes forfatteren at dette var et fantastisk flott sted, kanskje vi skal flytte hit. Man får mye hus og plass her for pengene vi får for leiligheten i Oslo. Gerhard synes ingen ting om ideen, men slik blir det at de kjøper drømmehuset sitt.

De to venninne er mye sammen, X er en livlig og hyper dame som forfatteren blir besatt av å være sammen med, fordi X gir henne energi. Men så slutter X å ta telefonen, svarer ikke når hun ringer på hos henne og hun skjønner ingen ting. Det viser seg at X er syk, men med en sykdom ingen kan se på henne. X vil at forfatteren skal skrive en bok om henne sykdom, og sette ord på den. Etter en tid blir det slik og forfatteren jobber med manus. 

Privatlivets fred handler om å være forfatter. Forfatteren er selv oppvokst med en mor som var syk hele tiden, og hennes bok skal bli egen fortelling av hvordan man kan være usynlig syk i samfunnet. Det blir ingen enkelt sak, da de involverte får vite hva hun skriver. Hva kan en forfatter utsettes for ved å skrive bøker, som noen tror de er hovedpersonen i, for hvem eier egentlig historiene? Hvordan kan forfatter ha lov til å utlevere andres skjebne i en bok, når man skjønner at det er familien og venner hun skriver om?

En morsom historie om vennskap, livet hennes som forfatter og mor. Familielivet kommer vi ekstra nært innpå da Corona-en kom. (kanskje litt for mye om det, men fint for ettertiden). Alle fem familiemedlemmene skulle være i hjemmet, med fjernundervisning og hjemmekontor, der hun også jobbet. 

En historie om vennskap og familieliv som kan gå en på nervene til tider, og hvordan få ro til å skrive selv. Skaffe seg et eget rom slik Virginia Woolf var så opptatt av. Det kunne blitt fatalt, når hun dro for å finne sitt eget rom på hytta, men det gikk bra. 

Jeg likte romanen godt for den tok opp mange temaer jeg selv som jobber hjemme har slitt med. Folk tror det er bare å skrive en roman om et tema, og alle forventningene folk har. Jeg opplever det samme når noe kommer til meg og sier, kan du ikke bare lage et pent smykke til kona mi. For hvilke forventninger har de?  Jeg tar aldri slike oppdrag, men skjønner at en forfatter også kan komme i samme klemme "brent barn skyr ilden". 

En bok som jeg opplevde var spennende på mange måter, hvordan hun referere til andre forfatter om hvor viktig det er med: åpningen av en bok og kommer med gode henvisninger til ulike forfattere. En bok sett ut fra en feministisk synsvinkel, om det å være forfatter. En bok til omtanke og diskusjon. 

Utgitt 2021, lydbok på Book Bites 8 t. 5 min, hvor Anne Ryg leste veldig bra. Cappelen Damm.

"Medusas flåte" av Franzobel

En tankevekker av en bok, om hvordan vi  handler og kan endre oss i vanskelige situasjoner!

Dette er faktisk en sann historie om båten Medusa som dro fra Frankrike og skulle til Senegal, antagelig verdenshistoriens mest kjente forlis. Medusa seilte ut i juni 1816 fra Frankrike. Medusa hadde 400, passasjerer, soldater og sjømenn, mange dyr og mye gods og proviant. De skulle til de franske koloniene i Vest- Afrika, mange av de som var ombord så for seg et nytt liv som koloniherrer og kjøpmenn. I Frankrike var det ettervirkninger med sult og kaos etter den franske revolusjonen, så folk flyktet for å finne lykken. 

Første halvdel av boka handler om livet på skipet Medusa. Det er så mange personer som blir omtalt, men Victor sin historie sier litt om hvordan det var å være første-reisgutt. For han var det en ny verden. Alle prøvelsen og å lystre kommando, for både soldatene og for de som jobbet på skipet. Det er mange morsomme beskrivelser av folket ombord og deres arbeidsoppgaver. Forfatteren beskriver et fargerikt og stort persongalleri blant passasjerene. Mange satiriske historier som er herlige, og tar folk på kornet så bra at jeg ser dem for meg. Der de kler seg ut og har mye gøy. Vi får også vite hva som skjedde om man ikke fulgte reglene, da var det pisking med den nihalede katten, til man ble livløs. Legen Savigny er en person som også er fremtredende i boka, og blir veldig viktig når alt går galt.  

Utenfor Afrika gikk Medusa på grunne på en sandbank, etter at de mistet kursen. Noen fant ut at de kunne bygge en flåte, med den prøve de å trekke skipet av grunnen. Det lykkes ikke og det ble panikk på båten. Alle ville ut i livbåtene, men der ble bare de utvalgte med. De fikk ikke ta med seg noe, så det ble bråk da de ikke fikk med seg bagasjen sin. Noen kledde på seg lag på lag og andre ville ikke gi slipp på tingene sine. Da livbåtene var fylt til randen med til sammen 250 mennesker dro de. Tilbake var det 147 mennesker på Medusa. 

Hva skulle de gjøre? De hadde flåten som var ca. syv ganger syv meter og der klamret alle de 147 menneskene seg fast på den vaklevorne flåten. Denne delen av boka er trist, grusom og fryktelige scener utspiller seg. Flåten ev ved å synke, og jo flere som faller av eller dør i kamp, eller hopper på havet, så flyter flåten bedre og bedre. 

Etter 13 dager, den 18 juli 1816 kl. 11, ser kapteinen på briggen Argus en flåte på havet. Et fryktelig syn. Det viste seg at det var 15 utmagrede menn på flåten, de ble berget.

  

Maleriet som Theodore Gericault malte i Paris 1819 er svært kjent og henger på Louvre. Det maleriet ble ikke godt mottatt i Frankrike når det ble ferdig malt, fordi hele denne skandalen var det tabu å snakke offentlig om. Sannheten skulle ikke fram, men den udugelige kapteinen måtte sone tre år i fengsel og mistet stillingen sin som kaptein. Vi hører også historier fra de andre livbåtene og hvordan noen av dem greide seg.  

Det er skremmende å få vite hvordan siviliserte mennesker kan endre seg under vanskelige forhold. Da er det egoet som trer frem hos de fleste. Hvor traumatisk en slik opplevelse kan oppleves av noen, skjønner man. Slik som Victor som aldri fortalte noen om hva han hadde opplevd, det var ikke mulig å fortelle historien, for ingen ville trodd på den. 

Dette er naturligvis en roman, som bygger på mye kunnskap og hva som skjedde, men også mye diktning. Forfatteren har skrevet boka svært fengende, ganske humoristisk. Han har også brukt ulike trekk i forteller stemmen ved å sammenligne folk og ting som vi kjenner i dag, men folka og ting på skipet/Flåten, et spesielt morsomt grep. 

En bok jeg absolutt vil anbefale, godt skrevet med fryktelige historier, burlesk historier, humoristisk deler. En urovekkende, rystende og innsiktsfull skrevet bok om hvordan man kan endre seg i krig og livstruende situasjoner. (har Ukraina krigen i hodet) Skremmende å tenke på at dette et historisk skipsforlis med Medusa og flåten, og det er sant at man fant en flåte  med levende mennesker.   

Bok utgitt Wien 2017, på norsk 2019, 491 sider, lånt på biblioteket. Lydbok Storytel ca 20 timer.  Lest fantastisk bra av Mads Ousdal .   

"Den jødiske familien Glass" av Hadley Freeman

 En historie, men med et litt annet innhold enn de vanlige fortellingene om jødenes historier fra 2. verden krig.

Hadley Freemann, er en amerikansk journalist bosatt London. Hun fant en skoeske full av informasjon om familien og søskenflokken Jehuda, Jakob, Sender og Sala Glass, hjemme hos moren etter hennes død. De flyktet fra pogromen og fattige kår i Polen, til Paris på 1920 -tallet. Da de kom til Paris byttet de navn til Jacques, Alex, Sander og Sara Glass. Dette er historien som barnebarnet Hadley Freeman, som er journalist, har skrevet etter mange års leting i arkiver osv.

Boka handler mest om Alex og Sala/Sara. Men først kort om familien Glass

Alex, (Sender) var bare 14 år da han dro til Paris, og begynte i skredder-faget. Han ble venn med Marc Chagall som også var jøde.  Chagall viste han vegen inn i kunstens verden. Som 20-åring startet Alex selv med motehuset "Alex Maguy" (nytt navn som var ikke jødisk) for seg selv og sin første visning hadde han i 1937, der han fikk han strålende omtale, men ingen salg. Han solgte tegningene videre til to ulike motehus, som skapte uro i miljøet. Men, det skulle ende seg, med at han virkelig slo seg opp og hadde etter hvert 60 personer på lønningslista si. 

Han var estetiker, moderne og så muligheter og fikk ideer til sine kreasjoner fra samtiden, og fra kunstens verden. Han var en mann som hadde en vennekrets som var kunstnerne som vi kjenner, Edith Piaf, Chagall osv., mange kunstnere fra Montmartre. Christian Dior var også hans venn og seinere tegner hos Alex.  Dette må ha vært en spennende mann, tenker jeg. 

Alex meldte seg inn i fremmedlegionen og var med i kampene om Narvik i 1940. Han ble dekorert for bragden han gjorde under felttoget i Narvik og ble etter krigen mistenkt for å være kollaboratør, slik mange innen moteverden opplevde.

Sara (Sala) var forfatterens bestemor og hun fortalte ingenting om sitt liv. Sara ble i 1937 gift med jøden Bill, noe Alex ordnet. Han skjønte at hun måtte vekk fra Paris og jødehatet. Livet som gift, ble ikke det hun drømte om. Savnet etter familien sin og det å være fransk var viktig for henne, hun lengtet til Paris, og til familien sin.

Hun reddet livet sitt under krigen ved å være i USA. Først i 1948 dro hun tilbake på besøk til familien sin i Paris. Paris var knust og et trist syn møter henne og de to guttene hennes på 7 og 3 år. Etter ni mnd. i Frankrike reiser de tilbake til USA. De flyttet og slutter å feire jødiske dager, de levde et anonymt liv i USA. Guttene lærte seg både fransk og amerikansk. De skriftet etternavn fra Freimann til Freeman. En av dem Ronald, er faren til forfatteren.

Henri, gift med Sonia. De ble i Paris under krigen. De registrerte seg aldri som jøder og hadde falske ide-kort. Sonia snakket flytende tysk, og berget seg flere ganger på det. Henri jobbet med mikrofilm og reddet mye dokumenter for Frankrike. Selskapet til Henri gikk strålende og de gikk fra arbeiderklassen til overklassen i Frankrike etter 2.verdenskrig. De avsto fra jødedommens og ville bare leve som vanlige franske innbyggere.

Jacques (Jackob), drev en pels-forretning i Paris, gift med Mila. Han ble fanget januar 1942 og kom til fangeleieren Pithiviers. Han fikk permisjon da Mila fødte datteren Lily. Så dro han tilbake til Leiren og ble 17. juli 1942 send med Fangetransport 6 til Auschwitz, på et overfylt tog i tre døgn, uten mat og drikke. En kjent transport hvor 928 mennesker ble sendt av gårde og bare 91 overlevde krigen. Jacques døde 6. oktober 1941, bare 18 km fra stedet han ble født. 

 Alex fortalte svært lite fra krigen. (han hadde skrevet ned noe selvbiografisk stoff). Var han en kollaboratør? Han og Jean Baptiste Seytour flyttet til Nice, til familie Piem, under krigen. Der bodde også Christian Dior, Alex sin tidligere tegner. De tre flyttet videre til Cannes. Det var tre motehus under krigen i sør Frankrike som holdt det gående, det var Chanel, Hermes og Alex Maguy. 

Alex åpnet i 1941 salong i Cannes og ansatte 12 medarbeidere. Det ble også et møtested for motstandsfolk. Han ble tatt, og sendt med tog til en fangeleir, han klarte å hoppe av toget og bodde et år på landet hos en familie og kom seg gjennom krigen. Litt av en luring, en mann som kunne å sno seg skjønner jeg. 

 Picasso og Alex. Boka har mange bilder.

Han startet motehus Alex Maguy i Paris etter krigen og det varte fram til midten av 1950 tallet. Da var slutt, for det bare konfeksjon som var populært. Han la ned motehuset og Alex starte et galleri i stedet. Der alle kunstnere vennen stilte ut. Picasso ville ikke stille ut i Paris, men i 1961 dro Alex tilbake til Cannes, og overtalte Pablo Picasso til å stille ut i galleriet sitt. De ble svært gode venner og det ble mange utstillinger av Pablo Picasso i Alex sitt galleri, et vennskap som varte livet ut.  Alex ble en meget rik mann, og solgte bilder over hele verden, og donerte bort mye kunst i ulike sammenheng.

Sala/Sara og Bill ble boende i Amerika, men Sala var veldig ofte i Paris. Hun savnet livet i Paris i USA, og når hun var i Paris savnet hun Bill og tenkte på hvordan han hadde det. Ekteparet kranglet stort sett om alt, når de var sammen. Som er lek de ikke kunne leve uten, tenker jeg. 

Absolutt en bok jeg synes var spennende og helt annerledes enn jeg hadde tenkt meg. Den handlet mest om Alex og hans venner og uvenner. Hvordan han drev på og ble veldig rik på all sin kunst. Spennende å høre hvordan han fikset livet under krigen.  

Til slutt: Litt morsomt at tre av barnebarna etter søsknene Glass havnet i motebransjen, som det står om i etterordet. En godt skrevet biografisk roman, hvor vi virkelig skjønner Hadley har dobbeltsjekket alt som er mulig å sjekke av sannheter og usannheter. Er man interessert i kunst og mote-industrien er dette den rette fortelling om hvordan Alex og de andre i motebransjen hadde det, før og etter krigen. Det var ingen dans på roser den gangen heller, som nå. 

Anbefales på det varmeste! 

Jeg var litt usikker på om jeg skulle orke å lese enda en bok om jødenes historie, men bokomtalen jeg fikk fra Pax fikk meg til å se at denne boka hadde en helt spesiell, spennende og sann historie, som trigget meg. Det angrer jeg ikke på, selv om jeg synes starten var tung. Det var litt forvirrende at forfatteren bukte de jødiske og europeiske navnene på medlemmene i familie, om hverandre. Jeg måtte ha en lapp for å hele tiden se, hvem var nå det? Bortsett fra dette var det en spennende og ganske så ulik alle andre fortellinger fra krigen som jeg har lest før. 

En bok jeg fikk lest ferdig i august, men ikke fått skrevet ferdig før nå. (hadde heldigvis notater). Litt mange jern i i ilden og ting som har skjedd. 

Lese-eksemplar fra Pax utgitt 2022, ugitt på norsk 2020, 349 sider + 30 sider, notater osv. 

Selv om jeg har mottatt lese-eksemplar fra forlaget, har jeg ingen forpliktelser. Jeg skrive hva jeg mener om boka.

Andre lignende historier som bygger på biografisk stoff fra besteforeldrenes F.eks:  Frida Grünfeld, sin bok.

"En mors bekjennelse" av Kelly Rimmer

Vi er i Australia, to mødre forteller hver sin historie om David.

 Ivy: David ble født, Ivy er i slutten av tenårene og de er verdens lykkeligste par over David. Han vokser opp som enebarn og moren er som ei vakt-bikkje på han hele tiden. Ingen fikk komme hennes sønn for nær på skolen eller i fritiden, da var hun på plass for å ordne opp for han. En skikkelig overbeskyttende mor. Hennes sønn gjør ingenting galt, sier hun. Men, det skjønner vi snart ikke passer, han var en skikkelig bortskjemt, overbeskyttet utspekulert jævel av en gutt og seinere mann og far. 

Olivia: Har blitt enke etter at David, død. Han har tatt livet sitt og Olivia sitter igjen i et moderne stort hus alene med og er livredd for alt og alle. Hun jobbet i en dyreklinikk, som dyrlege før hun fikk barn, men slutten da Zoe ble født. Sebastian, er hennes beste venn og sjef, han kommer innom hver dag, og banker på døren. Det blir et ritualer at han setter seg på trammen og snakker til henne, og står bak den lukkede døra og tørr ikke åpne.  Olivia 35 år, hun går til terapi hos Natasja og Olivia setter seg stadig nye mål om, hva skal hun klare.

Dette var en litt platt underholdningsroman ganske lenge, men så tok den av. Vi kommer inn og får høre om all galskapen en sjalu og styrende ektemann kan finne på, ganske skremmende. Jeg skjønner Olivia må ha opplevd et tragisk sjokk, hennes reaksjoner og fornektelser av hva som virkelig hadde skjedd, er helt forståelige for meg. Så redd og anspent et forhold hun hadde til David. Skildringene av hennes tid rett etter at han død, og hun nærmest var i transe og ganske finurlig fortalt. Her skjønte jeg ikke helt dette,  før på slutten av boka og det ble et lite pluss fra min side. Mange sterke scener. 

Hvordan en mor kan manipulere sin sønn, er helt utrolig. Men, å ha en så sprø mor kan alt skje. Hun klandret Olivia for sønnens død, og sørger over sønnen på sin måte. De sitter begge med en sannhet som kommer opp etter hvert, som de må innse for å gå videre i livet. Utad fremsto de som et lykkelig par og ingen visste hva som skjedde bak husets vegger.  

En skikkelig tankevekker av en bok. Men, litt overdrevet noen steder, vi er jo i Australia og det høres veldig ut som det like gjerne kunne vært i Amerika. Absolutt engasjerende og de formidler mye bra kunnskap om maktspill og konemishandling, men litt mye prat rundt grøten.

Storytel, 10. timer 24 min, lydbok lest av Kristine Rui Slettebakken, utgitt 2020

Anna Gevalda "Eg elska ho"

Kan den gode samtale løse problemer eller skape problemer?

Chloe sin mann Adrien har forlatt sin kone og to barn for fjorten dager siden. Det kom som et sjokk på henne. Det var et uventet trekk, da han pakket kofferten og dro til sin elskerinne. De hadde jo levd i et trygt ekteskap og godt ekteskap, trodde hun. 

Svigerfaren synes synd Chloè og tar henne og de to jentene med ut til feriestedet deres på landet. Chloè er deprimert, spiser ikke og bare gråter. De to har aldri snakket ordentlig med hverandre før, selv om hun har vært gift med Adien i syv år.  Chloè får vite om svigerfarens bror, han bare døde 21 år gammel. Pilgrimsferda som han var på i Paris, og flere av hans barndomsminner. De har noen fine samtaler over livet.  

 Svigerfaren må på kontoret, og hun hygger seg sammen med jente Lucie og Marion. De blir kjent med naboene, gamle Marcel som kom på en vinglende sykkel, de blir invitert hjem til han og kona. Jentene er i fyr og flamme fordi de hadde parabol, og der er det tegnefilm og jordbær sukkertøy. 

 Faren, Adrien ringer og Marion tar telefonen, han vil ikke snakke med Chloè. Hun føler seg ensom og totalt svikta. Det er regn og vind og strømmen går, når kommer svigerfar? Livet er midlertidig akkurat som hun føler seg nå, og der de sover foran peisen på flatseng, moren og de to døtrene. De hadde tre har et fint opphold og samhold, livet går sin gang. 

 Svigerfaren, lager mat og de drikker vin. Da forteller han om et sidesprang han hadde for mange år siden, det varte i mange år. Men, han gikk ikke fra kona, selv om hun viste om sidespranget og han ble hos kona. Men, ble det noen noe lykkelig samliv? 

Skal man følge hjertet eller gå fra hverandre, ved utroskap? Chloè stiller seg uforstående til svigerfarens historie. Er det for å trøste henne, eller støtte sønnens valg? Hun hisser seg opp, men han vil gjerne fortelle, slik at hun kan skjønne. Chloè svarer svigerfaren: Ville ikke den vesle jenta heller hatt en lykkeligere pappa å være sammen med? 

Tydelig at franske menn og kvinner har to ulike syn. En ganske intens bok.  Selv om jeg har mine meninger finnes det flere, der ute skjønner jeg. Vi kvinner mener nok ikke alltid det samme som mennene.. Boka har jeg lest før,(men ikke blogget om) det var en drøm å høre den på lydbok lest veldig bra av Arnhild Litlerè.  

Lydboka er på 4t.19min fra storytel 2022, utgitt på Norsk og Fransk i 2002.

Anna Gevalda har jeg lest flere bøker av tidligere, det er ofte skilsmisse og ensomhet som er tematikken hennes. Har kun to som jeg har blogget om her

Sammen er vi mindre alene fra 2005, er den som har blitt mest populær og filmatisert

Selma Lagerlöf" Et Mårbackabarn"

 En sjarmerende biografi fra barndommen til Selma Lagerlöf

Jeg satt her om dagen og skulle skrive en minnetale over broren min, det skal være bisettelse og minnestund over Geir i morgen,  tirsdag 18. oktober. Hvor starter man, hva skal man si i et minneord til sin storebror? Jeg var litt tom for noen dager siden, så hvor starter man? Da kom jeg over denne lyd-boka på storytel, den satte i gang en prosess, hos meg og minnetalen er skrevet.

Om Boka:  

Selma Lagerlöf skrev denne boka om sine barndomsminner fra Herregården Mårbacka, i nærheten av Sunne i Sverige. En fin bok hvor hun lot minnene sine strømme på. Hennes er fra 1860 tallet og oppover, en søt fortelling. 

Hun vokste opp på en Herregård i Värmland.  Mårbacka hadde vært i Lagerlöf sin familie i generasjoner. Der var det tradisjoner som skulle følges, alt av viktige datoer, som jul og nyttårsfeiringer, bursdager osv. Påskekjerringer som kom med påske-brev og mange tradisjoner jeg aldri har hørt om. Morsomt å høre om. 

Selma var fra barnsbein av opptatt av å lese, og hevdet allerede som 7 åring at  hun skulle bli forfatter, når hun ble voksen.  Det var det ingen som trodde på at hun skulle kunne bli en forfatter. Selma var barn nr. fem, i en barneflokk på seks. Hun hadde en hofteskade som gjorde at hun ikke var med i all lek, men leste i bøker i stedet. De tilhørte overklassen og hadde hjemmeundervisning med guvernanter/lærere, de lærte skriving, regning, historie og naturligvis fransk og engelsk.

Faren hennes ble syk da hun var 10 år, da leste Selma hele bibelen i håp om at faren skulle bli frisk. Flere morsomme historier om faren. Eks: Løytnant Lagerlöf må orden opp: I Sunne er det noen barn som hadde malt Prestberg sin husbåt, rød både utvendig og innvendig med Falunrød-fargen som man blandet selv. Faren ble tilkalt for å ordne opp i dette, men Prestberg hadde glemt å ha rugmel i malingen, så malingen den regnet vekk. 

Selma har blitt 13 år og skal være med på ballet i Sunne, hun ville ikke, med ble med i nydelig kjole. På grunn av beinet sitter hun bare og ser på, danser ikke. En bok full av mange morsomme historier som vi kan dra kjensel på i flere av hennes bøker. Andedammen som blir inspirasjon til boka Nils Holgersson forunderlige reise. Gøsta Berlings saga ser jeg også for meg når jeg lyttet til lydboka om folkene der. Huset Lagerlöf var fult av mye folk, og gode historier. Bøker jeg har blogget om før av Selma Lagerlöf finner du HER  

Vi vet at i 1880 ble familien nødt til å selge Mårbacka, men Selma ble en stor forfatterinne og kjøpt tilbake Mårbacka, som i dag er museum. Selma Lagerlöf (1858-1940), en viktig forfatter. I 1907 ble hun æresdoktor ved Uppsala Universitet. Fikk nobelprisen i 1909 og ble medlem i Svenske Akademiet i 1914. Mer om henne HER 

Lest av Cecilie Løkkeberg i 6t. 13min. Storytel lydbok. En koselig bok, fra gamle dager.

Gaute Heivoll "Dine ord"

En skikkelig følelsesladet og fin fortelling 

En ung kvinne har blitt hyret for å bistå en eldre blind mann til å skrive på maskin, være hans sekretær når han forteller innholdet i det som skal bli til en bok. Han har tidligere utgitt tolv bøker, men da er det kona Terese som har skrevet dem ned, når han diktet manus. Den unge kvinnen og forfatteren forblir navnløse.

Han bor i et dårlig hus på landet, med vedfyring og utedo. Han leier gården til Ågot, en enke på 86 år. Mannen til Ågot er død og hun har husdyr og en gammel hest. Ågot viser han rundt i huset og han vil gjerne bli kjent i fjøs og låve, for han vil stelle dyra hennes. Ågot vet at han har kone og to barn i byen hvorfor vil han bo her på landet og stelle dyra?

Det var Terese som viste henne rundt i huset på landet, og nå skulle hun overta hennes jobb med å skrive ned det han fortalte. Det ble lange dager, hvor mye ble forkastet og brent i ovnene, noen dager alt hun hadde skrevet. Så var det å starte på nytt neste dag. Han hadde vært sjømann i to år, han hadde sterke opplevelser fra den tiden. Hun trodde det skulle komme mange å avbryte dem, han var en kjent forfatter, det kom ingen innom. 

Hun så for seg han på båten der han forteller så levende og nøyaktig fra tiden som sjømann. Fra ulike situasjoner, fra båten og en ukjent verden. Hun ble grepet av fortellingen, men måtte rekke bussen hjem til byen og moren som ventet henne.

Moren sørget over mannen sin, hun var så ensom og ville at datteren skulle være hjemme hos henne mer, særlig på dagtid. Det nærmet seg jul og det var alltid faren som hadde skaffet juletreet. Men, hun måtte jo jobbe, kunne ikke bare ta seg fri. Moren tror at hun har kontorjobben i byen enda. Hun kommer i ei skikkelig knipe, skal hun fortelle moren sannheten?

Jenta flytter til forfatteren for å slippe moren og den lange reiseveien ut på landet. Det blir noe intenst i fortellingen da hun også forteller sin historie. Den slutter ganske intenst, uventet og trist.

Utrolig bra skrevet, jeg fikk mange fine bilder i hodet av teksten hans og alt som sto mellom linjene. Gaute Heivoll er en dyktig forfatter, jeg har lest mange av bøkene hans tidligere.

Denne var veldig bra!

Les gjerne andres omtaler om boka: Tine

Lest som bok i BookBites, utgitt 2022 på Tiden Forlag. 

"Tillintetgjøre" av Michel Houellebecq

Et dypdykk inn i fransk politikk, og familietragedie

 Vi er i Paris 2027. Presidentvalget nærmer seg, masse data-angrep i form av videoer florerer på internett. Ulike videoer, men særlig er det en video som utpeker seg som groteske, en halshogd med giljotin, av presidenten. En andre hvor man ser flyktninger, ca. 500 afrikanske flyktninger dør ute på havet. Filmen er uten lyd, man hører bare bølgeskvulp. De følger med kamera hvordan alle flyktningene dør, de som ber om hjelp ble skutt av maskingevær. Hvem kunne man mistenke, hvite makt folk?

Hovedpersonen i boka er finansministerens nærmeste medarbeider Paul Raison. Han er gift med Prudens. De bor i en stor leilighet i Pariser, de er barnløse og lever hver sine liv og har kun kjøleskapet felles. Ekteskapet har dødd ut på innsiden, men de opptrer som de er gift utad. Prudens har gått inn i en sekt, jeg skjønner ikke helt hva slags sekt det er. 

Faren, til Paul har får et hjerneslag og han drar hjem for å se til faren og eventuelt hjelpe til. Han har en søster Cecil, deres mor er død. Faren har ny kone Madeleine og en de har en voksen halvbror. Faren son heter Edouard har jobbet i overvåkningstjenesten. Han har blitt lam og mistet taleevnen. Edouard blir forflyttet til et pleiehjem og han har noen mapper med hemmelige dokumenter. De papirene er Paul sin sjef svært ivrig etter å få tak i. Kan de ha noe med et Cyberterroren å gjøre?

Det blir utrolig mye snakk om familierelasjoner som skranter, religions snakk og utrolig mange av Paul sine ville drømmer som er beskrevet ned til minste detalj (så det blir kjedelig). Utrolig mye surrealistiske drømmer.

Politikken som Paul jobber med og framtidsvyer om hva som kan skje er spennende på mange måter. Særlig alle data angrepene, terroren som herjer og det er nevnt flere referanser til Danmark og Norge, spesielt A. B. Breivik osv. også hvordan man ser på flykninger som invaderer Frankrike. 

Det blir kanskje litt vel mye snakk om kjønn og elskov, søken etter det perfekte. Det er først når Paul blir alvorlig syk at Paul og Prudens finner tilbake til hverandre, kanskje litt for seint??? 

Jeg synes at selv om boka var litt for langdryg. Den var innom mange temaer, stadig noe nytt som jeg synes ble slengt opp etter hvert, uten at de helt ble fulgt opp videre og da svært kort. Dette gjelder både familien sine problemer, hans problemer, politikken osv. Hovedpersonen Paul ble jeg egentlig ikke kjent med, han ble litt for spesiell for meg. Den politiske situasjonen klarte jeg ikke helt å tolke og hvor han tilslutt i boka avsluttet med en kjærlighetshistorie, som tydelig var skrevet av en mann og hans drømmer om hva god/ekte kjærlighet er.

Har bare lest en bok av denne franske forfatteren før  Serotonin den likte jeg fantastisk bra. Han skriver godt, og for øvrig er han god til å skildre fremtidige frykt scener og psykiske reaksjoner.

Lyttet til lydbok fra BookBites, spilletid 19 t 12 min. Innlest av Håkon Ramstad, bra innlest. Cappelen, utgitt 2022

Andre som har lest boka, les gjerne hennes omtale: Tine

Maja Lunde "Drømmen om et tre"

4. boka i Klima serien. 

Her møter vi igjen Louise og David fra den BLÅ boka.  De kom til Svalbard da Tommy var fem år, de var noen av de siste som ankom Longyearbyen, før øya kuttet kontakten med resten av verden. De hadde vært i Norge i fire år, men slo seg ikke til ro der fordi det var et lovløst land, men roen fant de på Svalbard og paret fikk to sønner til, Henry og Hilmar. 

Historien hopper frem og tilbake i tid, steder og hendelser, men man kommer kjapt inn i det. 

Longyearbyen 2097.  Tommy er fem år gammel og ser noe grønt i container-havnen? Tommy og Rakel er to små barn som begynner å sloss om det som Tommy finner i fjæra, det viser seg å være et tre. Farmor kommer og skiller dem. Rakel er en jevngammel jente.

Longyearbyen 2110.  Tommy, brødrene og farmoren er hvelvets frøvokter på Svalbard. Longyearbyen har blitt rammes av en katastrofe. De er til sammen seks personer som lever i dette øde, golde landskapet. Men de har en skatt de vokter, frø-kammeret. Opphavet til alle frø slik de har vært. Ut fra frøbanken kan man skape nytt liv, med enger, blomster, grønnsaker osv. - nytt liv i verden.

Tao mistet sin sønn for tolv år siden. Hun ble deprimert men får en dag beskjed om å lede en ekspedisjon mot nord, der de det skal være et frø-lager. Til Svalbard og frøene drar en liten ekspedisjon. En lang tur rett før vinteren setter inn, så de har bare et par dager å være på Svalbard, men det ble litt lenger. En dag da Tommy og Rakel har vært i mormorens hytte i Bjørndalen ser Tommy at Tao sitt skip forsvinner i det fjerne. Tommy, ser båten på havet og roper til brødrene sine: Henry! Hilma, kom tilbake! Tommy får radiokontakt med Tao etter hver. De har tatt med seg de tre foreldreløse barna og var på vei hjem til Kina. De viste at vinteren kommer så raskt på Svalbard og Mei-Ling (skipperen) torde ikke være der mer, redde for å fryse inne med båten på havet.  

Tommy føler seg alene og tenker på alt faren David fant på, og lærte han opp i. Moren døde i en vanskelig fødsel da Henry ble født. Her skjønner vi at lege og hjelpemidler som vi har i dag,  ikke var tilgjengelige mer, det var kun kniver og rå muskelkraft som var tilgjengelig. 

Tommy måtte ta mye av morsrollen, sammen farmor. Faren ble deprimert og var ikke mye til hjelp. En sterk fortelling, om overlevelse i isødet på Svalbard. 

Tao sin reise hører vi i korte trekk om, de brukte 25 dager fra Sichuan til Svalbard. Men militær biler gjennom et nesten øde Kasakhstan, til Russland og videre til havnen i Arkhangelsk. Med mange uhell og angrep fra desperate folk i nød. Ombord på skipet sover hun godt og tenker ikke så mye på sønnen og mannen sin, begge døde.

Vi får innsikt i hvordan landskapet har endret seg på Svalbard, med mer regn og mye snø. Rakel sine foreldre døde i et jordskred. De hadde vindkraft og solstrøm, men batteriene ble dårligere og dårligere. Tekstilene var gamle og gikk nesten i oppløsning. Det var gjenbruk på alt og en dag tok dette slutt og var utslitt. De forberede seg på å måtte skaffe alt fra naturen som de trengte. Ungene ble lei av å høre om alt de voksen hadde før, rette spiker, sytråd osv. det var bare drømmerier og prat for dem. 

De har fortsatt Svatsat, litt radiokommunikasjon med omverden. Tommy snakker med Tao på radiorommet. Hun vil snakke om hvorfor alt på Svalbard ble avstengt 1946. Om kineserne som etablerte seg der i 2039. Da flyttet det Kinesere inn i de fargerike husene og drev forskningsstasjon i Longyearbyen. Hvor bra det var, og ungene som lærte seg norsk, engelsk og kinesisk på skolen.

Farmoren var en engasjert kvinne og ble hun assisten, så leder for frø-lageret., Tommy fikk være med en gang inn i frø-lageret, da var han 15 år, han husket alle detaljer og farmorens fortellinger om frøene og frøenes betydning for den industrielle revolusjonen osv. Tommy ble imponert over alt hun kunne av historie og kunnskap hvor viktig frøet er som opphav til all levende organisme. Hun ville lære han opp til å overta frø-lageret en dag, når ikke hun klarte mer. Hun lærer han opp som frøvokter, men en dag er det noen som vil ha de frøene, men er han villig til å la de få alt?

Folk levde fra hånd til munn, slik Manfred gjorde. Han plukket forsiktig overskuddet av egg fra fuglene om våren, og duna når de var reist om å høste. Slik kunne han forsørge familien på fire ved å bytte varer. Han var den første som fikk sykdommen som så mage døde av, en pandemi ...jeg sier ikke mer om det. 

Farmor og de tre guttene flykter ut av byen. Farmor kommer og går, og hun overlater et enormt ansvar på Tommy. Rakel og Runa har ligget i skjul, så de flytter også inn i hytta deres. Rakel og Tommy skyter et reinsdyr og blir venner igjen, så er de seks personer i ødemarken. De opplever en triller-drama/katastrofe situasjon, men de klarer å takle de mest utrolige situasjoner.     

Tommy er en helt spesiell gutt, jeg føler så med han og synes så synd på han, han er ungdom men har også ansvaret som tynger han. Hans kjærlighet for brødrene, bøkene og hans fascinasjon om botanikeren, frø-samleren Vavilov og hans fortellinger. Hvordan Tommy steller i drivhuset der han jobber hver dag og undres over naturen, er nydelig fortalt. 

Tommy er fremstilt som en skjønn ung mann som vet hvordan man skal behandle barn, han er så god og snill at jeg føler så med han. Han er opptatt av at alle skal ha det bra. Fine medmenneskelige og psykologiske skildringer av livene deres, det er Tommy vi blir mest kjent med. Rakel har et litt vanskelig lynne og er litt skarp i kantene. 

Tommy strevde for at alle skulle ha det bra, det gjorde Tao også på sin måte. Noe gikk aldeles galt......

En fantastisk historie skildres om hva som kan skje på vår jord. Arts mangfoldet som er ligger i frøene for naturen er utarmet og mange av de naturlige artene er borte. Folk sulter på jorda og det er kriger og uår, er det ikke det vi hører om på radioen?

En fantastisk bok som grep meg voldsomt, jeg klarte ikke legge den fra meg. Det er faktisk første boka jeg har klart å lese ferdig på telefonen, men den var så spennende så det var ingen valg. En strålende avslutning på serien om klimaet på jorda. Hvordan gikk det egentlig Tommy tilslutt?   

Hvor har David sin datter Lou blitt av, det var hun og faren David som vi ble kjent med i boka BLÅ, den som omhandlet vann, og vannmangel. Den forklaringen savner jeg.  

Utgitt på Aschehoug, 2022. Jeg har lest boka på Book Bites, på telefonen og i Pad, en slitsom måte å lese på synes jeg, ble veldig sliten i øynene.

 

De fire bøkene i klima kvartetten: 

Bok 1: Bienes historie, der ble vi kjent med Tao, hun som polinerte trær, Kina. Veldig bra, 5

Bok 2: Blå, der ble vi kjent med Louise og David. Litt tynn, vinglete fortelling, 4.

Bok 3: Przewalskis hest, Fin, bra og litt av en underlig reise og fortelling, 5.

Bok 4: Drømmen om et tre, Veldig bra, den mest spennende og beste, 6.

"Havets kirkegård" av Aslak Nore

Litt av en familiehistorie, mye skyld, skam, familiehemmeligheter og løgner, men de prøver alle å holde fasaden. 

Boka starter med skipsreder sønnen Dr. Hans Falk er i Libanon i 1982. Han redder en nyfødt baby ut av massakren som pågår. Hans er en storsjarmør, og en skjørtejeger. Vi hører at han i 2006 fremdeles har jobber i Libanon.

Så hører vi om hva hurtigruteskipet D/S "Prinsesse Ragnhild" som i 1940 gikk ned utenfor Bodø. Ombord var Vera Lind med sin nyfødte sønn Olav og mann. De to, Vera og Olav  overlever, mens hennes ektemann og svært mange mennesker omkom i ulykken. 

Vera er farmor til Sasha som er en kvinne i begynnelsen av 30 årene, en vakker og selvbevisst kvinne. Hun og farmoren snakker sammen nesten hver dag og farmoren forteller at de skal ha et jubileum ang. skipsforliset for 75 år siden. Sasha begynner å lete i dokumenter for å finne ut hva som egentlig skjedde den gangen. Farmor Vera vil ikke si annet enn at "Dere vil ikke like hva som skjedde", og tier.

Vera, er forfatter og en dag klarte hun ikke å skrive mer, det var i 1970 da hun prøvde å utgi historien om hva som egentlig skjedde under krigen, manuset ble ikke utgitt. Hun orket ikke mer og jubileet er hun imot, hun tok sitt eget liv. Alle spor peker tilbake til forliset. Hva skjedde egentlig den dagen båten forliste, under krigen? Ble hun tvunget til taushet av noen?  Saga-stiftelsen, hva er det egentlig?

Olav, sønnen han har blitt 75 år og tar sitt daglige bad. Han blir oppsøkt av sønnen Sverre som har engasjert Rafaelsen, er dykker som vil prøve å finne vraket og årsaken til havariet, i forbindelse med jubileet. Dette vil Olav ikke høre noe om. Olav trekker i alle trådene som en enehersker og styrer familien og arbeidsfolket sitt dit han vil ha dem. Han vil ha allmakt selv og ingen maktkamp i familie dynastiet. Dessuten har de en Bergens-gren av familien. Olav føler at de vil dukke opp i arveoppgjøret og er livredd for det. Testamentet er uklart, hvor har det blitt av? Endret Vera på det før hun tok sitt eget liv?

Sasha, Olavs datter vil gjerne også finne ut av hva som skjedde den gangen, noe faren hennes nekter henne å gjøre. Slik ble det ikke for Sasha går imot faren og prøver å finne ut av hva som skjedde den gangen under krigen og hvor manuset til bestemor egentlig har blitt av. 

En bok som handler om familiehemmeligheter som ikke må røpes. Det er det nok av i denne boka. Familiene hemmeligheter og alle har sin mening om hvordan ting var og er den dag i dag. Den tar oss med til ulike kriger ute i verden, og 2. verdenskrig hva som skjedde egentlig den gang får vi vite. 

Jeg sier ikke mer, ingen spoilere denne gangen. Les den selv!

En veldig godt oppbygget roman, med skiftende scener rundt om i verden og i tidsrom. Vi blir kjent med ganske mange folk, men de er lett å holde orden på. Jeg følte nesten at jeg ble kjent med folka i boka og følte med dem. 

En skikkelig spennende bok som jeg har storkost meg med som lydbok, mens jeg har malt vindus omramninger. 

Storytel, spilletid 14t 28 min, lest av Jonathan Espolin-Johnson og Gjertrud Jynge. veldig fine opplesere og det fungerte veldig bra med Gjertrud Jynge som leste brevene. 

"Paradis" av Henrik H. Langeland

3. bok i serien- Oslo-syklus, fra livet i Oslo tidlig på 1990-tallet, utgitt 2021.

2. Boka i serien heter: Hauk og Due utgitt 2012

1. Boka har jeg ikke lest, Verdensmestrene, utgitt 2010

Hauk er en norsk gutt som har opplevd mye negativt i livet, han har både mistet faren og søsteren sin, noe som kom fram i bok nr. 2. Nå i denne boka har det gått noe år og vi hører historien om da han tok geværet til faren og lurte med seg noen innvandrer til et halsbrekkende innbrudd. En vanvittig historie fra Holmenkollen, hvor han kom seg unna, med et norsk symbol alle kjenner. 

Noen år seinere, Amar Singh lever et forvirrende og litt håpløst liv i Oslo, Han var 12 år gammel når han kom til Norge i 1982, Sikh fra India. Foreldrene tror han tar ingeniørutdanning, men han droppet skolen etter et år på bilmekanikerlinja på Sogn og tar strøjobber på et verksted. Han har funnet ut at Islam er en akseptabel religion å være med i, for der er alle vennene hans. Det er sammen med de muslimske guttene fra moske miljøet på Grønland, de vet ikke at han er sikh. Amar har nå blitt 21 år og lengter hjem, en dag vil han dra hjem til India. 

Fazal, Amar og Jay, blir med Hauk (han sier at han egentlig heter Henrik August) på en forretning, som han kaller det. Hauk stjeler en BMV og sier ikke noe om hvor de skal. Det handler om narkotika, og de sitter som sjokkerte medsammensvorne og utfører Hauk sin ordre, spennende ....

Amar er litt desperat fordi hans ungdomskjæreste Preeti har blitt tvangsgiftet, det ble et sjokk for han. De hadde fantasert om å rømme sammen, men hun var lovet bort som 12 åring og har blir giftet bort til denne mannen. Seinere i boka får vi hører vi om Preeti, hvor håpløst et tvangsekteskap ble og utvikle seg for henne med vold, voldtekter, mishandling osv. Hun er f.eks. stengt inne når han er borte, og det er hun som må jobbe hardest, og hun får ikke treffe noen. Et forferdelig håpløst liv, egentlig er hun kun en slave. (Det er nok ikke bare Abida Raja som har opplevd er helvete i sitt ekteskap). Aman og Hauk trår til for å redde henne, men innvandrermiljøet er så gjennomsiktig så hun ble raskt funnet og det endte ikke bra. 

Mye om religion, krangling, lureri osv. kanskje litt vel mye religions snakk. Langeland har satt seg godt inn i skikker og ritualer, det kommer tydelig fram i boka. De som styrer i de religiøse sektene er ikke mors beste barn, de driver med mye rart f.eks.: svart handel av mennesker og narkotika osv. Ganske røft og tøft fortalt. 

Amar og Hauk støter på hverandre igjen hos skraphandleren Brødrene London. De begynner å samarbeide igjen. Amar klarer ikke å si nei til alt hva Hauk finner på. Fazal går enda et skritt videre inn i religionen og vil prøve å skyte en person, her er det naturligvis snakk over hevnen til Salman Rushdie "Sataniske vers" (den har jeg ikke lest, kanskje jeg skal prøve meg på den). 

Amar har begge beina planta på jorda, men han er livredd for hva som har skjedd med Preeti. Mange tøffe og voldsomme historier. Han kontakter en filmfotograf som lager film om innvandrer miljøet i Oslo, og hvordan penge havner i Pakistan, filmfotografen tar tak i sakene. Men han og Fazal gjør noe dumt mot faren til Preeti, som får voldsomme konsekvenser. 

Oy, her er det mye som skjer og jeg synes det lukter en bok til for det var en svært åpen slutt på boka, særlig ang. Hauk som fremdeles har Janette som kjæreste.  Amar regner jeg ikke med å høre mer om, for han dro hjem, men han var lojal mot sine venner, men det ble for vanskelig for han å bli i Oslo. Slik var/er kanskje realiteten for mange innvandrer?  

En spennende, innholdsrik og med mange fine temaer om innvandrer.  Lest fantastisk bra av Anders Ribu. 8 timer 16 min. Storytel. Utgitt 2021

M. Seppola Simonsen "Hjerteskog F ¤ 475" kvenske dikt fra 2022

I Anitas Diktlesersirkelen har jeg lest denne diktsamlingen med tema i November: Nytt norsk talent. 

Jeg ble stående på biblioteket og bla i denne diktsamlingen og der ble jeg stående en stund for boka grep meg og jeg lånte den. Litt tidlig for november bok, men pytt, tilfeldighetene rår nå for meg. 

M. Seppola Simonsen ble født i 1998 i Narvik og vokst opp en rekke steder nord for polarsirkelen. Hjerteskog/ Sydänmettäer forfatterens første utgivelse. (fra coveret)

Mange av diktene har en forklarende tekst på enkelte samiske ord, på en poetisk måte som her: 

tomrom under isen

komujaä

i kroppen

en luftboble i blodet

reiser opp strømmen

så vakkert at det finnes et ord for 

tomrommet

mellom lag av is og is og vann

kilden langt nede

ljomer i mørke

lengter etter tetthet

det motsatte av pusterom

Et annet dikt som jeg likte godt. Hun bruker ikke store bokstaver på annet en egennavn, som her:

den arktiske sirkelen er ikke

som kan tenkes

en knivsegget rokkering rundt jorden

sylskarp is som deler nabolag og hus på langs og tvers

en søster sover i Nordland og en annen i nord

vi ser ringen kun på klare dager

høyt oppe i himmelen, buet blåskjær eller blåskjell

barna her oppe kjenner ikke Jorda fra Saturn

før i tredje klasse 

Ingen av diktene har overskrifter:

syntymäkieli

her nord ble jeg oppdratt

som grensebarn

av et folk i grenseland

skogen og havet i gråsonen 

et språk ender her

og et annet skulle ha tatt over.

Et til dikt tar jeg med:

Nord er ikke håndfast

en raja

en grense

skåret i Tornedalen bestemmer

og overlandegrensen glemmer

vi, kom du hit før eller etter at kongene

la blyanten på kartet? 

Hvorfor  falt jeg pladask for denne poesi- boka?

Jeg har lest mye om konfliktene i nord opp i gjennom tidene, jobbet en stund i Kautokeino og skjønner diktene hennes så godt. De gjør noe med meg, roer meg ned og jeg ble sittende å undres over hvor mye så lite tekst kan si meg. Den er inspirerende, vakker, sår og følelsesladet på mange plan. 

Dette var en diktsamling jeg tror jeg må skaffe meg etter å ha hygget med meg med denne noen kvelder. Kan absolutt anbefales!

Utgitt på Flamme Forlag utgitt 2022, 106 sider, Biblioteksbok

"Hvis du lyver" av Thomas Marco Blatt

En kort ungdomsroman om den første store kjærligheten

Klara går på ungdomsskolen og er god venn med Mathias, men ikke forelsket i han. En dag spør han om de kan være sammen. Vi er sammen svarer Klara, men jeg er ikke forelsket i deg, du er min venn. 

Klara er avstands forelsket i den to år eldre Sara som bor i samme oppgang i boligblokken. Sara har akkurat flyttet inn, hvordan skal hun bli kjent med henne?  Klara spionerer på Sara når hun kjøper seg nye sko, og hun kjøper naturligvis like. Sara føler seg forfulgt av Klara, de spiller begge fotball.

Moren til Sara ber moren til Klara holde et øye med Sara en dag hun må på jobb, men det er en lørdag så Klara pynter seg og går opp til Sara med varm kakao. De hygger seg sammen, og blir kjent med hverandre etter å ha pratet sammen. 

Klara er som på en sky, men samtidig skjer det triste ting i livet hennes. Mange temaer som Klara må ta stilling til, mye nytt som hun blir involvert i. Hun har fått tanker og spørsmål hun aldri har tenkt på før. Eller sagt på en annen måte, dette er tanker man må takle som ung voksen, men ikke behøver å ta stilling til som barn.

En søt liten fortelling, som Thomas Marco Blatt fikk Tarjei Vesaas sin debutantpris for i 2016 

Fra Book Bites.  

"Sockerormen" av Karin Smirnoff

 

En vond, trist og varm historie om vennskap, om å leve i utenforskap og stole på seg selv.

Anita har blitt mamma, men bryr seg ikke om barnet sitt, hun ville ikke ha noen barn enda. Moren til Anita er fortvilet over datterens oppførsel, men er innom hver dag og skifter og mater babyen, Agnes. Men, hun ser at det er bare en mulighet, mormoren tar med seg Agnes hjem, der Susanna tar hånd om henne, og gir henne varme og kjærlighet. 

Agnes blir hos mormoren, bare to år gammel kan hun spille piano. Anita, moren skal flytte inn hos kjæresten sin Karl Henrik, som har eget hus i Södertälje.  Moren har blitt 21år og pianoet skal med. Kjæresten vil at Agnes skal kalle han for pappa. 

Vi er på 80 tallet og Agnes går i førskolen, hun er et meget begavet barn innen musikk, et vidunderbarn. Moren liker ikke at hun spiller piano, hun er sjalu og ganske psykisk syk. Agnes får en lillebror Mathias, hun er 8 år og må stelle, mater og ta ansvar for han store deler av dagen, utenom når Isa er der. Agnes får ikke ha kontakt med mormoren av moren som tilbringer dagene i senga og ser ikke arbeidet Agnes gjør for henne. Moren lager heller ikke mat til Agnes

Frank Leide, han er en voksen mann som starter et orkester med Agnes, Kristian og Miika, det blir en ny verden for henne. De er tre helt ulike barn, men ulik bakgrunn. Agnes et uønsket barn som moren misliker. Kristian, spiller cello og har en far som er politimann. Miika, er finsk og bor samme med sin kreftsyke mor. De blir venner og Frank etablerer Ensemblet Bretzel. De spiller små konserter i kirker og selskaper. Men, Frank er en mann som har andre ambisjoner enn å være lederen deres. For hvem er egentlig han?

Agnes sine foreldre skilles og stefaren flytter til Paris, med lillebroren. Agnes savner lillebroren sin og vil oppsøke dem. De drar til Paris sammen med Frank som kjenner Karl-Henrik. Karl-Henrik, forteller at han ikke klarer å leve i samme hus som Agnes, hun er et merkelig barn, sier han.  Agnes er opptatt av at stefaren har stjålet Mathias lillebroren fra henne. Moren Anita har gått helt til grunne og drikke hele tiden.

En dag ser Agnes snille Susanna fra barndommen igjen. Hun har en tragisk historie bak seg, med forelder som var Jehovas vitner og viste henne fra seg da hun ble gravid. Hun fikk et barn og det ble tatt fra henne, så dop ble hennes trøst og tilslutt Agnes sin redning.

En historie hvor det er involvert ganske mange personer, og de danner et bakgrunnsteppe i romanen hvor mange er outsidere, psykisk-syke, dopere, pedofile og til sammen kan man se for seg en utkant til Södertälje, med eneboliger og mange blokker med sosiale klienter. 

En spennende og god bok, den tar opp utrolig mange temaer som vi ser mye av i verden i dag. Den gir et spark til oppfølgingen av både barn, voksene og narkomane. Den er både trist og nervepirrende. Foreldre som stoler blindt på at andre voksne som tar opplæringsoppgavene for barn, som f.eks. spillelærer, tennis-lærer og at de ikke alltid, er helt stuereine i sin oppførsel. Familiekonflikter, med dine, mine og våre barn. Religiøse forhold, psykiske problemer osv.

Karin Smirnoff skriver på en overbevisende måte og tar opp ting rett i fleisen på oss. Den er både mørk og trist, men sett med barnets evner til inspirasjon, overlevelse og drømmer er det en herlig blanding av historier. Kan absolutt anbefales. 

NB: denne boka har ingen ting med  Jana Kippo bøkene å gjøre, den er frittstående, men har mange lignende temaer. 

Boka ble utgitt i 2021, hørt på storytel 7t 42 minpå svensk 

"Den stillferdige amerikaner" av Graham Green fra 1955, 1001 bøker i mai

 

 Mai boka i Elidas "1001 bøker". 

Det året jeg ble født, var i 1955 og da kom denne boka ut. Den handler om krigen på femtitallet i Vietnam.  Det ble denne boka om Vietnam som fanget min interesse. Jeg har vært i Vietnam to ganger på rundreise til sør og en til nord, sammen med min venninne Marit begge gangene. Vi har ikke vært på selskapsreise-tur, men reist rundt på egenhånd. To fantastiske turer, i et fantastisk flott land.

 Til Boka:

Hovedpersonen er den middelaldrende journalisten Thomas Fowler, som dekker krigen mellom Viet- Minh og det franske kolonistyret. Han jobber for en engelsk avis. Han er egentlig litt lei av å reise rundt, for hans artikler om hva som skjer blir ofte liggende i sensuren, mens de franske kommer ut i verdenspressen med en gang. Thomas er en litt lat mann og han synes alt tok så lang tid, f.eks.: flyet fra Saigon til Hanoi tok fire timer, den gangen. Han kviet seg for å forflyttes seg og likte seg best i Saigon.

Thomas har en Vietnamesisk kjæreste Phuong, en ung og vakker jente. De hygger seg og røyer ofte opium, noe han synes skjerper hjernen om han røyker litt, men blir sløv om det blir for mye. Thomas treffer en amerikaner med navn Mr. Pyle, de blir venner. Pyle liker ikke at den unge vakre Phuong er elskerinnen til den eldre kyniske Thomas, han vil redde henne fra hans grep og vil gifte seg med henne. 

En dag kommer politiet på døra til Thomas, han må bli med for Mr. Pyle er død. Thomas må være med å se liket. Hvem var egentlig Mr. Pyle?  Thomas vet at han var medlem i den idealistiske amerikanske hjelpe-kommisjonen, det var derfor han var i Vietnam? 

Så hører vi om hvordan han ble kjent med Mr. Pyle og hva de opplevde sammen. Thomas liker umiddelbart denne stille mannen og tar han med på dans. Pyle forelsker seg i Phuong, men hun er elskerinnen til Thomas. "Vi elsker samme kvinne sier Pyle til Thomas. Thomas sier at Pyle kan få overta Phuong, for han selv er gift i England, eller er han det?

Thomas begynner å undre seg over hvem var egentlig Pyle, var han en spion eller en agent. Hvem og hvorfor ble denne stillferdige unge mannen drept? Var Pyle religiøs?  (Det er ofte en katolsk undertone Greene sine bøker.) 

Vi hører blant annet om et spesielt døgn, der Thomas sin bil gikk tom for bensin og de tom måtte søke ly i et vakttårn, hvor to Vietnameser satt på vakt med gevær. En skremmende opplevelse, og det å holde hodet kaldt når man kommer opp i slike situasjoner, det er ikke enkelt. Pyle hjalp Thomas, mange fæle scener fra krigen hører vi også om.  Det var takket være Pyle at han overlevde, Thomas ble liggende lenge på sykehuset, da han ble frisk hadde Pyle  overtatt Phuong. Litt av et kvinnesyn de hadde begge to, skremmende.

Thomas ble besatt av tanken på, hvem var egentlig  Pyle. En bombe eksploderer, og Thomas skjønner at  Pyle stod bak denne eksplosjonen. Politimesteren tror at Thomas står bak Pyles død, men var han slik?? Thomas savnet noen å snakke med etter alt dette, men fantes det, ingen......((krigs-traumer) 

En litt trist bok om menneske-skjebner og hvor lite et menneske er verd når det er krig. Jeg tenker på at denne boka er gammel, men ingen ting er endret når man kommer til krigen, og man ser bildene fra dagens Ukraina. 

Lest i Elidas boksirkel "1001 bøker". Jeg valgte meg "Mai-boka: Det året jeg er født" med boka Graham Greene, "The Quiet American fra" 1955. 

Fra Storytel, lydbok med spilletid 6 timer 51 minuter, lest av Leif Dubard

Graham Greene 1904-1991, Britisk forfatter, skrev i mange sjangere. Han likte og oppholde seg i ulike land, og han var også journalist/utenriks. Les mer om han på Wikipedia HER