Del 3 av "Kvinnen jeg tenker på om natten" av Mia Kankimäki

Del 3 av boka "I fotspor til mine heltinner" av finske Mia Kankimäki. Hun dro til Japan, til Kyoto, der har hun bodd til sammen i et år og kjenner folk der. Denne gangen vil hun også gå i Isabella sine fotspor.  Mia skriver så lekende morsomt, med stadige ironiske side kommentarer.) Jeg skal bare si noen stikkord her i dette innlegget.  

Skrivende kvinnelige oppdagelsesreisende på 1800 tallet, forsettelsen: 

 5. Aleksandra David-Neel f 1868-1969, 

Fransk/belgisk reisende, feminist, buddhist, anarkist, operasanger og forfatter. Hun skrev over 30 bøker om sine reiser, filosofi og religion. Hennes tekster inspirerte og påvirket beat-forfattere som Jack Kerouac, Allen Ginsberg osv. Født i en forstad til Paris, familien flyttet til Brussel med sin familie da hun var seks år. 

 

Hun drømte om fjell og isbreer, reist/rømte som tenåring til utlandet. Hun var opptatt av politikk og knyttet seg til anarkistene. Hun studerte, teosofi, musikk og sanskrit. Allerede i 1890 gikk turen til India, hun var der i ca. to år, til arven etter bestemoren var oppbrukt. 25 år gammel ble hun med et turnerende fransk operaselskap til Indokina og Kina. Hun hadde studert musikk og var operasanger. Hun opptrådte, med Carmen og La Traviata. Hun holdt foredrag og skrev avis-artikler i kvinnesakens ånd.

Giftet seg 35 år gammel med Philippe Neel, jernbane ingeniør, men det ble et kjedelig liv som hustru i Frankrike. Hun dro til India for å studere buddhisme, skulle være borte et år, men det ble 14 år før hun kom hjem.

Da hadde hun med adoptivsønnen sin, Yongden, som skulle bli med henne på mange flere reiser som reisefølge og veiviser, blant annet over Himalaya fjellkjeden, gjennom Sovjetunionen osv. Hun søkte som 100åring om nytt pass, planla reise til Asia, men døde rett før hun ble 101 år i 1969.

6. Nellie Bly .f 1864-1922. Amerikansk. Reiste jorden rundt på 72 dager, var kvinnesakskvinne og pioner innenfor undersøkende journalistikk. (får meg til å tenke på Ester Blenda Nordstrøm, hun som er inspirasjonen til Astrid Lindgren sin fig. Pippi Langstrømpe).  

Nellie tok utfordringen i 1889, Hun mente en kvinne kunne reise jorden rundt på mindre enn 80 dager. Inspirert av boka til Jules Verne, utgitt 1873, der den britiske gentle mannen Phileas Fogg inngikk dette veddemålet.  

Hun var en kvinne født i en fattig arbeiderklasse i 1864. Hun fikk ingen skolegang, men hadde lært seg skrivekunsten hjemme. seinere fikk hun gå på skole i Indiana, og debuterte i journalist yrket. Hun fikk innpass med sien spesielle innfall. Hun prøve og leve på ulike vis og skrev om det, - ti dager på galehus, -hvordan er det å være tjener, Nellie som hvit slave osv. En kvinne med pågangsmot.

En avis tok ideen hennes og sendte henne ut i 1889 den 14 nov. kl 9.40 med et skip. Hun hadde alt hun trengte med seg og på seg, som vi ser på bildet, en håndveske var alt. etter 72 dager ble hun møtt av et folkehav på ca10. 000 mennesker som tok imot henne. En morsom fortelling om ei frisk og freidig dame.

 Kunstnerne:                                                    Litt kunsthistorie:

7.Sofonisba Anguissola, f. 1532-1625  Cremona i  Nord-Italia, renessanse malerinne. Hun regnes som den første profesjonelle kvinnelige kunstner som livnærte seg med sitt arbeid.

Bilder, selvportrett, 1556. 

  Datter fra en adelsfamilie. Faren oppmuntret alle barna sine til dyktighet. Sofonisba var en av syv søsken, seks av dem døtre. Hun var bare 14 år gammel da hun ble sendt til søsteren for å studere under kjente kunstnere. 

22år gammel kom hun til Roma for å lære av Michelangelo. Av han lærte hun anatomi, perspektiv og han lovpriste hennes arbeider. Hun synes Michelangelo var arrogant, vanskelig og en einstøing som aldri skiftet klær. Hun var der i ca. to år.27 år gammel forlot hun Italia og ble hoff malerinne i Spania. Hun ble der i ca. 11 år og var kunstlærer og portrettmaler. Hun tjente mye og forsørget familien hjemme i Cremona. Hun ble gift i 1570 da var hun 38 år. Etter mange år forlot ekteparet Spania, og i 1579 døde mannen.

Hun traff en kaptein og giftet seg 47 år gammel, de bosatte seg i Genova. Der fortsatte hun sin kunstneriske karriere.Dit kom mange maler og ville lære og diskuter kunst med henne. Hun hadde utviklet sin egen stil og ble Europas mest berømte kvinnelige kunstner. Kunstnere som Caravaggio beundret hennes malerier, og Anthonis van Dyck. Hun døde 93 år gammel.

Hun banet vegen for mange seinere kjente kvinnelige malere i renessansen. Også dem som kom etter, under her.   

8.Lavinia Fontana. 1552-1614, fra Bologna, Italia.

Hun var portrettmaler, og malte religiøse og mytologiske malerier. Hun var en karriere-kunstner som markedsførte seg som adelig kunstmaler, og malte nakene kvinnekropper.

 Lavinia sin far var maler og lærer ved kunstskolen i Bologna og var læreren hennes. Å være datter av en kunstner, da var det akseptert at hun også kunne bli malerinne.  Hun ble gift og mannen hennes Gian P. Zappi fungerte som agent, male assistent og oppdro deres 11barn, hun forsørget familien. Hun var kanskje den første kvinnelige kunstner som malte kvinnelige nakenbilder. Hun fødte 11barn, hvorav bare tre overlevde henne. Hun underviste også ved Universitetet i Bologna, og ble "Donne addottrinate" (kvinne med doktorgrad) i 1580.  Familien flyttet til Roma, der hun malte altertavle og portretter av Paven.  Hennes inspirasjon var Sofonisba, og hennes mantra var: "Man må kle seg som om allerede er en vellykket karrierekvinne". Hun elsket å male vakre klær, smykker, broderier osv.

9. Artemisia Gentileschi 1593- 1654, Italiensk.  Hun er veldig kjent, den mest kjente kvinnelige kunstneren som er omtalt og nevnes i alle bøker om  kunsthistorie. Den mest berømte av de tre som nevnes her. Kvinnen fra Firenze som ble et symbol på frihet. Hun var en stridskvinne og har blitt et ikon.

Faren hennes var fresko-maler og begynte å lære opp Artemisia i familiens leilighet. De bodde i et voldelig strøk i Roma, så faren passet godt på henne. Hun malte godt, bedre enn de tre brødrene sine, hun hadde talent sa faren. Som 16 åring hadde faren noe mer å lære henne, og kunst akademiet var ikke for kvinner. Hun fikk lære mer av Agostino Tassi, farens venn som voldtok henne 17 år gammel (noen steder står det 19 år). 

En uhørt hendelse, som ble en syv måneder lang rettergang, med undersøkelser i underliv og tortur av hendene hennes. Tassi fikk et års fengsel. Artimisia ble sint og malte bilde til venstre: "Judith dreper Holofernes". Dette bildet vekket stor oppsikt og hun ble kjent. Hun var svært opptatt av Caravaggio og hans bruk av lys. Faren reklamerte for henne og var hennes agent, hun ble virkelig kjent og fikk mange oppdrag. 

I 1629 flyttet hun og datteren til Napoli, 4 av barna var døde, malte adelige og ble avbildet på mynt. Hun døde i 1649 bare 56 år gammel og ble nesten glemt til hun på 1970 tallet ble funnet fram igjen.  

Artemisia finnes det masse dokumentasjon på, en kvinne det har vært mye feministisk forskning på. Det er laget filmer om henne og skrevet mange romaner om henne. Navnet hennes blir brukt markedsført som f.eks. Parfyme, kunstgallerier og hoteller. Hun var en kvinne med mot og tæl.

 

10. Yayoi Kusama, F. 1929, Japansk AVANTGARD KUNSTNER  

Japans mest kjente nåværende kunstner. Hun ble født inn i en velstående familie i den lille byen Matsumoto. Da hun var 12 år begynte Yayoi å høre planter og dyresnakk, hun hallusinerte. Hun fortalte ikke dette til noen, men tegnet og malte opplevelsene. 19 år gammel dro hun til Kyoto for å gå på kunstskole, men det passet ikke henne. Hun satt på hybelen sin og malte gresskar og hadde sin første utstilling i hjembyen 23 år gammel. Professoren erklærte henne som geni. 

Yayoi var besatt av Georgia O`Keefe, de brevvekslet i mange år og møttes i 1961. En slektning hjalp Yayoi til å få visum til Amerika. Hun levde på fattigdomsgrensen i New York i 16 år, til hun fikk stilt ut i Brata Galleri, som ble en pangsuksess. 

Nå er hun tilbake i Japan, bor privat på et mentalsykehus "Tilfluktssted" hvor hun har bodd siden 1977. og hun jobber som en gal i sitt studio som hun har bygd ved siden av. Kunsten hennes ble opplevd som skam i Japan, når hun kom hjem, nå har gresskaret blitt omfavnet og populær også i Japan. Hun sier at hun er arbeidsnarkoman, og snakker helst ikke med noen.

 

Helt til slutt: I boka til Mia skriver hun hvordan hun prøvde å få kontakt meg Yayoi, det karte hun ikke, men det ble en fin historie. Jeg har ikke skrevet her noe om alle museene, opplevelsen og reisene Mia hadde for å finne ut hvem disse kvinnen var, og reisene hun tok for å gå i deres fotspor. En fantastisk morsom og opplysende bok jeg må skaffe meg og bla i når man sitter der og sturer. 

Hvorfor jeg har skrevet tre deler om denne boka, er fordi jeg setter meg godt inn i og leser annet om dem samtidig. Så gjengir jeg et lite resume av hvem kvinnene er her. (mest for meg selv og andre kunst og reise interesserte)

Vil du se de andre innleggene fra boka og annen info jeg har lest om dem. 

nr 1 Karen Blixsen, Dansk, eventyrer, jegeren og forfatteren 

Del 2, om: Skrivende kvinnelige oppdagelsesreisende på 1800 tallet, del A.

 2. Isabella Bird, født 1831- 1904 fra  Yorkshire i England. 

 3. Ida Pfeiffer, født Reyer 1797-1858 fra Østerrike. 

 4. Mary Kingsley f 1862-1900 fra England. 

Ellen Vahr " Sykehuset på Ellis Island"

Siste boka om Thea Marie, som ble til Marie i innreise papirene til Amerika, fra 1916.

Dette er en trilogi bygger delvis på en sann historie om da Thea (som jeg kaller henne) dro fra familien sin som drev et Bakeri på Kampe. Hun dro over havet for å jobbe i Amerika, det  var trange tider og krig i Norge i 1916. Hun hadde fått jobb gjennom  tanta si, som jobbet hos en av Amerikas rikeste familie, Vanderbilt.  I bok nr. to åpnet Thea sitt eget bakeriet i Brooklyn, det  gikk ikke mer, og  kjæresten Paul reiste ut i krigen som herjet i Europa.  

Denne boka:  Første verdenskrig er over og Thea  er tilbake hos herskaps-familien Vanderbilt på Manhattan. Thea hadde bestemt seg for å reis hjem til Kristiania, for søsteren Astrid var blitt svært syk og hun vil hjem til jul. 

Thea har fått beskjed om at venninnen hennes Aislynn var død. Thea vil vite meg og hvordan, så hun oppsøkte huset der Aislynn hadde arbeidet. Der lå det et brev til henne fra Aislynn, som fortalte at hun har en datter på fire år. Hun kommer med Amerikabåten, og vedlagt hennes lå adressen til fostermorens søster. Thea dro til denne adressen og der var Aislynn. Hun var ikke død, men veldig syk, ikke av pesten som herjet (spanskesyken), men av influensa. Aislynn ba Thea om å hjelpe henne til å få en jobb, så hun kan få datteren og innreisetillatelse til barnet sitt. Thea, var ei jente som ikke gav seg og gjord en farlig bytte jobb avtale, med Mrs. Grey, slik at Aislynn og datteren skulle få bo og jobbe hos henne. 

Det var ikke en enkel sak å få lille Anna på 4 år inn i Amerika, hun hadde feber og myndighetene måtte forsikre seg om hennes tilstand, så hun ble liggende på Ellis Island sykehuset. Ingen fikk komme inn i Amerika som bar på sykdom, det var strenge regler. Moren til Anna måtte også ha en betalt jobb og husrom for å få henne ut av immigrasjons sykehuset. 

Thea prøver å oppsøke familien til Paul i Brooklyn, mange i hans familie hadde død. Ingen visste noe om Paul og trodde han var død. Thea skulle reise hjem til Norge og ville prøve et siste besøk til Brooklyn for å høre om nytt. Der møter hun lillebroren Conor. Det var han som hjalp henne tidligere, og nå ber hun om han kan hjelpe hjelpe seg med en viktig sak. Etter mye overtalelse gjorde Connor det og avtalen med Mrs. Grey, Conor og Aisynn/Thea ble en realitet  Jeg røper ikke hva det var.....

Mye skjedde i Thea sitt liv, hun måtte passe jobben på kjøkkenet, besøke Aislynn hos Mrs. Grey og Anna på sykehuset osv. Men, en dag kom politiet, de skulle avhøre henne og alle ansatte i huset, på grunn av et tyveri. Da ble hun ganske så mo i knærne og dikter opp en historie. Hun var ei munnrapp og freidig ung dame som klarer å få til alt mulig. (kanskje litt vel i overkant mye). Hun utsatte reisen hjem i to uker, for på den tiden ville nok lille Anna bli  frisk igjen, tenkte Thea. 

I Vanderbilt sitt hus skulle det være et herreselskap, Thea måtte serverer. Der dukket det opp et kjent fjes. Sjokk! Ja, det ble litt av et møte, med en som hadde vært i krigen fått "shell shock " og mistet hukommelsen sin og vært på sykehus i Frankrike. Thea kjente igjen Paul, sjokkert og lykkelig, hun som trodde han var død. Han hadde fått seg drømmejobben og klart å komme seg fram. Han hadde fått oppleve å komme seg opp og fram slik alle immigranter drømte om, den amerikanske drømmen. Men, var han til å stole på?

Reisen til Norge ble utsatt på ny, for hun skal gifte seg med Paul.  Hun kom inn i en verden og opplever snobben og snobberi på alle måter, vil hun klare å leve et slikt liv?  Atter mye skjer og hun lukter nok lusa på gangen og det skjer de underligste ting. ...dette må du nok lese selv.  Hun kom seg hjem til Norge en vakker vår dag i mai, med Stavangerfjord. 

Fakta: Thea gifter seg med sin ungdomskjæreste Hans, og de er Ellen Vahr sine besteforeldre. Deler av persongalleriet og historiene er oppdiktet, for å få flettet inn viktig historie om ulike ting: - hvordan tjenere ble sett på, og ble behandlet av de rike. -om stemmeretts kampen, -homofili, - immigrasjons lovene, -alle de som ble avvist og returnert fra Amerika, -fattigdommen, -arbeidsløse, og mye, mye mer.    

En fin historisk roman, om livet og veksten i Amerika fra 1916-1920. Ellen Vahr skriver levende og er en god forteller, og det er god flyt i teksten. Fine spenningskurver, slik at man ikke klarer å legge fra seg boka. Absolutt en fin roman serie som jeg har kost meg med, og at det gikk som jeg håpet på. At Thea dro hjem til Norge! 

Serien: Idle-Hour trilogien: 

1. Reisen til Idle Hour / Miss Marie het 1.utgaven

2. Bakeriet i Brooklyn

Utgitt 2023, 333 sider, på Aschehoug. Jeg har fått boka som leseeksemplar fra forlaget.

Christine Koht "Dødsfrisk" Alle har sitt, stort eller lite

 

En skikkelig opptur av en glad bok!

Christine Koht har fått det til igjen, hun imponerer til tusen med sin fremtreden og iherdighet på hvordan man kan få til å leve livet, selv om man er dødssyk. Man blir rett og slett misunnelig på at man kan være slik. For en dame!

Jeg hørte denne som lydbok lest av Pernille Rygg, ektefellen. Jeg måtte jo få med meg denne også, for jeg har jo hørt  Joakim Førsund, Kohts bok,.  I den boka fortelle forfatteren Joakim om Christine, hennes oppvekst og hvordan hun kom seg fram. Christine er en ganske så manisk person, som jeg har beundret i mange år. Spesielt henne påkledning og rett på samtaler med folk.  

I denne boka forteller hun hvordan det var å være skikkelig syk, hvordan hun brukte humor og engasjerte både med pleiere og leger, og får dem inn i hennes verden. Hun hadde det ikke bra i perioder, men hennes livskraft og håp drev henne fram. Boka fortelles humoristisk og morsomt, som om det periodevis er en bagatell. Men, vi skjønner at her er det virkelig mye vondt hun har opplevd. 

Tenk bare hvordan det er å få så mye kortison hun fikk for at leveren ikke skulle dø. Hun svulmet opp, huden sprakk og hun badet i svette uke etter uke og huden ble lilla, men hun overlevde selv om hun synes det var ille å bli en hval-ros på 120 kg. Hun spiste jo enormt mange brødskiver, grøt og pannekaker, for hun måtte ha karbohydrater, for å komme seg. 

Hun fikk til og med en face-time med Snåsamannen, selv om hun ikke fikk sett ansiktet hans. Han sa til henne: "At deg kommer det til å gå bra med".

Hun ble liggende i mnd. på sykehuset, der etablerte hun «TEAM KOHT" som innebar alle hjelperne hennes. De ble en placeboeffekt for hennes psyke og gav henne gnist. Kjære vene så mange morsomme episoder hun havnet i, de må man lese selv. Hun elsker jo å by på seg selv, og har jo i mange år vært en kjent programleder, forfatter og skribent. 

Hun kom etter hvert på Sunnas, etter 18 mnd. på sykehus. Hun kom seg på beina igjen, for hvalrossen skulle på beina igjen, og vekta skulle ned (noe hun alltid har hatt problemer med). Jeg skjønner virkelig hvor stort arbeid det må være å være så tykk. Noe jeg aldri har tenkt over.

Christine flytter hjem til Pernille og Tønsberg. Historien med Lavterskel tilbudet der i byen var virkelig morsomt. De ansatte der var nok redd hun bare tulla, og skulle få ideer, til sketsjer osv., tenker jeg. Imponerende kvinne. 

Denne dama inspirerte meg. Jeg tok et av Christinas sine triks i matbutikken i dag: Jeg gratulerte kassadame i nærbutikken med at hun alltid er så flink til å farge håret sitt så morsomt, for hun kommer stadig med nye farger og frisyrer. Hun strålte av lykke. Ok, hun ble i iallfall glad og å glede mennesker er jo fantastisk. 

Denne boka var fantastisk morsom. Tips! Gi den som lydbok til en som klager over smerter her og der!

 

Hørt som lydbok på Book Bites, 4t. 16 min. Utgitt i bokform 2022, Gyldendal 

"Den andre" av Kristin Solberg

 

Dette var en gjennom arbeidet, lærerik og opplysende dokumentar bok om IS.

Vi blir kjent med Aisha Shezadi Kausar, og hører om hennes oppvekst i Bærum. Der i det hvite miljøet følte hun aldri at hun passet inn, hun som er pakkis brun. Hun er tidligere utviklet enn de norske jentene og føler seg klumsete og utenfor i fritidtiden, -gymtimene og ble aldri med i venninneflokken på skolen. Hjemme har hun en voldelig far, som banker opp, både unger og kone. Han blir beskrevet som en som vil være noe annet enn det han egentlig er, en taxi sjåfør. 

På ungdomsskolen begynner hun med selvskading, først i 9 kl. snakker hun med helsesøster om hvordan hun har det hjemme, all volden. Aisha føler at helsesøster en som ser henne og vil lytte til henne, og hun kobler inn barnevernet. Det blir en runddans i fosterhjem, barnevernsinstitusjoner, og Aisha klarer ikke å tilpasse seg noen steder og vil hjem, der foreldrene er forbanna over hva hun har stelt i stand. 

På vg. skole blir det bedre, hun føler seg sett, og hun er skoleflink. Det skjer store endring når hun går i 2 og 3 kl., da blir med i Islamsk Nett (som var en anti vold gruppe) og kler seg i helsvart, skjuler til og med ansiktet. Hun blir en kjent jente i det islamske miljøet og får en venninne Sara. Fullfører videregående, men får ikke noen jobb. 

Sara gifter seg med Bastian på Stovner. Aisha gifter seg kort tid etter med Afran Bhatti, leder i miljøet. Ekteskapet ryker rett etterpå for Aisha, hun er gravid. Aisha bestemmer seg for å reise til Syria og slutte seg til IS i 20214, da har hun sønnen på et år, og sier ikke ifra til noen, at hun drar. Hun skal bli kone nr. 2. til Bastian, han har lovet henne egen leilighet osv. når hun kommer. Bastian var ikke den mannen hun trodde og sønnen dør.... Hun og Sara går dårlig sammen. Aisha skiller seg, gifter seg med en annen og blir hans første kone, men med en gang hun er gravid kommer kone nr. to.

Tre år etter at hun dro fra Norge er Aisha i en kurdisk fangeleir og hun støtter ikke IS mer, sier hun. Hun satt først i Hol- leieren. Der så hun Sara et par ganger, men de tok ikke kontakt med hverandre. Aisha ble flyttet til Roj- leieren, Sara er kvinnen vi har hørt og sett om på tv, hun som kom hjem og det var rettsak om. Aisha ville hjem, men ombestemte seg og har blitt der. Hun vil ikke skilles fra sønnen sin i når hun kommer til Norge. Tanken på å miste han er for stor for henne, når hun må i fengsel og sønnen må i fosterhjem.   

Kristin Solberg er en kjent NRK reporter fra Midtøsten, hun er en modig kvinne som var stadig ved frontlinjen i kampene mot IS, i Syria. Hun må ha vært skikkelig redd for sitt eget liv, skulle man tro. Hun reiser tilbake i jakten for å finne svar på hvordan det gikk med Kalifatet og i tre år besøkte hun og /eller hadde kontakt med Aisha og andre folk rundt henne for å skrive denne boka. Forfatteren forteller også om fryktelige scener hun selv opplevde under krigen i Syria. Hun skildrer utrolig mye vold som alle var vitner til, for ikke å snakke om Judisiene hva de måtte gjennomgå, de var jo vantro ifølge IS, og ble solgt på slavemarkedet. Uff.. 

Hvordan kunne noen finne på å dra nedover til Syria, og hvordan kunne norske jenter finne på å dra dit for å bli koner til krigere? Noen hevder at oppveksten med vold, mobbing og undertrykkelse i familien kan ligge bak. Det er ikke god nok grunn, synes jeg. Hvorfor ble folk radikalisert lurer jeg på. Boka er virkelig til å få frysninger av, men samtidig er det fint og høre hvordan og hvorfor folk dro til Syria og IS. Boka er godt skrevet, gode referanser og hun har dokumentasjoner over absolutt alt hva som virkelig skjedde og er skrevet i boka. 

Kan absolutt anbefales!

Utgitt Aschehaug 445 sider, 2022. Biblioteket og Book Bites

Jeg har lest flere bøker ang. dette temaet blant annet: 

Åsne Seierstad,"To søstre" 

Vitanza Demian "Dette livet eller det neste" 

Benzina Rachid "Hvorfor så jeg ikke det komme" 

Hellestveit Cecilie "Syria, en stor krig i en liten verden"

Emely Benedicte Kahrs "Mor når hun vinker fra toget"

Et lang-dikt om en ung kvinnes frigjøring.

Hun  skal flytte ut og begynne å studere et annet sted. Hun har et hat-elsk forhold til moren sin, og omgivelsene sine, der de to bor. 

Hun flytter ut og føler seg helt fri, men er hun fri? Hun er redd for å være alene, skade seg og er nervøs sammen med studentene.  Moren som ringer og er bekymret... 

Jenta forelsker seg, blir kjærester. Hun går inn i morsrollen, husker morens visdomsord. Hun blør ikke mer, hva nå? Hun ringer ikke moren....

 

Moren kommer med stikling, på besøk, -gjest hos meg. Mor drar, det er hun som drar...

En kort følsom og fin liten bok som forteller om hvordan det er å forlate hjemmet sitt og å komme til et nytt sted å bli student. En bok mange vil kjenne seg igjen i, følsomme og vakkert formulerte dikt.

NB: De to diktene er kopier fra boka. 

Utgitt på Cappelen dam 2023. Lest på Book bites 

Toril Brekke "Sara"

Fortellingen om Ålesund sin første jordmor, Sara  

Fogden Cold, på Tingvoll i Molde var faren til Sara Cold, moren død. Broren Jens fikk reise til København for å få utdannelse, og kanskje for å finne seg en kone slik faren gjorde. Sara forteller om den vanskelige oppveksten som fogdens datter, han som ankommer fattige plasser og krever inn skatter, ikke til seg selv, men til Kongen i København. Det er vanskelig å fatte for mange folk og fogdens barn opplever stadig å bli antastet. De levde i et stort fint hus og hadde det økonomisk bra. Faren ville gifte bort datteren Sara til en enkemann, med fem barn. Sara vil absolutt ikke dette. Tidsbildet er starten på1800-tallet.

 En natt, det er et fryktelig uvær og det bankes på døren, det er noen fiskere som har fått brukket seil- masta og søker hjelp. Sara åpner, de blir henvist til et herberge like ved. Dagen etter blir Sara mobbet av noen fattige, og en av guttene fra uværsnatta redder henne. Det er Oscar, og hun blir med båten og Oscar til Ålesund, når masten er på plass.

Sara går fra rikdom til fisker -kone, og faren vil ikke ha noe med henne å gjøre mer. Sara får sønnen Sigmund, og raskt etterpå kommer to jenter, som dør. Hun blir gravid igjen og får datteren Vesle-Sara og til slutt sønnen Oscar. Da har hun vært i Ålesund i syv år og fiskeren Oscar har omkommet på sjøen. Der sitter hun igjen med tre små barn.

 Hvordan skal hun og de tre barna greie seg? Hun føler seg alene, faren som har slått hånden av henne, og Jens som levde lenge på en løgn i KBH, han klarte ikke studiene. Han kom seg til Bergen, som malersvenn.

Sara er en kvinne med stå på vilje og frihetstrang, stolthet over alt hun kan og har lært. Hun ser all uvitenhet blant fattige folk, urenslighet og uforstand. Sara vet hun kan hjelpe andre kvinner i barsel og hun vil lære mer. 

Sara vil utdanne seg som Jordmor, hun får hjelp og drar til Kristiania og utdanner seg. De tre barna ble satt bort til slektninger og bekjente. Etter et år kommer, den vitebegjærlige Sara tilbake til Ålesund. Hun føler at nå var hun noe, og hun er en stolt kvinne og modig kvinne.

Livet var ikke så enkelt alene med tre barn som hadde bodd i andre hjem, fått andre vaner og opplevd mye annet. Sara Jordmor, må ut til fødende kvinner i all slags vær og tidspunkt på døgnet. Hun ble sett opp til og var en stolt jordmor, det var livet hun trivdes i og hun hadde myndighet til å fortelle folk hva de trengte. 

Tross dette var det trange tider og livet var ikke en dans på roser for henne, men hun var stolt over seg selv og barna Sigmund, Vesle-Sara og bekymret for lille Oscar. Jordmor Sara treffer, Sigmunds læreren og de gifter seg. Vesle-Sara trodde det skulle bli et liv i sus og dus, men stefaren var streng og godtok egentlig bare lille Oscar som han kunne oppdra etter sitt hode. Sigmund hatet stefaren, læreren sin.

Moren føder, deres nye barn og alt endrer seg. Nå har stefaren ordnet med ny jordmor i Ålesund, så moren skulle slippe å fly ute til alle døgnets tider for å hjelpe andre, nå skal du bare være mor, sa mannen hennes. Livet hennes gikk nærmest i knas... og når mannen får vite at hun har penger i banken er helvete løs…. 

Moren hadde vært den frimodige jenta som rømte fra den strenge faren sin, nå var hun blitt den kuede lærer-fruen som ikke fikk utføre sitt arbeid mer, bare være mor og føde barn, etter barn. Stefaren ordnet det slik at vesle Sara måtte ut i fire år som lærepike i sømfaget, da hun ble konfirmert. Vesle-Sara følte at hun ble kastet ut, og hun ble nok ikke snakket om i huset, slik de heller aldri nevnte Sigmund mer. Sara ble først tilkalt da moren fikk sitt niende barn, (fjerde med stefaren) da trengte moren hjelp, mor var syk. 

Sara ble fire år i systuen og fikk sitt fagbrev og godt skussmål. To år som selskapsdame på Herøy, hos preste-fruen. Hun var deprimert og hadde fått 13 barn. Fruen drømte bare om å reise hjem til Trondheim. Sara kom tilbake til Ålesund og der møter hun en ung en mann.... 

En gripende og troverdig historisk roman, om hvor lite en kvinne kunne gjøre på egenhånd. Det var ikke mange kvinner som hadde utdannet seg i helsevesenet. Renhold, smitte og keisersnitt var ikke noe man snakket om, men Sara og legen gikk i fellesskap og fikk reddet mor og barn med keisersnitt.

Dette var en bok særlig om hvordan kvinner kunne sliter, ikke bare med barnefødsler, men hvor kuet de var av fedre og/eller ektefeller. Hvordan de rike så på de fattige og motsatt. Hvilke begrensninger som fantes i kvinners liv, selv om man var fattig eller rik. 

Hva som skjer mer, er i neste bok «Brostein». Den får jeg får kose meg med seinere. Toril Brekke er en god forteller, og har gode historiske skildringer.

 Spilletid 14timer, lydbok fra Storytel. 1.bok i en serie om Sara, fra 2001.

"Et land av snø og aske" av Petra Rautiainen

 

En voldsom, vond og spennende historie fra Lappland fra 1944 og 1949.

Boka veksler mellom to ulike forteller stemmer, gjennom hele boka. Väinö som jobber som vakt og tolk i en tysk-ledet fangeleir og er i dagboks form historie om hva han ser og opplever i fangeleiren Enero i Lappland fra februar- september1944. 

Väinö Remes er militær fullmektig tolk og hans jobb er å intervjue fangene som kommer til leiren, ofte er det så mange at han kan sitte i ti timer i strekk, kun avbrutt med røykepauser. Han forteller at tolkene bor sammen med vaktene og soldatene. Nettene er forferdelige, det er møkkete, stanken, sengene knirker og tolkene skal også holde øye med fangevokterne så de ikke sluntrer unna. Han jobber på lag med en som heter Olavi, som er finsk og Kalle, som er skoler og snakker veldig mange ulike språk. Väinö og Olavi intervjuer fangene, måler dem, høyde, hodebredden, kjønnsorganer, om forhuden er der osv. Alle opplysningene skrives ned på kort, angående rase. Fangene kommer hit for å dø, skriver Väinö. Han stoler ikke på Olavi og misliker han voldsomt. 

Den andre stemmen er en forteller stemme fra Einotekis som skildrer hva som skjedde der i 1949-50. Krigen er slutt for tre år siden og så kommer den finske journalisten og fotograf Inkeri opp dit. Hun er på jakt etter hva som skjedde med mannen sin, som forsvant der i Lappland. Hun kjøper et hus og integrer seg sakte og sikkert inn i miljøet. Hun har en leieboer som heter Olavi og etter hvert skjønner hun at han vet mer enn han vil fortelle.

Väinö får vite mye om hva som skjedde med fangene, den tyske leieren var med i et forskningsprosjekt for å finne ut hvordan den ariske rase og andre raser, var bygget og utrustet. Forferdelige ting skjedde med fangene, som var på lik linje med Mengeles forsøk. Sier ikke mer, dette var sterke saker.  

Det tok litt tid å skjønne hvem var Väinö, og hvem var Olavi, men den gåten ble løst ganske så bardust på meg, til slutt. En forferdelig skildring om hvordan samene ble sett på, og ble behandlet. Hvordan folk prøvde å redde seg selv, og hvor forferdelige ting som skjedde i fangeleirene, der nord var. 

En usedvanlig sterk bok, jeg syntes var litt vondt å lese om, historisk fin, og spennende skrevet. En bok man ble grepet av om alle hemmelighetene, forbrytelsene og kjærligheten man huger etter. Denne boka forteller også om hvordan den samiske urbefolkningen ble forfulgt etter krigen, og forteller om et mørkt kapittel i finsk historie.    

Utgitt på finsk 2020, på norsk 2022, Gyldendal, 278sider. Lese-eksemplar fra forlaget.

En annen bok jeg leste fra krigen i Lappland er : Ingen anger av Tommi Kinnunen

"Det hvite kartet" av Cecilie Enger

 

 En sann historie om to banebrytende kvinner fra Haugesund

Bertha Torgersen, vokste opp Haugesund, i en fattig familie. Moren døde og faren giftet seg på nytt og det kom stadig nye søsken. Det var trangt både i huset og økonomisk. Da Bertha var 14 år jobbet hun to dager i uka i en kjøtt og pølse-forretning, og var skoleelev samtidig. 

Da Bertha skulle få ny kjole til konfirmasjon, skulle hun prøve kjolen og hente den. Der treffer Bertha ekspeditrisen Hanna Brummenæs som jobbet i Jacobsen sin forretning. Hanna var en ung kvinnen som kledde seg frekt med herre-hatt og frakk, og hun gjorde et voldsomt inntrykk på henne.

1884, Bertha har blitt 20 år, og  jobbet fremdeles i kjøtt og pølse- forretningen, da en kjøpmann fra Visnes på Karmøy kommer inn i forretningen. De prater og han, som heter Stange tilbyr henne jobb i sin forretning. Hun har en streng far, og det passet fint at Bertha flyttet hjemmefra, Hun tar den to timer lange båt-turen til Karmøy, der hun kommer i snakk med Jostein, han jobber på Visnes.  

Bertha trives som butikk-jente på Visnes, i et maskulint gruvesamfunn. Jostein og Bertha treffes, og de drar sammen til Bergen, der frir han. Hun er ikke klar og avviser tilbudet. Bertha har drømmer om Hanna og på et tegnekurs møter de igjen, de blir venner. 

Så begynner et spennende liv som virkelig var fantastisk og morsomt å høre om. Det var litt av en klassereise de to opplevde. De tok over (kjøpte) forretningen på Visnes, når Stange døde. Den fikk nytt navn "Brummenæs og Torgersen". De selger butikken og starter i Haugesund, med samme navn. Der går det veldig bra og de tjener godt. De bygde seg hus, og et stort  forretningsbygg i Strandgata, i Haugesund.

Hanna sier en dag: Skal vi kjøpe et skip? Det ble ikke bare et skip, men mange skip etter hvert. Det var ikke like enkelt å være kvinne og skipsredere i et mannsdominert miljø, men de drev det godt. Hanna var en sterk, handlings-bevisst og streng sjef. Hun var politisk og kjempet blant annet for stemmeretten for kvinner osv. Bertha var en som hold orden på økonomi og var mer følsom, men de skjuler privatlivet sitt som par. Bertha hadde et stort hjerte for unggutten Peder, som rørte meg. Bertha og Hanna opplevde mange oppturer og noen nedturer, særlig under de to verden-krigene. 

Jeg synes dette var en fin bok, levende og flott fortalt. Forfatteren har fine overganger og skildringer av tidsånd, lukt, fattigdom, moter, samfunnskritikk, lengsler osv. Boka handler om et lesbisk par og jeg synes det er fint at hun ikke har gravd seg ned i det deres følelsesliv for hverandre, men hva de fikk til sammen, i et mannsdominert samfunn. 

 Anbefales!

Hørt som lydbok fra Storytel, 7t. 18m. Utgitt på Gyldendal 2021

Ekman Kerstin "Hendelser ved vann"

                                                

En fantastisk nydelig fortelling, selv om hovedtemaet handler om en kriminell handling

En bil stopper utenfor Annie Raft sitt hus, klokken er fire om natten og hun hører at to bildører åpnes. Det er datteren Mia, 23 år som kommer hjem om natten. Dagen etter forteller Mia, moren at vi skulle egentlig overnatte i Nirsbuan, men det ble for kald. Hvem er vi spør moren? Det var Johan Brandberg og meg, svarer Mia. Annie kvekker til, for hun husker navnet han fra for 18 år siden, hun hadde sett han da, og kjente han umiddelbart igjen med en gang. Dette sa hun ikke til Mia. Hun sa bare vær forsiktig. 

Så får vi høre om historien og livet til Annie og bygda for 18 år siden. Hun og datteren Mia kommer til Svartvattenet på St. Hansaften, tidlig på 70 tallet. De skulle bo i et kollektiv sammen med kjæresten til Annie, Dan. Annie var lærerinne og skulle undervise barna i kollektivet. Vi er i nord Sverige rett ved norske-grensa, nærmeste by i Norge er Namsos. 

Annie og Mia skulle bli møtt av kjæresten Dan, men han kom ikke så Annie og Mia på seks år, begynner å vandre etter et kartet Dan hadde gitt dem. De roter seg vekk og havner på et myrlendt område ved Svartvattnet. Der ser de et lite telt og de går for å spørre dem i teltet etter vegen. Der ligger det to døde unge mennesker, ei jente og en gutt. Det ble masse oppstyr, og de underligste ting skjedde. Under avhørene var det flere som prøvde å redde sitt eget skinn og ingen fortalte hele sannheten om hvor de hadde vært.

Det skulle gå 18 år før mordet ble oppklart, og underveis i boka fortelles de herlig bygdesladder-historier og hvor mistenksomme alle i bygda var til kollektivet. Det er en fantastisk bra historie, for meg som var unge den gangen kjenner jeg meg helt igjen, veldig bra samfunnsanalyse over småstedet.  Dette var en gang et lite tettsted ved vannet, men pga alt det som skjedde der, har det nå blitt en død landsby. 

Ekman, er en dyktig forfatter til å beskrive naturen, folk og omgivelsene folkene befinner seg i. Dette danner fine, raske og enkle bilder i hodet mitt om hvordan vi så ut, var kledd og tidsånden som var på 70 tallet. Veldig morsomt å høre om tankene man hadde om kollektiv, hvordan man kunne leve gammeldags og drive med dyr osv.  

Et litt stort persongalleri, men etter hvert faller alt på plass. Jeg holdt nesten på å gi opp i starten, men med en såpass tykk bok skjønner man at det er mange involverte personer, så det var bare å holde ut. Her blir det ikke spart på om man er distrikts-lege, bonde eller noe annet. Alle måtte inn til harde forhør og ekteskap sklir fra hverandre. For hvem kan man stole på? Stakkars Johan, som haiket av gårde og ble uglesett i bygda, kunne det være han??? 

Vi skjønner allerede i starten at Annie har forelsket seg hodestups, forlater jobben sin og blir med på drømmen til Dan. Han er en fyr som bare smir der jernet er varmt og er en slask type, som satte Annie i en veldig vanskelig situasjon. Mange rare, og spennende situasjoner handler boka om og jeg hadde mine anelser om hvem morderen kunne være, men der tok jeg feil.    

En utrolig fin og spennende bok, selv om den er krim. historien som ligger bak, og alt det andre, det psykiske, skildringene av folk, miljø og natur som er så fantastisk godt beskrevet!

Jeg har lest deler av boka 544s, så fikk jeg den som lydbok hos Book Bites, spilletid 16 t, 25 min. 

Originaltittel "Händelser ved vatten", fra 1993. Det året ble boka kåret til beste kriminalroman i Sverige. Fikk August-prisen og Nordisk Råds pris 1994. 

Helga Flatland "Etterklang"

 Byjenta, Mathilde som søkte etter frihet og lykke på bygda 

Mathilde en jente, 30 år. Hun er norsklærer på vg. skole. Hun forelsker seg i en av eleven sine, Jacob. Dette startet når han gikk i tredje klasse på vg. skole og de har et hemmelig forhold. Forholdet varte nesten hele skoleåret, frem til Jacob blir russ. Han begynner å studere statsvitenskap. Så faller bomben og hun må opptil rektor og blir konfrontert om elev-lærer forholdet til sin tidligere elev på 18 år, siste skoleåret. Hun mister jobben, men tenker at hun vil bli forfatter. 

 Det er korona tid og hun møter venninnen Andrea som vil flytte ut av byen med familien sin. Mathilde tar det samme spranget og leier ut leiligheten sin i Oslo og flytter til Telemark. Der hun får leie ei gammel stua. Gården drives av to brødre. Andres som er gift og har to barn og Johannes, kalt Johs som er felespiller og fri mann. Han bor i det store hovedhuset fra 1600tallet. Moren som har drevet gården før dem er svært kontrollerende kvinne som er stolt av å ha bygget opp gården til det den er i dag.

 Vi hører om Andres og Johs sin bestefar som også het Johannes, han var litt av en fele og skrønemaker. Unge Johannes har arvet fele-spillinga etter han og vi får høre gamle sagaer og eventyr. Samtidig som vi får et blikk inn i den moderniserte gårdsdrifta, som moren har bygget opp.   

 Mathilde liker ikke Johs noe særlig i begynnelsen, men etter hvert som hun får jobb på ungdomsskolen og lærer seg mer om de sosiale omgangsformene og kulturen i Telemark, endres dette gradvis. Hun er en freidig og frampå kvinne, som tror hun kan gjøre hva hun vil og holde det skult for bygda. Men, det går nok dessverre ikke helt slik hun vil ....

 En veldig fin skildring av by og bygde-Norge, hvor ulike og like de er på mange måter, med å dømme folk og å ha drømmer. Jeg likte egentlig ikke hovedpersonen Mathilde, men det var nok naturligvis meningen. Hun var et ganske manisk, egosentrisk enebarn, synes jeg. Et fint oppbygd persongalleri.

Kan absolutt anbefales, den er fengende og spennende.

 Lest på Book Bites

Bergsvein Birgisson "Kolbeinsøy"

             Om depresjon og angst, og en absurd reisefortelling i vår tid. 

Vi blir kjent med hovedpersonen som har en venn på psykiatrisk sykehus. Vennen er ikke så ivrig etter å snakke med noen, men det tar seg opp etter hvert besøk. Det som irriterer forfatteren er at den ansvarlige sykesøster stadig avbryter dem.

Veldig morsom, men ganske skremmende opplevelse å høre om den eksentriske kvinnelige oppasseren. Middagsselskapet hjemme hos hovedpersonen og kjæresten var i overkant humoristisk, men oi så tankevekkende over at slike mennesker kan jobbe i helsevesenet.

Det ble tidlig kveld og han kjører dem tilbake til sykehuset. Han ser vennen i bakspeilet, der han vinker til han, vennlig. «Jeg så at han sto i snødrevet og vinket, en påkallelse», sier forfatteren. Det slo han at så lenge hun kom i mellom dem måtte jeg hjelpe vennen ut av det helvete. Han bestemte seg for å redde vennen fra denne kvinnen. De avtaler og bestemmer seg for å flykte. Han pakker bilen og planlegger flukten kl. 5 om morgenen, han for å hente vennen, men noe gikk galt i dette 1.forsøk. 

Det endte med at han fikk besøksforbud. «Fordi pasienten trenger ro, og besøket av deg hadde ødelagt pasientens bedrings muligheter», skriver direktøren. Hvordan skal han hjelpe vennen med å rømme. Det må være et sted der helsevesenet ikke kan spore oss, planlegger han.

Kjæresten skulle på blåtur, men kunne ikke. Han pakker bilen og de planlegger flukten, og de stikker av når han er ute og røyker kl. to. Planen var genia og de var på vei til isbreen Vatnajökull. Pasienten begynner å tvile underveis, det blir straff og hun vil stanse oss, sier han. Og slik blir det! Enn vill biljakt og hun havner i grøfta. De to drar til hotellet. Neste morgen skal de opp på isbreen, men hvem sitter i bussen. Den pliktoppfyllende sykepleieren, Madam Riskvist naturligvis. Det blir ganske vilt og hysterisk på fjellet…som ender på sykehuset.

Det skjer utrolig mye på flukten fra sivilisasjonen, ganske surrealistisk, kanskje litt i overkant sprøtt. Om hvordan demonene lever med dem. De plukker opp en 5 år gammel gutt, som rømte fra barnehagen, for han vil være fri. Og den andre eldre gutten med vidunder-maskinen sin, som savner kjærlighet. Surrealistisk!

 Flukten går mot det mest avsides-liggende strøk på Island, Kolbeinsøy. Den aggressive sykepleieren gir seg ikke. Sykepleieren følger etter og ble kneblet, og bundet liggende bak i bilen.  De skal absolutt ut på de ytterste skjærene av Island og det blir ganske mange hysteriske scener.

Denne boka tematisk var fin, om angsten og hvordan den rir i folk. Den ble litt hysterisk vanskelig å følge med i til tider, var det drøm, eller virkelighet det de drev med? Ja, det vet man ikke alltid, for det fortelles ikke tydelig. De stoppet hos en venn og spiste steinsopp og ble ganske dopa.... egentlig helt vilt. De finner ikke igjen huset, men bilen. 

Madam Riskvist imponerte med sin herskesyke i enhver situasjon, eller var det bare angsten som tok dem .... jeg ble litt usikker på dette etter hvert! En ganske symbolfull ferd opplevde de, spennende og fargerik, men lite troverdig. 

Forfatteren har en helt spesiell fortellerstemme, som i denne boka skiller seg ut fra hans andre historiske fortellinger, jeg har lest. Jeg har lest fem andre bøker av han og liker stilen hans. Dette var en absurd historie, med mange gullkorn, men ikke en helt enkel bok.

Jeg synes boka hadde mange flotte illustrasjoner og cover av Kjartan Hallur.

Utgitt 2021, på Vigmostad/bjørke forlag, Lese eksemplar fra forlaget, 201 sider.

Ble nominert til Nordisk råds pris 2021, fikk ikke prisen.

  

"Kvit norsk mann" av Brynjulf Jung Tjønn

 

En sterk bok, -diktsamling om å være adoptivbarn. 

Brynjulf kom som tre åring til Norge. Han skulle bli den etterlengtede odelsgutt på en gård på Vestlandet.  Han hadde fått navnet Brynjulf etter farfaren sin, som var gått bort. Han skulle arve gårde etter mor og far seinere i livet, med sauer, traktor og det hele. Foreldrene hadde ventet på et barn i 11år og der var han, fra Sør-Korea. 

Han var et barn med gylden hud og skeive øyne, mellom de hvite foreldrene sine. Han ligne ingen av dem. Han var et barn ingen ville ha i hjemlandet hans og kom til sine adoptivforeldre i Norge, 3 år gammel. Han tenker på det som at han var en eksport artikkel, uten navn funnet på en togstasjon. Han måtte tydeligvis ha med seg en del informasjon, for han viste egentlig mye om sin bakgrunn. 

Han ble en odelsgutt, men som adoptert fikk han ikke til å leve det livet som ble forventet av han. Han sier han har ti tommeltotter, flere allergier osv. Han skriver sterkt om hvordan han som barn ble sett på, som en Chin-Chung barn, og hadde det tydelig vis det ikke helt enkelt. 

Som voksen spør folk om han trives i Norge? Mange tar han for kineser og snakker til han på engelsk. Det er Covid og folk går omveg rundt han på gata. Han er ikke en hvit Norsk mann, men jobber i NRK.

Han har giftet seg og fått fire barn, og undrer seg over hvordan de "Hybridbarna" som han kaller dem, vil oppleve å vokse opp i Norge. Han var så lykkelig over barna sine, noen som lignet han. Men, ville samfunnet og kanskje den lille gården på Vestlandet bli noe for dem? 

 En fantastisk fin bok om vonde opplevelser, fordommer og kloke ord. 

En bok jeg har lest nøye. Jeg er selv adoptivmor til tre barn, så den boka stakk meg og gjorde meg godt på samme tid. Ja visst har mine barn som kommer fra Colombia opplevd litt av hver. Også vi foreldre som kom hjem fra Colombia med tre barn (søsken),hvorav den eldste begynte på skolen etter noen uker hos oss. Ungene opplevde mye - blitt beskylt for ting de ikke har gjort, - blitt uglesett som frekke, - ikke fått skyss hjem i bil som avtalt - opplevd mobbing, og ropt etter seg, kaldt svartinger osv. Det ble bytting av skole, flytting osv. pga av uforstand. 

Men, barn fra Colombia har ikke skjeve øyner og våre barn er mer like oss, bortsett fra hudfargen som kan variere ganske mye. (Noen derfra har også naturligvis afro-gener, fra slavetiden). Tror nok barn fra Kina og Korea har opplevd andre ting enn våre barn i forhold til adopsjonen, ang. mobbing av utseende sitt. Jeg er kusine med en adoptiv jente fra Korea, som også skulle bli odelsjente og overta en gård, og hun hadde mye av denne frustrasjonen i seg som Brynjulf forteller om. 

En tankevekker av en bok som jeg har lest om igjen et par ganger alt. Kan absolutt anbefales på det varmeste! 

 Boka har utkommet på Cappelen Damm, jeg har lest den i Book Bites

Jomsviking, Danelovs Land, bok 4. av Bjørn Andreas Bull- Hansen

   

En voldsom leseropplevelse om hvordan det gikk med Torstein, i bok 4. 

Torstein hadde vært hesje i Vingulmork, men ble fordrevet til eksil på Orknøyene, der kona hans, Sigrid kommer fra. Han er sint og forbanna over at Vingulmork ble røvet fra han, av Ros, hans fiende gjennom mange år. Det var Ros som drap faren hans i første boka, han sitter nå som høvedsmann på Torstein sin hesje-gård i Vingulmork. Sønnen Ravntor ble hardt skadet under flukten derfra, og Torstein mener de må drar til Canterbury, for å få hjelp av munkene der. Munkene kunne legekunsten, de dro av gårde. De klarte å helbrede Ravntor, så han slapp å amputere hånden sin.  

Torstein synes det var ille at Vingulmork så nidinge-aktig ble røvet fra han. Han drømte om det hvert sekund, han måtte prøve å ta tilbake Vingulmork, på en eller annen måte. Samtidig er det kampen om England. Svein Tjugeskjegg, (danske konge) er fast bestemt på å styrte kong Ethelred og bli hersker over det dansk- engelske storrike. Torstein drar til Trelleborg og snakker med Svein Tjugeskjegg, han sier at han ikke hadde noe med angrepet på Vingulmork å gjøre. Svein T. vil at Torstein skal kjempe under danekongen for å få England. Torstein føler han ikke kan stole på noen mer.....

Torstein og hans folk drar til Vingulmork, der er det pest og det blir slag, hvor Torstein mistet mange menn. De kom de seg tilbake til Orknøyene og der får de se at noen vært og brent Grimsgård, gården hans. Hvor er Sigrid og ungene? Det lå fullt av døde tjenestefolk på gårdsplassen. Han finner Sigrid og guttene i hulen, ned mot sjøen. Sigrid har to piler i ryggen og de måtte ut slik at sårene kan bli renset og skåret reine. De måtte frakter Sigrid av gårde til munkeklosteret, hun var veldig syk. Følge dro og kom til Torkjell Høye, for å låne hester og vogn det siste stykke til Canterbury i Skottland. Det fikk de og kom seg til klosteret med Sigrid. Guttene, Eystein og noen menn, ble igjen i båten, Naglfar. Det skulle vise seg og bli et smart valg.  

Torkell Høye og Torstein hadde gått fra hverandre sist gang de møttes, som uvenner. Nå skulle Torkell vise styrke og kom med flere hundre menn for å ta Torstein og mennene hans i  klosteret, der Sigrid ble pleiet. Torkell Høye hadde slått seg sammen med sakserne og var på Kong Ethelred sin side. Det ble harde kamper og Torstein ble tatt til fange og fikk på nytt, smidd trell-ring rundt halsen og ført til Lundenborg festning, i sør England.  Der hadde han det helt forferdelig. Men, han ble reddet av Valp og hans menn, etter ca. tre år i fangenskap. (en litt for stor og utbroderende del, som var seig).

Valp fikk reddet Torstein og han  blir ført til Harfort, der Bjørn hersker (broren), det blir stor glede for alle som trodde at Torstein var død. Valp var skatte-innkrever for Bjørn når han tjente Kong Ethelred. Vi får høre Bjørn og Frøydis sin historie. Det ble kamper, mange kjente slag som det fortelles om. Med grusomme scener osv. 

Torstein var besatt av tanken på Sigrid, hvordan har hun det i Jomsborg, han og sønnen Ravntor kom dit og hun var svært syk. Så er det en bok som gjenstår i serien.

En spennende bok, slik som de andre har vært. Grusomme beretninger og kamper. Alt er godt beskrevet, men litt mye ekkelt og heftig, så det tar sin tid å lese denne beretningen. Så jeg måtte ta den  i små porsjoner av gangen, ellers blir man helt satt ut. 

 

De tre andre bøkene finner du:  bok 1., bok 2, bok 3

Utgitt på Gyldendal 2021, 493 sider. Kjøpt selv. 

Desember 2022, oppsummering

Bilde fra min siste daglige tur i desember 2022.

 Trude Teige "Havet syng" en fin kjærlighetshistorie fra Sunnmøre med handling fra 1800 tallet.

 Bok 2 i serien "Lene seg mot vinden", en fin bok om at man må få velge sin egen fremtid og valg her i livet.

 Levi Henriksen "Bare myke pakker under treet", en tankevekkende og fin før-juls bok. Hvor man kan tenke at ikke alle har det like bra, i denne juletiden. Livet går ikke helt på skinner for alle. 

Gunnhild Øyehaug "Hjartet i skalkeskjulet". En morsom, spennende vinkling på mange tanker som ikke bare gjelder skriving, men kunst generelt. Anbefales!

 Del 2: Oppdagelses reisende kvinner,   Toulike kvinner som drar ut iverden, etter at de er ferdige med barn eller gamle foreldre. Har blitt frie til å gjøre hva de vil.  Korte fakta info. Utrolig morsomt å les om dem. 

  Vigdis Hjort "Femten år " en veldig bra om religion, løgner, frihet og familierelasjoner. 

Kerstin Ekman, "Løpe ulv". En bok jeg likte veldig, veldig godt. Anbefales til alle som er glade i skog, dyr og forholdet mellom et eldre ektepar.

 

Ravatn Agnes "Gjestene" , Et par får låne ei hytte, og de inntar helt nye roller. Veldig morsom og godt skrevet.

En samtale om kunst, og politikk, veldig bra!

Diktlesersirkelen til Anita:  Juli, en utenlandsk poet. "HYL" av Allen Ginsberg. 

                         

 Bok nr 4. i serien om Jomsvikingen Torstein av Bjørn Andreas Bull- Hansen. En voldsom og brutal bok med hovedvekten i denne 4. boka handler om England og drømmen til Svein Tjugeskjegg om å danne det dansk-engelske riket.

  

       Julen har flydd av gårde, med blant annet familiebesøk og daglige turer og god mat.

Marcel og samboer

Maribel  med familie. 

GOD NYTTÅR!