Valerie Perrin "De tre"

Tre ungdommer som finner hverandre og er verdens beste venner, fram til en dag…..

Jeg har nylig hørt lydboka"Å vanne blomster om kvelden"" fra samme franske forfatter og ville høre mer fra denne forfatteren. Tematikken er ganske lik i denne boka, å ta vare på hverandre, vennskap og akseptere folk slik de er. 

 Boka handler om tre venner som ble beste venner fra den dagen de møter hverandre første skoledag i 1986, da de startet i femte klasse og var ti år gamle. De tre heter: Nina, Etienne og Adrien og var ganske ulike, og kom fra svært ulike familier. 

Nina vokste opp hos bestefaren sin som var postmann. Moren forlot henne der, når Nina var to mnd. gammel. Nina er flink til å tegne og drømmer om å utdanne seg i den retning. Morfaren har lite penger og tar henne aldri med til havet, eller andre ferier. Han er av den gamle skolen og kan ikke ta fri fra jobben sin, for posten må fram og den kan man ikke overlate til andre. Hun får være med Adrian sin familie til havet. 

 De holdt sammen både på skolen og i fritiden, hvor de etter noen år startet en musikkgruppe, hvor Nina synger og de to guttene spiller. Ungdomstiden handler om kjærester, hasjrøyking og vennskap. De lovet hverandre at en dag skal vi tre flytte til Paris sammen, men slik ble det ikke. Det skjedde noe og de mistet kontakten med hverandre.

 Romanen hopper frem og tilbake i tid, noen ganger kan det være litt vanskelig å følge med på lydboka, den hopper fra ungdomstiden på 80 tallet og 90 tallet og fram til romanen i nåtid, da de har blitt godt voksne i 2018. 

 Nina giftet seg til rikdom, kjedsomhet med feil mann, Emanuel. Han var manisk glad i henne, men Nina følte at hun ikke levde et verdig liv. Hun møter Lilly som hjelper henne videre i livet......

 2017 blir et bilvrak trukket opp fra en innsjø, hvem er personen i bilen og hva skjedde egentlig ved innsjøen den kvelden? Etienne var ved innsjøen. Nå har han blitt far, er politimann og hva husker han? 

 Adrian har skrevet en roman som blir bestselger, men ingen vet at det er han, for den er ikke utgitt med hans virkelige navn. Hvor lenge kan han holde det skult, at han er forfatteren, og ikke bare forfatteren men at han sliter med sin identitet også. 

 En roman som handler om vennskap, kjærlighet, løgner, utdannelse, og ikke minst de ulike og ukjente vendingene livet kan ta for noen og enhver. Samtidig rulles det opp flere saker, om voldelige menn, ulykker som skjer og en kriminalsak som rulles opp. 

 Perrin skriver godt, men som lydbok er overgangene fra person, til person som forteller sin historie litt kjappe. Så her har jeg spolt mye, hvem snakker nå? Bortsett fra dette synes jeg det var en spennende og fint komponert bok, men mange ulike skildringer om livets nyanser som fattig og rik, valg i livet og mye annet. Bok skildrer det franske samfunnet og tar opp mange ulike temaer, med mange fine detaljer i historier fra ulike samfunn og samfunnslag, som jeg liker.

 Et fint sitat fra boka: "Den som slutter å være venn, har aldri vært det. Jo mer mitt hjerte tenker på det, jo dypere stikker såret".  Noe som kommer veldig tydelig fram i slutten på denne boka. 

 Book bites 18 t 20 min, lest av Anne Ryg, utgitt 2023

Bjørn Hatterud "Mjøsa rundt med mor"

En skjønn liten fortelling om livet til Bjørn, "en livsreise" som jeg ble betatt av .

 Bjørn Hatterud.( se wikipedia) er funksjonshemma, han forteller om livet og oppveksten i Ringsaker, i Veldre nærmere bestemt på Byflaten. Byflaten var ei grend hvor alle kjente alle, der var det butikk, posthus og benker å sitte på. Nå er det bare private hus der, og ingen steder og møtes. Bjørn bor nå i Oslo, i Groruddalen sammen med Peder. Han flykta fra bygda når han var 21 år, for han ble mobbet som homofil. Nå har han bodd i Oslo i 21 år, men drømmer om å få bo i en lita bygd. 

Bjørn og moren drar ut på en biltur, hvor de minnes mye. Dette er en reise-metafor som har mange vinklinger. Historiene kommer i nåtid og fortid om hverandre. Fortiden handler om hvordan ting var når han eller forfedrene hans var unge, hvordan de levde og hva de drev med. 

Det er ikke bare den fysiske reisen som han skriver om, men en historie som forteller om hans barndom, med mange historiske tilbakeblikk på endringer at steder, byer, og om hvordan vi omgås hverandre. Hvor viktig det var å holde kontakten med slekta, og alt det den sto for. Samtidig å huske på hvor man kom fra, om klasseskille i bygde-Norge, det var enormt stort. Fra storbøndene på Hedemarken til husmanns standen man kunne hesje med og bestemme over, de som var nederst på rangstigen, som Prøysen. 

Den sosiale reisa som Bjørn har opplevd fra å være kroppslig dårlig, til å bli den mannen han er i dag. Jeg er imponert over han og alt han ble utsatt for i barndommen av u vitenskap og fordommer. Gutten som kom fra et arbeidermiljø på landsbygda, til å jobbe med kunst og ulike former av kultur i Oslo. (se linken over). Hans humoristiske måte å fortelle om seg selv, folk og steder er imponerende. Han forteller om hyttelivet, slekta, historiske ferjer, bruer som ble bygd og hvordan vi har endret reisemåter. 

 Moren var flink, de hadde lite penger og de hadde dårlig råd, men Bjørn minner tiden som en lykkelig tid. Moren sydde alle klærne til seg selv, og reparerte. Bjørn var gjerne fjerde person som arvet klær fra slekta. Hvor stas det var å få moped, da følte han seg fri. 

En hyllest til oppveksten han hadde, til foreldrene og stedet han kom fra, Ringsaker. For man glemmer aldri stedet og folkene man omgav seg med, det som var så viktig i barndommen. Nå har ikke slekta den samme betydningen, og man besøker ikke hverandre på samme måten. Vi dra til "Syden" i stedet.  

En fortelling som jeg likte godt, fordi den forteller om mitt nærmiljø, stedene og folket jeg kjenner så godt. Jeg ble inspirert av boka og skal få med meg mannen min, å ta meg en sommer biltur rundt Mjøsa. 

 Vinner av Kritikerprisen 2020 og ble Nominert til Brageprisen i 2020. 

Lucinda Riley og Harry Whittaker "Atlas, historien om Pa Salt"

Den åttende boka om de syv søstrene.

Alle søstrene (se nederst)  skal møtes ombord på den store båten Titan som Pa Salt eide, for å ta et siste farvel med sin mystiske adoptivfar. Men kjente de han egentlig, hvem var han?  De seks jentene som hadde vokst opp sammen i Sveits som vi ble kjent med i de seks første bøken og den ukjente som vi ble kjent med i den syvende boka. Den eldste av jentene, men vil hun komme???....

 Ombord ble det ganske kaotisk med de syv søstrene, deres barn og kjærester/menn. De ble 18 rundt bordet. Det blir mange heftige diskusjoner mellom søstrene, aner man en liten konflikt?

En dagbok som Atlas skrev, blir kopiert til alle søstrene. De avtaler å lese så og så mange sider hver dag og diskuterer hva de har lest. Disse dagboksidene forteller om Atlas sitt liv og alle opplevelsene hans. Fortid, nåtid og Atlas sine historier flettes i hverandre på en spennende og elegant måte.

 Her får vi vite om hvem Pa Salt var. Historien starter i 1925 i Sibir. To små gutter mistet foreldrene sine, flukten til Europa, hvor han og broren ble uvenner og det endte med dramatikk. 

Atlas kom til Frankrike i1928, tre år etter. Atlas var ganske så forkommen da han ble plukket opp og tatt hånd om av familien Landowski. Der fikk han bo, fikk omsorg og alt han trenger. Han bestemmer seg for å være den stumme gutten og kaller seg Bo, han er redd for å bli avslørt. Er det like lett å holde kjeft hele tiden? nei..... Han bodde hos Paul Landowski, det er billedhoggeren som laget den store hvite berømte skulpturen i Rio, så da fikk vi en liten repetisjon tilbake til boka som omhandlet det.

Atlas var en dyktig fiolin spiller og får spilletimer hos en av lærerne på musikk- konservatoriet, han traff Ell (kjæresten) som var jøde og sammen måtte de flykte da nazistene kom til Frankrike. Krigen er på anmarsj, og mye skjer, med forfølgelse, jødehat osv. 

 Vi følger dagboka og hører om deres reise til Norge og opp holdet i Bergen, 1938. Krigen bryter løs og de to unge menneskene flyktet til England. Tilfeldigheter gjør at får drive en bokhandel i London. Men de blir stadig forfulgt. Atlas får et brev, som endelig kom fram til han, ang. bestemoren som hadde død og han arvet henne. Han ble blitt en rik mann, men mye makt og forlovet seg med Ell med en vakker ring.

 De drar med båt til New York, og opplever mye i 1947. Han reddet en kvinne i Harlem der det oppstår bruduljer, og demonstrasjoner om raseskille, hun tar kontakt og de hygger seg sammen. Nye problemer oppstår og de skal flykte til Australia. De skal møtes neste morgen, men hvor er hun som han skal gifte seg med blitt av? 

Det ble noen år i Australia, gruvedrift for å finne opaler, før han vender tilbake til Europa. Litt vel mange tilfeldigheter, men han havner i Spania, og blir spådd. Noe han velger å tro på....ja, ja!

 Dagboka forteller hvordan og hvorfor Atlas og broren ble uvenner, fin fortelling om en vond tid. Hvordan han etter hvert fikk den ene adoptivdatteren etter den andre. En adopsjon skjer ikke på den måten, så tilfeldig og kjapt som det fremstilles her, men skitt au det er en roman. (jeg er litt negativ til slike lettvinte løsninger, har selv adoptivbarn og vet at på den måten ordnes ikke adopsjon).

  

Slutten var fin og det ble en verdig avslutning på boka, rørende! 

Det var mange ting underveis som var ganske rare, merkelige og uforståelige for meg. Men, slikt må man bare hoppe over, for det er jo tross alt bare en roman. 

Om sønnen Whittaker kan jeg bare si at han har gjort en stor jobb, med å fullføre dette prosjektet etter at moren døde og han skriver godt og fengende. Lucinda Riley sin bøker ble litt like, som om de ble bygget opp og rundt et skjema, mens denne boka var helt fri for dette skjemaet, med frie fortellinger som man aldri viste svaret på, på forhånd. Mye spenning og gode fortellinger, flettet inn i historiske hendelser.

Om han fortsetter bokprosjektet vet man ikke, men han la ut noen peker på at Atlas sin bror-sønn som har blitt flettet inn i en denne familien, om han ligner sin far, kan han lage mye bråk??? Så mye kan dukke opp.....

 Utgitt 2023, Cappelen Damm. Jeg fant den på storytel, 21 timer, 31 min på svensk, Herlig!

Serien:
Bok nr. 1: De syv søstre, fra 2014 omhandler Maia, oversetter, Brasil
Bok nr. 2: Stormens søster  omhandler Ally, seileren og fløytisten, Norge og Bergen

Bok nr. 3:  Skyggesøsteren fra 2017 omhandler Star, den jordnære, Nord England

Bok nr. 4: Perlesøsteren, utgitt 2018 omhandler CeCe, kunstner,  drar til Australia

Bok nr. 5: Månesøsteren, utgitt 2019 omhandler Tiggy, Skottland og Spania

Bok nr. 6: Solsøsteren, 2020 Electra, kjent fotomodell, handling er i USA og Kenya. 

Bok nr. 7: Mary, boka fra 2021.

 Andre som har lest og omtalt denne boka: Tine

Abida Raja "Frihetens øyeblikk" av Håkon F: Høydal

 

 En sterk og viktig bok om kvinnefrigjøring. 

Abida er storesøsteren til Abid Raja. Boka til Abid har jeg hørt som lydboka, han selv boka. Det var en skremmende oppvekst hans opplevde, og hvordan han ble behandlet av foreldrene er sjokkerende.  Han slet blant annet med en tarm som lakk, og som foreldrene ikke tok tak i, for de nærmest ble tvunget til å skjønne at han måtte behandles. Faren kalte Abid for en feilvare. 

 Storesøsteren Abida født 1973, den eldste av søsknene Raja. Hun var ei lita jente da hun ble med foreldrene til Pakistan første gang, der forlot de henne hos besteforeldrene. Foreldrene dro hjem til Norge. Hun snakket bare Urdu når hun kom tilbake til Norge for å begynne på skolen på -80 tallet. Hun kunne ikke norsk og alt var ukjent, Adiba kjente ingen på skolen. Hun var norsk statsborger, - men levde i en pakistansk familie, med pakistanske regler og oppdragelse. 

 Faren var en streng mann, som slo både barna som kom som perler på en snor og kona si, når det ikke gikk slik han ville. Faren ba ofte barna om å finne pinner som han kunne bruke til å rise dem med, når de hadde gjort noe galt. Faren var sjefen og bestemte alt i hjemmet. F.eks.: Abida fikk ikke delta i svømmeundervisning, pga. religion. osv. Hun fikk heller ikke gå i Norske klær, slik venninne gjorde. Faren kalte henne ei tispe, som ville gå i bukser. 

 Som ungdom fant Abida noen brev som faren hadde gjemte, der kom det fram at hun skulle giftes bort i Pakistan. 18 år gammel ble hun tvangsgiftet med en mann hun ikke liker, i Pakistan. Han var også en svært voldelig mann, og voldtar henne ofte. Sammen med denne mannen fikk hun fire barn, etter at de flyttet til Norge. Mannen jobbet mye, men alle barna og Abida var livredd han. 

 Abida klarte å flykte fra han og klarte å skape sitt egnt liv. Men for et fryktelig nedverdigende liv hun må ha levd i alle disse årene sammen med mannen sin. Det var heller ingen enkel sak, å få hjelp. Hun ble giftet bort det året hun skulle begynne på vg. skole i 2. kl., så hun hadde ingen utdanning. Hun viste egentlig lite om hva en skilsmisse innebar, før hun dro fra mannen sin. Som Norsk jente med Pakistanske røtter viste hjelpeapparatet, den gang lite om hvordan de skulle forholde seg til Pakistanske jenter som trengte hjelp.  

   Det tok syv år fra boka ble påbegynt til Abida endelig torde å slippe boka. Abid (broren) sin bok var opplysende og jeg endret mitt syn på han. Han støttet henne i ekteskapsbruddet og å gi ut boka. 

Abida sin bok synes jeg var en grusom historie. Har lest noen slike bøker før, men hennes liv må ha vært forferdelig. Med alle voldtektene, som er seksuale-lovbrudd. Hvordan han snakket til henne som skitten hore og hund. Ufff

 Les den eller hør den som lydbok i Storytel. Kanskje vi alle kan lære noe og skjønner mer om hvordan mange kvinner kan ha det.

 Lydboka utgitt på Kagge forlag. Det er yngste datteren som leser, utgitt som bok 2022, lydbok 2023

Anita Østerbø "Skammens mødre"

 

En fin historisk nær fortelling om jenter som ble alenemødre på 50 og 60 tallet.

Jeg viste at det var skam for både jenta og familien, om en kvinne fikk et barn uten å være gift på den tide, men ante ikke at de var så vanskelig den siste tiden før kvinnekampen slo til på 70- tallet. 

Boka handler mest om Anna, en arbeidsom og kvikk jente på 25 år fra Sogn som flyttet til Bergen i 1950, der hun har fått huspost hos en direktør-familie på Nygårdshøyden. Anna kom fra liten gård hvor alle i familien deltok i alt på gården. Det var et tungt og et strevsomt liv og Anna var lykkelig over å komme seg vekk. Hun kom til en streng og kresen Direktørfrue, som hadde mann og to små sønner. Hun jobbet fra morgen til kveld, og utførte alt av husarbeid for familien. De første månedene uten lønn, for det var prøvetiden. Hun klarte det og fant seg til rette, og klarte å takle den streng og kravfulle kona.

Ragnhild er hennes gode venninne som hadde flyttet til Bergen tidligere, og hadde det fint hos Dank-direktøren og hans familie. Anna ble sjokkert over hvor fint hun hadde det, stort rom, avtale og en grei og hensynsfull kone, som hun jobbet for. Anna skjønner at Ragnhild tross dette ikke har det helt bra. Etter en stund får vi vite at mannen i huset hadde voldtatt henne.    

Det er disse to og tre andre unge kvinner vi følger. Alle fikk barn utenfor ekteskapet. Det ble en kamp for tilværelsen, hvordan de ble sett ned på og lite verdsatte i arbeidslivet. De møter store utfordringer og må ta vanskelige valg som får store konsekvenser for dem seinere i livet.

 Ragnhild ble naturligvis kastet ut fra huset, når fru Sivertsen oppdaget magen hennes. Ragnhild hadde en søster i byen, men mannen hennes nektet Ragnhild å bo der, med en lausunge som snart ville komme. Hun kom inn på et mødrehjem, fikk en gutt som hun adopterte vekk. Ragnhild så hvem som adopterte sønnen hennes, det var helt tilfeldig...... 

Anna var ei jente som både passe husets to barn, lage mat og var en jente som direktør-fruen ikke hadde noen problemer med. Marie, var direktør-fruens svigermor som bodde i samme hus. De ble gode venner og hadde mange hyggestunder sammen. Anna krevet ingen ting og bodde nærmest på et kott. Både Ragnhild og Anna var arbeidsomme jenter, som arbeidet både sein og tidlig. Det var ikke store tabber de skulle gjøre før de fikk avskjed, og måtte komme seg vekk på flekken.

Broren til Anna tok henne med ut på dans, for hun var så glad i å danse. Hun treffer sjømannen Torgeir og hun ble gravid. Anna kom på et mødrehjem og føder Ingrid, hun skulle aldri i verden adoptere bort sin lille jente. Hva skulle Anna gjøre, hun fikk tilbake jobben, men barnet måtte hun få vekk. 

Ingrid ble plassert på et barnehjem til hun var to år, det ble enste utveg. Det må ha vært surrealistisk for mødrene som gikk inn på slike avtaler, for de fikk ikke ta en berøre bara sine på to år, bare se dem gjennom ei glassrute. Sjokk, fortvilelse, barn trenger kos og stimuli, det var det lite av....hva tenke myndigheten på den gangen?   

De fem kvinnene støtter hverandre og tar opp kampen. Vi møter Bergen bak fasaden. En spennende og rystende historie som ikke er så langt unna i år. Jeg er selv født -55 i en familie og synes dette høres utrolig gammeldags ut. Men det skjedde jo utrolig mye bra kvinnekamp på slutten av 60 tallet, noe vi hører om i boka og aller mest skjedde det på 70 tallet. 

En bok som grep meg voldsomt, kanskje fordi jeg selv har tre adoptivbarn (fra Sør-Amerika). Boka omhandler sanne personlige opplevelser, fra disse fem kvinnene. Heldigvis er tiden over når man skal holde alt skjult, for sannheten kommer alltid for en dag, og alle vil vite noe om sitt opphav. Jeg har sittet og sett på tv, den engelske serien om folk som vil finne sitt opphav via DNA, ganske så spennende. 

Dette er en viktig bok, historisk sett. Den er godt skrevet og med god variasjon i tematikken om de fem kvinnenes liv. En bok jeg sent vil glemme. For Bergensere må den være ekstra spennende, for gater, parker og miljø er så godt beskrevet, og ikke minst klasseskillet. 

Lydboka ble utgitt mai 2023, spilletid7t 47 min. storytel, bok utgitt som bok 2021

Valerie Perrin "Å vanne blomster om kvelden"

 

En bok om kjærlighet, savn og om å ta nye valg her i livet!

Vi blir kjent med Viloette som jobber på en kirkegård som gravlunds vokter i en landsby i Bourgogne, i Frankrike. Hun ble født av en mor som ikke ønsket barnet, og Violette har vokst opp i ulike fosterhjem der hun aldri ble sett eller behandlet som en familie medlem. Hun fant seg aldri helt til rette. Vi får hennes livs historie, inni mellom mange andre fortellinger, som krydrer og endrer boka på mange vis. Litt typisk fransk tenker jeg i starten, med utroe menn og mange sidesprang, men denne boka har  så mye, mye mer enn det.  

Violette treffer Phillipe Toussaint, og hun blir stormforelsket. Violette er bare 18 år når hun får datteren, Leo, eller Leoline som var navnet hennes. De gifter seg i 1989, samme dag som Leonine fyller tre år. Svigerforeldrene hennes mislikte Violette og overser henne, men elsker barnebarnet. Phillip er enebarn og gjør som han selv ville, han er bare ute og kjørte motorsykkel og lever livet. Det viser seg at han er en egosentrisk skjørtejeger.

Violette og Phillip får seg en jobb som bomvoktere for toget, dvs. det blir Violette sin jobb. Det er tog streik og togene blir stående, folk kommer seg videre på alle slags måter, men to mennesker blir sittende igjen på toget. Det er Celia og barnebarnet hennes Emmely. De blir med Violetta hjem og det utvikler seg til et helt spesielt vennskap, bare på de to dager de var sammen, vakkert. 

En dag kommer det et brev fra Celia med tre billetter til Marseille. De skal få bo på hennes hytte ved Middelhavet, de svømme og har fri. I ti dager opplever de en helt spesiell familielykke og Violette er så lykkelig, og glad, kan livet bli bedre? 

Det skjer utrolig mye som jeg synes forfatteren formidler på en spennende og vakker måte. Hvorfor var Phillip så urolig, hvor ble han av når Violette flyttet til huset på gravplassen, han ville ikke bo der? 

Men så skjer noe fryktelig vondt for Violette mister sin store lykke og glede i livet, barnet sitt … Hvordan kan man leve videre?

Sacha, som hadde jobben som gravlunds vokter, som Violette ble kjent med. Han lærte henne så mye om blomster, mennesker, te, filosofi og om livet. Han ble som en far for henne. Hun overtok jobben hans når han dro tilbake til India på sin lange reise. 

Det var Phillip som tross alt hadde svært mange problemer, men snakket eller viste det aldri. Han endrer seg totalt på slutten, en mann som våknet til slutt. 

Politi-etterforskeren Julien som vil oppfylle morens siste ønske om at urnen skal settes på denne kirkegården på en spesiell manns grav, som han ikke har noe kunnskap eller familieskap med. Her er fortellingen tilbake i tid, og vi hører om hans mor Irene og kjæresten hennes, som Julien naturligvis ikke visste noe om før han fant morens dagbok. Torde Violette og sats på kjærligheten ... lurer du på det, les boka ...

Absolut en rørende bok. Jeg har skjønt at noen synes den boka ikke var noe bra, men jeg tror de som mente det gav opp litt for tidlig, for den var litt treg i starten. (jeg holdt på å gjøre det samme). Dette er en trist og fin beretning om hvordan kjærligheten til livet og livet endrer kan seg, slik våre valg og ståsteder her i livet også endrer synspunkt etter hvert.

En rørende vakker fortelling. En bok som vokser etter at den er avsluttet, den er både poetisk og har en vakker historie! Den har både det lyse - med vennskap, litt krim og om det mørke og triste som rammer mange. Spesielt når det dreier seg om barn. Mange fine tanker. 

Utgitt i Frankrike 2018, på Norsk i 2022, 464 sider.

Magnus Takvam skriver om sin mor "Marie Takvam"

En nydelig biografi om poeten Marie Takvam, skrevet av sønnen Magnus Takvam.

Magnus Takvam forteller ganske så kronologisk om morens liv. Marie Skylstad f. 1926 -2008 fra Hjørundfjord på Sunnmøre, (Ørsta).  Hun var eldst av de fem barna på gården. Det var en god barndom, hvor alle var med i alt som skulle gjøres på en gård. Det var en vanskelig skoleveg på vinterstid, med bratte fjell og snøras. Marie fikk videre skolegang, noe f.eks. ikke søsteren Oddbjørg fikk.

 Marie traff Johannes Takvam, de giftet seg sommeren 1950 og fikk sønnen Magnus i 1952, samme år som hun debuterte 25 år gammel. Familien som nå var blitt fire slo seg ned og kjøpte en rekkehusleilighet på Oppsal, der Marie ble boende de neste 30 årene. Der var det utsyn til skog og natur som Marie kunne sitte i times vis å se på. Marie og familie Takvam var mye sammen med familien til Sigbjørn Hølmebakk som bodde i nærheten, og Torbjørg Nedreaas som bodde på Nesodden. 

 Ekteskapet røyk da Magnus var i tenårene. Han ble boende hos moren, mens faren og søsteren flyttet ut. Marie og Magnus hadde god kontakt med besteforeldrene og hver sommer var de der og møtte onkler, tanter og søskenbarn. Noe han minnes som frodig og fin tid. 

Marie jobbet i flere år på statistisk sentralbyrå. Hun begynte på psykologistudier, men ble ikke helt ferdig. Skilsmissen i 1969 gikk sterkt inn på henne og hun begynte å drikke, hun som aldri hadde drukket i ungdomstiden. Marie ble med i det radikale kunstner miljøet i Gabelsgate, inn i et miljø med samme røtter som henne. For å nevne noen: Aslaug Vaa, Inger Hagerup, Halldis Moren og Tarjei Vesaas.

Etter hvert ble klubb 7 det nye samlingssted. (Litt morsomt, jeg husker henne godt fra den tiden på klubb7, hvor hun leste dikt.) Der traff hun andre forfattere og filmfolk, og ble med i noen filmer. Det ble litt skandale rundt filmen "åpenbaringen" som Vibeke Løkkeberg, sto bak, men Marie brydde seg ikke om det. Marie på 50 år levde ut livet med folk som bare var halvparten så gamle, det ble den ny opposisjonell radikal ungdomstid for henne.

 I 1985 ble det antagelig nok bohem-tilværelse og utsvevende liv for henne og livet ble vanskelig for henne. Det ble noen kaotiske år, som førte til psykiatrisk sammenbrudd.  Magnus bodde delvis hjemme hos henne og på Blindern der har gikk på Journalisthøgskolen etter at han også hadde hatt en litt turbulent og utforskende ungdomstid. Dette ble en vanskelig tid for Marie, med alt for mye alkohol. Det merkelige var at hun klarte å skrive samtidig. 

 Hun reiste ofte vekk, for å kunne skrive. Kjøpte seg en reiseskrivemaskin og var borte lange tider av året. Hun hadde en sterk livsvilje, men ikke nok vilje ovenfor å drikke. Hun deltok stadig vekkulike scener som f.eks.: I 2000 på Bjørnsons-festivalen og hun var festspill-dikter ved Dei Nynorske Festspella 2003.

 Det gikk nedover med Marie, hun fikk demens, aldersdemens og mistet språket. Hun ble 80 år og feiret dagen med barn og barnebarn i 2006. Den 28 januar 2008 døde hun uten at noen var tilsted, hun ble funnet død på en inspeksjons-runden om morgenen. 

En vakker, modig og ærlig bok har sønnen skrevet om sin mor. Han forteller om moren liv på en kjærlig måte. Han og moren hadde helt tydelig et svært nært forhold, men hvor kom uroen hennes fra? Magnus undrer seg over hvordan hun kunne skape de vakreste dikt, selv etter at livet hennes ble på komplisert?

 Hennes forfatterskap omfatter mange diktsamlinger fra 1952-1997, to romaner, drama, og en barnebok. Hun mottok en lang rekke priser.

 Utgitt på Kagge Forlag 2021, 2020 sider. Biblioteksbok

 

"Kjæresten"Karolina Ramqvist

En ung kvinnes drømmer om hva lykke er, hus, penger osv

Jeg har lest andre delen av denne bok om Karin i  "Den hvite byen", Etter å ha lest hennes siste "Brød og melk" tenkte jeg at "kjæresten" som er 1. boka om Karin, måtte jeg få med meg. 

Det er sommer og Karin er alene i huset. Karin er kjæreste med John. Hun har fått et hus av John. John og vennene hans er på jobb, men hva slags jobb? Han tok på seg nye treningsklær, joggesko og Karin fikk en mobiltelefon med kontantkort? Hun venter på at han skal ringe, hva har skjedd? Han og kameratene er i det kriminelle miljøet. Vi sees snart sier han, men når vet man ikke.

 Hun kjeder seg og inviterer damene til Johns kamerater Therese, Linda og datteren Ella. Anna kommer med kokain. De drikker, tar kokain, fester og begynner å vurdere livet. Orker de å være gangster fruer mer, er det verdt all ventingen og hva som kan hende. All underkastelsen og usikkerheten rundt morgendagen. John har forbudt henne å forlate huset før han kommer hjem, bortsett fra å ta en rusletur med vakthunden Big.  

Vi får vite om hvordan Karin kom inn i dette miljøet. Hun og Therese jobbet på Ibiza, og treffer noen kriminelle menn. Hun har alt, vil leve dette livet som hun har alltid har drømt om. Hun har alt hva annet skal hun ønske seg? Jo, kanskje barn?

Hvordan livet til disse kvinne er fortelles det mye om, det handler om å se ut som vakker, tiltrekkende og sex kvinner. Utsende og klær, er sentrale ting, i deres liv. Karin undrer seg på om hun vil ha barn, hvordan er det å vokse opp med en far som er gangster. Linda har tenkt å stikke med datteren Ella, hun er lei dette livet. Bilen står ferdig pakket utenfor.  

Neste dag, en av telefonene ringer, hun går på do og spyr. Men hun vil ikke innse hva som har skjedd. Therese sover på sofaen, hun våkner og skjønner at Linda har dradd. Alex, kjæresten til Therese har kommet hjem, hun drar hjem. 

En bok som skildrer livet til kvinnen i gangster-miljøet på en reflekterende og ærlig måte. Kvinnen som må underkaste seg mennene, og makten de har over dem er skremmende. En bok jeg ble litt skremt av, for det er sikkert ganske tett opp til virkeligheten, tror jeg. Kvinnen skal bare være vakre, slanke og sexy kledde kvinner, uten noen meninger om noe. Bare lystre sine menn, så får de det de peker på. Skremmende!

 Utgitt 2010, 264 sider. Gyldendal 

Oppsummering april 2023

 

Etter seks uker på krykker ble det en reste-genser, måtte kjøpe en bunt med garn, ellers arvet og eget restegarn. Dette var vært en vond og slitsom tid, så heldigvis har jeg fått lekt meg med litt farger. Det har blitt alt for mye tv og alt for liten konsentrasjon på å få ferdig smykker til to utstillinger. 

Den som skal til Polen, har jeg snart i boks, heldigvis. To venninner blir med, fly og hotell klart, så jeg gleder meg til Warszawa og Plock tur. Det er heldigvis ikke før beg. på august, da må beinet være bra igjen.   

Langdikt av Carl Frode Tiller. En fantastisk fin bok, et langdikt. 

 Novellesamling Utskudd av Majken En fin samling noveller.

Tomm Kristiansen "Afrikanske Fortellinger" et fyrverkeri som lydbok der han selv leser fra boka, en morsom bok, med mange ulike fortellinger fra Afrika.  

 Bok i Elidas lesesirkel bok nr 6 : Forfatter fra Europa, 1880, "Nana" av Emile Zola. Her var det noe som var het litteratur for lenge siden, men ikke nå leger. 

                                                   

                           

Edouard Leve "selvmord",  En fin bok, til ettertanke og undring over at noen gjør slikt. Jeg klarer ikke å skrive om boka, har en hendelse for tett på, akkurat nå.

 Ida Marie Hansen "Jeg var gift med en bedrager". En tøff og vanskelig situasjon forfatteren opplevde. Selvbiografisk, og spennende som en krim. 

Brød og Melk av Karolina Ramqvist. En nydelig rolig og tankevekkende bok om mat, lukt, smak og medmenneskelige relasjoner.

Cecilie Enger  "Et minutts stillhet". en vakker og litt vond bok om å få hjerneslag. Hun har i over 40 år vært gift med engelske Thomas. Nå får hun ikke til å snakke engelsk mer, men sitt morsmål norsk har hun i behold.  

Ønsker dere alle en fin 1.mai. Her snør det!

"Ett minutts stillhet" av Cecilie Enger

 

En vakker og tankevekkende bok!

 Åsta er en norsk kvinne på over sytti år, Hun har fulgt sin engelske ambassade mann rundt om i verden. Hennes hovedspråk har derfor vært engelsk de siste førti årene. Nå er paret bosatt i Warszawa og de har den norske unge jenta Ane Knutsen boende hos seg som Åstas selskapsdame. 

De to norske kvinnene hygger seg, går på museer, leser for hverandre, går på forelesninger og har det hyggelig sammen. Ane arver en masse klær av Åsta som passer henne perfekt.  Åsta fikk aldri noen datter som kunne arve de fine klærne, som hun hadde samlet på, og synes det er fantastisk at Ane passer inn i dem.  

 Åsta Cooper , svartner det helt for en dag hun er på en  forelesning ved universitetet. Hun skjønte ikke hva dette var med en gang, men kom seg hjem. Det hadde vært et hjerneslag og hun mister sitt engelske språk. Heldigvis var det en logoped med navn Kowalsi i Warszawa, han hadde bodd i Norge en stund, og snakket Norsk. Han hjelper henne og kommer med tips om hva hun trenger å gjøre.

Det norske morsmålet var ikke skadet, men de engelske ordene kommer i ut helt feil, og hun har ikke kontroll på det språket mer. Hun som har behersket det i sitt lange ekteskap. Heldigvis har hun Ane å snakke med, men plutselig endres hennes forhold til Ane. Hun hygger seg mer sammen med mannen hennes, Thomas.

Åsta, blir sittende å mimre over barndommen i Asker, der foreldrene drev en forretning og hun som enebarn skulle overta der. En dag kom den en gutt som heter Nils og skulle jobbe der, en sommerferie. Det viser seg at han var halvbroren henne. Noe foreldrene hadde vært helt tause rundt.  

Barndommen og ungdommens tid, med islandshesten Frøya som hun var så glad å stelle og ri på. Mange minner dukker opp, fra den gang hun var unge og har preget livet hennes. For ikke å glemme den kvinnelige læreren Ranveig som lærte henne så mye om litteratur, en spennende og fantastisk fin del.

Hun fikk et vanskelig forhold til foreldrene sine etter det faren gjorde med forretningen. Moren prøvde hun å ha et forhold til, men hun er litt merkelig. Hun husker venninne hennes bedre enn, sin egen datteren og hva som skjedde med henne i barndommen. 

Åsta  flyttet til Oslo og fikk seg jobb på Tanum bokhandel, der hun traff Thomas som skulle bli hennes livsledsager.  Åsta hadde så mange drømmer, om å bli forfatter osv... De bodde rundt om i verden, men det kom ingen barn og det tok sin tid før Thomas ble for-fremmed, mange sorger og gleder over livet, familierelasjoner, savn, bokutgivelser og forventninger.

Det er svært mange minner som kommer opp, noe som gjør boka spennende, både de gode og vonde. Alle de litterære referansene er fine. For meg som i ungdomstiden bodde i Asker, gikk på Torstad Ungdomsskole og hadde venner på Høn, Vakås og rundt om i området, er det  kjent terreng å la tankene vandre tilbake til, på en varm og fin måte. 

En veldig god bok, om hvor tøft det kan være å ikke bli forstått etter et hjerneslag, når du ikke lenger kan snakker med din nærmeste og bli forstått. 

Cecilie Enger er en dyktig forfatter og hun skriver om så mange fine ulike temaer i bøken sine: link til de fem andre bøkene jeg har lest av henne.

Les gjerne Tine sin omtale av denne boka. 

Utgitt på Gyldendal 2023,192 sider.

 

Karolina Ramqvist "Brød og melk"

 

En bok om morskap, omsorg med fokus på mat, lukt, smak og stemninger.

 En svært annerledes bok, som handler om minner av smak, lukter og mat, men også om å bli tatt hånd om og hvordan omsorgen hun fikk i barndommen var vanskelig. Hun forteller om sine gode, vonde og dårlige opplevelser fra barndommen. Hovedpersonen i boka er jeg, som blir "hun" her. En roman som troverdig forteller om tre kvinner fra ulike generasjoner, og deres forhold til, oppvekst, mat og barn.  

Boka starter da hun forteller om sine barndomsopplevelser. Hun minnes som treåring, da moren hadde kjøpt klementiner til jul. De lå på et fat og hun klarte å spise alle 13 klementinene, mens moren satt i naborommet og jobbet. Hun husker den søte gode smaken, som ble som en besettelse, og moren som ikke ble sint for at hun hadde spist opp alle, bare forundret, over at hun reagerte på klementinene og fikk utslett.  

Her skildres en liten jentes oppvekst, med mor som måtte jobbe om kveldene og fatet med pannekaker som sto på det hvite bordet og ventet på henne. På det store arvede bordet som var ment for mange mennesker, satt hun alene som barn og spiste kalde pannekaker. Hvor var mor, den lille jenta var ofte ensom og redd. Var mor på jobb, eller hos en kjæreste, noen ganger ble hun borte hele natten. Noen ganger hadde de ikke mat i skapet, de levde uten mye penger og utskeielser.  

Besteforeldre, var folk som vil henne alt godt. Mormor som bakte de mest fantastiske bollene, som hun fikk servert melk til. Mormoren som viste kjærlighet og god omsorg for henne på alle måter. Mormoren som pyntet huset sitt med pepperkakehus og annen julepynt til jul for å glede barnebarnet. Moren hadde vokst opp hos disse gode foreldrene, hvorfor viste ikke moren den samme omsorgen for henne, og gav henne ordentlig mat?

Hun var mye hos besteforeldrene. De hadde helt andre matvaner enn hva hun var vant med hjemme. Besteforeldrene spiser rista brød, det var så fantastisk! Varmt brød, med smør og kamille-te til. De tok seg mye av barnebarnet sitt og lærte henne mye. Beskrivelser som får meg til å bli sulten og rørt.

Da hun var liten var bare moren til stede, hadde hun ikke far? Jo, faren hennes var fraværende i hennes tidlige barndom, han bodde langt vekk. Men, som litt eldre fikk hun møte han og hans kone. Han var den som laget fantastisk gode middager til henne, men hun klarte ikke å spise der, i det vakre huset.   

Hun ble voksen og fikk selv en datter som hun også vil gi det beste og mest utsøkte av alt, slik hennes mormor hadde vært.  Hun skilte seg fra pappaen til datteren, og datteren skulle bo en uke hos hver. Hun ville lage noe godt til sin datter. Rispudding slik hun husket bestemoren hadde laget den, med rosiner og smør og alt som skal være i, til sin lille datter. 

Hennes datteren ville ikke en gang smake, på rispuddingen. Mammaen ble litt lei seg og synes datteren ikke var opptatt av hennes ønsker om å formidle sine barndomsminner til henne, men hun tar seg sammen og trøster datteren, Ingen klarte ikke tvinge henne til å smake når hun var liten, og minnes at hun heller ikke ville smake på mormors rispudding, det var noe med de varme rosinene! 

Moren fortviler over at hun ikke husket, at noe mat er noe man må venne seg til. Hun spiste opp alt selv og trøstet seg med enda mer. Forferdelig med slike spiseforstyrrelser. En vond historie på mange måter, men hun fikk hjelp, til slutt! 

Hun og moren var sammensveiset, og følte trygghet i hverandre når de sov i samme seng, men ikke like greit når mor ikke kom hjem om natten...ååå, et sårt og vondt minne som ingen barn burde oppleve. Hun elsket å lage kaker, og bake. Da var hun i sitt ess, hun glemte tid og sted. Hun bakte fantastiske kaker til morens 70 årsdag, for å glede henne.  

En sterk og opprivende roman, langt unna alt annet fokus for det som er vanlig å skrive om.

Jeg har lest noen bøker av Karolina Ramqvist før og hun skriver fantastisk bra. Hun er en av mine favoritter for tiden. 

 Les gjerne Beathes omtale.

Utgitt Gyldendal 2023, 269 sider, på svensk utgitt 2022

 

"Jeg var gift med en bedrager" av Ida Marie Hansen

Hvor godt kjenner man egentlig mannen sin! 

Denne selvbiografien handler om en kvinne som virkelig har blitt lurt trill rundt av en mann. Mannen som hun var gift med i syv år og fikk to barn med. De traff hverandre, ble kjærester og de hadde mye felles. De hadde begge jobbet i media, der de hadde jobbet som krimreportere osv. Han, Geir hadde en helt spesiell karisma, var engasjert og veltalende.  Ida ble raskt imponert og forelsket i den litt eldre mannen, som hadde tre sønner fra et tidligere ekteskap. 

Hun synes det er litt rart, da Geir sier opp fast jobb, for å skrive bok om Treholt sin koffert og mysteriet rundt den. Her skjer det mye rart. Det blir en medie-storm ut av dette med Skavlan og Treholt på tv osv. Etter dette var Geir høy på seg selv og de dro på mange dyre ferier, etter å ha hatt et enormt kostbart bryllup. 

Første gang hun synes han var for egosentrisk var da de var på ferie i California, og han gikk fra henne. Så hun måtte finne vegen hjem selv, med datteren i barnevogn. 

Geir Malte Sørensen begynte å true henne, med at du kan ikke gå fra meg … så ble han tatt for grov korrupsjon, og han kom varetektsfengsel og fengsel en kort tid. 

Hun skjønner at han lever et dobbeltliv, med løgner om sykdom, forfalskninger, manipulasjon osv. Hun jobber nå i fiskeri-ministeriet, og de hadde kjøpt hus i Slemmestad. Dette ble slitsomt og hun fant ut at de måtte vekk.

De flyttet til York, for at hun skulle få fullføre en mastergrad, men det hjalp ikke. Han fant på det mest utrolige...... sier ikke mer.

For boka var spennende som en krimroman. Kan absolutt anbefales! 

 NB: Man kan tro at slike historier bare er oppspinn, men jeg ble faktisk for mange år siden vitne til akkurat et slikt forhold. Det var et par som ville ha meg til å lage gifteringer til seg, og div. annet. De var hos meg mange ganger, og var utrolig hyggelige folk. Etter noen år og et kjempestort bryllup som de hadde, fikk jeg vite om mannen. Han var en slik livsløgner som mannen i boka, og hadde levd et liv bare på løgner. Jeg skjønte aldri at han var en løgner, for han var så god til å fortelle historier. Nettopp derfor fant jeg boka svært spennende. 

 Spilletid 5 timer, storytel, utgitt på Kagge 2023. Lest av Ina Strøm

"Nana" av Emile Zola, storytel 1001 bøker, Kategori 6: Forfatter fra Europa,

Dette var en verdensberømt roman, en gang i tiden, den kom ut i 1880. Dette er en bok som står på "Elidas 1001 bøker liste: tema nr 6. "Forfatter fra Europa",

Boka jeg har arvet kom ut i 1949, den sto ulest i bokhylla, så nå er den ekspedert og vet ikke om den er verd plassen sin i bokhylla mer. 

Historien begynner i 1867, på et Variete-teater i Paris. Der har de reklamerer med at en ny kvinne skal opptre, sjefen selv sier at hun også er ny på gledeshuset. Etter en svært lang intro av teatersalen og folket der, kommer den  18 år gamle Nana på scenen, som Venus. Hun er trekkplasteret og folk gisper når hun kommer inn på scenen, litt halvfet og synger. Hun har ikke sangstemme i det hele tatt og publikum under på hva var dette? Hun er så underlig, at hun forblir et trekkplaster til teateret.

Hun har levd og lever av å prostituere seg, har mange mannfolk som frekventerer, men de betaler sjelden.  Selv om hun har mange menn har hun kommet opp i pengeknipe, og kanskje blir hun kastet ut av værelset sitt? Nana trenger penger nå! Fantes det ikke noen som kunne hjelpe henne? 

Nana savnet den skjønne lille sønnen sin, Louis som bor hos tanten hennes. Zoe, er hennes tjenestepike og åpner opp for alle mannfolkene som kommer med blomster til Nana etter hver eneste scene opptredenen, Nana skjønner ikke i begynnelsen at hun har blitt stjerne.

En dag inviterte hun til selskap-fest etter mange hyggelige kvelder på teateret, hun der både menn og kvinner kommer, det tyter inn folk. Det er fult rundt bordet, og enda kommer det flere. Kjenner jeg alle disse menneskene undrer Nana seg over? Folk fra ulik rang, noen med og uten manerer kommer. Hun vet ikke hvor mange som kom, og det siger på med folk, nesten 40 er de en stund. Det blir trang ved spisebordet og kvinnen smaker bare så vidt på maten, men mannfolka hiver innpå. Hun hadde ikke bedt folkene fra teateret, for gjøglere ville hun ikke ha i  besøke av. Folk oppførte seg svært i begynnelsen høflige, mens noen av mennene trodde de kunne kysse på alle damene.  Nei, vi er ingen gatetøser sier Nana, utpå kvelden kjeder mange seg litt, og andre blir mer og mer fulle. Da finner en herremann ut at pianoet treger litt scampis, for å få fin klang! Pianoet fikk i alle fall nok.  

Prinsen har vært og sett henne på teateret og kommer flere ganger, det oppstår kjærlighet mellom han og Nana. Mange merkelige forhold, og like plutselig havner hun på gata igjen. Hun møter venninnen Satin på gata og de slår seg sammen. De to har et merkelig forhold, er de lesbiske? De to elsker å fortelle de rike hvor forferdelig det var å vokse opp i fattigdom, Nana med en som far var alkoholiker og moren vaskekone. 

Greven blir Nana sin nye elsker, og hun får flytte inn hos han. Hun fikk tre værelser, og fast gasje. Hun opplever overklasselivet, som hun synes ble ganske kjedelig i lengden. Hun vasser i gaver og penger, men er det lykken?

De drar på Hesteveddeløp, Nana er kledd som en overklasse kvinne. Hun har folket i sin makt og alle er der, både Keiserinnen og Grev Muffats og prinsen av Skottland er tilstede. Nana eier ikke respekt for noen, og er selvsikker og frekk. Hun går helt bananas når hesten Nana til Greven vinner, hun tar det som en personlig seier. Her tipper galskapen vil jeg si.....

Hun blir enda mer stormannsgal, bruker masse penger, vil endre alle rommene sine og bestiller seng i sølv osv. Hvordan kan dette ende... Det måtte jo gå galt, hun ødelegger alt for seg og forbruker mann etter mann som gir fra seg gods og gull for å ha henne. Men, en dag stikker hun og hvor ble hun av? Etter flere år kommer hun hjem rik, er hun rik? hun dør. 

Oy, her var det mange opp og nedturer, så vanvittig at det bare er til å le av.  Jeg fant boka heldigvis som lydbok på Storytel i 17 t. og 17 minutter, ellers hadde jeg aldri orket å lese denne boka. (453 sider). Forordet som står øverst sier mye om en helt annen tid og hva man kunne skrive om. 

Total opplevelse: Den var kjedelig, gammeldags og forutsigbar.  Lest av Randi Brænne (leste på en litt gammeldags måte). 

Émile Édouard Charles Antoine Zola (født 2. april 1840, død 29. september 1902) var en fransk forfatter. Han regnes  som den mest betydningsfulle innenfor naturalismen i fransk litteratur.

Tomm Kristiansen "Afrikanske Fortellinger"

                  En mann med fantastisk fortellerglede skriver om sine ulike møter med folk i Afrika

Etter å ha lest om de tre kvinnen som dro på oppdagelses reiser på1800 tallet, av Mia Kankimäki, fikk jeg lyst til å høre denne lyd-boka av Tomm Kristiansen. Som hadde så flott reportasjer fra sitt liv i Afrika, synd at han vi aldri mer skal høre hans glade stemme med reportasjer mer. 

Tomm  jobbet i NRK i 53 år. Han dro første gang som reporter i 1990 til Afrika og jobbet der i åtte år, han var «stemmen fra Afrika». Tomm vokste opp med en far som var prest som elsket å fortelle, noe Tomm også var veldig god til. Han lærte også en del triks av faren som: "Hold katten i sekken ikke fortell alt", tipset fra faren. 

Den første fortelling i denne lydboka er om Skattene fra Timbuktu og hvordan så mye ble ødelagt av IS i 2012. Om Timbuktu som for 2000 år siden hadde universitet, med tre fakulteter og at det var en viktig by for handelsveg for de handelsreisende som hadde mye varer. En by full av krydder, gull og over en million bøker og skrifter. De var arabiske/Islam og spilte musikk, danset og sang. Så kom IS, i 2012 og brente opp, knuste alt gammelt og ødela alt djevelens verk som IS  kalte det. Men, mye ble visst nok reddet etter det Tomm forteller, spennende fortellinger. Timbuktu er en tuareg-by (De med indigo hode-tørklær) byen ligger ved elven Niger i Mali. Mali som for 800 år siden var klodens rikeste land, de hadde 2/3 av verdens gullbeholdning, og Sahara gjemmer enda mange skatter. 

I Nigeria så forteller han historien om to kvinner og hvor viktig det er at de får gå på skole og lærer seg å lese og skrive. Amina som skulle steines, fordi hun hadde hatt sex før bryllupsnatten, dvs. blitt gravid før bryllupsnatten.. Hun var analfabet og kunnne ikke lese dommen, hun ble steinet til døde. Mens Haova 13 år skulle giftes og bli kone nr. 4, men klarte å komme seg unna og ble jurist. Hun er i dag frivillig og hjelper fattige kvinner, med å lese og skrive. 

Rwanda og alt det forferdelige som skjedde der. Folkemordet hvor 800 ble drept på 100 dager, det er ubeskrivelig å høre om. Hutuene, som har flate neser og var bønder, har vært der i over 1000 år. Tutsiene som drev med kveg, de ligner Etiopiere med har lang smale nese. Alle de som var mix, ble også hogget ned, for hvem var hvem?

Kongo, ingen brydde seg om Moland og French, deres historie var godt kjente i Norge, men i Kongo var de bare to vanlige hvite leiesoldater som var tatt til fange, og folket i Kongo brydde seg ikke.

Rober Mugabe som forvillet over sønnene sine som ikke var opptatt av å få seg utdanning, de bare festet.  Mugabe sin kone Grace, hun var ikke helt god.....en svært spesiell fortelling.

Mye om Mandela, fra fengescellen til frihet og Desmond Tutu som var hjelpeprest i Soweto, og bodde i en garasje.  

Hvem var Gud i Afrika? Hun var svart! Tomm, preste-sønnen hadde et ganske kritisk blikk på misjoneringen som tidligere ble drevet i Afrika, de som ville fordrive den enkle legekunsten. 

Slavehandel og David Livingstone og hans galskap, var en vri jeg ikke hadde peiling på egentlig, var det virkelig slik? Utrolig hva Tomm Kristiansen kunne fortelle.  

Denne boka har mange, mange fine fortellinger. Boka er som et eventyr. Tomm må ha vært en modig mann som torde å være med på alt det han opplevde.  Han gav ut billedboka Afrika på 200 sider rett før han døde, den skal jeg låne meg på biblioteket og ta en titt på-. Tomm Kristiansen f1950 – døde i nov. 2022, bare 72 år gammel 

Denne boka finnes som lydbok i Storytel, 8timer 47minutter. Lest av Tomm selv. Jeg måtte låne boka for å følge med, det var så mange navn, så jeg måtte se det på trykk.  Boka utgitt 2021, 239 sider.

UTSKUDD av Majken Van Bruggen

Dette er en novellesamling, hvor alle strever med å bli sett, tatt hånd om osv.

Ford Galaxy: Vi møter ei jente som vokser opp i en dysfunksjonell familie. Begge foreldrene drikker og bryr seg ikke mye om hva hun driver med. Hun er 14 år og begynner å henge med en gutt som kjører bil, Remi. Venninnen Tora liker ikke at hun henger sammen med han, hun er nesten som en mor for henne og tar henne med hjem så hun får seg ordentlig mat osv.  Men vil jenta stoppe? nei. Det utvikler seg, uten tanke på hva konsekvensene bli....

Highbury: en sår fortelling om faren som hadde et fint forhold til datteren sin. Moren synes det var for tett når Tanja er 10 år, og faren får ikke treffe henne. Han lever et kjedelig, ensomt liv til han plutselig tror han ser Tanja. Han googler opp telefon nr. hennes og ny kontakt oppstår. Et vanskelig, men godt møte. 

Pappa er skurk: Hvordan forholder man seg til pappa, når han sitter i fengsel. Faren vil også bli kjent med sønnen når han kommer ut, det er ikke lett!

Algebra: Å vokse opp med en far som er lærer, han stiller krav til gode karakterer. Monica får støtte timer av den nye  kollegaen til faren, Tor. Hun utvikler seg fort på alle plan, og skjønner at det hun har lært av Tor kan brukes til noe! 

Vikaren: En vakker historie om han som sitter i rullestol, tar seg ut og finner venner. Herrrrlig!

White Beach: Vi er på Manila, der var det mye som skjedde og skumle folk.

Mens syrinene blomstrer: En trist, men ikke ukjent situasjon at man havner på pleiehjem, og sønnen tømmer huset. Men her slår humoren inn, når alt er på sitt tristeste. Super vakker novelle.

Ane Liane: Den ensomme jenta som snakker med sin fantasi-venn og blir mobbet. Hun har det ikke godt på noen plan.

Alle novellene er usentimentalt fortalt, de har en skarpe observasjoner av mennesker som sliter, men også er det litt humor.       En øm og ekte tolkningen av ulike menneskes. Jeg likte boka godt!

 Utgitt på Kolon Forlag 2022, 126 sider. Leseeksemplar fra forlaget